Organiseringen av statlig likestillingspolitikk

Transkript

1 Organiseringen av statlig likestillingspolitikk Av Mona Larsen-Asp og Rachel Eapen Paul samfunnsavdelingen 21. oktober 2007

2 Milepæler 1860 Kvinner får adgang til ansettelse som lærere i folkeskolen på landet. I 1869 får de den samme rett i byene Kvinnene får alminnelig stemmerett Første kvinnelige ordfører: Åsa Helgesen på Utsira Høyesterett slår fast i en dom at ekteskap ikke er oppsigelsesgrunn.

3 Milepæler 1945 Første kvinne i regjeringen blir Kirsten Hansteen, som konsultativ statsråd for fange- og flyktningeforsorg Aaslaug Aasland blir sosialminister og første kvinne som styrer et departement Kvinner får full adgang til geistlige embeter.

4 Likelønnsrådet 1959 Norge ratifiserte ILOkonvensjon nr. 100 om lik lønn for arbeid av lik verdi. Likelønnsrådet opprettes samme år. Lønnsforskjellene var lett å dokumentere - egne kvinnetariffer som var lavere enn mennenes 1960-tallet.

5 Likestillingsrådet 1972 Likestillingsrådet opprettes og erstatter Likelønnsrådet. Mandatet utvides til å gjelde alle samfunnsområder. Politisk oppnevnt råd med personlige varamedlemmer. Sekretariat.

6 Verdens første likestillingsombud 1978 Stortinget vedtar likestillingsloven Likestillingsloven trer i kraft. Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling opprettes for å håndheve loven. Samlokalisert med Likestillingsrådets sekretariat. Ombudet var sekretær for nemnda.

7 1970-tallet Likestillingens tiår i Norge! Kvinneforskning. Kvinnebevegelse. Kvinner ut i arbeidslivet. Jenter tar høyere utdanning. Barnehageutbygging.

8 Veien videre 1981 Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelige statsminister i Norge Lucy Smith blir første kvinnelige universitetsrektor (Oslo) Partnerskapsloven Rosemarie Köhn innsettes som første kvinnelige biskop Voldsalarmer.

9 Råd ble umoderne 1992 stortingsmelding om likestilling. Behov for omorganisering. Departementet opprettet et arbeidsutvalg for å se på en mulig sammenslåing mellom Likestillingsrådet og Senter for kvinneforskning. Kvinneforskningsmiljøene protesterte nedsettes et utvalg de laget NOU 1995:15 Et apparat for likestilling. 6. mai 1997 holdt statsråd Sylvia Brustad sin likestillingspolitiske redegjørelse i Stortinget.

10 Likestillingssenteret 1. august 1997 blir Likestillingsrådet omorganisert til Likestillingssenteret. Mandatet utvides til også å omfatte internasjonalt likestillingsarbeid. Senteret skal være et møtested og et informasjonssenter for et bredt publikum. Administrativt underlagt BLD. Et styre blir oppnevnt.

11 Ny omorganisering I oktober 2002 oppretter departementet en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å se på opprettelsen av et felles håndhevingsapparat på kjønn og etnisitet. Innstilling foreligger mai Sommeren 2003 legges evalueringen av Likestillingssenteret fram. Ifølge rapporten Faglig frihet eller politisk frigang? fra Statskonsult var selve organiseringen av Likestillingssenteret et problem. De så senteret som en interesseorganisasjon.

12 Nytt ombud 1. januar 2006 opprettes Likestillings- og diskrimineringsombudet. En sammenslåing av Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk diskriminering. Ny diskrimineringslov trer i kraft samtidig. Nytt ombud får helt nytt mandat.

13 Nytt ombud II Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsevne, religion, seksuell orientering og alder. Klagenemnd for likestilling og diskriminering opprettes samtidig denne gangen helt uavhengig av ombudet. Samlokalisert i 2006, men nemnda har flyttet nå. 30 millioner i budsjettet for 2008.

14 Offentlig apparat Komité på Stortinget som håndterer likestillingssaker. Barne- og likestillingsdepartementet er politikkutformer. Opprettet i 2005 for første gang med likestilling i navnet på departementet som har hovedansvaret for feltet. Statssekretærutvalg for likestilling.

15 Likestillingsplikten Likestillingsansvarlige i departementene. Alle 430 kommuner og 19 fylkeskommuner har et likestillingsansvar. Det offentlige Norge kan ikke velge om det vil arbeide for likestilling eller ikke, det er forpliktet ved lov.

16 Ombudet som lovhåndhever Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) Arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel Diskrimineringsforbudene i boliglovene

17 Lovhåndhever Ombudets lovhåndheverrolle innebærer å avgi uttalelser i klager om brudd på lover og bestemmelser under ombudets virkeområde og å gi råd og veiledning om dette regelverket.

18 Pådriver Holdnings- og adferdspåvirkning. Støtte og veiledning. Veiledningstjeneste om etnisk mangfold i arbeidslivet. Kompetansefunksjon. Forumsfunksjon.

19 Pådriverarbeid på tvers av grunnlag Alder Kjønn Etnisitet Religion Seksuell orientering Funksjonsevne

20 Takk for oppmerksomheten!