Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite. Forfall meldes til Servicetorget tlf

Transkript

1 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Nærings- og naturforvaltningskomite Formannskapssalen :00 Forfall meldes til Servicetorget tlf Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Med henvisning til forvaltningsloven 8, 3. ledd, vil en be om at beskjed om mulig inhabilitet blir meddelt Servicetorget. Forvaltningsloven 8, 3. ledd: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre han ugild (inhabil). Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Saksliste Sak nr. 001/12 002/12 003/12 004/12 005/12 006/12 007/12 Sakstittel Referatsaker Delegasjonssaker Møteplan NNF-komiteen 1. halvår Vedr. fradelt fiskerett fra gnr. 50 bnr. 4 i Grane kommune Høringsuttalelse vedr. planprogram til Regional plan for Vefsna Høring av konsekvensutredning for Mosjøen vindkraftverk på Reinfjell i Vefsn og Grane. Reguleringsplan - hyttefelt - Kvitsand, vurdering av konsekvensutredningsplikten. Trofors, den 4. januar 2012 Åse Granmo Utvalgsleder Inger lise Fløtnes Konsulent

2 Side 2 av 43 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Grane kommune Saksnummer 001/12 Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite DATO12/8 12/53 Tove Brennhaug Møtedato Referatsaker Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato 1 12/44 U /4555 I Avsender/Mottaker Tittel Nordland Fylkeskommune Statens kartverk Regional plan for Vefsna Oversendelse av navnesak for Grane kommune

3 Rådmannens innstilling: Referater/meldinger tas til orientering.

4

5 Side 5 av 43 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Grane kommune Saksnummer 002/12 Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite DATO12/7 12/52 Tove Brennhaug Møtedato Delegasjonssaker Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 S Tittel Delegasjonssaker DNÆR. 157/11: Dispensasjon til Frode Haugen for bruk av snøscooter for frakt av bagasje og utstyr til hytte ved Gluggvatn Vedtak: Søknad fra Frode Haugen om dispensasjon for bruk av snøscooter for å transportere bagasje og utstyr fra Haustreisdal til hytte ved Gluggvatnet innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt c. Denne dispensasjonen gjelder også for Oddvar Haugen. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 158/11: Dispensasjon til Robert Tettli for bruk av snøscooter til vedhogst ved Storvatnet Vedtak: Søknad fra Robert Tettli om dispensasjon for bruk av snøscooter i området vest for Storvatnet i forbindelse med vedhogst innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt e. Dispensasjonen gjelder for perioden

6 Side 6 av 43 Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 159/11: Dispensasjon til Trond Magne Bentseng for bruk av snøscooter for frakt av bagasje og utstyr til hytte ved Majavatn Vedtak: Søknad fra Trond Magne Bentseng om dispensasjon for bruk av snøscooter for å transportere bagasje og utstyr fra parkeringsplass ved Flyum til hytte sørøst for Majavatn innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt c. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 160/11: Dispensasjon til Tor Lamo for bruk av snøscooter til Gåstjønna, Fisklausvatnet, Nordre Langtjønna og Hastrumtrønna Vedtak: Søknad fra Tor Lamo om dispensasjon for bruk av snøscooter fra parkeringsplass til Gåstjønna ved Tosenveien, hytta til Grane JFF ved Fisklausvatnet, og Nordre Langtjønna og Høstrumtjønna på Bæråsen innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt b. Dispensasjonen gjelder for perioden 18. november april Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. Det er ikke tillatt å bruke snøscooter til å kjøre mellom fiskehullene i forbindelse med fisking på isen, da dette lett kan virke forstyrrende på øvrig friluftsliv i området. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig

7 Side 7 av 43 aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal dispensasjon, tillatelse fra grunneier, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, og evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 161/11: Dispensasjon til Asbjørn Storfors for bruk av snøscooter til Gåstjønna, Fisklausvatnet, Nordre Langtjønna og Høstrumtjønna Vedtak: Søknad fra Asbjørn Storfors om dispensasjon for bruk av snøscooter fra parkeringsplass til Gåstjønna ved Tosenveien, hytta til Grane JFF ved Fisklausvatnet, og Nordre Langtjønna og Høstrumtjønna på Bæråsen innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt b. Dispensasjonen gjelder for perioden 18. november april Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. Det er ikke tillatt å bruke snøscooter til å kjøre mellom fiskehullene i forbindelse med fisking på isen, da dette lett kan virke forstyrrende på øvrig friluftsliv i området. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal dispensasjon, tillatelse fra grunneier, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, og evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 165/11: Ferdigattest, Jan B Leknes- oppføring av hytte på Majavatn gbnr 63/228 Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis det ferdigattest til ansvarlig søker for tiltaket, Jan B. Leknes vedrørende oppføring av ny fritidsbolig på Majavatn, gårds- og bruksnummer 63/228. Ferdigattesten viser at tiltaket er gjennomført etter omsøkt tiltak og gjennomført etter krav og forskrifter jf. plan- og bygningsloven. Ferdigattesten løser også ansvarlig søker fra ansvar. DNÆR. 167/11: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - innløsing av festetomt 58/1/10 Holvassdal - Statskog til Per M. Olsen Vedtak: Det godkjennes fradeling av hyttettomt i henhold til Plan- og bygningslovens 20-1 m og Matrikkellovens kap. 3 og 7. DNÆR. 168/11: Dispensasjon til Magnar Reinfjell for bruk av snøscooter til vedhogst i Svenningdal Vedtak:

8 Side 8 av 43 Søknad fra Magnar Reinfjell om dispensasjon for bruk av snøscooter i området mellom Øvre Hjortskarmo og Tosenveien, vest for Svenningelva, i forbindelse med vedhogst innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt e. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 169/11: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Tilleggstomt til 63/204. Fradeling fra 63/7 - Einar Bekkevold til Bjrøn Hageun - Majavatn Vedtak: Vurdering med hensyn til Plan- og bygningslov/matrikkelloven Det godkjennes fradeling av hyttetomt i henhold til plan- og bygningsloven 20-1m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 DNÆR. 170/11: Dispensasjon til Ole-Jonny Johansen for bruk av snøscooter til hytteservice i Fiplingdal Vedtak: Søknad fra Ole-Jonny Johansen om dispensasjon for bruk av snøscooter i forbindelse med leiekjøring i Fiplingdal i Grane kommune innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt a. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Det skal ved kontroll kunne dokumenteres at bruken av snøscooter gjelder oppdrag i forbindelse med hytteservice. Rapporteringsskjema for ervervskjøring skal leveres kommunen innen 15. mai All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, tillatelse fra grunneier, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, og evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 171/11: Kommunale avgifter 2011 Vedtak: Viser til søknad om fritak for kommunale avgifter av

9 Side 9 av 43 Begrunnelse for søknad om fritak for deler av kalenderåret er at bolig benyttes som fritidsbolig. Og dermed står ubenyttet store deler av året. Kommunestyret vedtok i sak 31/05 nytt fritaksreglement gjeldende fra : Eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp gis ikke fritak selv om hus står tom. Eiendommen Fjellveien 14, gnr. 63 bnr. 138 benyttes for tiden som fritidsbolig, men det er ikke noen grunn for å få fritak for kommunale avgifter.. Vedtak: Søknaden om fritak for kommunale avgifter avslås for eiendommen Fjellveien 14 gnr. 63 bnr Begrunnelsen for avslaget er at gjeldende regelverk sier at om et hus står tomt gis det ikke fritak for vann og avløpsavgift DNÆR. 172/11: Søknad om tiltak uten ansvarsrett, riving av hytter og oppføring av ny på Majavatn, gbnr 62/41- Roar Haustreis, Parkaleen 3, 8661 Mosjøen. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 20-2 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 5-6 jf. Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. MERKNADER: Under riving og oppføring skal det utføres så skånsomt som mulig, dvs ikke bruk av større maskiner som vil sette varige spor i terreng. Ansvarlig søker og utførende for tiltaket er Roar Haustreis, jf personlig ansvarsrett 6.8 (forskrift om byggesak) Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 20-2 og 21-9.

10 Rådmannens innstilling: Delegerte saker tas til etterretning.

11

12 Side 12 av 43 Grane kommune Saksnummer 003/12 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite FE11/362 12/51 Inger Lise Fløtnes Møtedato Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Møteplan NNF-komiteen 1. halvår Sammendrag: Forslag til møteplan for NNF komiteen, synkronisert med formannskap og kommunestyret. Dato forslag: Onsdager kl : 11. januar 18. januar kl > Statens Vegvesen kommer og orienterer om E6 15. februar 21. mars 25. april 23. mai 11. juni (mandag) Vurdering:

13 Rådmannens innstilling: Møteplanen tas til etterretning

14

15 Side 15 av 43 Grane kommune Saksnummer 004/12 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite GBNR-50/4 08/474 11/4520 Arne-Martin Husby Møtedato Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt Vedr. fradelt fiskerett fra gnr. 50 bnr. 4 i Grane kommune Vedlegg: Prosessvarasel datert med vedlegg fra advokat Hustad Fylkesmannens brev av til Statens Kartverk Grane kommunes brev av til Statens Kartverk Grane kommunes brev av til advokat Hustad Advokat Hustads brev av til Grane kommune Grane kommunes brev av til advokat Hustad Sammendrag: Advokat Hustad har på vegne av Kjell-Erik Gunnarsen i brev av varslet mulig søksmål mot Grane kommune om fiskeretten i Vefsna til gnr. 50 bnr. 4 knytter seg til bnr. 4 eller til bnr Gnr. 50 bnr. 4 er en skogteig vest for jernbanen på Trofors som består av ca. 127 dekar skogsmark. Skogteigen har tilhørt eiendommen Troforsen ( Halle-eiendommen), som opprinnelig var et gårdsbruk på Trofors med både jord- og skogareal. Berit Strømstad er nå hjemmelshaver av skogteigen som ble solgt fra Grane kommune som tilleggsareal i Skogteigen har beholdt bnr. 4, mens andre fradelte arealer har fått nye bnr. Gnr. 50 bnr. 220 er en boligtomt som ble fradelt bnr. 4 i 2006 og solgt til Kjell-Erik Gunnarsen fra daværende eiere av bnr. 4. Eierne solgte også fiskeretten til Gunnarsen uten at det var søkt om fradeling av denne bruksretten iht. jordlovens 12, og Statens kartverk tinglyste feilaktig skjøtet uten at det forelå et offentligrettslig samtykke til fradelingen. Fylkesmannen krevde i 2007 at Statens kartverk rettet grunnboken for bnr. 220 slik at fiskeretten ble ført tilbake til bnr. 4, men Statens Kartverk avslo dette kravet. I 2011 krevde Grane kommune det samme som Fylkesmannen, og Statens Kartverk erkjente at det var gjennomført en tinglysingsfeil av skjøtet til bnr. 220 pga. at det ikke var gitt et offentligrettslig samtykke til fradelingen av fiskeretten, og vurderte å rette grunnboken for bnr I denne forbindelsen har advokat Hustad på vegne av Kjell-Erik Gunnarsen varslet mulig søksmål mot Grane kommune, og bedt om Grane kommunes syn på saken.

16 Side 16 av 43 Bakgrunn: Denne saken startet med at Anne Lise Finck og Margrethe Halle som eiere av gnr. 50 bnr. 4 søkte om fradeling av en boligtomt på ca. 2,4 dekar den Tomten skulle selges til KjellErik Gunnarsen. Søknaden ble innvilget ved vedtak av med hjemmel i delingsloven. Søknaden ble behandlet uten jordlovsbehandling ettersom boligtomta var en del av en godkjent reguleringsplan. Eierne av gnr. 50 bnr. 4 Anne Lise Finck og Margrethe Halle utstedte skjøte på tomta med flg. påskrift: Fiskerett ihht. Jordskiftesak nr. 4/1971 avsluttet 30. desember 1977 av Midt-Helgeland jordskifterett etter dom i Hålogaland lagmannsrett, som er tillagt gnr. 50/4, tgl dbnr. 368, medfølger denne eiendom (gnr. 50/220). Den ble skjøtet tinglyst av Alstahaug Tingrett. Til dette er å anføre at det ikke ble søkt om fradeling av fiskeretten iht. jordlovens 12 når det ble søkt om fradeling av boligtomten, og skjøtet ble feilaktig tinglyst uten vedtak fra Grane kommune om samtykke til fradeling av fiskeretten. Det normale er at tinglysingsmyndigheten returnerer dokumentet som skal tinglyses til rekvirenten (den som rekvirerer tinglysing av skjøtet) når det mangler bekreftelser fra offentlige myndigheter når dette er nødvendig, men dette skjedde ikke i dette tilfellet, og dermed ble fiskeretten feilaktig tinglyst på bnr I dette tilfellet var rekvirenten advokat Ivar Ellingsen. Jordlovens 12 lyder slik: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter planog bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Det fremgår av jordlovens ledd at fradeling av bruksrett rammes av delingsforbudet. I dette tilfelle rammes fradeling av fiskeretten til bnr. 4 av delingsforbudet.

17 Side 17 av 43 I brev av til Statens Kartverk Tinglysingen, krevde Fylkesmannen i Nordland at tinglyst fiskerett på gnr. 50 bnr. 220 i Grane kommune ble slettet. Begrunnelsen for dette var at fradeling av fiskeretten ble rammet av delingsforbudet i jordlovens 12. Etter ca. ett år svarte Statens Kartverk på Fylkesmannens krav i brev av I mellomtiden hadde advokat Hustad på vegne av Gunnarsen skrevet 3 brev til Statens Kartverk. I svarbrevet til Fylkesmannen skrev Statens Kartverk bla.: På bakgrunn av ovennevnte legger tinglysingsmyndigheten til grunn at det foreligger tvil om overføring av fiskeretten til bnr. 220 er i strid med jordloven 12, 1. ledd 3. punktum. Vi finner derfor ikke grunnlag for å rette grunnboken med hjemmel i tinglysingsloven 18. I 2010 ble eiendommen Troforsen gnr. 50 bnr. 4 solgt til Grane kommune av daværende eiere Anne Lise Finck og Margrethe Halle. Ervervet var konsesjonspliktig, og Fylkesmannen innvilget konsesjon med vilkår om frasalg av skogteigen vest for jernbanen til et gårdsbruk i aktiv drift. I 2011 ble skogteigen videresolgt til Berit Strømstad, eier av Nedre Svenningdal gnr. 50 bnr. 1. Arealet ble solgt som tilleggsareal til hennes gårdsbruk. Det øvrige arealet til bnr. 4 øst for jernbanen ca. 30 dekar ble fradelt bnr. 4 og fikk bnr. 228 og eies fortsatt av Grane kommune. Den anmodet Grane kommune i brev til Statens Kartverk med henvisning til Fylkesmannens brev av om at tinglyst fiskerett på gnr. 50 bnr 220 ble slettet dersom dette ikke var gjort. Den svarte Statens Kartverk på dette brevet om at det ikke heftet noen fiskerett til bnr. 220, som senere viste seg å være feil informasjon fra Statens Kartverk. Når skogteigen vest for jernbanen skulle selges som tilleggsareal til et annet gårdsbruk, oppdaget Grane kommunes administrasjon ved utskrift av grunnboksinformasjon via matrikkelen at det fortsatt heftet fiskerett til bnr Det fremgikk av grunnboksinformasjonen datert at fiskeretten til bnr. 4 var overført til bnr Grane kommune krevde på nytt i brev av til Statens Kartverk at fiskeretten til bnr. 220 ble slettet og ført tilbake til bnr. 4 iht. Fylkesmannens brev av I brev av til Kjell-Erik Gunnarsen varslet Statens Kartverk om mulig retting av grunnboken for bnr Kopi av brevet var sendt Grane kommune og Fylkesmannen. Gunnarsen fikk frist til for uttalelse. Statens Kartverk begrunnet varslingen med at overføring av fiskerett rammes av delingsforbudet i jordlovens 12, og at Statens Kartverk ikke kunne tinglyse et dokument som overdrar en rett som rammes av delingsforbudet i jordloven uten at det forelå et samtykke fra den rette myndigheten iht. tinglysingslovens 12a. Statens Kartverk hadde mao. endret syn på saken i forhold til brev av til Fylkesmannen, og hadde også erkjent at det ble gjort en tinglysingsfeil. I brev datert varslet advokat Hustad på vegne av Kjell-Erik Gunnarsen at Gunnarsen vurderte søksmål mot Grane kommune for å få fastslått at han er rettmessig eier av fiskeretten. I brevet stilte advokat Hustad spørsmål til Grane kommune om kommunen bestridte at han rettmessig har ervervet fiskeretten med tidligere eier. I brev av svarte Grane kommune på brevet og forklarte hva som hadde skjedd i saken, og hvilke feil som var gjort. I brev av fra advokat Hustad ble det på nytt bedt om et svar fra Grane kommune om kommunen bestridte Gunnarsens erverv av fiskeretten. I brev av svarte Grane kommune ved rådmannen slik:

18 Side 18 av 43 Grane kommune bestrider ikke Gunnarsens privatrettslige erverv av fiskeretten, men slikt erverv krever offentligrettslig samtykke iht. jordlovens 12, og slikt samtykke er ikke gitt. I advokat Hustads prosessvarsel av siteres flg. setninger på side 2: Det fremgår av disse dokumentene at det er truffet vedtak og at delingen er godkjent også i henhold til jordloven Til dette er å anføre at søknad om fradeling av tomta ble ikke behandlet etter jordloven da dette ikke er nødvendig når det foreligger en godkjent reguleringsplan. Jfr. jordlovens 2. Dette er vanlig saksgang ettersom at jordlovens 9 og 12 ikke gjelder innenfor en godkjent reguleringsplan. Teksten Vurderinger med hensyn på jordloven i Melding om vedtak av er derfor misvisende. Delingssøknaden ble derfor kun behandlet etter delingsloven. Det er påfallende at det i delingsvedtaket ikke tas stilling til hvilke av parsellene som skulle ha fiskeretten. Til dette er å anføre at all offentlig saksbehandling baseres på skriftlige dokumenter. Daværende eiere av bnr. 4 Anne Lise Finck og Margrethe Halle hadde ikke søkt om fradeling av fiskeretten i tillegg til fradeling av boligtomta. Det var derfor ikke mulig for en saksbehandler å skrive et saksfremlegg om fradeling av fiskeretten når det ikke forelå en skriftlig søknad fra eierne om dette. Dersom det i tillegg til søknaden om fradeling av boligtomta også hadde blitt søkt om fradeling av fiskeretten, ville søknaden også ha fått en jordlovsbehandlig med enten jordbrukssjef eller skogbrukssjef som saksbehandler og et politisk vedtak i Nærings- og naturforvaltningskomiteen. Når advokat Hustad uttrykker at det er påfallende at det i delingsvedtaket ikke tas stilling til hvilke av parsellene som skulle ha fiskeretten, blir dette helt meningsløst når det ikke forelå en skriftlig søknad om fradeling av fiskeretten iht. jordlovens ledd. Flg. setninger fra brevet side 2 siteres: Nærværende sak kunne ha reist spørsmål hvis kommunen ikke hadde vært klar over at det var rekvirentens ønske at fiskeretten skulle følge tunet. Tvert imot fremgår det helt klart av saksfremlegget skrevet av teknisk sjef Steinar Lund , som ledet til formannskapsvedtaket av , at kommunen var fullt på det rene med at rekvirenten ved delingen mente å legge fiskeretten til tunet som Gunnarsen skjøte. (siste ordet i denne setningen er sannsynligvis skrivefeil, og det antas at det riktige ordet er kjøpte) Til dette er å anføre at advokat Hustad koblet en formannskapssak vedr. kjøp av gnr. 50 bnr. 4 til delingssaken, men dette blir feil da denne formannskapssaken ikke er en del av delingssaken. Advokat Hustad forsøkte å gjøre det til et poeng at kommunen måtte være klar over at fiskeretten skulle følge tomta ettersom saksbehandleren skrev noe om fiskeretten i formannskapssaken, men dette er to forskjellige saker, og grunnlaget for all saksbehandling er skriftlighet som tidligere omtalt. En saksbehandler kan ikke legge til grunn annet enn skriftlige dokumenter. Når det i delingssaken ikke forelå en skriftlig søknad fra eierne om fradeling av fiskeretten iht. jordlovens 12, var det heller ikke mulig å behandle noe som ikke eksisterte. I advokat Hustads prosessvarsel av gjør Kjell-Erik Gunnarsen krav på å være eier av fiskeretten i henhold til sitt tinglyste skjøte. Dersom Grane kommune bestrider dette og gjør krav på selv å være eier av fiskeretten, bes kommunen i medhold av tvisteloven 5-2, 2.ledd å begrunne dette. Advokat Hustad ber om kommunens syn på saken innen , og dersom kommunen kommer til at den ikke vil bestride Gunnarsens fiskerett, bes henstillingen til Statens Kartverk om å bli trukket tilbake.

19 Side 19 av 43 Vurdering: I denne saken har Kjell-Erik Gunnarsen feilaktig fått tinglyst gnr. 50 bnr. 4 sin fiskerett i Vefsna på sin boligtomt som han kjøpte av daværende eiere av eiendommen Troforsen. Flg. feil har skjedd: 1. Eierne av Troforsen gnr. 50 bnr. 4 søkte ikke om fradeling av fiskeretten iht. jordlovens 12 når de solgte boligtomta til Kjell-Erik Gunnarsen. 2. Eierne av Troforsen gnr. 50 bnr. 4 utstedte skjøte på boligtomta bnr. 220 med overføring av bnr. 4 sin fiskerett til boligtomta. Dette skjedde uten å ha innhentet offentligrettslig samtykke til fradeling av fiskeretten. 3. Alstahaug Tingrett tinglyste skjøtet på boligtomta med bnr. 4 sin fiskerett uten at det forelå offentligrettslig samtykke iht. jordlovens 12. I denne saken er det begått to lovbrudd. Det ene lovbruddet gjelder jordlovens 12. Lovbruddet er begått av daværende eiere av Troforsen gnr. 50 bnr. 4 som overførte fiskeretten til boligtomta som ble solgt. Det andre lovbruddet gjelder tinglysingslovens 12a, og er begått av Alstahaug Tingrett. Statens Kartverk Tinglysingen har i brev av erkjent at denne tinglysingen var et brudd på tinglysingslovens 12a. Tinglysings lovens 12a lyder slik: Dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet kan ikke tinglyses uten at det framgår av matrikkelen at slik tinglysing kan finne sted for vedkommende enhet. Gir dokumentet uttrykk for hjemmelsovergang som ledd i arv, skifte eller tvangsfullbyrdelse, eller gjelder eierseksjon eller festerett for en tid av 10 år eller kortere, er det tilstrekkelig at enheten er innført i matrikkelen. Dokument som endrer grenser for matrikkelenhet, kan ikke tinglyses før endringen er matrikkelført, unntatt når annet er bestemt av retten. Dokument som går ut på å stifte eller overdra noen rett som rammes av delingsforbudet i jordlova kan ikke tinglyses uten at departementet har samtykket i delingen. Konklusjon: Grane kommune er ikke lenger eier av bnr. 4, og ønsker følgelig heller ikke å gjøre krav på fiskeretten, men kommunen plikter å gjøre krav på at grunnboken for bnr. 220 rettes slik at fiskeretten igjen tilfaller bnr. 4 som nå eies av Berit Strømstad. Dette fordi at iht. jordlovens 19 plikter kommunen å føre tilsyn med at jordlovens 8, 9, 10, 11 og 12 blir overholdt. Jordlovens 19 vedr. tilsyn lyder slik: Kommunen og fylkesmannen fører tilsyn med at føresegnene i 8, 9, 10, 11 og 12 vert haldne.

20 Rådmannens innstilling: Grane kommune avgir flg. uttalelse til advokat Hustads prosessvarsel av : 1. Grane kommune bestrider ikke at Kjell-Erik Gunnarsen privatrettslig har ervervet fiskeretten til bnr. 4, men dette er det ikke gitt offentligrettslig samtykke til av jordlovsmyndigheten iht. jordlovens Grane kommune gjør ikke krav på å være eier av fiskeretten til bnr. 4, men gjør krav på at Statens Kartverk retter grunnboken for bnr. 220 slik at fiskeretten rettmessig tilfaller bnr. 4 som eies av Berit Strømstad. 3. Grane kommune har utover dette ingen merknader og avventer Statens Kartverks avgjørelse i saken. Jfr. jordlovens 12 og 19, samt tinglysingslovens 12a og 18.

21

22 Side 22 av 43 Grane kommune Saksnummer 005/12 Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE11/357 11/4410 Arne-Martin Husby Møtedato Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt Høringsuttalelse vedr. planprogram til Regional plan for Vefsna Vedlegg: Planprogram til Regional plan for Vefsna Sammendrag: Innledning. Nordland Fylkeskommune har sendt på høring utkast til planprogram til Regional plan for Vefsna. Høringsfristen er Iht. plan- og bygningslovens 4-1 skal det for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Ved vedtak av St.prp.nr. 53 ( ) om avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag, ble det vedtatt at Vefsnavassdraget med tilhørende nedbørsfelt blir verna mot kraftutbygging. Området er på km², og berører hovedsakelig områder i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. I Stortingets vernevedtak ble Nordland Fylkeskommune pålagt å utarbeide en regional plan for nedbørsfeltet iht. plan- og bygningslovens kap. 8. Planen skal være i samsvar med retningslinjene for planlegging av vernede vassdrag, og skal ses i sammenheng med det pågående arbeidet med planlegging av alt vann i fylket. I tillegg skal den ta hensyn til at Vefsna er et nasjonalt laksevassdrag. Utarbeiding av en slik regional plan for Vefsna blir også et nasjonalt prøveprosjekt for vassdragsvern. Planleggingen skal resultere i en samlet og helhetlig vassdragsforvaltning av Vefsna.

23 Side 23 av 43 Nordland Fylkeskommune har ansvaret for planprosessen og planleggingen, og det er Fylkestinget som er vedtaksmyndigheten og skal vedta den regionale planen. Planprogrammet skal vedtas av fylkesrådet. Et godt resultat vil betinge at planen får en god lokal forankring. Planprogrammet. Planprogrammet er inndelt i flg. 4 kapitler: Planarbeidet Overordnet politikk og lovverk Beskrivelse av planområdet Planprosess Kapittel 1 om planarbeidet beskriver innledningsvis vernevedtaket i St.prp. nr 53 samt fylkestingets vedtak om melding om oppstart. Det fremkommer her at iht. plan- og bygningslovens bestemmelser vil det være nødvendig med en konsekvensutredning. Videre omhandler kapitlet en beskrivelse av målsetting og antatt viktige spørsmål. Administrasjonens kommentar: Er målsettingen godt nok beskrevet? Innledningsvis i kap. 1.1 refereres til at regional plan for Vefsna skal være i tråd med de målsettinger som Stortinget har fastsatt og iht. fylkestingets vedtak, men hva er målsettingene? En mer detaljert beskrivelse av målsettingene bør inntas i planen, og dette bør også fremgå av planprogrammet. Når det gjelder antatt viktige spørsmål, er det svært viktig at det i planprosessen fremkommer spørsmål som angår bruken av arealet i planområdet. Spesielt grunneiere og andre næringsutøvere med gründerideer bør fremme spørsmål, synspunkter og ideer. Det er derfor viktig at det i planprosessen blir lagt til rette for å innhente slike spørsmål, og hvordan dette kan gjøres på beste måte. Kapittel 2 om overordnet politikk og lovverk omhandler hvilke lover og andre forvaltningsplaner utarbeidelsen av den regionale planen må forholde seg til. Administrasjonens kommentar: Spørsmålet er om det også kan være andre planer eller lovverk som kan bli berørt. Dette kan f.eks gjelde vannressursloven og motorferdselloven. Er det av planmyndigheten vurdert om disse lovene også kan bli berørt? Hvordan kan for eksempel motorisert adkomst til holmer i vassdraget løses? Spørsmålet er relevant ettersom holmer fra gammelt av har blitt benyttet til både slått og beite, og det er kjent at dette også blir gjort i dag i mindre omfang. Skogsdrift kan også være aktuelt på de største holmene. Fellingforsholmen er for eksempel fortsatt i bruk der jordbruksarealet blir høstet med maskinelt utstyr. Kapittel 3 beskriver planområdet med bla. faktainformasjon om regionen inkl. fremtidig befolkningsutvikling. Administrasjonens kommentar: Mesteparten av Grane kommune omfattes av planområdet, og betydelige arealer i kommunen er fra før vernet til nasjonalparker og naturreservater. Vernet av Vefsnavassdraget med tilhørende nedbørsfelt er ikke et arealvern på samme måten som nasjonalparkene og naturreservatene, men dette er det ingen god beskrivelse av i planprogrammet. Dette bør utdypes nærmere.

24 Side 24 av 43 Kapittel 4 omhandler planprosessen frem til endelig vedtak og presentasjon av planen. Administrasjonens kommentar: Når det gjelder kunnskap om biologisk mangfold er det i Grane kommune gjennomført registrering av biologisk mangfold ved Miljøfaglig Utredning AS. I tillegg er det gjennomført MIS-registreringer (miljøregistreringer i skog) på de private skogarealene og nøkkelbiotopregistreringer på skogarealene til Statskog. Dessuten foreligger det i tillegg mye kunnskap om biologiske forekomster i de eksisterende nasjonalparkene, naturresrevatene og de områdene som er foreslått til skogvern (nye naturreservater). Det eksisterer mao. mye informasjon og kunnskap om biologisk mangfold i kommunen. Tema som skal utredes og noen kommentarer: Jfr. vedlagt Planprogram, skal følgende tema utredes Samfunnsutvikling Næringsutvikling Landbruk Reiseliv Reindrift Samiske næringer Energipotensialet Skog Geologiske ressurser Fiske, jakt, andre naturressurser Areal- og miljøverninteresser Biologisk mangfold Frsik, friluftsliv, landskap, naturtyper Kulturminner/kulturmiljø Miljøtilstand i vann Bosettingsstruktur Fritidsbebyggelse Inngrepsfrie områder (INON) Andre verneområder, hydrologiske forhold, inngrepstatus, infrastruktur Grane kommune ønsker følgende tillegg/endring/annet Se tidligere pkt om tilgang til holmene i elva Drikkevann, grunnvannsressursen og dens sammenheng med vassdraget Det er viktig for Grane kommune å raskt få vite omfanget av planarbeidet, og at planområdet kommer tydelig fram. Dette har stor betydning for arealbruken og den daglige saksbehandlingen av byggesaker i kommunen. For eksempel hvor stor del av Tomasvatn, Fiplingdal og Austrvefsna inkluderes i planarbeidet. Vurdering: Et godt planprogram er en viktig del av planprosessen, og det er derfor viktig at høringsinstansene avgir uttalelse. Noe av det viktigste i denne saken er registrering av eksisterende kunnskap om vassdraget og nedbørsfeltet, samt registrering av ny informasjon. Det er derfor svært viktig at det blir lagt til

25 Side 25 av 43 rette for innhenting av ny informasjon på en god måte, og om hvordan vassdraget og nedbørsfeltet har blitt brukt både av grunneiere og andre gjennom lang tid. Planprogrammet må også legge til rette for at det endelige produktet, dvs. den regionale planen, blir et dokument som både kommuner, grunneiere og andre kan bruke som et oppslagsverk for hva som er tillatt og ikke tillatt uten at det må gjennomføres byråkratiske høringer og behandling av dispensasjonssøknader.

26 Rådmannens innstilling: Grane kommune avgir flg. uttalelse: Utkast til planprogram til Regional plan for Vefsna er et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utarbeide en regional forvaltningsplan for Vefsna med tilhørende nedbørsfelt. Vedr. merknader vises til saksfremlegget med administrasjonens kommentarer og vurdering.

27

28 Side 28 av 43 Grane kommune Saksnummer 006/12 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FA-S82 07/220 11/4482 Tone Larsen Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite Møtedato Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret NNF: pkt 1.9 b og d F-skap: pkt 1.4 r K-styret? Høring av konsekvensutredning for Mosjøen vindkraftverk på Reinfjell i Vefsn og Grane. Trykte vedlegg : Områdekart med 103 turbiner/vindmøller (3 MW) og med 52 stk (5MW) Synlighetskart Figur 5.6. Side i utredningen vedr reindrift Regional plan om vindkraft i Nordland - arealmessige vurderinger, kapittel Bakgrunn: NVE, Norges vassdrags og energidirektorat, har sendt ut konsekvensutredningen (133 sider) for Mosjøen vindpark på høring, samt avholdt informasjonsmøte Høringsfristen er 22. januar Det kan ikke påregnes forlengelse. Til orientering skal Fylkestinget behandle saken i april. Tidligere behandling: Grane kommune, NNF komiteen, behandlet planspørsmålet allerede i med følgende vedtak: I hht plan- og bygningslovens 30 tillates det at privat forslag til reguleringsplan. Planprogrammet må suppleres med følgende tema: Kap Dersom friluftsliv og ferdsel påvirkes negativt, må det vises til avbøtende tiltak. Kap Det må vise hvilke muligheter næringslivet i Grane kommune for leveranser av varer og tjenester i anleggs- drifts og vedlikeholdsfasen, og hvilke krav som settes til dette. Nytt kapittel, Medvirkning og informasjon, Synliggjøring av hvordan medvirkning skal skje. Medvirkning må inkludere informasjon om hvordan lokale aktører kan prekvalifisere seg til leveranser av varer og tjenester. Medvirkning må inkludere informasjonsmøter før konsekvensutredningen legges frem. Deretter fikk vi planprogrammet til høring og den fattet Nærings- og naturforvaltningskomiteen følgende vedtak: Grane kommune har følgende uttalelse til NVE vedr Mosjøen vindkraftverk: Planprogrammet bes supplert med følgende tema:

29 Side 29 av 43 Kap Dersom friluftsliv og ferdsel påvirkes negativt, må det vises til avbøtende tiltak. Kap Det må vise hvilke muligheter næringslivet i Grane kommune for leveranser av varer og tjenester i anleggs- drifts og vedlikeholdsfasen, og hvilke krav som settes til dette. Nytt kapittel, Medvirkning og informasjon, Synliggjøring av hvordan medvirkning skal skje. Medvirkning må inkludere informasjon om hvordan lokale aktører kan prekvalifisere seg til leveranser av varer og tjenester. Medvirkning må inkludere informasjonsmøter før konsekvensutredningen legges frem. Nytt kapittel Metode for verdisetting av konsekvenser må synliggjøres i programmet, det anbefales bruk av Vegvesenets håndbok fordi dette er en metode som kommunen kjenner igjen fra flere andre planprogram og konsekvensutredninger. Grane kommune ber Vefsn kommune, som arealmessig blir sterkest berør, om å vurdere særskilt behovet for reguleringsplan. Den gang var det snakk om en reguleringsplan for området. Regelverket er endret, det er nå en konsesjonsbehandling hvor kommunen skal gi høringsuttalelse og vi har innsigelsesrett, men det er konsesjonsmyndigheten/nve som fatter endelig vedtak. Reguleringsplan skal ikke utarbeides. De tilleggspunkter Grane kommune vedtok er ikke vurdert/utredet hva gjelder næringslivet i Grane og deres mulighet til å levere varer/tjenester, krav som vil bli stilt til bransjen(e). Avbøtende tiltak for friluftsliv er beskrevet (rapporten s 74, ikke vedlagt) Nasjonale og regionale føringer Stortingsmeldinger, EU direktiv og Norsk-Svensk avtale om fornybar energi, sier alle noe om Norske mål og Norsk satsning på fornybar energi og der i bland vindkraft. Målsetning om at vindkraft skal produsere 3 TWh innen 2010 er ikke nådd. Regional plan om vindkraft i Nordland - arealmessige vurderinger, er vedtatt av Fylkestinget i Nordland på møtet den ; De skriver om Mosjøen vindkraftverk/ Reinfjell-anlegget, se vedlegg kapittel fra Fylkesplanen. På det tidspunktet denne planen ble utarbeidet var, viste datagrunnlaget at det var middels negativ konsekvens ( ). Fakta om prosjektet Tiltakshaver: Fred. Olsen Renewables AS (FOR) Beliggenhet i Grane: Fra Åsskardet (nord for Blårapopynten) og nord til Tolvtua på Reinfjell. Dersom tillatelse blir gitt, kan Vindkraftverket sannsynligvis realiseres Det er utredet 2 alternativ. Alternativ 5MW er så nytt at det ikke er spesifisert data på det. Siden alternativet for 3 MW gir det største inngrepet, er det det som ligger til grunn for konsekvensutredningen. Alternativ 3 MW Areal Antall turbiner/vindmøller Ytelse Årsproduksjon Tårnhøyde Rotordiameter Adkomstvei Transportbehov 30,2 km2, hvorav 30 km2 over tregrensen ca m.o.h. 105, hvorav 18 i Grane 3 MW 824 Gwh (ca husstander) 105 m 90 m 10 km, 5 m brei transporter pr Alternativ 5 MW (ny teknologi) Beslaglegger 5 km2 mindre areal enn 3 MW. 52 hvorav 9-10 i Grane 5 MW Trolig samme som 3MW 163, km, 6 m brei transporter pr

30 Side 30 av 43 vindturbin/vindmølle vindturbin/vindmølle Internveier Investeringskostnad Driftskostnad (utenom eiendomskatt) 32 km 3,9 milliarder kroner øre/kwh Vindmølleteknologien er endret siden oppstart av planen. Det kan derfor hende at antall turbiner/møller han reduseres ved å gå opp i størrelse på turbinene (5MW). Avhengi av hvilken type fundament som velges blir antall transporter på hovedvei og adkomstvei; 500 ved valg av forankringsbolter og 3000 ved valg av betong. Sannsynligvis berører dette ikke Grane. Dette kan skipes via Mosjøen havn. Bruk av ledningsnett er vurdert med ulike alternativ. Både Marka i Vefsn og Trofors er nevnt, samt trafoer inne i Vindparken. Endelig løsning skal skje i samråd med Statnett. Beregna levetid for anlegget er 25 år. Etter 25 år kan anlegget demonteres og fraktes vekk, dette er beregnet til kr ca 5 mill, cirka tilsvarende som vil bli gitt i vrakpant/metallgjenvinning. Konsekvenser beskrevet i utredningen. Landskap I anleggsfasen: kortvarig. Men mye menneskelig aktivitet. Spor vil synes i relativ lang tid etterpå Vil endre landskapets karakter totalt. Sårbart terreng med lite inngrep fra før. Visuelt : stor negativ konsekvens Det er laget modeller som viser at det ikke er synlig fra Grane kirke. Det er laget Synlighetskart (ligger vedlagt, Figur 5.6.) som viser at det er synlig fra bl.a. Granefjellet/Pilfjellet. Kulturminner Reindrift Samisk kulturlandskap med en rekke kulturminner. Ingen kulturminner blir direkte berørt. Men visuelt vil landskapet endres. I Grane er det registrert et slikt område øst for vindparken, ved Melktjønna. Jamtfjellveien, gammel ferdselsvei, krysses av internveier i vindparken. Middels/stor negativ konsekvens Vår og høstbeite og som brunst/parringaland for Jillien-Njaarke. Drivlei i området. Det er ikke satt opp konsekvenser for Grane kommunes areal, men samlet for kommunene. Reindriftsutøvere derimot, bor i Grane. (2104 dyr fordelt på 5 siidaer, hvorav 3 av dem benytter barmarksbeitene på østsiden av E6. Dette utgjør 75 % av dyra. Beitelandet er på ca 1100 km2, mens vindkraftverket beslaglegger direkte 0,5 km2 Trekkvei oppe på fjellet om våren blir vanskelig å bruke. Men nede langs fjellsidene kan det trekke/drives rein. Det antas at simlene har sterk motivasjon for å komme til

31 Side 31 av 43 kalvingslandet. Vindparken kan kreve mer arbeidsinnsats av reindriftsnæringen. Frittgående dyr påføres ekstra stress og områdene rundt kraftanlegget vi bli mindre brukt/dyr unnviker området. Unnvikelsearealet er beregnet til 81,2 km2 for vårbeite og 48,9 km2 for sommer/høstbeite. Arealtallene kan være unøyaktige. Etter 3 år vil reinen komme mer tilbake og tapt areal blir mindre. Etter hvert som snøen smelter, brukes de høyereliggende områdene. Friluftsliv, jakt, fiske Stor negativ konsekvens både i anleggs og driftsfasen. Ved evt utbygging er det viktig med tett dialog med reindriftsutøverne i både anleggs- og driftsfase. Del av fjelltrimløype, ikke kjent at det er tilrettelagt for friluftsliv i vindparken som berører Grane. I anleggsfasen på 1,5-2 år vil området være lite egnet til friluftsliv. I nærområdet blir det støy fra turbinene. Jaktutøvelse kan bli hemmet Ved ising kan isklumper slynges ut i terrenget (men de mener at de ikke skal ha is på rotorbladene). Ingen påvirkning av adkomstforhold med bil fra Grane. Stor/middels negativ i planområdet og nærmeste omgivelse, middels negativ for områder lenger vekk enn 5 km. Naturmiljø, vegetasjon, flora Fugl Totalt sett middels negativ. Over skoggrensen, ingen truede arter. Liten/middels negativ konsekvens Lite viktig som trekkområde, men kan forekomme for fugl på vei til naturreservatet i Herringbotn. Ukjent, men sannsynlig at fugl henter mat i planområdet. Vindmøllene kan bli en barriere for fugl på flukt og dele opp leveområdene. Erfaringer vedr påvirkning av fugl er i hovedsak fra utlandet, hvor landskap og arter er lite representative for Reinfjellet. Ved bruk av helikopter til området, skal dette gå i områder som ikke er sårbare for fugl. Andre dyrearter Middels negativ Rødlisteartene jerv og gaupe er i området, Samt streifdyr av bjørn og ulv. Sommerbeite for elg i bjørkebeltet. Elg tilpasser seg, gaupa vil trolig ikke påvirkes særlig, jerv usikkert. Liten negativ konsekvens Støy Tidsavgrenset varighet i anleggstida, så der vurderes konsekvensene som små. Det er stipulert støysoner fra over 70 db(a) til 40 db(a)

32 Side 32 av 43 2 bygg i Grane berøres av støy mellom 40 og 45 db(a) som er det laveste nivået. Det er ei jakt/fiske/reindriftsbu nord for Åsskardtjønna og ei ved Nedre Svartvatnet. Begge på Statsland. Se vedlagt kart figur 5.15 Skyggekast Iskasting Ikke berørte i Grane De vil bruke en teknologi som hindrer isdannelse på rotorbladene, dette er mer lønnsomt enn at turbinene/vindmøllene stanser og deretter skal manuelt ryddes for is. Luftfart og stråling, telekommunikasjon Ingen innvirkning. annen forurensning, Følgende er vurdert: finpartikler, sprengstoff, kjemikalier, sanitæranlegg og brakkerigg, søl fra maskiner med drivstoff, oljer Avfall: Følger avfallsforskriften o.l. Verdiskapning, reiseliv, turisme Liten negativ konsekvens 70% av investeringene er i turbiner som produseres utenfor området. Investeringsgraden lokalt og regionalt avhenger av kapasitet, konkurransedyktighet, tilpasningsdyktighet. Behov for årsverk i anleggsfasen og årsverk i driftsfasen. Ved lav arbeidsledighet og stramt arbeidsmarked, vil det være begrenset hva man får av økt sysselsetting. Det vi i så fall kreve tilflytting. For Grane anses det at tilfly av arbeidsplasser gir positiv konsekvens. Lite/ingen bruk av planområdet til turisme. Økt omsetting fordi det kreves overnatting, handel etc. Eiendomsbeskatning av verker og bruk vil øke. Annen arealbruk Landbruk INON (inngrepsfrie områder) Liten/middels positiv konsekvens Det trekker beitedyr fra Granefjellet og Pilfjellet nordover og beiter i Haustreisdalen og mot Holmvatnet. Noe småfe benytter planområdet til beite fra tid til annen. INON områdene reduseres. Vindparken blir et teknisk inngrep som forskyver grensene og reduserer de inngrepsfrie arealene. Liten/middels negativ konsekvens Vurdering Grane kommunen berøres i mye mindre grad enn Vefsn kommune. De ulike alternativene gir enten 9/10 eller 18 vindmøller i Grane. Vi har ingen berørte bygg innenfor høye støysoner, anlegget blir ikke å synes fra hovedvei og boligområdene. De største inngrep inkl adkomstvei legges via Vefsn. Pendleravstand fra Trofors for evt anleggsarbeidere er ca 5,3 mil. Ingen private grunneiere berøres. Den økte inntekten vi får pga beskatning av anlegget, kan ikke beregnes nøyaktig før anlegget er ferdig og taksert. Men det er stipulert en

33 Side 33 av 43 samlet skatt på mill for Vefsn/Grane. (Vi får ca kr 2 mill i eiendomskatt fra Statnett 2012 for eksiterende linjer og trafoer). Konfliktene med reindrift er de sterkeste konfliktene hos oss. På informasjonsmøtet , bemerket Torstein Appfjell at utredningen ikke var fullstendig hva gjaldt reindriftsnæringen. NVE svarte på dette med at de ville vurdere tilleggsutredninger og gå i tettere dialog med reindriftsnæringen etter at høringsfristen var ute og alle innspill var kommet inn. Side i utredningen vedr reindrift følger vedlagt. Med bakgrunn i at Grane kommune berøres i liten grad av påviske negative konsekvenser, men heller ikke ser ut til å få stor del i positive konsekvenser, så er spørsmålet om hvorvidt området skal tillates utbygget eller ikke, av mindre vesentlig karakter for kommunens arealbruk. Reindriften og dens utøvelse og bosetting/næringsetablering i Grane har betydning, men deres største interesseområder ligger i Vefsn kommune. De har oppsamlingsområde og drivlei på Granesiden av planområdet. Det blir et spørsmål om verdiforringelsen for reindriftsnæringen kan aksepteres, og om verdien av eiendomskatt til Grane blir av en størrelsesorden som gjør samfunnsnytten større enn ulempen. Pr i dag er ingen av disse verdiene tallfestet. Det er stipulert en eiendomsavgift på minimum 18 mill, og 1/5 del av parken ligger i Grane. Det kan bety en skatteinntekt i form av eiendomskatt på ca kr 3,6 mill. Grane kommune kan vise positiv holdning til å bidra å nå nasjonale mål med etablering av kilder for fornybar energi, i en kommune hvor store vind og vassdragsressurser for øvrig er underlagt vern. Utfra ovenstående anbefaler administrasjonen å være positiv til etablering av vindmøllepark. Dette gjelder dog kun Grane kommunens areal.