Protokoll. Styremøte Helse NSS HF 4. februar 2002, kl

Transkript

1 Helse NSS HF Protokoll Styremøte Helse NSS HF 4. februar 2002, kl Tilstede: Styret Rune Holm fratrådte kl Lars Vorland fratrådte kl Observatør fra Helse Nord RHF: Fagdirektør Trine Magnus Tilstede fra administrasjonen: direktør Eivind Solheim, kst. ass. direktør Per Inve Nordheim, kst. ass. direktør Steinar Pleym Pedersen, økonomisjef Jørn Stemland, informasjonsleder Randi Angelsen. Styresak nr.: 9/02 Godkjenning av protokoll Protokoll fra styrets møte 8. januar er utsendt og fremlegges for godkjenning og signering. Innstilling til vedtak: Protokoll fra styremøte 8. januar 2002 godkjennes Vedtak: Protokollen godkjent 1

2 Styresak nr.: 10/02 Orienteringssaker - til styrets orientering vedlegges brev fra RHF der det fremgår at Helse Nord RHF har oppnevnt observatorer til foretaksstyrene. Det fremgår at fagdirektør Trine Magnus er oppnevnt som observator til styret for Helse NSS HF. - direktøren vil i møtet gi en orientering om sykepleierstreiken Styreleder orienterte om brev mottatt fra Lofotrdets leder med anmodning om foretrede for styret i møte 19. februar. Direktøren besvarer brevet med invitasjon. I tillegg til ovenstående, ga fagdirektør Trine Magnus en orientering om sin funksjon i Helse Nord og forventet relasjon til helseforetakene. 2

3 Styresak nr.: 11/02 REGNSKAP 2001 FOR NORDLAND SENTRALSYKEHUS, NORDLAND PSYKIATRISKE SYKEHUS OG LOFOTEN SYKEHUS Saksbehandler: Økonomisjef Jørn G. Stemland Dokumenter i saken: Driftsrapport fra Nordland Sentralsykehus Driftskapsrapport fra Lofoten Sykehus Driftskapsrapport fra Nordland Psykiatriske Sykehus Saksbehandlers kommentar: I denne saken presenteres foreløpig regnskaps- og aktivitetsrapport for de 3 institusjonene som sammen danner Helse NSS HF. Som det går frem av rapportene har de 3 institusjonene til sammen et netto merforbruk i 2001 på om lag 2,7 mill kr når gjestepasientbudsjettet ved Nordland psykiatriske sykehus holdes utenfor. Nordland psykiatriske sykehus har et netto mindreforbruk på 0,5 mill kr mens Lofoten sykehus og Nordland sentralsykehus har netto merforbruk på henholdsvis 0,3 mill kr og 2,9 mill kr. Tallene er foreløpige fordi regnskapene ikke er endelig avsluttet. Aktivitetsrapportene viser høy aktivitet både for Lofoten Sykehus, Nordland Sentralsykehus og Nordland Psykiatriske sykehus. I forbindelse med overgangen fra bruk av de kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene til bruk av regnskapslovens prinsipper forregnskapsføring, vil det i forbindelse med regnskapsavslutningen bli foretatt bokføring av kostnader i 2001 som i hht de kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene kunne vært ført i Dette betyr at det offisielle resultatet for alle tre institusjonene som inngår i Helse NSS HF antas å ville bli mellom 20 og 25 mill kr dårligere enn netto merforbruk på 2,7 mill kr presentert foran. Innstilling til vedtak: Styret tar saken om regnskap 2001 til orientering. Vedtak: Tas til orientering 3

4 Styresak nr.: 12/02 BUDSJETT 2002 HELSE NSS HF Saksbehandler: Økonomisjef Jørn G. Stemland Dokumenter i saken: Notat om budsjett 2002 Styringsdokument fra Helse Nord, jfr. Styresaker til styremøtet 22. januar på hjemmsiden til Helse Nord Saksbehandlers kommentar: I denne saken presenteres budsjettsituasjonen for Helse NSS for Saken er basert kalkyler for driften for 2002 slik de ble presentert for Helse Nord i møte , brev fra Helse NSS til helse Nord datert samt styret for Helse Nord sin behandling av budsjett 2002 i styresak 07/02. Som det fremgår av gjennomgangen nedenfor har Helse NSS et salderingsproblem 101,3 mill kr i 2002 økende til 136,3 mill kr i 2004 basert på rammebetingelsene slik de nå er vedtatt av styret for Helse Nord. I tillegg mangler om lag 150 mill kr knyttet til investeringsprosjekter som er klar for realisering i 2002, jf. egen sak. Av samme sak går det frem at der foreligger et betydelig etterslep med hensyn vedlikehold av bygningsmassen som det ikke er satt av midler i driftsbudsjettet for å løse. På kort sikt, dvs. i 2002, kan deler av problemet løses ved at utstyrsanskaffelser utsettes, planlegging av byggeprosjekter stoppes eventuelt reduseres til et minimum og at nødvendig administrativ kapasitet ikke etableres. Driften av og konkurransekraften til enhver virksomhet er avhengig av at produksjonskapitalen fornyes og videreutvikles. Utsettelser som skissert foran kan derfor ikke videreføres utover Et viktig mål med reformen har vært å etablere et klarere styringsregime gjennom etablering av og ansvarliggjøring av styrer ved de ulike virksomhetene. En forutsetning for at et slik styringsregime skal fungere og følges lojalt er at der er etablert samsvar mellom de krav som stilles til virksomheten og de ressurser som stilles til disposisjon. Ressursrammen til Helse NSS slik den fremgår av styringsdokumentet fra Helse Nord representerer ikke et slikt avklart grunnlag for driften. Konklusjonen i saken er at problemet slik det foreligger er så stort at det ikke vil la seg løse uten omfattende strukturelle endringer i tjenestetilbudet. Slike endringer er betinget av at det foreligger en bestilling fra Helse Nord om at slike endringer skal gjennomføres. 4

5 Innstilling til vedtak: 1. Styret for Helse NSS viser til adm.direktørs saksforelegg og konstaterer at det ikke er samsvar mellom de ressurser som er stilt til disposisjon og de krav som er stilt til Helse NSS for Styrets leder gid fullmakt til å sørge for at der etableres kommunikasjon med Helse Nord slik at nødvendig samsvar mellom krav og rammebetingelser etableres. 2. Inntil nødvendig klarhet med hensyn til rammebetingelser for driften er etablert, skal anskaffelse av utstyr og inventar holdes på et minimum. Igangsatt prosjekt for å digitalisere pasientjournalen ved NSS fullføres som planlagt. 3. Planlegging av nye prosjekter stoppes, dog slik at planlegging av hovedprosjekt NSS gjennomføres innenfor den tildelte rammen på 1 mill kr. 4. Det settes ikke i verk tiltak rettet mot kapasitet og tjenestetilbud før der foreligger en bestilling om dette fra Helse Nord. Etter drøfting i styret fremmet styreleder følgende forslag til endret innstilling: 1. Styret for Helse NSS viser til adm.direktørs saksforelegg og konstaterer at det ikke er samsvar mellom de ressurser som er stilt til disposisjon og de krav som er stilt til Helse NSS for Foretaket har et driftsproblem i 2002 på vel 50 mill. kr. 2. Inntil nødvendig klarhet med hensyn til revidert budsjett for driften er etablert, skal anskaffelse av utstyr og inventar holdes på et minimum. Igangsatt prosjekt for å digitalisere pasientjournalen ved NSS fullføres som planlagt. 3. Planlegging av nye prosjekter stoppes, dog slik at planlegging av hovedprosjekt NSS gjennomføres innenfor den tildelte rammen på 1 mill kr 4. Det settes ikke i verk tiltak rettet mot tjenestetilbudet før det foreligger en videre dialog om bestillingen med Helse Nord. Vedtak: Den endrede innstilling vedtatt 5

6 Styresak nr.: 13/02 INVESTERINGSPROSJEKTER VED HELSE NSS HF Saksbehandler: Økonomisjef Jørn G. Stemland Dokumenter i saken: Notat om investeringsprosjekter Saksbehandlers kommentar: I denne saken orienteres styret om Pågående investeringsprosjekter Investeringsprosjekter under utredning Ekstraordinært vedlikehold som det ikke er satt av midler til i budsjettet for 2002 Av saken går det frem at det i budsjettet til Helse Nord RHF er satt av 54,8 mill kr til å fullføre pågående investeringsprosjekter. Dette er 5 mill kr mindre enn antatt gjenstående kostnad som i sin helhet er knyttet til Pasienthotellet. I tillegg kommer 1 mill kr knyttet til planlegging av moderniseringen ved NSS. I saken omtales også prosjekter under planlegging til en samlet investeringskostnad på 271 mill kr og årlige driftskostnader på 39 mill kr. Av investeringene på 271 mill kr er 154 mill kr knyttet til prosjekter som er under realisering i 2002 og som om det ikke bevilges midler, i så fall må stoppes. I investeringsbeløpene inngår ikke planlagte investeringer i medisinteknisk utstyr, inventar mv. Dette inngår foreløpig som en del av driftsbudsjettet. Når det gjelder ekstraordinært vedlikehold presenteres aktuelle prosjekter til en samlet kostnadsramme på nærmere 80 mill kr. Det er ikke avsatt midler til disse i budsjettet for Innstilling til vedtak: Styret tar saken om investeringsprosjekter ved Helse NSS HF til orientering Vedtak: Innstillingen vedtatt. 6

7 Styresak nr.: 14/02 NPS presentasjon Det ble gjennomført en presentasjon av NPS ledet av kst. ass. direktør Per Ingve Nordheim, assistert av sjeflege Otto Mathisen og avd. overlege Terje Øiesvold. Styresak nr.: 15/02 Grafisk profil navn på foretaket Sammendrag av utredning Styret vedtok i sak 3/01 å anbefale overfor styret i Helse Nord RHF at navn på Helse NSS HF skulle være Nordland Sentralsykehus HF. Helse Nord har enda ikke vedtatt de endelige navn. Helse Nord har imidlertid vedtatt prinsipper for grafisk profil der det klargjøres at eksisterende institusjonsnavn ikke skal brukes i helseforetakene. Dette gjelder både som navn på foretakene og ved angivelse av geografisk sted for utøvelse av de ulike funksjoner. I tillegg er det vedtatt at en også skal brukes samiske navn på foretakene. Nordland fylke har tre samiske befolkningsgrupper, med tre ulike samiske språk. Lulesamisk er det språk som brukes av flest samer i Nordland. Følgende struktur anbefales i korrespondanse: Helseforetaksnavnet skal stå øverst m/logo (Logo fra Helse Nord skal også integreres.) Samisk navn på helseforetaket Funksjonsnivå og sted Administrasjonens vurdering På bakgrunn av vedtak i Helse Nord om at eksisterende institusjonsnavn ikke skal brukes i helseforetakene, vil det bli problematisk å ta i bruk Nordland Sentralsykehus HF som endelig navn på Helse NSS HF slik styret tidligere har anbefalt. Administrasjonen tilrår derfor styret å vurdere navnevalget på nytt og anbefaler at Sentralsykehuset Nord HF velges. 7

8 I prinsippvedtaket fra Helse Nord står det videre at alle helseforetak i Helse Nord skal bruke samiske navn på helseforetakene. I Nordland er lulesamisk språk mest utbredt. Det vil derfor være naturlig at dette velges for å ivareta hensynet til urspråksbefolkningen i Nordland. Innstilling til vedtak 1. Det vises til saksutredningen. 2. Styret vedtar å anbefale for Helse Nord RHF at navn på Helse NSS HF skal være Sentralsykehuset Nord HF. 3. Foretaksnavnet skal også angis på lulesamisk språk. Som alternativ til direktørens forslag, Sentralsykehuset Nord HF, drøftet styret navneforslag som Sentralsykehuset Nordland HF og Nordlandssykehuset HF. Ved prøvevotering fikk direktørens forslag ikke styrets tilslutning. Ved alternativ votering over øvrige to forslag ble det gitt klar preferanse til Nordlandssykehuset HF. Med dette som grunnlag, fremmet styreleder følgende forslag til endret innstilling: Saken sendes tilbake til administrasjonen med anmodning om å utrede de navneforslag som nå foreligger med sikte på nytt saksfremlegg i neste møte. Vedtak: Den endrede innstilling vedtatt. 8

9 Styresak nr.: 16/02 Styrets arbeidsform Av tidsmessige hensyn ble saken utsatt. Saken føres opp på sakslisten til møtet 19. februar. Styresak nr.: 17/02 Åpen sekvens (kl ). Nordland fylkeskommune var invitert og møtte ved fylkesråd for finans, Rolf Knoph og budsjettleder Ernst Opdalshei. Salten regionråd var invitert og møtte ved sin leder, ordfører i Bodø, Svein Tore Fygle. Begge stilte seg positiv til utvikling av en dialog med styret. Knoph redegjorde i tillegg for økonomiske problemstillinger i NFK i forbindelse med overføringen av sykehusene til staten. Fygle ønsket å følge sykehuset nøye videre med grunnlag i de viktige sakene som står foran oss knyttet til investeringer og utbygging. Bjørn Kjensli, styreleder Ing-Lill Pavall Lars Vorland Morten Bain Ingeborg Overvoll Tarald Sivertsen 9

10 Rune Holm Magne Johansen Jørgen Hansen _ Eivind Solheim direktør 10