INNSTILLING FOR KYSTPLAN IBESTAD KOMMUNE FRA INTERKOMMUNALT PLANUTVALG FOR KYSTPLAN MIDT- OG SØR- TROMS.

Transkript

1 Arkivsak-dok. 12/27-55 Saksbehandler Katrine Nordgård Saksgang Kommunestyret Møtedato INNSTILLING FOR KYSTPLAN IBESTAD KOMMUNE FRA INTERKOMMUNALT PLANUTVALG FOR KYSTPLAN MIDT- OG SØR- TROMS. Forslag til vedtak/innstilling: Interkommunalt planutvalg for Kystplan Midt- og Sør-Troms tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret i Ibestad vedtar å egengodkjenne Kystplan for Ibestad kommune med planbeskrivelse, bestemmelser og plankart datert jfr. PBL 11-5 til Kommunestyret i Ibestad kommune vedtar at den nye kystsoneplanen blir gjort gjeldene fra dagens dato. Den nye planen erstatter kystsoneplan fra 2xx. (evt. forbehold om noe skal fortsatt gjelde) Følgende område har innsigelse og omfattes ikke av kommunestyrets egengodkjenning: A7 Forså Kommunestyret opprettholder forslag til arealbruk i planen vedrørende dette arealet. Fylkesmannen i Troms anmodes om å mekle i forhold til innsigelsene. Vedlegg: Planbeskrivelse, Kystplan Midt- og Sør-Troms. Bestemmelser og retningslinjer, Kystplan Midt- og Sør-Troms. Plankart, kystplan Ibestad kommune. Konsekvensutredning med risiko og sårbarhetsanalyse. Merknadsbehandling. Brev fra Fiskarlaget Nord ang. innsigelser. Brev fra NVE ang. innsigelser. Brev fra Forsvarsbygg ang. innsigelser. Annen informasjon finnes på 1

2 2 Kort beskrivelse av saken Ibestad kommune har sammen med 12 andre kommuner i Midt- og Sør-Troms samarbeidet om å revidere eksisterende kystsoneplaner. Fakta i saken Kystplan Midt- og Sør-Troms har vært et interkommunalt prosjekt som har vært initiert av Troms Fylkeskommune. Troms fylkeskommune og de deltakende kommunene har stått for finansiering. Prosjektet startet i januar 213 og har hatt som målsetning å komme i mål med nye vedtatte planer i løpet av inneværende kommunestyreperiode. Det interkommunale kystsoneplanutvalget er ansvarlig for planprosessen frem til at ferdig plan vedtas av hvert enkelt kommunestyre for sitt område. Kystplanen skal inngå som en del av kommunens arealplan for arealer i sjø. Offisielle svar fra Fiskeridirektoratet, Kystverket og Fylkeskommunen mangler enda per Vurdering Interkommunalt planutvalg har ledet prosessen og innstiller forslag til vedtak ovenfor kommunene. Helse og miljø, personell og økonomi: Kystplanens innvirkning på disse forholdene er vurdert gjennom arbeidet med konsekvensutredning og ROS- analyse for planen. Rådmannens konklusjon Rådmannen ber kommunestyret vedta IKPUs innstilling.

3 KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY PLANBESKRIVELSE Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland

4 2

5 3 Innhold 1. Innledning... 5 Bakgrunn for planarbeidet... 5 Planområde... 6 Organisering av arbeidet og rollefordeling Formål med planarbeidet Planforutsetninger... 9 Lovgrunnlag... 9 Nasjonale dokumenter og retningslinjer... 9 Regionale planer og dokument... 1 Beskrivelse av planbehovet... 1 Rammer for planleggingen Kommunale planer og vedtak Prosess og medvirkning Plantema - viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Fiskerier Akvakultur Reiseliv Naturgrunnlaget for samisk næringsutøvelse Friluftsliv/rekreasjonsområder på sjøen Naturmiljø Viktige naturtyper og prioriterte arter Verneområder Anadrom laksefisk Hensynet til landskap, kulturminner og kulturmiljø i kystsonen Forsvarets øvingsområder og skytefelt Samferdsel og infrastruktur Konsekvensutredning og samfunnssikkerhet Arealformål og hensynssoner Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (SOSI 61) Flerbruksområder for natur, ferdsel, fiske og friluftsliv (NFFF/SOSI 68) Ferdsel (FE/SOSI 61) Farleder (FA/SOSI 62) Småbåthavn (SH/SOSI 623) Fiske (63) og kaste og låssetningsplasser (Lås/SOSI 632) Akvakultur (A/SOSI 64) og flerbruksområde akvakultur/ferdsel (AF/SOSI 68) Friluftsområder (FRI/SOSI 66) Naturområder (N/SOSI 67) Sammenhengende arealer mellom land og sjø Hensynssoner Sikrings- og faresoner (PBL 11-8 a) Områder med særlig hensyn (PBL 11-8c) Soner for båndlegging (PBL 11-8 d) Soner for detaljering (PBL 11-8 f)... 25

6 4 Bestemmelsesområder Oversikt over arealer Akvakulturlokaliteter Småbåthavner Friluftsområder- formålsområder og hensynssoner Hensynssoner Bestemmelsesområder Regionvis vurderinger Astafjordområdet Ytre Senja Gisundet - Malangen Solbergfjorden - Faksfjorden Vågsfjordbassenget Gullesfjord/Kvæfjord/Andfjorden Foto forsidebilde: Eifinn Jenssen

7 5 1. Innledning Bakgrunn for planarbeidet Utnyttelse av havets ressurser er hovedgrunnlaget for bosetting langs kysten. Havet som ferdselsåre, matfat og levevei har vært med på å prege folket, kulturen og kulturlandskapet. Slik har det vært i historisk tid og slik vil det fortsatt være i moderne tid forutsatt at vi forvalter ressursene på en god måte. Kystplan for Midt- og Sør-Troms er en plan som har som mål å være med på å legge til rette for at sjøretta næringer skal få mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling slik at havet kan fortsette å gi grunnlag for bosetning og arbeidsplasser i fremtiden. Bruken av kystsonen har økt de siste tiårene, og havarealene brukes i dag på andre måter enn i tidligere tider. Tidligere var den blå allmenning dominerende, sjø- og havområder hvor flere virksomheter og aktiviteter eksisterte side om side. Fiske og skipsfart beslagla ikke arealer til varig fortrengsel for annen bruk, og én type aktivitet la ikke føringer for annen bruk. I de senere årene har virksomhet knyttet til havbruk (fiskeoppdrett, skjelldyrking) og annen virksomhet kommet til, og konkurransen om arealene i havet og ved kysten har økt. De siste 1 år er produksjonen av laks og ørret i Troms tredoblet. Antallet akvakulturtillatelser i fylket vil i inneværende år øke med over 1 % (12 «grønne» tillatelser fra tildelings-runden 213). Regjeringen har videre hatt på høring et forslag om ytterligere 5 % vekst i næringa i 215 (pressemelding NFD ). Endelig har regjeringen i Stortingsmelding nr. 16 ( ) foreslått en økning i tildelt produksjonskapasitet for laks og ørret på 6 % annethvert år. Det er følgelig nasjonal politikk at havbruksnæringen skal fortsette å vokse og potensialet vurderes som størst i vår nordlige landsdel. I nær fremtid er aktiviteter som levendelagring av fisk, oppdrett av nye arter, dyrking av marine planter, foredling og utnyttelse av biprodukter og annet marint råstoff aktuelle fremtidsnæringer. Interessene og aktivitetene knyttet til fritid, friluftsliv og turisme brer også stadig om seg. Havet som kilde til matauk og rekreasjon er viktig for bosettinga langs kysten. Stadig flere turister ser også ut til å finne veien til kystlandskapet. Alt fra kajakk, seilbåt og små og store motoriserte båter er flittig i bruk året rundt både av lokalbefolkning og turister. Opplevelsen av natur- og kulturlandskapet langs kysten og rike fiskeressurser er viktig i denne sammenhengen. Økende behov for arealer og økende konfliktnivå har synliggjort behovet for å drive offentlig planlegging og forvaltning av arealbruken i kystsonen på samme måte som det gjøres til lands. Kystsoneplanlegging er planlegging etter plan- og bygningsloven (Lov nr.71) i sjøområder ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene ( 1-2). Det er noen grunnleggende forskjeller mellom planlegging på land og i sjøen. Til sjøs har vi ikke eiendomsgrenser utover avgrensningen av den private eiendomsretten mot sjø. Havarealene er gjerne delt mellom flere kommuner, men kommunegrenser er sjelden tilpasset de geologiske, hydrologiske og økologiske forholdene i havet. Havstrømmer, partikler og arter beveger seg uavhengig av grenser, men også mye av menneskelig bruk og aktivitet langs kysten strekker seg over kommunegrenser. Derfor er det viktig å se kystområdet i en større sammenheng. Dette har skapt behov for en koordinert planprosess og et interkommunalt samarbeid.

8 6 Troms fylkeskommune initierte og finansierte høsten 211 et treårig prosjekt: Kystplan Troms, kystsoneplansatsing i Troms fylke. Prosjektet har som mål at alle kommunene i fylket skal få revidert sine kystsoneplaner i et interkommunalt samarbeid slik at kystsoneplanene harmoniseres. Fylkeskommunen gikk inn med 5 % finansiering i 4 delprosjekter (et per regionråd i fylket). Midt- og Sør-Troms valgte å gå sammen om et felles prosjekt (se kart). Prosjektet Kystplan Midt- og Sør-Troms er 3-årig ( ). Budsjettet for det regionale prosjektet er 4 63,- der halvparten er egeninnsats (timer) fra deltakende kommuner og halvparten regionale utviklingsmidler (RUP) innvilget av Fylkesrådet i oktober 212. Planområde Området som planlegges dekker sjøarealene i 13 kommuner: Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Sjøområdenes ytre grense er en nautisk mil utenfor grunnlinjene (iht. PBL 1-2), mens grensen mot land er definert ved "generalisert felles kystkontur" som er en kystkontur utarbeidet av Kartverket i Grensen går ved midlere høyvann.

9 7 Figur 1. Kart over planområdet. 13 kommuner i Midt- og Sør-Troms er med i plansamarbeidet. Grensen er tegnet som en rød linje i kartet. Den ytre grensen er en nautisk mil utenom grunnlinjen og grensen mot land går ved generalisert felles kystkontur. Organisering av arbeidet og rollefordeling Sjøområdene i deltakende kommuner er planlagte i et interkommunalt plansamarbeid iht. kapittel 9 i plan- og bygningsloven. En interkommunal plan er ikke en «overkommunal plan», men en sammensetning av flere formelt selvstendige kommunale planer. Kommunene har delegert planmyndigheten for kystsoneplanprosessen til det interkommunale kystsoneplanutvalget som er beskrevet under. Det interkommunale samarbeidet vil ende opp med kommunedelplaner for sjøområdene og endelig vedtak gjøres i kommunestyret i hver enkelt kommune for sitt område. Den interkommunale kystsoneplanen er derfor ikke å oppfatte som en juridisk bindende plan for kommunene. De felles strategiene, plantekniske prinsipper og foreslåtte arealdisponeringer blir først juridisk bindende idet de inngår som en del av kommunenes egne, vedtatte arealplaner. Kommunene har det juridiske ansvar for at lovens krav med hensyn til innhold og planprosess oppfylles i dette planarbeidet som i all annen kommunal planlegging (PBL 9-3). Interkommunalt kystsoneplanutvalg er planmyndighet i prosessen frem til endelig vedtak av plan og er det som kalles «styre» i kapittel 9 i plan og bygningsloven. Alle deltakende kommuner har en representant med vara i utvalget. Politiske, men også administrative representanter, er valgt. Representantene har ivaretatt kommunikasjon mellom prosjektet og politiske organer i den enkelte kommune.

10 8 Kontaktgruppen har arbeidet konkret med planprogram og plan. Denne gruppen har bestått av en utpekt kontaktperson fra administrasjonen i hver kommune. Kontaktpersonen har ivaretatt kommunikasjon mellom administrasjonen i den enkelte kommune og prosjektet. Prosjektleder har koordinert prosjektet, organisert møter og ledet arbeidet med fremstilling av planprogram og plan. Innspillgrupper innen akvakultur, fiskeri, turisme, friluftsliv og fritidsfiske, og havn, farvann og forsvaret har vært etablert for å få frem ønsker og innspill fra interessenter underveis i prosessen. Interessenter og allmenhet har vært invitert til aktivt å ta del i planleggingen, komme med forslag og presentere behov og ønsker gjennom folkemøter som hver kommune har vært ansvarlig for å arrangere. Andre kommunale planer og vedtak som er relevante i forhold til arealplanleggingen i sjø er hensynstatt. Det inkluderer arealplaner for sjø- og landområder, kommunedelplaner (bl.a. næringsplaner) og noen reguleringsplaner. Figur 2 : Organisering av prosjektet Kystplan Midt- og Sør-Troms. De blå feltene til venstre gjelder prosjektorganisering (ansvar for personellressurs, økonomi og overordnet tidsplan), mens politisk ansvar for planleggingen ligger i de grønne feltene. 2. Formål med planarbeidet Planen skal gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

11 9 Eksisterende og fremtidig arealbehov til ulike aktiviteter er i planprosessen veid opp mot - hverandre - miljøforhold - lokale og politiske interesser - føringer fra myndigheter Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene, og bruk og vern langs kysten er sett i sammenheng på begge sider av strandlinjen. Planarbeidet skal resultere i oppdaterte, kunnskapsbaserte, juridisk bindende planer for sjøområdene i de 13 deltakende kommunene. Planen er fremstilt i en felles interkommunal prosess og vil til slutt bli del av hver enkelt kommuneplan gjennom vedtak i det enkelte kommunestyre. En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov. (Verdenskommisjonen, 1987). Arealplanen angir hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen er utformet i et langsiktig perspektiv. Det innebærer at kystsoneplanen er så fleksibel at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter innenfor planens rammer. 3. Planforutsetninger I sin planlegging må kommunen ta hensyn til lover og forskrifter, retningslinjer og eksisterende planer. Det foreligger en rekke føringer for kommunens arbeid med kommuneplanens arealdel. Noen av de viktigste blir gjengitt her. Lovgrunnlag - Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Havne- og farvannsloven Folkehelseloven Kulturminneloven Akvakulturloven Friluftsloven Forurensningsloven Havressursloven Nasjonale dokumenter og retningslinjer - Sametingets planveileder - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt Statlige planretningslinjer og planbestemmelser (tidligere rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser).

12 1 - Den europeiske landskapskonvensjonen - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1521) - EUs vanndirektiv/vannforskriften - Verdens fremste sjømatnasjon Meld. St. 22 ( ), Fiskeri- og kystdepartementet - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen(211). Gullestadutvalget - Sammen om et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid Meld.St. nr.14 (26-27), Miljøverndepartementet - På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap, St.meld. nr. 14 (24-25), Fiskeriog kystdepartementet - Nasjonal transportplan Meld.St. 26 ( ), Samferdselsdepartementet - Handlingsplan for Kystverket St.meld. nr 34 (26-27) Norsk klimapolitikk (MD) - LOV Havenergilova Regionale planer og dokument - Fylkesplan for Troms Regional planstrategi Troms , vedtatt Fylkesplan for Troms (Fylkesplan er under utarbeidelse. Planprogrammet er vedtatt.) - Havbruksstrategi for Troms (213) Beskrivelse av planbehovet Den tradisjonelle bruk av sjøområdene, fiske, ferdsel og fritidsbruk er ikke regulert av plan- og bygningsloven og utløser derfor ikke i seg selv et planbehov. Disse aktivitetene kan ikke utelukkes gjennom planlegging av f.eks. arealformål akvakultur eller farled, men den praktiske bruken av arealene til de tradisjonelle formål kan bli begrenset. Plan- og bygningsloven er bestemmende for utbygging av farled, havner og havneområder og etablering av akvakulturområder. Utbyggingene reguleres i tillegg av særlovgivning i blant annet Havne- og farvannsloven og Akvakulturloven. Dagens arealforvaltning i de to regionene er preget av at mange av arealplanene er utdaterte. Selv i kommuner med relativt nye kystsoneplaner opplever man ofte å måtte behandle nye havbrukslokaliteter og havneutbygginger som dispensasjonssaker. Dette skaper lang behandlingstid og uforutsigbarhet i forvaltningen, i forhold til søkerne og i forhold til andre interesser i kystsonen. En videre utvikling av disse sektorene avhenger derfor av oppdaterte planer. Nord-Norge har et potensiale for vekst både innenfor høsting av ville ressurser og oppdrett av ulike arter. Det er ønsket både fra politisk og næringshold at det skal være en fortsatt vekst i akvakulturproduksjonen i Troms. Tildeling av 12 nye «grønne» konsesjoner i Troms i 214 og regjeringens forventning om en vekst på 6 % annenhvert i produksjonen i årene som kommer (pressemelding NFD ) vil gi behov for både nye lokaliteter og utvidelse av arealet til eksisterende lokaliteter. Teknologisk utvikling gjør at mer eksponerte lokaliteter kan benyttes i forhold til tidligere. Det er også behov for å bytte ut lokaliteter som er mindre egnet til dagens

13 11 produksjon med lokaliteter med bedre vannkvalitet og bæreevne. Havbruksnæringens behov for egnede arealer er derfor en viktig utløsende faktor for oppdatering av planverket for kystsonen. Rammer for planleggingen Kystsoneplanlegging etter Plan- og bygningsloven er først og fremst en arealdisponeringsoppgave. Kommunenes areal- og kystsoneplan står sentralt i å forhåndsgodkjenne areal før tildeling av tillatelser til tiltak. Mens en godkjent plan binder kommunen som plan- og bygningsmyndighet til positivt vedtak for tiltak i tråd med plan, kan søknader om tillatelse fortsatt avslås med hjemmel i særlovgivning av de forvaltende organer. Avsetting av et område til akvakultur er derfor ingen garanti i forhold til å utløse tillatelse. Nærings- og Fiskeridepartementet med Fiskeridirektoratet som rådgivende og utøvende organ har hovedansvar i forhold til ressursforvaltning og tildeling av akvakulturtillatelser. Kommersielt fiske reguleres med kvoter og adgangsreguleringer i henhold til Havressursloven og er derfor ikke et direkte tema for planleggingen. Akvakulturloven gir departementet adgang til å tildele tillatelser til akvakulturnæringen og avgjøre antall og omfang av tillatelsene. Selve tildeling av tillatelser forvaltes av Fylkeskommunen, mens også Fylkesmannen (Forurensingsloven), Mattilsynet (Matloven) og Kystverket (Havne- og farvannsloven) er involvert i tildelingen. Fiskeridirektoratet har ansvar for oppfølging i driftsfasen og forvalter blant annet NYTEK- forskriften. NYTEK-forskriften gir bestemmelser som skal sikre forsvarlig teknisk standard på oppdrettsanlegg og skal bidra til å forebygge rømming av fisk. Det at andre forvaltningsorganer enn kommunestyret har ansvar og myndighet for bl.a. å sikre en bærekraftig plassering og drift av akvakulturanlegg innenfor de områdene som er avsatt i de kommunale arealplanene, fratar ikke kommunene ansvar og myndighet når det gjelder å sikre en god og bærekraftig bruk av de tilgjengelige arealene. De kommunale prosessene skal lede til at det settes av relevante arealer til forskjellige formål, og sette rammer for hvordan arealene skal brukes (art) og hvordan utbyggingen av arealer skal skje (rekkefølge). Det kan altså legges føringer i forhold til hvor og hva som skal oppdrettes, men ikke av hvem og hvor mye. Hva kommunen kan gi av bestemmelser vedrørende akvakultur, fremgår av PBL nr. 7. Et sentralt formål med planleggingsprosessen er at det foretas avveininger mellom ulike interesser som blir berørt av arealbruken, og at den foreslåtte arealdisponeringen ikke innebærer varige og irreversible konsekvenser for miljøet. Kommunene har gjennom prosessen vurdert: - hvilke arealer er miljømessig forsvarlig å stille til disposisjon for akvakultur og ferdselsformål - hvilke områder man faktisk ønsker å stille til disposisjon for akvakultur og ferdselsformål - hvilke arter man ønsker det skal være mulig å oppdrette på de ulike akvakulturlokalitetene - Hvilke områder man ønsker skal være forbeholdt andre aktiviteter/interesser Kommunale planer og vedtak Kommunale planer og vedtak som er relevante i forhold til arealplanleggingen i sjø skal hensynstas. Det inkluderer arealplaner for sjø- og landområder, kommunedelplaner (bl.a. næringsplaner) og noen reguleringsplaner.

14 12 Kommune Status arealdel Status kystplan PlanID Berg Vedtatt , inkl. sjøarealer Kystsonedel ikke endret siden 211 Dyrøy Vedtatt , inkl. sjøarealer Vedtatt Gratangen Vedtatt , inkl. sjøarealer Vedtatt 22 Harstad Vedtatt , inkl. sjøarealer Kystsonedel ikke endret siden 23. Ibestad Arealplanarbeid for landarealer pågår Vedtatt 21 Kvæfjord Vedtatt , inkl. sjøarealer Kystsonedel ikke endret siden 28 Lavangen Mangler Mangler Lenvik Vedtatt Kommunedelplan for kyst- og sjøområder, vedtatt 22 Salangen Arealplanarbeid for landarealer pågår Vedtatt 21 Skånland Vedtatt , inkl. sjøarealene Kystsonedel ikke endret siden 28 Sørreisa Vedtatt 21, inkl. sjøarealene Kystsonedel ikke endret siden 21 Tranøy Vedtatt , inkl. sjøarealene Kystsonedel ikke endret siden 21 Torsken Vedtatt , inkl. sjøarealene Kystsonedel ikke endret siden Prosess og medvirkning Planprogrammet ble lagt ut på høring høsten 213. I løpet av høringsperioden ( ) kom det inn 12 merknader som ble innarbeidet i planprogrammet. Planprogrammet ble vedtatt med merknader Fire innspillgrupper ble invitert til å komme med innspill med frist den Innspillene ble presentert i et felles innspillseminar på Finnsnes Innspillgruppene Fiskeri og Akvakultur også har vært brukt aktivt i den videre prosessen frem til ferdig planforslag. Alle kommuner ble i tillegg oppfordret til å avholde lokale folkemøter for å fange opp lokale innspill til planen. Frist for å komme med innspill til planen var Det kom inn en rekke innspill fra innspillgrupper, privatpersoner, sektormyndigheter og folkemøter innen fristen. Kommune Dato Berg februar.214 Dyrøy Gratangen Harstad Ibestad 27. mai og 5. juni 214 Kvæfjord Lavangen Lenvik Sjømatseminar Salangen Skånland 2 og Sørreisa

15 13 Tranøy 24 og Torsken Februar 214 Tabell 1 Oversikt over folkemøter i de 13 kommunene Dato Møte Formål Innspillseminar Presentasjon av innspill fra innspillgruppene Temadag fiskeri For å ivareta medvirkning fra fiskere i planarbeidet Regionalt planforum Ivareta medvirkning fra sektormyndighetene Regionalt planforum Ivareta medvirkning fra sektormyndighetene Tabell 2 Oversikt over noen av de viktigste prosessmøtene som har vært avholdt. Prosessen har vært drevet frem gjennom arbeidsmøter hvor de deltakende kommunene har deltatt med både politiske og administrative representanter. Politiske representanter har også hatt ansvar for å kjøre politiske prosesser i egne kommuner. Det har vært løst på ulike måter gjennom presentasjon og diskusjon/behandling i kommunens planutvalg, formannskap eller kommunestyrer. Kommunens kontaktpersoner har hatt ansvar for å konsekvensutrede alle nye områder i egen kommune. Prosjektledelsen har hatt ansvar for prosessarbeid i forhold til sektormyndigheter og innspillgrupper. Det har vært avholdt flere møter mellom sektormyndigheter og prosjektet og mellom prosjektet og innspillgruppene for fiskeri og akvakultur for å diskutere fremdrift og avklare arealkonflikter. 5. Plantema - viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Målsetningen til planarbeidet legger klare føringer om at disponeringen av arealene skal tjene både samfunnet i dag og i fremtiden gjennom tilrettelegging for økt verdiskapning på en bærekraftig måte. Naturen og miljøet langs kysten har ikke bare en verdi i seg selv, men er viktig både som grunnlag for næringslivet og som trivselsfaktor for folket som bor langs kysten. Bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget handler derfor ikke om konservering, men om bruk av ressurser som kan gi grunnlag for et liv langs kysten også for de kommende generasjoner. I Midt- og Sør-Troms er sjømatnæringa av sentral betydning, og fiskeri- og havbruk utgjør en viktig del av regionens næringsgrunnlag og vekstpotensial. Sjømatnæringen økonomiske volum og potensial for vekst gir ringvirkninger som er viktig for sysselsetting og næringsutvikling også innenfor andre næringer (leverandørindustri, handel, service, etc.). Synergieffekten mellom de ulike sjørelaterte næringene er viktig og gir grunnlag for stabile samfunn langs kysten. Planlegging som legger til rette for vekst innenfor en næringen bør ikke føre til hindringer for annen sjømatnæring eller annen næringsvirksomhet. I denne delen av planen gjøres det rede for viktige tema som er behandlet i planleggingsprosessen: næringsliv, viktige natur- og miljøforhold og andre samfunnsmessige forhold som er vurdert/vektlagt. Fiskerier Kystfiske har lange tradisjoner og er fortsatt en av de viktigste næringene i regionene. I Midt- og Sør- Troms er det registret 272 fiskefartøy og 45 fiskere som har fiske som hovednæring (bedriftseierne og mannskap). Fiske er basert på reker, torsk, sei, kveite, uer og etter hvert også makrell.

16 14 Hovedsesongen er skreifiske om vinteren på yttersida av Senja. Dette fisket tiltrekker seg også mange fiskere fra andre regioner. Fjordfiske er likevel fortsatt viktig for lokale helårsfiskere og som råstoffleverandører for lokal fiskeindustri. I 213 ble det landet fisk for kr 411 millioner i Midt- og Sør-Troms. Fiskeriene gir også betydelige ringvirkninger på landsida, både gjennom videreforedling og i servicenæringene. Det er fiskemottak i kommunene Lenvik, Berg, Torsken, Harstad, Ibestad med et betydelig antall ansatte. Det er ønske både fra politisk hold og fra næringen at høsting av sjømatressursene fortsatt skal være en viktig næringsvei langs kysten. Selv om fiske ikke er regulert av plan- og bygningsloven er det i planen satt av arealer som skal være forbeholdt fiske. Disse områdene inkluderer også områder som er viktig for rekruttering av nye årsklasser av fiske (gyteområder). I tillegg er det satt av arealer for levendelagring av villfanget fisk (fiskehoteller). Dette vil gi mulighet til økt verdiskapning innfor næringen ved at man kan få anledning til jevnere levering av ferskfisk til markedet. Faste installasjoner nært fiskeområder gjør det vanskelig for fiskerne å manøvrere. Risikoen øker ved økt tetthet av installasjoner. Det er ikke lov å fiske nærmere enn 1 meter fra oppdrettsanlegg, eller ferdes nærmere enn 2 meter fra oppdrettsanleggs ytterpunkter (i overflaten). I realiteten er det ikke aktuelt for yrkesfiskere å operere så nært anlegg både pga. faren for konflikt med fortøyninger, men også pga. av kvaliteten til fisk som beiter på fettrikt laksefor som kan føre til redusert kvalitet på fisken. Det har derfor vært et mål i planleggingen å avklare og sikre viktige fiskearealer slik at fiskeriene ikke hindres av faste installasjoner. Et bærekraftig fiskeri er avhengig av at det tas hensyn til hensyn til gyte- og oppvekstområder for fisk slik at de ulike fiskeslagene kan formere seg naturlig. Gyte og oppvekstområder er derfor forsøkt skjermet for virksomhet som kan hindre eller forstyrre gyting eller skremme yngel fra naturgitte oppvekstområder. Dette gjelder også etablering av installasjoner som kan hindrer vandring av gytefisk inn til gyteområder. Det er spesielt gyteområder for torsk, kveite og uer som er vektlagt i planleggingen. Viktige gyteområder er satt av som fiskeri i plankartet, siden det ofte er sammenfall mellom gyteområder og fiskefelt. I enkelte tilfeller er områdene sammenfallende med natur- eller friluftsområder. Det er laget eget temakart som viser gyteområdene. Datagrunnlaget som er benyttet i planleggingen er basert på Fiskeridirektoratets fiskeridata, innspill fra Fiskarlaget Nord og lokale fiskere. Det har i planarbeidet ikke vært mulig å møte alle innspill fra fiskerne på områder som skal forbeholdes fiske. Det gjelder områder til utvidelse av eksisterende akvakulturområder, og i noe mindre grad nye akvakulturområder. Akvakultur Akvakultur er en relativt ung næring som har en økende betydning for næringslivet i Midt- og Sør Troms. I perioden er produksjonen i Troms tredoblet og det er hovedsakelig laks og ørret som utgjør akvakulturproduksjonen. Pr. 212 var 391 personer primæransatte i akvakulturnæringen i Midt- og Sør-Troms (settefisk, matfisk, slakteri, egen brønnbåt). Total produksjon av laks og ørret i Troms var 14 tonn i 213, ca. 5 % av dette ble produsert i Midt- og Sør-Troms. I tillegg ringvirkninger for leverandørindustrien. Akvakulturnæringa i Troms kjøpte inn varer og tjenester for over 3 milliarder kroner i 211, hvorav 8 % var fra leverandører i Nord-Norge (Nofima rapport 28/212).

17 15 De marine næringene i Norge er en vekstnæring som er spådd en betydelig vekst i fremtiden og fremholdes som det som skal erstatte oljen som nasjonens viktigste næring. Legges forholdene til rette vil en kunne oppnå en kraftig økning av verdiskaping innenfor marine næringer og for Nord- Norges del gjelder det særlig innenfor havbruksnæringen. Det er i planleggingsarbeidet derfor lagt vekt på nye områder for akvakultur og å utvide eksisterende arealer for gi fleksibilitet for fremtidige driftsendringer. Næringen disponerer 47 matfiskkonsesjoner for laks og ørret i regionen og 64 lokaliteter fordelt på alle kommunene i Midt- og Sør-Troms. Antall lokaliteter varierer fra 1 til 9 pr kommune. Noe i overkant av halvparten av lokalitetene er til enhver tid i bruk siden lokalitetene brakklegges i perioder mellom utslakting og nytt utsett. 12 nye såkalt grønne konsesjoner er tildelt i Troms løpet av 214. Det er også forventet en årlig produksjonsvekst på ca. 5 %. Hvis denne veksten skal komme i form av nye lokaliteter må det forventes et behov på 6-8 nye lokaliteter pr. år i Sør og Midt-Troms. Erfaringen fra de siste årene viser at selv om det har vært en betydelig produksjonsvekst har ikke antall lokaliteter økt tilsvarende. En økning på 2-25 nye lokaliteter som det legges opp til i denne planen bør derfor være tilstrekkelig for å møte behovet for forventet vekst i næringen for de kommende 4 årene, men gir begrensede muligheter for utvikling ut over neste planperiode. Satsing på andre arter som skalldyr og torsk har ikke fått den forventede utviklingen, men levendelagring og oppfôring av vill torsk er på nytt aktuelt og kommer i skjæringspunktet for fiske og oppdrett. Produksjon av tare er også aktualisert som råstoff for blant annet biodrivstoff. Det er derfor viktig å sette av arealer som kan gi muligheter for nye arter og andre former for akvakultur. Reiseliv Reiselivet i Troms er i positiv utvikling og Troms opplever også her større vekst enn resten av landet, særlig når det gjelder vinterturisme. Potensialet er til stede for fortsatt vekst. Reiselivsnæringen er ikke en direkte marin næring, men mange turister kommer sjøveien eller ønsker seg opplevelser knyttet til sjø. Opplevelsen av kystlandskapet er viktig for de fleste reisende og flere reiselivsdestinasjoner baserer seg også på naturbaserte aktiviteter og opplevelsestilbud knyttet til sjø (turistfiske, padling, sjørafting etc.). For fisketurisme er det viktig å bevare et godt og variert fiske, med tilgang til gode fiskeplasser. For andre deler av næringen er det viktig å bevare miljøer hvor det er egnet for andre typer friluftsliv. Det er ikke satt av egne områder for reiselivsnæringen, men innspill fra næringen er tatt hensyn til gjennom arealer satt av til friluftsliv og fiske (turistfiske). Naturgrunnlaget for samisk næringsutøvelse Sametingets planveileder gir føringer for hvilke hensyn som bør tas for å sikre arealer til tradisjonell næring i samiske kyst- og fjordområder i kystsoneplanlegging. Samisk næringsutøvelse i kystsonen sikres gjennom å sikre arealene til tradisjonelle fiskeplasser og gyteområder av vesentlig betydning for fiske i samiske kyst- og fjordområder. Lokaliteter for oppdrettsanlegg for torsk skal ikke etableres i gyteområder for vill torsk. Endret arealbruk i samiske kyst- og fjordområder må ikke medføre irreversibel skade eller ødeleggelse av lokalt fiske av vesentlig betydning for befolkningen i et

18 16 bestemt område. Naturgrunnlaget for samisk næringsutøvelse er tatt hensyn til gjennom arealer satt av til fiske, natur og friluftsliv. Friluftsliv/rekreasjonsområder på sjøen Friluftslivets naturgrunnlag og allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen er sikret gjennom Friluftsloven (Lov nr.16). Allemannsrett forbindes gjerne med retten til fri ferdsel i skog og mark. Men også til sjøs danner allemannsretten grunnlaget for båtliv og fritidsaktiviteter. Friluftsliv som helsefremmende og trivselsskapende aktivitet gjenspeiler nasjonale føringer for folkehelsen som må vektlegges i arealplanleggingen. Dette er gjort gjennom å sikre verdifulle arealer for friluftsliv gjennom å avsette spesielt viktige arealer som hensynssoner, og gjennom å ta hensyn til kjent bruk i planleggingsarbeidet (konsekvensutredningen). Kunnskapsgrunnlaget som er brukt i planleggingen er kartlegging og verdisetting av friluftsområder som er gjort i Troms. Dette arbeidet omfatter i hovedsak strandlinje og landområder, og er dessverre ikke komplett for hele planområdet. I forbindelse med arbeidet med denne planen er det derfor innhentet en del informasjon om befolkningens bruk av strandsone og sjøområdene, gjennom en egen innspillgruppe og folkemøter. Det er i tillegg kommet inn noen direkte innspill på områder som bør settes av til fritidsbruk knyttet til sjø. I planområdet finnes også flere statlig sikra friluftsområder som går ned mot sjø. Naturmiljø Naturmangfoldsloven (Lov nr. 1) skal sikre at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Det gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Det er derfor en forutsetning for planleggingen at man tar hensyn til og bevarer naturmiljøet. Selv om planen kun gjelder sjøområdene er det viktig at man i planleggingen tar hensyn også til naturmangfold på land. I planområdet finnes det flere verneområder av ulike kategorier på land. Dette er områder med særegen natur- eller kulturlandskapsverdi som er sikret gjennom vern. Mange av verneområdene på land har klar tilknytning til sjø og disse er også hensynstatt i planleggingen. Områdene er også synliggjort som hensynssoner. Viktige naturtyper og prioriterte arter Det er foretatt en kartlegging gjennom Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper i Norge (Havforskningsrapporten 211) der Troms er kartlagt i perioden Dette gjelder følgende naturtyper: tareskog, ålegresseng, korallrev og bløtbunnsområder i strandsonen. Alle disse naturtypene er kategorisert ved at de er svært produktive samfunn som også er tilholdssted for mange andre marine organismer. Tareskog, ålegresseng og koraller er beiteområder og skjulested for småfisk og yngel og dermed viktig for rekruttering av fisk. Bløtbunnsområder er viktige beite- og leveområder for marine arter, fisk og sjøfugl. Det er derfor viktig å ta hensyn til disse områdene i planleggingen. Der er ikke lovfestet vern av viktige marine naturtyper, men naturtypen ålegresseng er på nåværende tidspunkt på høring i Miljøverndepartementet i forhold til å bli vedtatt som utvalgt

19 17 naturtype. I planarbeidet er områder av stor viktighet satt av som naturområder (med unntak av gyteområder som er satt av som fiskeriområder). Verneområder Der er ingen etablerte verneområder i sjø, men nasjonalt pågår det et arbeid med verning av marine områder. «Rådgivende utvalg for marin verneplan» anbefalte i 24 at 36 område som ble tatt med i første fase en av marin verneplan. Disse områdene ble i det videre arbeidet delt inn i en første og andre pulje med hhv. 17 og 19 områder. Tre områder fra Troms er med i utvalget: Rossfjordstraumen og Rystraumen (første fase) og Transekt Andfjorden (andre fase). Disse representerer naturtypene poll, terskelområde med sterk strøm og transekt kyst-hav og sokkelområder. Det ble i september 29 sendt ut oppstartmeldinger for første fase av marin verneplan. Miljøverndirektoratet har i notat anbefalt gjennomføring av verneplan for Rossfjordstraumen i løpet av 215. Spørsmålet om videreføring av øvrige områder som det ikke er meldt oppstart for er anbefalt drøftet ved årsskiftet 214/215. Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet har fastsatt midlertidige retningslinjer (6 april 25) for behandling av saker som kan berøre områder som er kandidater til marin verneplan. Anadrom laksefisk Det er 28 lakseførende vassdrag i planområdet med laks, sjøørret og/eller sjørøye. I nord ligger nasjonal laksefjord i Malangen. I følge Nasjonalt Lakseregister er bestanden av anadrom laksefisk i flere av elvene truet, eller spesielt hensynskrevende. Rømt oppdrettslaks og lakselus fremholdes som de viktige faktorer som påvirker bestanden av laksefisk i flere av elvene. Men det er også oppgitt andre faktorer som er avgjørende for bestandsutviklingen (overfiske, predatorer, vassdragsregulering). Utfordringen er imidlertid stor i forhold til oppdrettsnæringen, spesielt i Astafjordområdet. En økning i volum av oppdrettet anadrom fisk i planområdet vil øke risikoen for ytterligere negativ påvirkning av vill anadrom fisk i området. Selv om det er en sammenheng mellom økt volum og påvirkning på vill anadrom fisk i et område er det grunn til å anta at jo større avstand det er mellom lakseelv og oppdrettsanlegg, jo mindre blir påvirkningen. Planleggingsarbeidet har lagt vekt på å minimalisere denne påvirkning så langt det har vært mulig i forhold til andre hensyn. Det finnes ingen klare tilrådninger på hvor stor avstand det bør være mellom elv og oppdrettsanlegg for å unngå påvirkning. I planleggingen er det derfor tatt hensyn til at nye oppdrettsområder for anadrom fisk ikke legges nærmere enn 1 km fra regionalt viktige vassdrag. Avstand til munningen av nasjonale vassdrag er >2 km. Veid opp mot de positive samfunnsmessige konsekvensene i form av flere arbeidsplasser og økte ringvirkninger vurderes belastningen på naturmangfoldet som akseptabel. Mengden lakselus og smittepresset som utvandrende villfisk opplever i et område påvirkes av flere faktorer enn volum av oppdrettsproduksjon i området. Faktorer som påvirker smittepresset er oppdretternes kontrollregime, plassering av anlegg i forhold til spredning av lus med vannstrøm, temperatur og ferskvannsavrenning. Temperatur og avrenning er naturlige faktorer som vanskelig kan styres, men med økt oppdrettsvolum er det viktig at oppdretterne i større grad samhandler i forhold til å kontrollere og behandle for lakselus og gjør forebyggende tiltak mot rømming.

20 18 Hensynet til landskap, kulturminner og kulturmiljø i kystsonen Det finnes spor etter menneskelig aktivitet langs kysten i Midt- og Sør-Troms så langt tilbake som til eldre steinalder. Kysten og havet har vært både levevei og ferdselsvei opp gjennom historien, og det er mange spor etter menneskelig aktivitet både på land og under vann. Tidligere tiders mennesker har vært like knyttet til havet som moderne mennesker og mange av kulturminnene er derfor å finne langs kysten. Kulturminnene omfatter alt fra gamle nausttufter og boplasser fra jernalderen, til mer moderne havneanlegg fra slutten av 18-tallet, eldre bygninger og gamle kulturlandskap. Alle samiske kulturminner eldre enn 1 år, og andre kulturminner fra før reformasjonen er automatisk fredet etter kulturminneloven. Lov om kulturminner av slår fast at «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.» I 24 vedtok Norge å iverksette den europeiske Landskapskonvensjonen som definere hele det nasjonale territoriet som landskap. Det gjelder alt fra landskap som er vi betrakter som enestående, til alminnelige hverdagslandskap og landskap i forfall. Landskapet er samfunnets felles ressurs og et levende arkiv som bidrar til å gi perspektiv på vår egen tilværelse i tid og rom. Det er en sterk sammenheng mellom landskap og kulturminner. Sporene i landskapet knytter fortid og nåtid sammen og gir hvert sted sin egenart og identitet. Kulturarvplan for Troms viser også til muligheten for å utnytte kulturminner og kulturarv i reiselivssammenheng. For å kunne ta tilstrekkelig hensyn til kulturminner og kulturlandskap burde disse vært godt beskrevet og viktige elementer kanskje i større grad vært tatt inn som en del av planen. Siden planområdet for kystplanen er i sjø og kulturminner ligger på land ligger det noe utenfor mandatet til kytsplanene å sette av/ eller markere viktige kulturminner på land. Det er gjort noen utredninger om viktige kulturlandskap i Troms, som er lagt til grunn for konsekvensutredningen sammen med kunnskap om kulturminner hentet fra Askeladden. En helhetlig vurdering av kulturminner og kulturmiljøer knyttet til kystkulturen i Midt- og Sør-Troms er imidlertid mangelvare og det har ikke vært innenfor dette prosjektets rammer å fremskaffe en slik vurdering. Med unntak av der kulturminner allerede er en del av tidligere planverk er det derfor ikke satt av nye områder/hensynssoner som markerer viktige kulturminner. Kulturminner under vann er sårbare både i forhold til tap/ødeleggelse gjennom tiltak, uønsket dykkevirksomhet og erosjon/nedbrytning. Systematisk marinarkeologisk registrering etter kulturminneloven 9 og 14 ble ikke begynt ved Tromsø Museum før Opplysninger i sjøfunnregistrene ved Tromsø Museum, er ofte kun beretninger om forlist og vrak uten geometri. Registersituasjon gir derfor ikke en god oversikt over hva som eksisterer av kulturminner under vann, og er derfor lite egnet som et avklaringsverktøy for kystsoneplanen. Ved konkrete tiltak som planlegges i sjø bør derfor saker sendes til Tromsø Museum for uttalelse angående marine kulturminner. Landskapet endrer seg i takt med at samfunnet forandres og en av utfordringene i forhold til kystplanarbeidet har vært å vurdere hvilken virkning faste installasjoner og anlegg i sjø har på kulturminner og kulturmiljø på land. Det vil i liten grad være snakk om fysisk påvirkning, men installasjoner i sjø kan virke inn på opplevelsen av kulturminner og landskap. Opplevelsen av arealbruk vil variere fra person til person. Et fremmed element som mange har negative

21 19 assosiasjoner til kan dermed gi redusert verdi av opplevelsen av kulturminner og landskap. For andre kan opplevelsen være motsatt: et moderne anlegg sees på som en naturlig videreutvikling av kystbefolkningens evne til å bruke sjøen og naturen rundt som grunnlag for livsgrunnlag, og sees dermed på som en naturlig del av det moderne kystkulturlandskapet. Lokalbefolkningen som opplever positiv utvikling knyttet til næringsutvikling og vekst i lokalmiljøet knyttet til et tiltak vil som regel ha en mer positiv opplevelse enn fritidsbeboeren som kanskje har forventninger om et uberørt/uforandret landskapet. Midt- og Sør-Troms er et typisk kyst- og fjordkulturlandskap, der havet som hovedferdselsåre og livsgrunnlag har preget landskapet sammen med landbruksaktivitet. Det moderne havbruket med foring av fisk i synlige anlegg representerer i denne sammenheng en endring i hvordan havet benyttes til matproduksjon. I et moderne kystlandskap må det være rom for ny aktivitet og nye typer kulturlandskap. I landskap som er uberørt av tekniske inngrep og i tilknytning til spesielt viktige kulturlandskapsområder bør det likevel utvises spesiell aktsomhet, særlig når inngrepene er av irreversibel karakter. Landskapet i planområdet har stedvis stor verdi og er unikt i nasjonal sammenheng. Dette gjelder spesielt øyværene på yttersida. Flere av disse områdene er også vernet som landskapsvernområde. Kysten i Troms har store mengder kulturminner og vakre landskap. Det er derfor naturlig at ikke alt kan hensynstas i like stor grad. Planarbeidet har så langt det er mulig søkt å ta hensyn til at fysiske installasjoner ikke skal legges slik at de virker visuelt forstyrrende i forhold til viktige kulturminner og kulturmiljø. Dette har vært et tema i konsekvensutredningen som har dannet beslutningsgrunnlag for prioriteringen i planen. Når flytende anlegg er plassert slik at de er synlig fra enkelte kulturminner og kulturmiljø er dette basert på en vurdering av at samfunnsnyttet med anlegget er større enn den skade som påføres opplevelse av kulturminnet eller kulturmiljøet. Det vil heller ikke påføres en irreversibel skade for fremtiden. Forsvarets øvingsområder og skytefelt Forsvaret legger beslag på store sjøområder i Midt- og Sør-Troms. Dette er arealer som brukes til øvingsfelt i perioder. Forsvaret er avhengig av øvingsområder som gir muligheter for realistisk, meningsfylt og resultatgivende virksomhet. Områdene i Troms blir fremholdt som spesielt viktige på grunn av muligheten for å øve både i luft, på vann og på land. Forsvarets krav til øvingsområder kan ofte være omfattende på grunn av strenge sikkerhetskrav og fordi operative avdelinger trenger store arealer for å kunne øve realistisk. Dette vanskeliggjør etablering av faste installasjoner i disse områdene. Med båndlegging av nærmere 4 % av planområdet utgjør forsvaret en av de største premissleverandører for utvikling av øvrige næringer i planområdet. For å oppnå målsettingen om økt verdiskapning for marine næringer er det essensielt å frigjøre områder til annen bruk enten gjennom å fjerne eller legge til rette for flerbruk av noen av Forsvarets øvingsområder. Det har i planprosessen vært langt stor vekt på å finne løsninger og Forsvaret er parallelt inne i en prosess hvor de vurderer behovet for øvingsområder. Det er derfor lagt ut forslag til akvakulturlokaliteter i forsvaret skytefelt i håp om at man skal finne frem til en løsning i forhold til frigivelse av arealer eller enighet om flerbruk av arealer.

22 2 Samferdsel og infrastruktur Utnyttelsen av havets ressurser og bruken av sjøen som transportåre har vært en forutsetning for utvikling av økonomi og samfunnsliv langs kysten. Sjøtrafikk omfatter både offentlig transport, varetransport og småbåtferdsel. Derfor er det riktig å si at sjøveien har vært, og fortsatt er, hovedveien langs kysten. Dette må reflekteres i planleggingen både gjennom å sikre areal for ferdsel, men også gjennom å sette av områder til fremtidige utbygginger. Det må muliggjøres at nødvendig vedlikehold, nyinstallasjoner mv. som kan trygge ferdselen på sjøen kan gjøres uten hindringer. I denne sammenheng er det også viktig å sette av områder for dumping av forurensningsfrie masser som kan lette arbeidet med utbedring av farleder. Sjøen er også et viktig rekreasjonsområde og Friluftsloven (Lov nr.16) 6 slår fast at det er fri ferdsel på sjøen. Det generelle forbudet mot bruk av vannscooter ble opphevet med virkning fra 1. juli 213, men det er ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevet fartøy i et heldekkende belte på 4 meter ut fra land, i verneområder, og i et heldekkende belte på 4 meter fra alle verneområder. Transportkjøring gjennom forbudsbeltene for å komme seg fra land og ut til områder utenfor forbudsbeltene er tillat i farled, eller på spesielle vilkår dersom det ikke foreligger en farled gjennom forbudsbeltet. Det er derfor ikke vurdert egne farleder for vannscootertrafikk. Økt behov for anlegg for småbåter krever at det settes av områder for fremtidige utbygginger av moloer, utdypinger, kaier. God arealutnyttelse i sjøen i forbindelse med småbåthavner og mindre småbåtanlegg gjør at flest mulig innbyggerne kan ha mulighet for båtplass i sitt nærområde. Det bør legges til grunn at småbåthavner lokaliseres på steder med veiadkomst og med utvidelsesmuligheter som i liten grad utløser behov for mudring. Etablering eller utvidelse av småbåthavner kan føre til ulike miljømessige konsekvenser som økt forurensning, støy, endring av strømforhold og endring av landskap. I henhold til nasjonal politikk er det derfor viktig at det settes strenge krav til utforming og miljøtiltak for småbåthavner. Det et mål i planleggingen å peke ut områder som har potensial for å bli en småbåthavn i fremtiden. Siden avklaring rundt arealene på land mange steder er vel så viktige som å klarere sjøareal er det for flere kommuner besluttet å utrede nye områder for småbåthavner i forbindelse med rullering av arealplan for land. I en planprosess som er så omfattende som kystplanarbeidet for Midt- og Sør-Troms er det saksområder som ikke fanges opp eller som man av tids- og ressursmessige forhold ikke klarer å få med i planen. Infrastruktur plassert langs sjøbunnen er et eksempel på et område som var ønskelig å dekke i planprosessen, men som man ikke har rukket over i denne omgang, men som bør dekkes ved rullering av planen. Økt aktivitet og næringsvirksomhet til sjøs vil utløse samferdselsmessige problemstillinger også på land. Økt produksjon av sjømat vil føre til økt transport av sjømat fra fiskemottak og slakterier. Det må også påregnes økt persontrafikk og transport av varer og tjenester til eksisterende og nye anlegg. Flere av disse veistrekningene er allerede utfordrende og trafikken vil ikke reduseres, men heller økes som en følge av denne planen. Planlegging av disse konsekvensene på land må derfor tas opp som tema i andre planprosesser på kommune- og fylkesnivå.

23 21 6. Konsekvensutredning og samfunnssikkerhet For arealplaner skal det som en del av planarbeidet utarbeides en konsekvensutredning som redegjør for planens virkninger for miljø og samfunn. Plan- og bygningsloven legger føringer for hvilke områder som skal konsekvensutredes. For området sjø og vassdrag gjelder dette arealer satt av til farleder, moloer, fyllinger, deponier og akvakultur, eller kombinerte formål. Plan- og bygningsloven 4-3 slår fast at planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og 12-6 i plan- og bygningsloven. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap. Konsekvensutredning av utbyggingstiltak i kystsoneplanen for Sør- og Midt Troms med en forenklet en risiko- og sårbarhetsanalyse finnes som vedlegg til denne planen. En del virksomhet i sjø innebærer fare for akutt forurensning. Planforslaget legger til rette for økt havneaktivitet og virksomhet som fører til økt skipstrafikk i område. Beredskap knyttet til akutt forurensning bør derfor økes tilsvarende og konkrete vurderinger knyttet til beredskapen bør adresseres i senere planfaser.

24 22 7. Arealformål og hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i Plan- og bygningsloven i Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål. For arealformål i sjø gjelder punkt 6: Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Formålet kan deles i underområder som ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon.» Også småbåthavn har eget underformål. Arealformål vil, med mindre bestemmelsene angir noe annet, gjelde både på bunnen, i vannsøylen og på overflaten. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (SOSI 61) Hovedformålet omfatter alle typer arealbruk på eller i sjø og vassdrag: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur og natur- og friluftsområder. Hovedformålet er ikke tatt i bruk i planene fordi man ikke ønsker å åpne områder som ikke spesifikt er satt av til akvakultur til akvakulturbruk. Flerbruksområder for natur, ferdsel, fiske og friluftsliv (NFFF/SOSI 68) Sjøarealer om er merket med påskrift NFFF er almene flerbruksområder som kan nyttes til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. Ferdsel (FE/SOSI 61) Omfatter alle typer av ferdsel på vann/sjø tilknyttet offentlig og kommersiell virksomhet, nyttetrafikk og fritidstrafikk med mer. Sjøretta næringsareal (eks. turistanlegg, serviceanlegg akvakultur, settefiskanlegg, fiskemottak ol.) og fremtidige utbygginger i sjø som moloer, utdypinger, kaier etc. kan settes av som ferdsel. Farleder (FA/SOSI 62) Områder satt av til farled er arealer som skal forbeholdes eksklusivt til sjøfart. Omfatter i denne planen nærmere angitte seilingsleder for vann/sjøtransport og inn- og utseilingsleder for havner. Også havneområder i sjø er også inn under dette formålet, eksempelvis fiskerihavner. Øvrig er farledene visualiseres ved å kartfeste ledstrekene (skipsled (1161) eller småbåtled (1162)) i henhold til kystverkets database. Småbåthavn (SH/SOSI 623) I denne planen er småbåthavn definert som et allment område i og ved sjø/vann, hvor infrastruktur, adkomst og organisering er tilrettelagt og gir sikker fortøyning av småbåter, når disse ikke er i bruk. Størrelse, tilrettelegging og organisering av småbåthavner vil variere i planområdet. Fiske (63) og kaste og låssetningsplasser (Lås/SOSI 632) Arealformålet fiske omfatter områder som er spesielt viktig i forhold til høsting av viltlevende marine ressurser. Områdene omfatter svært viktige fiskeområder, regionalt og nasjonalt viktige gyte- og

25 23 oppvekstområder. Fiske er ikke begrenset av eller til disse områdene, men er en markering av områder som ikke skal brukes til formål som er til fortrengsels for fiske. Fiskeområder utover dette er ikke lagt ut som eget formål i planen med unntak av flerbruksformålet NFFF. Basert på databasene til Fiskeridirektoratet er det utarbeidet et temakart med registrerte fiskeplasser, gyteplassområder, oppvekstområder, kaste og låssettingsplasser. I tillegg er det samlet inn data gjennom folkemøter og private innspill på fiskeplasser. Akvakultur (A/SOSI 64) og flerbruksområde akvakultur/ferdsel (AF/SOSI 68) Arealformålet akvakultur (A) omfatter alle typer av oppdrettsanlegg, skjellfarmer og lignende, hvis ikke annet er bestemt. Bestemmelsene kan angi hvilke former for oppdrett og arter som tillates, evt. ikke tillates. Det er lagt opp til fire hovedkategorier: Lokaliteter hvor all type oppdrett er tillatt Lokaliteter hvor oppdrett av torsk (ikke villfanget) er utelukket på grunn i nærhet av gyteområder for torsk Lokaliteter hvor anadrom laksefisk er ekskludert Lokaliteter for kun skjell og tare Anleggenes deler som er i overflaten og som kan være til hinder for ferdsel slik som merder, fôrflåte ol. og bøyer skal ligge innenfor A-området. Fortøyninger som ikke er til hinder for ferdsel kan gå inn i tilsluttende flerbruksformål. Flerbruksformål akvakultur og ferdsel (AF) settes av i tilknytning til akvakulturområder. I disse områdene kan fortøyninger til akvakulturanlegg etableres på -2m inn mot land, ellers på -2 m. Det er ikke tillatt med installasjoner som er til hinder for ferdsel i disse områdene. Dette gir mulighet for å sette av større områder for fortøyninger og dermed gi økt fleksibilitet for endringer internt på oppdrettslokalitetene. Slike flerbruksområder legges også til eksisterende lokaliteter. Friluftsområder (FRI/SOSI 66) Omfatter områder i sjø og vassdrag der inngrep og tilrettelegging er sterkt begrenset for å bevare viktige friluftsområder. Det er unntak for inngrep som omfatter tilrettelegging for allmennheten. I tillegg til formålsområder er det også avsatt hensynssoner for friluftsliv. Naturområder (N/SOSI 67) Omfatter områder i sjø og vassdrag der inngrep og tilrettelegging er sterkt begrenset for å bevare viktige naturverdier. Områder som i dag er avsatt som naturområder videreføres i plankartet i tillegg til nye områder som er fremkommet gjennom kartlegging. Områdene omfatter i hovedsak viktige naturtyper som stortareskog, ålegressenger, bløtbunnsområder og kalkalgefelt. Alle disse naturtypene er svært viktige og artsrike naturtyper, som er viktig for både dyre og fuglelivet i området. Bevaring av disse områdene er svært viktig for en bærekraftig utvikling.

26 24 Sammenhengende arealer mellom land og sjø Kystplanen forholder seg til en plangrense som går ved midlere lavvann. For aktivitet som foregår i randsonen mellom sjø og land er dette en kunstig avgrensning. I de tilfeller der landformål og reguleringsplaner på land strekker seg ut i sjø har vi derfor tatt med disse for å vise sammenhengen. I disse tilfellene henvises det til de eksisterende arealplanene eller reguleringsplaner i de enkelte kommunene. Arealer som er aktuelle er: - Fritids- og turistformål; områder knyttet til turistformål, f.eks. fisketurisme. - Industriområder; knyttet til industriformål på land - Havn; knyttet til landarealer i havneområder Hensynssoner Hensynssoner viser til hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av et område, i tillegg til og uavhengig av hvilket arealformål som gjelder i et område. Det kan knyttes bestemmelser til hensynssoner, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Det kan også gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssoner. Sikrings- og faresoner (PBL 11-8 a) H19 Sikringssone er knyttet til sjøområder utenfor landbaserte oppdrettsanlegg med hensikt å beskytte vannmiljø og infrastruktur for anleggene. H31 er hensynssone som angir rasfare som stein-, snø- eller jordras. Hensynssonen er basert på NVE s farekart og nærmere analyser kan avklare graden av fare. Det tillates ikke nye tiltak innenfor slik hensynssone før faren er avklart og eventuelt nødvendig avbøtende tiltak er etablert. H38 Forsvarets øvingsfelt og H39 dumpingsområder for ammunisjon er områder med fare som kan føre til skader på faste installasjoner og gjennom det sette både liv, helse og miljø i fare. Det tillates derfor ikke nye tiltak innenfor slik hensynssone før faren er avklart og eventuelt nødvendig avbøtende tiltak er etablert. Når det gjelder områder for dumping av ammunisjon er det trolig flere ikke-kartlagte områder enn de som er satt av her. Områder med særlig hensyn (PBL 11-8c) Omfatter områder hvor det skal tas særlig hensyn til angitt interesse. Aktuelle hensyn er: - Friluftsliv - Naturmiljø - Kulturmiljø Soner for båndlegging (PBL 11-8 d) Områder som er båndlagt i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag. Aktuelle soner er: - Soner båndlagt i påvente av vedtak etter plan og bygningsloven - Soner båndlagt i påvente av vedtak om vern etter naturmangfoldloven

27 25 Soner for detaljering (PBL 11-8 f) Soner hvor gjeldende reguleringsplaner skal gjelde H91. Bestemmelsesområder Det er satt av 9 områder til deponering av rene masser på sjø. Det er ønskelig å ha planavklarte arealer tilgjengelig når det oppstår behov for å deponere masser. Tidligere har slik bruk krevd dispensasjon fra gjeldende plan. Det finnes ikke noe egnet arealformål til deponi, så arealene er vist som bestemmelsesområde med påskrift DEP-1, DEP-2, osv. 8. Oversikt over arealer Her presenteres noen av de viktigste arealene som er satt av i plankartet. Listene er ikke uttømmende. Akvakulturlokaliteter Kystplan for Midt- og Sør-Troms omfatter 15 akvakulturlokaliteter med ulik status. Lokaliteter for anadrom fisk Lokaliteter for andre arter Kommune Nye Eksisterende Ikke anadrom fisk Skjell/tare Harstad Kvæfjord Skånland - 3 Ibestad 3 7 Gratangen Lavangen - 2 Salangen Sørreisa 1-1 Dyrøy 2 4 Tranøy Torsken 5 8 Berg 1 3 Lenvik 3 8 Sum Tabell 3 Samleoversikt som viser fordeling av akvakulturlokaliteter i planområdet. ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 193-A1 Høgholmen Anadrom Harstad Utvidet 193-A2 Vestnes Anadrom Harstad Videreført 193-A3 Øvergård Anadrom Harstad Videreført 193-A4 Dypingen Anadrom Harstad Utvidet 193-A5 Toppsundet vest Anadrom Harstad Utvidet 193-A6 Elgen Anadrom Harstad Utvidet 193-A7 Kjøtta vest Anadrom Harstad Utvidet 193-A8 Toppsundet øst Anadrom Harstad Utvidet 193-A9 Sandsøy øst Anadrom Harstad Utvidet 193-A1 Krøttøy nord Andre arter Harstad Utvidet 193-A16 Skjellesvika Anadrom Harstad Ny 193-A22 Langsskjæret Andre arter Harstad Ny

28 A23 Leirvåg Andre arter Harstad Ny Tabell 4 Akvakulturlokaliteter i Harstad kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1911-A1 Bygdesundet Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A2 Vikelandsbukt Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A3 Straumen Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A4 Hoklandsskjær Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A5 Hundstadsætran Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A6 Haug Anadrom Kvæfjord Utvidet 1911-A7 Haug Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A8 Skommesvik Anadrom Kvæfjord Utvidet 1911-A9 Hesjedalsbukt Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A1 Holandselv Anadrom Kvæfjord Utvidet 1911-A11 Kjengsnes Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A12 Bogelv Anadrom Kvæfjord Utvidet 1911-A13 Lysålandet Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A15 Forøysundet Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A16 Forøysundet Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A17 Bømark Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A18 Våtvoll Skjell/tare Kvæfjord Videreført 1911-A19 Gapøya Anadrom Kvæfjord Ny 1911-A21 Hilderkleiva Anadrom Kvæfjord Utvidet Tabell 5 Akvakulturlokaliteter i Kvæfjord kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1913-A1 Trollvika Anadrom Skånland Utvidet 1913-A2 Ystevika Anadrom Skånland Utvidet 1913-A3 Ytre Stræte Anadrom Skånland Utvidet Tabell 6 Akvakulturlokaliteter i Skånland kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1917-A1 Engenes/Ånderkleiva Anadrom Ibestad Utvidet 1917-A2 Bjørnstein Anadrom Ibestad Utvidet 1917-A3 Rollnes, Jekteberget Anadrom Ibestad Ny 1917-A4 Kastebergan Anadrom Ibestad Utvidet 1917-A5 Svartskjæret Anadrom Ibestad Utvidet 1917-A6 Storolderan/ Enkeltstein Anadrom Ibestad Utvidet 1917-A7 Forså Anadrom Ibestad Ny 1917-A8 Breivoll Anadrom Ibestad Utvidet 1917-A9 Gregusvika Anadrom Ibestad Utvidet 1917-A1 Mjøsundet vest Anadrom Ibestad Ny Tabell 7 Akvakulturlokaliteter i Ibestad kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1919-A1 Selnes Belnes Andre arter Gratangen Videreføres 1919-A2 Myrlandshaug Anadrom Gratangen Utvidet 1919-A3 Skjervika Anadrom Gratangen Utvidet 1919-A4 Skardbergvika/Åmundsvika Anadrom Gratangen Utvidet 1919-A5 Brattberg Anadrom Gratangen Utvidet 1919-A6 Småvik Andre arter Gratangen Ny Tabell 8 Akvakulturlokaliteter i Gratangen kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 192-A1 Kvanntonesset Anadrom Lavangen Utvidet 192-A2 Kjeiprød Anadrom Lavangen Utvidet Tabell 9 Akvakulturlokaliteter i Lavangen kommune

29 27 ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1923-A1 Storvika III Anadrom Salangen Utvidet 1923-A3 Salangslia Anadrom Salangen Utvidet 1923-A4 Stornesset/Håkavika Andre arter Salangen Videreført 1923-A5 Trollvik Andre arter Salangen Videreført 1923-A6 Rotvika, slaktemerd Anadrom Salangen Utvidet Tabell 1 Akvakulturlokaliteter i Salangen kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1925-A1 Bjørga Anadrom Sørreisa Ny 1925-A2 Bjørga Andre arter Sørreisa Ny 1925-A3 Forøy Skjell/tare Sørreisa Ny Tabell 11 Akvakulturlokaliteter i Sørreisa kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1926-A1 Mohamn Anadrom Dyrøy Utvidet 1926-A2 Skogshamn Anadrom Dyrøy Utvidet 1926-A3 Storvika Anadrom Dyrøy Utvidet 1926-A4 Skøyen Anadrom Dyrøy Utvidet 1926-A5 Sortevika Anadrom Dyrøy Ny 1926-A6 Mikklebostad NY/Litjevika Anadrom Dyrøy Ny Tabell 12 Akvakulturlokaliteter i Dyrøy kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1927-A1 Rubbestad Andre arter Tranøy Videreføres 1927-A2 Kvitfloget Anadrom Tranøy Utvidet 1927-A3 Lekangsund Anadrom Tranøy Utvidet 1927-A4 Stongodden Anadrom Tranøy Ny 1927-A6 Lemmingvær Anadrom Tranøy Ny 1927-A7 Frovågnesset Anadrom Tranøy Utvidet 1927-A8 Halsværgrunnen Andre arter Tranøy Videreføres 1927-A9 Gjervika Anadrom Tranøy Utvidet 1927-A1 Hallvarsøy Anadrom Tranøy Ny 1927-A11 Skarvberget Anadrom Tranøy Utvidet 1927-A12 Selfjordbotn Andre arter Tranøy Videreføres Tabell 13 Akvakulturlokaliteter i Tranøy kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1928-A1 Klemningen Anadrom Torsken Ny 1928-A2 Barbogen Anadrom Torsken Utvidet 1928-A3 Torskefjorden Anadrom Torsken Utvidet 1928-A5 Kjerringvika Anadrom Torsken Ny 1928-A6 Veidemannsfjorden Anadrom Torsken Ny 1928-A7 Sifjorden Anadrom Torsken Ny 1928-A8 Lavika Anadrom Torsken Utvidet 1928-A9 Flesen Anadrom Torsken Utvidet 1928-A1 Kvenbukta Anadrom Torsken Utvidet 1928-A11 Leikvika Anadrom Torsken Ny 1928-A12 Åberg Anadrom Torsken Utvidet 1928-A13 Flakstadvåg Anadrom Torsken Utvidet Tabell 14 Akvakulturlokaliteter i Torsken kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1929-A1 Kvalvika Anadrom Berg Utvides 1929-A2 Steinfjorden Andre arter Berg Ny 1929-A3 Ytre Jøvik Anadrom Berg Utvides

30 A4 Ytre Lavollsfjord Anadrom Berg Utvides 1929-A5 Hamnevika Anadrom Berg Ny Tabell 15 Akvakulturlokaliteter i Berg kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune Status 1931-A1 Øyfjorden- Ytre Anadrom Lenvik Ny 1931-A2 Hundbergan anadrom Lenvik Utvidet 1931-A3 Trælvika anadrom Lenvik Utvidet 1931-A4 Baltsfjorden anadrom Lenvik Utvidet 1931-A5 Finnvika sør anadrom Lenvik Utvidet 1931-A6 Skog anadrom Lenvik Utvidet 1931-A7 Trettenvika anadrom Lenvik Utvidet 1931-A8 Skårliodden* Anadrom Lenvik Ny 1931-A9 Durmålsvika Anadrom Lenvik Ny 1931-A1 Ørnfjordbotn anadrom Lenvik Utvidet 1931-A12 Botenhamn, Huken anadrom Lenvik Utvidet Tabell 16 Akvakulturlokaliteter i Lenvik kommune Småbåthavner ID Småbåthavn Kommune Status 193-SH1 Fauskevåg Harstad Ny 193-SH3 Haukebø Harstad Eksisterende Se H91-1 Straumsnes Kvæfjord Eksisterende Se FA1 Borkenes småbåthavn Kvæfjord Eksisterende Eidaskogen småbåthavn Kvæfjord Eksisterende Hemmestad, gnr 32 bnr 2 Kvæfjord Eksisterende Småbåthavn Årneset Kvæfjord Eksisterende Revsnes Kvæfjord Eksisterende Kveøy Kvæfjord Eksisterende Gamle Flesnes fergekai Kvæfjord Eksisterende Se H91-1 Breistrand Skånland Eksisterende Se H91-3 Tovik Skånland Eksisterende Se H91-2 Grovfjord Skånland Eksisterende Se H91-6 Evenskjer Skånland Eksisterende 1917-SH1 Skjærvika Ibestad Eksisterende 1917-FA Laupstad Ibestad Eksisterende 1917-SH3 Rollnes, Kjeila Ibestad Eksisterende 1917-SH4 Ånstad Ibestad Eksisterende 1917-SH5 Sørvika Ibestad Eksisterende 1917-SH6 Fornes Ibestad Eksisterende Hellarbogen. Gratangen Eksisterende 1919-SH1 Hesjeberg. Gratangen Eksisterende Se FE7 Myrlandshaugen. Gratangen Eksisterende 192-SH1 Lavangen båtforening Lavangen Eksisterende 192-SH2 Soløy småbåthavn Lavangen Eksisterende 192-SH3 Aa gård småbåthavn Lavangen Eksisterende 192-H91-1 Soløy småbåhavn Lavangen Eksisterende Salangsverket Marina Salangen Eksisterende Langnesset båthavn Salangen Eksisterende Rognså Småbåthavn Salangen Eksisterende Sjøvegan Marina Salangen Eksisterende Garsnes brygge Salangen Eksisterende 1925-SH1 Øyjordneset Sørreisa Eksisterende 1925-SH2 Kramvigkaia Sørreisa Eksisterende 1925-SH3 Basenkaia Sørreisa Eksisterende

31 SH4 Ovesenkaia Sørreisa Eksisterende 1926-SH1 Kastneshamn Dyrøy Eksisterende 1926-H91-3 Furuheim (småbåthavn) Dyrøy Eksisterende 1927-SH1 Skatvik havn Tranøy Eksisterende 1927-SH2 Refshamna Tranøy Eksisterende 1927-SH3 Tranøy havn (Tranøya nord) Tranøy Eksisterende 1927-SH4 Stonglandseidet havn Tranøy Eksisterende 1928-SH1 Gryllefjord Torsken Eksisterende Se FE1 Grunnfarnes Torsken Eksisterende 1928-SH3 Sifjord Torsken Eksisterende 1928-SH2 Veidmannsfjorden, Medby Torsken Eksisterende Se FE3 Mefjordvær Berg Eksisterende Se H71-2 Senjahopen marina Berg Eksisterende Se FE2 Ersfjord Berg Eksisterende 1929-SH2 Bøvær Berg Eksisterende 1929-SH3 Skaland (mellom) Berg Eksisterende 1929-FA Hamn Berg Eksisterende 1929-SH1 Steinfjord Berg Eksisterende Friluftsområder- formålsområder og hensynssoner ID Friluftsområder Kommune 193-FR1 Kanebogen- utfor Harstad. Viktig for havpadlere og utsett av Harstad kajakk. 193-H53-5 Kalkåsen (Horsjevika)- tilrettelagt turområde med mulighet Harstad for strandliv og fiske. 193-H53-6 Hamnan- vakkert område med små øyer og holmer ved Harstad Helløya 193-H53-1 Grøtavær Harstad 193-H53-2 Gangsås nord Harstad 193-H53-3 Kjøtta-Kjøttakalven, område brukt mye av båtfolk og padlere. Harstad Flere områder med rikt strandberg 193-H53-7 Dypingen Harstad 193-H53-8 Kanebogen Harstad 193-H53-9 Trondenes Samagrunna Harstad 193-H53-12 Skjellesvika Harstad 193-H53-21 Litje Rogla Harstad 193-H53-22 Brokvika / Fiskevåg/Gressholman. Fine strender til badeliv, Harstad brukes av fiskere og padlere. Omfatter også viktige naturtype rikt strandberg. 193-H53-23 Breivika Harstad 193-H53-25 Haukebøstranda Harstad 1913-H53-2 Lille Skånland, badeplass/friluftsområde innspill fra Skånland kommunen selv? 1913-H53-3 Svelshamn, badeplass/friluftsområde Skånland 1913-H53-1 Straumen-Kalvskinnet, Indre del av Grovfjord med sterk Skånland malstrøm. Rikt fiske, dykkeplass, badeplasser FR1 Laupstadstranda Ibestad 1917-FR2 Fugleberg Ibestad 1917-FR3 Vikberget Ibestad 1917-FR4 Dyngenes Ibestad 1917-FR5 Foldneset Ibestad 1917-H53-1 Rødberget / Kalvegarden Ibestad

32 H53-1 Morgans skip, mobil treskulptur (imella)/store Grøsnes, Gratangen Friluftsområde 1919-H53-2 Havlandet-Skiftegammen, kulturhistorisk viktig område, Gratangen friluftsliv 1919-H53-3 Naustområde Årstein Gratangen 1919-H53-4 Gratangsbotn. Område som er viktig for friluftsliv og med Gratangen mange kulturminner og viktige naturtype: strandenger, strandsump, israndavsetninger, brakkvannsdelta H53-5 Nykenområdet Gratangen 1919-H53-6 Storøya/ Folvikøya. Viktig friluftsområde med strandliv og Gratangen fiske fra land. Viktig naturområde med naturtyper strandeng, strandsump og bløtbunnsområde H53-9 Løvdalsholmane Gratangen 1919-H53-8 Lille Grøsnes Gratangen 1919-H53-1 Gotåsneset - Håkjerringneset - Tjuvskjær. Gratangen 1919-H53-7 Perbuneset Gratangen 1919-H53-11 Ørneset. Friluft/ badeområde. Gratangen 1919-H53-12 Teistebergodden-Holtan Gratangen 192-H53-1 Kramvikbua- Salangen grense, sjøstrekning på nordsiden av Lavangen Lavangsfjorden brukt av fritidsfiskere, anker/landingsplasser, flytebrygger, fisketurisme 192-H53-2 Sandneset Lavangen 1923-H53-1 Lamøya - Storøya Salangen 1923-H53-2 Grøtland, Grøtlandsura forslag badeplass/fritidsområde for Salangen bla dykking FR1 Gottersjordneset Sørreisa 1925-H53-1 Forøya-Storvika Sørreisa 1925-H53-2 Grunnreisa, Grunnreisskjæran Sørreisa 1926-H53-1 Betholmen- Dyrøybrua, Finnlandsholmen (Statlig sikra), Dyrøy 1926-H53-2 Finland(badeplass). Det settes av et større område enn det Dyrøy som er statlig sikret, bør avgjøres lokalt H53-2 Senjehesten, friluftsområde, båt og strandliv, bading, sjøfiske Tranøy 1927-H53-3 Hofsøy- Stangnes, område som er mye brukt som Tranøy friluftsområde, populære strandliv/badeplasser på Heimstesand og Sørstesand H53-1 Skatvik- Refsnes- Tranøy er et område med mange svært Tranøy viktige naturtyper, kulturminner og et område som benyttes mye til friluftsliv FR1 Ballesvikstranda Torsken 1928-FR2 Kvænbukta Torsken Se NA6 Gjeska Torsken 1925-H53-2 Spira Torsken 1928-H53-1 Sandsvika Torsken 1929-FR2 Ersfjordstranda Berg 1929-FR3 Bø-Stranda Berg 1929-FR1 Lillebø Berg Se NA9 Elvevoll Berg 1929-H53-2 Storneset. Berg 1929-H53-3 Bøvær Berg 1929-H53-4 Tungenesset. Berg 1929-H53-5 Nikkelverket og Storvannet Berg

33 31 Hensynssoner ID Navn N 4 Andfjorden i farvannet Andenes- Måneset N 14 a Andfjorden i farvannet Kinneset - Flyndretind Frøholman Myrflesa N 15 Vågsfjorden i farvannet Sandsøy - Stanglandet Krøttøy END 451 Andfjorden END 46 Andfjorden i farvannet Elgsnes Kinneset - Kvalnes END 461 Andfjorden i farvannet Skrolsvik - Meløyvær Andøya Ørja END 462 Vågsfjorden END 467 Malangen i farvannet Skorliodden - Greipstad Hekkingen END 468 Nord av Senja i farvannet Fallbakken - Kjølva og ca 15 nm til havs END 469 Nord av Senja i farvannet Kjølva Haaja og ca 15 nm til havs Tabell 17 Faresone sone for militær virksomhet/militært skytefelt Bestemmelsesområder ID 193-DEP DEP DEP DEP DEP DEP DEP DEP DEP DEP2 Deponiområde rene masser Mellom Harstad og Trondenes Engenes Laupstad Bolla Bunkefjord, utenfor Rødsand Utenfor Skrolsvik Fjordgård Kneipneset Flakstadvåg Grunnfarnes

34 32 9. Regionvis vurderinger Figur 3 Oversikt over inndeling av regionene slik de er vurdert Astafjordområdet Astafjordområdet omfatter sjøområder fra Salangen til Tjeldsund og kommunene Salangen, Gratangen, Lavangen, Ibestad, Skånland og Harstad. Sjøarealene i Astafjordområdet i er begrenset og består av smale fjordområder. Gratangsfjorden og Lavangsfjorden er 1-2 km brede og i underkant av 2 m på det dypeste. Sagfjorden og indre Grovfjord er lukkede og grunne fjorder med viktige naturtyper. De områdene som har status som svært viktige er satt av som naturområder. Alle fjordene munner ut i Astafjorden som er sundet mellom fastland og øyene Rolla og Andørja. Sørvest i Astafjorden ved Sørrollnes er det også israndavsetninger på tvers av fjorden og to korallrev er registrert i tilknytning til disse. Korallrev er unike naturmiljø med høy verdi for naturmangfoldet og det er derfor viktig å sikre at disse ikke blir negativt påvirket. Utstrekningen av korallrevene er ikke kjent og det er derfor lagt 1 km hensynssone rundt som en sikkerhetssone rund revene. Fjordområdene er begrenset både i areal og som resipienter, og betydelig økning av oppdrettsaktiviteten i disse områdene er ikke tilrådelig. Selve Astafjorden er åpnere og har bedre vanngjennomstrømning, men også den har begrenset areal og det er sterk konkurranse om arealene mellom akvakultur og fiske etter reke. Astafjordområdet har hatt oppdrettsaktivitet over lang tid og deler av området ble i perioden rammet av flere tilfeller av ILA, noe som har ført til at det har vært sterke begrensninger i forhold til akvakultur i perioder. De to viktigste vassdragene i området er Salangsvassdraget og

35 33 Løksebotnvassdraget. Disse og andre mindre elver i området er preget av påvirkning fra oppdrettsfisk. Av hensyn til eksisterende oppdrettsanlegg og naturverdier i området er det derfor ikke vurdert som tilrådelig å øke antall tilgengelige lokaliteter for anadrom fisk i området betydelig. I tidligere planer har store deler av fjordområdene vært avsatt som mulige akvakulturområder, enten som rene A-områder eller flerbruksområder med akvakultur. I planprosessen er det foretatt en betydelig opprydding og mange av disse områdene er gjort om til flerbruksområder uten akvakultur. Noen områder er beholdt som A-områder for andre arter enn anadrom fisk. De områdene hvor man fortsatt ønsker oppdrett har fått økt sitt areal. Utvidelse av areal til eksisterende lokaliteter vil i seg selv ikke være negativt for vannmiljø og øvrig påvirkning fra oppdrett. Mulighet for å trekke anlegg lengre fra land og med bedre avstand mellom merdene kan være positivt i forhold til vannkvalitet og punktbelastning under/nært anlegget. Om utvidelse av areal kan gi rom for økning i MTB vil måtte avgjøres av andre instanser. Sjømatproduksjon både av villfisk og oppdrettsfisk er svært viktig for sysselsetting og næringsliv i kommunene. Kommunene i området har både fiskemottak og lakseslakteri som er avhengig av jevn leveranse av fisk. Det er derfor viktig at produksjonen av oppdrettsfisk i område opprettholdes uten at det går utover bestandene av villfisk og reker. Ut fra samfunnsmessige forhold vurderes konsekvensene med en begrenset økning i oppdrettsareal å være akseptabel. De foreslåtte endringer vurderes ikke å føre til negative konsekvenser for naturverdier eller vannmiljø i området utover dagens situasjon. Ytre Senja Omfatter arealer i kommunene Berg, Torsken, Tranøy og Harstad. Dette er sjøområder som strekker seg fra fjordene på yttersida og ut mot storhavet. Det spektakulære og variererte kystlandskapet fra den lave vakre skjærgården rundt og ved øyene langs kysten til bratte fjell som stuper rett i havet har gjort yttersida av Senja til et yndet turistmål. Fiskeri- og havbruksnæringen er likevel de viktigste næringsveiene i området. Inne i fjordene og i grunne områder ut mot kysten finner man naturområder som er viktig for fiskeyngel og fuglelivet. Inne i fjordene er det bløtbunnsområder, mens i de mer eksponerte grunne områdene finner man viktige områder med stortareskog. På grunn av bølgeeksponering er disse områdene forskånet mot nedbeiting fra kråkeboller som i stor grad har beitet ned tareskogen i området Midt- og Sør-Troms. Det er derfor spesielt viktig å ta vare på disse områdene som er viktige oppvekstområder for yngel. De viktigste områdene er derfor satt av som naturområder. Gyteplasser for marin fisk er i hovedsak ute på bankene, men det finnes også mindre områder nært kysten og inne i fjordene. Det er liten grad av konflikt mellom forslag på nye akvakulturlokaliteter og gytefelt. Viktige gytefelt og oppvekstområder er satt av som fiskeområder. Det er få store vassdrag med anadrom fisk i området. De fleste vassdragene er preget av sjøørret og/eller sjørøye og i mindre grad av laks. En betydelig økning av antall akvakulturlokaliteter i området Ytre Senja anses å være gunstig både i forhold til konflikter med naturverdier og for samfunnsutviklingen i kommunene som er vært avhengig av arbeidsplasser knyttet til sjømatnæringa.

36 34 Det ligger en rekke øyvær i området. På Steinavær, Halvardsøy, Svellingan, Landværa, Ørjan og Holmenvær har det tidligere vært bosettinger som har drevet jordbruk og fiske. Her finner man også en rekke kulturminner knyttet til det nasjonale havneutbyggingsprosjekt i Andfjorden mot slutten av 18-tallet. Flere av øyene har et betydelig kulturpreg, og det fins fortsatt bygninger her, ofte brukt som fritidshus. På enkelte øyer holdes kulturlandskapet fremdeles i hevd ved beiting. De viktige natur- og kulturverdiene knyttet til øyværene er i stor grad tatt hensyn til i planarbeidet. Selv om noen nye oppdrettslokaliteter vil være synlig fra noen av øyværene ansees ikke det å være problematisk i forhold til opplevelsen av kulturminnene på disse øyene, enten pga. avstand eller anleggenes plassering i forhold til de viktigste kulturminnene. De foreslåtte endringene vurderes ikke å føre til negative konsekvenser for naturverdier eller vannmiljø i området. Gisundet - Malangen Området ligger i sin helhet i Lenvik kommune. Ytre Malangen munner ut i en dyp renne ut mot fiskebankene utfor Senja og Kvaløya. På grunn av denne forbindelsen med kysten har området svært god vannutskifting. Ytre Malangen deler seg opp i fjordsystemene Straumfjorden, Indre Malangen og Gisundet. Indre Malangen er nasjonal laksefjord. I Malangen går også grensen mellom de to interkommunale kystplanene i Tromsø-regionen og Midt- og Sør-Troms. Gisundet er sundet mellom Senja og fastlandet. Det er kun området nord for Gibostad som er aktuelt for akvakultur. Det var mange forslag til nye akvakulturlokaliteter på begge sidene av ytre Malangen. Et av forslagene ved Hekkingen ble trukket tidligere i prosessen og er ikke med i konsekvensutredningen. I dette området finner man Hekkingen fyr som er et viktig område både med hensyn til naturverdier og kulturminner. I Tromsø-regionen er forslagene til akvakulturlokaliteter i hovedsak ikke tatt med i planforslaget blant annet for å ta hensyn til villaksen i Målselv. På Lenviksiden er det aktuelt med utvidelse av eksisterende lokaliteter, inkludert en midlertidig lokalitet som ønskes omgjort til fast. I tillegg er det to nye lokaliteter i Gisundet. Den sørligste lokaliteten i Gisundet tas ikke med i planen på grunn av nærhet til verneområde for våtmark. De øvrige lokalitetene er foreslått tatt med i planforslaget til tross for nærhet til regionalt viktige elver (Lysbotnvassdraget og Rossfjordvassdraget). Lokalitetene har god avstand (>1 km) til grensen for den nasjonale laksefjorden. Begrunnelsen for at det anbefales lokaliteter i Malangen og nordlige del av Gisundet er at området er svært godt egnet for akvakulturoppdrett pga. gode strømforhold og temperaturer. Lenvik og Senjaregionen er en svært viktig sjømatregion, og Lenvik kommune er svært opptatt av å legge til rette for vekst innenfor havbruksnæringen for å sikre arbeidsplasser og utvikling i området. På grunn av allerede eksisterende lokaliteter vil ikke Malangen kunne bli en oppdrettsfri sone på Lenviksiden. En økning av oppdrettsaktivitet i område vil kunne føre til en større belastning på laksestammene i området, men det vurderes som akseptabelt. Solbergfjorden - Faksfjorden Området strekker seg fra Gisundet og inkluderer sjøområder i kommunene Lenvik, Sørreisa, Tranøy og Dyrøy (Tranøyfjorden, Dyrøysundet og Faksfjorden)

37 35 Laksfjorden, Reisafjorden og Tranøybotn er områder i denne regionen med viktige naturverdier som bløtbunnsområder og ålegressenger. Lauhellavassdraget, Skøelva, Tømmerelva, Ånderelva, Tennelva og Vardneselva har sine utløp i områden. Laukhellavassdraget er en viktig regional lakseelv mens de øvrige elvene er mindre elver. Bestandstilstanden til laks er dårlig spesielt i Laukhellavassdraget. Sjøørretbestandene i elvene er derimot gode og har hatt en positiv utvikling, særlig i Skøelv. Reisafjorden og Tranøybotn er også viktige gyteområde for kysttorsk og andre arter. Tranøybotn er også et geologisk interessant område pga. droppsteinfjæra. Ytterst ligger Tranøya med et gammelt kirkested og mange andre gamle kulturminner. På grunn av både topografi og naturverdier i Laksefjord, Reisafjorden og Tranøybotn er det ikke aktuell med intensivt oppdrett i disse områdene. Det er satt av et område utfor Forøy for oppdrett av tang og skjell som snarere vil fjerne organisk materiale og næringssalter enn å tilføre resipienten noe. Området Solbergfjorden-Tranøyfjorden og inne i Dyrøysundet er derimot dypere og mer strømrike områder som er egnet til oppdrett. Her finnes det 9 etablerte lokaliteter, hvorav en er midlertidig. En utredning laget av NINA i 211 (NINA minirapport 34) konkluderte med at totalbelastningen på ville laksestammer i dette området allerede er for høy og at det bør gjøres tiltak fra oppdretterne for å redusere belastningen gjennom forebyggende tiltak. Det er ikke kommet forslag på nye områder i regionen utover å omgjøre den midlertidige lokaliteten i Sørreisa til en fast lokalitet og flytting/bytting av to lokaliteter i Dyrøysundet. I planprosessen er det foretatt en betydelig opprydding og flere områdene er gjort om fra A-områder eller flerbruksområder med akvakultur til flerbruksområder uten akvakultur. Noen få områder er beholdt som A-områder for andre arter enn anadrom fisk. De områdene hvor man fortsatt ønsker oppdrett har fått økt areal. Utvidelse av areal til eksisterende lokaliteter vil i seg selv ikke være negativt for vannmiljø og eller øvrig påvirkning fra oppdrett. Mulighet for å trekke anlegg lengre fra land og med bedre avstand mellom merdene kan være positivt i forhold til vannkvalitet og punktbelastning under/nært anlegget. Om utvidelse av areal kan gi rom for økning i MTB vil måtte avgjøres av andre instanser. Oppdrettsnæringen er svært viktig for sysselsetting og næringsliv i kommunene. Vågsfjordbassenget Vågsfjordbassenget er ligger mellom øyene Senja, Dyrøy, Andørja, Rolla, Hinnøya og Grytøy. Området inkluderer sjøområder i kommunene Tranøy, Ibestad og Harstad. Det er flere sund som munner ut i Vågsfjorden: mellom Rolla og Andørja ligger sundet Bygda, mellom Andørja og fastlandet i øst ligger Mjøssundet. Nord for Mjøssundet går Faksfjorden østover. I nord går Vågsfjorden over i Tranøyfjorden på østsida av Senja. Lengst sør går Tjeldsundet sørover på østsida av Hinnøya til Vestfjorden. Mellom Hinnøya, Grytøya og Senja åpner Vågsfjorden seg ut mot Andfjorden. Vågsfjorden er over 5 m på det dypeste, men har også en rekke grunnere områder som ofte er viktige fiskeplasser. Det er et rikt og variert fiske i området. Det er gyte- og oppvekstområder i randsonene av bassenget og i fjorder og sund som støter til bassenget. Det er ikke mange store elver med anadrom fisk som leder ut i selve Vågsjorden, kun Møkkelandsvassdraget i Harstad og Å-elva i Tranøy. De tilstøtende områdene Astafjord og Solbergfjorden har imidlertid flere elver. En utredning laget av NINA i 211 (NINA minirapport 34) konkluderte med at totalbelastningen på ville laksestammer i begge disse områdene allerede er for høy og at det bør gjøres tiltak fra oppdretterne for å redusere belastningen gjennom forebyggende tiltak.

38 36 Selv om det er en sammenhengen mellom økt volum og påvirkning på vill anadrom fisk i et område er det likevel grunn til å anta at jo større avstand det er mellom lakseelv og oppdrettsanlegg, jo mindre blir påvirkningen. Det er derfor grunn til å tro at det er best å legge til rette for oppdrettsarealer i Vågsfjorden, fremfor i de tilstøtende områdene. En økt tilgang på lokaliteter i dette området kan også være med på å avlaste de tilstøtende områdene gjennom flytting/bytting av lokaliteter. Landområdene og øyene som omkranser Vågsfjorden er rike på kulturminner og vitner om et område som har vært viktig som bosetnings og leveområde opp gjennom historisk tid og inn i moderne tid. Selv om noen nye oppdrettslokaliteter vil være synlig fra områder med kulturminner ansees ikke det å være problematisk i forhold til opplevelsen av kulturminnene, enten pga. avstand eller anleggenes plassering i forhold til de viktigste kulturminnene. Vågsfjorden er et av de mest attraktive områdene for nye oppdrettslokaliteter. 19 av 41 forslag på nye områder er i Vågsfjordbassenget eller tilstøtende sund. Havbruk er også svært viktig for næringsutviklingen i kommunene som omkranser bassenget. Området er mer skjermet enn yttersida av Senja samtidig som den har gode strømforhold og god vannkvalitet. Store deler av arealet er imidlertid beslaglagt av militært øvingsfelt, noe som har hindret utnyttelse av arealene og fortsatt kan gjøre det. Gullesfjord/Kvæfjord/Andfjorden Kvæfjorden ligger på Hinnøya, på grensen mellom Troms og Nordland. Kvæfjorden går først 2 km mot sør, deretter skjærer den seg sørøst inn i Hinnøya, forbi Borkenes. Fra Kvæfjorden fører Gullesfjorden mot sørvest. Gullesfjorden og Kvæfjord er et langt og smalt fjordsystem som er ca 4 km i lengde. Utløpet av Kvæfjorden åpner seg mot Andfjorden og området strekker seg oppover forbi Grøtavær og opp mot Steinavær i Harstad kommune. Ytterst i Kvæfjorden finner man Gapøya naturreservat og Gapøyholman naturreservat. Den sørlige delen av Gapøya er et åpent kulturlandskap med verneverdig eldre bebyggelse etter fiskerbondekultur. De indre delene av Gullesfjord og Kvæfjord har en del oppdrettslokaliteter. Områdets areal og vannmiljø begrenser etablering av nye lokaliteter, og det kan til dels være behov for å bytte ut noen av lokalitetene med nye lokaliteter lengre ut i fjordsystemet. Tilgang på nye lokaliteter i ytre del av Kvæfjord er derfor viktig for næringen i området, lokaliteten ved Gapøy representerer en slik utvikling. Lengre nord i tidligere Bjarkøy kommune ligger Grytøya og Bjarkøy i tillegg til en lang rekke mindre øyer og holmer. Øylandet nordover er preget av øyer, fjorder og sund med gode havneforhold sentralt i forhold til leia. På de fleste av de største øyene har det tidligere vært bosetting som har drevet jordbruk og fiske. De fleste av disse brukene er imidlertid nedlagt og fraflyttet de siste tiårene. Flere av disse øyene har imidlertid et betydelig kulturpreg, og det fins fortsatt bygninger her, ofte brukt som fritidshus. På enkelte øyer holdes kulturlandskapet fremdeles i hevd ved beiting. En rekke steinkaier, støer og naust forteller om sterk tilknytning til havet. I dette området er det lagt ut en del mindre lokaliteter for andre arter enn anadrom fisk. Disse lokalitetene vil i første rekke være ment for oppbevaring og evt. foring av villfanget fisk (torsk). Dette vil være med på å gi stabil leveranse til fiskeindustrien i området og gi økt verdiskapning.

39 37 Området ytterst mot Andfjorden er værhardt og lite egnet til oppdrett, her er også området satt av til skytefelt. Området rundt Grytøy og Bjarkøy er attraktivt for oppdrett da de er mer beskyttet og har god vanngjennomstrømning. Området har allerede en høy tetthet av oppdrettslokaliteter, men det er vurdert som forsvarlig å legge til rette for en økning. Det er lite elver med anadrom fisk i området og heller ikke store konflikter med andre naturverdier. Næringsgrunnlaget er hovedsakelig basert på fiske og oppdrett og en styrking av disse næringene er svært viktig for området.

40 KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Revidert Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland

41 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert

42 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert Planbestemmelser og retningslinjer Formål Planen skal gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Eksisterende og fremtidig arealbehov til ulike aktiviteter skal veies mot hverandre miljøforhold lokale og politiske interesser føringer fra myndigheter Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene, men bruk og vern langs kysten skal ses i sammenheng på begge sider av strandlinjen. Planens rettsvirkning Kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms fastsetter arealbruk i kystsonen jfr. PBL 1-2 i de 13 kommunene: Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Plankartet for kystsonen med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, hjemlet i Plan- og bygningsloven (PBL) 1-2. Planen fastsetter fremtidig arealbruk og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak innenfor planområdet. jfr. PBL Planen gjelder på vannflaten, i vannsøylen og på sjøbunnen. Plangrensen mot land går ved midlere høyvann og er definert ved "generalisert felles kystkontur" som er en kystkontur utarbeidet av Kartverket i Bestemmelsene knyttet til plankartet klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene og er juridisk bindende jfr. PBL 11-9 til Retningslinjene er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter denne planen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende og gir utdypende forklaring for å gi bedre forståelse og praktisering av bestemmelsene som gir ønsket utvikling av området. Retningslinjene skal ligge til grunn for kommunenes saksbehandling i saker som berører arealer i planområdet. Bestemmelsene og retningslinjene er knyttet til plankart datert Generelle bestemmelser jfr. PBL 11-9 Bestemmelser (juridisk bindende) 1.1 Plankrav I områder med krav om reguleringsplan kan arbeid og tiltak som nevnt i PBL 2-1, ikke finne sted før det foreligger godkjent reguleringsplan. PBL 11-9, nr.1. Retningslinjer Krav om område- eller detaljregulering er spesifisert i bestemmelsene tilknyttet det aktuelle arealformålet. Kommunen kan kreve utarbeidet reguleringsplan for større byggeog anleggstiltak selv om det i utgangspunktet ikke reises plankrav direkte av kommuneplanens bestemmelser jfr. PBL 12-1, 3. ledd. 2

43 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert Planer som fortsetter å gjelde Se egen liste over reguleringsplaner som skal fortsette å gjelde etter vedtak av kystplan. 1.3 Hensyn til miljøkvalitet og natur (PBL 11-9 nr. 6) Ved planlegging i utbyggingsområder og i den enkelte byggesak skal det tas hensyn til følgende forhold: - Viktige marine naturtyper og leveområder for sårbare arter - Eksisterende marin flora, fauna og terreng i forhold til klimavern og egenverdi - Alle tiltak skal planlegges slik at utslipp til sjø ikke kan føre til helse- eller miljøskade - Viktige allmenne friluftsområder - Ved etablering av tiltak som kan medføre støyplager for nærliggende bebyggelse skal anlegget utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyulemper for bebyggelse og fritidsbebyggelse eller viktige friluftsområder Hensyn til estetikk, landskap og kulturmiljø (PBL 11-9 nr. 6 og 7) Ved planlegging i utbyggingsområder og i den enkelte byggesak skal det tas hensyn til følgende forhold: - Eksisterende bebyggelse og byggeskikk, det gjelder også for midlertidige og flyttbare installasjoner - Skrikende farger, speilende flater og unødvendig belysning skal unngås. - Nye tiltak må ikke redusere verneverdien til kulturminner eller kulturlandskap - Tiltak skal innpasses i landskapet på en slik måte at det ikke er i konflikt med øvrige markerte landskapstrekk nr.6. - Det er ikke tillatt å ankre opp flytende konstruksjoner som husbåter og lektere lenger enn 2 måneder uten tillatelse fra kommunen nr Forhold som skal avklares og belyses (PBL 11-9 nr. 8) Nye reguleringsplaner eller tiltak etter PBL 2-1 a, b, d, g, j, k, m innenfor planområdet er bare tillatt dersom det kan dokumenteres tilfredsstillende risikotilstand. I område der fare for kvikkleire ikke er vurdert, må det ved utarbeidelse av reguleringsplan, eller ved enkeltsaksbehandling, gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleirefaren. Dersom det påvises kvikkleire må områdestabiliteten vurderes. Tidligere vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner som fortsetter å gjelde etter vedtak av kommuneplanens arealdel er vist på plankartet med egen hensynssone. Jfr. PBL 11-8, pkt. f) Naturbase og Norsk Rødliste for naturtype og arter skal legges til grunn for vurdering av viktige friluftsområder, naturtyper og arter. For støy bør retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/212) og grenseverdiene gitt der følges. Ved tiltak nærmere kulturminner enn 1 meter skal saken legges frem for kulturminnemyndighetene Ingen utbyggingsområder er avklart i forhold til automatisk fredete kulturminner, hverken over eller under vann. For hvert område og i hver enkelt sak må tiltaket forelegges kulturminnemyndighetene for høring. Dersom det under arbeid i sjø skulle komme frem skipsfunn, gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses omgående og melding sendes kulturmyndighetene. Forhold som er aktuelle å avklare er (listen er ikke uttømmende): - grunnforhold - kvikkleire - forurenset grunn - rasfare - farled - etc For reguleringsplaner skal vurderingene være utført før planen sendes på høring. 3

44 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert Bruk og vern av sjø og vassdrag jfr. PBL 11-7, nr. 6 Bestemmelser (juridisk bindende) 2.1 Flerbruksområder for natur, ferdsel, fiske og friluftsliv NFFF Sjøarealer om er merket med påskrift NFFF er almene flerbruksområder som kan nyttes til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. a) Tiltak eller inngrep som er i konflikt med natur, friluftsliv, ferdsel eller fiske, er ikke tillatt. Dette er likevel ikke til hinder for legging og vedlikehold av infrastruktur som ikke er til ulempe for formålet (sjøledninger for vann, avløp, strøm- og telenett mv.) eller etablering av enkeltstående båtfortøyninger/anker. b) Ved etablering av faste eller flytende installasjoner med mer enn 1 båtplasser skal det utarbeides reguleringsplan. c) Ved utbygginger som omfatter mudring og flytting av masser skal grunnforholdene dokumenteres. Er det påvist eller mistenkes forurenset grunnen skal dette også undersøkes. Avklaringene skal dokumenteres ved søknad om rammetillatelse jfr. PBL 11-9 nr Ferdsel I områder satt av til ferdsel er tiltak som hindrer ferdsel ikke tillatt jfr. PBL 11-11, pkt. 6. a) Dette er likevel ikke til hinder for utlegging av sjøledninger for vann, avløp, strøm- og telenett mv. som ikke er til ulempe for formålet. b) Det kan foretas fremtidige utbygginger (moloer, utdypinger, kaier etc.) etter avklaring gjennom reguleringsplan. c) Ved utbygginger som omfatter mudring og flytting av masser skal grunnforholdene dokumenteres. Er det påvist eller mistenkes forurenset grunnen skal dette også undersøkes. Avklaringene skal dokumenteres ved søknad om rammetillatelse jfr. PBL 11-9 nr. 8. d) For område 1926_FE5 gjelder følgende: Tiltak som kan være til hinder eller risiko for settefiskanleggets virksomhet er ikke tillatt i bestemmelsesområdet. 2.3 Farled Areal satt av til farled omfatter viktige områder for båttrafikk, inkludert sjøareal i havner og fiskerihavner a) I eller i nærhet av farled kan det ikke etableres anlegg eller installasjoner som er til hinder eller fare for vanlig sjøveis ferdsel jfr. PBL 11-11, pkt.6. b) Det skal ikke etableres anlegg, fortøyninger, kabler mv. som på noen måte kan vanskeliggjøre bruk av havneområder jfr. PBL 11-11, pkt.6. c) Det kan foretas fremtidige havneutbygginger (moloer, utdypinger, kaie etc.) etter avklaring gjennom reguleringsplan. d) Det kan gjennomføres følgende tiltak innenfor havneområder uten reguleringsplan: mindre utvidelse av Retningslinjer SOSI 68 Tiltak som etter PBL 2-1 er søknadspliktige skal behandles etter PBL og Havne- og farvannsloven i hvert enkelt tilfelle. Tiltaket må heller ikke være i strid med det generelle byggeforbudet i 1- metersbeltet langs sjøen, jfr. PBL 1-8, kommuneplanens arealdel på land eller reguleringsplan. Temakart over fiskeriaktivitet og økologi skal benyttes som grunnlag for vurdering av arealdisponeringer i flerbruksområder. Hensynet til gyte- og oppvekstområder for fiskeyngel og fiskefelt bør tillegges vekt i konflikttilfeller. SOSI-61 Tiltak som etter PBL 2-1 er søknadspliktige skal behandles etter PBL og Havne- og farvannsloven i hvert enkelt tilfelle. Tiltaket må heller ikke være i strid med det generelle byggeforbudet i 1- metersbeltet langs sjøen, jfr. PBL 1-8, kommuneplanens arealdel på land eller reguleringsplan. SOSI: 62 Havne og farvannsloven har egne bestemmelser om planlegging og drift av havner. All aktivitet og tiltak innenfor farleder og statlige fiskerihavner skal avklares med kystverket. I statlige fiskerihavner kreves tillatelse av Kystverket etter havne- og farvannsloven 28. Tiltak som etter PBL 2-1 er søknadspliktige skal behandles etter PBL og Havne- og 4

45 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert eksisterende kaier og moloer, bygging av mindre kaier, utlegging av flytebrygger, mindre utfyllinger jfr. PBL nr.3. e) I fiskerihavnene skal fiskeriformål prioriteres jfr. PBL nr.3. f) I fiskerihavn er det tillatt med merder for lagring av fisk til slakting/prosessering jfr. PBL nr.3. Fisken skal ikke fôres i anlegget. Merdene må ikke være til hinder for annen bruk i havnen eller ferdselen inn og ut av havnen jfr. PBL nr.6. g) Ved utbygginger som omfatter mudring og flytting av masser skal grunnforholdene dokumenteres. Er det påvist eller mistenkes forurenset grunnen skal dette også undersøkes. Avklaringene skal dokumenteres ved søknad om rammetillatelse jfr. PBL 11-9 nr. 8. farvannsloven i hvert enkelt tilfelle. Tiltaket må heller ikke være i strid med det generelle byggeforbudet i 1- metersbeltet langs sjøen, jfr. PBL 1-8, kommuneplanens arealdel på land eller reguleringsplan. Kystverket har ansvaret for farledene på sjø og installasjonene som knyttes til disse. Kystverket kan innenfor disse områdene gjøre nødvendig vedlikehold, nyinstallasjoner mv som de ser som nødvendig for å trygge ferdselen på sjøen. Dette gjelder også framtidige farleder til nye havner i planområdet. I statlige fiskerihavner har fiskeriinteressene fortrinnsrett til kaianlegg og havneinnretninger som er bygget/anskaffet for fiskeriformål. Fortrinnsrett for fiskeriinteresser gjelder både bruk av sjø- og landareal. Ved plassmangel har fiskere med fiskefartøy førsteprioritet, og tiltak kan bli krevd fjernet for å gi plass til fiskeflåten. Lagring av fisk krever tillatelser etter gjeldene regelverk for levendelagring av villfisk og akvakulturloven. 2.4 Områder satt av til småbåthavn a) Etablering eller utvidelse av småbåthavn med mer enn 1 plasser krever reguleringsplan, jfr. PBL 11-9 nr. 1. Reguleringsplanen skal fastsette småbåthavnens utstrekning både i sjø og på land og skal omfatte adkomst og parkering. b) Bryggeanlegg og bølgebrytere skal utformes og plasseres slik at tilstrekkelig vanngjennomstrømning sikres for å opprettholde og vannkvalitet. Ved regulering av moloer i stein eller betong skal endring av strømningsmønster, vannutskifting og mudderdannelse utredes jfr. PBL 11-9 nr. 8. c) Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall og miljøfarlig avfall skal tas hånd om etter gjeldende regelverk jfr. PBL nr. 3. d) Båthavner med servicebrygge/slipp eller andre områder for båtpuss og opplag skal være utstyrt med oljeutskiller og oppsamlingsanordning med fast dekke for avvirket materiale fra vedlikehold av båter jfr. PBL nr. 3. SOSI: 623 Småbåthavn er anlegg av allmenn karakter hvor infrastruktur, adkomst og organisering er tilrettelagt og gir sikker fortøyning av småbåter. Ved utvidelse av eksisterende småbåthavner bør arbeid og tiltak som nevnt i første ledd ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Forhold som bør vurderes i forbindelse med utvidelse/etablering av småbåthavn er: Gjesteplasser (f.eks. 1 gjesteplass pr 1 utleieplasser) Areal som kan fungere som oppholdsplasser og 5

46 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert møtested for lokalsamfunnet/nærmilj øet Servicetilbud Hvordan lokalsamfunnets behov for båtplasser ivaretas 2.5 Fiskeområder SOSI: 63 Områdene er forbeholdt fiske og etablering av akvakultur skal unngås. Andre aktiviteter kan skje fritt så lenge de ikke kommer i konflikt med planformålet. 2.6 Fiske/låssetting/levendelagring Områder er avsatt til låssetting/levendelagring for kortere perioder jfr. PBL 11-11, pkt Områder avsatt til akvakultur Områdene er prioritert for akvakultur jfr. PBL 11-11, pkt. 7. a) Områdene 193-A1 Høgholmen 193-A2 Vestnes/Øvergård 193-A3 Vestnes/Øvergård 193-A4 Dypingen 193-A5 Toppsundet vest 193-A6 Elgen 193-A7 Kjøtta vest 193-A8 Toppsundet øst 193-A9 Sandsøy øst 193-A16 Skjellesvika 1911-A6 Haug 1911-A8 Skommesvik 1911-A1 Holandselv 1911-A12 Bogelv 1911-A19 Gapøya 1911-A21 Hilderkleiva 1913-A1 Trollvika 1913-A2 Ystevika 1913-A3 Ytre Stræte 1917-A1 Engenes/Ånderkleiva 1917-A2 Bjørnstein 1917-A3 Rollnes, Jekteberget 1917-A4 Kastebergan 1917-A5 Svartskjæret 1917-A6 Storolderan/ Enkeltstein 1917-A7 Forså 1917-A8 Breivoll 1917-A9 Gregusvika 1917-A1 Mjøsundet vest 1919-A2 Myrlandshaug 1919-A3 Skjervika 1919-A4 Skardbergvika/Åmundsvika 1919-A5 Brattberg 192-A1 Kvanntonesset 192-A2 Kjeiprød 1923-A1 Storvika III SOSI: 632 Låssettingsplasser for fiskerier etter pelagiske arter som sei og sild er utpekt av Fiskeridirektoratet i dialog med fiskere og merket med «Lås» i plankartet. SOSI: 64 For å ta områdene i bruk til akvakultur kreves tillatelse etter akvakulturloven. Andre aktiviteter kan skje fritt i området så lenge de ikke kommer i konflikt med planformålet. I de tilfeller området grenser til et AF (Akvakultur flerbruk) område kan fortøyninger lokaliseres utfor A området etter bestemmelsene i

47 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert A3 Salangslia 1923-A6 Rotvika 1925-A1 Bjørga 1926-A1 Mohamn 1926-A2 Skogshamn 1926-A3 Storvika 1926-A4 Skøyen 1926-A5 Sortevika 1926-A6 Mikklebostad NY/Litjevika 1927-A2 Kvitfloget 1927-A3 Lekangsund 1927-A4 Stongodden 1927-A6 Lemmingvær 1927-A7 Frovågnesset 1927-A9 Gjervika 1927-A1 Hallvarsøy 1927-A11 Skarvberget 1928-A1 Klemningen 1928-A2 Barbogen 1928-A3 Torskefjorden 1928-A5 Kjerringvika 1928-A6 Veidemannsfjorden 1928-A7 Sifjorden 1928-A8 Lavika 1928-A9 Flesen 1928-A1 Kvenbukta 1928-A11 Leikvika 1928-A12 Åberg 1928-A13 Flakstadvåg 1929-A1 Kvalvika 1929-A3 Ytre Jøvik 1929-A4 Ytre Lavollsfjord 1929-A5 Hamnevika 1931-A1 Øyfjorden- Ytre 1931-A2 Hundbergan 1931-A3 Trælvika 1931-A4 Baltsfjorden 1931-A5 Finnvika sør 1931-A6 Skog 1931-A7 Trettenvika 1931-A8 Skårliodden* 1931-A9 Durmålsvika 1931-A1 Ørnfjordbotn 1931-A12 Botenhamn, Huken er forbeholdt oppdrett av alle arter jfr. PBL 11-11, pkt. 7. b) Områdene: 193-A21 Bornøy 193-A22 Langsskjæret 193-A23 Leirvåg 1919-A1 Selnes Belnes 1919-A6 Småvik 1923-A4 Stornesset/Håkavika 1923-A5 Trollvik 1925-A2 Bjørga 1927-A1 Rubbestad 1927-A8 Halsværgrunnen 1927-A12 Selfjordbotn 1929-A2 Steinfjorden er forbehold oppdrett av alle arter med unntak av laksefisk jfr. PBL 11-11, pkt. 7. c) Områdene: 1911-A1 Bygdesundet 1911-A2 Vikelandsbukt 1911-A3 Straumen 7

48 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert A4 Hoklandsskjær 1911-A5 Hundstadsætran 1911-A7 Haug 1911-A9 Hesjedalsbukt 1911-A11 Kjengsnes 1911-A13 Lysålandet 1911-A15 Forøysundet 1911-A16 Forøysundet 1911-A17 Bømark 1911-A18 Våtvoll 1925-A3 Forøy er forbehold oppdrett av skjell og tare jfr. PBL 11-11, pkt. 7. d) Hele anlegget, med fortøyninger, fôrflåte og evt. boliger på sjø skal ligge innenfor områder hvor det tillates akvakultur jfr. PBL 11-11, pkt. 3. e) Fortøyninger må ikke hindre fri ferdsel for mindre fartøy mellom anlegget og land. Fortøyninger festet i land skal festes under laveste lavvann. f) For områdene listet under kan det ikke settes i verk tiltak før det er utarbeidet detaljreguleringssplan jfr. PBL 11-9, nr.1. Krav til reguleringsplan kan bortfalle dersom reell fare blir/er avklart i konsesjonsprosessen. Detaljreguleringsplanen for områdene A3 Øvergård A4 Dypingen A6 Elgen A8 Toppsundet øst A1 Bygdesundet A2 Vikelandsbukt A5 Hundstadsætran A6 Haug A8 Skommesvik A9 Hesjedalsbukt A13 Lysålandet A16 Forøysundet A17 Bømark A18 Våtvoll A21 Hilderkleiva A1 Trollvika A3 Ytre Stræte A2 Bjørnstein A4 Kastebergan A6 Storolderan/ Enkeltstein A7 Forså A9 Gregusvika A1 Mjøsundet vest A1 Selnes Belnes A2 Myrlandshaug A3 Skjervika A4 Skardbergvika/Åmundsvika A5 Brattberg A1 Kvanntonesset A2 Kjeiprød A1 Storvika III A2 Stornesset/Håkavika A3 Salangslia A4 Stornesset/Håkavika A5 Trollvik A6 Rotvika, slaktemerd 8

49 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert A1 Bjørga A2 Skogshamn A3 Storvika A4 Skøyen A5 Sortevika A6 Mikklebostad NY/Litjevika A2 Barbogen A3 Torskefjorden A5 Kjerringvika A7 Sifjorden A8 Lavika A9 Flesen A1 Kvenbukta A11 Leikvika A12 Åberg A13 Flakstadvåg A1 Kvalvika A3 Ytre Jøvik A5 Hamnevika A1 Øyfjorden- Ytre A2 Hundbergan A3 Trælvika A4 Baltsfjorden A5 Finnvika sør A6 Skog A7 Trettevika skal dokumentere at hensyn til fare tilknyttet ras er vurdert og tatt hensyn til. Detaljreguleringsplanen for områdene A12 Bogelv A3 Rollnes, Jekteberget A9 Gjervika A1 Hallvarsøy A2 Barbogen A3 Torskefjorden A5 Kjerringvika A9 Durmålsvika skal dokumentere at hensynet til den frie ferdselen på sjøen, hvit sektor og øvrige navigasjonssignaler og -installasjoner er vurdert og godkjent av Kystverket. Detaljreguleringsplanen for områdene A7 Haug A1 Holandselv A2 Ystevika A11 Skarvberget A1 Klemningen A6 Veidemannsfjorden skal dokumentere at hensyn til fare tilknyttet ras er vurdert og tatt hensyn til, og at hensynet til den frie ferdselen på sjøen, hvit sektor og øvrige navigasjonssignaler og -installasjoner er vurdert og godkjent av Kystverket. Krav til reguleringsplan kan bortfalle dersom reell fare blir/er avklart i konsesjonsprosessen 2.8 Områder avsatt til flerbruksområde med akvakultur (AF) Flerbruksområde rundt samtlige akvakulturområder (A) for ferdsel og akvakultur jfr. PBL 11-11, pkt. 3 og 6. SOSI: 68 - AF: 9

50 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert a) Det tillates utlegging av fortøyninger til havbruk etablert i A områder. Fortøyninger må ligge minimum 2 m under gjennomsnittlig havnivå og ikke være til hinder for vanlig sjøveis ferdsel. Fortøyninger inn mot land må ligge minimum 2 m under laveste lavvann. Det er ikke tillatt med utvidelser eller nyetablering av akvakulturanlegg utover fortøyning innenfor området. 2.9 Friluftsområder I områder satt av til friluftsliv tillates ingen tiltak og inngrep jfr. PBL 11-11, pkt. 3 som kan forringe områdets eksisterende tilstand og verdi. I samråd med plan- og bygningsmyndigheten kan områdene tilrettelegges for allmennheten. 2.1 Naturområder Naturverdier har prioritet innenfor disse områdene. Tiltak som kan ha negativ påvirkning på naturverdiene er ikke tillatt. Dette er likevel ikke til hinder for utøvelse av tradisjonelt friluftsliv, ferdsel eller fiske jfr. PBL nr. 3. SOSI: 67 SOSI: 66 3 Bestemmelser til arealformål (jfr. PBL 11-1,11-11) Bestemmelser (juridisk bindende) Retningslinjer 3.1 Bebyggelse og anlegg SOSI: 11 Bebyggelse og anlegg som går til sjø er videreført fra kommuneplaner og vist som "Nåværende" i plankartet. Bestemmelser og retningslinjer for disse arealene gjelder som angitt i tilsvarende kommuneplaner. 3.2 Fritids- og turistformål I området satt av til Fritids og turistformål (FT) kan mindre tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan dersom virkninger for naturmangfold, kulturminner og strømforhold er tilstrekkelig utredet. 11-1, nr Næringsbebyggelse Område satt av til næringsbebyggelse (N) skal planlegges sammen med tilstøtende næringsbebyggelse på land PBL 11-1 nr.1. SOSI: 117 Formålet omfatter flytebrygger og lignende tiltak i sjø i forbindelse med utleiehytter, rorbuer og andre typer overnattingsanlegg som drives i en kommersiell sammenheng. Fritids- og turistformål i sjø avsatt i kystsoneplanen må ses i sammenheng med fritids- og turistformål på land avsatt i kommuneplanens arealdel. SOSI: 13 Næringsformål i sjø avsatt i kystsoneplanen må ses i sammenheng med fritids- og turistformål på land avsatt i kommuneplanens arealdel. 1

51 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert Hensynssoner (jfr PBL 11-8) Bestemmelser (juridisk bindende) Retningslinjer Sikrings- og faresoner (PBL 11-8 a) 4.1 Sikringssone knyttet til landbaserte akvakulturanlegg H19 SOSI: 19 Dette er områder avsatt for å sikre vannkvalitet og infrastruktur knyttet til landbaserte akvakulturanlegg. Områdene skal ivaretas slik at de forblir tilfredsstillende vanninntak for yngel- og settefiskproduksjon og sikring av vannkvalitet i forbindelse med utskiping av settefisk. Tiltak som kan påvirke vannkvaliteten må vurderes og dokumenteres grundig. 4.2 Forsvarets øvingsfelt H38 SOSI: 38 Det er båndlagt områder for Forsvarets skytefelt. 4.3 Dumpingsfelt ammunisjon H39 SOSI: 39 Det er områder hvor det tidligere er dumpet ammunisjon og lignende som kan være skadelig. Det tillates ikke ny bebyggelse eller anlegg innenfor hensynssonen. Sone med særlig angitte hensyn ( 11-8 c) 4.4 Hensyn friluftsliv H53 SOSI: 53 Innenfor sonene skal friluftsliv gis prioritet. Det bør ikke tillates tiltak og inngrep som kan forringe områdets verdi som friluftsområde. I samråd med plan- og bygningsmyndigheten kan områdene tilrettelegges for allmennheten. 4.5 Hensyn naturmiljø H56 Områdene H56_1 Tennevik og H56_2 Renså i Skånland kommune er munningsområder med egne bestemmelser om fiske. SOSI: 56 Innenfor sonene skal naturmiljø gis prioritet. Det bør ikke tillates tiltak og inngrep som kan forringe områdets naturverdi. 4.6 Bevaring kulturmiljø H57 SOSI: 57 Innenfor sonen skal hensynet til kulturminner og kulturmiljø gis prioritet. Det bør ikke tillates tiltak og inngrep som forringer områdets kulturmiljø. Båndleggingssoner (jfr. PBL 11-8 d) 4.7 Hensynssoner båndlagt i påvente av vedtak - H71 Det kan ikke gis tillatelse til tiltak i områder som er i strid med det rettsgrunnlag området er båndlagt etter. 4.8 Hensynssoner for båndlegging etter lov om naturvern/naturmangfold - H72 Sonene viser områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Innenfor sonen er det verneforskriften som er styrende for all bruk. SOSI: 71 Sonen viser områder som er båndlagt i påvente av vedtak etter - Naturmangfoldloven - Plan og bygningsloven - Annet rettsgrunnlag SOSI: Båndlegging etter lov om kulturminner - H73 Innenfor sonen gjelder fredningsbestemmelsene i kulturminneloven. SOSI: 73 Sonen viser områder som er fredet etter kulturminneloven. 11

52 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert Detaljeringssone (jfr. PBL 11-8 f) 4.1 Detaljeringssone - H91 Sone hvor gjeldede reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser fortsatt skal gjelde. SOSI: 91 Det vises til oversikter i den enkelte kommune for hvilke planer dette gjelder. 5 Bestemmelsesområder 5.1 Deponi Det er tillatt å deponere rene muddermasser i områdene DEP1 DEP12 Før områdene tas i bruk til deponering må saken legges fram for Tromsø museum med hensyn på marine kulturminner. Mudring og dumping krever tillatelse etter forurensningsloven og behandles av Fylkesmannen. Vrak eldre enn 1 år er vernet etter kulturminneloven 14. Planer som skal fortsette å gjelde i de ulike kommunene etter at kystplanen er vedtatt 193 Harstad kommune Kommunens arealplan er under rullering og det vises til kommunens gjeldende arealplan og kommunens planarkiv for oppdaterte og gjeldende reguleringsplaner Kvæfjord kommune Borkenes sentrum inkl. industriområde med kaier Borkenes Leikvika Småbåtkai for småbåter/legeskyssbåt Nedre Berg Hemmestad (småbåtanlegg/molo) Revsnes - fergeleie Flesnes Fergeleie Straumsnes Gnr 47 Bnr Skånland Breistrand småbåthavn Grov Myklevoll Tovik Sandstrand Kvitnes-Steinsland Evenskjær 1917 Ibestad- mangler plan ID og komplett oversikt (usikker på om alle har reguleringsplan) 2121 Sørrollnes fergeleie 2121 Bolla industriområde 2121 Breivoll industriområde 2121 Tunnelområde Hamnvik 2121 Leirosen hytteområde (nord for Bolla) 2121 Årneset boligfelt 2121 Årsand 2121 Tunnelområde Aspelia (Sørvika) 2121 Kobbetjønna friområde 1919 Gratangen Brattberg Elvenes Serviceområde Elvehågen hytteområde. 12

53 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert Hellarbogen Næringsomr Skolebakken Hilleshamn Myrlandahaugen ind.område Nesset i Folvik Straumen Næringspark Årstein. 192 Lavangen Soløy småbåhavn 1923 Salangen Salangsverket ind Lysgrunnen Skjærvik Sjøvegan Sentrum Endring Salangsverket Håkavika Rotvik Campingplass Garsnes Elvelund Camping: Kvartsen Endring Salangsverket 1925 Sørreisa Grunnreisa, Grunnreisskjæran Djupvågen Straumen Øyjordneset, Leirbogen 1926 Dyrøy 1926_19931Finnlandsnes med holmen 1926_19872Dyrøyhavn Furuheim (småbåthavn) 1926_19872Espenesbogen industriområde 1927 Tranøy kommune Arealplanen for Tranøy er under rullering, det henvises til kommende plan for komplett og oppdatert oversikt Reguleringsplan for Frovåghamn Tranøybotn Camping Senjehesten, del gnr 43 bnr Rødsand havn 1928 Torsken Mangler komplett oversikt, det vises til rullering av arealplan 1929 Berg Liste med reguleringsplaner er ikke utfyllende og det henvises til gjeldende arealplan og kommunenes planarkiv for oppdaterte planer Piltsteinan, Skaland Grafittverket 1987/213 Finnsæter 1988/213 Senjahopen industriområde 1993 Senjahopen boligfelt 1995 Ersfjord Havn 21 Hamn 22 Akvafarm, Bergsbotn 22 Tungeneset oppholds- og utsiktspunkt 25 Trælen vest industriområde 26 Skanckestøa, Mefjordvær 27 Trælen vest industriområde mindre vesentlig endring 29 13

54 Formål og bestemmelser Midt- og Sør-Troms kystplan revidert Lenvik /17 Silsand Småbåthavn /17 Silsand havn/kai Fjordgård Småbåthavn Finnsnes havn/kai Rødbergodden (ikke sluttbehandlet) REFA-havn / kai Olderhamna Småbåthavn Olderhamna Finnsnes (v. Brufoten) Småbåthavn Hesteøybogen v/ Gibostad Hesteøybogen i tilknytning til havn/kai Holmen Småbåthavn Campingplass Strømsnes Gibostad brygge Småbåthavn Kårvik småbåthavn Torskelandsbyen Småbåthavn Gibostad Småbåthavn Kårvikhamn havn / kai Kårvik industriområde i tilknytning til havn/kai Botnhamn Småbåthavn Botnhamn havn / kai , BP 12 Finnfjord havn Fergeleie Botnhamn Lysnes Småbåthavn Lysnes havn / kai (hurtigbåt) Gibostad trålerbase / kai Fiskerihavn Ørnfjorden v/fjordgård Ørnfjordbotn havn / kai Silsand v. brufoten Småbåthavn Fjordgård havn / kai Lysnes havn / kai 14

55 H39-3 H38 DEP1 H31 AF NFFF FE1 H31 Lås H31 H31 H31 H31 A1 H31 SH1 Lås NA1 H31 A1 H31 H31 AF H31 NFFF H31 H31 A2 H31 H31 AF H31 AF NFFF FR6 H31 H31 H31 SH6 Lås FR1 NFFF FA2 SH3 A3 FR2 DEP2 AF H31 H31 NFFF Lås NFFF H31 H38 FE5 H91-3 H91-2 H31 H31 FA1 H31 DEP3 H31 H31 SH4 A9 H31 H72-2 Lås H31 AF FR3 H31 H31 H31 H31 NFFF H31 NA2 AF H31 H91-8 A4 H91-5 N1 H91-4 H73-1 FE4 H57-1 Lås H31 H31 FR4 H31 H31 H91-9 H31 H31 A8 H72-1 H31 FR5 H31 H31 H31 H31 NFFF H31 A6 H31 H91-1 FE3 A5 AF NFFF H56-4 H56-3 NFFF AF AF H31 H53-1 H BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 11-7, nr 1) FT Fritids- og turistformål N Næringsvirksomhet H Havn SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 11-7, nr 2) BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 11-7, nr 6) FE Ferdsel FA Farled SH Småbåthavn Fiske AF NFFF 3 Fremtidig Nåværende H31 2 PBL 11 KOMMUNEPLANENS AREALDEL NFFF H TEGNFORKLARING H91-7 H31 H31 NFFF H31 NFFF H31 SH5 Km 6 A Akvakultur NA Naturområde FR Friluftsområde SH Småbåthavn A Akvakultur LINJESYMBOLER Hovedfarled Bifarled Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandlinje A7 HENSYNSONER (PBL 11-8) H19 Andre sikringssoner (settefiskanlegg) H57 H31 Ras- og skredfare H71 Båndlegging for regulering etter pbl. Bevaring kulturminner H38 Militær virksomhet H72 Båndlegging etter lov om naturvern H39 Annen fare (dumping ammunisjon) H73 Båndlegging etter lov om kulturminner H53 Hensyn friluftsliv H91 Reguleringsplan skal fortsatt gjelde H56 Bevaring naturmiljø DEP Deponi (rene løsmasser) Interkommunal kystplan for Midt- og Sør-Troms SAKSBEHANDLING ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN Melding oppstart Vedtak planprogram Utlegging offentlig ettersyn Sluttbehandling, vedtak plan UTARBEIDET AV: PLANKART UTARBEIDET: BRAGEI, Sør-Troms regionråd FORMAT: A

56 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KONSEKVENSUTREDNING MED RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Revidert Berg Dyrøy 1 Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland

57 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert

58 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Innhold Innledning og lovgrunnlag... 4 Plan- og bygningsloven... 4 Naturmangfoldloven... 5 Arbeidsmetode Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Vurderinger Områder som konsekvensutredes KU-enkeltområder KU-sammenfatning Samlet vurdering av konsekvensutredningen Naturmangfold Støy, miljø og forurensning Friluftsliv, landskap, kulturmiljø og kulturminner Samisk natur- og kulturgrunnlag Fiskeri Samfunnsmessige ringvirkninger Beredskap og ulykkesrisiko Helhetlig vurdering i forhold til naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget, vurdering i forhold til 8 NML Anadrom fisk Gyte- og oppvekstområder marin fisk Viktige naturtyper og prioriterte arter Vannmiljø Friluftsliv Verneområder, kulturminner, kulturmiljø og landskap Samfunnsspørsmål og samiske interesser Påvirkning av naturmangfold fra akvakultur Konklusjon kunnskapsgrunnlag for hele planområde Føre-var-prinsippet 9 NML Økosystemtilnærming og samlet belastning NML Kostnader ved miljøskade NML Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder NML Appendiks Litteratur Kriterier for verdisetting Verdisetting lakseelver Skala for ROS-vurderinger Temakart: Foto forsidebilde: Eifinn Jenssen 3

59 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med kystplan for Midt- og Sør-Troms er det utarbeidet et eget dokument for konsekvensutredning (KU) av tiltak som er foreslått til planen. Området som planlegges dekker sjøarealene i 13 kommuner: Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Sjøområdenes ytre grense er en nautisk mil utenfor grunnlinjene (iht. PBL 1-2), mens grensen mot land er definert ved midlere høyvann. Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres. Vurderingene er gjort på overordnet nivå tilpasset kommuneplannivået. Figur 1: Planområde Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven 4.2 og forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskrift iverksatt 26. juni 29 2) slår fast at konsekvensutredning kreves ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og i kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål. Plan- og bygningsloven 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse slår fast at planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse 4

60 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert skal gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og 12-6 i plan- og bygningsloven. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Lov nr. 1) er sentral i forhold til alle vedtak og avgjørelser som berører naturmangfold. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Ikke enhver skade på naturmangfoldet kan unngås. Derfor er aktsomhetsplikten knyttet til 4 og 5 som beskriver forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. 7. Arbeidsmetode Arbeidet med arealplaner og kystsoneplaner skal ha et overordnet, helhetlig og langsiktig perspektiv. Konsekvensutredningene i kystsoneplanleggingsarbeidet vil derfor være på et oversiktsnivå, mens mer detaljerte utredninger vil være aktuelle senere ved detaljregulering og iverksetting av tiltak. KU-forskriften krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Hvert enkelt utbyggingsområde er derfor konsekvensvurdert etter en felles mal. Tre begreper er brukt i vurderingen: - Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø som mulig påvirkes er - Med omfang menes en vurdering av hvor stor påvirkning det er fra foreslått tiltak på område eller miljø som blir påvirket - Konsekvens er en vekting/sum av verdi og omfang av påvirkningen av et definert tiltak på område eller miljø som påvirkes. Dette er en beregnet verdi som fremkommer slik: konsekvens=(verdi x omfang)/3 Verdien av et område eller miljø blir vurdert på en skala fra 3 svært stor eller stor verdi til 1 mindre eller liten verdi. For avveining av omfang brukes en skala som utgår fra som står for ingen påvirkning og går til -3 stor eller svært stor negativ påvirkning og til +3 stor eller svært stor positiv påvirkning. En nærmere beskrivelse av kriterier for hver enkel verdisetting finnes i Appendiks. Verdier 3: Svært stor eller stor verdi 2: Middels verdi 1: Mindre eller liten verdi Omfang (-3 til +3) -3: Stor eller svært stort negativt omfang -2: Middels negativt omfang -1: Lite negativt omfang : Ubetydelig eller intet omfang +1: Lite positivt omfang +2: Middels positivt omfang +3: Stor eller svært stor positivt omfang Tabell 1: Skala for verdisetting, omfang og konsekvens. Konsekvens (-3 til +3) -3: Stor eller svært stor konsekvens -2: Middels negativ konsekvens -1: Lite negativ konsekvens : Ubetydelige eller ingen konsekvens +1: Lite positiv konsekvens +2: Middels positiv konsekvens +3: Stor eller svært stor positiv konsekvens 5

61 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Med utgangspunkt i dagens situasjon er ny eller endret arealbruk beskrevet og vurdert i forhold til virkningene for miljø og samfunn i forhold til følgende hovedtema: - natur- og miljøforhold - kulturminner og kulturmiljø - samfunnsspørsmål Dagens situasjon er definert som arealbruk fastsatt i plan, enten gjeldende kommuneplaner eller reguleringsplaner, men også status i forhold til natur- og kulturmiljø så langt det er kjent. Hvert nye utbyggingsområde er vurdert i forhold til alle utredningstema. En del av temaene er i noen tilfeller mindre relevant i forhold til arealbruk, men er likevel vurdert. Alle vurderinger er basert på tilgjengelig/kjent informasjon. Eksisterende kunnskap er ikke samlet i ett register, men må søkes fra flere ulike kilder. Det finnes digitale databaser som kan gi god kunnskap om et område for noen tema, men som er mindre dekkende for andre tema. Det gis derfor her en oversikt over hvilke kilder som er benyttet i tabell 2. Utredningstema natur- og miljøforhold Bestander av anadrom laksefisk i nærhet av foreslått tiltak Gyte- og oppvekstområder for kysttorsk og andre viktige fiskeslag. Naturvernområder, eksisterende og planlagte Viktige naturtyper. Prioriterte arter, freda arter, trua arter Forurensning, vannmiljø Støy- / lysforurensning Utslipp av klimagasser Utredningstema kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø. Kobling mot friluftsliv og landskap. Landskap og estetikk, geologiske områder Friluftsområder og friluftsliv. Kobling mot barn og unges interesser. Utredningstema samfunnspørsmål Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplanen/annen utviklingsstrategi Tabell 2: Oversikt over tema vurdert i KU. Kunnskaps og vurderingsgrunnlag Lakseregisteret, Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning 214, vedleggsrapport, Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 21, 211 og 213 Fiskeridirektoratets kartbase, innspill fra fiskere Naturbase -Miljødirektoratet Fiskeridirektoratets kartbase, Naturbase-Miljødirektoratet, Mareano, Havmiljø-Miljødirektoratet, Biologisk mangfold i Forsvarets skyte- og øvingsfelt END 461, Norsk Rødliste for naturtyper 211 Naturbase-Miljødirektoratet, Artsdatabanken.no, Norsk Rødliste for arter 21 Vannmiljø Miljødirektoratet, Vann-nett.no, Miljøstatus.no, Mareano Lokal kunnskap, retningslinjer for behandling av støy i planlegging norskeutslipp.no Kunnskaps og vurderingsgrunnlag Lakseregistret, reindrift.no, Sametingets planveileder Askeladden.ra.no, Tromsatlas, kulturminnesok.no, innspill fra folkemøter og andre lokale innspill Innspill fra folkemøtene Kunnskaps og vurderingsgrunnlag Innspill fra fiskere, Fiskeridirektoratets kartbase, innspill fra folkemøter mm. Innspill fra næringa, Fiskeridirektoratets kartbase kart.fiskeridir.no/, Lokal kunnskap Lokal kunnskap, næringsplaner Fiskeridirektoratets kartbase kart.fiskeridir.no/ Forsvarsbygg Miljødirektoratet Havmiljø Friluftskartlegging (tromsatlas.no), lokal kunnskap om bosetting og bruk. Egne planer: kommuneplan, næringsplan osv. 6

62 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) For planlegging i sjø er det relevant å vurdere ny arealbruk opp mot både historisk kjent fare og vurdere fremtidig fare som følge av klimaendringer. Aktuelle farer og risiko kan være knyttet til økt havnivå, havtemperatur, nedbør og vind som igjen kan føre til økt fare for ras og snøskred. Økt belastning på oppdrettsanlegg som følger av ekstremvær kan øke faren for rømming av fisk, men også øke faren for helse og sikkerhet hos de som jobber på anleggene. En forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse er utført i samsvar med «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet», utgitt av Direktoratet for sivil beredskap. Analysen omfatter vurderinger både av risiko for hendelser som utbyggingsområdene kan bli påvirket av, og risiko for hendelser som utbyggingen kan føre til. For oversikt over hvilke aktuelle farer som er vurdert og hvilke databaser kunnskaps- og vurderingsgrunnlag er hentet fra se Tabell 3. For oversikt over sannsynlighetvurdering og konsekvensvurdering se Appendiks. Utredningstema ROS Kunnskaps og vurderingsgrunnlag Skredfare/grunnforhold Skrednett, grunnforurensning, Vær, vind, nedising Lokal kunnskap, Islegging og isdrift Lokalkunnskap Industri og næringsliv Lokalkunnskap, beredskapsplaner Trafikk Vannmiljø Miljødirektoratet, Annet Tabell 3: Aktuelle farer som er vurdert i forbindelse med ROS-analysen og oversikt over hvor det er hentet kunnskap og vurderingsgrunnlag. Ut fra sannsynlighet og konsekvens er risiko vurdert på en skala fra 2 til 9 som vist i riskomatrisen i Figur 2. Hendelser som skårer 2-4 er innenfor akseptabel risiko, >7 vurderes som uakseptabel fare. Hendelser som skårer 5-6 krever nærmere vurdering. Figur 2: Risikomatrise Risikomatrisen vil på oversiktsnivå være beheftet med betydelig usikkerhet. Det faktiske sikkerhetsnivået kan være både større og mindre. Det kan derfor vare fornuftig å legge en konservativ «føre var holdning» til grunn når hendelser i gule ruter vurderes. Det legges derfor til grunn at risiko må utredes og/eller årsaksreduserende og konsekvensreduserende tiltak settes i verk før tiltak kan settes i verk. Det er utarbeidet forslag til risikoreduserende tiltak og oppfølging som tas inn i bestemmelser eller i utformingen av plankartet. I forhold til dimensjonering av anlegg, anleggsfortøyninger og arbeidstakeres sikkerhet vil det reguleres av andre lovverk og forskrifter (NYTEK-forskriften, arbeidsmiljøloven osv.). Det forutsettes derfor at anleggene dimensjoneres i forhold til vær-, bølge- og strømbelastning. Planområdet har mange skredutsatte områder der skred kan gå ut i sjø. Økt nedbør kan øke faren for skred i fremtiden. Skred som går ut i sjø ved eller i nærheten av oppdrettsanlegg kan forårsake fare for både installasjoner og de som jobber der. Alle områder som med potensiell skredfare må derfor 7

63 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert utredes før de kan tas i bruk. Dessverre er ikke datagrunnlaget for skredfare ut i sjø tilstrekkelig. Det bør derfor også utvises aktsomhet ved etablering i områder som ligger nært bratt og skredutsatt terreng. Undersjøiske skred kan også utløses av menneskelige inngrep. Ved utfyllinger i bratte strandområder kan både utfyllingen og de naturlige massene som ligger der fra før skli ut. Det er derfor lagt inn bestemmelser om grunnundersøkelser i forbindelse med utfyllinger og mudring i forbindelse med tiltak i sjø. En del virksomhet i sjø innebærer fare for akutt forurensning. Planforslaget legger til rette for økt havneaktivitet og virksomhet som fører til økt skipstrafikk i område. Beredskap knyttet til akutt forurensning og menneskeskapt fare bør derfor økes tilsvarende. Menneskeskapte farer som er aktuelle, men som ikke er vurdert for hvert enkelt område er - Kollisjon mellom anlegg og skipstrafikk - Terror og sabotasje - Forurensning - Sårbare objekt - Skipshavari - Manglende tilgjengelighet for nødetater - Brann - Transport av farlig gods 2. Vurderinger For hvert enkelt område som er vurdert er resultatene av KU og ROS oppsummer og det er gjort vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12, samfunnsmessige konsekvensene, risiko og fare. Samfunnsnytten som er knyttet til tiltakene må veies opp mot mulige negative konsekvenser for naturmiljøet. Basert på dette er det gitt en tilråding om hvilke arealer som skal utvides eller tas inn i planen. I noen tilfeller er det gitt tilrådinger om reduksjon av foreslått areal og risikoreduserende eller avbøtende tiltak i forhold til naturmangfold, risiko og sårbarhet. Forutsatt endringer eller forbehold kan disse arealene tas inn i plankartet. Bestemmelser knyttet til arealer kan også gi anvisning om avklaringer som må gjøres senere ved regulering av områdene. I tillegg til vurdering av hvert enkeltområde er det gjort en samlet vurdering av konsekvensene av planen regionvis i planbeskrivelsen. 3. Områder som konsekvensutredes I forhold til sjøarealer regnes arealer satt av til farleder, moloer, fyllinger, deponier og akvakultur, eller kombinerte formål (akvakultur/farled) som utbyggingsformål. Konsekvensutredning av utbyggingstiltak i kystsoneplanen for Sør- og Midt Troms utreder nye arealer avsatt til disse formålene og endringer i tidligere avsatte arealer. 8

64 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert ID Navn på lokalitet Art Kommune ID Navn på lokalitet Art Kommune 193-A11 Steinavær Anadrom Harstad 1925-A1 Bjørga Anadrom Sørreisa 193-A12 Helløy Anadrom Harstad 1925-A2 Forøy Skjell Sørreisa 193-A13 Laksevika, Anadrom Harstad 1926-A5 Sortevika Anadrom Dyrøy 193-A14 Hallevika, Toppsund Anadrom Harstad 1926-A6 Mikklebostad NY Anadrom Dyrøy 193-A15 Kjøtta øst Anadrom Harstad 1927-A4 Stongodden Anadrom Tranøy 193-A16 Skjellesvika Anadrom Harstad 1927-A5 Hofsøybukt Anadrom Tranøy 193-A17 Bergsvågen Anadrom Harstad 1927-A6 Lemmingvær Anadrom Tranøy 193-A18 Fugleneset Anadrom Harstad 1927-A1 Hallvarsøy Anadrom Tranøy 193-A19 Hammargrunnen Anadrom Harstad 1927-A13 Lomsvika Anadrom Tranøy 193-A2 Langholman Andre arter Harstad 1928-A1 Klemningen Anadrom Torsken 193-A21 Krøttøy Nord Andre arter Harstad 1928-A5 Kjerringvika Anadrom Torsken 193-A22 Langsskjæret Andre arter Harstad 1928-A6 Veidemannsfjorden Anadrom Torsken 193-A23 Leirvåg Andre arter Harstad 1928-A7 Sifjorden Anadrom Torsken 1911-A19 Gapøya Anadrom Kvæfjord 1928-A11 Leikvika Anadrom Torsken 1911-A2 Gapøya Anadrom Kvæfjord 1929-A2 Steinfjorden Andre arter Berg 1913-A4 Tovik Anadrom Skånland 1929-A5 Hamnevika Anadrom Berg 1913-A5 Langeberg Anadrom Skånland 1929-A6 Ytre Medfjord Anadrom Berg 1917-A3 Rollnes, Jekteberget Anadrom Ibestad 1929-A7 Skinnstakkvika Anadrom Berg 1917-A7 Forså Anadrom Ibestad 1929-A8 Straumsnes Anadrom Berg 1917-A1 Mjøsundet vest Anadrom Ibestad 1931-A1 Øyfjorden- Ytre Anadrom Lenvik 1917-A11 Storholmen Anadrom Ibestad 1931-A8 Skårliodden* Anadrom Lenvik 1917-A12 Klåpen Anadrom Ibestad 1931-A9 Durmålsvika Anadrom Lenvik 1919-A6 Småvik Andre arter Gratangen 1931-A11 Nordnesbukt Anadrom Lenvik 1923-A7 Løksa Anadrom Salangen 1923-A8 Mebyvika Anadrom Salangen Tabell 4: Områder som er foreslått som nye oppdrettslokaliteter. Lokaliteter merket med* er lokaliteter med midlertidig tillatelse og som må regnes som nye. Ny ID Navn på lokalitet Art Kommune Ny ID Navn på lokalitet Art Kommune 193-A1 Høgholmen anadrom Harstad 1926-A1 Mohamn anadrom Dyrøy 193-A2 Vestnes/Øvergård anadrom Harstad 1926-A2 Skogshamn anadrom Dyrøy 193-A4 Dypingen anadrom Harstad 1926-A3 Storvika anadrom Dyrøy 193-A5 Toppsundet vest anadrom Harstad 1926-A4 Skøyen anadrom Dyrøy 193-A6 Elgen anadrom Harstad 1927-A2 Kvitfloget anadrom Tranøy 193-A7 Kjøtta vest anadrom Harstad 1927-A3 Lekangsund anadrom Tranøy 193-A8 Toppsundet øst anadrom Harstad 1927-A7 Frovågnesset anadrom Tranøy 193-A9 Sandsøy øst anadrom Harstad 1927-A9 Gjervika anadrom Tranøy 193-A1 Krøttøy nord Torsk Harstad 1927-A11 Skarvberget anadrom Tranøy 1911-A6 Haug anadrom Kvæfjord 1928-A -- Flakstadvåg havn anadrom Torsken 1911-A8 Skommesvik anadrom Kvæfjord 1928-A2 Barbogen anadrom Torsken 1911-A1 Holandselv anadrom Kvæfjord 1928-A3 Torskefjorden anadrom Torsken 1911-A12 Bogelv anadrom Kvæfjord 1928-A8 Lavika anadrom Torsken 1911-A21 Hilderkleiva anadrom Kvæfjord 1928-A9 Flesen anadrom Torsken 1913-A1 Trollvika anadrom Skånland 1928-A1 Kvenbukta anadrom Torsken 1913-A2 Ystevika anadrom Skånland 1928-A12 Årberg anadrom Torsken 1913-A3 Ytre Stræte anadrom Skånland 1928-A13 Flakstadvåg anadrom Torsken 1917-A1 Engenes/Ånderkleiva anadrom Ibestad 1929-A1 Kvalvika anadrom Berg 1917-A2 Bjørnstein anadrom Ibestad 1929-A3 Ytre Jøvik anadrom Berg 1917-A4 Kastebergan anadrom Ibestad 1929-A4 Ytre Lavollsfjord anadrom Berg 1917-A5 Svartskjæret anadrom Ibestad 1931-A2 Hundbergan anadrom Lenvik 1917-A6 Storolderan/ Enkeltstein anadrom Ibestad 1931-A3 Trælvika anadrom Lenvik 1917-A8 Breivoll anadrom Ibestad 1931-A4 Baltsfjorden anadrom Lenvik 1917-A9 Gregusvika anadrom Ibestad 1931-A5 Finnvika sør anadrom Lenvik 1919-A2 Myrlandshaug anadrom Gratangen 1931-A6 Skog anadrom Lenvik 1919-A3 Skjervika anadrom Gratangen 1931-A7 Trettenvika anadrom Lenvik 1919-A4 Skardbergvika/Åmundsvika anadrom Gratangen 1931-A1 Ørnfjordbotn anadrom Lenvik 1919-A5 Brattberg anadrom Gratangen 1931-A12 Botenhamn, Huken anadrom Lenvik 192-A1 Kvanntonesset anadrom Lavangen 192-A2 Kjeiprød anadrom Lavangen 1923-A1 Storvika III anadrom Salangen 1923-A3 Salangslia anadrom Salangen 1923-A6 Rotvika anadrom Salangen Tabell 5: Eksisterende lokaliteter som vurderes utvidet i areal. 9

65 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Småbåthavn Buvik Tranøy Hofsøybotn Tranøy Fauskevåg Harstad Sørvik Harstad Tabell 6: Områder som er vurdert for etablering av småbåthavner Deponi for rene masser Kommune DEP1 Harstad havn Harstad DEP2 Laupstad Ibestad DEP3 Engenes Ibestad DEP4 Bolla Ibestad DEP5 Grunnfarnes Torsken DEP6 Flakstadvåg Torsken DEP7 Botnhamn Lenvik DEP8 Husøy Lenvik DEP9 Fjordgård Lenvik DEP1 Rødsand Tranøy DEP11 Skrolsvik Tranøy DEP12 Senjahopen Berg Tabell 7Områder vurdert for dumping av rene muddermasser 1

66 1925 SØRREISA

67 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Område for oppdrett av skjell, tare ol. Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Sørreisa 1925-A1 Akvakultur Forøya VAAB A 15 m2 Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km fra Skøelvvassdraget, 8 km fra Tømmerelvvassdraget og 14 km fra Laukhellavassdraget. Blåskjell ernærer seg på plankton og de vil ikke påvirke laksefisk Ligger i område som er definert som nasjonalt viktig gyteområde, men er ikke i direkte overlapp med kjente gytefelt eller oppvekstområde. Usikker på hvordan et evt. blåskjellanlegg vil påvirke Område Forøy- Storvika er svært viktig i forhold til friluftsliv, området ligger i hovedsak på land og langs strand og evt anlegg ligger noe lengre ut. Det er i hovedsak synsmessig det til dels kan påvirke. Utover dette vil blåskjell være med å forbedre vannkvalitet noe som er positivt da området er yndet for bading. Delvis overlapp med fiskeområde, men hovedsakelig er området gytefelt. Ikke problem å bruke passive fiskeredskaper helt inntil anlegg 1 1 Antas å være positivt for miljøet og andre anlegg 1 1 Lokaliteten har betydning for sysselsetning og næringsliv i regionen ikke kjent 1 Ikke i konflikt med farled Ikke i konflikt med forsvaret Opprettholdelse av lokaliteten vil føre til noe økt trafikk Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold middels hardhet blandet med mykere grunn i marmormønster. Dybde fra 19 meter som går ned nei mot 9 m midt i fjorden. Vær, vind, nedising nei eneste som kan komme er sydvesten, men minimale sjanser Islegging og isdrift ja Industri og næringsliv nei Trafikk ja nær ferdselslei, dersom motorhavari eller båt kommer på drift Annet Kart Mer en 2 km til nærmeste naturvernområde på land. For sjøfuglartene på forøya vil blåskjell i den grad det påvirker være positivt, da disse artene har skjell som føde Vannområde Senja har god vannkvalitet og oppdrett av blåskjell medfører ikke fare for forurensning. I fjorden er det lite data, men liten grad av forurensing fra punktkilder. En videreføring av lokaliteten vil ikke medføre øke klimagassutslipp. Område ligger i et område med endel bebyggelse i nærområde. Det er ikke registrert kulturminner eller viktig kulturlandskap nært lokaliteten. Det er ikke kjent at lokaliteten vil påvirke samisk naturog kulturgrunnlag Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Hovedmålet er et variert næringsliv, og kommunen vil satse på utbygging og videreutvikling av eksisterende havne- og industriområder, samt medvirke til at det store potensialet for vekst og turisme kan utnyttes. Blåskjell kan bidra her jfr kortreist mat inn mot regionens serveringssteder. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente noe belastningen (biodeponering) under og nært et akvakulturområde for blåskjell, men på et konsentrert område og i en annen skala enn for fiskeoppdrett. Tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes som positivt og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Anlegget vil være noe til hinder for fritidsfiske, men rundt anlegget og størstedel av området vil fiske fremdeles være mulig. Utover dette antas det ikke vå være noen negative følger av et evt. anlegg. det er ikke kjent å være konflikt med samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon Kommunen anser de positive konsekvensene av et eventuelt anlegg som større enn de negative.

68 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Sørreisa Opprinnelig Justert Nummer 1925-A2 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Bjørga Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km fra Skøelvvassdraget, 8 km fra Tømmerelvvassdraget og 14 km fra Laukhellavassdraget. Laukhellavassdraget er en regionalt viktig elv som er påvirket av rømt laks. Skøelva er lokalt viktig og er inne i en positiv utvikling bestandsmessig. Ligger i område som er definert som nasjonalt viktig gyteområde, men er ikke i direkte overlapp med kjente gytefelt eller oppvekstområde. Det er ikke kjent at område er viktig i forhold til friluftsliv Delvis overlapp med fiskeområde for seinotfiske -2 Mer enn 5 km unna nærmeste anlegg, 6,5 og 12 km er de to nærmeste anleggene Lokaliteten har betydning for sysselsetning og næringsliv i regionen ikke kjent Ikke i konflikt med farled Ikke i konflikt med forsvaret Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Fare for steinsprang Opprettholdelse av lokaliteten vil ikke føre til økt trafikk Vær, vind, nedising ja Lokaliteten ligger ikke utsatt til Islegging og isdrift 5 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Midlertidig lokalitet som er foreslått som permanent lokalitet. Innspill 36 Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder ja Kan være fare for drivis fra Laksfjorden og Skøelv, men dominerende strømretning vil trolig føre is nordover Industri og næringsliv nei Trafikk ja Lokalitetene ligger nært hovedleia og trafikk inn mot Sørreisa Annet Mer en 2 km til nærmeste naturvernområde på land. Ingen viktige marine naturtyper registrert i område. Fiskemåke er registrert i område. Vannområde Senja har god vannkvalitet, MOM B-undersøkelse fra lokaliteten viser god tilstand, men det mangler undersøkelser etter 28. Større areal kan bidra til bedre spredning av organisk materiale og mindre lokal belastning, forutsatt at MTB ikke økes. Det er lite beyggelse i område så støy og lys vil være til liten sjenanse. En videreføring av lokaliteten vil ikke medføre øke klimagassutslipp. Område ligger i et område med bratte fjellsider, det er lite begyggelse i nærområde. Det er ikke registrert kulturminner eller viktig kulturlandskap nært lokaliteten. Det er ikke kjent at lokaliteten vil påvirke samisk natur- og kulturgrunnlag Hovedmålet er et variert næringsliv, og kommunen vil satse på utbygging og idereutvikling av eksisterende havne- og industriområder, samt medvirke til at det store potensialet for vekst og turisme kan utnyttes. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Anlegget ligger i et nasjonalt viktig gyteområde (dvs det er registrert mye egg i området), men det er ikke registrert direkte overlapp med gytefelt som gjør at tiltaket vil hindre gyting i området. Tiltaket vurderes å være lite i forhold til områdets omfang og tiltaket vurderes derfor ikke å medføre skade på viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: ROS-vurdering : Akseptabelt, men det må gjøres undersøkelser i forhold til steinsprang/ras Konklusjon Anbefales, forutsatt av forslaget reduseres slik at det ikke skal påvirke farled/ferdsel og fiske i like stor grad.

69 1926 DYRØY

70 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Dyrøy Opprinnelig Justert Nummer 1926-A1 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Innspillsgruppen akva Områdebeskrivelse: Eksisterende Lokalitet. Utvidelse for evt. fremtidige justeringer. Forslag A41 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Mohamn Akvakultur, FFFNA, uplanlagt Akvakultur 6,45 Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Området ligger 1-2 km fra Brøstadelva, Ånderdalselva, Tenna, Vardneselva, Skøelva, Tømmerelva Ca 1-2 km øst og sør for nasjonalt viktig gyteområder med høy eggtetthet og høy retensjon (Brursteinen og Solbergfjorden - Humpen). 3 ca 2 km til Forøy og Skatvikfjellet naturreservat (Tranøy kommune) Israndavsetninger berøres av flaten både i vest og øst Lauraholla: Lokal fiskeplass etter Uer som er med på fire forskjellige lokal innspill berøres av flaten. Dyrøybakken fiskeplass etter torsk og uer ligger tilnærmet midt i flaten. Ingen kartlagte friluftsområder grenser til området. Marginal påvirkning Oppdrettsnæringa er viktig for Dyrøy Overlapp med viktige fiskeområder for passive redskaper, fiske etter torsk, sei, uer, kveite, lange og Brosme, og aktive redskaper etter sei. Viktig fiskeområde for lokalbefolkningen. Godkjent lokalitet. Flatene til lokalitetene Kvitfloget, Rubbestad og Bjørga ligger ca 1-4 km fra denne flaten. Mellom selve annlegget på Kvitflåget og annlegget på Mohman er det 6 km, mens det er 7 km til Bjørga. Fra annlegget på Mohamn til inntaket på Rubbestad er det ca 3,5 km). Strømforhold viser at det er potensiale for smitte mellom lokalitetene. Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten. Utvidelse av lokalitet vil ikke påvirke konkurranseforholdene Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten. Ingen påvirkning. Endringen antas å ikke påvirke transportsikkerhet til havs i nevneverdig grad. Ingen direkte påvirkning. 1 1 Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Ingen skredfare Komunen er positiv til næringsutvikling Vær, vind, nedising ja Ligger åpnet i Solbergfjorden Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Anlegg må dimisjoneres. Industri og næringsliv ja Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk ja Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Solbergfjorden har anntatt god vannkvalitet med gode strømnings og dybdeforhold. Området ligger utenfor spredt bebygd område, og er godt synlig for de som bor langs Solbergfjorden. Avstanden er relativt stor, men lys og svak støy vil kunne være til sjenanse. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Noen kulturminner registrert langs fjorden. (to løsfunn, Gårdshaug og tuft). Tradisjonelt fjordlandskap. Flaten er synlig fra den spredte bebyggelsen langs fjorden. Flere av bygningene er registrert i SEFRAKregisteret. Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Dette med bakgrunn i at tiltaket gjelder utvidelse av arealet til eksisterende lokalitet. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Samlet vurdering av samfunnsmessige interesser: Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. Samtidig kan tiltaket ha negativ effekt i forhold til fiskerinæringa ved at det berører fiskeområder for passive og aktive redskaper. ROS-vurdering : Akseptabelt. Noe sårbart i forhold til hovedled. Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Området reduseres for å minimere konflikt med fisk og fiske i området. Deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet

71 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Dyrøy Opprinnelig Justert Nummer 1926-A2 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Skogshamn Akvakultur, FFFNA, uplanlagt Akvakultur 1,3 Innspillsgruppen Akva Eksisterende Lokalitet. Utvidelse for evt. fremtidige justeringer. Forslag A43a Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder Naturvernområder Området ligger 6-12 km fra Brøstadelva, Ånderdalselva, Tenna og Vardneselva Overlapper i nord med viktig gyteområde for kveite lange og brosme og langs land mot øst (hestskjæret) lokalt viktig område for blant annet torsk. ca 7 km til Forøy og Skatvikfjellet naturreservat (Tranøy kommune). Lokaliteten vil ikke ha innvirkning på disse Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder 2 Grenser til område vest for skogshamn med naturtype gammel boreal lauvskog. Det ligger et bløtbunnsområde i Strandsonen ved Tranøya ca 3 km nord for området Registeret leveområde/vandringsvei for oter i området Nordvika og over til Espejord Solbergfjorden har anntatt god vannkvalitet med gode strømnings og dybdeforhold. Få personer bor i skogshamn. Lys og svak støy vil kunne være til sjenanse. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Ett kulturminne (bosetning - aktivitetsområde) er registrert ovenfor Skogshamn. Flere automatisk freda kulturminner i Klauvhamn (fangstsområder og gravminner). Lokaliteten vil være noe synlig fra bebyggelsen i omådet. Ingen kartlagte friluftsområder grenser til området. Marginal påvirkning. Overlapper med lokalt innspill på dykkeplass og tidligere populert grillsted mot øst i flaten. Midre overlapp, i nordlig del av flaten, med fiskeområde passive og aktive redskaper etter uer, sei, kveite og lange Godkjent lokalitet. Flaten til lokaliteten Kvitfloget ligger ca 1,7 km fra hverandre (mellom selve anleggene er det 8 km), mens det til flaten på Storvik er 5,5 km (8,5 km mellom anleggene). Det er, 12 km til Rubbestad og Mohamn ligger ca 8 km fra denne flaten. Strømforhold viser at det er potensiale for smitte mellom lokalitetene. Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Oppdrettsnæringa er viktig for Dyrøy Utvidelse av lokalitet vil ikke påvirke konkurranseforholdene Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten. Ingen påvirkning. Endringen antas å ikke påvirke transportsikkerhet til havs i nevneverdig grad. Ingen direkte påvirkning. 1 1 Komunen er positiv til næringsutvikling Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Vest og øst for skogshamn er utløpsområde i skredkart (jord- og flomskred) fra NGI tegnet i havet. Ikke snøskred ja de siste 1 år i området. Vær, vind, nedising ja Ligger åpent i Solbergfjorden Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Anlegg må dimisjoneres. Industri og næringsliv ja Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne Det er vurdert redegjørelsen å foreligge mener nødvendig vi kunnskapsgrunnlaget til å vurdere jf. NML risiko 8 er for tilstrekkelig skade på verneverdier for å vurdere og gjeldene naturmangfold tiltak på for kommuneplannivå. øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Dette med bakgrunn i at tiltaket gjelder utvidelse av arealet til Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Samlet vurdering av samfunnsmessige interesser: Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. Samtidig kan tiltaket ha negativ ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Området reduseres for å unngå overlapp med fikseinteresser i nord og øst. Deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til hovedled blir ivaretatt.

72 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Dyrøy Opprinnelig Justert Nummer 1926-A3 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Storvika FFFNA, uplanlagt Akvakultur 5,4 Innspillsgruppen akva Eksisterende Lokalitet. Utvidelse for evt. fremtidige justeringer. Forslag A43b Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet oppvekstvilkår til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Området ligger km fra Ånderdalselva, Tenna, Vardneselva og Brøstadelva og 27-3 km fra Løksebotnelva og Skøelva. 2 ca 1 km til registrert gyteområde for kveite, lange og brosme i Solbergfjorden. 3 Lekangsøya naturreservat ligger ca 3 km fra området. Formålet med fredningen er å bevare plante og dyreliv. Området har særlig betydning for sjøfugl. 2 Naturbeitemark er registrert på Berg og på Høyholmen er det registert naturtypene Rikt strandberg og Hagemart Registrert leve og yngleområde for oter i området Berg - Vinje Oppdrettsnæringa er viktig for Dyrøy Yttersiden av Dyrøya og strekningsen Mjøsundet Sørfjord er eneste kystlinje i Dyrøy som er registrert som inngrepsfri (1-3 km til ingrep). Berg og Bergsvannet er kartlagt som middels viktig friluftsområd og grenser til området. Marginal påvirkning. Ca 1 km til fiskeområde passive redskaper etter uer og kveite. Lokalt innspill på kveitesett midt i flaten. Godkjent lokalitet. Flaten grenser til lokalitet Lekangsund (mellom selve anleggene er det ca 4 km). Til flaten på Skogshamn er det 5,5 km (8,5 km mellom anleggene). Det er 6 km til nytt foreslått akvakulturområde utenfor Stongodden. Strømforhold viser at det er potensiale for smitte mellom lokalitetene. Utvidelse av lokalitet vil ikke påvirke konkurranseforholdene Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten. Ingen påvirkning. Endringen antas å ikke påvirke transportsikkerhet til havs i nevneverdig grad. Ingen direkte påvirkning. 1 1 Komunen er positiv til næringsutvikling Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold I Storvika er utløpsområde i skredkart fra NVE tegnet i havet. Store deler av lia fra - 45 m over ja havet er tegnet som utløpsområde. Ikke snøskred de siste 1 år i området. Gått flere mindre jordskred i området siste 1 år. Vær, vind, nedising ja Ligger åpent i Tranøyfjorden, med lang strøklengde. Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Anlegg må dimisjoneres. Industri og næringsliv ja Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk En stor del av området liggger i hvit sektor. Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av ja flaten. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Tranøyfjorden har anntatt god vannkvalitet med gode strømnings og dybdeforhold. Området ligger i ubebygd område. Avstanden er så stor at støy og lys vil ikke være til sjenanse. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. ca 2 km til nærmeste Flere registrert kulturminner (Løsfunn, gravplasser, bosetting..) på Vinje, ca 2 km fra området. Området grenser opp mot viktig kulturlandskap på Berg. Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Dette med bakgrunn i at tiltaket gjelder utvidelse av arealet til eksisterende lokalitet. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Samlet vurdering av samfunnsmessige interesser: Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Sårbart i forhold til trafikk (hovedled). Noe utsatt for mindre skred. Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Området reduseres noe og deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til hovedled blir ivaretatt.

73 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Dyrøy 1926-A4 Skøyen 1,9 Innspillsgruppen Akva Eksisterende lokalitet på vestsiden av Dyrøysundet, nord for Dyrøyhamn. Noe utvidelse for evt. Fremtidige justeringer Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Området ligger ca. 12 km fra Brøstadelva, og 2-25 km fra Ånderdalselva, Tenna, Vardneselva og Løksebotnelva. Havforskningsinstituttet har registrert området som gyteområde med lav retensjon og eggtetthet. Ingen registrerte naturvernområder i nærheten. Ca 1,4 km til israndavsetning i sør-øst ,8 km til kjent lokalitet for uer - artskart/naturbase. Lokalt innspill på fiskeplass med Uer og Sei midt i sundet utenfor lokalitet. Det er ikke fremkommet andre opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg truede eller verdifulle arter eller naturtyper i området som ikke er fanget opp av undersøkte registreringer Lokaliteten ligger i vanforekomst Dyrøysundet. Status er god i forhold miljøgifter. Det er noen familier som er bosatt i området. Øvrig bebyggelse brukes til fritid. Det er ikke registrert Samiske kulturminner i området. Det er registrert en kirkegårdslokalitet fra etterreformatorisk tid og et gravminne fra jernalder i Dyrøyhamn. Lokaliteten vil være synlig fra bebyggelsen i ormådet. Ingen kartlagte friluftsområder grenser til området. Marginal påvirkning. Utkant av reketrålfelt, ikke lengre i bruk, i henhold til nye fiskeriregistreringer (fiskeridirektoratet) Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov andre anlegg fra samme aktør innenfor 5 km Oppdrettsnæringa er viktig for Dyrøy Utvidelse av lokalitet vil ikke påvirke konkurranseforholdene. Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten. Ingen påvirkning Ligger inntil farled/havn, men ikke spesielt utsatt. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ingen direkte påvirkning. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi 1 1 Komunen er positiv til næringsutvikling Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart (jord- og flomskred) utarbeidet av NGI viser noe fare for skred langs land/ut i sjø. ja Ikke registrert snø-/steinskred i aktsomhetskart. Vær, vind, nedising ja Ligger i le inne i Dyrøysundet. Islegging og isdrift ja Lite sannsynlig med islegging / isdrift Industri og næringsliv ja Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk En stor del av området liggger i hvit sektor. Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av ja flaten. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Samlet vurdering av samfunnsmessige interesser: Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Sårbart i forhold til trafikk. Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til farled blir ivaretatt. For å sikre tilfløttsretten tas en sone langs land ut til 6 m dyp ut av arealet.

74 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Dyrøy 1926-A5 Sortevika NY Akvakultur, uplanlagt Akvakultur 1,37 Innspillsgruppen Akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet som er foreslått som erstattning for eksisterende lokalitet sør for denne (forslag A51). Forslag A48 forslag Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Området ligger ca. 1 km fra Brøstadelva, og 2-25 km fra Ånderdalselva, Tenna, Vardneselva og Løksebotnelva. Registrert som oppvekstområde for Torsk og sei. Havforskningsinstituttet har regisrtert området som gyteområde med lav retensjon og eggtetthet. Ingen registrerte naturvernområder i nærheten Grenser til israndavsetning i sør. Flytting fra Storvika II vil være positivt for avsetningen ,8 km til kjent lokalitet for uer - artskart/naturbase. Lokalt innspill på fiskeplass med Uer og Sei midt i sundet utenfor lokalitet. Langs land er det registrert et felt med stortare. Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Ingen kartlagte friluftsområder grenser til området. Marginal påvirkning Fiskeområde for torsk og sei for passive fiskeredskap (fiskeridirektoratet) andre anlegg fra samme aktør innenfor 5 km Oppdrettsnæringa er viktig for Dyrøy Utvidelse av lokalitet vil ikke påvirke konkurranseforholdene Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten. Ingen påvirkning Endringen antas å ikke påvirke transportsikkerhet til havs i nevneverdig grad. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ingen direkte påvirkning. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi 1 1 Komunen er positiv til næringsutvikling Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Ligger under bratt li. Aktsomhetskart (jord- og flomskred) utarbeidet av NGI viser noe fare skred ja langs land / ut i sjø. Ikke registrert snø-/steinskred i aktsomhetskart. Vær, vind, nedising ja Ligger i le inne i Dyrøysundet. Islegging og isdrift ja Lite sannsynlig med islegging / isdrift Industri og næringsliv ja Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk En stor del av området liggger i hvit sektor. Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av ja flaten. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Lokaliteten ligger i vannforekomst Dyrøysundet. Status er god i forhold miljøgifter. Flytting av lokalitet vil virke positivt inn på vannmiljøet i sundet, med bedre spredning av organisk materiale og næringssalter. Det er primært bebyggelse som brukes til fritid i området. Flyttingen av lokaliten antas å være positiv i forhold til klimagassutslipp. Det er ikke registrert Samiske eller andre kulturminner i området. Lokaliteten vil være noe synlig fra bebyggelsen i ormådet. Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Samlet vurdering av samfunnsmessige interesser: Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. Samtidig kan tiltaket ha negativ effekt i forhold til fiskerinæringa ved at det berører fiskeområder ROS-vurdering : Akseptabelt. Sårbart i forhold til trafikk. Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til farled blir ivaretatt. For å sikre tilfløttsretten tas en sone langs land ut til 6 m dyp ut av arealet. Det er en forutssetning for anbefalingen at tidligere A-område på Storvika IV utgår.

75 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Dyrøy 1926-A6 Mikkelbostad NY Akvakultur, uplanlagt Akvakultur 1,6 Innspillsgruppe Akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet som er foreslått som erstattning for eksisterende lokalitet (forslag A54). Forslag A52 Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Området ligger ca. 14 km fra Brøstadelva, og km fra Ånderdalselva, Tenna, Vardneselva og Løksebotnelva. Havforskningsinstituttet har registrert området som gyteområde med lav retensjon og eggtetthet. Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Ingen registrerte naturvernområder i nærheten. 1 Ca 1,4 km til israndavsetning i sør-øst Ingen kartlagte friluftsområder grenser til området. Marginal påvirkning Utkant av reketrålfelt i henhold til nye fiskeriregistreringer andre anlegg fra samme aktør innenfor 5 km Oppdrettsnæringa er viktig for Dyrøy Utvidelse av lokalitet vil ikke påvirke konkurranseforholdene Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av flaten. Ingen påvirkning. Endringen antas å ikke påvirke transportsikkerhet til havs i nevneverdig grad. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ingen direkte påvirkning. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi1 1 Komunen er positiv til næringsutvikling Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Ligger under bratt li som flater ut før sjø. Skredkart viser utløpsområdet ut i sjø. Vær, vind, nedising ja Ligger i le inne i Dyrøysundet. Islegging og isdrift ja Lite sannsynlig med islegging / isdrift Industri og næringsliv ja Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk En stor del av området liggger i hvit sektor. Hovedleia går forbi/gjennom den nordlige delen av ja flaten. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak ca 1 km til kjent lokalitet for uer - artskart/naturbase. Lokalt innspill Uerbakke midt lokaliteten. Det er ikke fremkommet andre opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg truede eller verdifulle arter eller naturtyper i området som ikke er fanget opp av undersøkte registreringer Lokaliteten ligger i vannforekomst Dyrøysundet. Status er god i forhold miljøgifter. Det er primært bebyggelse som brukes til fritid i området. Få vil bli berørt av evt. lys og støy. Flyttingen av lokaliten antas å være positiv i forhold til klimagassutslipp. Det er ikke registrert Samiske kulturminner i området. På land er det kirkeskardmyra Bosetningsområde fra Steinalder registrert. Videre er det registrert en kirkegårdslokalitet fra etterreformatorisk tid og et gravminne fra jernalder. De to siste i Dyrøyhamn. Lokaliteten vil være noe synlig fra bebyggelsen i ormådet. Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Samlet vurdering av samfunnsmessige interesser: Utvidelse av areal til en eksisterende/(flytting av) akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. Samtidig kan tiltaket ha negativ effekt i forhold til fiskerinæringa ved at det berører fiskeområder for aktive redskaper. ROS-vurdering : Akseptabelt. Sårbart i forhold til trafikk. Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Området reduseres eller at deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til farled blir ivaretatt. For å sikre tilfløttsretten tas en sone langs land ut til 6 m dyp ut av arealet. Det er en forutsetning for anbefalingen at tidligere A-område på Mikkelbostad utgår

76 1927 TRANØY

77 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Opprinnelig Justert Nummer 1927-A2 forslag forslag Navn Tidligere Kvitfloget NFFFA og NFFF-område arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk A-område Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller 13,1 km2 Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Kvitfloget ligger i Solbergfjorden sørvest for Vangsvik i Tranøy kommune. Eksisterende lokalitet som foreslås utvidet i areal. Innspill A39 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Mindre enn 1 km til Brøstadelva, Ånderdalselva, Tenna og Vardneselva Nasjonalt viktig gyteomr. for torsk. Gytefelt brosme, lange, kveite. Arealet overlapper 8% med gytefeltet. Overlapper fiskeplass for flere arter Ingen naturvernområder i nærheten km fra bløtbunnsområde. Hovedstrømretning vurdert slik at det ikke vil påvirkes km til kjent uer lokalitet- artskart/naturbase Område grenser til viktig friluftsområde i Skatvik. Utvidelse vil ikke føre til forringelse av friluftsområde Lokal kveite og langefiskeplass for passive fiskeredskap. Utkant av reketrålfelt i henhold til nye fiskeriregistreringer. Godkjent lokalitet. To andre lokaliteter innenfor 2,5-5 km. Strømforhold viser at det er potensiale for smitte mellom lokalitetene Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy Utvidelse av eksisterende lokalitet vil ikke endre konkurranseforholdene Utenfor men i nær tilknytning til forvaltningsareal/hovedled. ingen konflikt med skytefelt Utvidelse av eksisterende lokalitet, minimale endringer Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår 2 Eksisterende lokalitet Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi3 3 3 Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Vær, vind, nedising ja Lang strøklengde sørvest og delvis nordøst. Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Noen kulturminner registrert nordøst for anlegg. Tradisjonelt fjordlandskap. Forflåter bør tilpasses dette. Synlig fra tettbebyggelse Vangsvik og Espenes. Industri og næringsliv nei Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk ja Noe sårbart i forhold til hovedled. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper eller utvalgte kulturlandskap. Siden tiltaket gjelder utvidelse av en eksisterende lokalitet vurderes det heller ikke til å medføre skade på unike bestander av anadrom laksefisk. En viss foringelse av gyteområder for marin fisk må påregnes. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. Samtidig kan tiltaket ha negativ effekt i forhold til fiskerinæringa ved at det berører fiskeområder for passive og aktive redskaper. ROS-vurdering : Akseptabelt. Noe sårbart i forhold til hovedled. Solbergfjorden har anntatt god vannkvalitet med gode strømnings og dybdeforhold. MOM B viser god tilstand. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger i ubebygd område, men er synlig fra Vangsvik. Avstanden er så stor at støy og lys vil ikke være til sjenanse. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Området reduseres eller at deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til hovedled blir ivaretatt

78 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Opprinnelig Justert Nummer 1927-A3 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Lekangsund II Akvakultur/NFFF- område Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) A-område 5,6 Forslagsstiller Innspillsgruppen akva Områdebeskrivelse: Utvidelse av eksisterende lokalitet. Arealene ligger sør for Stonglandshalvøya i Tranøy kommune. Innspill A44 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk km til Ånderelva. 21 km til Tenna, Vardneselva og Brøstadelva. Gyteområder Ikke registrert overlapp eller nærhet til gyte- og oppvekstområder. Overlapper fiskefelt for kveite med 17% Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Ingen registrerte naturverdier. 1 1, 1 1, - 1, -1 1, -1 Liten overlapp med Lekangsøya naturreservat. Formålet med fredningen er å bevare ei middels stor øy med tilhørende plante og dyreliv. Området har særlig betydning for sjøfugl. Flere registreringer av Fiskemåke er registrert i nærområde i henhold til Artskart, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Kan ha konsekvenser for småbåttrafikk og turist- og fritidsfiske. Konflikt med fiskeområde passive redskaper for Kveite og for seinotfisk Vannområde Tranøyfjorden har anntatt god vannkvalitet med middels gode strømnings og dybdeforhold. Det er ingen terskler i området. MOM B viser god tilstand. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger i område med spredt bosetning slik at støy og lys vil ikke være til sjenanse for få. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. En del kulturminner på land, deriblant to fredede. Synlig for bebyggelse fra Stonglandseidet. Arealbruken kommer ikke i konflikt med samisk natur- og kulturgrunnlag. Ligger i et område med et anlegg innenfor 2,5 km radius. Flere eksisternde og nye lokaliteter innen 5-1 km fra. Strømbilde i Solbergfjorden gjør at det er smittefare mellom disse anleggene. Smittefaren begrenses ved at anleggene er lokalisert på tvers av fjorden. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy Utvidelse av lokalitet vil ikke påvirke konkurranseforholdene Direkte i konflikt med hovedled Ingen konflikt med skytefelt. Tiltaket vil ikke føre til økt trafikk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt Vær, vind, nedising ja Lang strøklengde fra sørvest Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Anlegg må dimisjoneres. Industri og næringsliv nai Lite sannsynlig med annen industriell næringsaktivitet her. Trafikk Direkte i konflikt med hovedlei Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Nærheten til Landskapsvernområde på Lemmingvære kan medføre at kulturlandskap og fugleliv kan bli påvirket. Siden tiltaket gjelder utvidelse av en eksisterende lokalitet vurderes det heller ikke til å medføre skade på anadrom laksefisk. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges likevel mindre vekt da en utbygging ikke antas å forringe eller ødelegge leveområdet for trua eller sårbare arter og naturtyper. Den samla belastningen på økosystemene av områdene, jf. NML 1, vurderes som liten. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. ROS-vurdering : Sårbart i forhold til trafikk (hovedled). Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Området reduseres eller at deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til hovedled blir ivaretatt.

79 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Opprinnelig Justert Nummer 1927-A4 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Stongodden NFFF Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) A-område 1,1 Forslagsstiller Innspillsgruppen akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, opprinnelig del av større forslag. Arealene ligger sør for Stonglandshalvøya i Tranøy kommune. Innsill A53c Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Mer enn 2 km til Tenna, Vardneselva, Ånderelva og Brøstadelva. 34 km til Møkkelandsvassraget. Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte og oppvekstområder Område ligger 2 km fra Stongodden naturreservat og 4 km fra Lekangsøya naturreservat. En registrering av toppskarv ihht Artskart. Ingen registrerte naturverdier. Fra antatt god og oppover i status for kyst i Tranøy. Noe mer forurensning på grunn av ny lokalitet. God dybde og strømhastighet i område. Utbyggin vil føre til noe støy og ny lokalitet vil føre til økte klimagassutslipp. Forslaget ligger utfor verdifult kulturlandskap Stangnes med en rekke eldre bygninger og et vernet naustmiljø, ca 1-2,5 km fra et fremtidig akvakulturanlegg. Synlig for bebyggelse fra Stangnes. Avsetting til akvakulturformål vil ha en negativ betydning for opplevelsen av kulturmiljøet. Stonglandshalvøya er et utfartsområde, både på land og sjø. Det finnes flere reiselivsbedrifter, med utgangspunkt i blant annet turistfiske. Avsetting til akvakulturformål vil ha negativ betydning for denne aktiviteten. Fiskeområder Akvakulturområder Overlapp med viktig fiskeområde (innspill Fiskerlaget) for passive redskaper, fiske etter sei og uer. Viktig fiskeområde for lokalbefolkningen. Berører nåværende akvakulturområder i liten grad. Avstand til nærmeste lokalitet Lekangsund 2 er 4 km. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy Ny lokalitet. Ingen negative konsekvenser for konkurranseforholdene Direkte i konflikt med hovedlei. Kommer ikke i konflikt med forsvarets øvings og skytefelt Tiltaket vil føre til økt trafikk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Ja Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Vær, vind, nedising Ja Lang strøklengde fra sørvest. Islegging og isdrift Ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Anlegg må dimisjoneres. Industri og næringsliv Nei Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk Ja Deler av tiltaket innenfor forvaltningsareal hovedlei Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper og prioriterte arter. Avsetting til akvakulturformål vil ha en negativ betydning for opplevelsen av kulturmiljøet fra Stangnes. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av akvakulturanlegg vil gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen, som er positivt. Samtidig kan tiltaket ha en negativ effekt i forhold til fiskerinæringen ved at det berører fiskeområder for passive redskaper. Tiltaket vil ha negative konsekvenset i forhold til friluftsliv og turistfiske. ROS-vurdering : Sårbart i forhold til trafikk. Konklusjon Tiltaket anbefales dersom avsatt areal avgrenses slik at konflikten i forhold til hovedled, fiskeri og friluftsliv reduseres.

80 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Opprinnelig Justert Nummer 1927-A5 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Hofsøybukt NFFF-område Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) A-område 2,3 Forslagsstiller Innspillsgruppen akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, opprinnelig del av større forslag. Innspill A53a Konsekvensutredning Verdi Omfang KonsekvensBeskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov km til Å-vassdraget. Mer enn 3 km til Møkkelandsvassdraget, Ånderelva, Vardneselva og Tenna. - Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte, oppvekstområder eller fiskeplasser Stonglandshalvøya er et utfartsområde, både på land og sjø. Strandsonene innenfor tiltaket er et svært viktig friluftsområde (Dronningruten). Delvis konflikt med viktig fiskeområde for passive fiskeredskaper. Avstand til nærmeste lokalitet Frovågnesset 4 km, 6,5 km til Gjærvika. Forslag til ny lokalitet Lemmingvær ca 4,5 km unna. På grunn av smittefare mellom lokalitetene bør disse fire sees i sammnenheng Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy - Ny lokalitet. Ingen negative konsekvenser for konkurranseforholdene. - Ikke registrert Delvis i konflikt med forsvarets skytefelt N 15 Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår - ikke kjent Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Vær, vind, nedising ja Lang strøklengde fra sørvest. Anlegg må dimisjoneres. Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Industri og næringsliv nei Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk ja I god avstand til hovedled og fiskeriled. Forsvaret ja Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Lokaliteten berører lokalt viktige bestander av sjøørett og sjørøye tilknytta Å-vassdraget. Det vil etter vår vurdering ikke medføre vesentlige negative konsekvenser for disse bestandene at det etableres yterligere akvakulturlokaliteter i området. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Etabering av akvakulturanlegg vil gi økt sysselsetting og næringaktivitet i kommunen, som er positivt. Samtidig kan tiltaket ha en negativ effekt i forhold til fiskerinæringa ved at det berører fiskeområder for passive redskaper. Negative konsekvenser i forhold til friluftsliv og turistfiske. Tiltaket er i direkte konflikt med forsvarets øvings og skytefelt. ROS-vurdering : Akseptabelt. Område ligger nært Stongodden naturreservat. Ingen registrerte naturverdier. En registrering av svartbak ihht Artskart. Fra antatt god og oppover i status for kyst i Tranøy. Noe mer forurensning på grunn av ny lokalitet. Emn god strømhastighet og dybde Forslaget ligger rett utfor et område med mange vern arkeologiske kulturminner og et tradisjonelt fjordlandskap med en rekke SEFRAK-bygg. Anlegg i synlig for bosetting på Hofsøya. Avsetting til akvakulturformål vil ha negativ betydning for opplevelsen av kulturmiljøet. Konklusjon Anbefales tatt med i planen under forutsetning om godkjenning i forhold til forsvarets øvings- og skytefelt og at konflikten i forhold til fiske og friluftsliv kan reduseres ved at lokalitetens areal reduseres og trekkes noe lengre fra land.

81 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Opprinnelig Justert Nummer 1927-A6 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Lemmingvær NFFF-område Forslag til ny arealbruk A-område Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Innspillsgruppen akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet sør for Lemmingvær i Tranøy kommune. Innspill A53b Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk km til Å-vassdraget. 28 km til Møkkelandsvassdraget. Mer enn 3 km til Ånderelva, Vardneselva og Tenna. Gyteområder/oppvekst område yngel Gyte og oppvekstområde for kysttorsk lengre inn, men ingen direkte overlapp med gyte og oppvekstområder. Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Vil være synlig fra friluftsområde Stangnes-Hofsøy, men på 5 km avstand Området ligger tett ved Lemmingvær landskapsvernområde. Det er ikke antatt at tiltaket vil være negativt for bestanden av sjøfugl. Fra antatt god og oppover i status for kyst i Tranøy. Noe mer forurensning på grunn av ny lokalitet. Utbygging vil gi ubetydelig med støy på grunn av god avstand til bosetting. Ny lokalitet vil føre til økt klimautslipp. Et akvakulturanlegg vil være synlig fra landskapsverneområdet Lemmingvær. En del kulturminner Lemmingvær. Tiltaket vil ikke ha negativ betydning for opplevelsen av kulturmiljøet. Svært viktig fiskeområde for passive redskaper for kveite (bla innspill Fiskarlaget) og et mindre reketrålfelt. Fiskeplasser for kveite overlappes med 55 %. Avstand til nærmeste lokalitet 4 km til Gjærvika, Frovågnesset 9 km,. Forslag til ny lokalitet Hofsøy ca 4,5 km unna. På grunn av smittefare mellom lokalitetene bør disse fire sees i sammnenheng. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy Ny lokalitet. Ingen negative konsekvenser for konkurranseforholdene. Fiskeriled uberørt Direkte i konflikt med forsvarets øvingsfelt, N15. Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre inbyggerinteresser. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet KonsekvensRisiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Vær, vind, nedising ja Lang strøklengde fra sørvest. Anlegg må dimisjoneres. Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Industri og næringsliv nei Lite sannsynlig med annen idustriell/næringsaktivitet her. Trafikk ja I god avstand til hovedled og fiskeriled Forsvaret N15 ja Øvingsaktivitet kan føre til stress på fisken med tilhørende fiskedød Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Avsetting til akvakulturformål vil ha negative konsekvens for bestander av anadarom laksefisk tilknytta Å-vassdraget. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av akvakulturanlegg vil gi økt sysselsetting og næringaktivitet i kommunen, som er positivt. Samtidig kan tiltaket ha en negativ effekt i forhold til fiskerinæringa ved at det berører fiskeområder for passive redskaper og et lite reketrålfelt. Små negative konsekvenser i forhold til friluftsliv og turistfiske. Tiltaket er i direkte konflikt med forsvarets øvings og skytefelt. ROS-vurdering : Akseptable risiko- og sårbarhetsforhold med unntak hensynet til N15. Konklusjon Anbefales tatt med i planen under forutsetning om godkjenning i forhold til forsvarets øvings- og skytefelt og at avsatt areal avgrenses slik at konflikten i forhold til fiskeri reduseres.

82 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Nummer 1927-A7 Navn Frovågnesset Tidligere NFFF arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Innspillsgruppen akva Områdebeskrivelse: Utvidelse av eksisterende lokalitet. Arealet ligger ved Frovåg i Tranøy kommune. Innspill A45 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret A 1,9 Trafikksikkerhet og transportbehov Avstanden til Å-vassdraget er 3 km. Arealutvidelse vil ikke gi økt påvirkning Regionalt viktig gyteområde for torsk. Overlapp med 47%. Oppvekstområde for torsk. 2 Ligger 6 km fra Lemmingvær naturvernområde, en utvidelse vil trolig ikke gi endret påvirkning Berører ikke viktige naturtyper. En registrering av grågås ihht Artskart Kan ha konsekvenser for småbåttrafikk Fiskeområde passive redskaper 1 Godkjent lokalitet. Mer enn 5 km til neste lokalitet Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy Kan ha konsekvenser for småbåtled inn til Stonglandseidet. Ikke øvings- eller skytefelt. Tiltaket vil ikke føre til økt trafikk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Kart Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Vær, vind, nedising ja Lang strøklengde fra vest. Anlegg må dimensjoneres. Vannområde Eidepollen har anntatt god vannkvalitet med middels gode strømningsforhold. Det er en liten terskel utenfor. MOM B viser god tilstand. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger ved et område med mye fritidsbebyggelse så man kan annta at støy og lys er til sjenanse for de som benytter området. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Mange kulturminner i nærområdet og anlegget vil være synlig for innbygere på Dragøya. Tiltaket gjelder en utvidelse av eksisterende lokalitet og vil derfor ikke ha så stor negativ betydning for opplevelse av kulturmiljøet. Arealbruken kommer ikke i konflikt med samisk natur- og kulturgrunnlag. Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Anlegg må dimisjoneres. Industri og næringsliv Nei Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk ja Lokaliteten ligger i tilknytning til lite brukt småbåtled. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Siden tiltaket gjelder utvidelse av en eksisterende lokalitet vurderes det heller ikke til å medføre skade på unike bestander av anadrom laksefisk. En viss foringelse av gyteområde for marin fisk må påregnes. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Området reduseres eller at deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til småbåtled blir ivaretatt. Eventuelt kan småbåtled legges om.

83 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer 1927-A9 Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Tranøy Gjervika A og NFFF Akva 4,23 Innspillsgruppen akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, foreslått utvidet. Innspill A47 Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Avstanden til Å-vassdraget er 4 km. Arealutvidelse vil ikke gi økt påvirkning. Ikke registrerte beite eller gyteområder. Overlapper fiskeplass for passive redskaper med 14% 2 Ligger 2 km fra Lemmingvær landskapsvernområde, en utvidelse vil trolig ikke gi endret påvirkning. Ikke registrert Registrering av ærfugl og jordugle ihht Artskart Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø 1, -1 1, - Vannområde Vågsfjorden har anntatt god vannkvalitet med svært gode strømningsforhold. Området har også god dybde. MOM B- undersøkelse viser god tilstand. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger ved et område med noe eldre bebyggelse i Tømmervika så man kan annta at støy og lys er til sjenanse for noen. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov 2, , -1 Kan ha konsekvenser for småbåttrafikk Fiskeområde passive redskaper Godkjent lokalitet. Mer enn 2,5 km til neste lokalitet Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy Utvidelse av eksisterende lokalitet, minimale endringer Kan ha konsekvenser for småbåtled inn til Stonglandseidet Delvis overlapp med forsvarets øvingsfelt. Utvidelse av eksisterende lokalitet, minimale endringer Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Utvidelse av eksisterende lokalitet, minimale endringer Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt Vær, vind, nedising ja Lang strøklengde fra vest. Anlegg må dimisjoneres Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten Industri og næringsliv nei Lite aktuelt å etablere annen aktivitet her Trafikk Lokaliteten ligger i tilknytning til lite brukt småbåtled. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Siden tiltaket gjelder utvidelse av en eksisterende lokalitet vurderes det heller ikke til å medføre skade på unike bestander av anadrom laksefisk. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulturlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Mange kulturminner i nærområdet og anlegget vil være synlig for innbygere på Tømmervika, Gjærvik og Skjærvik. Avsetting til akvakulturformål vil ha en negativ betydning for opplevelsen av kulturmiljøet. Arealbruken kommer ikke i konflikt med samisk natur- og kulturgrunnlag. Anbefales med forbehold om endringer. Området reduseres eller at deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til småbåtled blir ivaretatt. Forutsetning om godkjenning i forhold til forsvarets øvings- og skytefelt.

84 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Nummer 1927-A1 Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Hallvarsøy NFFF område Akva 3,75 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet sør for Hallvardsøy i Tranøy kommune. Innspill A38 Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder , -1 1, 1, -1 3, , -1-1 Ikke konflikt med friluftsliv Avstand til Bunkanvassdraget er 7 km unna. Vassdraget er moderat påvirket av rømt laks. Flere lokaliteter kan føre til ytterligere påvirkning. Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte og oppvekstområder. Overlapp av fiskeplasser etter rognkjeks med 24%. Område ligger innenfor foreslått område til marin verneplan i Andfjorden. Transekt fra Selfjorden til Andenes foreslås vernet. Enkelt registreringer av Tjyvjo og Fiskemåke ihht Artskart. Ny lokalitet. Status fra antatt god og oppover for Tranøy. God strømhastighet og dybde. Utbygging vil gi ubetydelig med støy på grunn av god avstand til fast bosetting. Ny lokalitet vil føre til økte klimautslipp. Hallvarsøy er et fraflyttet øyvær med automatisk fredede kulturminner. Moloer, sjeteèr og ruiner etter gamle bosettingsområder med nasjonalverdi. Oppdrettsanlegg vil være synlig, og kan ha betydning for opplevelse av kulturminner og landskap. Noe konflikt med områder for fiske etter rognkjeks med garn rundt Hallvarsøy, fiske kan trolig opprettholdes forutsatt at anlegg trekke langt nok ut fra land. Akvakulturområder Berører nåværende akvakulturområder i liten grad. Avstand til nærmeste lokalitet Skarvberget ca. 3 km, flere anlegg fra 5-7 km fra ny lokalitet. Det forutsettes at ekisterende avsatt område til akvakultur vest for Hallvarsøy i gjeldende arealplan (NFFFA7KAT1) utgår i nytt planforslag. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy Ikke kjent Direkte i konflikt med biseilingsled. Lite brukt farled, hovedsakelig til hurtigbåtforbindelse mellom Skrolsvik og Flakstadvåg. Berører ikke forsvarets øvings- og skytefelt. Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår ikke kjent Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Vær, vind, nedising ja Lang strøklengde. Anlegg må dimisjoneres. Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Industri og næringsliv ja Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk Direkte i konflikt med biseilingsled. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på unike bestander av anadrom laksefisk tilknytta Bunkanvassdraget. Tiltaket kommer også i konflikt med forslag til marin verneplan, transekt fra Selfjorden mot Andenes. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Etablering av akvakulturanlegg vil gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen, som er positivt. Samtidig kan tiltaket ha en negativ effekt i forhold til fiskerinæringa ved at det berører områder for fiske etter rognkjeks med garn og transportnæringa ved at hurtigbåtled mellom Skrolsvik og Flakstadvåg må legges om. ROS-vurdering : Risiko- og sårbarhetsforholdene vurderes som akseptable. Konklusjon Anbefales med forbehold om endringer. Området reduseres eller at deler av området avsettes til flerbruk (AF-område) slik at hensynet til biseilingsled blir ivaretatt. Eventuelt kan biseilingsled legges om.

85 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Nummer 1927-A11 Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Skarvberget ligger ved Rødsand i Tranøy kommune. Eksisterende lokalitet som foreslås utvidet. Innspill A4 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Skarvberget akvakultur/nfff Akvakultur 1,57 Kart Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Tre km fra Bunkanvassdraget, arealutvidelse vil trolig ikke gi endring i påvirkning Regionalt viktig gyteområde for torsk. Overlapper oppvekst og beiteområde med 6 %. Det foreligger liten konnskap om konsekvensene med oppdrettslikalitet i beite og oppvekstområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Marin verneplan. Transekt fra Selfjorden og utover mot Andenes. Eksisterende lokalitet. Ingen registreringer. En observasjon av Makrellterne ihht Artskart. 1 Kan ha konsekvenser for småbåttrafikk. Ingen registrerte fiskeområder. Godkjent lokalitet. En eksisterende og to foreslåtte lokaliteter innenfor en radius på 5 km Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy Liten konflikt i forhold til fiskeriled inn til Rødsand. Ingen konflikt med forsvaret. Tiltaket vil ikke føre til økt trafikk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre inbyggerinteresser. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Fiskenestind svært bratt område. Innenfor utløpsområde til snøskred og steinsprang. Manglende skredkartlegging. Lokaliteten ligger delvis utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet (snø- og ja steinskred) til NGI, men aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang i nordøst ved eksisterende anlegg. Også inn i A-området. Vær, vind, nedising ja Lang strøklengde Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Anlegg må dimisjoneres. Industri og næringsliv ja Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk ja Fiskeriled til Rødsand litt sårbar. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper eller utvalgte kulturlandskap. Siden tiltaket gjelder utvidelse av en eksisterende lokalitet vurderes det heller ikke til å medføre skade på unike bestander av anadrom laksefisk. En viss foringelse av gyte- og oppvekstområde for marin fisk må påregnes. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Utvidelse av areal til en eksisterende akvakulurlokalitet vil stabilisere sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Ligger delvis utenfor detaljert skredkartlegging fra NGI. Antagelig utløpsområde for skred langsmed land/noe ut i sjø langs hele lokaliteten. Konklusjon Tiltaket anbefales. Vannområde Selfjorden har anntatt god til svært god vannkvalitet med middels gode strømnings og dybdeforhold. MOM B viser god tilstand. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger i ubebygd område slik at støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Ingen kulturminner registrert. Synlig for bebyggelse i Rødsand og Flakstadvåg. Utvidelsen av areal vil ikke ha noen særlig negativ betydning for opplevelse av kulturmiljøet.

86 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Tranøy Nummer 1927-A13 Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Lomsvika NFF Akvakultur 2,75 Forslagsstiller Innspillsgruppen akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, nært innspill A-11, innspill A36 Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Bunkanvassdraget ligger <5 km unna. Vassdraget er moderat påvirket av rømt laks. Flere lokaliteter kan føre til ytterligere påvirkning. Område overlapper med regionalt viktig gytefelt for torsk, og gyte og oppvekstområde for uer. Fiskeplasser overlappes med 24 %. Område ligger innenfor foreslått område til marin verneplan, det er ikke gregistrert andre viktige naturverdier i område Opprettsanlegg vil være synlig fra friluftsområde Bunkan og Ånderdalen. Lomsvika viktig friluftsområde/badeplass Forslaget er i konflikt med reketrålfelt Mindre enn 2 km til nærmeste oppdrettslokalitet, ny lokalitet må sees i sammenheng med eksisterende Oppdrettsnæringa er en hovednæring i Tranøy, ny lokalitet vil være viktig for næringsliv og sysselsetting ikke kjent Ingen konflikt Ingen konflikt Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår ikke kjent Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Næringsutvikling et hovedsatsingsområde Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lomstind svært bratt område. Lokalitet innenfor utløpsområde til snøskred og steinsprang. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men ja aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang. Også delvis inn i A-området. Vær, vind, nedising ja Lang strøklengde. Anlegg må dimisjoneres. Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med isleggig og isdrift mot lokaliteten. Industri og næringsliv nei Lite sannsynlig med annen industriell/næringsaktivitet her. Trafikk ja Minimal trafikk i området. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å medføre skade på unike bestander av anadrome laksefisk tilknytta Bunkanvassdraget, viktige gytefelt for torsk og gyte- og oppvekstområde for uer. Tiltaket kommer også i konflikt med forslag til marin verneplan, transekt fra Selfjorden mot Andenes. Den samlede belastning fra akvakulturområde vurderes å bli så stor på økosystemet at tiltaket ikke er akseptabelt og lokaliteten er vurderet som uegnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av akvakulturanlegg vil gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen, som er positivt. Samtidig kan tiltaket ha en negativ effekt i forhold til fiskerinæringa ved at det berører rekefelt som blir høgt prioritert av fiskerne. Tiltaket kommer også i konflikt med etablert oppdrettslokalitet og vil ha negative konssekvenser for friluftslivet. ROS-vurdering : Tiltaket vurderes som ikke akseptabelt på grunn av skredfare fra Lomstind. Vannmiljø er godt i vannregion Senja, tiltak kan medføre noe påvirkning pga lav strømhastighet på lokaliteten. Ny lokalitet vil føre til økt klimautslipp. Lomsvik har en del automatisk fredede kulturminner, men et akvakulturanlegg vil trolig ha lite betydning for opplevelse av kulturminner. Synlig fra Flakstadvåg og Rødsand ca. 3 km unna. Konklusjon Tiltaket anbefales ikke. Dersom lokaliteten skal vurderes i fremtiden må det gjennomføres en nærmere utredning av skredfare fra Lomstind..

87 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Tranøy DEP 1 Rødsand Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er gyteområder for torsk i nærheten av tiltaket, men det er ikke antatt at tiltaket vil ha negativ påvirkning utover i perioder for aktiv dumping. Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Selfjorden ytre har antatt svært god vannkvalitet, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Ligger nært fiskeområde som kan være en potensiell konflikt Sammenfaller med A-område 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket. Konklusjon Anbefales, men bør flyttes lengre fra A-område

88 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Tranøy DEP 11 Skrolsvik Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er ikke registert gyteområder eller yngeloppvekstområder i nærheten av tiltaket. Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Skrolsvik har antatt god vannkvalitet, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Ligger ikke nært fiskeområde som kan være en potensiell konflikt. Ingen aktuelle akvakulturområder i nærheten 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket. Konklusjon Anbefales

89 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Tranøy SH-8 Buvik småbåthavn, gnr 41 bnr 5 NFFF-område Småbåthavn, SMÅ Ca båtplasser Folkemøte på Stonglandseidet, Buvik båt og Velforeningved Martin Arne Jensen Småbåthavn i Buvik i Tranøy kommune. Har vært brukt som fortøyningsplass i mange år. Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk 4.5 km til Å-vassdraget. Småbåthavn vurderes å ha liten eller ingen 1 negativ påvirkning på anadrome fiskestammer Gyteområder Naturvernområder Ikke registrert. 3 2,3 km til Lemmingvær landskapsvernområde. Kjent fiskemåkekolloni. Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Ikke registrert Enkeltobservasjoner av fiskemåke litt nord for tiltaket (Artskart). Ubetydelige konsekvenser. 3, Status fra god og oppover for vannmijø. Det forutsettes at det lages en godkjent avfallsplan for alle småbåthavner. Området fungerer som småbåthavn i dag. Litt støy. Siden området fungerer som småbåthavn i dag ikke mer støy/lys. Eksisterende anlegg ikke større klimautslipp. Ikke registrert. Tradisjonelt fjordlandskap. Arealbruken kommer ikke i konflikt med samisk natur- og kulturgrunnlag Ordnede forhold i en småbåthavn vil stimulere til friluftsliv. 1 Lokale fiskeplasser for passive redskaper i nær tilknytning til områdt. Akvakulturområder Godkjent lokalitet Gjerdvika i nær tilknytning til området. Er litt negativt i forhold til ivaretakelse av smittehygiene tilknytta oppdrettslokaliteten. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Tiltaket kan virke positivt i forhold til rekruttering til fiskerinæringa. Tiltaket berører ikke farleder eller havner. Utenfor forsvarets øvings- og skytefelt. Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket fremmer sikkerhet og fremkommelighet på land og sjø. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Positivt til tak i fohold til folkehelse, barn- og unge, næring og boligpolitikk som er kommunens hovedsatsingsområder. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Berggrunn. Ikke skredfare. Vær, vind, nedising ja Havneområdet er sterkt utsatt for vind fra sør. Islegging og isdrift ja Lite aktuelt med islegging og isdrift. Oppdrettslokalitet Gjervika. Smittehygien og forurensning kan bli en ja Industri og næringsliv utfording. Trafikk ja I god avstand til fiskeriled. Lite trafikk i området. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Positive: Friluftsområder og friluftsliv. Næringsliv og sysselsetting. Trafikksikkerhet og kommuneplan. Negative: Akvakulturområder. Konklusjon Tiltaket anbefales tatt med i planen.

90 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk 7 km fra Å-vassdraget. Småbåthavn vurderes å ha lite påvirkning på Å- 1 vassdraget. Gyteområder Ikke registrert. Naturvernområder 3 3,6 km fra Leirpollen naturreservat. 3 km Halsvatnet naturreservat. 2 km fra Stongodden naturreservat. Viktige naturområder. Minimal påvirkning. Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Tranøy SH-9 Hofsøybotn gnr 1 bnr 2,7 NFFF-område Småbåthavn, SMÅ Ca båtplasser Folkemøte på Stonglandseidet, Buvik båt og Velforeningved Martin Arne Jensen Hofsøypollen er et relativt stort, nesten avstengt og meget godt skjermet brakkvannsbaseng helt sør på Stonglandet. Pollen er et biologisk interessant system. Godt undersøkte strandenglokaliteter i NØ. Stendene er viktige rasteområder for vadefugl vår og høst Strandenglokaliteter i NØ. Lien påvirkning Hiområde for oter er registrert i området. 3, Status fra god og oppover for vannmijø. Det forutsettes at det lages en godkjent avfallsplan for alle småbåthavner. Området fungerer som småbåthavn i dag. Litt støy. Siden området fungerer som småbåthavn i dag ikke mer støy/lys. Eksisterende anlegg ikke større klimautslipp. Arealbruken kommer ikke i konflikt med samisk natur- og kulturgrunnlag. 1, Ingen fredede kulturminner. Ligger i nærhet tilhofsøy Bygdetun som er ikke fredet bebyggelse infrastruktur. Tradisjonelt fjordlandskap Ordnede forhold i en småbåthavn vil stimulere til friluftsliv. 1 Lokale fiskeplasser for passive redskaper i nær tilknytning til områdt. Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Godkjent lokalitet Gjerdvika i nær tilknytning til området. Er litt negativt i forhold til ivaretakelse av smittehygiene tilknytta oppdrettslokaliteten. Tiltaket kan virke positivt i forhold til rekruttering til fiskerinæringa. Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Tiltaket berører ikke farleder eller havner. Utenfor forsvarets øvings- og skytefelt Tiltaket fremmer sikkerhet og fremkommelighet på land og sjø Positivt til tak i fohold til folkehelse, barn- og unge, næring og boligpolitikk som er kommunens hovedsatsingsområder. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Berggrunn. Ikke skredfare. Vær, vind, nedising ja Havneområdet er lite eksponert for vær og vind. Islegging og isdrift ja Brakkvannspoll hvor det er aktuelt med islegging og isdrift. Oppdrettslokalitet Gjervika. Smittehygien og forurensning kan bli en ja Industri og næringsliv utfording. Trafikk ja I god avstand til fiskeriled. Lite trafikk i området. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører (ikke) trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av vilgi bedre rammevilkår for friluftsliv og næringsutvikling i kommunen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales tatt med i planen.

91 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Nummer: 1927-N6 GNr Kystplan 17 Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Beliggenhet: Gjøvika Nåværende bruk Foreslått bruk LNF Næringsformål og småbåthavn Størrelse, dekar: Ca 4 Forslagsstiller: Troms stamfiskstasjon Ortoforo/skråbilde Markslagskart Beskrivelse: Utvidelse av eksisterende industriområde. Forslag om å utvide til industri nordover og småbåthavn i vestligste delen. Eksisterende reguleringsplan for Gjøvik industriområde (Ksr. Sak 2/13 den ) ligger til grunn for forslaget. Arealene som ikke er underlagt gjeldende regulering anses å inngå og være i tråd med intensjonene knyttet til planområdet med omliggende arealer i næringsområdet (N6). Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Ingen spesiell verdi /vegsskråning og fjære. Marin del utredes i kystsonedelen Landskapstype Smal strandflate ved veg og med med høy grad av infrastruktur. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 1-1 Området er påvirket i dag, ytterligere utbygging vil sannsynligvis ikke gjøre situasjonen verre på grunn av strengere krav til rensing, renovasjon mm enn slik det var tidligere Støy Jordbruk og skogbruksressurser Reindrift 1 Kulturminner og kulturmiljø Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (1 m belte) Sosial infrastruktur Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold Bosettingsmønster/folketallsutvikling Folkehelse Arbeid er viktig for folkehelsa Næringsutvikling 2 3 Sjørettede næringsområder er en viktig komparativ fordel Barn og unge Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø og steinskred Ja Ikke skredfare Flom og jordskred Ja Ikke flomfare Tidevann/ havstigning Ja Høyde på fylling/småbåthavn må ta hensyn til havnivåstigning Byggegrunn Ja Tynn marin avsetning over gneis (migmatitt). Det er gjort geotekniske undersøkelser tilknytta eksisterende reguleringsplan. Sjøgrunn må vurderes nærmere før detaljplanlegging av småbåthavn. Radon Ja Ikke radonfare. Støysituasjonen foandres lite. Ingen interesser for verken jordbruk eller skogbruk Helårsbeite inntil RV 86, men området ligger stort sett i sjøen og er regulert til industri Ingen registreringer i Askeladden på området eller ved Ingen spesiell bruk i dag. Utbygging av anelegg med småbåthavn vil være positivt for nærmiljøet. Lite attraktiv del av strandsonen i området som rekreasjon Mange nye arbeidsplasser God adkomst. Vann og strøm Økende trafikk. Trafikkforhold, frisikt og generell adkomstssituasjon for industrianlegget anses som delvist løst via gjeldende plan. God avstand til hovedled. Konkurrerer ikke med andre i samme bransje Kan være positivt for etablering av nye boliger i området/vangsvik/stonglandseidet Værforhold (lokale fenomener) Ja Eksponert for vind og bølger fra øst og sørvest. Kraftlinjer og transformatorer Ja Høyspent på andre side av fylkesvei. Industri og næringsliv Ja Ingen konflikt i forhold til øvrig industri og næringsliv. Brann, bilulykker Ja God tilgang til ferskvann og sjøvann. Oversiktlige avkjøringsforhold. Trafikk, farlig transport Ja Lite transport av farlig gods langs FV. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven ( 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML 1 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til landbruk og reindrift. Samfunnsinteresser: Utvidelse av næringsområde vil gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. I forhold til teknisk infrastruktur ligger forholdene godt til rette. Små negative konsekvenser. Risikovurdering: Akseptable risiko- og sårbarhetsforhold. Byggegrunn bør vurderes før nærmere detaljplanlegging. Konklusjon: Tiltaket anbefales tatt med i planen. Byggegrunn bør utredes før nærmere detaljplanlegging av småbåthavn.

92 1928 TORSKEN

93 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Torsken 1928-A1 Klemningen NFFFA/A Akva 2,23 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet som ligger like ved/ delvis i overlapp med et A område fra tidligere plan, innspill A23 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Aktuell lokalitet ligger 1-2 km fra Gjeska og Ballesvikvassdraget. Ligger <1km fra gytefelt Noe ferdsel med fritidsbåt og fritidsfiske som vil påvirkes Er i konflikt med fiskeområde for passive redskaper for en rekke fiskeslag. Overlapper fiskeplass etter flyndre med 5 % og torsk med 7 %. En rekke lokaliteter i fjordsystemet 2,5-4,5 km lengre inn. Fare for smitte mellom disse anleggene. Risikovurderinger forbundet med strømforhold bør vurderes nærmere Etablering vil være positivt for næringsliv og sysselsetning 1 1 Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Overlapper arealbegrensningen til kystverket, nært farled ingen overlapp med forsvarets skytefelt Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår ikke kjent Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten ligger i et potensielt skredfarlig område. Området ligger utenfor det mer detaljerte ja kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser fare for snøskred og steinsprang. Vær, vind, nedising Ja Islegging og isdrift Ja Industri og næringsliv Nei Trafikk Ja Annet Kart Ligger i nærhet av Sandsvika naturreservat, men område ligger slik at det ikke er synlig fra Sandsvika. Relativ gode strømforhold og dybde vil gi spredning av organisk materiale, men det vil være en økning i belastning i forhold til ingen aktivitet. Ingen påvikrning på samisk kulturlandskap eller kulturminner. Område sees fra fergeleia og kan gi viuell ''støy'' Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Etabering av lokaliteten vil ikke berøre samiske interesser direkte ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon Anbefales. Følgende avklaringer må gjøres før plassering av lokasjon innenfor areal: Overlapping med fiskeplass avklares med fiskeridirektoratet. Nært farled avklares med kystverket.

94 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Torsken Barbogen NFFFA/A A 2,27 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Område med en eksisterende lokalitet, hvor man ønsker plass til en lokalitet til, innspill A22 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Overlapper gyteområde litt i ytterkant km fra Ballesvikelva med sjøørretbestand som er negativt påvirket av andre faktorer enn oppdrett- Det er ingen naturvernområder i Gryllefjorden og det er ikke registrert viktige naturtyper i område. Flere rødlistede fuglearter er registrert i nærområde (Krykje,Strandsnipe,Fiskemåke, Teist), men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Stor utskiftning av vann i fjorden på årsbasis, men mindre utskiftning i sommerhalvåret kan gi periodevis negativ påvirkning av vannkvalitet. Anledning til å benytte større areal kan gi forbedringer, forutsatt at MTB ikke økes. Tiltaket vil ikke føre til økte klimagassutslipp. Estetisk negativt for hytteeiere Overlapp fiskefelt for passive redskaper, fiskeplasser etter torsk overlappes med 2 % og en låssettingsplass med 1 %. Nærmeste aktive anlegg, Husvika, ligger 3,3 km unna og er over tillatt minsteavstand. Et annet foreslått anleggg ligger under minsteavstand, men mærer kan tilpasses. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen Stor overlapp med arealavgrensning, avklaring kystverket Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men ja aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang i nordøst ved eksisterende anlegg. Marginalt ved utvidelsesområdet. Vær, vind, nedising Kan være værhardt og mulighet for ising Islegging og isdrift Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap.flere rødlistede fuglearter er registrert i nærområde (Krykje,Strandsnipe,Fiskemåke, Teist), men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av lokaliteten vil ikke gi vesentlig innvirkning på sammfunnsmessige eller samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales, men det må gjøres avklaringer med Fiskeridirektoratet og Kystverket må gjøres før etablering

95 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Naturvernområder Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov 24 km fra Ballesvikelva med sjøørretbestand. Ballesvika er et mindre vassdrag med sjøørrret bestandsom er negativt påvirket av andre faktorer enn oppdrett Relativt stor overlapp med gyteområde Legger noen begrensninger på fritidsfiske, Fiskeplasser etter torsk overlappes med 68 %. Området satt av til fiskeri itidligere plan Område har 3 lokaliteter, og det er flere eksisternde og foreslåtte lokaliteteter innenfor 5 km radius. Flere lokaliteter innfor samme fjordsystem gir økt smittefare mellom lokalitetene. Minsteavstander fra de enkelte anlegg til slakteri er ikke tilfredsstillende i forhold til Mattilsynets Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen Liten økning, men marginalt Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi1 2 1 Oppdrettsvirksomhet er et av kommunens fyrtårn Risiko- og såbarhetsanalyse Torsken 1928-A3 Torskefjorden NFFFA/Fiskeri/A A 4,98 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Område med 4 eksisterende lokaliteter slås sammen til et område, innspill A24 Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men nei aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang. Ikke noen registrerte hendelser i NVE Atlas Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Kart Det er ingen naturvernområder i Torskenfjorden. Det er ikke registrert viktige naturtyper i område. Rødlistede fuglearter er registrert i nærområde (Teist), men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Gode strømforhold begrenser forureningen lokalt i noen grad, men tre lokaliteter omkranser et dypere område på over 1 m dybde. Teskeldybde inn til område ca 25-5 m. Dette kan gi økt organisk belasting i område. Endra bruk vil ikke føre til mer støy eller lys forurensning. Tiltaket vil ikke føre til økte klimagasser Vil nok gi en visuell negativ opplevelse Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Flere rødlistede fuglearter er registrert i nærområde (Krykje,Strandsnipe,Fiskemåke, Teist), men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av lokaliteten vil ikke ha vesentlig innvirkning på samfunnsmessige eller samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales/anbefales ikke. Avklaringer før etablering må gjøres mot Fiskeridirektoratet, Kystverket samt Mattilsynet vedrørende avstand fra nærliggende lokaliteter, Fiskeplasser og farled.

96 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, Innspill A25 Torsken 1928-A5 Kjerringvika NFFFA A 1,98 Innspillsgruppe akva Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Aktuell lokalitet ligger 1-2 km fra Gjeska og Ballesvikvassdraget. Ligger i nærheten av gyteområde, kan muligens påvirke innsig til gyteområder lengre inn i fjorden. Ingen naturvernområder i nærområdet Viktig tareskog, delvis overlapp Ingen kjente prioriterte arter Ingen bemerkninger Mindre viktig fritidsområde påvirkes Overlapper fiskeområde for passive redskaper, overlapp av fiskeplass etter rognkjeks med 4 %. En rekke lokaliteter i fjordsystemet lengre inn, men minsteavstandskrav er tilfredsstillet og kan også forbedres ytterligere Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen. 1 1 Relativ gode strømforhold og dybde vil gi spredning av organisk materiale, men det vil være en økning i belastning. Sannsynlig samisk automatisk fredet båtstøanlegg (ID: 25311), og gamle båtstøer fra bosetningstida. Gårdshaug fra middelalderen og eldre arkeologiske forminner på land. Et anlegg kan virke visuellt forstyrrende i forhold til disse kulturminnene. Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Ingen konflikter med forsvaret Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår ikke kjent Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten ligger i et potensiellt skredfarlig område. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra ja NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang i ved land. Ikke noen registrerte hendelser i NVE Atlas Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Lokaliteten vil ligge nært et område med stortareskog, men det vurderes at lokaliteten ikke vil komme i direkte overlapp med stortareskogen som ligger nært land. Vannområdet har meget god kvalitet og påvirkning vil være liten. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etabering av lokaliteten vil gi en visuell negativ opplevelse for eksisterende automatisk frededet båtstø. Det er vurdert at den visuelle negative effekten vedrørende automatisk fredede kulturminner vil være liten og berøre en liten del av befolkningen. Usikkert i hvor stor grad denne er registrert/undersøkt ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon Anbefales, men kan med fordel trekkes mer fra land. Etablering vil måtte avklare forhold mot fiskeridirektoretet og Kystverket vedrørende fiskeplasser og farled.

97 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Torsken 1928-A6 Veidemannsfjorden NFFFA Akva 2,37 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet ved utløpet av Sifjorden, innspill A27 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Gjeska 7.3 km unna Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte og oppvekstområder. Overlapp av fiskeplass rognkjeks med 4 %. I følge lokale opplysninger er dette også gytefelt for rognkjeks. Det er også i følge samme kilde gyteplass for rødspette og kveite i nærområdet Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Både Veidemannesset og Kalfarnes er viktige friluftsområder Overlapper område for passive redskaper (garn/jukse), det er også to låssetningsplasser i fjordbotn innfor. Det er flere plasser for laksesett langs land på Kaldfarnes Ingen direkte konflikt, men ligger i et område med flere anlegg innenfor 5 km. Ny lokalitet bør sees i sammenheng med disse Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen. Området er viktig som fiskeplass for lokal turistfiskebedrift Planlagt landbasert anlegg for oppdrett på Kaldfarnes, kan være konflikt i forhold til dette Overlapper arealbegrensningen til Kystverkets farled, må avklares Ingen konflikt med forsvaret Tiltaket vil føre til økt trafikk Ikke kjent Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Skredfare i området, men ukjent hvordan påvirkning det vil ha på lokaliteten. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men ja aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang i ved land. Marginal utstrekning Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Konklusjon Ingen naturvernområder i nærområdet Antatt god vannkvalitet i området- Gode strømhastigheter og god dybde vil gir god spredning av organisk materiale. Anlegget vil være synlig for bebyggelse. Ingen påvikrning i forhold til samisk kulturlandskap. En rekke automatisk freda kulturminner på Kalfarnes, både enkeltfunn og grupper med bla. hustufter. Akvakulturanlegg som vil ligge ca 1 km fra kulturminnene kan virke visuellt forstyrrende i forhold til opplevelsen av forminnene. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Ingen registrerte områder i nærheten Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av lokaliteten kan være til hinder for etablering på de planlagte landbaserte område på Kaldfarnes, det er også negative konsekvenser i forhold til lokalt reiseliv og friluftslivsinteresser (fiske). Vil ellers ikke ha negativ innvirkning på samfunsmessige eller samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt. Aktsomhetsområde vedrørende skred går lengre inn mot land og vil ikke nå ut til en eventuell likalitet. Etablering må avklares med Kystverket vedrørende biled og arealbegrensing. Anbefales ikke.

98 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Torsken 1928-A7 Sifjorden NFFFA/A A 1,2 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Utvidelse av areal som i tidligere plan er satt av til akvakultur, men som ikke er tatt i bruk. Innspill A26 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Gjeska som er oppført som lakseførende vassdag er 6.5 km unna. Ingen naturvernområder i nærområdet Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til registrerte gyte- og oppvekstområder, men lokal kunnskap tilsier at det gyter kysttorsk og hyse i område Ligger i utkanten av naturtypeområde BN Ingen prioriterte arter kartlagt i området Ikke viktig friluftsområde Lokale områder for garn- og juksafiske. Vannområde Sifjorden har antatt godt vannmiljø, men er en terskelfjord, med terskeldybde rund 5 m. Organisk belastning kan føre til negativ utvikling av vannkvaliteten. Reinbeiteområde nord for anlegg, men antas ikke å ha noen påvirkning. Flere automatisk verna kulturminner i Sifjord og Finnes. Anlegget vil være synlig fra disse og fra bebyggelse i Sifjord og Finnes. Tre eksisterende lokaliteter i fjordsystemet lengre ut, ca km unna. Intern smittefare mellom anleggene bør vurderes nærmere. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Etablering av aktivitet på lokaliteten vil være positivt for næringsliv og sysselsetting Ingen påvirkning Mindre overlapp på arealbegrensning, ikke selve farled Ikke konflikt med forsvaret Tiltaket vil føre til økt trafikk ikke kjent Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Området er svært skredutsatt, men det er ukjent hvor langt ut i sjø skred vil gå. Aktsomhetskart (jordja og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inn i A-området. Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Området ligger i sjø ved naturområde men vil ikke påvirke naturområdet. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etabering vil ikke berører kjente sammfunns- eller samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt med følgende forbehold: Lokalitet må trekkes utenfor aktomhetsområdet i NGI's skredkart Konklusjon Anbefales. Ved etablering av selve anlegget må skredfare vurderes nøye. Anlegget må trekkes utenfor aktsomhetssonen vist i NGI's skredkart

99 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Naturens mangfold Naturvernområder Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Gjeska som har lite anandrom fisk ligger 3,5 km unna Det er ikke registrert gyte- eller oppvekstområder i Sifjorden, men lokalkunnskap tilsier gyte og oppvekstområder Område ligger < 5 km fra Ånderdalen nasjonalpark, utvidelse av område vil ikke ha betydning for nasjonalparken. Det er ikker registrert viktige marine naturtyper i området. Ål er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse -1 Vil gi noen begrensninger på fritidsaktivitet ved hyttefeltet -3 Tilfredstiller ikke minstavstander til nærliggende eksisterende anlegg og bør ikke utvides. Eksisterende anlegg bør tilpasses minsteavstander eller på annen måte kompenseres Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen. Ingen påvirkning 2 Ingen konflikt Marginal økning Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke vurdert Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi1 2 1 Oppdrettsvirksomhet er et av kommunens fyrtårn Risiko- og såbarhetsanalyse Torsken 1928-A8 Lavika NFFFA/A A Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Kart 2,1 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet foreslått utvidet, innspill A29 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Vil gi noe økt forurensning, lokaliteten ligger i terskelområde inn til Sifjorden. Bør sees i sammenheng med forslag om ny lokalitet der. Ligger ved Vikan hyttefelt. Tiltaket vil ikke føre til økte klimagassutslipp. Vil gi hytteeiere i Vikan en negativ visuell opplevelse. Finnes gravhauger fra jernaldere og andre uavklarte kulturminner på land. Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Område ligger < 5 km fra Ånderdalen nasjonalpark, utvidelse av område vil ikke ha betydning for nasjonalparken. Ål er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av lokaliteten vil ikke ha vesentlig innvirkning på samfunnsmessige eller samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon Anbefales.

100 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Naturvernområder Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Gjeska som har lite anandrom fisk ligger 3 km unna Grenser mot gyteområde Ingen kjente fiskeområder Tilfredstiller ikke minstavstander til nærliggende eksisterende anlegg og bør ikke utvides. Eksisterende anlegg bør tilpasses minsteavstander eller på annen måte kompenseres Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen. Ingen påvirkning Vil berøre arealbegrensning Ingen konflikt -1 Marginal økning Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke vurdert Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi1 2 1 Oppdrett er et av kommunens fyrtårn Risiko- og såbarhetsanalyse Torsken 1928-A9 Flesen NFFFA/A A 3,7 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet foreslått utvidet, innspill A3 Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Kart Område ligger < 5 km fra Ånderdalen nasjonalpark, utvidelse av område vil ikke ha betydning for nasjonalparken.det er ikke registrert viktige naturtyper i område. Ål er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Middels strømforhold, større alreal kan gi bedre spredning av organisk materiale. Endra bruk vil ikke føre til mer støy eller lys forurensning. Tiltaket vil ikke føre til økte klimagasser. Ingen registrerte kulturminner i området. Estetisk vil lokaliteten ha marginal innvirkning Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Det er ikke registrert viktige naturtyper i området. Ål er registrert i nærområdet, men vil trolig ikke bli påvirket. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Etaberingen vil ikke ha innvirkning på samfunnsmessige eller samiske intreresser. ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon

101 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Bestander av anadrome laksefisk Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Gjeska som har lite anandrom fisk ligger 3 km unna Ingen registrerte gyte- eller oppvekstområder i nærheten. Lokal kunnskap tilsier at det er gyte og oppvekstområde for bla torsk Tilfredstiller ikke minstavstander til nærliggende eksisterende anlegg og bør ikke utvides. Eksisterende anlegg bør tilpasses minsteavstander eller på annen måte kompenseres Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen. Ingen påvirkning Marginal økning Ikke vurdert Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi1 2 1 Oppdrettsvirksomhet er et av kommunens fyrtårn Risiko- og såbarhetsanalyse Torsken 1928-A1 Kvenbukta Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for Nei skred langs et lite område ved land/ut i sjø. Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Kart Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller NFFFA/A 2,81 Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet foreslått utvidet, Innspill A3 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Område ligger < 5 km fra Ånderdalen nasjonalpark, utvidelse av område vil ikke ha betydning for nasjonalparken.det er ikke registrert viktige naturtyper i område. Ål er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Ganske langt inn i bukta og mindre strømhastigheter enn lengre ut. Utvidelse av areal kan gi bedre spredning av organisk materiale forutsatt at MTB ikke økes. Endra bruk vil ikke føre til mer støy eller lys forurensning. Tiltaket vil ikke føre til økte klimagasser Grenser til landområde med automatisk fredede fornminner.. Vil gi en visuell negativ opplevelse. Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Område ligger < 5 km fra Ånderdalen nasjonalpark, utvidelse av område vil ikke ha betydning for nasjonalparken. Det er ikke registrert viktige naturtyper i område. Ål er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etaberingen vil ikke ha vesentlig innvirkning på samfunnsmessige eller samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales. Avklaringer vedrørende biomasse og smittefare til nærliggende lokaliteter og Gjeska må avklares med Mattilsynet.

102 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Torsken 1928-A11 Leikvika NFFF A 1,88 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet i Leikvika, utfor bygd fraflyttet rundt 197, innspill A32 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Aktuell lokalitet ligger 1-2 km fra Gjeska og Bunkanvassdraget Overlapper litt av gyteområde og oppvekstområde for torsk. For fiskeplass er overlappingen 6 %. Grenser mot område på land som er inngrepsfrie naturområder Naturen i Leikvik og Svellingan er brukt som friluftsområder. Aktiviteten vil ikke bli hindret av lokaliteten, men kan virke visuellt forstyrrende Grenser til areal for passive fiskeredskaper, uer -1 Det er antatt god vannkvalitet i område. Tiltak kan gi økt forurensing lokalt siden lokalitet ligger nært bukta, men god dybde og strømhastighet er positivt i forhold til spredning av organisk materiale. Det er ingen terskler i område, eller utslipp fra andre kilder. Det er ikke bebyggelse i område slik at støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende. Tiltaket kan gi økte klimagassutslipp. Lokaliteten ligger ved en bygd som ble fraflyttet rundt 197, men mange av bygningene står fortsatt. Flere er SEFRAK-objekt. Det er også automatisk fredede kulturminner i området på land, bla. en gårshaug fra jernalder-middelalder. Anlegget kan virke visuellt forstyrrende på turgåere/besøkende, men få vil bli berørt. Nærmeste anlegg ligger 3,2 km unna og vil være over gjeldende minsteavstand. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen. Ingen påvirkning Ligger ikke i konflikt med farled Ikke i konflikt med forsvaret Tiltaket vil føre til økt trafikk ikke kjent Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Det er rasfare i område, men uklart om det vil påvirke en fremtidig lokalitet. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men Ja aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang i ved land. Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Ligger i nærheten av område BN 81529, men ikke i direkte berøring Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Etabering av lokaliteten vil ikke gi vesentlig innvirkning på sammfunnsmessige eller samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt. Lokaliteten vil ikke ligge innenfor NGI's aktomhetsområde i skredkartet Konklusjon Anbefales.

103 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Naturens mangfold Torsken 1928-A12 Årberg NFFFA/A A Kart 2,53 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet foreslått utvidet, innspill A33 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter <1 km fra Bunkanvassdraget, arealutvidelse vil trolig ikke gi endring i påvirkning Oppvekstområde for torsk, utvidelse av areal kan gi økt påvirkning. Fiskeplass for uer, torsk, rognkjeks og sei. Lokaliteten overlapper beiteområdet til torsk med 28%. Området overlapper arealet for fiskeplass til de forskjellige artene med ca 8%. Det anbefales å trekke anlegget så langt ut at rognkjeksfiske kan gjennomføres. Det foreligger ikke nok kunnskapsmateriale for å vurdere lokalitetens innvirkningen på beiteområdet Grenser mot område på land som er inngrepsfrie naturområder, ligger i område foreslått i marin verneplan 1 ca 8 km fra israndavsetning, endra bruk vil trolig ikke ha betydning 1 Rødlistede fuglearter er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Andfjorden har anntatt svært god vannkvalitet med gode strømnings og dybdeforhold. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter forutsatt at MTB ikke økes. Ca 5 km innenfor finnes en større israndavsetting. Det er ikke bebyggelse i området slik at støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Økt bruk vil ikke føre til mer støy eller lys forurensning Overlapper område for passive redskaper Et kulturminne registrert i Årbergneset. Her er brygger og andre bygninger fra 17-tallet og frem til avfolkinga på 196-tallet Ligger i et område med flere eksisterende og foreslåtte lokaliteter innenfor en radius på 5 km. Også en lokalitet for slaktemerd. Det kan være fare for smitte mellom disse anleggene. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen. Ingen påvirkning Ingen konflikt Ingen konflikt -1 Marginal økning Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke vurdert Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi1 2 1 Oppdrettsvirksomhet er et av kommunens fyrtårn Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred ja langs land/ut i sjø, men også inn i A-området. Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap.grenser mot område på land som er inngrepsfrie naturområder, ligger i område foreslått i marin verneplan. ca 8 km fra israndavsetning, endra bruk vil trolig ikke ha betydning. Rødlistede fuglearter er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Etabering av lokaliteten vil ikke ha innvirkning på samfunnsmessige eller samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales. Avklaring med Fiskeridirektoratet vedrørende fiskeplasser må gjøres før etablering

104 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Naturens mangfold Torsken 1928-A13 Flakstadvåg NFFFA/A A Kart 2,85 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet foreslått utvidet, innspill A35 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter <1 km fra Bunkanvassdraget, arealutvidelse vil trolig ikke gi endring i påvirkning Arealet overlapper gyteområde for torsk og bør begrenses til denne grensen. Reketrålfeltet bør begrenses slik at det ikke strekker seg over dybder mindre enn 2 meter. Området overlapper fiskeplass med 9.5% Ligger i område foreslått i marin verneplan Ikke registrert viktige naturtyper 1 Rødlistede fuglearter er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser 1 1 Andfjorden har anntatt svært god vannkvalitet med gode strømnings og dybdeforhold. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter forutsatt at MTB ikke økes. Områdets ytterkant berører en større israndavsetting. Området ligger i nærhet til bebyggelsen i Flakstadvåg slik at støy og lys vil kunne være til sjenanse for noen fastboende men ikke mer enn dagens bruk. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Kan ha konsekvenser for småbåttrafikk. Ingen registrerte områder Automatisk vernet kulturområde på land nært anlegg. Kan oppfattes landskapsmessig negativt fra Flakstadvåg Ligger i et område med flere eksisterend og foreslåtte lokaliteter innenfor en radius på 5 km. Også en lokalitet for slaktemerd. Det kan være fare for smitte mellom disse anleggene. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen. Ingen påvirkning Ingen konflikt Ingen konflikt Marginal økning Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke vurdert Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi1 2 1 Oppdrettsvirksomhet er et av kommunens fyrtårn Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred ja langs land/ut i sjø i nordvest. Marginalt inn i A-området. Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. ligger i område foreslått i marin verneplan. ca 8 km fra israndavsetning, endra bruk vil trolig ikke ha betydning. Rødlistede fuglearter er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av lokaliteten vil ikke ha vesentlig innvirkning på samfunsmessige eller samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales. Avklaringer rundt nærhet til eksisterende lokaliteter må avklares med Mattilsynet.

105 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Torsken A-34 Flakstadvåg hamn SH4/NFFFA A 4,5 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Område skal brukkes til ventemerd for slaktefisk. Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov <1 km fra Bunkanvassdraget, arealutvidelse vil trolig ikke gi endring i påvirkning Området er merket med israndsavsetninger på havbunn Ingen registrerte Ingen registrerte -1 Ingen foring, slaktemerder Området er avsatt til industriformål Tiltaket vil ikke føre til økte klimagasser Ingen registrerte Ingen registrerte Liten endring ut fra dagens bruk Ingen registrerte Ingen registrerte Anlegget brukes i forbindelse med slakting og må derfor ses i denne sammenheng.tre lokaliteter og forslag om en ny lokalitet innen 5 km radius Sjømatnæringa er viktig for sysselsetning og næringslivet i kommunen. Ingen påvirkning Marginal økning Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke vurdert Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Området er i dag satt av til slaktelokalitet med mindre areal Industri og næringsliv Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etabering av lokaliteten vil ikke ha innvirkning på samfunnsmessige eller samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales, men området kan ikke sette av som A område siden havna er en fiskerihavn.

106 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Torsken DEP 5 Grunnfarnes Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er ikke registert gyteområder eller yngeloppvekstområder i nærheten av tiltaket. Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Andfjorden har antatt svært god vannkvalitet, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Ligger ikke nært fiskeområde som kan være en potensiell konflikt. Ingen aktuelle akvakulturområder i nærheten 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket. Konklusjon Anbefales Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk

107 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Torsken DEP 6 Flakstadvåg Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er ikke registert gyteområder eller yngeloppvekstområder i nærheten av tiltaket. Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Ytre Selfjorden har antatt god vannkvalitet, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Ligger ikke nært fiskeområde som kan være en potensiell konflikt. Må vurderes i forhold til akvakulturområder i nærheten Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket. Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Konklusjon Anbefales ikke pga overlapp med akvakulturanlegg. Behovet for deponi vurderes ikke å være større enn at det dekkes av område på andre siden av fjorden.

108 1929 BERG

109 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Berg Opprinnelig Justert Nummer 1929-A1 forslag forslag Kvalvika Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi NFFFA/NFFF/A/Fiske A 8,2 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: 2 eksisterende lokaliteter i som foreslås slått sammen til et område. Forslag A14 Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Risiko- og såbarhetsanalyse Aktuell lokalitet ligger > 3 km fra lakseførende vassdrag Overlapper med to gyteområde for torsk av lokal betydning, men det vil ikke være betydelig endring fra dagen situasjon. Overlapper fiskeplasser for torsk og sei med 23 %. Lite benyttet som friluftsområde. Delvis overlapp med fiskeområder og gyteområde. Utvidelse er ikke forventet å endre situasjonen. Avstand til nærmeste foreslåtte anlegg er 4,5 km og er bedre enn tillatt minsteavstand. Kan være fare for smitte mellom disse to anleggene, men faren er størst for internsmitte mellom de to lokalitetene innefor samme område. 1 Direkte og indirekte sysselsetting > 7 (som før). Mer aktivitet. Får ikke betydning for farled og havn. Ikke relevant. Tiltaket vil føre til økt trafikk. Ikke registert. NFFFA i gjeldende arealplan - mer oppdrett er sannsynlig utviklingsstrategi innenfor det avsatte området, evt. ved lokal flytting. Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar Skredfare/grunnforhold Rasfare langs land i hele området. Avstand fra land bør økes og det må sikres opprydding i tilfelle ja trevirke havner i sjø. Vær, vind, nedising? Islegging og isdrift? Lite aktuelt ned islegging og isdrift mot lokaliteten. Industri og næringsliv nei Lite aktuelt å etablere annen aktivitet her. Trafikk nei Lokaliteten ligger utenfor farled. Konflikt med fiskerier med passive redskaper. Annet nei Ingen andre forhold er vurdert å være aktuelle. Det er ingen naturvernområder eller registrert viktige naturtyper i Medfjorden. Flere rødlistede fuglearter (Strandsnipe) er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse. Forventes ikke økning av forurensing fra dagens situasjon. Strømhastigheten på lokaliteten gjør at det trolig vil akkumuleres organisk materiale i nærhet av anlegget. Endra bruk vil ikke føre til mer støy eller lys forurensning eller økte klimagassutslipp. Samisk kulturområde ikke aktuelt. Ingen kjente kulturminner i nær beliggenhet. Lang avstand fra infrastruktur - ingen visuell betydning. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KUdokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er kommet innspill om å bruke Mefjordbotn som lokalitetet til levendelagring / oppdrett av torsk. Det kan settes spørsmål om vannforekomstens tilstand dersom dette skjer, også av hensyn til om gyteområdet for torsk vil bli påvirket av dette. Temaet om analyse og overvåking av Mefjordbotn er derfor meldt inn for oppfølging i forbindelse med registrering og oppfølging av EU's vanndirektiv. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for området. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Etablering av oppdrettsvirksomhet som foreslått av akvakultur-gruppa, vil berøre gyteområder for torsk i Mefjordbotn samt sjøkabler øst for Skjæret. Beredskapsmessige hensyn i forhold til rasfarlige områder tilsier at det også gjøres andre avgrensninger. Etableringen vil ikke ha betydning for samiske interesser. ROS-vurdering : Ivaretas momenter med hensyn til rasfare, vil området i seg selv være lite berørte av sårbarhet og risikier så fremt avstander fra land og beredskapsplaner følges opp. Avstand fra land bør økes og beredskapsplan må sikrer opprydding i tilfelle trevirke havner i sjø. Konklusjon: Utvidelse som beskrevet anbefales ikke. Undervannstopografien tilsier ikke at man strekker oppdrettsområdet forbi Skjæret, det forutsettes at oppdrettsområdet blir som nå.

110 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Berg Opprinnelig Justert Nummer forslag forslag Navn Steinfjord Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Kommunestyret Områdebeskrivelse: Ny aktuell lokalitet innenfor Strandbyøyra for levendelagring og oppdrett av torsk. Forslag AB-2 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet NFFF NFF/NFF/NFFA 1 Aktuell lokalitet ligger 18 km fra Finnsætervassdraget (anadrome laksefisker). Lokaliteten skal ikke brukes til anadrome arter og vil ikke ha noen påvirkning Ikke registrert Tareskog fra Strandbyøyra og utover til Trælen samt Okselandet. Det er ingen naturvernområder i fjorden eller annen informasjon av betydning for naturmangfoldet. En lokalitet for levendelagring og evt. oppforing av villfanget torsk vil ikke utgjøre samme belastning som en mer intensiv form for oppdrett. Området er ikke i direkte konflikt med tareskogområdene og det er ikke sannsynlig at lokaliteten vil ha noen negativ effekt på disse. Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Området har antatt god vannkvalitet. Noe økt forurensning som følge av oppdrett kan forventes, og vannutskiftningen kan være begrenset pga terskel i ytre del av fjorden og belastning av organisk materiale bør begrenses. Forekomsten er meldt inn for analyse og overvåking i hht. EU's vanndirektiv. Det er ikke forventet betydelig påvirkning av støy/lys og få påvirkes. Tiltak kan gi økte utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Fritidsfiske. Området i og utenfor Steinfjorden brukes en del til fritidsfiske. Ingen spesielle prioriteringer. Ingen anlegg innenfor en avstand på 18 km. 1 Gruveområdet i Trælen (Grafitt). Aktivitenene antas å ikke påvirke hverandre Arealbruk. Ferdsel og akvakultur kan tilpasses ved arealbruk. Ingen aktivitet. Noe økt trafikk i havneområdet. Ikke registrert. 1 1 Oppdrett er en sannsynlig utviklingsstrategi. NFFF endres til NFF/NFFA. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar Skredfare/grunnforhold ja Ingen skredfare. Vær, vind, nedising delvis Fallvær ved SV Islegging og isdrift nei Forekommer ikke. Industri og næringsliv nei God avstand til Trælen (gruveområde) Trafikk ja Noe økt trafikk i havne-/kaiområdet. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU-dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som utilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Utredning om vannforekomsten er derfor meldt inn for analyse og overvåking i henhold til EU's vanndirektiv. Konklusjon Samisk kulturområde ikke aktuelt. Det er en del arkeologiske minner på Jorda og utfor Bruket som er automatisk vernet. Landskapet i Steinfjorden er spesiellt, men et mindre anlegg for lagring av fisk antas ikke å virke mye forstyrrende inn på opplevelsen av landskapet. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse bortsett fra at analyse som nevnt ovenfor Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes som en del av analysen av vannforekomsten. Analysen vil kunne legges til grunn for vurderig om lokaliteten vil være egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etablering av oppdrettsvirksomhet i Steinfjord kan komme i konflikt med reiselivets muligheter til å legge til rette for opplevelsestilbud i tilknytning til natur- og kulturbaserte aktiviteter. Etableringen vil ikke ha betydning for samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt, Avskjermes for bølger ved Strandbyøyra, selv med storm ute i fjorden noe som er positivt. Anbefales satt av til formål. Området er begrenset og egner seg ikke til intensivt oppdrett, men kan være egnet for levendelagring og begrenset fôring i perioder. Lokaliteten kan også være interessant til annet intensivt oppdrett.

111 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Berg Opprinnelig Justert Nummer 1929-A3 forslag forslag Ytre Jøvik Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) NFFF/A A 3,7 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Bergsbotn som foreslås utvidet. Forslag A17 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Lokaliteten ligger ca 4km fra lakseførende Finnsætervassdraget. Lokalt viktig elv med laks og sjøørret, bestander moderat til hensynskrevende. Trolig påvirket av rømt oppdrettslaks. Det er ikke registrert gyte- eller oppvekstområder i tilknyttning til lokaliteten Ligger 4 km fra Bergsøyene, utvidelse vil redusere avstanden til naturvernområde og gjøre anlegget mer synlig fra naturvernområde. 5-1 km til viktige tareskog ved Bardeneset og Ertenøyene, en arealutvidelse vil ikke ha negativ innvirkning. Flere rødlistede fuglearter er registrert i nærområdet, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse. Forventes ikke økning av forurensing fra dagens situasjon, økt areal kan gi bedre spredning av organisk materiale, forutsatt at MTB ikke økes. Endra bruk vil ikke føre til mer støy eller lys forurensning. Tiltaket vil ikke føre til økte klimagassutslipp. Samisk kulturområde ikke aktuelt. Ingen kjente kulturminner i nær beliggenhet. Lang avstand fra infrastruktur - ingen visuell betydning. Lite benyttet som friluftsområde. Lite benyttet som fiskeområde. Lokaliteten ligger iht minsteavstand for smoltproduksjon i indre del av fjorden. Avstand til smoltanlegg er 5,2 km. Minsteavstand for farled for smolt er 1,5 km (jfr. Mattilsynet), lokaliteten bør derfor begrenses slik at dette kan oppfylles. Avstand til neste anlegg er ca 2,3 km og er under minsteavstand. Ved å tilpasse mærdene vil likevel minsteavstander kunne oppnås. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse 1 Direkte og indirekte sysselsetting > 7 (som før). Mer aktivitet. Får ikke betydning for farled og havn. Ikke relevant. Tiltaket vil kunne medføre noe økt trafikk hvis utvidelse. Ikke registrert. A i gjeldende arealplan - men anleggssutvidelse kan være sannsynlig utviklingsstrategi innenfor det avsatte området forutsatt at avklaring av vannforekomsten tilsier det. Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart utarbeidet av NGI viser fare for stein og snøras i et svært lite område i ja strandsonen i SV. Også fare for stein/snøskred (kart: NVE) langs land mot SØ. Vær, vind, nedising nei I tilfelle ekstremvær. Islegging og isdrift nei Ikke relevant. Industri og næringsliv nei Nærmeste industri er grafitverket på Skaland. Trafikk nei Ikke relevant. Annet Strømkabel over fjorden fra Nordneset til Skaland må hensyntas ved utlegging av fortøyning. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU-dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for området. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Utvidelse av oppdrettsvirksomhet vil som før berøre risiko for transport av smolt og smoltproduksjonen i Bergsbotn, men vil ikke ha betydning for samiske interesser. Anlegget kan drives slik det er i dag, men tilfredsstiller ikke kriterier for utvidelse av areal. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Utvidelse anbefales forutsatt justeringer som sikrer transportområde ut fra smoltanlegget.

112 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Berg Opprinnelig Justert Nummer 1929-A4 forslag forslag Ytre Lavollsfjord Navn Tidligere arealbruk/ planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet NFFFA A 2,7 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Bergsfjorden som foreslås utvidet. Utvidelse er omsøkt. Forslag A18 Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Lokaliteten ligger 1.5 km fra Finnsæter vassdraget. Lokalt viktig elv med laks og sjøørret, bestander moderat til hensynskrevende. Trolig påvirket av rømt oppdrettsfisk. Det er ikke registrert gyte- eller oppvekstområder i tilknyttning til lokaliteten Friluftsferdsel til og fra Flatneset og Lavoll/ Morrvika, men det er plass til alle aktivitetene ved siden av hverandre. Ingen konflikt med viktige fiskeområder Ligger ca 2,5 km fra annen eksisterende lokalitet (Ytre Jøvik). Strømbilde reduserer faren for smitte mellom lokalitetene noe. Anlegget er mulig å utvide og tilpasse ift minsteavstander eller å tilpasse eksistrende anlegg enda bedre ift avstandskrav. Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar Skredfare/grunnforhold ja Ingen skredfare. Utvidelse påvirker ikke arealbruk for ferdsel til/fra Flatneset som en opplevelsesbasert aktivitet i reiselivet. Ingen påvirkning. Forslaget om utvidelse vil komme i konflikt med farled. Ingen betydning. Ingen betydning. Ingen betydning. Nordsiden av Bergsfjorden avsettes til NFFF-område. Avgrensningen mot NFFFA endres til Flatneset - Færøysteinen/ Bergsøyan landskapsvernområde. Vær, vind, nedising Delvis Ligger eksponert for landvind i Lavollsråsa. Islegging og isdrift Nei Ingen isdrift. Industri og næringsliv Nei Ingen konflikt med reiselivsinteresser. Trafikk Ja Farled med hvit sektor. Annet Sjøledning som ligger i forankringssone Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KUdokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Konklusjon Utvidelse kan anbefales under forutsetning av justeringer som nevnt. Ligger < 5km fra Bergsøyene, utvidelse vil redusere avstanden til naturvernområde og gjøre anlegget mer synlig fra naturvernområde. 5-1 km til viktige tareskog ved Bardeneset og Ertenøyene, en arealutvidelse vil ikke ha negativ innvirkning. Flere rødlistede fuglearter er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Forventes ikke økning av forurensing fra dagens situasjon. Større areal kan virke postitvt i forhold til spredning av organisk materiale forutsatt at MTB ikke økes. Endret bruk vil ikke føre til mer støy eller lysforurensning. Tiltaket vil ikke føre til økte klimagassutslipp. Samisk kulturområde ikke aktuelt. Ingen kjente kulturminner i nær beliggenhet. Lang avstand fra infrastruktur - ingen visuell betydning. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Utvidelse av oppdrettsvirksomhet vil ikke berøre risiko for transport av smolt og smoltproduksjonen i Bergsbotn, og vil ikke ha betydning for samiske interesser. Konflikt med farled tilsier at utvidelse har en begrensning som forutsettes hensyntatt, evt. atdet kan foretas en viss ROS-vurdering justering av hvit : sektor Akseptabelt, fra Flatnes men lykt. forankringsonene bør trekkes innfor sjøledning

113 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Berg Opprinnelig Justert Nummer 1929-A5 forslag forslag Hamnevika Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) NFFF (+ båndlegging) A 1,5 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet nær Bergsøyene, forslag A19 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ligger <4 km fra Ballesvikelva som har bestand av sjøørret, og 5,5 km fra Finnsætervassdraget som er lokalt viktig elv med laks og sjøørret, Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte- og oppvekstområder Tiltaket ligger i et område som er viktig for reiseliv og friluftsliv Ikke i konflikt med fiskeområder. Ikke konflikt med eksisterende anlegg i området, og vil være lokalisert i forhold til minsteavstand til annet foreslått anlegg, Skinnstakkvika (A 2). Etablering av et anlegg kan bety flere arbeidsplasser, men det må vurderes opp mot effekten for reiselivsnæringen Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Anlegget kan komme i konflikt med farled. Ingen konflikt med forsvaret Tiltaket vil føre til økt trafikk. ikke kjent. Området er i NFFF-område og delvis båndlagt i påvente av avklaring om nikkelforekomst. Dette er lagt på is og området vurderes i praksis som tilbakeført til tidligere arealbruk (A/ NFFF). Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart utarbeidet av NGI viser noe fare for stein og snøras, men lite aktuelt pga ja høyder og topografi. Vær, vind, nedising Lite eksponert område pga Bergsøyene. Islegging og isdrift Ikke registrert. Industri og næringsliv nei Naturbasert opplevelsesindustri i reiselivet. Trafikk ja Fare pga nærhet til farled. Annet Forslaget ligger nært og delvis inn i verneområde Bergsøyene og kan påvirke naturverdiene i område. Der er blant annet store og viktige tareskogforekomster i området. 3-5 km til viktige tareskog ved Bardeneset og Ertenøyene, en arealutvidelse vil ikke ha negativ innvirkning. Flere rødlistede fuglearter er registrert i nærområde, men vil trolig ikke bli påvirket av en utvidelse Forventes økning av forurensing fra dagens situasjon. Lokaliteten ligger i et område omringet av grunnere forhold og har lav strømhastighet. Dette er lite gunstig og øker faren for opphopning av organisk materiale. Utbyggingen vil kunne føre til noe støy og lyspåvirkning. Ingen konsekvenser for samisk kulturlandskap. Kulturminner i Hamn påvirkes ikke av akvakulturanlegg. Kan påvirke oppfatning av landskapsvernområdet som ligger rett nord for forslag til ny lokalitet (ta i bruk gammel lokalitet). Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på viktige naturtyper, men forankringene til et oppdrettsanlegg i Hamnevika vil kommer i direkte kontakt med Bergsøyan landskapsområde. Ved en etablering av tiltaket bør anlegget trekkes lengre fra landskapsvernområdet. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for området. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etablering av oppdrettsvirksomet i Hamnevika vil berøre etablert reiselivsnæring i Hamn som bruker omkringliggende områder til friluftsliv til sjøs. Etableringen vil ikke ha betydning for samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Så fremt man holder seg unna farleden, kan lokaliteten anbefales som en avlastningslokalitet. Området kan gi plass til noe oppdrettsvirksomhet mellom land/ Styrberget og farleden uten at dette fortrenger muligheten til friluftsliv til sjøs nevneverdig i dette området.

114 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Berg 1929-A6 Ytre Medfjord NFFF A 4,8 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet i ytre Medfjord ved Nordlandet, innenfor Holmen. Forslag A6 Opprinnelig forslag Naturens mangfold Konsekvensutredning Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Aktuell lokalitet ligger 25 km fra Finnsætervassdraget. Lokalt viktig elv med laks og sjøørret, bestander moderat til hensynskrevende. Trolig påvirket av rømt oppdrettsfisk. Gytefelt i fjorden innenfor, oppvektområde yngel (hyse) utenfor. Innsig av gytefisk kan bli påvirket, men lokaliteter som allerede er etablert i området har trolig mer innvirkning. Overlapp av område for fiske etter torsk og hyse med 17 %. Ikke benyttet som friluftsområde Del av området brukes til passive redskaper, fiske av torsk, hyse og uer av lokale fiskere Avstand til nærmeste akvakulturanlegg - ca 5 km lengre inn i fjorden Direkte og indirekte sysselsetting > Mer aktivitet. Får ikke betydning for farled og havn. Ikke relevant. Tiltaket vil føre til økt trafikk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke registert. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi NFFF i gjeldende arealplan - oppdrett er en sannsynlig utviklingsstrategi. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet KonsekvensRisiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Sannsynlig med steinskred og snøskred. Vær, vind, nedising ja Værutsatt. Anlegg må dimensjoneres. Islegging og isdrift nei Lite aktuelt med islegging og isdrift mot lokaliteten. Industri og næringsliv nei Lite aktuelt å etablere annen aktivitet her. Trafikk nei Sjøveis trafikk. Lokaliteten ligger utenfor farled. Konflikt med fiskeredskaper - passive redskaper? Annet nei Ingen andre forhold er vurdert å være aktuelle Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU-dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. ROS-vurdering : Lokaliteten er både værutsatt og rasutsatt, dette må hensyntas ved etablering av tiltak. Konklusjon Anbefales ikke på grunn av konflikt med fiskerier. Kanten av foreslått areal ligger,5 km fra viktig tareskogfelt og utslipp fra anlegget kan påvirke tareskogen. Det er ingen naturvernområder i fjorden, det er heller ikke andre kjente forhold som er av betydning for naturmangfoldet. Noe økt forurensing som følge av etablering av oppdrett. Anlegget ligger i god avstand fra bebyggelse og lys og støy fra anlegget vil trolig ikke virke forstyrrende. Samisk kulturområde ikke aktuelt. Ingen kjente kulturminner i nær beliggenhet. Lang avstand fra infrastruktur - ingen visuell betydning. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på en viktige naturtyper, og avstand mellom lokalitet og naturtype bør økes for å redusere fare for skade. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for området. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etabering av oppdrettsvirksomhet i området vil berøre viktige lokale fiskeriinteresser og kommunen ønsker at området forbeholdes fiskeriene som er viktige for næringslivet i kommunen. Etableringen vil ikke ha betydning for samiske interesser.

115 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Berg Opprinnelig Justert Nummer 1929-A7 forslag forslag Skinnstakkvika Navn Tidligere arealbruk/ planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) NFFF A 2,3 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet nær Bergsøyene, forslag A2 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Verdi Konsekvens Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ligger <3 km fra Ballesvikelva som har bestand av sjøørret Overlapp med oppvekstområde for torskeyngel med 14 % Ligger i område som er viktig for friluftsliv, bla turgåing Forslaget ligger nært i verneområde Bergsøyene og ca,5 km fra svært viktig stortareskog. Forventes økning av forurensing fra dagens situasjon. Lave strømhastigheter vil gi liten spredning av organisk materiale. Utbyggingen vil kunne føre til noe støy og lyspåvirkning. Tiltaket kan føre til økte klimagassutslipp. Ingen konsekvenser for samisk kulturlandskap. Kulturminner i Hamn påvirkes ikke av akvakulturanlegg. Vil påvirke oppfatning av landskapsvernområde som ligger rett nord for forslag til nytt akvakulturanlegg. Ingen konflikt med viktige fiskeområder Ikke konflikt med eksisterende anlegg i området, og vil være lokalisert i forhold til minsteavstand til annet foreslått anlegg, Hamnevika (A 19). Er ikke i konflikt med eksisterende anlegg. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Ligger i farled Etablering av et anlegg kan bety flere arbeidsplasser, men det må vurderes opp mot effekten for reiselivsnæringen Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Ingen konflikt med forsvaret Tiltaket vil føre til økt trafikk Ikke kjent NFFF-område i gjeldende arealplan. Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Fare for ras fra Sukkertoppen, må vurderes nærmere Vær, vind, nedising Ligger åpent og svært eksponert for vind fra vest/ nordvest Islegging og isdrift kan være utsatt for drivis fra Ballesvik? Industri og næringsliv Naturbasert opplevelsesindustri i reiselivet Trafikk farled Annet HMS-hensyn på merdanlegg Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KUdokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er isolert sett vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av oppdrettsvirksomhet i området vil ikke berøre fiskeriinteresser i vesentlig grad, dog kan berøring av oppvekstområde for torskeyngel ha betydning. Det samme kan gjelde en viss arealbrukskonflikt med friluftsinteresser knyttet til reiselivet. Etableringen vil ikke ha betydning for samiske interesser. ROS-vurdering : Ikke akseptabelt pga av rasfare. Konklusjon: Anbefales ikke på grunn av arealbrukskonflikt med andre samfunnsinteresser (farled og friluftsinteresser i tilknytning til reiselivet samt hensyn til naturmangfold og sikkerhet).

116 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Berg Opprinnelig Justert Nummer 1929-A8 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Straumsnes Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ),5 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet som avlastningslokalitet. Forslag A21 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Aktuell lokalitet ligger < 5 km fra Finnsætervassdraget Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte og oppvekstområder I konflikt med friluftsliv og reiselivsaktivitet i området Ingen konflikt med viktige fiskeområder Ligger under 1 km fra eksisterende lokalitetet og tilfredsstiller ikke avstandskrav Etablering av et anlegg kan bety flere arbeidsplasser, men det må vurderes opp mot effekten for reiselivsnæringen Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Ikke i konflikt med faled, men kan være i konflikt med småbåttrafikk Ingen konflikt med forsvaret Tiltaket vil føre til økt trafikk Ikke kjent Forslaget ligger ca 1,5 km fra verneområde Bergsøyene. Det er registrert sårbare og nært trua fuglearter (fiskemåke, teis og tjuvjo) i område. Forventes økning av forurensing fra dagens situasjon. Lokaliteten ligger i område omringet av grunnere forhold, det er lite gunstig og øker faren for opphopning av organisk materiale på tross av gode strømforhold. Utbyggingen vil kunne føre til noe støy og lyspåvirkning for bebyggelse i nærheten. Tiltaket kan føre til økte klimagassutslipp. Trekklei rein på andre siden av Straumsbotn. Anlegg nær registrert fredet kulturminne på Klubben på Hovsøya og flere på land. Naturskjønnt område som vil bli sterkt påvirket pga nærheten til land NFFFA- område som har sammenheng med Bergsfjorden nord. Straumsbotn har tidligere vært ansett som aktuell for skjelloppdrett, men har vel etter hvert fått begrenset interesse. Konflikt med reiselivet har ikke vært synliggjort tidligere i arealplanen for dette området. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Ingen betydning. Islegging og isdrift? Kan forekomme i begrenset omfang. Industri og næringsliv nei Ingen. Trafikk ja Friluftsliv for naturbaserte opplevelser, lokal småbåttrafikk. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etablering av oppdrettsvirksomhet ved Straumsnes vil komme i konflikt med reiselivets muligheter til å legge til rette for opplevelsestilbud i tilknytning til natur- og kulturbaserte aktiviteter. Etableringen vil ikke ha betydning for samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon Anbefales ikke basert på en total vurdering av lokaliteten og de konflikter som er knyttet til lokaliteten, spesiellt med reiseliv

117 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Berg DEP12 Senjahopen NFFF Forslag til ny arealbruk Deponi for rene masser Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Kystverket Områdebeskrivelse: Nytt område for dumping av rene masser. Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø 1 Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er ikke registrert viktige gyteområder i nærheten. Dumping av rene masser vil kun gi påvirkning i aktive perioder, ikke på lang sikt Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen Vannområde Vågsfjorden har god vannkvalitet kjemisk og økologisk, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv 1 Ligger i randsonen til viktig fiskeområde, men ikke i direkte konflikt. Er ikke i konflikt med oppdrettsområder 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket. Konklusjon Anbefales

118 1931 LENVIK

119 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet i Øyfjorden, Forslag A1 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Lenvik 1931-A1 Øyfjorden - ytre Ky.pl-2; Ikke planlagt område Flebruk - Akvakultur Verdi OmfangKonsekvensBeskrivelse/kommentart til konsekvensene Avstander til lakseførende vassdrag mv. : Målselva - 59 km, Rossfjordv km, Lysbotnvassdr - 35 km, nasj.laksefjord - 33 km. Etablering av lokaliteten vurderes derfor å ha begrenset påvirkning i forhold til lokale laksestammer. Gytefelt i fjorden innefor, oppvektområde yngel utenfor. Innsig av gytefisk kan bli påvirket, men lokaliteter som allerede er etablert har trolig mer innvirkning. Naturvernområder Det er ingen naturvernområder, viktige naturtyper eller andre forhold av betydning for naturmangfoldet i fjorden. Viktige naturtyper Prioriterte arter 5,1 Innspillsgruppe akva Kart Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Forventes noe økning av forurensing fra dagens situasjon. Samtidig vil dybde- og strømningsforhold på lokaliteten redusere den negative effekten av organisk materiale. Utbyggingen vil kunne føre til noe støy og lys, men det 3 km fra bebyggelse. Tiltaket kan medføre økte klimagassutslipp. Ingen kjente konskekvenser for samiske utmarksnæringer. SEFRAK bygg og verna kulturminner finnes på andre siden av fjorden i Breivik, ca 3 km unna. Et akvakulturanlegg vurderes til ikke å ha noen innvirkning på kulturminnene. Anlegget vil Ikke være lett synlig for fastboende. Noe negativ betydning for opplevelse av landskapet Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med friluftsområde Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Tiltaket berører fiskeområde med passive redskaper. Området brukes av lokalflåten. Overlapper 12% med fiskefelt for torsk og hyse. Redskaper står i aktuelt område hele året. Avstand til godkjent lokalitet Hundbergan ca. 3,5 km, og flere lokaliteter ligger innenfor samme fjordsystem. Det er en viss fare for smittespredning mellom lokalitetene. Effekter som følge av strømforhold bør vurderes nærmere. Påvirkning av konkurranseforholdene 1 1 Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Havner, farled 1 Får ikke konsekvens for farleden. Men må tas hensyn til farled ved etablering, jfr. biled. Forsvaret Ingen konsekvenser for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan (2) : Ikke planlagt område. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Skredfare/grunnforhold ja kommentar Vær, vind, nedising ja Lokaliteten kan være eksponert for vær og vind Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Lokaliteten ligger i næheten av et fjellområde, potensielt steinskred. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang. Også delvis inn i A-området. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel. Avstand til nasjonal laksefjord vurderes som god nok og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsutvikling: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabel, med vilkår om skredutredning. Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales tatt i bruk til akvakultur. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor, vurderes den samla belastningen på økosystemet i området som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det settes vilkår om skredutredning med sikte på klargjøring vedrørende sikkerhet mot ras.

120 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Øyfjorden. Forslag A3 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Avstander til lakseførende vassdrag mv. ; Målselva-61 km, Rossfjordvassdr.-5 km, Lysbotnvassdr - 38 km., nasjonal laksefjord 36 km. Aktuell lokalitet ligger utenfor gyteområde for kysttorsk, og utenfor gyteområder for andre fiskeslag. Overlapper fiskefelt for torsk med 18%. Redskaper i sjøen hele året. Naturvernområder Ingen naturvernområder innenfor eller i nærhet av området Viktige naturtyper 2 Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø 2 Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med registrert friluftsområde Fiskeområder Tiltaket berører fiskeområde med passive redskaper Akvakulturområder Beliggenhet nær annet anlegg (A 1) som i utgangspunktet er under minsteavstand. Ved å tilpasse plassering i området, kan likevel minsteavstand oppnås, eller bedre. Næringsliv og sysselsetning Området har postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene 1 Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Havner, farled Får ikke konsekvens for farleden. Men må tas hensyn til farled ved etablering. Forsvaret Ingen konsekvens for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil ikke føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lenvik 1931-A2 Hundbergan K.pl-2; Flerbruk m.v. Flerbruk - akvakultur 1,2 Innspillsgruppe akva Kart ja Større tareskogforekomster. Avstand 4 km. Ingen naturvernområder. Ingen kjente rødlistearter. Forventes ikke noe økning av forurensing fra dagens situasjon. Gode strømningsforhold. Bedre avstand internt i anlegg kan gi forbedring. Utbyggingen vil kunne føre til noe støy og lyspåvirkning for bebyggelse. Tiltaket kan føre til økte klimagassutslipp. Det er 5 kulturminner i Øyfjordvær rett innfor området. Ingen konsekvens i forhold til arealbruk i sjø. Noe negativ betydning for opplevelse av landskapet Kystsoneplan (2) ; Del av området akvakultur / del av området ikke planlagt. Er gitt tillatelse på lokaliteten for oppdrett. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Lokaliteten ligger i næheten av et fjellområde. Potensielt steinskred. Lokaliteten ligger i næheten av et fjellområde, potensielt steinskred. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang. Også delvis inn i A-området. Vær, vind, nedising ja Lokaliteten kan være eksponert for vær og vind Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Industri og næringsliv nei Lite trolig med industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemet i området som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel. Lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Aktuell lokalitet bør brukes og videreutvikles til akvakultur, jfr. innvilget konsesjon. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsutvikling: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales brukt til akvakultur med forbehold om at det settes vilkår om skredutredning.

121 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter 2 Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys 1 Utslipp av klimagasser 1 Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Avstander til lakseførende vassdrag mv. ; Målselva - 66 km, Rossfjordv.-55 km, Lysbotnvassdr. -43 km., nasjonal laksefjord - 41 km. Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket ikke i konflikt med friluftsområde Ikke gytefelt for kysttorsk. Øvrig gytefelt - meldt inn av fiskere. Overlapper fiskeområde med 7 % samt en låssettingsplass. Fiskeområder Tiltaket berører fiskeområde med passive redskaper Akvakulturområder -1 Berører ikke nåværende akvakulturområde. Avstand til øvrige lokaliteter som er i bruk er 4,1 km. Det er flere lokaliteter innenfor samme fjordsystem og det er ev viss fare for smittespredning til nærmeste lokaliteter. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene 1 Havner, farled Får ikke konsekvens for farleden. Forsvaret Ingen konsekvens for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan (2): Avsatt til akvakulturområde. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lenvik 1931-A3 Trælvika K.pl-2; Flerbruk - akvakultur Flerbruk - akvakultur Kart 1,22 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Trælvika, foreslått utvidet. Innspill A7 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene ja Vær, vind, nedising nei Lokaliteten vurderes å være lite værutsatt Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Ingen naturvernområder eller naturtyper i umidelbarnærhet.. Registreringer av oter og makrellterne. Lokaliteten ligger i næheten av et fjellområde. Potensielt skredutsatt. Aktsomhetskart (jordog flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inn i A-området. Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr litt båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Forventes noe bedring av spredning av forurensing forutsatt at MTB ikke økes. Lokaliteten ligger noe lukket til og kan være utsatt for egensmitte. Endra bruk vil ikke føre til mer støy-, lys- eller klimagassforurensning Arkelogisk minne i selve Trævika. Vurderes å ikke medføre konsekvens i forhold til arealbruk i sjø. Noe negativ betydning for opplevelse av landskapet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel. Avstand til nasjonal laksefjord vurderes som god nok og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jfr. NML 14) : Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsinteresser: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabel. Utløpsområde for snø- og steinskred ligger farlig nærme dagens eksisterende anlegg ved stort skred. Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales utvidet med forbehold om skredutredning med sikte på klargjøring vedrørende sikkerhet mot ras.

122 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø 1 Støy /lys 1 Utslipp av klimagasser 1 Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Avstander til lakseførende vassdrag mv. ; Målselva- 53 km., Rossfjordv.-42 km., Lysbotnvassdr. - 3 km., nasjonal laksefjord - 27 km. Aktuell lokalitet ligger utenfor gyteområde for kysttorsk, og utenfor gyteområder for andre fiskeslag Større tareskogforekomster. Avstand 4.8 km. Ingen naturvernområder. Ingen kjente rødlistearter. Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med registrerte friluftsområder Fiskeområder 1 Tiltaket berører ikke registerte fiskeområder Akvakulturområder Har vært drevet akvakultur lenge i fjorden. Flytting av anlegg litt lengre ut i fjorden får ikke konsekvenser for øvrige akvakulturområder. Anlegget har ikke noe nærliggende anlegg pr. nå. Nærmeste anlegg ligger ca 1 km unna. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige 1 1 konkurranseforhold Havner, farled Får ikke konsekvens for farleden. Forsvaret Ingen konsekvens for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan ; Avsatt til avakultur lengre sør. Aktuell lokalitet ikke planlagt. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Lenvik 1931-A4 Baltsfjorden K.pl.-2: Akvakultur mv. Flerbruk - akvakultur Kart,5 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Baltsfjorden, innspill A4 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten ligger i næheten av et fjellområde. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte nei kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred i nordvest. Vær, vind, nedising ja Lokaliteten kan være eksponert for vær og vind Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Forventes ikke økning av forurensing fra dagens situasjon. Området har gode strømningforhold og det er tidligere registrert god miljøtilstand MOM B. Endra bruk forventes ikke å føre til mer støy-, lys- eller klimagassforurensning Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Arkelogiske minner i Selsvågen. Trolig ingen konsekvenser mht. arealbruk i sjø. Noe negativ betydning for opplevelse av landskapet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemet i området som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsutvikling: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabel Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales videreført til akvakultur.

123 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Lenvik 1931-A5 Finnvika K.pl-2: Flerbruk - akvakultur Flerbnruk - akvakultur 1,22 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Botenhamn, innspill A1 Konsekvensutredning Naturens mangfold Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Bestander av anadrome laksefisk Avstander til lakseførende vassdrag mv. ; Målselva 44 km, Rossfjordv km.,Lysbotnvassdr.- 18 km, nasjonal laksefjord-17km. Gyteområder Aktuell lokalitet ligger utenfor gyteområde for kysttorsk, og utenfor gyteområder for andre fiskeslag. Overlapp av låssettingsplass og fiskeplass for sei med 88 %. Naturvernområder Ingen naturvernområder innenfor området Viktige naturtyper Prioriterte arter Kart Ingen naturvernområder eller naturtyper. Ingen kjente rødlistearter. Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø 1 Støy /lys 1 Forventes ikke økning av forurensing fra dagens situasjon. Endra bruk vil ikke føre til mer støy-, lys- eller klimagassforurensning. Utslipp av klimagasser 1 Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med friluftsområde Fiskeområder Ikke registerte fiskeområder Akvakulturområder Ligger bare 8 meter fra slakteri. Er under tillatte minsteavstand på 5 km. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige 1 1 konkurranseforhold Havner, farled Får ikke konsekvens for farleden. Forsvaret Ingen konsekvens for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan (2): Mesteparten av området avsatt til akvakultur. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Det er ikke registrert kulturminner og kulturmiljø i område. Tiltaket kan gi negativ betydning for opplevelse av landskapet Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte nei kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred og steinsprang. Vær, vind, nedising nei Lokaliteten vurderes å være lite eksponert for vær og vind Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel. Avstand til nasjonal laksefjord vurderes som god nok og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Aktuell lokalitet bør videreutvikles til akvakultur. Til tross for kort avstand til lakseslakteri, anses denne utfordringen løst innenfor bedriften. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsinteresser: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabel Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales utvidet.

124 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Lenvik 1931-A6 Skog K.pl-2; Flerbruk - akvakultur Flerbruk - akvakultur 1,2 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Stønnesbotn som foreslås utvidet, innspill A13 Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Avstander til lakseførende vassdrag mv. ; Målselva-47 km, Rossfjordv.-36 km.,lysbotnvassdr.- 22 km, nasjonal laksefjord- 22 km. Gyteområder Aktuell lokalitet ligger i fjorden utenfor gyteområde for kysttorsk, og andre fiskeslag Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Kart Ingen naturvernområder eller naturtyper. Ingen kjente rødlistearter eller andre forhold av betydning for naturmangfoldet. Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø 1 Støy /lys 1 Utslipp av klimagasser 1 Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Forventes ikke økning av forurensing fra dagens situasjon. Forutsatt at MTB ikke økes kan større areal gi bedre spredning og bedring av vannkvaliteten. Endra bruk vil ikke føre til økt klimagassforurensning. Det er ikke registrert kulturminner og kulturmiljø i område. Tiltaket kan gi negativ betydning for opplevelse av landskapet Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med friluftsområde Fiskeområder Tiltaket berører ikke fiskeområder Akvakulturområder Beliggenhet er ca 3,5 km fra nærmeste slakteri, som er ugunstig i forhold til tillatt minstavsstand. Ligger 3.3 km fra annen lokalitet i samme fjord. Topografi og strøm gjør at det er stor fare for egensmitte og smitte mellom disse to anleggene. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige 1 konkurranseforhold Havner, farled Får ikke konsekvens for farleden. Forsvaret Ingen konsekvens for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan (2): Mesteparten av området avsatt til akvakulturområde. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte nei kartleggingsområdet (snø- og steinskred) til NGI, men aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snø- og jordskred. Vær, vind, nedising nei Lokaliteten vurderes å være lite eksponert for vær og vind Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jfr. NML 14) : Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsinteresser: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabel Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales videreført til akvakultur med foreslått arealutvidelse.

125 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Lenvik 1931-A7 Trettevika K.pl-2; Flerbruk - akvakultur Flerbruk - akvakultur 11,2 Innspillsgruppe akva Kart Eksisterende lokalitet som foreslås utvidet, innspill A5 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Ingen naturvernområder innenfor området Viktige naturtyper Prioriterte arter Avstander til lakseførende vassdrag mv. ; Målselva - 38 km, Rossfjordv. 27 km, Lysbotvassdr. - 12km, nasjonal laksefjord - 12 km. Ikke gytefelt for kysttorsk. Øvrig gytefelt - meldt inn av fiskere. Overlappes av oppvekstområde for kveite med 32 %. Fiskeplasser for reke, kveite og torsk med 32 %. Tre registreringer av uer i utkanten av flerbruksområdet. Uer er en sterkt truet art. Ingen naturvernområder. Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø 1 Støy /lys 1 Forventes ikke økning av forurensing fra dagens situasjon. Området har gode strømningforhold. Endret bruk forventes ikke å føre til mer støy-, lys- eller klimagassforurensning Utslipp av klimagasser 1 Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med friluftsområde Fiskeområder Utvidelse av område vil komme i konflikt med reketrålfelt og fiskefelt for kveite (jfr.fiskeridir.) Akvakulturområder Det drives akvakultur på lokaliteten nå. Avstand til nærmeste anlegg er nesten 5 km og er dobbelt av minsteavstand og kan ved utvidelse tilpasses i forhold til Mattilsynets minsteavstander. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene 1 Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Havner, farled Deler av området berøres av farled. Dette må det tas hensyn til. Deler av området "overlappes" mht. farled. Forsvaret Stor del av området er berørt av forvarets Skytefelt/ øvingsområde i Malangen. Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan (2): Del av om området avsatt til akvakultur. Resterende ikke planlagt område og forsvaret. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Lokaliteten ligger utenfor det mer detaljerte kartleggingsområdet nei (snø- og steinskred) til NGI, men aktsomhetskartene, på nasjonalt nivå, fra NVE viser potensiell fare for snøskred. Vær, vind, nedising ja Lokaliteten kan være eksponert for vær og vind Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Det er ikke registrert kulturminner og kulturmiljø i område. Tiltaket kan gi negativ betydning for opplevelse av landskapet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Området berører i liten grad trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel. Avstand til nasjonal laksefjord vurderes som god nok og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderes den samla belastningen på økosystemet i området som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Oppdrettsaktivitet bør videreføres og videreutvikles. Det er nødvendig med en avklaring mht. Forsvarets øvingsområde / skytefelt i Malangen. Et alternativ kan være å "veksle ut" aktuelt øvingsfelt med indre del av Malangen - dvs. innenfor nasjonal laksefjord. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jfr. NML 14) : Samiske interesser : Planlagt etablering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsinteresser: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabel Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales videreført til akvakultur. Det bør vurderes avgrensning mot de dypeste områdene for å redusere konflikt med reketrålfelt og uerforekomster

126 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Lenvik 1931-A8 Skårliodden k.pl-2: Ikke planlagt område Flerbruk -akvakultur 7,1 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Midlertidig lokalitet, som må vurderes som nyetablering. Innspill A12 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturvernområder Viktige naturtyper 2 Prioriterte arter Avstander til lakseførende vassdrag mv.; Målselva-36 km., Rossfjordv.-25 km., Lysbotnvasdr.-8 km, nasjonal laksefjord - 1 km. Aktuell lokalitet ligger utenfor gyteområde for kysttorsk, og utenfor gyteområder for andre fiskeslag. Overlapper fiskeplass for sei, kveite og reker med 15 %. Det er ingen naturvernområder innenfor området, eller i nær tilknytning. Viktig bløtbunnområde rett sør for lokaliteten (ca,5-1,5 km), vurderes ikke å bli påvirket. Det er ikke registreret kjente rødlistearter i nærområde. Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Forventes ikke økning av forurensing ut i fra dagens situasjon. Lokaliteten har gode strømningsforhold. Utbyggingen vil ikke føre til noe støy eller til økte klimagasser - jfr. dagens situasjon. Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med viktig friluftsområde. Det er kommet innspill på fritidsbruk fra enkeltpersoner. Et akvakulturanlegg vil kunne innvirke på landskapsopplevelsen Fiskeområder Tiltaket berører fiskeområder med aktive og passive redskaper Akvakulturområder Akvakulturvirksomhet på lokaliteten nå. Gitt midlertidig tillatelse. Vurderes å ikke ha negativ konsekvens for øvrige akvakulturområder. Avstand til lokalitet Durmålsvika 6 km. Avstand til anlegget ved Trettevik er 4,2 km. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene 1 1 Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Havner, farled Deler av foreslått område berøres av farled. Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Så langt kommunen er kjent med er aktuelt øvingsfelt / skytefelt for forsvaret avviklet / fjernet. Skulle i prinsippet ikke få negative konsekvenser for forsvaret. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan (2): Ikke planlagt område. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) nei utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø. Marginal ustrekning. Vær, vind, nedising nei Lokaliteten kan være noe eksponert for vær og vind Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Ikke konskevens for samiske utmarksnæringer. Det er registrert en gruppe arkeologiske kulturminner rett sør for lokaliteten. Disse vil ikke bli påvirket av tiltaket. Noe negativ betydning for opplevelse av landskapet. Et akvakulturanlegg har en viss innvirkning på kulturmiljøet. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel. Avstand til nasjonal laksefjord vurderes som god nok og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jfr. NML 14) : Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsutvikling: Aktuell lokalitet bør videreutvikles til akvakultur. Jfr allerede innvilget konsesjon, som pr. nå er tidsavgrenset. Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabel Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales videreført / tatt i bruk til akvakultur. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderes den samla belastningen på økosystemet i området som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12.

127 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet ytterst i Gisundet, innspill A15 Lenvik 1931-A9 Durmålsvika Ky.pl.2- Flerbruksområde Flerbruk - Akvakultur 2,2 Innspillsgruppe akva Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Avstander til lakseførende vassdrag mv.; Målselva - 37 km, Rossfjordv.-26 km, Lysbotnvassdr - 9 km., nasjonal laksefjord- 11 km. Gyteområder/oppvekst område yngel I overlapp med gytefelt for kysttorsk og område for yngeloppvekst av torsk og kveite med 27 % Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø 1 Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med friluftsområde Fiskeområder Tiltaket berører fiskeområde med passive redskaper Akvakulturområder Søknad om akvakulturtillatelse er til behandling for lokaliteten. Berører ikke andre akvakulturområder. Avstand til lokalitet Skårliodden 6 km. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene 1 1 Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Havner, farled Får ikke konsekvens for farleden. Lokaliteten ligger utenfor farled. Forsvaret Utenfor øvingsområde / Ingen konsekvens for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan (2): Mesteparten av området avsatt til akvakulturområde. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten vurderes å være noe rasutsatt i sør. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og ja steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, i sør. Registrert flere skred i NVE Atlas. Vær, vind, nedising ja Lokaliteten kan være noe eksponert for vær og vind Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Ingen naturvernområder, eller kjente viktige naturtyper i eller nær området. Det er ikke registrert rødlistearter eller andre viktige forhold av betydning for naturmangfoldet. Forventes noe økning av forurensing fra dagens situasjon. Gode strømningsforhold. Utbyggingen vil kunne føre til noe støy og lyspåvirkning for lokal bebyggelse. Tiltaket kan føre til økte klimagassutslipp. Ikke konskevns for samiske utmarksnæringer. Registrert arkeologisk kulturminne på land - forventes ikke å medføre påvirkning. Vil ikke påvirke kirkested visuellt. Noe negativ betydning for opplevelse av landskapet med akvakulturanlegg nært. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel. Avstand til nasjonal laksefjord vurderes som god nok og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML Det 1 og er 12. ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Aktuell lokalitet har vært til lokal vurdering og vurdering hos FM m.fl. Næringsutvikling: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabel, med vilkår om skredutredning. Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales tatt i bruk til akvakultur med forbehold om skredutredning vedrørende sikkerhet mot ras.

128 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Ingen naturvernområder innenfor området Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø 1 Støy /lys 1 Utslipp av klimagasser 1 Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med friluftsområde Fiskeområder Det er ikke registrerte fiskeområder Avstander til lakseførende vassdrag mv. ; Målselva - 69 km.,rossfjordv.-59 km.,lysbotnvassdr.-46 km., nasjonal laksefjord- 44 km. Ikke gytefelt for kysttorsk. Øvrig gytefelt - meldt inn av fiskere. Fiskeplasser etter torsk overlapper med 46 %. Låssettingsplass innerst i Ørnfjordbotn. Akvakulturområder Avstand til nærmeste anlegg er 4,2 km (Trælvika) og tilfredsstiller minstavstand. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene 1 1 Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Havner, farled Får små konsekvenser for farleden / biled. Må tas hensyn til trafikk til kai Ørnfjordbotn. Forsvaret Ingen konsekvens for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan (2): Del av området avsatt til akvakultur. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Lenvik 1931-A1 Ørnfjordbotnen K.pl-2; Flerbruk - akvakultur Flerbruk - akvakultur Kart,5 Forslagsstiller Innspillsgruppe akva Områdebeskrivelse: Eksisternde lokalitet som foreslås utvidet. Innspill A11 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ingen naturvernområder eller naturtyper. Ingen kjente rødlistearter. Forventes ikke økning av forurensing fra dagens situasjon, forutsatt at MTB ikke økes kan større areal gi bedre spredning og bedring av vannkavliteten. Endra bruk vil ikke føre til økt klimagassforurensning. Det er ikke registrert kulturminner og kulturmiljø i område, tiltaket kan gi negativ betydning for opplevelse av landskapet Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten vurderes å være rasutsatt, potensielt steinskred. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) fra NGI dekker lokaliteten kun i sørøst. Viser fare for skred langs land / ut i ja sjø, i sør. Og også inn i A-området. Antas likt langs land for hele lokaliten. Vær, vind, nedising ja Lokaliteten vurderes å være lite væreksponert, bortsett fra straum / drag i fjordsystemet Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderes den samla belastningen på økosystemet i området som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsinteresser: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabelt. Fare for jord-, stein- og snøras langsmed land og noe ut i sjø. Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales utvidet med vilkår om skredutredning med sikte på klargjøring vedrørende sikkerhet mot ras.

129 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Lenvik Kart 1931-A11 Nordnesbukta v. Grunnvåg Ky.pl- 2: Ikke planlagt område Forslagsstiller Oppdrettsnæring Områdebeskrivelse: Ny lokalitet i Gisundet, ved Grunnvåg - Nordnesbukt, Innspill A17 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Verdi Omfang KonsekvensBeskrivelse/kommentart til konsekvensene Avstander til lakseførende vassdrag mv.; Målselva - 41 km., Rossfjordv. - 3 km, Lysbotnv.- 11 km, Grasmyrvassdr - 15 km, nasj. Laksefj km. Gyteområder Delvis overlapp med gytefelt for torsk. Fiskeplasser etter torsk og rødspette overlappes en del. Naturvernområder Viktige naturtyper Ligger like inntil Grunnvågvatnet naturreservat. Dette naturvernområdet strekker seg noe ut i sjøen. Det er ikke registrert viktige naturtyper, rødlistearter eller andre viktige forhold av betydning for naturmangfoldet. Prioriterte arter Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Forventes noe økning av forurensing fra dagens situasjon. Det er gode strømningsforhold. Utbyggingen vil kunne føre til noe støy og lyspåvirkning for lokal bebyggelse. Tiltaket kan føre til økte klimagassutslipp. Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket i konflikt med Grunnvågvatn naturreservat. Fiskeområder Aktuell lokalitet ligger utenfor registerte fiskeområder Akvakulturområder Berører ikke nåværende akvakulturområde. Avstand til lokalitet Durmålsvika 5 km. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene 1 Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige konkurranseforhold Havner, farled 1 Får ikke konsekvens for hovedleden. Må ta hensyn til denne. Forsvaret Ingen konsekvens for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til noe økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Foreligger ikke skredfare Vær, vind, nedising ja Lokaliteten kan være eksponert for vær og vind Islegging og isdrift nei Mulighet for islegging og isdrift Industri og næringsliv nei Lite trolig med øvrig industriell / næringsaktivitet her. Trafikk ja Jfr båttrafikk i området. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Ingen konskevns for samiske utmarksnæringer.kulturminner på begge sider av Grunnvågen. Noe negativ betydning for opplevelse av landskapet. Kystsoneplan (2) : Ikke planlagt område. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet - jfr. næringsplanlegging Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Området berører et inngrepsfritt naturområde, jfr. NML 1 og 12. Anbefales ikke tatt med i plan, ut i fra kjent status pr. nov-14. Kan tas med i plan dersom lokaliteten flyttes. Aktuelt med flytting lengre sør i Gisundet, utenfor bygda Hannes. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsutvikling: Planlagt etablering kan gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Området berører et naturreservat. Etablering av oppdrettsanlegg vurderinges å føre til negative konsekvenser for området. Lokaliteten er vurdert som uegnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Anbefales ikke slik den er omsøkt. Dersom det skal etableres oppdrettsaktivitet i området, bør den lokaliseres sør for omsøkt lokalitet, og nord for Hestøya, i området ved bygda Hannes.

130 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Lenvik 1931-A12 Botnhamn Ky.pl-2; Havneomr. Slaktemerd,42 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Område i forbindelse med slakteri- eksisterende. Innspill A8 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Avstand til lakseførende vassdrag mv. ; Målselva-43 km, Rossfjordvassdr.-32 km, Lysbotnvassdr-18km., nasjonal laksefjord-18 km. Gyteområder Aktuell lokalitet ligger utenfor gyteområde for kysttorsk, og utenfor gyteområder for andre fiskeslag Naturvernområder Ingen naturvernområder innenfor området Viktige naturtyper Ingen kjente viktige naturtyper Prioriterte arter Ingen kjente rødlistearter Annet Ingen andre forhold av betydning for naturmangfoldet mv. Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys 1 Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Ikke konskevens for samiske utmarksnæringer Andre kulturminner og kulturmiljø Ingen registrerte øvrige kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Vurderes ikke å få negativ endring fra dagens situasjon, i tilknytning til fiskeforedling mv. Friluftsområder og friluftsliv Tiltaket er ikke i konflikt med friluftsområde. Fiskeområder Tiltaket berører i liten grad fiskeområder Akvakulturområder Anlegget benyttes i forbindelse med slakting og er en del av denne prosessen. To lokaliteter i samme fjord, innefor en radius på 5 km. Næringsliv og sysselsetning Vil ha postiv betydning for næringsliv og sysselsetting Påvirkning av konkurranseforholdene Vurderes å ikke påvirke konkurranseforholdene negativt. Positivt mht. øvrige 1 konkurranseforhold Havner, farled Kan få noe konsekvens for farleden og havnesituasjon. Må tas hensyn til farled / biled og organisering i tilknytning til havna. Forsvaret Ingen konsekvens for forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Tiltaket vil føre til noe økt trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Berører ikke andre innbyggerinteresser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Kystsoneplan (2) og Arealplan: Havneområde Botnhamn. Utviklingsstrategi ; ønske om økt oppdrettsaktivitet direkte og avledet - jfr. Næringsplanlegging Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Lokaliteten vurderes ikke å være rasutsatt Vær, vind, nedising nei Lokaliteten vurderes ikke å være værutsatt Islegging og isdrift nei Lite trolig med islegging og isdrift Forventes ikke økning av forurensing fra dagens situasjon. Vannområdet Stønnesbotn anntas å ha god vannkvalitet. Slakteri ligger i bebygd område. Støy og lys vil normalt ikke være til sjenanse for fastboende. Videre bruk av området som i dag vil ikke gi økt klimagassutslipp. Industri og næringsliv ja Tilpasning til øvrig industriell og næringsaktivitet Trafikk ja Jfr båttrafikk - fiskeri, transport mv. Annet nei Ingen øvrige faktorer vurderes som relevant Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel. Avstand til nasjonal laksefjord vurderes som god nok og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Samiske interesser : Planlagt etabering vurderes å ikke gi negative konsekvenser for samiske interesser. Næringsinteresser: Planlagt etablering vil gi grunnlag for økt næringsengasjement og økt sysselsetting i området. ROS-vurdering : Akseptabel Konklusjon Aktuell lokalitet anbefales videreført til akvakultur med foreslått utvidelse.

131 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Lenvik DEP7 Botnhamn Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er ikke registert gyteområder eller yngeloppvekstområder i nærheten av tiltaket. Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Stønnesbotn indre og ytre har antatt god vannkvalitet, men resipienten er begrenset og dumping av rene muddermasser kan ha negativ innvirkning. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Ligger ikke fiskeområde Er i konflikt med eksisterende akvakulturområde 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket. Konklusjon Anbefales ikke på grunn av konflikt med andre formål

132 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Lenvik DEP8 Husøy Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er ikke registert gyteområder eller yngeloppvekstområder i nærheten av tiltaket. Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Øyfjorden indre og ytre har antatt god vannkvalitet, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Ligger nært fiskeområde som kan være en potensiell konflikt. Ingen aktuelle akvakulturområder i nærheten 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Konflikt med avløpsanlegg fra Husøy. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket. Konklusjon Anbefales ikke pga konflikt med avløpsledning.

133 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Lenvik DEP 9 Fjordgård Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er gyteområder for torsk i nærheten av tiltaket, det er ikke antatt at tiltaket vil ha negativ påvirkning utover i perioder for aktiv dumping. Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Øyfjorden indre og ytre har antatt god vannkvalitet, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Ligger nært fiskeområde som kan være en potensiell konflikt. Ingen aktuelle akvakulturområder i nærheten 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket. Konklusjon Anbefales

134 193 HARSTAD

135 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Harstad 193-A1 Høgholmen Eksisterende lokalitet A 119 Forslagsstiller Innspillgruppen akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Flatøysundet, Utvidelse for å ta høyde for justeringer og nytt teknisk utstyr. Forslag A49 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ligger 1 km Mellom 2-3 km til Roksdalvassdraget Andøy, Møkkelandsvassdraget (Harstad), Bunkan(Senja) og Ramsåa (Andøy). Ligger 1 km fra gytefelt for kysttorsk. Overlapper fiskefelt ut fra innspillsliste Registrert friluftsområde Hamnan, utvidelse av areal vil ikke medføre betydelig endring Fritidsfiske Ingen overlapp med andre akvakulturfelt, ca 3,5 km til nærmeste foreslåtte A-område Ingen registreringer Rett ved farleden gjennom Flatøysundet Forsvaret har ikke øvingsområde her Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår ok Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja OK Vær, vind, nedising ja 1 1 2? Finner ikke data Islegging og isdrift nei ok Krykjeberget i Sundsvoldsundet ligger ca 2 km unna. En utvidelse av anlegget vil trolig ikke ha noen negativ effekt Vannområde Andfjorden/Vågsfjorden har anntatt god til svært god vannkvalitet med gode strømningsforhold. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger ved et område uten bebyggelse slik at støy og lys ikke er til sjenanse for noen fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Ingen relevante kulturminner registrerte nær anleggsområdet. Anlegget ligger i et naturskjønt område som brukes mye. Askeladden viser arkeologiske kulturminner på Skjåneset. Disse vil i liten grad bli influert av oppdrettslokasjonen. Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. i tråd med kommuneplanens arealdel. Eksiterende lokalitet.i tråd med vedtatt næringsplan av Industri og næringsliv nei ok Trafikk nei Annet nei Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av oppdrettslokalitet vil gi positiv sysselsettingseffekt men negative følger for nærliggende gyteområde for kysstorsk, det overlapper fiskefelt og vil ha influens på Krykjeberget. ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon Utvidelse anbefales.

136 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Harstad Opprinnelig Justert Nummer 193-A2 og A3 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Vestnes/øvergård Eksisterende lokalitet Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) A 434 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: To eksisternde lokaliteter nordøst/nordvest i Kvernsund slått sammen til et felles A område. Ikke planlagt vesentlige forandringer i plassering og bruk av område. Forslag A55 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km til Roksdalvassdraget (Andøy), Møkkelandsvassdraget (Harstad), Bunken(Senja) og Ramsåa (Andøya) Ligger i gyteområde for kysttorsk. Ikke registrert fiskeplass Ingen viktige naturverdier er registert i området Vannområde Andfjorden/Vågsfjorden har anntatt god til svært god vannkvalitet med gode strømning og dybdeforhold. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger ved et område med noe bebyggelse i Vestnes, Strand og Vollen, slik at støy og lys vil kunne være til sjenanse for noen fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Lukket sjøområdet med småbåtraffikk. Ingen overlapp ok 1 Farled i Kvernsundet Forsvaret har ingenting her Ingen overlapp med andre akvakulturfelt, men tre lokaliteter innefor en radius på 5 km og utviklingen av disse bør sees i sammenheng. Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår En del sjøledninger i område som må tas hensyn til ved forankring Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising Nei Islegging og isdrift Nei ok Mange kulturminner og fredete kulturminner nær havet og langs foreslått utvidelse av anleggsområde. Utvidet området blir ganske synlig for beboere. Askeladden viser svært mange arkeologiske kulturminner i området på land. Det er allerede etablert oppdrett på Vestnes og Øvergård. Utvidelsen vil gi et ytterligere press på disse kulturminnene. I tråd med kommuneplanen. Ekstisterende lokalitet. I tråd med vedtatt næringsplan av ok. Aktsomhetskart (snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser marginalt utløpsområde langs land / ut i sjø. Industri og næringsliv nei ok Trafikk nei ok Annet nei ok Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Likevel vil denne store sammenslåtte lokaliteten gi utfordringer for alle de automatisk fredete kulturminnene på sørsida av Bjarkøya. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etabering av denne store medfører ikke øskt sysselsettingseffekt. Dette er negatoivt for gyteområdet for kysstorsken og småbåttrafikken. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Sammenslåing av disse to lokalitene til ett stort område anbefales ikke på bakgrunn av forholdene til kulturminner.

137 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Harstad 193-A4 Dypingen Eksisterende lokalitet A 187 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet sør i Kvernsundet, ønsket med større areal for optimalisering av anleggets plassering i forhold til vannutskifting og miljøforhold. Forslag A57 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Mer enn 2 km til Møkkelandsvassdraget (Harstad), Bunken(Senja), Roksdalvassdraget (Andøy) og Ramsåa (Andøya) Ligger i gyteområde for kysttorsk. Ligger 6 meter fra registrert fiskeplass for passive redskaper 1 Ingen viktige naturverdier er registert i området Vannområde Andfjorden/Vågsfjorden har anntatt god til svært god vannkvalitet med ikke optimale strømning og dybdeforhold. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter forutsatt at MTB ikke økes. Området ligger ved et område med noe eldre bebyggelse på Akkarnes, slik at støy og lys vil veære til minimal sjenanse. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Noe småbåtrafikk. 1 Ingen overlapp ok 1 Farled i Kvernsundet Forsvaret har ingenting her Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktig område- hvorfor -2 i konsekvvens Ingen overlapp med andre akvakulturfelt, men tre lokaliteter innefor en radius på 5 km og utviklingen av disse bør sees i sammenheng. Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi I tråd med kommuneplanen. Eksiterende lokalitet. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs ja land / ut i sjø. Vær, vind, nedising nei Finner ikke relevante data Islegging og isdrift nei Uaktuelt Noen kulturminner registrert nær anlegg. Småbåttrafikk og storslagent landskap forstyrres av evt. utvidelse av areal. Askeladden viser ingen kulturminner i området som vil influere på lokaliteten. Industri og næringsliv nei Landbruk. Trafikk nei Lite trafikk Annet nei Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Reetablering av denne lokaliteten på en større flate aksepteres vil være positivt i forhold til å optimalisere driften. ROS-vurdering : Akseptabelt. Noe fare mht. skred. Konklusjon Anbefales.

138 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) 325 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet plassert nordvest i toppsundet. Ønsker utvidelse av område for å kunne trekke anlegget lengre fra land. Forslag A65 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Harstad Kart 193-A5 Toppsundet vest Eksisterende lokalitet Verdi Konsekvens Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Mer enn 2 km til Bunken(Senja), Roksdalvassdraget (Andøya) og Ramsåa (Andøya). 15 km til Møkkelandsvassdraget Ligger langt unna gyteområde for kysttorsk Noe småbåttrafikk i området kan påvirkes av utvidelse av anlegg. 1 Ligger 1.5 m km fra registrert fiskeplass for passive redskaper Ingen registreringer Under 2-5 km til to foreslått lokalitet på andre side av sundet, ca 6 km til eksisterende lokalitet Toppsund øst. Utviklingen av lokaliteter i område må sees i sammneheng. Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig Er i konflikt med hvit sektor,men gjelder forankring. Mulig flerbruk akva/farled Forsvaret har ingenting her Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktig område Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ok. Aktsomhetskart (jord- og flomskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø. ja Vær, vind, nedising Kanskje Islegging og isdrift nei ok. Uaktuelt Det er et tidligere forslag til naturreservat på Grytøysida (Lakselia-ikke realisert), akvakulturanlegg vil trolig ikke har innvirkning på naturverdiene her. Det er registrert Lomvi utenfor Elgsnes og alkekonge i Toppsundet. Vannområde Toppfjorden har anntatt svært god vannkvalitet og området har gode strømningsforhold og ok dybde. Området tilhører sone for kostholdsråd 1. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger ved et område med minimalt med bebyggelse slik at støy og lys ikke er til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Noen SEFRAK-objekter og fredete kulturminner på Elgsnes. Disse vil bli berørt av av utvidelse av anlegg. Storslagent landskap langs Toppsundet. Dette er en eksisterende lokalitet. Mange kulturminner på land ut langs østsida av Elgsneset. Disse vil bli påvirket av akvakulturanlegget så nært opp til land. Industri og næringsliv nei Uaktuelt Trafikk nei Ligger utenfor leia Annet nei OK Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Flytting av eksisterende lokalitet ut fra land er positivt for kulturlandskapet. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Flytting av lokaliteten ut fra land er postivt. Anlegget kommer nærmere farleden men anses likevel som uproblematisk. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales.

139 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Harstad 193-A6 Elgen Eksisterende lokalitet A 126 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Kasfjorden, ingen endringer i forhold til dagens plassering av anlegget. Forslag A7 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Mer enn 2 km til Bunken(Senja), Roksdalvassdraget (Andøya) og Ramsåa (Andøya). 15 km til Møkkelandsvassdraget Overlapper ikke med gyteområde, men det er gyteområde for torsk inne i Kasfjorden(1.5 km) Kan bli negativt påvirket Ingen viktige naturverdier er registert i området Vannområde har anntatt svært god vannkvalitet og området har gode strømningsforhold og ok dybde. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger ved et område med minimalt med bebyggelse slik at støy og lys ikke er til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Viktig friluftssområde på Elgsnes indre Gyteområde 1 Ingen andre lokaliteter innenfor 5 km radius Ingen registreringer 1 Farled i Kasfjorden Forsvaret har ikke øvingsområde her Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktig område Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising Kan være Finner ikke data Islegging og isdrift nei ok. Uaktuelt Noen SEFRAK-objekt og samt automatisk fredete gravhauger på Elgsnes indre. Disse vil i mindre grad bli påvirket av utvidelse av eksisterende anlegg da de ligger et lite stykke unna. Akvakulturanlegg ikke spesielt synlig. Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. I tråd med kommuneplanens arealdel. Eksisterende lokaliteti tråd med vedtatt næringsplan av Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø. Industri og næringsliv nei ok Trafikk nei ok Annet nei Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Anlegget har ligget der i mange år nå. Det planlegges ingen endringer i produksjonsvolumet. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales.

140 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Harstad 193-A7 Kjøtta vest Eksisterende lokalitet Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) 196 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, foreslått utvidet. Forslag A72 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km til Rensåvassdraget. Mer enn 3 km til Roksdalvassdraget (Andøya) Mer enn 2 km til Bunken(Senja), Roksdalvassdraget (Andøya) og Ramsåa (Andøya). 9 km til Møkkelandsvassdraget Ligger langt unna gyteområde for kysttorsk. 6 km fra registrert fiskeområde med passive redskaper Kjøtta er et svært viktig friluftsområde og småbåttrafikk vil bli noe mer berørt av en utvidelse. Endringen i forhold til dagens situasjon vil ikke være betydelig. 1 Ingen overlapp Ingen overlapp med andre akvakulturfelt, mindre enn 2 km til nytt foreslått øst for Kjøtta Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Ingen registreringer Farled rett vest for området Hele flaten ligger innenfor Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktig område. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja ok Vær, vind, nedising Kan være 1 1 2? Finner ikke data Islegging og isdrift nei ok Ingen viktige naturverdier er registert i området Vannområde Vågsfjorden har anntatt god til svært god vannkvalitet med gode strømning og dybdeforhold. Viser også til utvidet miljøundersøkelse for denne lokaliteten avsluttet høsten 213 etter første generasjon er slaktet ut. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter forutsatt at MTB ikke økes. Støy og lys vil være til minimal sjenanse anlegget ligger i god avstand til bebyggelse (2-5 km). Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Askeladden viser registrerte kulturminner på Kjøtta, Åkerøya, Kjeøya og Grytøya. Disse vil i svært begrenset grad bli påvirket av utvidelse av anlegg. Utvidelsen av anlegget vil medføre redusert opplevelse av friluftslivet. Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. I tråd med gjeldende kommuneplan. Eksisternde lokalitet. I tråd med vedtatt næringsplan av Industri og næringsliv nei Trafikk nei Annet nei Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Det har vært gjennomført en utvidet miljøundersøkelse før-under-etter at 1. generasjon oppdrett. Den utvidete miljøundersøkelsen dokumenterte ingen negative følger for miljøet ved lokaliteten. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Anlegget har nå fått ikke tidsbegrenset konsesjon og denne er viktig for sysselsettingen i oppdrettsnæringen. Anlegget ligger midt i forsvarets øvingsområde og anses ikke å ha negativ influens på dette. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales.

141 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Harstad 193-A8 Toppsundet øst Eksisterende lokalitet Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) 3,3 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet i Toppsundet. Forslag A73 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km fra Roksdalvassdraget (nasjonalt laksevassdrag) og Ramsåe (Andøya). 8 km fra Møkkelandsvassdraget Ligger langt unna gyteområde for kysttorsk. 3.5 km fra nærmeste fiskeplass for passive redskaper Noe småbåttrafikk i området Reketrålfelt Under 2-5 km til to foreslått lokalitet på andre side av sundet, ca 6 km til eksisterende lokalitet Toppsund vest Utviklingen av lokaliteter i område må sees i sammneheng Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Ingen registreringer Farled i Toppsundet ok Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktig område Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. I tråd med gjeldende arealplan. Eksisterende lokalitet. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ja ut i sjø. Utløpsområde for snø- og steinskred går langt inn i A-området. Vær, vind, nedising Kan være Finner ikke data Islegging og isdrift nei ok Det er forslag til et naturreservat på Grytøysida, akvakulturanlegg vil trolig ikke har innvirkning på naturverdiene her. Alkekonge observert i Toppsundet, oppdrettsvirksomhet vil trolig ikke ha negativ betydning Vannområde Toppsundet har antatt svært god vannkvalitet. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt med at man får bedre spredning av organisk materale og næringssalter. Det er gode strømforhold i område Noen kulturminner på Inner Aun og på Grytøya. Disse vil i begrenset grad bli på virket av utvidelse av eksisterende anlegg. Storslagent landskap, men anlegg ikke synlig for mange. Industri og næringsliv nei ok Trafikk nei OK Annet nei Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Toppsundet er et storslagent fjordlandskap. Anlegget vises i hele Toppsundet og gir liten negativ effekt. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Dette er en eksiterende lokalitet og er viktig for sysselsettingen i havbruksnæringen i Harstad. ROS-vurdering : Akseptabelt, men stor konsekvens ved snø- og steinskred. Konklusjon Anbefales videreført.

142 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Harstad Opprinnelig Justert Nummer 193-A9 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Sandsøy øst Eksisterende lokalitet A 7,1 Innspill akva Mindre del av opprinnelig forslag, en eksisterende lokalitet i område. Forslag om område som dekker to lokaliteter. Forslag A67c Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km til Rensåvassdraget. Mer enn 3 km til Roksdalvassdraget (Andøya). 15 km fra Møkkelandsvassdraget. Ligger langt unna gyteområde for kysttorsk. Ikke registrert fiskefekt for aktive eller passive redskaper En del småbåttrafikk kan påvirkes av nytt anlegg Fiske- og reketrålfelt. Ingen viktige naturverdier er registert i området Vannområde Vågsfjorden har anntatt god til svært god vannkvalitet med gode strømning og dybdeforhold. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt med at man får bedre spredning av organisk materale og næringssalter. Støy og lys vil være til minimal sjenanse anlegget ligger i god avstand til bebyggelse. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Askeladden viser kulturminner fra Brurbenken i sør via Tenneneset og opp til Skjellesvika/Linberget. Kulturminnene vil bli influert av akvakulturanleggene. Sefrak-objektene ligger lengre bak i terrenget og ny lokalitet vil ikke være synlig fra disse. Urørt landskap på sørøstsiden av Sandsøya Ingen eksisterende lokaliteter innenfor en radius på 5 km, men flere foreslåtte innenfor 2-5 km. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Like ved Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktige områder Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi2 1 1 Nytt område i kommuneplan. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja ok Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av to nye lokaliteter på ett stort område gir negativ effekt på fiske- og reketrålfeltet og for Forsvarets øvingsområde. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Området er i konflikt med fiskeområde og det anbefales å vurdere flaten slik at fiskeriområdet tas mer hensyn til. For øvrig kan området anbefales.

143 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Harstad 193-A-1 Bornøy Eksisterende lokalitet Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse Forslagsstiller Sjøfisk Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, brukt til levendelagring og oppforing av villfanget torsk. Forslag Torsk3 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene 3 1 Ikke i kontakt med gyteområder km til Bunkan vassdraget på Senja. 24 km til Oksåvassdraget og 25 km Roksdalvassdraget. Lokaliteten skal ikke brukes til anadrom fisk Registrert friluftsområde Hamnan, utvidelse av areal vil ikke medføre betydelig endring Ingen overlapp Under minsteavstand på 2,5 km til anlegg på Høgholmen (A 49) Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktige områder Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi2 1 1 Nytt område i kommuneplan. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Ingen viktige naturverdier er registert i området Vannområdet Andfjorden anntas å ha svært god vannkvalitet. Lokalitet ligger i et ubebygd område. Støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende. Videre bruk av området som i dag vil ikke gi økt klimagassutslipp. Lokaliteten ligger i et område med bebodde øyer og lave holmer og skjær. Et anlegg for levendelagring av torsk vil i mindre grad virke visuellt forstyrrende i forhold til kulturlandskapet og kulturminene Industri og næringsliv nei Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av denne lokaliteten for levendelagring av torsk bidrar positivt til sysselsettingen i fiskerinæringen i Harstads ytterområder. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales.

144 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Harstad Opprinnelig Justert Nummer 193-A11 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Steinavær Ny lokalitet A 16,8 Innspill akva Ny lokalitet for akvakultur, anadrome arter. Forslag A42 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Mer enn 3 km til Roksdalvassdraget, 2 km til Bunkan(Senja), Møkkelandsvassdraget og Ramsåa (Andøy) Noe overlapp med gyteområde (torsk) og fiskeområde (13% kveite / brosme og 27 % uer) Lite brukt til friluftsliv Området er i konflikt med to områder for fiske med passive redskaper, fiske etter kveite, brosme og uer Ingen overlapp med andre akvakulturfelt, avstand til yttergrense for nærmeste akvakulturområde er ca 4,6 km. Stort areal som ligger i åpent havområde Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Ingen konsekvens. Ikke konflikt med farleder Område ligger innenfor skytefelt END Steinavær er landskapsvernområde med en rekke hekkende sjøfugl. Tidligere egg- og dunvær. Det er også skjellsandforekomster og koraller i området rundt Steinavær. Foreslått lokalitet ligger rett sør for svært viktig stortarefelt, organisk forurensning fra oppdrett kan være negativt. Vannområde Andfjorden har antatt svært god vannkvalitet. Området har veldig gode strømforhold og dybde som er positivt med tanke på spredning av organisk material og næringssalter. Området er ubebodd men Steinavær er et historisk sted der man støy og lys vil kunne være til sjenanse for opplevelsen av miljøet omkring plassen. Ny etablering vil kunne føre til økt utslipp av klimagasser. Askeladden.no viser tre arkeoloigske kulturminner på Styrmannsholmen. Disse vil ikke bli influert av oppdrettsanlegg på sørsida av Steinavær. Steinavær er forøvrig en øygruppe med tidligere bosetting, og Styrmannsholmen har en del kulturminner som ikke har vernestatus. Øyværet som helhet er landskapsvernområde. Et akvakulturanlegg 3-4 km fra Styrmannholmen er ikke vurdert å ha noen innvirkning på verneområdets kulturminner eller kulturmiljø. Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktig område Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Nytt område i kommuneplan. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Arealet ligger ute i Andfjorden Vær, vind, nedising Ja Islegging og isdrift Nei Små isflak fra fjordbotner kan forekomme. Industri og næringsliv nei Forurensing osv Trafikk nei Lite trafikk i området Annet nei En så åpen lokalitet vil være svært utsatt i forhold til vær, vind og bølger. Det bør derfor settes ekstra sterke krav til fysisk prosjektering og utforming av anlegg Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Anlegg ligger nært opp til stortarefelt. Den samlede belastning fra akvakulturområde vurderes å bli så stor på økosystemet at tiltaket ikke er akseptabelt og lokaliteten er vurderet som uegnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Etabering av akvakulturanlegg vil gi positiv sysselsettingseffekt for Harstads ytterområder. Det er ikke registrert noe av relevans for samiske ROS-vurdering interesser. : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikkre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales ikke som den ligger nå. Det må gjøres om avbøtende tiltak i forhold til landskapsvernområdet og områder med viktig naturtype (reduksjon av areal). Ligger i Forsvarets øvingsfelt.

145 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Harstad Opprinnelig Justert Nummer 193-A12 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Helløy Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) A 25,5 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet for akvakultur, anadrom fisk. Forslag A46 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Mer enn 3 km til Roksdalvassdraget, mer enn 2 km til Møkkelandsvassdraget (Harstad), Bunken(Senja) og Ramsåa (Andøya) Ligger ikke i overlapp med gyteområder, men ligger i oppvekstområde for kveiteyngel. Ligger utenfor foreslått område til marin verneplan Ingen kjente registreringer i nærheten Krykkjeberget i Sundsvoldsundet ligger ca 5 km unna Lite brukt til friluftsliv Vannområde Andfjorden har antatt svært god vannkvalitet. Området har gode strøm og dybdeforhold som er positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Midt i området ligger Trellskjæret med grunne omkring. Området er ubebodd og støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende. Ny etablering vil kunne føre til økt utslipp av klimagasser. Lokaliteten ligger langt fra land og kulturminnene på Helløya og Bjarkøya vil bli influert i svært liten grad av denne lokaliteten. Overlapp med fiskefelt for passive fiskeredskaper sei og fiskeområde til kveite (78% overlapp) Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår ikke kjent 1 Ikke konflikt med farled Ingen overlapp med andre akvakulturfelt, avstand til yttergrense for A-område Høgholmen ca 3,7 km. Ligger i åpent farvann ytterst i Vågsfjordbassenget. Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig Er i konflikt med forsvarets skytefelt END Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. ikke kjent Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Arealet ligger øst for Helløya/Krøttøya og langt fra land Vær, vind, nedising Ja Område ligger åpent og svært eksponert for vind og bølger Islegging og isdrift nei uaktuelt Industri og næringsliv nei Uaktuelt Trafikk nei Uaktuelt Annet nei Ikke kjent Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av lokaliteten vil utgjøre en positiv virkning på sysselsettingssituasjonen i Harstads ytterområder. Det er ikke registrert noe av relevans for samiske interesser. ROS-vurdering : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikkre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales, men området må defineres nærmere. Det settes bestemmelser om avbøtende tiltak for prosjektering av lokasjonen slik at den tåler de klimatiske kreftene.

146 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Harstad 193-A13 Laksevika Helt ny lokalitet A 4,7 Innspillsgruppe akva Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet i Toppsundet, flere eksisterende lokaliteter i nærheten. Forslag A62 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km fra Roksdalvassdraget (nasjonalt laksevassdrag) og Ramsåa (Andøya). Møkkelandsvassdraget i Harstad ligger også ca 2 km unna Delvis overlapp med lokal gyteområde for torsk. Overlapp med 4% med fiskefelt for torsk Det har tidligere vært forslag til et naturreservat på Grytøysida (Lakselia- ikke realisert), akvakulturanlegg vil trolig ikke har innvirkning på naturverdiene her. Det er registrert Lomvi utenfor Elgsnes. Vannområde Toppsundet har antatt svært god vannkvalitet. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Området har gode strømforhold og ok dybde som er positivt med tanke på spredning av organisk material og næringssalter. Området er ubebodd, med tunell gjennom bratt fjellside, slik at støy og lys ikke vil være til sjenanse for fastboende. Ny etablering vil kunne føre til økt utslipp av klimagasser. En del verna byggninger på Sørvikneset og og på Elgneset. Anlegget vil være synlig fra begge stedene. Askeladden viser arkeologiske kulturminner på sørsida av Dalselva og ovenfor fylkesveien med vernestatus. På nordre side av Dalselva ligger også to flater kategorisert som arkeologiske minner med vernestataus. Ny akvalokalitet vil ha minimale konskvenser for disse. Kun visuelt. Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret I området er det mye småbåttrafikk. Liten overlapp med område for fiske med passive redskap Under 2-5 km til to eksisterende lokalitet på andre side av sundet, ca 3-4 km til annenforeslått lokalitet. Utviklingen av lokaliteter i område må sees i sammneheng Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Ingen registreringer Farled i Toppsundet må tas hensyn til, dypvannskai ved Sørviknesset Forsvaret har ingenting her Trafikksikkerhet og transportbehov Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktig område. Stangfiskeplass fra kaia i Dale Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi2 1 1 I tråd med kommuneplanen. Ny lokalitet. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Skredfare på begge sider av sundet, Snøskred ikke utredet. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, ja samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inni A- området. Vær, vind, nedising ja Område er eksponert for vind fra nordvest Islegging og isdrift nei uaktuelt Industri og næringsliv nei uaktuelt Trafikk nei Lite trafikk - i god avstand fra leia Annet nei ok Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Det er registrert lomvi på Elgsnes og det er planer om naturreservat i lia på Grytøya. Lokaliteten har likevel ikke negativ innflytelse på disse naturverdiene. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Etabering av lokaliteten vil gi positive ringvirkninger for sysselsettingssituasjonen. Det er ikke registrert noe av relevans for samiske interesser. ROS-vurdering : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales forutsatt at den flyttes noe for å redusere konflikt med gytefelt og farled inn til kaianlegg.

147 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Harstad 193-A14 Hallevika A 3,1 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Ligger i Toppsundet hvor det allerede er etablert flere anlegg. Forslag A69 Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov km fra Roksdalvassdraget (nasjonalt laksevassdrag) og Ramsåe (Andøya). Møkkelandsvassdraget ligger ca 12 km unna. Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte og oppvekstområder, avstand 5 km. Ingen konflikt med fiskeplasser for aktive eller passive redskaper I området er det mye småbåttrafikk, men ikke konflikt med verdisatte friluftsområder Ingen overlapp Under 2-5 km til to eksisterende lokalitet på andre side av sundet, ca 3-4 km til annenforeslått lokalitet. Utviklingen av lokaliteter i område må sees i sammneheng Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Ingen registreringer 3 Farled i Toppsundet Forsvaret har ikke øvingsområde her Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktig område Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi i Tråd med kommuneplanens arealdel. Ny lokaliteti tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising ja Område er eksponert for vind fra nordvest Islegging og isdrift Nei ok. Uaktuelt Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inni A-området. Industri og næringsliv nei ok. Uaktuelt Trafikk ja Ligger like ved farleden. Yngel transport kan medføre smittepresse begge veier. Annet nei Det er forslag til et naturreservat på Grytøysida, akvakulturanlegg vil trolig ikke har innvirkning på naturverdiene her. Alkekonge observert i Toppsundet, oppdrettsvirksomhet vil trolig ikke ha negativ betydning Vannområde Toppsundet har antatt svært god vannkvalitet. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Området har gode strømforhold og ok dybde som er positivt med tanke på spredning av organisk material og næringssalter, og som reduserer den lokale påvirkningen. Området har lite bebyggelse, slik at støy og lys ikke vil være til sjenanse for fastboende. Ny etablering vil føre til økt utslipp av klimagasser. En del verna byggninger på Elgneset. Akvakulturanlegg kan virke visuellt forstyrrende i forhold til naturreservat og kulturminner. Askeladden viser et arkeologisk kulturminne med vernestatus. Etablering av oppdrett vil ha minimale konsekvenser. Storslagent kystkulturlandskap som vil bli forstyrret av oppdrettsanlegg. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å ikke medføre noen utfordringerfor for trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av oppdrettsanlegg vil gi positive sysselsettingseffekter. Kommende naturreservat vil gi utfordringer samt rasfare og transport av yngel i farleden. Det er ikke registrert noe av relevans for samiske interesser. ROS-vurdering : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikkre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales. I planbestemmelsene settes krav om forsterket krav om analyse av rasfare i forbindelse med søknad om konsesjon.

148 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Harstad 193-A15 Kjøtta øst Delvis ny lokalitet A 23,4 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Mindre del av opprinnelig forslag, ny lokalitet. Forslag A67a Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km til Rensåvassdraget. Mer enn 3 km til Roksdalvassdraget (Andøya). Møkkelandsvassdraget i Harstad ligger 8 km unna. Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte og oppvekstområder. Ingen konflikt med fiskeområder Kjøtta-Kjøttakalven er et svært viktig friluftsområde, spesiellt for padling og fritidsbåter Konflikt med fiskefelt for aktive redskap/reketrålfelt innspill Fiskarlaget Stort areal øst for Kjøtta, minste avstand til område Kjøtta vest ca 1 km ikke kjent Ikke kjent Hele flaten ligger innenfor Ligger utenfor område som er foreslått i marin verneplan, ikke registrert ande viktige naturverdier i område Vannområde Vågsfjorden har antatt god vannkvalitet. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Området har veldig gode strømforhold og ok dybde som er positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger utenfor ubebodd område, slik at støy og lys ikke vil være til sjenanse for fastboende. Ny etablering vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale og kunne føre til økt utslipp av klimagasser. Kjøtta har en del kulturminner og oppdrettsanlegg kan virke visuelt fortstyrrende i forhold til kulturlandskapet. Askeladden viser kulturminner både på Åkerøya og Kjøtta. Disse vil i svært liten grad bli påvirket av ny oppdrettslokalitet. Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktige områder Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Nytt område i kommuneplan. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja ok Vær, vind, nedising nei Finner ikke data Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av vil gi positive ringvirkninger på sysselsettingssituasjonen men er utfordrende overfor kystfiskeriene. ROS-vurdering : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikkre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales ikke da denne kommer i konflikt med kystfisket.

149 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Harstad Opprinnelig 1. gangs høring Nummer 193-A16 forslag Endelig forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Skjellesvika Ny lokalitet Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) A 3,25 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Mindre del av opprinnelig større forslag, ny lokalitet i bukat ved Skjellesvika. Forslag A67b Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km til Rensåvassdraget. Mer enn 3 km til Roksdalvassdraget (Andøya). Møkkelandsvassdraget i Harstad ligger ca 12 km unna. Overlapp med mindre gyteområde for torsk i Elvekroken, og nært oppvekstområde for yngel mellom Grytøy og Sandsøy. Overlapper 99% med fiskefelt etter torsk Storviksletta ca 1,5 km unna er et lokalt viktig friluftsområde, området vil ikke bli fysisk påvirket, men et anlegg kan oppfattes som visuellt negativt. Kjøtta - Kjøttakalven et svært viktig friluftsområde for befolkningen i Harstad ligger 4-5 km unna Overlapp med mindre fiskeområde for passive redskaper Ingen direkte overlapp, men to eksisterende lokaliteter innen 5 km radius Like ved 3 Like ved Ligger utenfor område for marin verneplan. Lokalt innspill som viser til at man i områdets sørligste og nordligste del er registrert koraller i fiskebruk Vannområde Vågsfjorden har antatt god vannkvalitet. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Usikkert om det er gode nok strøm og dybdeforhold i område til å gi god spredning av organisk materiale og næringssalter og dermed redusere lokal påvirkning. Området ligger utenfor bebodd område, støy og lys kan derfor være til sjenanse for fastboende. Ny etablering vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale og kunne føre til økt utslipp av klimagasser. Oppdrettslokalitet kan virke visuelt fortstyrrende i forhold til kulturlandskapet i Skjellesvika, her ligger en del freda kulturminner og SEFRAK-bygg. Askeladden viser kulturminner fra Brurbenken i sør via Tenneneset og opp til Skjellesvika/Linberget. Kulturminnene vil bli influert av akvakulturanleggene. Sefrak-objektene ligger lengre bak i terrenget og ny lokalitet vil ikke være synlig fra disse.askeladden viser ingen kulturminner på Slakstadneset. På Oterneset ligger mange kulturminner med vernestatus. På Oterneset forefinnes en lokalitet med konsesjon for oppdrett. Utvidelse med ny lokalitet i nord vil gi minimale konskvenser for kulturminnene. Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Lokaliteten ligger i et storlslagent kystkultutlandskap. Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Nytt område i kommuneplan. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising nei Område ligger åpent og svært eksponert for vind og bølger Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av lokaliteten vil utgjøre en positiv virkning på sysselsettingssituasjonen i Harstads ytterområder. Det er ikke registrert noe av relevans for samiske interesser. ROS-vurdering : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikkre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales, men bør trekkes lengre fra land.

150 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, forslag A77 Harstad 193-A17 Bergsvågen A 3,62 Innspill akva Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km fra Roksdalvassdraget (nasjonalt laksevassdrag) og Ramsåa (Andøya). Møkkelandsvassdraget ligger ca 2 km unna. Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte og oppvekstområder. Overlapper område for sildefiske Ligger utenfor området for marin verneplan Harstad kommune har store avløpsutslipp i Bergsvågen fra Berg i sørøst til Stornes i nord, antatt moderat vannkvalitet og er definert som risikoområde av forvaltningsplan for Vannområde Harstad- Salangen. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Ny lokalitet vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale. Forholdsvis gode strøm og dybdeforhold i område vil gi kunne gi spredning av utslipp og dermed redusere lokal påvirkning. Det er en del bebyggelse i området, og vannkvaliteten vil påvirkes av dette, samt at støy og lys fra lokalitet vil kunne være til sjenanse for fastbeonde. Det går bilferge fra Storneset. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Stor småbåthavn inne i botn, golfanlegg. Bynært område som mange bruker Bergsvågen er brukt til notfiske etter sild 1 Ingen overlapp med andre akvakulturfelt, men flere lokaliteter innen 3-1 km radius Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Ingen registreringer Ingen farleder Forsvaret har ingenting her. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår ok Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Nytt forslag. Ikke i gjeldende arealplan.i tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Aktsomhetskart (jord- og flomskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø. Vær, vind, nedising Kan være Finner ikke data. Usikker Islegging og isdrift nei ok Industri og næringsliv nei ok Trafikk nei ok Annet nei ok Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av lokaliteten vil utgjøre en positiv virkning på sysselsettingssituasjonen i Harstads ytterområder. Det er ikke registrert noe av relevans for samiske interesser. At området er bynært kan virke negativt i forhold til friluftsinteresser for mange ROS-vurdering : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikkre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales. Tradisjonell fjordbygd med en del eldre bebyggelse,og nært fergeleie. Oppdrettsanelgg kan virke visuellt forstyrrende i forhold til landskap. Askeladden viser arkeologiske kulturminner med vernestatus både på Kjeøya, på Hinnøya på strekningen Stornes, Årnes, Røkenes, Ervik, Bergsodden og til Trondenes. Disse vil bli negativt påvirket av akvakulturanlegg på Bergsvågen Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre utfordringer på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Lokaliteten ligger utenfor området som er foreslått for marin verneplan Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12.

151 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, forslag A9 Harstad 193-A18 Fugleneset A 2,9 Innspill akva Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Verdi Omfang KonsekvensBeskrivelse/kommentart til konsekvensene km til Rensåvassdraget, som er moderat påvirket av rømt oppdrettslaks. Møkkelandsvassdraget ligger 5 km unna. Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Ikke nærhet til gytefelt. Overlapper 1% med fiskefelt for sei. Overlapper låssettingsplass Det bedrives omfattende friluftsliv på sjøen rundt Rogla. Dette er lokal vurdering Overlapper med låssettingsplass Ingen overlapp med andre akvakulturfelt, flere A-områder innenfor 2,5-7 km Ingen registreringer Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Farleder går på nord-øst-sør med god margin Forsvaret har ingenting her Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Det bedrives omfattende friluftsliv på sjøen rundt Rogla Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi I tråd med vedtatt arealplan. Ikke vært oppdrett her. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja ok Vær, vind, nedising kan være Islegging og isdrift nei ok Industri og næringsliv nei ok Trafikk nei Annet nei Ligger utenfor området for marin verneplan, det er ikke registrert spesielle naturverdiser i område utover en registrering av teist Vannforekomst Breivik-Kilbotn på Østsida av Hinnøya er satt til antatt god vannkvalitet. Området har mange store kloakkutslipp fra kommunale avløpsanlegg. Området tilhører sone for kostholdsråd 1. Det er ikke optimal strøm og dybdeforhold i området. Området er ubebodd og støy og lys vil være til liten sjenanse. Ny lokalitet vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale og dermed økt klimagassutslipp. Et oppdrettsanlegg vil bli synlig for mange, men på 3-4 km avstand. Kan virke noe visuellt forstyrrende. Arkelogiske kulturminner på Forhamnneset. Disse vil i beskjeden grad bli påvirket av akvakulturanlegg. Storslagent kystkulturlandskap. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av lokaliteten vil gi utfordringer for seifiske og friluftsliv. ROS-vurdering : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikkre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales ikke da denne kommer i strek konflikt med friluftsliv og fritidsfiske.

152 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, forslag A96 Harstad 193-A19 Hammargrunnen A 3,4 Innspill akva Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Verdi Omfang KonsekvensBeskrivelse/kommentart til konsekvensene km til Rensåvassdraget, som er moderat påvirket av rømt oppdrettslaks. Møkkelandsvassdraget ligger 6 km unna Området overlapper helt med regionalt viktig gytefelt for torsk. Ingen konflikt med fiskeplassser Ligger utenfor området for marin verneplan, det er ikke registrert spesielle naturverdiser i område utover en registrering av teist Vannforekomst Breivik-Kilbotn på Østsida av Hinnøya er satt til antatt god vannkvalitet. Området har mange store kloakkutslipp fra kommunale avløpsanlegg. Området tilhører sone for kostholdsråd 1. Det er ikke gode strømforhold og men ikke optimale dybdeforhold i området. Området er ubebodd og støy og lys vil være til liten sjenanse. Ny lokalitet vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale og økt klimagassutslipp. Et oppdrettsanlegg vil bil synlig for mange, men på 3-5 km avstand. Askeladden vise kulturminner langt unna som vil bli minimalt påvirket. Det bedrives omfattende friluftsliv på sjøen rundt Rogla. Dette er lokal vurdering. Det vises også til planutvalgets midlertidige forbud mot tiltak - vedtak av sak 11/64. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 13-1 ble det vedtatt midlertidig forbud mot tiltak etter pbl 1-6 for etablering av akvakulturanlegg innenfor flaten på kommuneplanens arealdel regulert til NFFFA rundt Rogla. Planlagt tiltak har overveiende negative konsekvenser for de andre reguleringsformålene NFFF (Natur, Fiske, Ferdsel og Friluftsliv). Forbudets virkeområde i tid er begrenset til inntil fire år, jfr. plan- og bygningslovens Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Ingen overlapp, men ligger nært viktig reketrålfelt Ingen overlapp med andre akvakulturfelt, men flere anlegg innenfor 2-6 km fra området Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Ingen registreringer Farled på nord-øst-sør passerer med god margin Forsvaret har ingenting her Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Det bedrives omfattende friluftsliv på sjøen rundt Rogla Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja ok Vær, vind, nedising Kan være Islegging og isdrift nei ok Industri og næringsliv nei ok Trafikk nei ok Annet mei ok I tråd med vedtatt arealplan. Ingen oppdrett her.i tråd med vedtatt næringsplan av Midlertidig forbud mot tiltak gjelder Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på viktige gytefelt for torsk. Tiltaket er ikke i konflikt med forslag til marin verneplan, transekt fra Selfjorden mot Andenes. Den samlede belastning fra akvakulturområde vurderes å bli så stor på økosystemet at tiltaket ikke er akseptabelt og lokaliteten er vurderet som uegnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etabering av ny oppdrettslokalitet vil gi positiv sysselsettingseffekt men utfordringer for det regionalt viktige gytefeltet. Et anlegg vil også være negativt i forhold til områdets bruk som viktig friluftsområde. ROS-vurdering : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikkre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales ikke da denne vil komme i konflikt med friluftslivinteresser. Det er midlertidig forbud mot tiltak i område i påvente av kystplan.

153 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Harstad 193-A2 Langholman Ny lokalitet Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Sjøfisk Områdebeskrivelse: Lokalitet ve Langholman like ved Grytøy, planlagt brukt til levendelagring og oppforing av villfanget torsk. Fisken skal lagres i merder og blir arealmessig vurdert som et oppdrettsanlegg. Dette området er ikke vurdert for oppdrett av anadrome arter. Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene 2 Mellom 2-3 km til Bunkan(Senja) og Ramsåa (Andøy), men lokaliteten er ikke ment bruk for anadrom fisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Ikke i kontakt med gyteområder Et mye brukt friluftsområde Ligger innenfor fiskeområde - full overlapp. 3 I nærheten Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Ingen registreringer Forsvaret Området ligger i konflikt med to forskjellige skytefelt Trafikksikkerhet og transportbehov Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktige områder Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Nytt område i kommuneplan. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja ok Vær, vind, nedising ja Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk Annet Flatøya landskapsvernområde ligger 2-3 km mot sør og Froholman naturreservat ca 6 km mot sør, utover dette er det ikke registrert viktige naturverdier i område Lokaliteten ligger i et område med antatt god vannkvalitet. Levendelagring med foring av villfanget torsk vil trolig gi mindre belastning på miljøet sammenlignet med lakseoppdrett. Lokaliteten ligger i et område medbebodde øyer og lave holmer og skjær. Et akvakulturanlegg kan virke visuellt forstyrrende i forhold til kulturlandskapet. Askeladden viser meløyvær fort som naærmeste kulturminne. Dette vil i beskjeden grad bli påvirket av lokaliteten for levendelagring av torsk. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av lokaliteten for levende lagring av torsk vil gi svært positiv sysselsettingseffekt. Ligger midt i forsvarets øvingsområde. ROS-vurdering : Lokaliteten ligger så åpent til at det må gjøres ekstraordinære tiltak til å sikkre et evt. anlegg. Konklusjon Anbefales.

154 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Harstad 193-A21 Krøttøy Nord Ny lokalitet Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Sjøfisk Områdebeskrivelse: Lokalitet, planlagt brukt til levendelagring og oppforing av villfanget torsk.fisken skal lagres i merder og blir arealmessig vurdert som et oppdrettsanlegg. Dette området er ikke vurdert for oppdrett av anadrome arter. Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene 2 Mellom 2-3 km til Bunkan(Senja) og Ramsåa (Andøy), men lokaliteten er ikke ment bruk for anadrom fisk Ikke i kontakt med gyteområder ok Ingen overlapp Ligger nært annet foreslått område A Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig Flere småbåthavner i nærheten som kan bli påvirket Forsvaret Forslaget er i konflikt med militært skytefelt Trafikksikkerhet og transportbehov Generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktige områder Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi2 1 1 Nytt område i kommuneplan. I tråd med vedtatt næringsplan av Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk Annet Ingen viktige naturverdier registert i området Lokaliteten ligger i et område med antatt god vannkvalitet. Levendelagring med foring av villfanget torsk vil trolig gi mindre belastning på miljøet sammenlignet med lakseoppdrett. Lokaliteten ligger i et område medbebodde øyer og lave holmer og skjær. Et akvakulturanlegg kan virke visuellt forstyrrende i forhold til kulturlandskapet. Askeladden viser naboskap til meløyvær fort som er vernet. Gir visuell forstyrrelse Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etabering av lokalitet for levendelagring av torsk vil gi svært positive sysselsettingseffekt for fiskerinæringen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales.

155 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Harstad 193-A22 Bondøya Ny lokalitet Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Sjøfisk Områdebeskrivelse: Lokalitet som ønsken brukt til levendelagring og oppforing av villfanget torsk, Forslag torsk4/111 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene 3 Mellom 2-3 km til Bunkan(Senja) og Ramsåa (Andøy), men lokaliteten er ikke ment bruk for anadrom fisk Ikke i kontakt med gyteområder, eller nærhet til gyteområde , -2-2 Ikke registrert som viktig område Ingen overlapp Ingen overlapp eller andre anlegg nært Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig Generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktige områder Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk Ingen viktige naturverdier registert i området Lokaliteten ligger i et område med antatt god vannkvalitet. Levendelagring med foring av villfanget torsk vil trolig gi mindre belastning på miljøet sammenlignet med lakseoppdrett. Lokaliteten ligger i et område medbebodde øyer og lave holmer og skjær. Et akvakulturanlegg kan virke visuellt forstyrrende i forhold til kulturlandskapet. Askeladden viser ingen kulturminner i nærheten. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Etabering av anlegg for levendelagring av torsk vil gi svært positiv sysselsettingseffekt for fiskerinæringen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales.

156 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Harstad 193-A23 Leirvåg Ny lokalitet Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Sjøfisk Områdebeskrivelse: Lokalitet som ønsken brukt til levendelagring og oppforing av villfanget torsk Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Mer enn 2 km til Bunkan(Senja) og Ramsåa (Andøy), men lokaliteten er ikke ment bruk for anadrom fisk Ligger i gyteområde for torsk, med lav eggtetthet og lav retensjon Ingen overlapp Overlapp Anlegget 1-2 km fra viktig friluftsområde Hamnan, men vil ikke være til hinder for utøvelse av friluftsliv i det område Sysselsettingssituasjonen i Harstad er krevende. Demografisk utvikling for Harstad viser at enhver ny arbeidsplass er svært viktig. Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke viktige områder Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk Annet Ingen viktige naturverdier registert i området Lokaliteten ligger i et område med antatt god vannkvalitet. Levendelagring med foring av villfanget torsk vil trolig gi mindre belastning på miljøet sammenlignet med lakseoppdrett. Lokaliteten ligger i et område med bebodde øyer og lave holmer og skjær. Et akvakulturanlegg kan virke visuellt forstyrrende i forhold til kulturlandskapet. Askeladden viser ingen kulturminner i nærhenten som vil influerer på lokaliteten Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Etabering av anlegg for levendelagring av torsk vil gi svært positiv sysselsettingseffekt for fiskerinæringen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales.

157 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Harstad 193-SH1 Fauskevåg Kart Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser 1 6 km til Tennevikelva som nærmeste Ingen gyteområder registrert i område, eller nært område Ligger I beiteområde for gråhegre (rundt Litleholmen og over til fastlandet i nord. Livskraftig), utover dette er det ikke registrert viktige naturverdier i området Vannforekomst Breivik-Kilbotn på Østsida av Hinnøya er satt til antatt god vannkvalitet. Området har mange store kloakkutslipp fra kommunale avløpsanlegg. Området tilhører sone for kostholdsråd 1. Et småbåtanlegg/småbathavn kan medføre økt utslipp av kjemikalier, olje og tungmetall lokalt, men etablering av felles anlegg med miljøplan kan også redusere mengden småutslipp fra private anlegg. Et anlegg vil også medføre økt støy og økte klimagassutslipp. Graden av påvirkning vil avhenge av størrelse. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Det er et freda kulturminne på Klubnesset, anlegget bør derfor legges i god avstand til dette. Det er noen SEFRAK-bygg i Fauskevåg, men for øvrig er det ikke regsitrert viktige kulturminner i område. Et småbåtanlegg vil tilrettelegge for friluftsliv. Det er ikke registrert viktig friluftsområde i Fauskevåg Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi 1 1 Risiko- og såbarhetsanalyse Det er ikke registert viktige fiskeområder inne i Fauskevåg Det er ikke akvakulturområder i nærheten 1 1 Et småbåtanlegg kan være positivt for lokalt næringsliv og sysselsetning ikke kjent Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk nei Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører (ikke) trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. I følge artsdatabanken er det i området registrert forekomster av fuglen gråhegre og plantene kjevlestarr og fjellbakkestjerne. Alle artene er omtalt som livskraftige arter. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten/middels/stor og lokaliteten er vurdert som egnet/uegnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av småbåthavna vil ha postiv effekt for lokalbefolkningen i Fauskevåg. Det ble av planutvalget i september 214 innvilget søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av denne flytebrygga. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales.

158 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Harstad 193-SH2 Sørvik Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene 2 Det er gyteområde for torsk ved Mulen (1-1.5 km unna), ikke vurdert å bli påvirket Beiteområde for islom like øst for aktuell lokalitet og observasjon av krykkje, hettemåke og stær innenfor/ved aktuell lokalitet. Ca 1 km fra Kvansvatn naturreservat Vannforekomst Breivik-Kilbotn på Østsida av Hinnøya er satt til antatt god vannkvalitet. Området har mange store kloakkutslipp fra kommunale avløpsanlegg. Området tilhører sone for kostholdsråd 1. Et småbåtanlegg/småbathavn kan medføre økt utslipp av kjemikalier, olje og tungmetall lokalt, men etablering av felles anlegg med miljøplan kan også redusere mengden småutslipp fra private anlegg. Et anlegg vil også medføre økt støy og økte klimagassutslipp. Graden av påvirkning vil avhenge av størrelse. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår 1 1 Det er noen SEFRAK-bygg og et par arkeologiske minner i Sørvika men for øvrig er det ikke regsitrert viktige kulturminner i område. Et småbåtanlegg vil tilrettelegge for friluftsliv. Det er ikke registrert viktig friluftsområde i Fauskevåg Det er ikke registert viktige fiskeområder inne i Sørvika Det er ikke akvakulturområder i nærheten Et småbåtanlegg kan være positivt for lokalt næringsliv og sysselsetning ikke kjent Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører (ikke) trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten/middels/stor og lokaliteten er vurdert som egnet/uegnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av småbåthavna vil gi positiv effekt for grendene i Sørvika, Melvika og Nordvika. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales.

159 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Harstad DEP1 Harstad havn Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk 1 Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Gyteområder Det er ikke registrert viktige gyteområder i nærheten Naturvernområder Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Viktige naturtyper Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Prioriterte arter Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Vannområde Harstadbassenget Russevika-Brurvika oppnår ikke god kjemisk tilstand og kun moderat økologisk tilstand. Dumping av rene masser vil trolig ikke forverre denne tilstanden. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Fiskeområder Ikke kjent at det er viktige fiskeområder her Akvakulturområder Ingen aktuelle akvakulturområder i nærheten Næringsliv og sysselsetning 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Påvirkning av konkurranseforholdene Ikke kjent Havner, farled Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Forsvaret Ikke aktuelt Trafikksikkerhet og transportbehov Lokalt dumpingområde kan være positivt Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket. Konklusjon Anbefales Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskp om, området bør derfor undersøkes før det tas i bruk Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12.

160 1911 KVÆFJORD

161 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Kvæfjord Opprinnelig Justert Nummer 1911-A6 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Haug Akvakultur Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, ønsker økt areal for å trekke anlegget lengre fra land. I tilknytning til bebodd øy. Inspill A86 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Som nå 1,77 Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ligger i gyteområde for torsk Ingen registrerte Ingen registrerte Intet Påvirker ikke noen friluftsaktiviteter Nærmeste lokale anadrome laksevassdrag er: Melåelva, Botnelva, Åseelva og Storelva og Langvatnvassdraget. Skjellforekomst ved Ålneset, datamangel, utvidelsen av anlegget vurderes ikke å påvirke forekomsten utover dagens nivå. Avstand til forekomst >1 km Ligger i fiskeområde ref innspill fra Fiskerigruppen i prosjektet 1 3 Sannsynligvis ingen utvidet sysselsetting Ikke til hinder Ikke til hinder Ca 5 km til nærmeste etablerte lokalitet Hilderkleiva, anlegg ved Skommesvik, lenger inn i fjorden, ligger også ca 5 km unna og tilfredsstiller dermed Mattilsynets avstandskrav. Ingen anlegg eller øvingsvirksomhet i nærheten Ikke endret sikkerhetsrisiko.transportbehovet er der allerede i dag Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Påvirkes ikke Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Som eksisterende Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart (jord- og flomskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inni lite A-området. Vær, vind, nedising lite Ikke registrert Islegging og isdrift lite Ikke registrert Det er anntatt god vannkvalitet i området med gode strøm og dybdeforhold. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter. Lokalitet ligger ikke i område med bebyggelse, støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Noen Sefrak-bygg i område, og noen arkeologiske kulturminner registrerte nært anleggsområdet. Anlegget er synlig fra Borkenes, men en utvidels vil ikke gi vesentlig endring Industri og næringsliv lite Ikke noen hindring Trafikk lite Som før Annet lite Ingen andre risikofaktorer Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn for vurdering av naturmangfoldets påvirknig og er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Med basis i denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig til å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå, jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket gjelder en utvidelse av eksisterende tiltak og vurderes å ikke medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske stor innenfor et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel som akseptabelt, og lokaliteten er vurdert som egnet til dette formål jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Et eksistrende anlegg som kan fortsette aktiviteten fordi det ikke er til hinder for stedlige kulturminner og har en beliggenhet som er mindre sjenerede for omgivelser og estetikk. Beliggenheten er gunstig fordi den tilfredsstiller Mattilsynets avstandskrav som gjør at gjør smittefaren minimal. Med hensyn til anadrome laksevassdrag, befinner det seg noen lokale laksevassdrag innenfor en radius av 3 km. ROS-vurdering : Akseptabel etablering fordi det ikke er registrert fare/trusler mot anlegget, eller at anlegget vil utgjøre noen risiko i forhold til nærliggende anlegg. Konklusjon Utvidelse av område anbefales, noe som gir mulighet for å flytte anlegget lenger ut fra land for å gi bedre strømmingsforhold. En økning av dets kapasitet kan også vurderes nærmere.

162 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, økning av areal for å ta høyde for fremtidig justeringer og teknisk utstyr. Innspill A97 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Kvæfjord 1911-A8 Skommesvik Akvakultur Som nå 2,14 Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ligger i gyteområde for torsk Ingen påvirkning Ligger i fiskeområde for torsk. -2 Befinner seg ikke i nærheten av nasjonale lakseelver. Avstander fra lokale laksevasssdrag er: 15,8 km fra Langvatnvassdraget, 6,7 km fra Melåa og 26 km fra lakselva i Gullesfjorden og 2 km fra Botnelva. Avstand til nærmeste anlegg, Holandselv (A 99) er ca 2,5 km og er iht Mattilsynets minstekrav- Ligger i et område med eksistrende akvakultur i en lang og smal fjord. Anlegg i område bør derfor sees i sammenheng med det. Vurderingen ses i sammenheng med at Holandselv brukes til samme tid. Hvis ikke, tilfredsstilles sikkerhetsavstander for smitte langt bedre. 3 Sannsynligvis fortsetter driften med samme antalle ansatte Ingen påvirkning 1 Liten påvirkning på farleder Ingen aktivitet i området Ingen øknin i forhold til eksisterende trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ingen påvirkning Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Som før, ref vedtatt kommuneplan fra 28 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs lite land / ut i sjø. Vær, vind, nedising lite Ikke registrert Islegging og isdrift lite Ikke registrert Kart Industri og næringsliv lite Ingen annen stedlig industri og næringsliv Trafikk lite Ingen økning i forhold til eksistrende trafikk Annet lite Ikke registrert Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn for vurdering av naturmangfoldets påvirknig og er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Med basis i denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig til å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå, jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å ikke medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske stor innenfor et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel som akseptabelt, og lokaliteten er vurdert som egnet til dette formål jfr. NML 1 og 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Et eksisterende anlegg som bidrar til samfunnsmessige økonomikse verdiskapninger. Avstand til nærmeste anlegg er ca 2,5 km, og er iht Mattilsynets minstekravi i forbindelse med smittefare. Når det gjelder regionalt/loklat viktige anadrome laksevassdrag, befinner det seg noen elver innenfor en radius av 3 km. Anlegget er nylig vurdert av Fylkesmannen, og konkludert med at kapasiteten på anlegget kan økes i forhold til i dag såfremt fjordens totale biomassekapasitet ikke overskrides. ROS-vurdering : Anlegget vurderes å ikke være utsatt for ras, vesentlig smittefare eller trussel mot naturmangfold. Brakkvannspoll Negårdsosen som er vurdert å være marginal påvirket. Ingen andre naturverdier registrert Det er anntatt god vannkvalitet i området med middels strømningsforhold og god mulighet for dybde. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. Lokalitet ligger ved område med lite bebyggelse. Støy og lys vil i liten grad være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Ligger en del kulturminner i området nord for anlegget ved Hemmestad og nordover. En utvidelse av området vil gi en marginal påvirkning på områdets estetikk og opplevelse av landskap og kulturminner. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Konklusjon Utvidelse av område anbefales. Anlegget kan fortsette sin nåværende aktivitet og en økning av dets kapasitet kan også vurderes nærmere. Fylkesmannen i Troms har tidligere godkjent økning av stedlig kapasitet såfremt fjordens totale biomasse ikke overskrides.

163 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Kvæfjord 1911-A1 Holandselv Akvakultur Som eksisterende 2,5 Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, økning av areal for å ta høyde for fremtidig justeringer og teknisk utstyr. Innspill A99 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Avstand fra andre laksevassdrag er:13 km fra Langvatnvassdraget,5,5km til Melåa og 22 km fra lakselva i Gullesfjorden og 2 km fra Botnelva. Lokalt viktige elver som også preges av rømt laks. Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Ligger i gyteområde for torsk Ingen endring fra dagens eksisterende anlegg på stedet 2 Ikke registrert Liten konsekvens for stedlig estetikk Tar kun en liten del av fjorarealet Vurderingen gjøres i forhold til at begge anlegg brukes til samme tid Påvirker sannsynligvis ikke antall ansatte. Ingen andre virksomheter blir påvirket Nærmeste anlegg, Skommesvik (A 97) er iht Mattilsynets minsteavstand. Ligger i et område med eksistrende akvakultur i en lang og smal fjord. Anlegg i område bør derfor sees i sammenheng. Ved å unngå bruk av Skommesvik, oppnås langt bedre sikkerhetsvastander forbundet med risiko for smittespredning mellkom anleggene i fjorden. 1 Ligger ikke i selve farleden. Godt mulig å gå rundt anlegget Ingen påvirkning Anlegget ligger nært land og genererer liten trafikkøkning. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Lite viktig og ubetydelig konsekvens for innbyggeres interesser Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Iht vedtatte kommuneplanens arealdel 28 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Ligger utenfor tettbebygd område i lite skredutsatt område. Aktsomhetskart (jord- og flomskred) nei utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, og noe inn i A-området Vær, vind, nedising lite Ikke registrert Islegging og isdrift lite Ikke registrert Israndavsetninger på sør og sørøstsideni god avstand fra lokaliteten. Det er anntatt god vannkvalitet i området med middels strømningsforhold og god mulighet for dybde. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. Lokalitet ligger ved område med lite bebyggelse. Støy og lys vil i liten grad være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Industri og næringsliv lite Ingen annen stedlig aktivitet som påvirker anlegget. Trafikk lite Ikke noen rutegående eller annen type trafikk i dette området Annet lite Ingen andre kjente risikoelementer Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn for vurdering av naturmangfoldets påvirknig og er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Med basis i denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig til å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå, jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å ikke medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske stor innenfor et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel som akseptabelt, og lokaliteten er vurdert som egnet til dette formål jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Et eksisterende anlegg som bidrar til samfunnsmessige økonomiske verdiskapninger. Avstand til nærmeste anlegg er ca 2,5 km, og er iht Mattilsynets minstekrav i forbindelse med smittefare. Når det gjelder regionalt/lokalt viktige anadrome vassdrag, er det noen elver som befinner seg innenfor en radius av 3 km. Anlegget er nylig vurdert av Fylkesmannen, som konkludert at kapasiteten på anlegget kan økes i forhold til i dag, såfremt fjordens totalt tillatte biomasse ikke overskrides. Samiske interesser er ikke registrert. ROS-vurdering : Anlegget vurderes å ikke være utsatt for ras, vesentlig smittefare eller trussel mot naturmangfold. Konklusjon Utvidelse av området anbefales. Eventuell fremtidige skjerpelser i forhold til avstandskrav kan kompenseres ved at man veksler på bruk mellom Skommeselv og Holandselv, som nærmeste anlegg og har tilsvarende forutsetninger.

164 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Kvæfjord Kart 1911-A12 Bogelv Akvakulturområde Akvakulturområde 1,35 Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Eksistererende lokalitet med nær tilknytning til landbase ønskes utvidet for å ta høyde for fremtidige justeringer og teknisk utstyr. Innspill A14 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ligger i gyteområde for torsk Ingen naturnvernområder Avstander til lokale laksevassdrag er: ca 7 km fra Langvatnvassdraget, ca 8 km fra Melåa, ca 17 km fra lakselva i Gullesfjorden og 25 km fra Botnelva i Straumen. Mindre viktige vassdrag preget av rømt laks. Like ved israndavsetning/delvis overlapp. Marginal påvirkning. 2 Observasjon av Fiskemåke på land ved Flesnes. Israndavsetning like utenfor anleggets begrensning 1 Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. MOM B viser god miljøtilstand. Lokalitet ligger ved område med noe bebyggelse. Støy og lys vil i liten grad være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder 3 2 Tar en liten del av fjordarealet i denne del av fjorden Gjør en mindre overlapp i fiskeriområde, ref kommunens arealdel 28 Liten konsekvens for estetikken og endrer lite i forhold til i dag. Avstand til anlegget ved Holandselv (A 99) er mer enn 5 km og tilfredsstiller Mattilsynets krav. Avstand til anlegg ved Forøy er ca 2,8 km, et anlegg oppdrettsnæringen selv ikke ønsker å benytte seg av. Må likevel forutsette at anlegget kan bli brukt, evt av andre aktører. Ligger i et område med eksistrende akvakultur i en lang og smal fjord. Anlegget i område må derfor sees i sammenheng. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirker mulignes sysselsettingen på eksisterende anlegg Ingen endring 1 Ligger utenfor farled, nesten iht dagens lokaliseringssted Ingen aktivitet i området Ingen påvirkning på eksisterende trafikk Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Uten effekt på disse grupper, ref eksisterende anlegg Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Stort sett som nåværende plan Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold lite Beliggenhet i område som ikke er utsatt for skred Vær, vind, nedising lite Ikke registrert Islegging og isdrift lite Ikke registrert Industri og næringsliv lite ingen annen stedlig aktivitet som påvirker anlegget Trafikk lite Lite båttrafikkeller annen rutegående trafikk i dette området. Annet lite Ikke andre kjente risikofaktorer Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn for vurdering av naturmangfoldets påvirknig og er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Med basis i denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig til å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå, jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å ikke medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske stor innenfor et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel som akseptabelt, og lokaliteten er vurdert som egnet til dette formål jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Et eksisterende anlegg som bidrar til samfunnsmessige økonomiske verdiskapninger. Avstand til nærmeste anlegg er ca 2,8 km, og er iht Mattilsynets minstekrav i forbindelse med smittefare. Når deg gjelder lokalt/regionalt viktige anadrome vassdrag, er det noen elver som befinner seg innenfor en radius av 3 km. Anlegget er nylig vurdert av Fylkesmannen, som konkluderte med at kapasiteten på anlegget kan økes i forhold til dagens. Det er ikke registrert noe i forhold samiske interesser. ROS-vurdering : Anlegget vurderes å ikke være utsatt for ras, utgjøre vesentlig smittefare eller noen direkte trussel mot naturmangfold. Konklusjon Utvidelse av område anbefales for å gi bedre forhold til dagens aktivitet jfr. Fylkesmannens godkjennelse.

165 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Kvæfjord Opprinnelig Justert Nummer 1911-A19 forslag forslag Gapøya Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet ved Gapøya, innspill A76 Ubererørt Ubererørt 5,6 Innspillsgruppe akva Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km fra Rokstadvassdraget som er en nasjonal lakseelv. Andre vassdrag er: Langvatnvassdraget, Melåelva, Botnelva, Åseelva, Storelva, Grindelva, Norddalsvassdraget, Stokkvassdraget, Kobbedalselva, Oksåvassdraget og Møkkelandsvassdraget. Buksnesvassdraget medtas også fordi den ligger like i overkant av 3 km unna. Området ligger i randsonen for gyteområde for torsk MB, ref Fiskeridirektoratet Egen naturvernforskrift er utarbeidet for naturvern av Gapøy og som ikke er til direkte hindrer for etablering av oppdrett i nær tilknyttning til øya. Et naturvernområde er et absolutt begrenset og definert område uten ytterligere hensynssoner, utenfor. Innenfor sonen er det et naturvernområde og utenfor sonen er det ikke et naturverområde. Vannområde Kvæfjorden har antatt god til svært god vannkvalitet. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Området har gode strømforhold og tilfredsstillende dybde som er positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter og for å redusere lokal påvirkning. Området er ubebodd og støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende. Gapøy er et landskapsvernområde og opplevelsen av området vil kunne forstyrres. Ny etablering vil føre til økte utslipp av klimagasser, samt mer båttraffikk til området i forbindelse med foring, tilsyn og lignende aktiviteter. Båttrafikk,er ikke uvanlig i dette området. Det ligger ingen kulturminner på den nordlige delen av Gapøya i tilknyttingn til foreslått lokalitet. Et anlegg kan virke skjemmende i tilknytning til øvrige kulturminner på Gapøya som befinner seg på sydspissen av Gapøya. Ingen registrerte Konflikt med fiskeområde, ref innspill fra fiskerigruppe Ingen etablerte anlegg i nærheten i dette området, 2-5 km til foreslått område på vestside Gapøy. Begge områdene bør sees i sammenheng Muligens 1-3 arbeidsplasser Ingen Ikke til hinder Ingen aktivitet i området Liten trafikkøkøning over en lengre distanse med for og utstyr til anlegget. Ingen Ikke i henhold til gjeldende kommunens arealdel av 28 Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold lite Ikke skredutsatt Vær, vind, nedising litt Noe vindutsatt Islegging og isdrift lite Sannsynligvis ikke noen problemstilling i dette området Industri og næringsliv lite Uaktuelt Trafikk lite Ingen rutegående eller annen trafikk Annet lite Intent Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn for vurdering av naturmangfoldets påvirknig og er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Med basis i denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig til å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå, jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendige kunnskaper til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold, for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet, jfr NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes å ikke medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap, fordi dette forhold allerede er ivaretatt i egen verneforskrift for Gapøya naturreservat, som er avgrenset med et absolutt begrenset område. Med hensyn til avstander fra anadrome fiskeelver, ligger det et najonalt laksevassdrag 22 km unna, og en rekke lokale elver innenfor en avstand på 3 km. De fleste av dem med beliggenhet i Nordland fylke rundt "Risøysundet" og østsiden av Andøya. Forutsatt at lokaliteten kommer til erstattning for en lokalitet lenger inn i fjorden er det ikke trolig at belastningen på disse elvene blir økt. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske stor innenfor et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel som akseptabelt, og lokaliteten er vurdert som egnet til dette formål jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold til NML 11, da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for området.

166 Vurdering av samfunnsmessige interesser: Etabering av nytt anlegg kan muligens gi ekstra arbeidsplasser i kommunen. Når det gjelder fiskeriinteresser er det kommet innspill om at de ikke ønsker lokalisering av anlegg, fordi det kommer i konflikt med deres interesser. I forhold til andre oppdrettsanlegg i området, er avstanden til nærmeste eksisterende anlegg slik at det ikke medfører noen større risiko for smittespredning. Sett i sammenheng med forslag om nedleggelse av nærmeste anlegg på "Hilderkleiva" og flytte aktiviteten til nytt anlegg ved "Gapøy", vil avstanden til nærmeste anlegg være mer enn 5 km, og dermed mer enn tilfredsstillende i forhold til Mattilsynets avstandskrav forbundet med smittespredning. Smitterisikoen reduseres dersom dette gjennomføres. Med hensyn til samiske interesser, vurderes de å ikke være berørt av mulig oppdrettsaktivitet i området. Av de to lokalitenen som er foreslått ved Gapøy mener kommunen at denne lokaliseringen vil være gunstigst, fordi det i minst grad berører kulturminner, hytter, fritidsaktiviteter på sørsiden av øya. ROS-vurdering : Ut fra en samlet risikovurdering, er det ikke fare for noen større risiko forbundet med oppdrettsanlegg i området. Strømningsforholdene vurderes som gode og fare for smittespredning mellom anleggene er små, iht avstandskrav Mattilsynet setter for oppdrettsanlegg. Øvrige risikofaktorer er vurdert å ikke være til hinder for oppdrettsaktivitet. Kan ha en noe værutsatt beliggenhet ved kraftig vind/uvær, og anlegget må dimensjoneres i forhold til dette. Stedlige farleder og transportveier vurderes å ikke være utsatt for mulige etablering av akvakulturanlegg. Konklusjon Tiltaket anbefales. Det er ønsket å erstatte eksisterende anlegg "Hilderkleiva ved Kveøy," med et nytt anlegg beliggende ved Gapøy, og det er fremlagt to forslag til vurdering. Av de to forelsåtte oppdrettslokaliteter, har denne lokaliteten den mest gunstigste plasseringen i forhold til hytter, kulturminner og landskap og anbefales derfor.

167 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Kvæfjord 1911-A2 Gapøya Uberørt Som dagens 2,4 Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet ved Gapøya naturreservat, innspill A78 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km fra Rokstadvassdraget som er nasjonal lakseelv. Andre vassdrag er: Langvatnvassdraget, Melåelva, Botnelva, t, Åseelva, Storelva, Grindelva, Norddalsvassdraget, Stokkvassdraget, Kobbedalselva, Oksåvassdraget, Møkkelandsvassdraget. Buksnesvassdraget medtas også fordi den ligger like i overkant av 3 km unna. Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Ikke aktuelt Liten overlapp med oppvektst og beiteområde. Nærmeste gyteområde er 2,5km unna. Ingen direkte konflikt med fiskeområder Ligger nært, men ikke i konflikt med fiskeområde for passive redskaper Anslagsvis 1-3 arbeidsplasser Ingen påvirkning Ingen påvirkning Ingen påvirkning Liten trafikkøkning Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ingen påvirkning Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Ikke i henhold til gjeldende kommunens arealdel av 28 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold lite Ikke utsatt for skred Vær, vind, nedising lite Kan ligge noe utsatt for vind Islegging og isdrift lite Ikke aktuelt Industri og næringsliv lite Ikke aktuelt Trafikk lite Ikke aktuelt Annet lite Intet Egen naturvernforskrift er utarbeidet for naturvern av Gapøy og som ikke er til direkte hindrer for etablering av oppdrett i nær tilknyttning til øya. Et naturvernområde er et absolutt begrenset og definert område uten ytterligere hensynssoner, utenfor. Innenfor sonen er det et naturvernområde og utenfor sonen er det ikke et naturverområde. Vannområde Kvæfjorden har antatt god til svært god vannkvalitet. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Området har gode strømforhold og tilfredsstillende dybde som er positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter og for å redusere lokal påvirkning. Området er ubebodd og støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende, men Gapøy er et landskapsvernområde slik at opplevelsen av området vil kunne forstyrres. Ny etablering vil føre til økte utslipp av klimagasser, samt mer båttraffikk til området i forbindelse med foring, tilsyn og lignende aktiviteter. Båttrafikk,er ikke uvanlig i dette området. Sørspissen av Gapøya er et viktig kulturlanskapsområde med flere automatisk vernede kulturminner og eldre bygninger. Et anlegg vil virke skjemmende i forhold til opplevelsen av dette området. Ingen etablerte anlegg i nærheten i dette området, 2-5 km til foreslått område på østsiden av Gapøy. Begge områdene bør sees i sammenheng. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn for vurdering av naturmangfoldets påvirknig og er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Med basis i denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig til å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå, jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å ikke medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap, fordi dette forhold allerede er ivaretatt i egen verneforskrift for Gapøya naturreservat, som er avgrenset med et absolutt begrenset område. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske stor innenfor et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel som akseptabelt, og lokaliteten er vurdert som egnet til dette formål jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Etabering av nytt anlegg kan muligens gi ekstra arbeidsplasser i kommunen. I forhold til andre oppdrettsanlegg i området, er avstanden til nærmeste eksisterende anlegg slik at det ikke medfører noen større risiko for smittespredning. Med hensyn til samiske interesser, vurderes de å ikke være berørt av mulig oppdrettsaktivitet i området. Kommunen mener at denne lokaliseringen vil være ugunstigst, fordi den berører kulturminner, hytter, fritidsaktiviteter på sørsiden av øya. Sett i sammenheng med forslag om nedleggelse av nærmeste anlegg på "Hilderkleiva" og flytte aktiviteten til nytt anlegg ved "Gapøy", vil avstanden til nærmeste anlegg være mer enn 5 km, og dermed mer enn tilfredsstillende i forhold til Mattilsynets avstandskrav forbundet med smittespredning. Smitterisikoen reduseres dersom dette gjennomføres.

168 ROS-vurdering : Ut fra en samlet risikovurdering, er det ikke fare for noen større risiko forbundet med oppdrettsanlegg i området. Strømningsforholdene vurderes som gode og fare for smittespredning mellom anleggene er små, iht avstandskrav Mattilsynet setter for oppdrettsanlegg. Øvrige risikofaktorer er vurdert å ikke være til hinder for oppdrettsaktivitet. Kan ligge noe utatt for vind og et evt. anlegg må dimensjoneres i forhold til dette. Konklusjon Området anbefales ikke, fordi det ligger nært et viktig kulturlandskapsområde og i tillegg er nært naturreservatet på Gapøy. Sydspissen av øya er den mest attraktive del av øya, med fint landskap og enkel adkomst. Området brukes også til hytter/fritidsboliger og alminnelige fritidsaktiviteter som vil være i konflikt med et anlegg. Av de to foreslåtte lokalitetene ved Gapøy er dette forslaget ansett som minst gunstig. Isolert sett vurderes ikke tiltaket å medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper eller prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap.

169 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Kvæfjord 1911-A21 Hilderkleiva Akvakultur Akvakultur,8 Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet som skal utvide arealet, innspill A84 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Aktuelle lokale anadrome laksevassdrag er: Melåelva, Botnelva, Åseelva og Storelva og Langvatnvassdraget Ligger i gyteområde for torsk 1 Enkeltobservasjon av lundefugel (sårbar) og tjyvjo(nær truet) lengre inne i fjordsystemet, mot Straumen. Utover dette ikke registret viktige naturverdier. Det er anntatt god vannkvalitet i området, men det har en nær beliggenhet til område som er dokumentert å være forurenset og med dårlig vannkvalitet. Pga stedlige strømningsforhold vil utslipp og forurensninger føres inn i fjorden og bidra til ytterligere forurensning av område med dårlig vannkvaliget. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter. Lokalitet ligger ikke i umiddelbar nærhet til område med bebyggelse på Kveøya og man kan annta at støy og lys ikke vil være et større problem. På motsatt side av fjorden finner man tettere bebyggelse ved Trastad 1,5-2 km unna lokalitet, og lys kan være være til sjenanse for fastboende her. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp, men kan forventes å bidra til økt forurensning inn fjorden. Eierne ønsker helst å flytte anleggets aktivitet til nytt anlegg på Gapøy. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirker ikke friluftslivsinteresser Ligger i fiskeområde ref innspill fra fiskerigruppen 1 Ca 5 km til nærmeste etablerte lokalitet Haug og er omtrent dobbel avstand enn minstekravet og er for øvrig på andre siden av Kveøya. 3 Anlegget fortsetter driften som i dag. Ingen påvirkning Ingen påvirkning Ingen anlegg/aktivitet i området Trafikken forstetter som i dag Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ingen Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Eksisterende anlegg om del av kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i 28 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Omådet ligger i næheten av skredutsatt område. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet ja av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også litt inn i A-området. Vær, vind, nedising lite Ikke registrert Islegging og isdrift lite Ikke registrert Noen Sefrak-bygg i område, men ingen relevante kulturminner registrerte nær anleggsområdet. Anlegget er synlig fra Borkenes, men en utvidels vil ikke gi vesentlig endring Industri og næringsliv lite Ingen påvirkning Trafikk lite Ingen påvirkning Annet lite Ingen Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn for vurdering av naturmangfoldets påvirknig og er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Med basis i denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig til å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå, jfr. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å ikke medføre skade på truede, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske stor innenfor et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel som akseptabelt, og lokaliteten er vurdert som egnet til dette formål jfr. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Eksisterende anlegg gir gode samfunnsmessige og økonomiske avkastninger, men ligger meget nær den del av Kvæfjord som består av sjøvann som er forurenset. Dokumentert i eget forskingsprosjekt som også fremkommer i Årsaken er en terskel i fjorden som medfører at forurensninger blir liggende på havbunnen og utslipp i sjøen vil ytterligere gi bidrag til forurensning av sjøbunn og sjøvann. Anlegget er godt synlig fra tettbebygd strøk på Borkenes og berører heller ikke noen samiske interesser. Med hensyn til anadrome laksevassdrag befinner det seg noen lokale elver innenfor en radius av 3 km. ROS-vurdering : Anlegget er et eksisterende anlegg, men senere års undersøkelser viser at det ligger i nær tilknytning til forurenset del av fjorden og vil være bidragsyter til ytterligere forurensninger av fjordens indre områder. Anlegget ligger også i område som vurderes å være noe skredutsatt. Konklusjon Anlegget kan fortsette driften, som nå, men kan med fordel flyttes til annet lokaliseringssted (nytt anlegg). Selskapet har selv foreslått etablering av et nytt anlegg ved Gapøy og har i denne forbindelse fremlagt to aktuelle steder til nærmere vurdering. Oppdrettsselskapets eget forslag om flytting av anlegget til Gapøys nord-østre side (A 76), bør gjennomføres dersom stedlige forhold ligger til rette for dette.

170 1913 SKÅNLAND

171 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Skånland Opprinnelig Justert Nummer 1913-A1 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Trollvika Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) 1,5 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, foreslått utvidet. Innspill A94 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang KonsekvensBeskrivelse/kommentart til konsekvensene Viktig friluftsområde registrert helt i østre del av anlegg på Forneset Middels viktig område for fiske. Overlapper med forslag om reketrålfelt. 1 Lokaliteten ligger i et område med flere lokaliteter og næremeste anlegg befinner seg i en avstand av ca 3,5 km. Avstand til nørmeste slakteri og settefiskanlegg er mer enn 5 km, og tilfredsstiller derfor tillatte minsteavstander. Det ligger flere anlegg i nærheten. Utvidelse antas å ikke føre til økt sysselsetting, men er gjort på grunn av muligheten til å få større handlerom for oppdretterne. Utvidelse antas å kunne øke konkurranseforholdene i liten grad. Ingen overlapp med farled eller konflikt med havn. Ingen overlapp eller skytefelt i Skånland kommune Utvidelse kan føre til litt mer aktivitet. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Utvidelsen antas kunne påvirke hytteområdet i vestre del av anlegget i forhold til utferdsel med eks. båt. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Utvidelse av lokalitet langs område avsatt til spredt fritidsbebyggelse i kommunedelens arealplan i og innenfor område NFFFA5. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Kart viser fare for ras ut i sjø, men ingen registrerte hendelser i følge Tromsatlas og Skrednett. Vær, vind, nedising Kanskje Ingen informasjon foreligger Islegging og isdrift Nei Ingen informasjon foreligger Område ligger 5,3 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget. Moderat påvirket med rømt laks som hovedpåvirkning. Delvis i overlapp med gyteområde. Ingen registrerte verneområder i nærheten eller lignende. Ingen naturtyper registrert nær området. En del rødlistearter registrert nær område. Anlegg har vært i drift en del år og en utvidelse antas å kunne ha en viss påvirkning på sårbare arter. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt med at man får bedre spredning av organisk materale og næringssalter forutsatt at MTB ikke økes. Lokalitet ligger ved ubebygd område. Støy og lys vil i liten grad være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. En del SEFRAK-objekter inne i Balteskard som kan påvirkes av utvidelsen. Uavklarte og automatisk fredede arkeologiske minner registrert på land nær sjø. Anlegg utvides utover mot hytteområdet i vest og vil i større grad være synlig for hytteierne. Industri og næringsliv Nei Ingen registrerte farlige industrianlegg osv. Trafikk Ja Farled går like utenfor område. Annet Nei Ingenting spesielt registrert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Anlegget ligger ikke langt unna lakseførende vassdrag i Rensåelva og en utvidelse kan tenkes å øke risikoen for lakselus. Utvidelse av området vil påvirke en større del av gyteområdet og kanskje begrense noe mer av oppvekstområdet for fisken i nærheten av anlegget. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser (jf. NML 14) : Utvidelse av området som foreslått vil føre til at "hele" delen som er regulert til spredt fritidsbebyggelse (SF5 i kommuneplanens arealdel) vil dekkes av akvakulturområde. Det foreslås derfor at området mot øst begrenses med 3 meter fra Svelshamna og kommer litt unna etablerte hytter og godkjente reguerte hyttefelt. I tillegg vil utvidelse ytteligere dekke viktig område for fiske og være i konflikt med foreslått område for reketrålfiske. Det er også registrert et viktig friluftsområde øst for utvidelse av anlegg. En utvidelse vil føre til økt handlerom for oppdretterne. ROS-vurdering : Akseptabelt. En del skredfare i område, men ingenting registrerte større hendelser. Det bør likevel tas forbehold om skredfaren, noe bør vurderes utredet før evt. utvidelse av anlegg. Konklusjon Anbefales med følgende forbehold: Det må vurderes ny gjennomgang av rasfaren i området før utvidelse, samt reduksjon i forhold til gyteområdet. Utvidelses føreslås begrenset med ca. 3 meter øst Svelshamna

172 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Skånland Opprinnelig Justert Nummer 1913-A2 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Ystevika Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) 2,3 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, foreslått utvidet. Innspill A11 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene km til Rensåvassdraget. Lokalt/regionalt viktig elv- Moderat påvirket med rømt laks som hovedpåvirkning. Utvidelsen av anlegg ligger innenfor gyteområde. Ingen verneområder er registretre i nærheten av anlegget. Av viktige naturtyper ligger det en israndavsetning 2-3 km sør for lokaliteten. Endel rødlistearter er også registrert nær området. Anlegget har vært i drift endel år og en utvidelse antas å kunne påvirke noe i forhold til registrerte arter. Ingen andre forhold å bemerke. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Middels strømningsforhold. Indre del av Grovfjorden er belastet område, med moderat økologisk status. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. Lokalitet ligger ved område med lite bebyggelse. Støy og lys vil i liten grad være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Registrert som viktig friluftsområde av fylkeskommunen i utvidelsen mot nord Middels viktig område for fiske. Overlapper med forslag om reketrålfelt Avstand til nærmeste anlegg er ca 3,5 km og tilfredsstiller Mattilsynets minsteavstander. Det er to andre lokaliteter innen en radius på 5 km og settefiskanlegg lengre inn i fjorden. Utviklingen av lokaliteten bør også sees i denne sammenheng. Utvidelse antas å ikke føre til økt sysselsetting, men er gjort på grunn av muligheten til å få større handlerom for oppdretterne. Utvidelse antas å kunne øke konkurranseforholdene i liten grad Mindre overlapp med farled inn til Grovfjord, ingen direkte konlifkt med havn. Ingen overlapp eller skytefelt i Skånland kommune Utvidelse kan føre til litt mer aktivitet. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ingenting spesielt registrert. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Utvidelsen strekker seg langs område avsatt til spredt boligbyggelse. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Ligger nær registrerte områder for mulig snø- jord- og flomras.to hendelser registrert hos NVE Vær, vind, nedising ja Kan forekomme noe vind Islegging og isdrift Nei Ikke tilfrysningen av is Ingen direkte konlikter med nye eller eksisterende anlegg. En del SEFRAK-objekter inne i Balteskard som kan påvirkes av utvidelsen. Arkeologiske kulturminner registret like nord for lokalitet samt inne i Balteskard. Anlegg utvides i sør inn i bebygget området og vil kunne være synlig for folk i Balteskardet. Industri og næringsliv Nei Ingen registrerte farlige industrianlegg osv. Trafikk Ja Anlegg ligger innenfor farled og båter vil gå gjennom område ofte. Annet Nei Ingenting spesielt registrert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Anlegget ligger 9 km fra lakseførende vassdrag i Rensåelva og en utvidelse kan føre til økt spredning av lakselus. En utvidelse vil også i større grad overlappe med gytefelt og forverre oppvekstvilkårene for fisk. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser (jf. NML 14) : Overlapper med middels viktig fiske område og forslag om reketrålfelt. Utvidelsen i sør strekker seg langs område satt av til spredt boligbygging og kommer i konflikt med et viktig friluftsområde i nord. Slik anlegget er foreslått kommer det også inn i farled til Grovfjord. Det foreslås derfor en begrensning av utvidelsen i nord, øst og sør (se vedlagt kartutsnitt for forslag til avgrensning). En utvidelse vil være positiv for oppdretterne og føre til økt handlingsrom. ROS-vurdering : Akseptabelt. En utvidelse av anlegget gjør at det blir liggende i farleden inn til Grovfjord. Landområdet vest for anlegget har også en risiko for ras, men ingen hendelser direkte innenfor utvidelsesområdet. Konklusjon Anbefales med følgende forbehold: Avgrensing mot sør-øst. Skredfaren utredes før utvidelse av anlegget iverksettes.

173 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Skånland 1913-A3 Ytre Stræte Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) 1,3 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet hvor man øker kapasiteten, samtidig som et annen lokalitet fjernes. Innspill A92 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang KonsekvensBeskrivelse/kommentart til konsekvensene Område ligger 1 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget. Lokalt/regionalt viktig elv. Moderat påvirket med rømt laks som hovedpåvirkning. Overlapper med gyteområde for torsk og hyse. Ingen registrerte verneområder i nærheten eller lignende. Ingen naturtyper registrert nær området. Registreringer av fiskemåke innenfor 2,5 km. Ingen i direkte konflikt med anlegg, men kan tenkes å påvirke noe. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt med at man får bedre spredning av organisk materale og næringssalter forutsatt at MTB ikke økes. Lokalitet ligger ved lite bebygd område. Støy og lys vil i liten grad være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Vedrørende lys og støy vil få beboere bli påvirket. Det antas også at utslipp vil ikke vil endre seg. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Ingen friluftsområder i konflikt med anlegg Middels viktig område for fiske. Overlapper med forslag om reketrålfelt Lokaliteten ligger i et område med flere lokaliteter innen en radius av 5 km og det er slakteri og settefiskanlegg i område. Utviklingen av område må derfor sees i sammenheng med dette. Avstanden er tilnærmet lik tillatte minsteavstand til slakteri. Avstand til nærliggende anlegg tilfredsstiller minstekravet på 2,5 km. Utvidelse antas å ikke føre til økt sysselsetting, men er gjort på grunn av muligheten til å få større handlerom for oppdretterne Antas å øke konkurranse lokalt i middels grad. Ingen overlapp med farled eller konflikt med havn. Ingen overlapp eller skytefelt i Skånland kommune Utvidelse kan føre til litt mer aktivitet. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ingen friluftsområder i konflikt med anlegg. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Ligger ved LNF-område på land og innenfor NFFFA6 i kommuneplanens arealdel. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Området registret med fare for jord- og snøras. Flere ras er registrert gått i området. Vær, vind, nedising ja Kan komme noe vind fra nord, og nordøst Islegging og isdrift Nei Ingen informasjon foreligger Noen SEFRAK-objekter registrert nær oppdrettsområdet som kan påvirkes av utvidelse av anlegg. Utvidelsen av eksisterende anlegg antas å ha liten effekt i forhold til synlighet for innbyggere og antas ikke å påvirke opplevelsen av område i stor grad. Industri og næringsliv Nei Ingen registrerte farlige industrianlegg osv. Trafikk ja Farled går godt utenfor område. Annet Nei Ingenting spesielt registrert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Anlegget ligger 1 kilometer unna lakseførende vassdrag i Rensåelva, men en utvidelse antas å ikke ha stor effekt i forhold til lakselus. Utvidelse av området vil påvirke en større del av gyteområdet og kanskje begrense noe mer av oppvekstområdet for fisken i nærheten av anlegget. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Utvidelse av eksisterende anlegg vil kunne komme i konflikt med foreslått reketrålfelt. Ellers ingen spesielle negative konsekvenser. ROS-vurdering : Akseptabelt, med forbehold om skredfare i form av snø og jord som bør utredes før evt. utvidelse av anlegg. Konklusjon Anbefales. Det må likevel vurderes gjennomgang av rasfaren i området før utvidelse, samt vurdere størrelse på område i forhold til gyteområdet.

174 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, innspill A1 Skånland 1913-A4 Tovik Akvakultur 2,2 Innspillsgruppe akva Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Konflikt med båtaktivitet fra småbåthavn som er under utvidelse Overlapp med viktig fiskeområdet for torsk. -1 Flere lokaliteter innen 5 km radius Antas å kunne tilføre noen plasser og være viktig for kommunen Antas å øke konkurranse lokalt i middels grad. 2 Ingen direkte overlapp, men anlegg planlagt etablert nær småbåthavn. Ingen overlapp eller skytefelt i Skånland kommune Trafikksikkerhet og transportbehov Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Antas å påvirker båtaktivitet fra småbåthavn som er under utvidelse. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Utenfor område avsatt til forretning, kontor og industriområde i kommuneplanens arealdel i tillegg til områder regulert til naust. Skredfare/grunnforhold Lite sannsynlig Ingen registrert fareområder eller konkrete hendelser nær mulig ny lokalitet. Vær, vind, nedising Kan forekomme Litt værutsatt i forhold til vind Islegging og isdrift Kan forekomme Kan forekomme innerst i fjorden en sjelden gang. Industri og næringsliv Nei Kan forekomme i forbindelse med industriområde LECA Ikke i direkte kontakt med farled, men en del småbåttrafikk inn til Tovik og en del gods- og lastetrafikk Trafikk Ja til kaiområdet med LECA. Annet Nei Ingenting spesielt registrert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. ROS-vurdering : Akseptabelt. Ingen momenter som virker spesielt negativt inn. Konklusjon Anbefales ikke. Flere negative momentene overskygger de positive. Ligger 2,4 km unna Rensåsvassdraget som er moderat påvirket av rømt oppdrettslaks. Overlapper delvis med fiske og gyteområde for uer (46%). Flere livskraftige naturtyper registrert i nærheten og noen fiskebestander kan bli direkte påvirket av anleggets plassering. Det er ikke registrer viktige naturtyper, verneområder eller lignende i nærheten Avløpsanlegg stikker ut der anlegget er tenkt plassert. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Ny lokalitet vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale. Lysmessig kan innbyggere på Sandstrand, Tovik og Renså bli påvirket av etablering av nytt anlegg, støyen antas å bli liten at anlegget ligger litt unna de tettest befolkede områdene. Arkeologiske minner registrert ett stykke unna forslag til ny lokalitet, men disse vurderes å ikke bli påvirket ved ny etablering av anlegg. Nytt akvakulturanlegg ligger rett ved siden av LECA Tovik og vil være synlig for innbyggere på Tovik, Renså og delvis Sandstrand. Tiltaket vurderes å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. Tiltaket ligger i et område hvor elver med anadrom laksefisk allerede er påvirket av lakseoppdrett. Det vurderes derfor ikke som forsvarlig å tillate ytterligere lokaliteter for oppdrett i område. Hvis anlegget etableres, vil det komme for nær Rensåvassdraget og kunne føre til spredning av lakselus. Anlegget kommer også i konflikt med gyteområder Det og andre er ikke prioriterte relevant å arter. gjøre Når ytterligere det snakk vurderinger om samlet i henhold belastning NML må 11 en og forvente 12 da eventuelle at belastningen tiltak som under skal og gjøres nært for et akvakulturområde å hindre eller begrense blir ganske skade store på naturmangfoldet på konsentrert antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser (jf. NML 14) : Etabering av nytt anlegg for akvakultur i Tovik vil komme i konflikt med et viktig fiskeområde for torsk, båtaktivitet fra småbathavn og areaplanen. En nyetablering vil kunne føre med seg arbeidsplasser for kommunen.

175 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, innspill A12 Skånland 1913-A5 Langeberg 3,9 Innspill akva Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Viktig område for friluftsliv i forbindelse fritidsbebyggelse Overlapper i liten grad med foreslått reketrålfelt -1 En lokalitet innen 5 km radius og flere andre foreslåtte lokaliteter Antas å kunne tilføre noen arbeidsplasser og være viktig for kommunen næringsøyemed Antas å øke konkurranse lokalt i middels grad. Liten overlapp med farledi nordside av mulig etablert anlegg. Ingen konflikter med havn. Ingen overlapp eller skytefelt i Skånland kommune Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Se ovenfor. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Liggerca 7 km unna Rensåsvassdraget som er moderat påvirket av rømt oppdrettslaks. Området overlapper helt med regionalt viktig gytefelt for torsk. Overlapper ikke fiskefelt. Ingen registrerte verneområder i nærheten eller lignende, registrert israndavsetninger innenfor ny lokalitet. Lisvkraftige arter kommer innenfor nytt område, antas å bli kraftig påvirket Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Ny lokalitet vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale. Det er gode strømforhold i område som vil gi god spredning av utslipp og dermed redusere lokal påvirkning. Lys og støy antas å kunne forstyrre noen av hytteierne i nærliggende felt. Arkeologisk minne med uavklart status på landområde nær foreslått ny lokalitet. Akvakulturanlegg planlagt rett utenfor regulert og bebygget hytteområde på begge sider av fylkesvei 825 Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, for og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk. Område nær planlangt lokalitet er regulert og bebygget/avsatt til hytter og naust gjennom flere private reguleringsplaner og kommunens egen arealplan. Delvis området regulert til NFFFA. Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising Kanskje Kan forekomme vind fra nord Islegging og isdrift Kanskje Ingen opplysninger foreligger Ligger nær registrerte områder for mulig snø- jord- og flomras. Ingen ras registrert i område ifølge NVE aktomshetskart. Industri og næringsliv Nei Ingen registrerte farlige industrianlegg osv. Trafikk Ja Anlegg ligger innenfor farled og båter vil gå gjennom område ofte. Annet Nei Ingenting spesielt registrert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. Foreslått nyetablering ligger mindre enn 1 kilometer unna Rensåvassdraget, noe som gjør at faren for lakselus er stort. I tillegg vil anlegget overlappe gytefelt for torsk og israndsavsetninger + prioriterte arter kommer i direkte konflikt med en nyetablering. Det Når er det ikke er snakk relevant om å samlet gjøre ytterligere belastning vurderinger må en forvente i henhold at belastningen NML 11 og under 12 da og eventuelle nært et akvakulturområde tiltak som skal gjøres blir ganske for å hindre store eller på et begrense konsentrert skade område, på naturmangfoldet tiltakets samlede antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser (jf. NML 14) : Etablering av akvakulturanlegg vil komme i konflikt med viktig område for friluftsliv i tillegg til at det blir liggende rett utenfor stort område regulert til spredt fritidsbebyggelse (SF4 i kommuneplanens arealdel) gjennom private reguleringsplaner. Foreslått lokalitet er delvis innenfor område i dagens arealplan regulert til NFFFA. Et nytt anlegg vil kunne føre til flere arbeidsplasser for kommunen. ROS-vurdering : Akseptabelt. En del båttrafikk gjennom området, men ellers ingenting spesielt å bemerke. Konklusjon Det vurderes slik at lokalitet ikke bør etableres. Samlet vurdering viser flere negative momentene enn positive.

176 1917 IBESTAD

177 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Opprinnelig Justert Nummer 1917-A1 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Engenes/Rødsteinkleiva Reg. Plan + FFNFA + FFNF A evt. kombinert med farled Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: 1,67 Engenes Eksisterende lokalitet som ønskes utvidet, Innspill A59 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Område ligger ca 25 km fra lokalt viktig elv Brøstadelva og 15-3km fra lakseførende vassdrag i Salangen og på Senja, samt Møkkelandsvassdraget ved Harstad. Lakseelvene i Astafjordområdet er påvirket av akvakultur med lakselus og rømt laks som avgjørende faktorer for ikke tilfredsstillende tilstand. Ytterligere etableringer i område vil øke risikoen for at anadrom fisk påvirkes negativt. Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Ikke i konflikt med gyte eller oppvekstområder. Ingen naturvernområder i nærheten 1 Nærhet til sterk, grunn tidevannstrøm ved inngang til terskelfjord. Straumen. Det er ikke registrert verdnede arter i området i Naturbasen. 1 1 Vannområde Vågsfjorden har anntatt god vannkvalitet. Området har middels strømning og dybdeforhold. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. Området ligger ved hovedbebyggelsen på Engenes, slik at støy og lys vil være til kunne være til sjenanse for de fastboende, men ikke ut over det som er i dag. Forebyggende tiltak foreslås. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp så lenge MTB ikke økes. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Ingen kjente Engenes har en del eldre bygninger (SEFRAK) i tillegg til fredete kulturminner. Utvidelse av eksisterende lokalitet vil i liten grad virke inn på landskapet/bebyggelsen som er en typisk kystbygd. Noe småbåtrafikk kan forstyrres av utvidelse av eksisterende anlegg. Ikke i konflikt med fiskeområder. Ligger 1 km fra kjente fiskeplasser for passive redskaper Ikke konflikt med eksisterende områder, 3-4 km til foreslått område Klåpen Utvidelse vil være positivt for å sikre næringsliv og sysselsetting i kommunen Ingen negativ påvirkning av konkurranse. Aktør er etablert i området Engenes havn er i ferd med å utvides og plassering av lokalitet må sees i sammenheng med disse planen Ikke i konflikt med forsvaret Nært til havn, som er positivt i forhold til transport, kan være konflikt med hurtigbåtlei. Økt aktivitet vil gi økt trafikk Økt sysselsetting og aktivitet. Genererer sannsynligvis ikke arbeidsplasser ved utvidelse. Mulig konflikt med ny regulering av Engenes havn. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/ grunnforhold Nei Ingen rasfare i dette området. Vær, vind, nedising Ja Nord-vestlig vær tar hardt i området fra Vågsfjorden, Andfjorden og Barentshavet. Islegging og isdrift ja Liten fare for islegging. Industri og næringsliv Ja Eventuell påvirkning fra Engenes sentrum. Trafikk Ja Båttrafikk fra Engenes havn/kai. Aktivitet genererer mer trafikk på veiene. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap og arealet regnes for å være egnet for formålet. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Utvidelse av området antas å ikke påvirke området negativt og vil være gunstig for aktørs drift. Utvidelse vil ikke ha innvirkning på samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt. Må samsvare med fremtidig utvikling og bruk av Engenes havn som fiskerihavn og anløp for hurtigbåt. Konklusjon Utvidelse av området anbefales, men arealet må eventuelt justeres/tilpasses i.h.t pågående regulering av Engenes havn.

178 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Nummer 1917-A2 Navn Bjørnsteinen Tidligere A + FFNFA + FFNF arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) 2,67 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet på vestsiden av Andørja. Innspill A68 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Område ligger ca 25 km fra Møkkelandsvassdraget. 2 km fra Åndervassdraget på Senja, og 2-4 km fra de lakseførende vassdragene i Brøstadbotn, Salangen, Lavangen samt Rensåsvassdraget. Lakseelvene i Astafjordområdet er påvirket av akvakultur med lakselus og rømt laks som avgjørende faktorer for ikke tilfredsstillende tilstand. Ytterligere etableringer i område vil øke risikoen for at anadrom fisk påvirkes negativt. Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Ligger delvis i overlapp med gyteområde for sei(7%) Utvidelse av areal vil trolig ikke medføre store endringer. 3.5 km fra oppvekst og beiteområde ved Rollnes. Det er ikke naturvernområder i tilknyttning til lokaliteten 2 ca 7 km fra Israndavsetning. Gammel boreal lauvskog på land innenfor, regnes å ikke bli påvirket. Sårbare arter registrert i området. Oter. Fiskejeger. Vannområdet Bygda har antatt god vannkvalitet. Området tilhører sone for kostholdsråd 1. Strømforhold er ikke optimale. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt med at man får bedre spredning av organisk materale og næringssalter forutsatt at MTB ikke økes. Støy /lys Ikke bebyggelse i området. Minimal påvirkning. Utslipp av klimagasser Tiltaket vil ikke føre til økte klimagasser, forutsatt at MTB ikke økes. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Noen kulturminner på Laupstad. Gravfelt, automatisk fredet på Hesteneset. Anlegg vil være Andre kulturminner og kulturmiljø noe synlig for noen på lang avstand (Fra Rolla). Ikke registrert samisk aktivitet i området. Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fritidsfiske antas å kunne bli ytterlig påvirket ved utvidelse av lokalitet. Fiskeområder Konflikt med gyteområde og fiskeplass passive redskaper, sei. Akvakulturområder Ingen eksisterende lokaliteter innenfor 5 km radius, men to foreslåtte nye områder ved Nord- Rollnes, 2-5 km distanse. Næringsliv og sysselsetning Tilrettelegging for bedre drift av eksisterende anlegg er positivt for aktivitet i kommunen. Påvirkning av konkurranseforholdene Noe konflikt med lokale fiskere. Positiv for utvikling av drift av akvakultur. Havner, farled 1 Ingen konflikt mot farled. Forsvaret Ingen konflikt med forsvarets aktivitet. Trafikksikkerhet og transportbehov Økt aktivitet vil medføre økt trafikk på land. Smale svingete veier. Andre innbyggerinteresser, barn og Økt sysselsetting og aktivitet. Genererer sannsynligvis ikke flere arbeidsplasser ved utvidelse unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/ grunnforhold Noe bratt terreng med fare for skred som vil ha utløp i sjø. Aktsomhetskart (jord- og ja flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inni A-området. Vær, vind, nedising ja Nord-Vestlig vær tar hardt i området. Åpent ut Vågsfjorden mot Andfjorden og Norskehavet. Islegging og isdrift ja Lite sannsynlighet for is i åpent hav. Industri og næringsliv ja Ligger ikke i umiddelbar nærhet av andre virksomheter. Ved godkjenning av nye områder vil det kunne bli negativ konkurranse opp mot andre lokaliteter som ligger nært. Stort press i område kan øke sykdomsfare. Trafikk ja Økt trafikk. Annet Ikke kjent. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Konklusjon Utvidelse av eksisterende lokalitet Bjørnsteinen anbefales. Utvidelse må avklares/justeres mot gytefelt. Kart Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Utvidelse av eksisterende lokalitet antas å ikke ha innvirkning på samiske interesser. Samfunnsmessig gunstige økonomiske konsekvenser med næring og sysselsetting. ROS-vurdering : Akseptabelt. Avstand mot nye områder må vurderes.

179 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Opprinnelig Justert Nummer 1917-A3 forslag forslag Navn Tidligere Rollnes FFNFA + FFNF arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: 2,72 Innpill akva Rollnes Ny lokalitet, innspill A75 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Område ligger 2-3 km fra lakseførende vassdrag, Rensåvassdraget som har rømt oppdrettsfisk som avgjørende faktor for ikke tilfredsstillende tilstand, samt ca 23 km fra Møkkelandsvassdraget. Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Overlapp oppvekst og beiteområde for torskeyngel og gytefelt for sei. 1 Nært flere verneområde på land, men det er ikke antatt at disse vil bli påvirket utover evt visuell påvirkning Nært inntill mudderbank ved Rollneselva med rikt fugleliv. Verdisatt som viktig (Velutviklet av betydelig størrelse). Ca. 2 km fra stor israndavsetning i Bygda verdisatt B område. Fiskemåke og Oter registrert Fritidsbebyggelse, naust og fritidsbåter/fiske langs hele Bygda (sund). I konflikt med fiskeområder for passive redskap og låssettingsplass. Overlapp på 9% med fiskefelt for passive redskaper av sei og hyse. Overlapp med skjellforekomst (Gammelt agnskjellfelt) Ingen overlapp. Eksisterende lokalitet Bjørnsteinen på østsiden av Bygdasundet og foreslått nytt areal på vestsiden av Rollnes som er innenfor 2-5 km radius. (Ytterkant av areal under 2,5 km distanse) Økt aktivitet vil ha positiv betydning for næringsliv og sysselsetning Avstand til andre anlegg må avklares. Tidligere anlegg for skjell overlapper. Nærhet til Rollnes havn. Ingen direkte konflikter. Ikke konflikt med forsvarets skytefelt. Tiltaket vil føre til økt trafikk. Fylkesveiene er underdimensjonert Økt sysselsetting og aktivitet. Vannområdet Bygda har antatt god vannkvalitet. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Området har ikke opptimale strømforhold og noe lite dybde med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Sør for området ligger det en stor israndavsetning i Bygda-sundet. Området har noe bolig og fritidsbebyggelse, støy og lys vil derfor kunne være til sjenanse for fastboende og andre som benytter seg av området. Ny etablering vil føre til økt utslipp av klimagasser. Ikke registrerte samiske kulturminner i området. Registrert automatisk fredet fornminne ved Jekteberget, Båtstø-anlegg/nausttuft. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/ grunnforhold nei Rollnes er et flatt område uten skredfare. Vær, vind, nedising ja Nord-Vestlig vær tar hardt i området. Åpent ut Vågsfjorden mot Andfjorden og Norskehavet. Islegging og isdrift ja Åpent hav, liten sannsynlighet for is. Positivt med sysselsetting og verdiskaping lokalt. Negativ konkurranse opp mot andre lokaliteter som ligger ja Industri og næringsliv nært. Stort press i område kan øke sykdomsfare. Trafikk ja Dårlige veier gir økt risiko for stygge ulykker ved økt trafikk. Annet nei Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap og plassering må derfor justeres i forhold til naturtyper som skal ihensyntas. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltakets belastning på økosystemet vurderes å kunne være akseptabel dersom det gjøres noen justeringer av areal. Lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : En etablering av akvakultur iområdet vil kunne være samfunnsmessig gunstig økonomisk sett. Et tiltak her er ikke vurdert å kunne påvirke samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt. Kan være vindutsatt. Konklusjon Etablering av anlegg i området anbefales ikke iht. naturmangfoldloven. Området er naturskjønt med flere naturtyper som må ivaretas. Minsteavstand til andre matfiskanlegg er liten og forholdene for akvakultur i området er ikke optimale/tilfredsstillende.

180 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Opprinnelig Justert Nummer 1917-A4 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Kasteberget FFNFA (Flerbruksområde) A 315 Inspill akva Utvidelse eksisterende lokalitet. Innspill A82 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Lokaliteten ligger ca 14 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget og 2 km fra Møkkelandsvassdraget. Lokalt viktige elver. Rensåsvassdraget er moderat påvirket med rømt laks som hovedpåvirkning. Gyteområder/oppvekst område yngel Ingen gyteområder eller påvekstområder nært Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Ligger mellom to verneområder på land, Dyngeneset og Store Tømmervika. Hallevika og Litje Tømmervika rett innenfor lokalitet har naturtype kalkskog, verdi B og såkalt inngrepsfritt naturområde. Rolla har mange typer orkideer. Lokaliteten antas å ikke ha direkte påvirkning av disse. Ingen viktige marine naturtyper registrert. Uerforekomst. Det er anntatt god vannkvalitet i område med forholdsvis gode strøm og dybdeforhold. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter. Lokalitet ligger ikke i område med bebyggelse, og støy og lys vil derfor ikke være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp forutsatt at MTB ikke økes. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ikke registrert samiske kulturminner/aktivitet i området. Automatisk fredet gravminne i Hallevika. Antas å ikke bli påvirket. Naturskjønt område med spesielle naturtyper. 1 Noe utilgjengelig område. Viktig for noen få for tur Stor overlapp med fiskeområder for Hyse og Uer. Regionalt brukt område. 1 Nærmeste anlegg befinner seg i overkant av 7 km unna, og denne lokaliteten tilfresstiller Mattilsynets avstandskrav med god margin. 1 1 Noe konflikt med fiske, men området er et viktig og godt område for akvakultur Negativt for regionalt fiskeområde. Nær farled men ikke dirkete konflikt med havn eller farled Noe konflikt med forsvarets aktivitet i Vågsfjorden (skytefelt). Økt aktivitet vil medføre noe mer økt trafikk. Fylkesveiene i Ibestad er smale og svingete. Dette området har god nærhet til Harstad med bedre infrastruktur. Forholdet til kommuneplan/annen Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Iflg. Raskart er dette et område som kan være noe rasutsatt. Aktsomhetskart (jord- og Ja flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inni A-området. Vær, vind, nedising Ja Nord-vestlig vær tar hardt i området fra Vågsfjorden, Andfjorden og Barentshavet. Islegging og isdrift Ja Lite sannsynlig med is i så åpent hav. Ligger noe beskyttet så mulighet er tilstede. Industri og næringsliv Forsvaret har skytefelt. Kan påvirke fiskehelse. Trafikk Nær farled. Annet Ingen kjente Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltaket ligger i et område med spesielle naturtyper og disse må hensyntas. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Utvidelse av området regnes å ikke påvirke samiske interesser. Lokaliteten er en god lokalitet som er godt egnet for drift uten ROS-vurdering : Akseptabelt. Skredfare og værforhold, samt forhold til forsvaret må avklares. Konklusjon Utvidelse av lokalitet anbefales med mindre justeringer. Naturtyper og fiskefelt må tas hensyn til.

181 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Opprinnelig Justert Nummer 1917-A5 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Svartskjæret 19 Inspill akva Eksisterende lokalitet, foreslått utvidet. Innspill A95 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Område ligger 6.5 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget og Møkkelandvassdraget. Lokalt viktige elver. Moderat påvirket med rømt laks som hovedpåvirkning. Flere lakseelver i avstand 2-5 km er sterkt påvirket av oppdrett gjennom rømt fisk og lakselus. Overlapp Gytefelt torsk MB. Ingen naturvernområder i tilknyttning. Storholmen registrert som inngrepsfritt naturområde ca. 1,5 km fra korallrev. Delvis overlapp med israndavsetning. Sørrollnes består av Hagemark. 2 Bergirisk som er en fink (nært truet)er observert i området, men endring av lokaliteten vil trolig ikke ha noen påvirkning. Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Fritidsfiske fra Sørrollnes og ut til området rundt holmene. Inngrepsfritt naturområde. Overlapper gytefelt torsk MB Avstand til nærliggende eksisterende anlegg tilfredsstiler minstekravet på minst 2,5 km. Lokaliteten ligger i et område med en eksisterende lokalitet 5 km unna (Enkeltstein) og nye foreslåtte arealer ligger fra 2 km (Under minstekrav) til 3km unna. Utvidelse av eksisterende lokalitets arealer bør gå foran dersom man skal prioritere mellom disse, med tanke på fiskehelse og total belastning på området Sysselsetting i næringen er positivt. Genererer sannsynligvis ikke flere arbeidsplasser ved utvidelse. 2 Ikke negativ innvirkning på andre lokaliteter eller annen næring i området Nærhet til farled for ferge. Nærhet til forsvarets skytefelt i Vågsfjorden. Ingen garanti for fiskehelse ved skyting under øvelse. Økt aktivitet vil medføre noe mer økt trafikk. Fylkesveiene i Ibestad er smale og svingete. I dette området er veien unde utbedring og har god nærhet til ferge til Stangnes og Harstad. Det er anntatt god vannkvalitet i området og gode strømforhold. Området tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. Lokalitet ligger ved ubebygd område. Støy og lys vil i liten grad være til sjenanse for fastboende. Synlig fra Sørrollnes. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Ikke registrert samisk aktivitet i området. Sørrollnes er et område med mange arkeologiske funn og kulturminner. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/ grunnforhold Nei Til havs, ingen skredfare. Vær, vind, nedising ja Mye vær og vind i området. Ligger mellom Yjeldsundet og Vågsfjorden. Islegging og isdrift ja Liten sannsynlighet for is. Industri og næringsliv Nei Ingen kjente Trafikk Ja Nær farled. Økt aktivitet gir økt trafikkfare. Annet Ingen kjente Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Utvidelse av loklaitet vil være positivt for utvikling av drift. Antas å ikke innvirke på samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Utvidelse av lokalitet anbefales. Hensyn mot farled og naturtyper må ivaretas.

182 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Opprinnelig Justert Nummer 1917-A6 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Storolderan/Enkeltstein A + flerbruksområde A 1935 Inspill akva Forslag som omfatter to eksisterende lokaliteter, (reduksjon/oppdeling i forhold til opprinnelig forslag der alt var angitt som ett areal). Innspill 88 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Foreslått areal ligger under 1 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget som er påvirket av rømt oppdrettsfisk, flere lakseelver i avstand 2-4 km er sterkt påvirket av oppdrett gjennom rømt fisk og lakselus. Ingen gyte- eller oppvekstområder Ingen naturvernområder Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Fritidsfiskere benytter området, ellers lite tilgjengelig fra land (Bratt). Noe overlapping med reketrålfelt og fiske for passive redskaper av torsk og sei Avstand til nytt foreslått areal ved Forså er mindre enn 2,5 km som er mattillsynets avstandskrav mellom matfiskanlegg i drift. Avstander til øvrige anlegg i nærheten, er ca. 5 km Tilrettelegging for bedre drift av eksisterende anlegg er positivt for aktivitet i kommunen. Lite konkurranse mot andre typer næring. Negativt for akvakultur mht. minsteavstand Nærhet til farled og anløp for ferge til Sørrollnes. Ingen konflikt mot forsvarets øvingsområder. Økt aktivitet vil medføre noe mer økt trafikk. Fylkesveiene i Ibestad er smale og svingete. I dette området er veien under utbedring og har god nærhet til ferge til Stangnes og Harstad. Ligger ca 2,5 km fra korallrev. Overlapp med israndavsetning som går over fjorden i vestre del. Fiskemåke (sårbar) registrert i nær område. Anlegg har vært i drift en del år og en utvidelse antas ikke påvirke vesentlig i forhold til registrerte arter. Det er anntatt god vannkvalitet i Astafjordområdet med forholdsvis gode strøm og dybdeforhold. Området tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. Lokalitet ligger i område med lite bebyggelse. Støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende, men synlig for bebyggelse på motsatt side av fjorden. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. forutsatt at MTB ikke økes. Ikke registrert samisk aktivitet i området. Ingen registerte kulturminner i umiddelbar nærhet. Sørrollnes er et område med mange arkeologiske funn. Nylig gjort funn ved Agnesset (Ikke reg. i database). Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Bratt terreng. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI ja viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inni A-området. Spesielt område for snø- og steinskred strekker seg inn i A-området. Vær, vind, nedising ja Sør-vestlig vær tar godt i området. Islegging og isdrift ja Liten sannsynlighet for is. Industri og næringsliv ja Kan være negativt for lokale fiskere. Trafikk Nær farled. Smale veier i Bratt terreng der ulykker kan være alvorlig. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område,og tiltakets belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel. Så fremst som at nærhet til andre lokaliteter i drift ivaretas, samt den totale belastning fra disse på området, vurderes lokaliteten som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Utvidelse av eksisterende lokalitet antas å ikke ha innvirkning på samiske interesser. Samfunnsmessig økonomisk gunstig. ROS-vurdering : Akseptabelt med noen justeringer mot farled. Skredfare må avklares. Konklusjon Utvidelse av eksisterende lokalitet anbefales. Bør vurdere å justere grense mot undervannsterskel i vest og mot reketrålfelt.

183 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Nummer 1917-A7 Navn Forså Tidligere FFNFA + FFNF arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Inspill akva Områdebeskrivelse: Forslag på ny lokalitet, reduksjon/oppdeling i forhold til opprinnelig forslag, se A-88. Innspill A15 Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Foreslått areal ligger under 1 km fra lokalt viktig lakseførende vassdrag Rensåvassdraget som er påvirket av rømt oppdrettsfisk. Ca 3 km til Møkkelandsvassdraget. Gyteområder/oppvekst område yngel Ingen overlapp med viktige gyte og oppvekstområder. Overlapper område for fiske med passive redskaper, sei. Naturvernområder Lang avstand til nærmeste naturvernområde. Sørvendte berg og rasmarker på land grenser mot Viktige naturtyper 1 område. Ikke registrert vernede arter i området. Fiskemåke registrert (Nær truet). Prioriterte arter 1 Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Ny lokalitet vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale. Det er forholdsvis gode strømforhold i området som vil gi innvirke positivt på spredning av utslipp og dermed redusere lokal påvirkning. Eksisterende drift gjør at samlet belastning må vurderes. Lokaliteten vil være synlig fra Forså, og kan virke visuellt forstyrrende for bebyggelsen i område. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Arkeologiske automatisk fredede kulturminner på land ovenfor østre del (bosetting), antas å ikke blir påvirket av lokaliteten. Ikke registrert samisk aktivitet i området Ikke betydelig konflikt med friluftsliv, men noe fritidsbebyggelse i området kan bli visuelt påvirket Berører reketrålfelt og fiske med passive redskaper av sei Ingen overlapp, men ligger i en eksisterende lokalitet (Trollvika) på andre siden av fjorden der avstand mellom arealene for akvakultur vil være under 2km. Foreslått areal for utvidelse av eksisterende lokalitet Enkeltsteinen overholder heller ikke minstekrav til avstand mellom lokaliteter for matfiskproduksjon og kan ikke driftes samtidig iht. mattilsynets krav. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Antas å kunne tilføre noen arbeidsplasser og være viktig for kommunens næringsliv. For kort avstand til andre lokaliteter medfører at disse ikke kan være i drift samtidig. Negativ konkurranse mot rekefiskere i området (Berører reketrålfelt). Ikke konflikt med farled Ikke konflikt med forsvarets skytefelt. Økt aktivitet vil medføre noe mer økt trafikk. Fylkesveiene i Ibestad er smale og svingete. I dette området er veien unde utbedring og har god nærhet til ferge til Stangnes og Harstad. Økt sysselsetting. 1 1 Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/ grunnforhold Noe bratt terreng ovenfor østre del. Ikke kjent sted for skred, men forhold må undersøkes. ja Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inni A-området. Vær, vind, nedising Ukjent Vær og vind i sør-vestlig retning fra Tjeldsund. Islegging og isdrift Ukjent Liten sannsynlighet. Negativ konkurranse opp mot andre lokaliteter som ligger nært. Stort press i område kan øke ja Industri og næringsliv sykdomsfare. Trafikk ja Smale veier, sjelden ulykke, kan gi alvorlig konsekvens. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, og i seg selv vil et tiltak her kune vurderes som lite belastende. Den samlede belastning på økosystemet av høyt antall lokaliteter/areal for akvakultur i området må likevel vurderes før man kan si med sikkerhet at arealet er egnet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : En etablering av akvakultur iområdet vil kunne være samfunnsmessig gunstig økonomisk sett. Et tiltak her er ikke vurdert å kunne påvirke samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt. Tetthet mellom lokaliteter vil kunne medføre dårligere fiskehelse og må vurderes. Rasfare må undersøkes nærmere. Konklusjon Området anbefales. Konflikt med fiskefelt kan reduseres ved at ankerfestene trekkes unna reketrålfelt. Småbåttrafikk langs land, og avstand til nærmeste matfiskanlegg bør også vurderes økt.

184 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Opprinnelig Justert Nummer 1917-A8 forslag forslag Navn Tidligere Breivoll Reg. plan + FFNF + FFNFA arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: A evt. kombinert med farled Innspill akva Akvakulturområde knyttet til slakteri, innspill 16 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Område ligger ca. 12 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget, og ligger i et område hvor flere lakseelver i område er sterkt påvirket av oppdrett. Gyteområder/oppvekst område yngel Ikke overlapp med gyte eller oppvekstområder Naturvernområder Området ligger ikke i nærhet til naturvernområder, det er heller ikke registrert viktige Viktige naturtyper naturtyper her. Oter og fiskemåke er registrert i området. Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Ikke kjente samiske interesser i omrdået, endring vil trolig ikke gi negativ effekter. 1 En rekke SEFRAK-bygg i Breivoll, utvidelse av lokaliteten vil ikke ha betydning for noen av disse 1 Utvidelsen av arealet vil ikke endre dagens bruk betydelig og dermed ikke endre påvirkning av landskapet i betydelig grad. 2 Småbåthavn og ferdsel for de som bor i området. Endring av areal for ventemærer vil trolig ikke gi negative effekter. Liten overlapp med område for fiske med passive redskaper av sei, konflikt med reketrålfelt etter innspill fra fiskere. Lokaliteten ligger i et anlegg til bruk i forbindelse med slakting, og må ses som del av denne prosessen. Eksisterende matfisklokalitet på andre siden av fjorden, Skjervika ligger akkurat i grense for minstekrav til avstand (5 km) Område er viktig for å sikre slakteriet og bevare arbeidsplasser. Ikke negativ konkurranse mot andre i stor grad, endring vil trolig ikke gi negativ effekter Breivoll havn og småbåthavn må sikres gode ferdselsområder for båttrafikk og A-område må ikke være til hinder for denne ferdselen. ingen konflikt Nært til havn, som er positivt i forhold til transport. Økt aktivitet vil gi økt trafikk Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet. Området er tiltenkt for ventemærer til slakteri. Lite støy og lys fra denne type aktivitet. Breivoll er regulert industriområde. Økt areal vil ikke gi økt utslipp av klimagass så lenge man ikke endrer biomasse som lagres på stedet. Slakteri er viktig bedrift i samfunnet og det er viktig å sikre konkurransedyktighet for denne driften. Regulert område for Breivoll havn. Tilrettelegging for akvakultur kan sikre industriområdet aktivitet. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/ grunnforhold Nei Ikke skredfare i området. Vær, vind, nedising Ja Noe sørvestlig vær. Molo skjermer havneområde. Islegging og isdrift Ja Lite sannsynlig med is her. Industri og næringsliv Ja Berører område som er regulert til industri. Trafikk Ja Båtrafikk til havn/kai. Mer trafikk på dårlige veier ved økt aktivitet på slakteri. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap og regnes som egnet for denne type virksomhet. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Tilrettelegging av arealer for slakteriets drift vil ha positive samfunnsmessige konsekvenser. Ikke registrert samisk aktivitet. ROS-vurdering : Akseptabelt Konklusjon Anbefales at det legges til rette for slakteridrift. Området må justeres/tilpasses i.h.t. gjeldene reguleringsplan og areal for havneområde og småbåthavn.

185 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Opprinnelig Justert Nummer 1917-A9 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Gregusvika FFNFA + FFNF 212 Eksiterende lokalitet, foreslått utvidet. Innspill A79 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Utløp Rensåsvassdraget og Løksebotnvassdraget er ca. 2 km fra formålsgrense. Mindre lakseelver der tilstand er vurdert fra moderat til dårlig for sjørøye, laks og sjøørret. Rømt oppdrettsfisk og lakselus er avgjørende for faktor for tilstand. Spansdalselva. Spansdalselva er også påvirket men har overfiske som avgjørende faktor. Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Ingen overlapp med gyte- eller oppvekstområde. 6 km til nærmeste oppvekst og beiteområde for torsk. 6.5 km til gyteområde torsk i Bygda. Ca 5 km til gyteområder MB for torsk i Gratangen, Lavangen og Salangen. Ingen naturvernområde nært Noe småbåttrafikk i området. Et par fritidsboliger. Fritidsfiske fra båt og fra land. Fiskeområde for passive redskaper, sei. Tradisjonell fiskeplass i området. Delvis overlapp med innspill fra rekefiskere. To eksisterende lokaliteter Myrlandshaugen og Kvanntoneset ca. 5 km fra, og tre lokaliteter innenfor 5-1 km; Storvika, Salangslia og Kjeiprød Tilrettelegging for bedre drift av eksisterende anlegg er positivt for aktivitet i kommunen Mange lokaliteter innenfor lite område. Total påvirkning på miljø og fiskehelse må vurderes. Nært opptil/overlapper farled inn Astafjorden. Må justeres (AF) Ikke konflikt med forsvarets aktivitet. Økt aktivitet vil medføre økt trafikk. Smale svingete veier. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare /grunnforhold Bratt terreng ovenfor areal. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) ja utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inni A-området. Vær, vind, nedising Ja Sør-vestlig vær tar godt i området, ellers godt skjermet mellom fjell. Islegging og isdrift ja Lite fare for is. Industri og næringsliv Ja Har andre lokaliteter som ligger nært. Stort press i område kan øke sykdomsfare. Trafikk ja Smale og svingete veier. Sjelden ulykker men konsekvens kan bli alvorlig. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap under forutsetning at anlegg ikke har landfester (Kulturminner, bosettingplass). Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltaket samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Utvidelse av arealer vil kunne gi bedre forutsetninger for fremtidig drift av lokalitet. Antas å ikke påvirke samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt. Vær og skred-forbehold. Konklusjon Utvidelse av areal for akvakultur anbefales. Det bør vurderes justeringer opp mot farled og reketrålfelt. Registrert Gråor - Heggskog som er vurdert å være av viktig verdi i li innenfor. Tiltak regnes å ikke påvirke denne. En del rødlistearter registrert nær område. Anlegg har vært i drift en del år og en utvidelse antas å ikke påvirke noe i forhold til registrerte arter. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt med at man får bedre spredning av organisk materale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes ytterligere. Det er forholdsvis gode strømforhold i området. Lys vil være synlig for bebyggelse på motsatt side av fjorden og kan virke forstyrrende. Tiltaket vil ikke føre til økte klimagasser forutsatt av at MTB ikke økes. Ikke registrert samisk aktivitet i området. Noen få registrerte kulturminner, vil kunne bli påvirket av utvidelse av anlegg, slik at det må stilles krav til at anlegg skal trekkes ut fra land. Utvidelse av anlegg synlig fra Belnes. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område.

186 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Opprinnelig Justert Nummer 1927-A1 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Mjøsundet vest FFNFA + FFNF A 1,75 akvagruppe Forslag på nytt område, innspill A63 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Område ligger 13 km fra Løksebotnvassdraget og 15 km Salangsvassdraget. Spansdalelva ligger 24 km, Brøstadelva 23 km og Rensåsvassdraget ligger 3 km fra dette området. Alle vassdragene har påvirkning av rømt oppdrettsfisk som avgjørende faktor for ikke tilfredsstillende tilstand. Gyteområder/oppvekst område yngel Ingen overlapp eller umiddelbar nærhet til viktige gyte og oppvekstområder. Innenfor gyteområde for torsk MB. Naturvernområder Lang avstand til nærmeste naturvernområde. Mjøsundholmen under Mjøsundbrua har forekomst Viktige naturtyper av stortare (Viktig) på grunn av at dette er et område med sterke tidevannsstrømmer av viktig verdi Prioriterte arter Annet som naturtype. På nord-vestsiden av foreslått område er det israndavsetninger av viktig verdi (Miljødirektoratet). Det er registrert Oter i Mjøsundet. Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og Forholdet til kommuneplan/annen Det er ikke registrert kulturminner eller viktige kulturmiljø mot Mjøsundet. Eldre kraftverk i Storelva. Noen registrerte kulturminner på fastlandssidens østside der det også er vinterbeite for rein. Regnes å ikke bli påvirket. Området i Mjøsundet benyttes mye til utfart og på fastlandssiden er dette et mye brukt turområde. Akvakultur ville kunne virke som et forstyrrende element i landskapet Området er utfartssted for lokalbefolkning og turister fra inn og utland både til lands og til vanns, og etablering av et anlegg vil kunne være til sjenanse for de som benytter området Overlapper fiskefelt for sei med 12 %. Delvis konflikt med fiskeriområde for passive redskap, sei To eksisterende anlegg/konsesjoner innenfor 2-5 km fra foreslått område. Vil ikke kunne være drift på areal samtidig med A-66, Storvika (2 km) da minsteavstand er 2,5 km Økt aktivitet vil ha positiv betydning for næringsliv og sysselsetning. Mulig konflikt med kraftverk. Negativt for andre næringer slik som turisme. -2 Mye etablert akvakultur i omrdået vil gjøre at nytt areal er i konflikt med eksisterende konsesjoner Nært, men ikke i konflikt med farled. Delvis overlapp med hvit sektor. ikke konflikt. Ingen øvingsfelt i Mjøsundet. Nytt tiltak vil føre til økt trafikk på veiene som er smale og svingete. Tiltaket vil kunne gi økt sysselsetting men vil også kunne påvirke fritidsinteresser negativt. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/ grunnforhold ja Fare for skred, må avklares nærmere om det er reell fare. Vær, vind, nedising ja Noen vindretninger tar hardt i gjennom Mjøsundet. Smal passasje. Sterk tidevannsstrøm. Islegging og isdrift ja Liten fare for islegging og drift. Negativ konkurranse opp mot andre lokaliteter som ligger nært. Stort press i område kan øke ja Industri og næringsliv sykdomsfare. Turistnæring. Trafikk Nærhet til farled. Ligger stort sett i grønn sektor for farled gjennom Mjøsund. Berører hvit sektor ja lengst nord. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å ikke medføre betydelig skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Vannområde Mjøsundet har antatt god vannkvalitet. Ny lokalitet vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale. Det er gode strømforhold i område som vil gi god spredning av utslipp og dermed redusere lokal påvirkning. Mjøsundet er stort sett ubebodd, med noe fritidsbebyggelse i Jektevika. Området er er yndet utfartssted for lokalbefolkning og turister fra inn og utland, og støy og lys vil kunne være til sjenanse for de som benytter området. Ny lokalitet vil kunne medføre økt utslipp av klimagasser. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel men sett i sammenheng med eksiterende lokaliteter vil belastningen for området bli høy og lokaliteten er vurdert som lite egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser : Området er benyttet som utfartssted og av fiskeriinteresser, også til lokal turistnæring. Det er også et viktig oppvekstområde for fisk. Ytterligere akvakultur i området er ikke å anbefale da de økonomiske interesser ikke vil veie opp mot negative konsekvenser. Antas å ikke ha negativ påvirkning av samiske interesser. ROS-vurdering : Mulig fare for skred, må avklares nærmere om det er reell fare. Sjøkabel vil kunne være i konflikt med fortøyninger. Konklusjon Anbefales ikke som foreslått. Plasseringen bør vurderes da den berører viktige oppvekstområder for fisk og fritidsinteresser, samt turistnæringen. Minsteavstand til eksisterende matfiskanlegg er ikke overholdt. Avbøtende tiltak vil være en forskyvning. Må være oppmerksom på at dersom man forskyver området nordvest vil større del av hvit sektor og fiskefelt berøres samt man kommer nærmere israndavsetning.

187 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Nummer 1917-A12 Navn Klåpen Tidligere FFNFA + FFNF arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) 1,75 Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet, innspill A58 Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Område ligger 13 km fra lokalt viktig elv Brøstadelva og 15-3km fra de lakseførende vassdragene i Salangen og på Senja. Lakseelvene i område er påvirket av akvakultur med lakselus og rømt laks som avgjørende faktorer for ikke tilfredsstillende tilstand. Ytterligere etableringer i område vil øke risikoen for at anadrom fisk påvirkes negativt. Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Gyteområde for blant annet brosme og lange. Lang avstand til nærmeste naturvernområde. Arealets østre område grenser til naturtype israndavsetning av viktig verdi. Det er ikke registrert vernede arter i området. Fiskemåke registrert 1 (Nært truet) Klåpheia er et naturskjønt område med utsikt mot Vågsfjorden som akvakultur kan virke visuelt forstyrrende på. Det finnes naturlig avskjermede viker og strender i området. Viktig fiskeområde for med fiske på flere fiskeslag, også konflikt med låssettingsplass. Overlapper fiskeområde for kveite, sei og lange med 45%. Overlapper låssettingsplass. Stort A- område, åpent i overgang Vågsfjord-Faksfjorden. Ingen overlapp med andre A-områder. Avstand til formålsgrense Engenes ca 4 km, 2 km til A-område Mjøsund vest (Minsteavstand ikke overholdt) Økt sysselsetning De foreslåtte arealene i området ligger for tett iht. mattilsynets minstekrav for matfiskanlegg. Kan ikke være i drift samtidig. ikke konflikt. ikke konflikt. Tiltaket vil føre til økt trafikk Negativt i forhold til fiskere ikke kjent. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/ grunnforhold Andørja har bratte fjell som reiser seg fra sjøen. Dette er et område der utløpsområde for ras går ut i ja sjø. Vær, vind, nedising Ja Nord-Vestlig vær tar hardt i området. Åpent ut Vågsfjorden mot Andfjorden og Norskehavet. Islegging og isdrift ja Liten fare for is, åpent hav. ja Ingen andre bedrifter i umiddelbar nærhet. Negativt for annen fiskerivirksomhet. Negativ konkurranse opp mot andre lokaliteter som ligger nært. Stort press i område kan øke sykdomsfare. Industri og næringsliv Trafikk ja Fylkesveien på Andørja er ikke i god stand og ikke dimensjonert for stor trafikk. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. ROS-vurdering : Akseptabelt. Må undersøkes nærmere med tanke på skred. Konklusjon Området anbefales ikke på grunn av konflikt med gyteområder. Dette er også et viktig fiskeområde for lokale fiskere og utfartsområde Vannområde Vågsfjorden har antatt god vannkvalitet. Området har gode strøm og dybdeforhold som er positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Klåpen er en område med noe bebyggelse og støy og lys vil kunne være til sjenanse for fastboende. Ny etablering vil kunne føre til økt utslipp av klimagasser. Ikke registrert samiske interesser i omrdået. Område med en del eldre bygg, akeologiske minner etter bosetning (automatisk fredet), og akvakulturanlegg kan virke noe visuellt forstyrrende. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på viktige gyte -og fiskeområder for marin fisk og vil føre til økt belastning på anadrome fisk i lokale elver i nærområde. Den samlede belastning fra akvakultur på dette arealet vurderes å bli så stor på økosystemet at tiltaket ikke er akseptabelt og lokaliteten vurderes som uegnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Etablering av lokaliteten vil være negativt for de lokale helårsfiskerne i område. Antas å ikke ha negativ påvirkning av samiske interesser.

188 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Ibestad Nummer 1917-A11 Navn Rolla/Storholmen Tidligere FFNF + forsvaret arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ) 7 Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Fugleberg Ny lokalitet på vestsiden av Rolla, innspill A74 Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Område ligger 2-3 km fra det lakseførende Rensåvassdraget som har rømt oppdrettslaks som avgjørende faktor for ikke tilfredsstillende tilstand, samt ca 22 km fra Møkkelandsvassdraget. Gyteområder/oppvekst område yngel Overlapp oppvekst og beiteområde for torskeyngel. Naturvernområder 1 Nært flere naturvernområder på land, men det er antatt at disse ikke vil bli påvirket utover Viktige naturtyper 1 evt. visuell påvirkning. I verneområdene finnes det også vernede arter. Fiskemåke registrert Prioriterte arter 2 (Nært truet). Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Viktig friluftsområde Dyngenes og badestrand ved Silsand. Rollnes benyttes til utfart og feriering sommertid Konflikt med viktige fiskeområder for både passive og aktive redskap. 74 % overlapp med fiskefelt for sei og 34% overlapp med fiskefelt for torsk Ingen overlapp. Et annet område foreslått på østsiden som er innenfor 2-5 km radius Økt aktivitet vil ha positiv betydning for næringsliv og sysselsetning Negativ konkurranse mot fiskeriinteressenes virke. ingen konflikter Konflikt med forsvaret skytefelt END 462 Tiltaket vil føre til økt trafikk. Fylkesveiene er ikke dimensjonert for stor trafikk. 1 Akvakulturnæring bidrar til sysselsetting i kommunen. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/ grunnforhold nei Flatt område. Ingen skredfare. Vær, vind, nedising ja Nord-Vestlig vær tar hardt i området. Åpent ut Vågsfjorden mot Andfjorden og Norskehavet. Islegging og isdrift ja Liten sjanse for is. Åpent hav. Industri og næringsliv ja Kan påvirke lokale fiskere negativt. Trafikk ja Dårlige veier gir økt risiko for stygge ulykker ved økt trafikk. Annet ja Mulig konflikt med landført sjøkabel ved Kjerringberget. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser: Etabering av akvakultur i dette området vil kunne virke forstyrrende for området som natur og fritidsaktivitet. Området er naturskjønt med mange små holmer og skjær. Tiltak i dette området vil ikke påvirke samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabel risiko. Kan være sterk vind i området. Konklusjon Akvakultur i dette området anbefales ikke iht. vurderinger etter Naturmangfoldloven, fiske/gyteområder og fritidsinteresser/natur.. Vannområdet Vågsfjorden har antatt god vannkvalitet. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Området har gode strøm og dybdeforhold som er positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området har noe fritidsbebyggelse med nyetablert hyttefelt og er utfartsområde for kommunens befolkning sommerstid. Støy og lys vil kunne være til sjenanse for de som benytter seg av området. Ny etablering vil kunne føre til økt utslipp av klimagasser. Det er en del SEFRAK-bygg langs kyststrekket og en del kulturminner fra eldre tid med uavklart status. Utover dette er det ikke registrert samiske interesser i området. Rollnes er naturskjønt og benyttes i stor grad til fritidsformål. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes å ikke være akseptabel og lokaliteten er vurdert som uegnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område.

189 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ibestad DEP2 Laupstad Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder 1 Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er gyteområder for torsk i nærheten av tiltaket, det er ikke antatt at tiltaket vil ha negativ påvirkning utover i perioder for aktiv dumping. Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Bygda har god vannkvalitet kjemisk og økologisk, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Ligger i fiskeområde for hyse som kan være en konflikt konflikt. Ingen aktuelle akvakulturområder i nærheten 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Konklusjon Anbefales Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket.

190 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ibestad DEP3 Engenes Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder 1 Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er ikke registrert viktige gyteområder eller oppvekstområde for yngel i nærheten av tiltaket. Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Medfjorden har god vannkvalitet kjemisk og økologisk, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv 1 Ligger i randsonen til viktig fiskeområde, men ikke i direkte konflikt. Ingen aktuelle akvakulturområder i nærheten 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Konklusjon Anbefales Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket.

191 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Ibestad DEP4 Bolla Deponi for rene masser Kystverket Kart Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyte- og oppvekstområder for yngel Naturvernområder 1 Det er ikke antatt at deponi vil påvirke anadrom fisk Det er gyteområder for torsk i nærheten av tiltaket, det er ikke antatt at tiltaket vil ha negativ påvirkning utover i perioder for aktiv dumping. Det er ikke registrert naturvernområder som kommer i strid med tiltaket Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Det er ikke registrert viktige naturtyper som kommer i strid med tiltaket Det er ikke registrert prioriterte, sårbare eller truede arter som kommer i strid med tiltaket Vannområde Bygda har god vannkvalitet kjemisk og økologisk, dumping av rene muddermasser vil trolig ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på dette. Dumping av rene masser vil trolig ikke føre til vesentlige klimagassutslipp Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Vil ikke ha innvirkning i forhold til friluftsliv Ligger i fiskeområde for hyse som kan være en konflikt konflikt. Ingen aktuelle akvakulturområder i nærheten 1 1 Utbedring av havneforhold kan være viktig for lokalt næringsliv Ikke kjent Tiltaket vil ikke være til hinder for farled Ikke aktuelt Lokalt dumpingområde kan være positivt Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold nei Vær, vind, nedising nei Islegging og isdrift nei Industri og næringsliv nei Trafikk ja Dumping kan føre til noe mer trafikk i området i forbindelse med dumping Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Konklusjon Anbefales Marinarkeologiske funn finnes det begrenset kunnskap om, området bør derfor undersøkes med hensyn på dette før det tas i bruk Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor liten vekt. Området berører ikke trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold 11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etabering av dumpingsområde er viktig for utvikling av havneområdet og utdyping av farleder. Det er ikke kjent aat det vil ha innvirkning på samiske interesser ROS-vurdering : Akseptabelt, ingen store fare knyttet til tiltaket.

192 1919 Gratangen

193 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Gratangen Opprinnelig Justert Nummer 1919-A2 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Myrlandshaug A-Flerbruk- Båndlagt. Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) A 2,5 Forslagsstiller Innspill akav Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, foreslått utvidet. Forslag A83 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Spansdadlselva ligger 25 km fra lokaliteten og Rensåvassdraget ligger 17,5 km fra lokaliteten. Ikke registrert gyteområder nærmere enn 1 km fra formålsgrense Ingen registrerte Området overlapper med marinarkeologisk område i gjeldende arealplan. Avklart med Tromsø museum at disse er utgått, og det er ingen registrerte kulturminner registrert i Askeladden i nærheten av lokaliteten. Ingen særegne trekk blir i spesiell grad påvirket Løvdalsholmen har en rekke naturverdier, avstand anbefales økt Overlapper med fiskeområde, både fiskeridir og reketrålområde. Anlegget befinner seg ca 3,5 km til nærmeste anlegg og tilfredsstiller minsteavstandskravet til Mattilsynet (2,5 km) i forbindelse med planlagt utvidelse. Slik anlegget er i dag, er avstandskrav forbundet med smittefare, fullt og helt ivaretatt Havbruksnæringen er viktig bidrag i kommunen. Lite påvirkning av konkuranseforhold Ønsket areal krysser farled, må ivaretas. Ingen påvirkning Overlapper med farled, må hensyntas. Ingen direkte påvirkning. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Innspill kommer i konflikt med regulert område ved gammelt fergeleie. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Vær, vind, nedising ja Ingen kjente spesielle forhold. Islegging og isdrift ja Ingen kjente spesielle forhold. Arealet ligger ikke i nærhet til naturvernområder. Der er israndavsetninger sørfor lokaliteten. Løvdalsholmen har registreringer av fiskemåke som er en sårbar art, og har naturverdier av lokal betydning, men blir i begrenset grad påviket. Det er anntatt god vannkvalitet i område med gode strømforhold. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter. Lokalitet ligger ikke i område med bebyggelse og støy og lys vil derfor ikke være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Aktsomhetskart (jord- og flomskred) utarbeidet av NGI viser noe fare skred langs land / ut i sjø (sørøst). Ikke registrert snø-/steinskred i aktsomhetskart. Industri og næringsliv ja Ikke i konflikt med annet næringsliv. Trafikk ja Området overlapper med farled. Annet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap, arealet ligger utenfor landskap preget av kystskog. Belastningen må en forvente blir ganske stort på et konsentrert område under og nært et akvakulturanlegg, men basert på strømningsdata er spredning og tiltakets samlede belastning på økosystemet vurdert til å være akseptabel. ( jf. NML 1 og 12) Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Stadfesting av arealet gitt tillatelse etter akvakulturloven for akvakulturlokalitet bidrar til å sikre næringens rammevilkår. ROS-vurdering : Akseptabelt, må tilpasses mht. anlegg i overflate. Konklusjon Anbefales, med begrensning av areal. Arealet omfatter eksisterende lokalitet, og det er ikke avdekket forhold som taler mot denne, men "utvidelse" av areal foreslås begrenset noe og delt mellom areal i overflate, og utstrekning av forankringer. Det er ikke avdekket noen spesielle forhold som krever spesiell aktsomhet etter naturmangfoldloven eller samiske interesser. De samfunnsmessige fordelene er vurdet til å større enn negativ påvirkning av naturmangfold.

194 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Gratangen Opprinnelig Justert Nummer 1919-A3 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Skjervika A -FFFNFA Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) 8,8 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Eksisterende lokalitet, foreslått utvidet, forslag A89 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Område ligger 14 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget. Lokalt/regionalt viktig elv. Moderat påvirket med rømt laks som hovedpåvirkning. Avstand til Løksebotnvassdraget i Salangen er ca 29 km Overlapp med data fra fiskeridirektoratet, ikke overlapp med data fra havforskningsinstituttet Området overlapper med kartlagt friluftsområde Tjuvskjær-Storelva, i hovedsak til fritidsfiske. Viktigste områdene blir lite berørt av arealutvidelse Overlapper med fiskeplasser, både data fra fiskeridir., og også øvrige innspill til planarbeidet Delvis overlapp med registrert israndavsetning i munning av fjord, antas minimal påvirkning. Registreringer av fiskemåke (sårbar art) i nærheten av lokalitet, endring i areal har liten negativ påvirkning. Ingen øvrige naturverdier registrert i området Det er anntatt god vannkvalitet i området. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. Lokalitet ligger ved ubebygd område. Støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Hilleshamn har flere kulturminner og sefrak-registrerte bygg, disse blir i ubetydelig grad påvirket av arealformålet. Avstand til nærmeste slakteri på Breivoll i ibestad kommune, er litt mindre enn mattilsynets anbefalte minsteavstand på 5 km. Arealet ligger i helhet innenfor 5km fra Breivoll. Mot øst ligger Skardbergvika/Åsmundsvika, som også ligger under minsteavstand, men også der vil det være mulig å være fleksibel mht å legge anleggene iht minimumsavstander, eller bedre. Mot vest ligger et anlegg hvor situasjonen er tilsvarende. Samlet sett er det muligheter for smittefare ved at flere anlegg ligger i nærheten av hverandre, men koordinert bruk av anleggene ved at de tidsvis ligger brakk, gjør det mulig at samtlige anlegg kan anvendes, bare ikke samtidig. Bruk av arealene må godkjennes gjennom konsesjoner og driftsplaner som Fylkeskommmune og Mattilsynet må godkjenne / gjøre den endelige samlede vurdering av. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Havbruk er en viktig næring for kommunen. Arealbruk endrer ikke konkurranseforhold. Delvis overlapp med arealbegrensinger for farled, selve biled ligger i sin helhet utenfor området. Ingen påvirkning. Endringen antas å ikke påvirke transportsikkerhet til havs i nevneverdig grad. 1 1 Ingen direkte påvirkning. Komunen er positiv til havbruk. Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Må utredes i reguleringsplan eller konsesjon. Ligger inntil potensielt skredfarlig område. Særskilte utredninger må ja foretas før tillatelse. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare skred langs land / ut i sjø. Vær, vind, nedising Ingen spesielle kjente forhold. Islegging og isdrift Ingen spesielle kjente forhold. Industri og næringsliv Ingen spesielle kjente forhold. Trafikk Ligger utenfor farled og hvit sektor. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tilstøtende areal på land består i hovedsak av bratt og urete terreng, uten kjente spesielle naturverdier. Israndavsetning på fjordbunnen antas i ubetydelig grad bli påvirket. Belastningen må en forvente blir ganske stort på et konsentrert område under og nært et akvakulturanlegg, men basert på strømningsdata er spredning og tiltakets samlede belastning på økosystemet vurdert til å være akseptabel. ( jf. NML 1 og 12) Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Stadfesting av arealet gitt tillatelse etter akvakulturloven for akvkulturlokalitet bidrar til å sikre næringens rammevilkår. ROS-vurdering : Skredfare og eventuelle forebyggende tiltak må vurderes og dokumenteres i forbindelse med godkjenning / endring av lokalitet. Konklusjon Anbefales, men må klareres i forhold til skredfare. Det er ikke avdekket noen spesielle forhold som krever spesiell aktsomhet etter naturmangfoldloven eller i forhold til samiske interesser. De samfunnsmessige fordelene er vurdet til å være større enn negativ påvirkning av naturmangfold.

195 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Gratangen Kart Nummer 1919-A4 Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Skardbergvika/Åmundsvika Arealplan: Akvakultur og flerbruk. Akvakultur 2 Innspill akva Områdebeskrivelse: To lokaliteter foreslått slått sammen til et større sammenhengende areal. Stadfesting av faktisk bruk. Forslag A91 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Verdi Omfang KonsekvensBeskrivelse/kommentart til konsekvensene Område ligger 18 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget. Lokalt/regionalt viktig elv. Moderat påvirket med rømt laks som hovedpåvirkning. Arealet ligger i munning til gytefjord Inge kjente, heller ingen endring. Ikke registrerte kulturminner i området. - Skjermet for bebyggelse Området fra kommunegrense Skånland til Tjuvskjær er registrert som viktig i kartlegging av viktige friluftsområder. Lengre strekning der de fineste områdene i liten grad blir negativt berørt. Berører ikke kartlagte viktige fiskeområder Observert Makrellterne innenfor området, den har status som sårbar, bestanden finnes i hovedsak i sør Norge. Antas å ikke bli påvirket. Registreringer av Fiskemåke på vestsiden av lokaliteten. Det er for øvrig ikke registrert andre naturverdier i området. Det er anntatt god vannkvalitet i området. Ca 1m dybde. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil ikke være negativt for vannmiljøet, men kan være positivt ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. Lokalitet ligger ved ubebygd område. Støy og lys vil ikke være til sjenanse for fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Avstand til slakteri på brattberg er mindre enn 5 km og er dermed under mattilsynets anbefalte minsteavstand. Avstand til nærmeste anlegg i vestlig retning, vil være under minsteavstand, men det er mulig å etablere mærene bedre enn minsteavstand innenfor de enkelte områder. I sør-østlig retning ligger et anlegg som er ca 5 km unna og er langt bedre enn minsteavstand. Mot nord og i Ibestad kommune ligger et anlegg som vil bli ca 5 km unna. Samlet sett er det muligheter for smittefare ved at flere anlegg ligger i nærheten av hverandre, men koordinert bruk av anleggene ved at de tidsvis ligger brakk, gjør det mulig at samtlige anlegg kan anvendes, bare ikke samtidig. Kombinasjon av anlegg inni fjorden og flere anlegg uti sundet kan medføre omrøring og risiko for smitte. Mattilsynet må gjøre den endelige vurdering av dette forholdet. Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Havbruk er en viktig næring for kommunen. Arealbruk endrer ikke konkurranseforhold. Arealet ligger utenfor hvit sektor, fyr på motsatt side av fjord. Ingen påvirkning. Endringen antas å ikke påvirke transportsikkerhet til havs i nevneverdig grad. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Ingen direkte påvirkning. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet KonsekvensRisiko Skredfare/grunnforhold ja Begge lokalitetene er regulert til Akvakultur. kommentar Vær, vind, nedising ja Ingen spesielle kjente forhold. Islegging og isdrift ja Ingen spesielle kjente forhold. Må utredes i reguleringsplan eller konsesjon. Ligger inntil potensielt skredfarlig område. Særskilte utredninger må foretas før tillatelse. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare skred langs land / ut i sjø. Industri og næringsliv ja Ingen spesielle kjente forhold. Trafikk ja Ligger utenfor farled og hvit sektor. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tilstøtende areal på land består i hovedsak av bratt og urete terreng, uten kjente spesielle naturverdier. En må forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Stadfesting av arealet gitt tillatelse etter akvakulturloven for akvkulturlokalitet bidrar til å sikre næringens rammevilkår. ROS-vurdering : Skredfare og eventuelle forebyggende tiltak må vurderes og dokumenteres i forbindelse med godkjenning / endring av lokalitet. Konklusjon Anbefales, men forhold til skredfare må avklares ved endringer i tillatelse. Det er ikke avdekket noen spesielle forhold som krever spesiell aktsomhet etter naturmangfoldloven eller i forhold til samiske interesser. De samfunnsmessige fordelene er vurdet til å være større enn negativ påvirkning av naturmangfold.

196 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Gratangen Opprinnelig Justert Nummer 1919-A5 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Brattberg A + Flerbruk A 1,1 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Sjøområde utenfor slakteri Slaktemerd. Utvidelse av areal til ca 155 da. Forslag A93 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Område ligger 1-2 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget, og ligger i et område hvor flere lakseelver i område er sterkt påvirket av oppdrett. Hele fjorden registrert som gyteområder i havforskningsinstituttets data. Området ikke angitt som speiselt viktig i innspill fra fiskere datert Ingen kartlagte friluftsområder, marginal påvirkning Noe overlapp i nordre del av foreslått areal. Anlegget ligger i nær tilknytning til slakteri og må ses som del av denne prosessen Styrking av etablert viktig virksomhet Styrking av etablert viktig virksomhet. Foreslått areal krysser farled, må ivaretas. Ingen påvirkning. Arealet krysser farled. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår 1 1 Ingen direkte virkninger. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse I tråd med kommuneplan, styrking av etablert virksomhet. Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Deler av arealet er mot bratt terreng som er potensielt skredfarlig. Aktsomhetskart (jord- og ja flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare skred langs land / ut i sjø. Vær, vind, nedising ja Ingen kjente spesielle forhold. Islegging og isdrift ja Ikke kjent at det forekommer isdrift i området. Ikke i nærhet av naturverneområder eller viktige naturtyper. Det er ikke registrert truede eller prioritert arter i området Det er antatt god vannkvalitet i området. Utvidelse av areal for eksisterende anlegg vil ikke gi vesentlig endring av vannkvalitet i område forutsatt at MTB ikke øker. Området har lite boligbebyggelse, men noe fritidsbebyggelse og støy og lys fra anlegget vil ikke påvirke mange Ingen registreringer av kulturminner i området i området. Industri og næringsliv ja Ingen konfliter mot andrer aktører. Trafikk ja Foreslått areal krysser farled, må ivaretas. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap, det er ingen registrerte eller kjente områder i nærhet til anlegget. En må forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Stadfesting av arealet gitt tillatelse etter akvakulturloven for slaktemerd bidrar til å sikre slakteriets rammevilkår. ROS-vurdering : Akseptabelt, ikke avdekket spesiell risiko tilknyttet anlegget. Konklusjon Anbefales. Det er ikke avdekket noen spesielle forhold som krever spesiell aktsomhet etter naturmangfoldloven eller i forhold til samiske interesser. De samfunnsmessige fordelene er vurdet til å være langt større enn negativ påvirkning av naturmangfold.

197 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Gratangen Nummer 1919-A6 Navn Småvika Tidligere A - FFFNA arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk A Arealstørrelse (km 2 ),2 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Utvidelse/ justering av eksisterende A-område. Uspesifisert bruk, men antydet levendelagring av torsk eller lignende. ( A uten laks ), forslag A87 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Område ligger 18 km fra lakseførende vassdrag Rensåvassdraget. Lokalt/regionalt viktig elv. Moderat påvirket med rømt laks som hovedpåvirkning Ligger i innløp til gytefjord.ingen konflikt med fiskeområder Arealet ligger ved kartlagt friluftsområde Lille Grøsnes, men friluftslivinterressene er i hovedsak knyttet til uberørt del vest for ønsket areal. Konflikt med fiskeområde for uer, passive redskap 1 Begrensninger av bruk pga. avstand til a-område Åmundsvika. Foreslått til f.eks levendelagring torsk. 1 1 Viktig å tilrettelegge for næringen, og ha områder til alternativ bruk. 1 1 Marginal påvirkning av konkurranseforhold. Arealet er ønsket litt inn i hvit sektor. Ingen påvirkning. Ligger inntil farled, men ikke spesielt utsatt. 1 1 Ingen direkte påvirkning. Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar I tråd med eksisterende plan, men noe justering av A- område. Skredfare/grunnforhold nei Ligger ikke i nærhet av potensielt skredfarlig terreng. Vær, vind, nedising ja Ingen kjente spesielle forhold. Islegging og isdrift ja Ingen kjente spesielle forhold. Industri og næringsliv ja Ikke i konflikt med annet næringsliv. Trafikk ja Må avgrenses mot hvit sektor. Ingen naturvernområder i nærheten. Avstand til israndavsetning ytterst i fjorden > 4 km. Ingen registreringer av prioriterte eller truede arter i området. Vannområde Gratangen har antatt god vannkvalitet. Det ligger 3-5 fritidshus innenfor området. Område tilhører sone for kostholdsråd 1. Ny lokalitet vil medføre økt tilførsel av løst og organisk materiale og gi økt utslipp av klimagasser. Få vil bli berørt av evt. lys og støy. Det er registrerte kulturminne på land, bla SEFRAK-bygg, bosettingsområde, men område er lite kartlagt. Etablering av en lokalitet vil ha lite innvirkning på disse. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. Belastningen må en forvente blir ganske stort på et konsentrert område under og nært et akvakulturanlegg, men basert på strømningsdata er spredning og tiltakets samlede belastning på økosystemet vurdert til å være akseptabel. ( jf. NML 1 og 12) Arealet er foreslått til f. eks. levendelagting torsk, evt. andre fremtidige næringer, belastning må avklares nærmere gjennom konsesjon. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessigeinteresser : Etabering av A-område (uten laks) gir åpning for fremtidige næringer. Det er ikke avdekket konflikt med naturens mangfold eller samiske interesser til hinder for formålet. ROS-vurdering : Akseptabelt, men farled / hvit sektor må hensyntas. Konklusjon Anbefales. Forholdet til farled må hensyntas gjennom bestemmelser / konsesjonstillatesler. Etabering av A-område (uten laks) gir åpning for fremtidige næringer. Det er ikke avdekket konflikt med naturens mangfold eller samiske interesser til hinder for formålet.

198 192 Lavangen

199 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Lavangen Opprinnelig Justert Nummer 192-A1 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Kvanntonesset Ingen. Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Akvakultur 4,1 Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Areal rundt eksisterende lokalitet. Forslag A8 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Utløp Spansdalselva er 14 km fra formålsgrense. Mindre lakseelv der tilstand er vurdert til dårlig og hensynskrevende for laks og sjøørret. Rovfiske er påvirkende faktor. (Lakseregister) Avstand til Løksevassdraget i Salangen er ca 18km Hele fjorden er definert som regionalt viktig gyteområde Området ligger tvers ovenfor Lia-Reite, som er foreslått til natrurresservat. Minimal påvirkning. Israndavsetninger ytterst i fjorden og bløtbunnsområde og brakkvannsdelta innerst i Lavangen blir ikke breørt. Enkelt-observasjoner av hettemåke og storlom, antas lav påvirkning. Lavangen er en smal terskelfjord med begrenset vannutskiftning og området er satt under mattilsynets kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil kunne være positivt for vannmiljøet, ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, under forutsetning at man ikke øker MTB for lokalitet. Fjorden har bebyggelse langs sørsiden, men området ligger utenfor et lite bebygd område av fjorden, slik at støy og lys ikke vil være til særlig sjenanse for fastboende. Endret areal for eksisterende lokalitet vil ikke gi endringer i klimagassutslipp. Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Risiko- og såbarhetsanalyse Området grenser mot svært viktig friluftsområde på nordside av fjorden, men dette blir lite påvirket. Ikke nær, eller overlapp med kartlagte fiskeområder Området er pr. i dag benyttet til akvakultur og nærmeste anlegg er ca 5 km lenger inn i fjorden. Øvrige anlegg ut i sundet, befinner seg enda lengre unna. Avstandskrav er tilfredstilt i forhold til Mattilsynets anbefalinger. Stadfesting av areal styrker næringens rammevilkår Akvakulturlokalitet bidrar til næringsliv og sysselsetting i kommunen. Liten påvirkning av konkurranseforhold Farled krysser ønsket område, må ivaretas. Ikke aktuell. Ikke vesentlig, annet enn for farled. Skogdekt li fra strand til skoggrense, marginal påvirkning. Ingen registreringer i Askeladden eller Kulturminnesøk i nærhet av lokaliteten. Flyvrak fra 2. verdenskrig. Gravplass. Området er dårlig kartlagt. Lavangen kommune har ikke vedtatt arealplan eller samfunnsdel. Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Lokaliteten ligger utenfor landområder der utløpsområde for steinsprang og snøskred går ut i sjøen. Både i kart ja fra NGI og NVE. Skredfare må utredes i evt. endringer i konsesjon. Vær, vind, nedising ja Noe eksponert for øst, sør-østlig vind. Ikke kjente spesielle lokale forhold. Islegging og isdrift ja Ikke kjente spesielle forhold, innerste del av fjorden fryser jevnlig. Må være oppmerksom på isdrift. Industri og næringsliv ja Ingen kjente konflikter. Trafikk Foreslått areal krysser fjorden, viktig med merking, samt differensiering av areal som kun nyttes til anker. ja Merking av anker er utsatt for småbåter. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap, arealet ligger utenfor landskap preget av kystskog. Belastningen må en forvente blir ganske stort på et konsentrert område under og nært et akvakulturanlegg, basert på strømningsdata kan noe arealutvidelse bidra positivt pga. optimalisering av anleggets plassering. Endringer i biomasse må klareres etter annet lovverk. ( jf. NML 1 og 12) Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Stadfesting av arealet gitt tillatelse etter akvakulturloven for akvakulturlokalitet bidrar til å sikre næringens rammevilkår. ROS-vurdering : Skredfare og eventuelle forebyggende tiltak må vurderes og dokumenteres i forbindelse med godkjenning / endring av lokalitet. Konklusjon Anbefales, men anbefales begrenset i størrelse. Forhold til skredfare må utredes ved endringer i tillatelse. Det er ikke avdekket noen spesielle forhold som krever spesiell aktsomhet etter naturmangfoldloven eller i forhold til samiske interesser. De samfunnsmessige fordelene er vurdet til å være større enn negativ påvirkning av naturmangfold.

200 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Lavangen Opprinnelig Justert Nummer 192-A2 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Kjeprød Uregulert. Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Akvakultur 3,8 Forslagsstiller Innpill akva Områdebeskrivelse: Areal rundt eksisterende lokalitet.forslag A81 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Utløp Spansdalselva er ca 8 km fra formålsgrense. Mindre lakseelv der tilstand er vurdert til dårlig og hensynskrevende for laks og sjøørret. Rovfiske er påvirkende faktor. (Lakseregister) Hele fjorden er definert som regionalt viktig gyteområde Området grenser mot svært viktig friluftsområde på nordside av fjorden, ikke direkte berørt. Ligger inntil registrert fiskeområde(mot øst) men ikke overlapp. 1 1 Området er pr. i dag benyttet til akvakultur og nærmeste anlegg er ca 5 km lenger inn i fjorden. Øvrige anlegg ut i sundet, befinner seg enda lengre unna. Avstandskrav er tilfredstilt i forhold til Mattilsynets anbefalinger. Stadfesting av areal styrker næringens rammevilkår. 1 1 Akvakulturlokalitet bidrar til næringsliv og sysselsetting i kommunen. 1 1 Liten påvirkning av konkurranseforhold. Arealet krysser så å hele fjorden. Ikke aktuell. Ønsket areal krysser så å si hele fjorden, må ivaretas. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Marginal direkte påvirkning. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Lavangen kommune har ikke vedtatt arealplan eller samfunnsdel. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold Deler av arealet ligger utenfor potensielt skredfarlig terreng. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt ja snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare skred langs land / ut i sjø. Vær, vind, nedising ja Noe eksponert for øst, sør-østlig vind. Ikke kjente spesielle lokale forhold. Islegging og isdrift ja Området ligger tvers ovenfor Lia-Reite, som er foreslått til natrurresservat. Minimal/ingen påvirkning. Israndavsetninger ytterst i fjorden og bløtbunnsområde og brakkvannsdelta innerst i Lavangen blir ikke påvirket. Enkelt- observasjoner av hettemåke og storlom, men disse antas i liten grad å bli påvirket. Lavangen er en smal terskelfjord med begrenset vannutskiftning og området er satt under mattilsynets kostholdsråd 1. Utvidelse av areal vil kunne være positivt for vannmiljøet, ved at man får bedre spredning av organisk materiale og næringssalter, under forutsetning at man ikke øker MTB for lokalitet. Fjorden har bebyggelse langs sørsiden, men området ligger utenfor et område med fritidsbebyggelse, slik at støy og lys ikke vil være til særlig sjenanse for fastboende, men det anbefales tiltak for å skjerme fritidsbebyggelse. Korrigert areal for eksisterende lokalitet antas å ikke gi endring i klimagassutslipp. Området ligger utenfor fritidsbebyggelse i kulturlandskap. Ingen registreringer i Askeladden eller Kulturminnesøk i området, noen registrerte Sefrak-bygg. Ikke kjente spesielle forhold, innerste del av fjorden fryser jevnlig. Må være oppmerksom på isdrift. Industri og næringsliv ja Ingen kjente konflikter. Trafikk Foreslått areal krysser fjorden, viktig med merking, samt differensiering av areal som kun nyttes til anker. ja Merking av anker er utsatt for småbåter. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap, arealet ligger utenfor landskap preget av kulturlandskap, i dag hovedsakelig benyttet til som fritidseiendommer. Belastningen må en forvente blir ganske stort på et konsentrert område under og nært et akvakulturanlegg, basert på strømningsdata kan noe arealutvidelse bidra positivt pga. optimalisering av anleggets plassering( jf. NML 1 og 12). Endringer i biomasse må klareres etter annet lovverk. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser : Stadfesting av arealet gitt tillatelse etter akvakulturloven for akvakulturlokalitet bidrar til å sikre næringens rammevilkår. ROS-vurdering : Skredfare og eventuelle forebyggende tiltak må vurderes og dokumenteres i forbindelse med godkjenning / endring av lokalitet. Konklusjon Anbefales, men anbefales begrenset i størrelse. Forhold til skredfare må utredes ved endringer i tillatelse. Det er ikke avdekket noen spesielle forhold som krever spesiell aktsomhet etter naturmangfoldloven eller i forhold til samiske interesser. De samfunnsmessige fordelene er vurdet til å være større enn negativ påvirkning av naturmangfold.

201 1923 SALANGEN

202 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Salangen Opprinnelig Justert Nummer 1923-A1 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Storvika III 4,52 Innspill akva Eksisterende lokalitet, foreslått utvidet, Innspill A66 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ingen registrerte vernede områder Ligger 1-2 km fra Løksebotnvassdraget og Salangsvassdraget som er negativt påvirket av lakselus og rømt oppdrettsfisk. Elvene har bestand av Laks, Sjøørret og Sjørøye. Overlapper regionalt viktig gytefelt for torsk MB, med noe nær tilknytning til gytefelt på Slettekråa (Løksebotn) og Sagfjorden (Terskelfjord) med oppvekstområder. (ca 6 km avstand) Grøtlandet er utfartssted på sommeren for kommunens befolkning. Her er det fint å bade. Sandstrand Hele "Løkselandet" til Mjøsundet benyttes som fiskeområde, spesielt for fritid/hobby-fiskere. Mjøsundet er naturskjønt og populært utfartssted. Det fiskes både fra broa og fra båt i straumen og området benyttes i turistnæring. Forslag er en utvidelse av eksisterende lokalitet. Fem andre eksisterende og foreslåtte a-områder innenfor 2-1 km, inkludert slakteri (8 km) og landbasert smoltanlegg (9 km) Tiltak vil generere arbeid. Usikker om det vil bli flere arbeidsplasser enn det er i dag. Lite konflikt med annen næring. Eksisterende aktør ønsker mulighet for utvidelse. Utvidelse vil kunne påvirke turistnæringen som bruker Mjøsundet. Ikke i direkte konflikt med farled, men ligger ganske langt ut mjøsundet som er en smal passasje. Allerede i dag er anlegg godt merkbart i en smal fjord. Ingen konflikt med forsvarets aktiviteter/areal. Skyssbåter og brønnbåter vil ha ferdsel fra Salangsverket og Rotvik ved dalen. Økt produksjon vil føre til økt tungtransport på vei fra Dalen. Denne er smal og har for høy fartsgrense i dag etter hva kommunen mener er ansvarlig. 1 1 Sikrer fremtidige arbeidsplasser. Økonomiske fordeler for samfunn med lokale aktører Gyteområde torsk MB overlapper. Foreslått areal ligger inntil og utenfor Grøtlandsura med kystfuruskog (Ura går også langt ut i havet på havbunnen). Mjøsundet har sterke tidevannsstrømmer som passerer gjennom det smale sundet, og det er mye fisk som vandrer i området. Ikke i umiddelbar nærhet til truede/prioriterte dyrearter. Kystfuru i Grøtlandsura på land innenfor foreslått areal. Vannområde Salangen har anntatt god vannkvalitet men oppnår ikke kjemisk god tilstand og er underlagt kostholdsråd 1. Strømning og dybdeforhold er ok. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Området ligger ved et område med noe fritidsbebyggelse i Grøtlandet så man kan annta at støy og lys kan være til sjenanse for de som benytter området, men ikke i større grad enn i dag. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Reinbeiteområde i Mjøsundet. Vår -og vinterbeite helt ned til sjø. Antas ikke å bli påvirket. Registrerte kulturminner -bosettingsområder på land ved Rypholtan og Storvikelva. Antas ikke å bli påvirket, må tas stilling til hvis næring skal benytte landarealer. Grøtlandsura er en stor steinrøys med grotter som ligger innenfor det ønskede arealet. Steinura går langt ut i sjø under vann og er et geologisk landemerke. Grøtlandet er vistnok et av Salangens eldste bosettingsområder. Område utenfor Grøtlandet og Grøtlandsura er avsatt som FFNF-område i eksisterende kystplan. Nytt forslag overlapper dette området 1%. Område ved Mjøsundbrua er avsatt som FFNF- område i eksisterende plan og forslag overlapper også dette arealet delvis. Mjøsundet er et viktig fritid og utfartssted som er kjent langt utenfor kommunegrensen. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar Skredfare/grunnforhold ja Lite skredfarlig område, slakt terreng. Vær, vind, nedising ja Ganske værhardt område, mye vind og strøm. Hardt vær gir en viss fare for nedising. Islegging og isdrift ja Ikke mye isdrift i område. Evt. fra indre Astafjord. Industri og næringsliv ja Sikrer arbeidsplasser lokalt. Trafikk ja Liten sannsynlighet for negativ påvirkning av trafikkale forhold. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Fjorden regnes som regionalt viktig for oppvekst av fjordtorsk. Området rundt der tiltaket er plassert, er et naturskjønt område med kulturminner og populært utfartsområde. Grøtlandet har fritidsbebyggelse og oppankringsplass for fritidsbåter. Steinur fra eldre tid går ut i sjø og utgjør et geologisk landemerke. Området bør derfor tilpasses for å ta hensyn til disse verdiene. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område. Ved en utvidelse av areal, vil tiltakets samlede belastning på økosystemet kunne bli bedre enn ved dagens drift, forutsatt av at MTB ikke økes. Lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Genererer arbeidsplasser lokalt i kommunen og gir økt verdiskapning. Tiltaket vurderes til å ikke ha negativ innvirkning på samiske interesser i området. ROS-vurdering : Det ønskede arealet ligger i et område uten store naturmessige utfordringer, eller andre faktorer som utgjør større risiko for driften, og denne regnes derfor som akseptabel. Konklusjon Området anbefales for fortsatt akvakultur og det settes av plass i planen for å imøtekomme dette. Området i Mjøsundet har gode strømningsforhold fra for drift av oppdrett. Det anbefales at det avsatte området ikke må komme i konflikt med Grøtlandsområdet, og utvidelse av dagens areal bør reduseres/tilpasses i forhold til friluftsområde i Grøtlandet og rundt Mjøsundbrua.

203 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Salangen Opprinnelig Justert Nummer 1923-A3 forslag forslag Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Salangslia 3,49 Innspill akva Ingen konflikt. Forslag er en utvidelse av eksisterende lokalitet. Innspill A71 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Miljø og forurensning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ligger 1-2 km fra tre vassdrag. Løksebotnvassdraget og Salangsvassdraget er sterkt negativ påvirket av lakselus og rømt oppdrettsfisk. Bestand av laks, sjøørret og sjørøye Overlapper regionalt viktig gytefelt for torsk MB. Berører fiskeplasser med passive redskaper for fiske etter sei og uer Ingen registrerte vernede områder Gyteområde torsk MB. Mjøsundet har sterke tidevannsstrømmer som passerer gjennom det smale sundet, og det er mye fisk som vandrer/beiter i området. Ikke i umiddelbar nærhet til truede/prioriterte arter. Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn 1 Vannområde Salangen har anntatt god vannkvalitet men oppnår ikke kjemisk god tilstand og er underlagt kostholdsråd 1. Det er gode strøm og dybdeforhold på stedet. Økt areal vil kunne være positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter, forutsatt at MTB ikke økes. Anlegg vil være synlig for befolkning på Fornes (Ibestad kommune), men støy og lys vil ikke være til sjenanse for de fastboende. Økt areal vil ikke gi økt klimagassutslipp. Kulturminner på Fornes på andre siden av sundet antas å ikke bli påvirket. Landskapsmessig så er Astafjorden en lang og smal fjord med høye fjell på begge sider og en arealutvidelse vil legge beslag på større deler av fjorden, spesielt på havbunnen der fortøyninger står. Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Ikke et område som benyttes av befolking i stor grad da terreng er bratt og ugjestmildt. Mye skygge sommerstid. En del småbåttrafikk i området, men lokalitet må sies å utgjøre liten påvirkning Ved utvidelse av fortøyninger/areal så vil lokalitet komme i konflikt med reketrålfelt. Forslag er en arealutvidelse av eksisterende lokalitet. 5 km til lokalitet Storvika III og 6 km foreslått nytt areal A-63. Avstand må vurderes av mattilsynet iht. deres kriterier. 1 1 Oppdrettsaktør genererer arbeid lokalt. Usikkert om det vil bli flere arbeidsplasser ved arealutvidelse. Stort arealbeslag som forårsaker at lokalitet kommer i konflikt med reketrålfelt Konflikt med fiskeriinteresse ved at rekefelt blir avskåret. Ønsket areal overlapper med farled inn Astafjorden, men med dype fortøyninger er ikke dette en konflikt. Ingen nærliggende havner. Ingen konflikt med forsvarets aktiviteter/areal. Ingen påvirkning. 1 1 Verdiskapning og sysselsetting lokalt. Et av fremtidige livsgrunnlag i kommunen. Område er avsatt hovedsakelig til FFNFA og A i eksisterende plan. Ikke direkte konflikt med disse. Lysegrunnen har egen reguleringsplan (land). Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynligh Konsekvens Risiko kommentar et Skredfare/grunnforhold Ligger under bratt li. Området har skredhendelser hvert år, men område for lokalitet har ikke vært rammet. ja Omådet ligger i næheten av skredutsatt område. Aktsomhetskart (jord- og flomskred, samt snø- og steinskred) utarbeidet av NGI viser fare for skred langs land / ut i sjø, men også inn i A-området. Vær, vind, nedising ja Sør-vest og Nord-østlig vind tar godt i Astafjord, men lokalitet ligger noe i le av fjell. Islegging og isdrift ja Ikke et område som isen legger seg på sjøen. Vind vil kunne gi noe nedising av utstyr. Ikke kjent isdrift i området. Industri og næringsliv ja Fortøyninger vil ved utvidelse komme i konflikt med reketråling i området. Trafikk Trafikk på sjø er ikke en utfordring. Veiene på land er smale og svingete og det er utfordrende med mye tung ja trafikk der folk bor. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å med medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område. Ved en utvidelse av areal, vil tiltakets belastning på økosystemet kunne bli bedre enn ved dagens drift, forutsatt av at MTB ikke økes. Lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Utvidelse av akvakulturområdets areal vil ikke berøre samiske interesser. Forslagsstillers tilstedeværelse genererer arbeidsplasser lokalt i kommunen, men en utvidelse vil kunne berøre lokale fiskere som har sitt virke i området. ROS-vurdering : Akseptabelt under forutsetting om at anlegg ikke plasseres i utløpsområde for snøskred. Kartlegging av skredfare bør utføres. Ved en utvidelse vil man måtte prioritere oppdrett foran reketråling i området, og det er viktig å være klar over at dette vil kunne være negativt for denne type aktivitet i området, og virket for noen lokale fiskere. Konklusjon Det anbefales at dagens drift på lokalite fortsettes og at det settes av areal i planen for utvidelse. Det er gode strømforhold og dybde for oppdrett i området. Lokaliteten ligger i et område med lite utfart og bebyggelse. Utvidelse av lokaliteten vil komme i konflikt med reketrålfelt i Astafjorden, det bør ses på om område kan tilpasses for å redusere denne konflikten.

204 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Salangen Opprinnelig Justert Nummer 1923-A6 forslag forslag Rotvika Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Slaktemerder,62 Innspill akva Slakteri og ventemærer for Salaks AS, innspill A64 Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Gytefelt for Torsk MB overlapper Salangen har stammer av Laks, Sjørøye og Ørret. Lokalitet for slakter er 4 km til Løksebotnvassdraget, 8 km til Salangsvassdraget. Plasseringen er like ved smal passasje til Sagfjorden der laksefisk passerer fra Atlanteren gjennom Overlapper Astafjord regionalt til viktig Salangsvassdraget. gytefelt for Torsk MB, med nær tilknytning til gytefelt på Slettekråa (Løksebotn) og Sagfjorden (Grunn terskelfjord) som er oppvekst og leveområde for mange fisk og sjøfugl. Ingen vernede naturområder i umiddelbar nærhet. Forøya er avsatt til friområde i gjeldende kommunal arealplan og øya har kartlagte inngrepsfrie arealer. Dagens aktivitet påfører mekanisk påvirkning i form av vannuttak fra Rotvikvannet iflg. kartlegging for EU's vanndirektiv. Dette vassdraget sies å ha Ål som er sterkt truet i norsk fauna. Krever nærmere undersøkelser. Området innerst i Astafjord og Sagfjorden er klassifisert som høy prioritet for bedre kartlegging på flere prioriterte arter og naturtyper (Bløtbunn, ålegrass, gyte -og oppvekstområder). Det er registrert Storlom i Rotvikvannet i 211 (Art i tilbakegang, mye grunnet vannkraftutbygging) Dalenakken er mye brukt som utfartssted/tur/friluft. Forøy avsatt som friområde i kommunal plan Noe benyttet av lokale fiskere. Anlegget er en del av slakteprosessen og må derfor ses i denne sammenheng. Avstand til andre lokaliteter/anlegg 1 må kontrolleres av mattilsynet Viktig aktør og arbeidsgiver for Salangen kommune Lokalitet gir ikke ugunstige forhold for andre aktører/næringer- Godt etablert på plass fra før. Område i forslag overlapper med inntegnet skipsled i eksisterende kystplan. Ingen konflikt Vannområde Salangen har anntatt god vannkvalitet men oppnår ikke kjemisk god tilstand og er underlagt kostholdsråd 1. Anlegg/slakteri henter vann fra Rotvikvannet. Mekanisk påvirkning av ferskvannskilde. Bebyggelse i Rotvik/Dalen vil kunne gi noe avrenning fra terreng til sjø. Lys og støypåvirkning antas å være lite sjenerende for fastboende. Utslipp av klimagasser antas å bli uendret i fohold til dagens drift. Ved økt aktivitet øker trafikk både til lands og vann. Det er ikke registrert samisk aktivitet i området. Det er funnet eldre bosettingsplass og enkeltfunn av kulturminner i Rotvik (Land). Dalen med Dalenakken og Nakkevannet og innenforliggende Rotvikvannet er et noe spesielt naturområde. Rotvikvannet ligger nesten på havnivå (ca. 8 moh) og det er kun adskilt av smale landområder. Det planlagte tiltaket antas å bli uendret fra dagens situasjon. Næringsvirksomhet i Rotvik skaper mye tungtransport og er ikke heldig for beboere i Dalen og langs Fv. For høy fartsgrense og smale svingete veier skaper trafikkfarlige situasjoner og utrygghet på land. Økt antall lokaliteter og utvidet virksomhet vil gi mer trafikk på sjø, men blir ikke sett på som en fare her. Skaper arbeid og livsgrunnlag for befolkning. Lokal bidragsyter. Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Vestre del av Rotvik avsatt til F (ferdsel) i eksisterende plan. Privatpersoner benytter område for oppankring av båt. FFNFA og A - områder utenfor Forøy. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynligh Konsekvens Risiko kommentar et Skredfare/grunnforhold Virksomhetens lokaler ligger like under veldig bratt terreng. Ved spesielle vær og vindforhold vil dette kunne være Ja farlig. Normalt sett er terrenget for bratt til at snø vil legge seg. Vær, vind, nedising Ja Område ligger ganske godt skjermet for vær og vind. Islegging og isdrift Ja Forholdsvis skjermet lokalitet. Industri og næringsliv Trafikk Nei Ja Virksomheten utøver ingen negativ innvirkning på lokalt næringsliv. Opprettholder konkurranse i regionen. Næringsvirksomhet i Rotvik skaper mye tungtransport og er ikke heldig for beboere i Dalen og langs Fv. For høy fartsgrense og smale svingete veier skaper trafikkfarlige situasjoner og utrygghet. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Dette gjelder spesielt sårbare arter som har sitt leveområde i ferskvannskilden som bedriften henter vann fra, Rotvikvannet. Sannsynligheten for at dette er en avgjørende faktor antas likevel å være liten. Kartlegging og evt. avbøtende tiltak bør stilles som krav. Når det er snakk om samlet belastning må en forvente at belastningen under og nært et akvakulturområde blir ganske store på et konsentrert område, men tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes likevel å være akseptabel og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Med sitt engasjement og sine aktiviteter, skaper aktøren arbeidsplasser og verdiskapning lokalt. Tiltaket berører ikke samiske interesser. ROS-vurdering : Tiltaket ligger skjermet og i et område som ikke har store naturmessige utfordringer. Tungtransport utgjør den største risikoen for kommunens befolkning. Akseptabel risiko, men det er ønskelig med avbøtende tiltak langs vei for å ivareta sikkerhet. Konklusjon Tiltaket anbefales tatt med i plan med et redusert areal i forhold til ønsket areal for å ivareta friluftsinteresser samt farled på innsia av Forøy. Aktørs tilstedeværelse er viktig for Salangen som samfunn. Verdiskapningen er betydningsfull.

205 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Salangen 1923-A7 Løksa Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ) 3,35 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Ny lokalitet i Løksefjorden, innspill A6 Kart Konsekvensutredning Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder/oppvekst område yngel Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Ligger ca 3 km fra lokalt viktig elv, Løksebotnvassdraget, og 1 km fra regionalt viktig vassdrag, Salangsvassdraget. Løksebotnvassdraget er moderat påvirket med lakselus som avgjørende faktor og tilstanden er mer alvorlig for Salangsvassdraget. Indre del av Astafjord (Salangen) og Sagfjorden er vandringsvei/beiteområde for laks, ørret og sjørøye som sokner til disse vassdragene. Overlapper delvis med regionalt viktig gytefelt for torsk, og nær tilknytning til gytefelt i Løksebotn og Sagfjorden. Overlapper fiskeområde for brosme og sei med 17% Storøy i Sagfjorden er foreslått vernet. Antas å ikke bli påvirket. Sagfjorden er en grunn terskelfjord. Forventes ikke å påvirke bløtbunn og ålegrassområder. Elvemusling (Margaritafera margaritafera) påvist i Løksebotnvassdraget, 3 km unna. Larvene lever parasittisk i gjellene til laks eller ørret, så en innvirknig på disse artene vil også kunne påvirke elvemuslingen. Rørbakkvannet har tidligere hatt ål som i dag er en sterkt truet art og totalfredet. Nødvendig med nærmere undersøkelser for å finne ut om bestanden her eksisterer. Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Vannområde Salangen har antatt god økologisk vannkvalitet men oppnår ikke kjemisk god tilstand. Området har forholdsvis gode strøm og dybdeforhold som er positivt med tanke på spredning av organisk materiale og næringssalter. Hele Astafjordområdet er underlagt mattilsynets kostholdsråd 1. Område vil ligge i nær kontakt med kanal der utskifting av vann for Sagfjorden foregår. Område ligger rett utenfor støa til fritidsbebyggelse i Navarsvika ved Navarsvikelva og under 3m fra boligbebyggelse i Løksa. Støy og lys vil kunne være til sjenanse for fastboende her, og også i noe grad for fastboende på andre siden av fjorden. Ny etablering vil kunne føre til økt utslipp av klimagasser. Det er ikke registrert samiske eller andre kulturminner i området. Mye av det opprinnelige landskapet mot havet fra Løksebotn til Mjøsundet ble ødelagt her da Fv 858 ble bygget. Løkseholtet ved Løksenesset og Navarsvika er en av få plasser langs havet på indre del av denne strekningen der svabergene er beholdt. Tiltak foreslått nedenfor Løksetinden. Regionalt viktig friluftsområde for turgåing (3- trimmen, turgåing, topptur) 3-5 fritidsboliger med naust. Overlapper både lokalt viktige fiskeområder for fritidsfiske og reketrålfelt. Hobbyfiskere bruker sjøen både fra båt og fra land (Fiske med stang fra svaberg). Elv ned fra fjellet skaper strøm der det blir god fiskeplass. Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Trafikksikkerhet og transportbehov Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Avstand til Slakteri i Rotvika < 5 km for hele området. Avstand mot A-område Storvika ca 2 km Oppdrettsnæringen gir viktig sysselsetting i kommunen, men genererer forholdsvis få arbeidsplasser i forhold til arealer. Kan være negativt for fiskeri/reketrål sin mulighet for virke i området. Negativ konkurranse mellom akvakultur og fiskeri/reketrål. Ingen forsvarsaktivitet i området 1 1 Ligger tett opptil farled for innseiling til Sagfjorden og industrikai (kommunal) på Salangsverket. Gjør ferdselsareal på fjorden noe trangere men ikke til hinder. Regnes ikke å ville påvirke trafikk i sjø i vesentlig grad i forhold til dagens drift. Bransjen generelt utøver stort press på infrastruktur i form av store vogntog på smale Norske veier. Akvakultur gir ringvirkninger i kommunen og er verdiskapende. Arealformål i eksisterende plan er FFNFA og akvakultur er i sådan måte ikke i konflikt med dette formål, men hensyn til de andre formål må vurderes. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynligh Konsekvens Risiko kommentar et Skredfare/grunnforhold ja Overlapper utløpsområde for skredfarlig li der større snøskred går nesten årlig. Vær, vind, nedising ja Sør-vest og nord-østlig vær tar hardt i dette området. Islegging og isdrift ja Industri og næringsliv ja Genereres arbeidsplasser lokalt. Trafikk Nei Lokale fiskere setter ikke garn eller fortøyning i området da drivis fra Løksebotn/Slettekråa og fjorden "tar med seg alt". Liten sannsynlighet for ytterlig negativ påvirkning. Vogntog utgjør fare på smale veier. Om noe skjer vil det få alvorlige konsekvenser. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap da det overlapper med lokalt viktige fiskeområder/gytefelt og ligger kun 3 og 1 km fra anadrome fiskevassdrag som allerede har påvisk nedsatt økologisk tilstand grunnet lus og rømt oppdrettsfisk. Løksebotnvassdraget har også påvist elvemusling som er en sårbar rødlistet art og er gjennom Naturmangfoldloven gitt betegnelsen prioritert art. Det vurderes derfor ikke som forsvarlig å tillate ytterligere lokaliteter for oppdrett i område.

206 Selv om området har forholdsvis gode strømnings og dybdeforhold for oppdrett, vurderes akvakulturområdets samlede belastning på økosystemet å bli så stor at tiltaket ikke er akseptabelt og lokaliteten er vurdert som uegnet til formålet jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige interesser: Etablering av anlegg for akvakultur i dette området vil være nært bebyggelse for fastboende og fritid. En lokalitet nært innpå "dagliglivet" til kommunens beboere og en opplevelse av redusert tilgang til viktige frilufts og naturverdier kan gi lokal motstand som igjen føre til negativ konsekvens for aktørs aktelse. Akvakulturnæringen genererer arbeidsplasser og deres tilstedeværelse er blitt viktig for sysselsetting i små lokalsamfunn. Ingen konflikt med saminske interesser for dette området. ROS-vurdering : Tiltaket er foreslått i nærhet til skredfarlig område der det også kan være påvirkning av islegging og drift vinterstid. Ut fra lokale innspill er risiko for høy til at denne kan settes som akseptabel. Konklusjon Ut fra vurderingene som er gjort ovenfor for samfunn og naturmangfold, samt ROS-analyse, anbefales området ikke avsatt til akvakultur. Lokalitet vil også ligge nært slakteri og smoltanlegg, noe som ikke er iht. anbefalinger fra Mattilsynet.

207 Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Forslag til ny arealbruk Arealstørrelse (km 2 ),65 Forslagsstiller Innspill akva Områdebeskrivelse: Nytt areal for sikring av drift av planlagt landbasert smoltanlegg på Salangsverket. Innspill A61 Konsekvensutredning Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturens mangfold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Salangen 1923-A8 Medbyvika Kart Ligger på tvers av smal passasje der Laksefisk fra Atlanteren passerer fra Astafjord til Salangsvassdraget innerst i Sagfjorden. Fjorden har stammer av Laks, Sjørøye og Ørret. 4 km til Løksebotnvassdraget. 8 km til Salangsvassdraget. Areal er ikke tenkt til oppdrett, men i tilknytting til landbasert smoltanlegg. Overlapper med viktige gyteområder og oppvekstområde for fjordtorsk. Sommerstid er det mye utvandret ørret og sjørøye i Sagfjorden som gyter i Salangsvassdraget og i Løksebotnvassdraget. Så lenge området ikke innebærer innstallasjon i sjø, så vil innvirkning bli minimal. Overlapper fiskeområde for sild, sei og torsk med 5% Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø Støy /lys Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene Havner, farled Forsvaret Nær tilknytting til foreslått vernet område på Storøya i Sagfjorden men denne anntas å ikke bli påvirket. Industriområdet overlapper med bløtbunnområde og vekstområde for Ålegrass. Medbyvika er biotop for mange ulike arter av sjøfugl. Ytre del av Sagfjorden har antatt god vannkvalitet. Sagfjorden er en grunn terskelfjord med utslippsområde for kommunalt avløp utenfor industriområde ved Salangsverket kai. Private avløp renner også ut i Medbyvika. Grunne forhold innenfor med lagvis vannkvalitet. Økt industri og trafikk til kaia vil kunne gi økt klimagassutslipp. Sagfjorden er en grunn terskelfjord med mindre vannutskiftning, men Salangsvassdraget har positiv tilførsel av strøm og ferskvann til fjorden. Ligger i umiddelbar nærhet til bolig og friluft/naturområder, men store deler av Salangsverket er regulert industriområde og man kan forvente noe støy. Etablering av ny virksomhet vil gi økt utslipp av Nesset som Salangsverket ligger på er funnsted for mange arkeologiske funn og er også et av Salangens mest historierike områder i moderne tid. Ruinene på Salangsverket er under planlegging som "Imella-sted" iht. Sør-Troms regionråds prosjekt. Dette området er også fra før av en del av "Fotefar mot Nord". Teisteberget er et bratt berg med stup i havet som er et yndet utfartssted for lokalbefolkningen. Dypt hav mellom Teisteberg og Løksegrunnen utenfor terskelen til Sagfjorden. Teisteberget på land brukes til utfart med bål og teltcamping. Øyene i Sagfjorden er mye brukt til camping med telt og i forbindelse med fritidsbåter. Hobbyfiske. Ligger på tvers av inngang til Sagfjorden. Så lenge tiltak ikke innebærer innstalasjon i sjø, regnes det ikke som negativt for båttrafikken. Mye hobbyfiske i Sagfjorden. Grunn terskelfjord. Oppvekst og gyteområde for fjordtorsk. Leveområder for Laks, Ørret og Sjørøye. Forslag for a-område er basert på planlagt landbasert smoltanlegg. Kun 2 km til slakteri for oppdrettsfisk. Vanninntak etc. må vurderes av mattilsynet. Planlagt i sammenheng med kommunal industrikai på Salangsverket. Denne er en dyptvannskai som egner seg til større båter. Kaia er viktig for andre aktører/bransjer i egen kommune og innlandskommunene. Området på og rundt Salangsverket er viktig for kommunen og annen næring i området. Ønskelig med utvidet drift av industrikai. Kaia på Salangsverket. Industri/dyptvannskai som kan ta imot større skip. To småbåthavner innenfor avsatt areal, ytterlig en like ved siden. Tiltak ligger på tvers av passasje til Sagfjorden og båtvei til Sjøvegan. Så lenge tiltak ikke innebærer faste innstallasjoner i sjø, så påvirkes ikke båttrafikken nevneverdig. Ingen konflikt med forsvarets aktiviteter, annet enn at de av og til benytter kai ved Salangsverket for sine båter (Øvelse etc.) Kai vil kanskje være viktig ledd i forsvarets beredskap? Trafikksikkerhet og transportbehov 3 Ingen konflikt. Industriområde. Ønsket med utvidet bruk av kai og industriområde på Salangsverket. Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi Akvakulturnæringen skaper verdier og livsgrunnlag for kommunen. Viktig bidragsyter i samfunnet. FFNFA og F- område i eksisterende kystplan. Området bør ikke båndlegges til akvakultur da industrikai og farled til Sagfjorden er viktig for øvrig aktivitet i kommunen. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynligh Konsekvens Risiko kommentar et Skredfare/grunnforhold Nei Vær, vind, nedising Ja Det er alltid sannsynlighet for "vær" i Nord-Norge. Islegging og isdrift Sagfjorden er en grunn fjord der store deler av fjorden blir islagt om vinteren. Når isen går er det Ja store krefter i sving. Industri og næringsliv Trafikk Ja Nei Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Negativt for annen næring om dyptvannskai båndlegges av akvakultur. Mulig avstandskonflikt mot egen drift av slakteri og oppdrett. Ingen negativ konsekvens for biltrafikk. Vil kunne være negativ for lokal fritidstrafikk og annen båttrafikk til kommunen

208 Naturmangfoldsloven ( 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelsen er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå jf. NML 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML 9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Det må gjøres en avveing opp mot andre viktige faktorer for Salangen kommune, der Salangsverket er et viktig næring - og industriareal. De naturverdier man finner i dette området er ganske gjennomgående for Sagfjorden og man antar at disse kan ivaretas gjennom sterkere vern av andre områder enn Medbyvika, og at denne kan benyttes til samfunnsnyttige formål. Når det er snakk om samlet belastning, må en forvente at belastningen under og nært et industriområde vil være høyere enn andre steder. Dette området har historisk sett vært benyttet til industri, og det anbefales at området også for fremtiden prioritere som satsingsområde for denne type virksomhet, jf. NML 1 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold NML 11 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene ved enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. 11 og alt man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved gjennomføring av tiltak, jf. NML 12. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML 14) : Etablering av landbasert smoltanlegg vil skape arbeid lokalt. Det er viktig med tilrettelegging for utvikling og nyetableringer i distriktskommunene. Berører ikke samiske interesser. ROS-vurdering : Akseptabelt under forutsetting om at regelverk om smittefare er fulgt. Konklusjon Område foreslås tatt med i plan som ferdsel i sjø, ikke som A-område. Det anbefales at det legges til rette for at landbasert smoltanlegg kan etableres, under forutsetting om at dette er i tråd med næringens retningslinjer og at hensyn til smittefare mellom anlegg og også anadrome vassdrag er ivaretatt. Salangsverket er satsingsområde for næring og industri. Båndlegging av et slikt viktig areal til en utvalgt næring vil ikke være gunstig for samfunnet. Det forutsettes at det gjøres arealtilpassinger mot viktige naturtyper.

209 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert

210 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert KU-sammenfatning ID Stat us Navn på lokalitet Art Kommun e 155 ROS KU- anbefaling Politisk vurdering 193-A1 Eks. Høgholmen anadrom Harstad Anbefales Kan utvides 193-A2 Eks. Vestnes/Øvergård anadrom Harstad R Anbefales ikke Utvides ikke 193-A4 Eks. Dypingen anadrom Harstad R Anbefales Kan utvides 193-A5 Eks. Toppsundet vest anadrom Harstad R Anbefales Kan utvides 193-A6 Eks. Elgen anadrom Harstad R Anbefales Kan utvides 193-A7 Eks. Kjøtta vest anadrom Harstad FS Anbefales Kan utvides 193-A8 Eks. Toppsundet øst anadrom Harstad R Anbefales Kan utvides 193-A9 Eks. Sandsøy øst anadrom Harstad FS Anbefales ikke uten justering. Kan utvides 193-A1 Eks. Krøttøy nord torsk Harstad Anbefales Kan utvides 193-A11 Ny Steinavær Anadrom Harstad FS Anbefales, forutsatt reduksjon. Tas ut 193-A12 Ny Helløy Anadrom Harstad FS Anbefales, forutsatt reduksjon Tas ut 193-A13 Ny Laksevika, Anadrom Harstad R Anbefales Tas ut 193-A14 Ny Hallevika, Toppsund Anadrom Harstad R Anbefales Tas ut 193-A15 Ny Kjøtta øst Anadrom Harstad FS Anbefales ikke, konflikt fiske. Tas ut 193-A16 Ny Skjellesvika Anadrom Harstad Anbefales med endringer Tas med 193-A17 Ny Bergsvågen Anadrom Harstad R Anbefales Tas ut 193-A18 Ny Fugleneset Anadrom Harstad Anbefales ikke Tas ut 193-A19 Ny Hammargrunnen Anadrom Harstad Anbefales ikke Tas ut 193-A2 Ny Langholman Torsk Harstad FS Anbefales Tas ut 193-A21 Ny Krøttøy Nord Torsk Harstad FS Anbefales Tas ut 193-A22 Ny Langsskjæret Torsk Harstad Anbefales Tas med 193-A23 Ny Leirvåg Torsk Harstad Anbefales Tas med 1911-A6 Eks. Haug anadrom Kvæfjord Anbefales Kan utvides 1911-A8 Eks. Skommesvik anadrom Kvæfjord Anbefales Kan utvides 1911-A1 Eks. Holandselv anadrom Kvæfjord R Anbefales Kan utvides 1911-A12 Eks. Bogelv anadrom Kvæfjord R Anbefales Kan utvides 1911-A19 Ny Gapøya Anadrom Kvæfjord Anbefales Tas med 1911-A2 Ny Gapøya Anadrom Kvæfjord Anbefales ikke Tas ut 1911-A21 Eks. Hilderkleiva anadrom Kvæfjord R Anbefales ikke utvidet Kan utvides 1913-A1 Eks. Trollvika anadrom Skånland R Anbefales med justering Kan utvides 1913-A2 Eks. Ystevika anadrom Skånland R Anbefales med justering Kan utvides 1913-A3 Eks. Ytre Stræte anadrom Skånland R Anbefales Kan utvides 1913-A4 Ny Tovik Anadrom Skånland Anbefales ikke. Tas ut 1913-A5 Ny Langeberg Anadrom Skånland Anbefales ikke. Tas ut 1917-A1 Eks. Engenes/Ånderkleiva anadrom Ibestad Anbefales med justering Kan utvides 1917-A2 Eks. Bjørnstein anadrom Ibestad R Anbefales Kan utvides 1917-A3 Ny Rollnes, Jekteberget Anadrom Ibestad Anbefales ikke Tas med 1917-A4 Eks. Kastebergan anadrom Ibestad R/FS Anbefales. Kan utvides 1917-A5 Eks. Svartskjæret anadrom Ibestad Anbefales, med endring Kan utvides 1917-A6 Eks. Storolderan/ Enkeltstein anadrom Ibestad R Anbefales med justering Kan utvides 1917-A7 Ny Forså Anadrom Ibestad R Anbefales med justering Tas med 1917-A8 Eks. Breivoll anadrom Ibestad R Anbefales med justering Kan utvides 1917-A9 Eks. Gregusvika anadrom Ibestad R Anbefales Kan utvides 1917-A1 Ny Mjøsundet vest Anadrom Ibestad R Anbefales med justering Tas med 1917-A12 Ny Klåpen Anadrom Ibestad Anbefales ikke Tas ut 1917-A11 Ny Storholmen Anadrom Ibestad FS Anbefales ikke. Tas ut 1919-A2 Eks. Myrlandshaug anadrom Gratange n 1919-A3 Eks. Skjervika anadrom Gratange n 1919-A4 Eks. Skardbergvik/Åmundsv. anadrom Gratange n 1919-A5 Eks. Brattberg anadrom Gratange n R R R Anbefales, med justering Anbefales, med justering Anbefales Anbefales, med justering Kan utvides Kan utvides Kan utvides Kan utvides

211 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert A6 Ny Småvik Torsk Gratange n R Anbefales, med justering Tas med 192-A1 Eks. Kvanntonesset anadrom Lavangen R Anbefales med justering Kan utvides 192-A2 Eks. Kjeiprød anadrom Lavangen R Anbefales med justering Kan utvides 1923-A1 Eks. Storvika III anadrom Salangen R Anbefales med justering Kan utvides 1923-A3 Eks. Salangslia anadrom Salangen R Anbefales med justering Kan utvides 1923-A6 Eks. Rotvika anadrom Salangen R Anbefales med justering Kan utvides 1923-A7 Ny Løksa anadrom Salangen Anbefales ikke Tas ut 1923-A8 Ny Mebyvika anadrom Salangen Anbefales ikke som A-område, men som ferdsel/industri Tas med 1925-A1 Ny Bjørga anadrom Sørreisa R Anbefales, med justeringer Tas med 1925-A2 Ny Forøy skjell Sørreisa Anbefales med justering Tas med 1926-A1 Eks. Mohamn anadrom Dyrøy Anbefales med justering Kan utvides 1926-A2 Eks. Skogshamn anadrom Dyrøy R Anbefales med justering Kan utvides 1926-A3 Eks. Storvika anadrom Dyrøy R Anbefales med justering Kan utvides 1926-A4 Eks. Skøyen anadrom Dyrøy R Anbefales med justering Kan utvides 1926-A5 Ny Sortevika anadrom Dyrøy R Anbefales, med justeringer Tas med 1926-A6 Ny Mikklebostad NY/Litjevika anadrom Dyrøy Anbefales, med justeringer Tas med 1927-A2 Eks. Kvitfloget anadrom Tranøy R Anbefales med justering Kan utvides 1927-A3 Eks. Lekangsund anadrom Tranøy Anbefales med justering Kan utvides 1927-A4 Ny Stongodden anadrom Tranøy Anbefales, med justeringer. Tas med 1927-A5 Ny Hofsøybukt anadrom Tranøy FS Anbefales, med justeringer. Tas ut 1927-A6 Ny Lemmingvær anadrom Tranøy FS Anbefales, med justeringer. Tas med 1927-A7 Eks. Frovågnesset anadrom Tranøy Anbefales med justering Kan utvides 1927-A9 Eks. Gjervika anadrom Tranøy FS Anbefales med justering. Kan utvides 1927-A1 Ny Hallvarsøy anadrom Tranøy Anbefales, med justeringer Tas med 1927-A11 Eks. Skarvberget anadrom Tranøy R Anbefales med justering Kan utvides 1927-A13 Ny Lomsvika anadrom Tranøy R Anbefales ikke Tas ut 1928-A1 Ny Klemningen anadrom Torsken R Anbefales, med justeringer Tas med 1928-A2 Eks. Barbogen anadrom Torsken R Anbefales, forutsatt avklaringer Kan utvides 1928-A3 Eks. Torskefjorden anadrom Torsken R Anbefales, forutsatt avklaringer Kan utvides 1928-A5 Ny Kjerringvika anadrom Torsken R Anbefales, med justeringer Tas med 1928-A6 Ny Veidemannsfjorden anadrom Torsken R Anbefales, forutsetter avklaring farled Tas med Ny Anbefales, forutsetter avklaring 1928-A7 Sifjorden anadrom Torsken R Tas med iht. skredfare 1928-A8 Eks. Lavika anadrom Torsken Anbefales Kan utvides 1928-A9 Eks. Flesen anadrom Torsken R Anbefales Kan utvides 1928-A1 Eks. Kvenbukta anadrom Torsken R Anbefales Kan utvides 1928-A11 Ny Leikvika anadrom Torsken R Anbefales Tas med 1928-A12 Eks. Årberg anadrom Torsken R Anbefales Kan utvides 1928-A13 Eks. Flakstadvåg anadrom Torsken R Anbefales Kan utvides 1928-A -- Eks. Flakstadvåg havn anadrom Torsken Anbefales, men ikke som A Kan utvides 1929-A1 Eks. Kvalvika anadrom Berg R Anbefales med justering Utvides 1929-A2 Ny Steinfjorden andre arter Berg Anbefales Tas med 1929-A3 Eks. Ytre Jøvik anadrom Berg R Anbefales med justering Utvides 1929-A4 Eks. Ytre Lavollsfjord anadrom Berg Anbefales med justering Utvides 1929-A5 Ny Hamnevika anadrom Berg R Anbefales med justering som avlastningslokalitet 1929-A6 Ny Ytre Medfjord anadrom Berg Anbefales ikke Tas ut Tas med 1929-A7 Ny Skinnstakkvika anadrom Berg Anbefales ikke Tas ut 1929-A8 Ny Straumsnes anadrom Berg Anbefales ikke Tas ut 1931-A1 Ny Øyfjorden- Ytre anadrom Lenvik R Anbefales Tas med 1931-A2 Eks. Hundbergan anadrom Lenvik R Anbefales Kan utvides 1931-A3 Eks. Trælvika anadrom Lenvik R Anbefales Kan utvides 1931-A4 Eks. Baltsfjorden anadrom Lenvik R Anbefales Kan utvides 1931-A5 Eks. Finnvika sør anadrom Lenvik R Anbefales Kan utvides 1931-A6 Eks. Skog anadrom Lenvik R Anbefales Kan utvides 1931-A7 Eks. Trettenvika anadrom Lenvik R/FS Anbefales, bør evt. justeres Kan utvides 1931-A8 Ny Skårliodden* anadrom Lenvik R/FS Anbefales, Tas med 156

212 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert A9 Ny Durmålsvika anadrom Lenvik R Anbefales, Tas med 1931-A1 Eks. Ørnfjordbotn anadrom Lenvik R Anbefales Kan utvides 1931-A11 Ny Nordnesbukt anadrom Lenvik Anbefales ikke Tas ut 1931-A12 Eks. Botenhamn, Huken anadrom Lenvik Anbefales. Kan utvides Tabell 8 Oversikt over vurderinger for enkeltområder. Politisk vurdering er ikke en del av konsekvensutredningen, men er tatt med for å vise sammenheng. Vedtak fattet av interkommunalt planutvalg 25 februar og 26. juni 215. R- områder som er mulig rasutsatt. FS- områder som ligger i Forsvarets skytefelt. 6. Samlet vurdering av konsekvensutredningen Naturmangfold Naturverdiene i planområdet omfatter ville laksestammer, lokalt og regionalt viktige gytefelt for kysttorsk og kartlagte marine naturtyper. Planområdet inneholder dessuten leveområder for en rekke arter som står på norsk rødliste for arter. Det biologiske mangfoldet er godt i kystvannet i Nord-Norge, men også her påvirkes kysten i økende grad av menneskelig aktivitet. Dette bekreftes av «Tiltaksanalysene for vannområdene» i planområdet som antar at den økologiske tilstanden i området er god til svært god, med noen få unntak så langt man har kunnskap om det. Fysiske inngrep, avløp/utslipp fra kilder på land, punktutslipp fra industri og avrenning fra transport/infrastruktur er pekt på som potensielle påvirkningskilder i forhold til vannkvalitet og biologisk mangfold i kystvannområdene i fremtiden. I denne planen er det økning av antall oppdrettslokaliteter som vil medføre det største potensielle faren for påvirkningen av naturmangfoldet. Intensivt oppdrett medfører risiko for påvirkning av naturmangfoldet gjennom utslipp av organisk materiale og næringssalter, økt smittepress av parasitter, sykdom på ville fiskestammer og faren for genetisk forurensning gjennom rømt laks. Det er en sterk sammenheng mellom mengden oppdrettsfisk i et område og graden av påvirkning fra lakselus som utvandrende villfisk opplever i et område, men smittepresset påvirkes også av flere faktorer. Faktorer som oppdretternes kontrollregime, plassering av anlegg i forhold til spredning av lus med vannstrøm, temperatur og ferskvannsavrenning er også avgjørende. En analyse av vill sjøørret fra perioden viser at faktorer som temperatur og ferskvannsavrenning sammen med smittetrykk fra oppdrett har signifikant påvirkning på påslaget av lakselus på villfisk. Sannsynligheten for at en fisk har lus øker med økt smittetrykk fra oppdrettsanlegg og økt temperatur og synker med større mengde ferskvannsavrenning (NINA 891). Hvordan oppdrettsfisk påvirker villaksestammene ved å gå opp i elvene er også påvirket av flere faktorer. Rømt oppdrettslaks har varierende strategi i forhold til hvilke elver de vil søke seg til når de kjønnsmodner avhengig av når på året de rømmer og hvor gamle de er når de rømmer. Kjønnsmoden laks vil raskt søke seg til nærmeste elv, mens f.eks. smolt som rømmer om våren vil vandre ut fra fjordene på næringsvandring. De som overlever frem til kjønnsmodning vil trolig søke tilbake til elver spredt over et større område enn det området de har rømt fra. Tross disse variasjonene er det samlet sett slik at det er en positiv sammenheng mellom omfang av lakseoppdrett i en region og mengden rømt oppdrettslaks i elvene i området. 157

213 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert På tross av sammenhengen mellom økt volum og påvirkning på vill anadrom fisk i et område er det likevel grunn til å anta at jo større avstand det er mellom lakseelv og oppdrettsanlegg, jo mindre blir påvirkningen. Det finnes likevel ingen klare tilrådninger på hvor stort område et oppdrettsanlegg påvirker med spredning av lakselus og andre smittestoffer og hvor stor avstand det bør være mellom elv og oppdrettsanlegg for å unngå påvirkning. Ulike vurderinger varierer fra 1-6 km (Gausen og Moen 1991, Jonsson m.fl. 23, Aldrin 213). Ut fra Fylkesmannens tilrådninger er det vurdert konsekvenser i forhold til alle elver med anadrom fisk innen 3 km omkrets fra akvakulturanlegg. Valg av lokaliteter som er godt egnet for formålet og har god avstand til sårbare naturtyper kan være med på å redusere risikoen for negativ påvirkning. Planen legger så langt det er mulig opp til at økningen kommer i områder som ligger ut mot kysten og i god avstand til de viktigste elevene. Det er likevel en klar sammenheng mellom mengden oppdrettsfisk og risikoen for negativ påvirkning i en region. Økt oppdrettsvirksomhet i regionen vil derfor medføre økt risiko for påvirkning av anadrom fisk i området. Med 28 vassdrag spredt utover i planområdet er det ikke til å unngå at noen elver vil bli påvirket i større grad enn de er i dag. Med økt volum bør derfor kontroll med lakselus og rømming øke, spesielt under forhold som øker påslag av lus. Det er likevel vurdert slik at veid opp mot de positive samfunnsmessige konsekvensene i form av flere arbeidsplasser og økte ringvirkninger vurderes belastningen på naturmangfoldet som akseptabel. Flere kommersielt viktige bestander av marin fisk gyter langs kysten og inne i fjordene. Det har vært uttrykt bekymring for om lakseoppdrettsanlegg påvirker den naturlige gytevandringen til for eksempel torsk eller sild, eller at gytefelt blir påvirket ved at oppdrettsanlegg blir plassert i nærheten. Det er spesielt gyteområder for torsk, kveite og uer som er vektlagt i vurderingene. Dette er verdifulle fiskeslag som er spesielt utsatt. Det har så langt vært vanskelig å bekrefte at lokale gyteområder i nærhet av oppdrettsanlegg skys av villfisk, men det er heller ikke avvist. Kveita er svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper. Vanlig uer er klassifisert som sterkt trua art på den norske Rødlista 21. Det viktigste gyteområde for uer i nord er bankene utenfor Vesterålen, men noen gyteområder er registrert i planområdet. Kysttorskbestanden er lav og rekrutteringen av har vært svært lav i flere år. Det er derfor viktig å bevare kjente gyteområder for kysttorsk. Kysttorsken gyter langt inne i de fleste fjordene eller sidearmer i større fjordsystemer, men også i ytre strøk i overlapp med nordøstarktisk torsk. Det er i vurderingene antatt at direkte overlapp mellom oppdrettsareal og gyteareal vil være negativt og nye lokaliteter er lagt slik at konflikt med gyteområder blir minst mulig. Det er også gjort vurdering om at tiltak som hindrer naturlig vandring inn til et gyteområde vil virke negativt (f.eks. tiltak i innløp til fjord). En del av eksisterende områder som allerede er plassert i gyteområder er foreslått utvidet ut fra den vurdering at en utvidelse ikke vil endre påvirkningen betydelig fra dagens eksisterende bruk. Det vurderes slik at de endringer som ligger i planen ikke vil medføre økt fare for påvirkning av viktige gyteplasser i planområdet. Villfisk påvirkes ved at de trekkes til og oppholder seg i lengre perioder ved oppdrettsanlegg. Dette kan igjen føre til endringer i vandringsmønster og gytemønster. At fisk tiltrekkes oppdrettsanlegg, kan gjøre at den ikke lenger står på de tradisjonelle fiskeplassene i samme grad som før, og at den på grunn av fiskeforbudssonen rundt oppdrettsanleggene er mindre tilgjengelig for fiske. Det hevdes også at villfisk som sei og torsk som har spist mye spillfôr er av dårligere kvalitet. Det er utført flere 158

214 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert undersøkelser vedrørende dette, både feltstudier og eksperimentelle uten at man har funnet klare indikasjoner på at det er tilfelle. Fettsyresammensetning og smak er ved et tilfelle vist å være påvirket. En slik påvirkning kan virke negativt i forhold til tradisjonelt fiske, men utgjør ikke en fare for fiskebestandene i seg selv. Å spise fisk som oppholder seg tett ved akvakulturanlegg og eventuelt spiser fiskefôr utgjør ikke noen risiko i forhold til folkehelse. I forhold til den totale belastningen på naturmangfoldet som en konsekvens av økt oppdrettsaktivitet vurdert til å være liten til middels negativt for planområdet sett under ett. Det er vurdert at anadrom villfisk er den naturverdien som vil bli sterkest påvirket, men også marine verdier kan bli påvirket, men i mindre omfang og med langt mindre konsekvens. Veid opp mot de positive samfunnsmessige konsekvensene i form av flere arbeidsplasser og økte ringvirkninger er belastningen på naturmangfoldet akseptabel. Med økt oppdrettsvolum er det viktig at oppdretterne i større grad samhandler i forhold til å kontrollere og behandle for lakselus og gjør forebyggende tiltak mot rømming. Se også vurdering etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 i kap.7 Støy, miljø og forurensning Støy og lysforurensning er et annet tema som kommunene må forholde seg til i forhold til nye tiltak. I sjøområdene i Midt- og Sør Troms er det støy fra båttrafikk, forsvarets virksomhet og støy fra virksomhet på og rundt oppdrettsanlegg som kan virke forstyrrende. Med hensyn til at nye oppdrettsanlegg utformes slik at støy blir redusert i forhold til tidligere anlegg og plassering av nye arealer i hovedsak er plassert i god avstand til bebyggelse vurderes støybelastning fra nye områder å være akseptable. I forhold til lysforurensning er det nødvendig av sikkerhetsgrunner at sjøinstallasjoner er merket med lys. Det forutsettes at lysmerking og øvrig belysning på anlegg kan gjøres på en måte som minst mulig sjenerende og slik at lysforurensning fra nye områder kan oppleves akseptabelt. Intensivt oppdrett medfører utslipp av næringssalter og organisk materiale til miljøet, dette kommer i tillegg til annet utslipp fra land. Utslipp av organisk materiale og næringssalter er nært koblet til mengden fisk, selv om fôrvalg og fôringsstrategi har noe innvirkning. Ofte sammenlignes utslipp fra oppdrettsanlegg med kloakkutslipp fra større byer hvor man har opplevd negative virkninger i forhold til arter som tang, tare og ålegress. Denne sammenligningen er ikke direkte relevant. Utslipp fra fiskeoppdrett medfører ingen fare for smittestoffer som er farlige eller skadelige for mennesker. Effekten et utslipp har på miljøets flora og fauna har stor sammenheng med vannforekomstens størrelse og kapasitet til å fortynne og omsette næringssalter og organisk materiale. Samme mengde og type utslipp i indre deler av en fjord sammenlignet med en lokalitet med sterk strøm og stort volum vil ha svært ulik effekt. Det er stadig flere av oppdrettslokalitetene som ligger i kystvann i åpne områder med god vannutskiftning. En ser også at Mattilsynets strenge driftsplanlegging gjør at selv om det er relativt mange lokaliteter inne i fjordene er de hyppig brakklagt og sjelden i bruk samtidig. Nye arealer som er foreslått og tas med i planen ligger i åpne områder med god vannutskiftning. En rekke områder som har vært satt av til akvakultur i mindre gunstige områder er tatt ut, eller satt av til mindre intensivt oppdrett. Utvidelse av arealet til eksisterende lokalitetene kan også bidra til bedre spredning av utslipp. Dette vil være positivt i forhold til belastningen på det lokale miljøet. Det er kjent at sterk eutrofiering (overgjødsling) kan gi negativ påvirkning på tareskog og ålegrasenger i områder hvor det er liten utskiftning og høy belastning. Korallrev vil på sammen måte 159

215 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert være utsatt for belastning av biologisk materiale. Dersom oppdrettsanlegg plasseres i et område med liten strøm og vannutskiftning kan dette føre til lokal overgjødsling. Dette er hensynstatt i planen og anlegg er i hovedsak lagt mer enn 1 km fra naturtyper som er spesielt viktige og sårbare for påvirkning av organisk materiale. Økt utslipp av næringssalter kan også føre til en økning i planteplanktonproduksjon, noe som igjen kan ha innvirkning på økosystemet i regionen. Beregninger som er foretatt viser at bidraget fra fiskeoppdrett pr i dag potensielt bidrar til en økning på 1,4 % av næringssaltkonsentrasjonen i kyststrømmen. I forhold til den totale belastningen på naturmangfoldet er en økning i næringssaltutslipp som konsekvens av den økte oppdrettsaktivitet som planen legger opp til vurdert til å være ubetydelig for planområdet sett under ett. Mattilsynet fører tilsyn med havbruksnæringen i forhold til forskrifter som gjelder fiskehelse, fiskevelferd herunder bruk av legemidler. Statens legemiddelverk godkjenner legemidler og vaksiner til bruk i akvakulturnæringen. Av legemiddel som benyttes i oppdrett er det den økende bruken av avlusingsmidler som det er knyttet mest fare for naturmiljøet til. Nye studier viser at midlene kan føre til dødelighet hos reker i forbindelse med skallskifte. Dette kan være en utfordring i forhold til bestanden av fjordreker som er i ferd med å ta seg opp. Det bør derfor søkes å begrense luseproblematikken på andre måter uavhengig av veksten i oppdrettsnæringen. Belastning på vannmiljø og bunnfauna og flora ivaretas av jevnlige trendundersøkelser av nærmiljøet rundt lokaliteten (MOM-B). Fylkesmannen gir utslippstillatelser til fiskeoppdrett etter forurensingsloven og kan også pålegge mer omfattende undersøkelser (MOM-C), der både nærsonen og fjernsonen til anlegget blir undersøkt. Selv om belastningen for planområdet sett under ett vurderes som akseptabelt bør utsatte områder som f.eks. fjorder med terskler underlegges mer omfattende undersøkelser før man gir tillatelse til økning i biomassen. I forhold til utslipp av skadelige stoffer kan oppdrett føre til lokalt forhøyede verdier av kobber i bunnsedimentet. Dette kan komme fra lekkasje av kobber fra notimpregnering dersom dette benyttes. Økt forbruk av fossile energikilder og derigjennom økte utslipp av klimagasser kan få konsekvenser for klimaet også i Troms. Utslipp av CO2 fører både til klimaendringer og forsuring av havet. Det er likevel vanskelig å vurdere hvordan innvirkning økt aktivitet lokalt vil virke inn globalt. Økt produksjon av sjømat gjennom flere oppdrettsanlegg og anlegg for levendelagring kan gi lokal økning av CO2 utslipp. Sjømat har likevel et betydelig bedre CO2-fotavtrykk enn kjøttproduksjon. Norsk sjømat eksporteres til hele verden og om økt produksjon av sjømat fører til reduksjon i kjøttforbruk, kan det være positivt for klima på en global skala. Friluftsliv, landskap, kulturmiljø og kulturminner Bruk av naturen på og i tilknytning til sjø er viktig for befolkninga. Den brukes både som ren rekreasjon og som matauk. Fortsatt tilgjengelighet og bruk av områdene er viktig både i folkehelseperspektiv og kulturhistorisk perspektiv. Friluftsliv som helsefremmende og trivselsskapende aktivitet gjenspeiler nasjonale føringer for folkehelsen som må vektlegges i arealplanleggingen. Områder som er spesielt viktig for friluftsliv er derfor satt av som hensynssoner, og tema har også vært en viktig del av konsekvensutredningen. Avsetning av områder til natur eller fiske hindrer ikke fri ferdsel og normal fritidsbruk av arealer. Det 16

216 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert er kun utbygginger av områder til havne- og næringsforhold som gjør det. Hindringene i forhold til bruk og opplevelse av et område med f.eks. akvakulturanlegg er kanskje i større grad i form av påvirkning på opplevelsen (visuell påvirkning) som den rent fysiske hindringen. Det er lite utviklet metodikk for å vurdere virkningen av arealbruk på sjø for landskapet. Vurdering av hvordan kulturminner og kulturmiljø påvirkes av tiltak som kun har visuell effekt har derfor vært vanskelig. Virkningene av havbruksanlegg på kulturminner og kulturmiljø kan variere i ulike kyst- og havlandskap. Det meste av aktuell ny arealbruk ligger lavt i landskapet og vil ikke være synlige fra store avstander når man er på sjønivå. Fra fjell og høye utsiktspartier vil oppdrettsanlegg kanskje i større grad være synlige, men da på lengre avstand og gi et annet inntrykk enn sett fra havnivå. Å vurdere hvordan disse inntrykkene påvirker befolkningen negativt blir i stor grad synsing. Konsekvensutredningene har derfor konsentrert seg om å synliggjøre i forhold til hvilke kulturminner, friluftsområder, bolig- og fritidsboligområder tiltak blir synlige. Å avgjøre hvilken konsekvens dette skal få for tiltaket er tillagt den politiske delen av prosessen. Figur 3 Opplevelsen av et oppdrettsanlegg er i stor grad avhengig av perspektiv og avstand. Hensynet til friluftsliv, landskap og kulturmiljø er tillagt vekt og har sammen men andre hensyn ført til at ikke alle innspillene om ny arealbruk er foreslått tatt inn i planen. Kysten i Troms har store mengder kulturminner og vakre landskap. Det er derfor naturlig at ikke alt kan tas hensyn til i like stor grad. Landskapshensyn bør tas med videre ved vurderingen av byggesaker og reguleringsplaner. 161

217 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Samlet sett er konsekvensen for landskapet i planområdet liten negativ. Nye oppdrettsområder som er anbefalt er i hovedsak mer enn 1-2 km fra kirkested eller andre særlig viktige kulturmiljø og kulturlandskap av betydning. Ved konflikt er lokalitetene forsøkt trukket så langt som mulig fra land, eller lagt slikt at de ligger skjermet fra direkte utsyn fra de viktigste kulturminnene. Samisk natur- og kulturgrunnlag Planområdet omfatter tradisjonelt kystsamiske område. Hensynet til tradisjonelt fiske og samiske kulturminner er aktuelt for flere av arealene som er vurdert i KU. Disse interessene kan til en viss grad bli negativt påvirket av akvakulturområdene, men det er lagt til grunn at fjordene er så store at tradisjonelt fiske for det meste vil være uberørt av oppdrettsaktivitet. Det vises forøvrig til avsnittet om kulturminner og om fiske. Fiskeri Planområdet har betydelige fiskeinteresser som gjennom konsekvensutredningen er veid opp mot andre samfunnsinteresser, i første rekke lokalitetsbehovet til oppdrettsnæringen. Oppdrett fører til tap av fiskeplasser og til påvirkning av fiskebestander. Det er særlig rekefeltene og gyte- og oppvekstområdene som er tatt hensyn til ved vurderingen av ny arealbruk. I fjorder som alt er påvirket av oppdrett er fiskeinteressene tillagt mindre vekt. Samlet sett er konsekvensen for fiske i planområdet liten til middels negativ. Samfunnsmessige ringvirkninger Havbruksnæringen er en vesentlig bidragsyter til å skape nye arbeidsplasser i kyst-norge. I følge «Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen» (Nofimas rapport 49/214) bidrar et havbruksanlegg på sjøen til 42 årsverk på landsbasis (primærledd og leverandørindustri). Hvert årsverk i matfiskproduksjonen bidro i 213 til en verdiskapning på 3,5 million kroner. Akvakulturnæringa i Troms kjøpte inn varer og tjenester for over 3 milliarder kroner i 211, hvorav 8 % var fra leverandører i Nord-Norge (Nofima rapport 28/212). Bare i Midt-Troms er det over 5 personer sysselsatt i sjømatbedrifter. I tillegg er det registrert 335 fiskere (29 % av antall registrerte fiskere i Troms). Når en regner med både fiskere og produksjonsleddet i fiskerinæringen og havbruksnæringen i Midt-Troms, så er det rimelig å anta at det er en sysselsetting på rundt 8 årsverk i kjernevirksomheten i sjømatnæringen (Senja Næringshage 215). Den havbruksbaserte verdikjeden har hatt vekst i sysselsettingen, og vil generere flest nye arbeidsplasser i framtiden. 12 nye såkalt grønne konsesjoner er tildelt i Troms løpet av 214. Det er også forventet en årlig produksjonsvekst på ca. 5 %. Hvis denne veksten skal komme i form av nye lokaliteter må det forventes et behov på 6-8 nye lokaliteter pr. år i Sør og Midt- Troms. Det er ikke bare lokalitetskommunen som får gevinst i form av sysselsetning og verdiskapning. Kommuner uten matfiskproduksjon kan ha store ringvirkninger, relatert til fôrfabrikk, brønnbåtrederi, kassefabrikk, verkstedindustri, transport og bunkersanlegg. 162

218 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Beredskap og ulykkesrisiko Planområdet har mange områder med potensiell skredfare. Det er aktsomhetsområdene for ulike typer skred slik de framkommer på fra skredkart fra NVE som er lagt til grunn for vurderingen av skredfare og som fremkommer som hensynsoner i kartet. Disse områdene er potensielt skredfarlige. Ofte er det små områder i sjø som er utsatt for skred fra landområdene. En grundigere kartlegging vil som oftest redusere det skredfarlige området. Ved tiltak i planområdet må enten utbyggingen skje utenfor registrert aktsomhetsområde, eller det må gjøres en nærmere skredfaglig vurdering for å avklare reell skredfare. Forventet økning i nedbørsintensitet fører til økt skredfare i framtiden. En del virksomhet i sjø innebærer fare for akutt forurensing, enten ved uønskede utslipp fra båter som ligger i havn, men også ved skipskollisjoner eller grunnstøting. Slike situasjoner kan føre til utslipp av bunkersolje eller andre skadelige stoffer for miljøet. Konsekvensen av slik akutt forurensning vil være størst i områder med sårbar natur eller oppdrettsanlegg. Planforslaget legger til rette for økt havneaktivitet og beredskapen knyttet til akutt forurensing bør økes tilsvarende. Konkrete vurderinger knyttet til beredskapen her, hører hjemme i senere planfaser. 7. Helhetlig vurdering i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Naturmangfoldloven 8 12 omtales i 7 som prinsipper for offentlig beslutningstaking. De gjelder enten en beslutning fattes med hjemmel i naturmangfoldloven eller andre lover. Plan- og bygningsloven og andre lover legger dermed sammen med naturmangfoldloven kapittel II rammer for aktiviteter og tiltak som påvirker naturmangfoldet. Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. 7. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget, vurdering i forhold til 8 NML Loven slår fast at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet ( 8). Beslutningen skal så langt det er rimelig bygge på eksisterende og tilgjengelig vitenskapelig kunnskap og kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk. Konsekvensutredningen for Kystplan Midt- og Sør-Troms er i all hovedsak basert på tilgjengelig/kjent informasjon som er offentlig tilgjengelig gjennom tematiske digitale kartdata samt faglige rapporter og utredninger (se Tabell 2 og appendiks 1). Siden kunnskapsgrunnlaget stort sett er likt i hele planområdet gjøres det en felles vurdering av det i forhold til NML 8. Gjennom innhenting av kunnskap er det vurdert slik at det er et relativt godt kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for de fleste av vurderinger gjort i planleggingen. Planen har som utgangspunkt å sørge for vekst i bla oppdrettsnæringen og andre marine næringer. I forhold til naturverdier er det oppdrettsnæringen som utgjør den største trusselen i forhold til naturverdier både pga. omfanget av arealer og de spesifikke utfordringer som følger med næringa. Det er derfor lagt spesiell vekt på å beskrive disse og hvordan de er vurdert i forbindelse med vurdering av hvert enkelt tiltak og samlet. 163

219 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Anadrom fisk Det er 28 lakseførende vassdrag i planområdet med laks, sjøørret og/eller sjørøye i planområdet. Utenfor planområdet ligger i nord nasjonal laksefjord i Malangen og i sør Roksdalvassdraget som er nasjonalt laksevassdrag. Kunnskap om tilstand og verdi av elver er hentet fra Nasjonalt Lakseregister og «Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning». Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt i forhold til vurdering av miljøtilstand på ville bestander av anadrom fisk, særlig for de store elvene. For de mindre elvene er kunnskapsgrunnlaget dårligere, men totalt sett vurderes kunnskapsgrunnlaget som godt nok for kommuneplannivå. Gyte- og oppvekstområder marin fisk Datagrunnlaget for gyteområder for marin fisk er hentet fra Fiskeridirektoratets kystnære fiskeridata. Kartlegging av gyteområder er basert på en kombinasjon av intervjuundersøkelser og verifisering i felt gjennom blant annet eggtelling og undersøkelse av kjønnsmodning av fisk fanget i aktuelle områder. I hovedsak er det Fiskeridirektoratet som har gjennomført intervjuundersøkelser med fiskere og Havforskningsinstituttet som har foretatt verifisering. Data verifisert av Havforskningsinstituttet er kategorisert som A-nasjonalt viktig, B-regionalt viktig og C-lokalt viktig, de øvrige områdene mangler verdisetting. Datasettet vurderes å være godt nok for kommuneplannivå. Viktige naturtyper og prioriterte arter Norsk rødliste for naturtyper 211 lister 45 ulike naturtyper i Troms som er fra kritisk til nær truet. 7 av disse er knyttet til marint miljø, 4 til fjæresone og 3 til marine grunn- og dypvannsområder. I tillegg har Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper i Norge (Havforskningsrapporten 211) foretatt en kartlegging av viktige marine naturtyper i Troms i perioden Kartleggingen omfatter blant annet gytefelt for kysttorsk, ålegressenger, bløtbunnsområder i strandsonen, stortareskoger, korallrev og israndavsetninger. Områdene er kategorisert fra svært viktige til mindre viktige. Kartleggingen er digitalt tilgjengelig i flere format (se tabell 1). Kartlegging av biologisk mangfold i Forsvarets skyte- og øvingsfelt END 461 Andfjorden/Skrolsvik i Bjarkøy, Tranøy og Torsken kommune er også benyttet som grunnlag for KU. Datasettene vurderes å være godt nok for kommuneplannivå. Vannmiljø Vannregion Troms har gjennomført tiltaksanalyser for vannområde Senja og Harstad-Salangen som i hovedsak dekker planområdet og som er lagt til grunn i KU. Tiltaksanalysene gir en statusbeskrivelse av vannmiljø i kystområdene som god eller svært god, men datagrunnlaget ansees som svært dårlig og mangelfullt. Kunnskapsgrunnlaget vurderes ikke som godt nok for kommuneplannivå. Det ansees likevel ikke å være til hinder for å fatte vedtak på kommuneplannivå, forutsatt at de tiltak som det planlegges for pålegges analyse av kjemisk vannmiljø før oppstart. Friluftsliv De fleste kommunene i planområdet har gjennomført kartlegging og verdisetting av friluftsområder i regi av Troms Fylkeskommune. For kommunen Sørreisa, Ibestad og Lenvik kommunene har man fått tilgang på andre lokale data. Friluftskartleggingen omfatter i hovedsak strandlinje og landområder. I forbindelse med arbeidet med denne planen er det derfor innhentet en del informasjon om befolkningens bruk av strandsone og sjøområdene gjennom en egen innspillgruppe og gjennom folkemøter. Det er i tillegg kommet inn noen direkte innspill på områder som bør settes av til fritidsbruk knyttet til sjø. Det finnes i tillegg flere statlig sikra friluftsområder som går ned mot sjø. 164

220 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Kunnskapsgrunnlaget for vurdering av tiltak i forhold til friluftsliv er vurdert som tilstrekkelig for kommuneplannivå. Verneområder, kulturminner, kulturmiljø og landskap I planområdet finnes det flere områder med særegen natur- eller kulturlandskapsverdi. Noen er sikret gjennom vern, andre har ikke denne statusen. Mange av disse landområdene har klar tilknytning til sjø og de er derfor tatt hensyn til i KU. I arbeidet med å vurdere arealinnspillene har man benyttet Tromsatlas.no og Askeladden.ra.no som hovedkilde for arkeologiske kulturminner, SEFRAK, historiske veifar og helhetlige kulturlandskap i Troms. Disse basene er ikke uttømmende i forhold til verdisetting av lokale kulturminner. Det har i forbindelse med folkemøter vært oppfordret til å gi innspill på viktige kulturminneområder, lokal bruk av områder (fiske, fritidsbruk) i de fleste kommuner. Lokal gjennomføring av KU har også vært viktig for å sikre at lokal kunnskap blir fanget opp. Kunnskapsgrunnlaget for vurdering av tiltak i forhold til kulturminner og kulturmiljø er på bakgrunn av dette er vurdert som tilstrekkelig for kommuneplannivå. Samfunnsspørsmål og samiske interesser Som kunnskapsgrunnlag for samfunnsspørsmål er kommunale planer og lokal kunnskap benyttet. Når det gjelder spesifikk kunnskap om samisk natur og kulturgrunnlag knyttet til sjø er det svært begrenset med kilder. Samiske kulturminner er først og fremst fysiske spor etter samisk virksomhet som man finner på land. Immaterielle minner som eksempelvis stedsnavn og lokal tradisjon hører også inn under begrepet. Vurderinger i forhold til samiske interesser er derfor basert på kunnskap om lokal bruk av områder til fiske og matauk. Lokal gjennomføring av KU og innsamling av lokal bruk av sjøområder og kystområde i folkemøter har vært viktig for å sikre at lokal kunnskap blir fanget opp. Påvirkning av naturmangfold fra akvakultur Som kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilken påvirkning lokaliteter for oppdrett av fisk vil ha på naturmangfold er hentet fra «Risikovurdering - miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett» fra Havforskningsinstituttet brukt. Denne rapportserien oppsummerer i all hovedsak kjent vitenskapelig kunnskap i forhold til miljøpåvirkning fra oppdrett på naturmangfold. Det forskes stadig på flere av disse områdene og det er derfor hentet opplysninger fra andre kilder, blant annet NINA Minirapport 34 og NINA rapport 891. Der disse er brukt er det referert direkte i teksten. Kunnskapsgrunnlaget vurderes ikke å være uttømmende, men tilstrekkelig for kommuneplannivå. Konklusjon kunnskapsgrunnlag for hele planområde Kunnskapen om verdiene i planområdet er vurdert til å være god nok for kommuneplannivået. Kunnskapen om effekten av ulike arealbruk på naturverdiene er imidlertid knyttet mer usikkerhet til. Dette gjelder i særlig grad påvirkningen som akvakultur har på sårbare naturtyper og anadrom laksefisk i området. Det vurderes likevel at naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlaget jf. 8 er oppfylt for planområdet som helhet. Det er ikke er gjort særskilte grunnlagsundersøkelser for f.eks. å vurdere egnethet av nye, foreslåtte utbyggingsområder. Slike undersøkelser må gjøres av tiltakshaver selv i videre prosesser på tiltakseller detaljnivå der det er nødvendig. 165

221 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Føre-var-prinsippet 9 NML Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. I planen som helhet er det ikke lagt ut fremtidige utbyggingsområder i områder som antas å forringe eller ødelegge leveområder for trua eller sårbare arter og naturtyper utover forholdene for anadrom fisk. Det vurderes å foreligge tilstrekkelig kunnskap for å vurdere hvilke virkninger planen vil ha for naturmiljøet og NML 9 er derfor tillagt mindre vekt i helhets vurdering av tiltak. Det er få av de fremtidige områdene som er i stor konflikt med naturmangfold, slik det er vurdert. Noen steder er konfliktnivået noe høyere, men der har samfunnshensyn blitt vektlagt. Miljøovervåkning og tidsbegrensede konsesjoner er virkemiddel som kan benyttes for å følge opp miljøtilstanden i sårbare områder også etter at det er gitt konsesjoner for å drive oppdrett. Økosystemtilnærming og samlet belastning NML 1 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Samlet belastning må vurderes med utgangspunkt i dagens situasjon og den merbelastning som planforslaget innebærer. Store deler av planområdet er påvirket av akvakultur i dag. Det er blant annet dokumentert ut fra påvirkningen av oppdrettslaks i laksevassdragene. Det er sannsynlig at økt oppdrettsvirksomhet vil føre til ytterligere påvirkning av vill anadrom fisk. Gjennom dette planarbeidet er det kun tilgjengelig areal som settes av, og den samlede belastningen er i stor grad knyttet opp til mengden oppdrettsfisk som vil være i området. I de fleste kommunene er det ikke bare satt av nye områder for akvakultur, men også tatt ut store områder som tidligere har vært satt av til akvakultur. Økningen i areal satt av til akvakultur er derfor mindre enn antall nye lokaliteter tilsier. I område Astafjorden er det i denne planen en faktisk reduksjon av arealer tilgjengelig for akvakultur, enn i tidligere planer. For andre delområder som Vågsfjorden, Ytre Senja, Gisund- Malangen er det en økning av tilgjengelige arealer, men Solbergfjorden Vågsfjorden har liten endring. Det vurderes slik at ved å trekke oppdrettsnæringen i større grad ut mot kysten, i områder med bedre vannutskiftning, bedre vannmiljø, større avstand til viktige elver for anadrom fisk er den samlede belastningen for økosystemet akseptabel. Ut fra samfunnshensyn og for å nå målene om økt lakseproduksjon og økt verdiskapning innen marin sektor vurderes det rett å sette av arealene som anbefales her. Tildeling av konsesjon og fastsetting av produksjonsvolum avgjøres av andre myndigheter og reguleres av andre lover enn PBL. Det forutsettes at man ved tildeling av nye konsesjoner og ved fastsetting av maksimal tillat biomasse (MTB) også vurderer den samlede belastningen på økosystemet. Samlet belastning på naturmangfoldet er vurdert til å være akseptabelt for hele planområdet sett under ett. Kostnader ved miljøskade NML 11 Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 166

222 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold NML 11 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder NML 12 For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Plan og bygningsloven gir i liten grad hjemmel for å sette vilkår om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Dette reguleres blant annet av NYTEK-forskriften som forvaltes av Fiskeridirektoratet. For vurdering av arealbruk er 12 mest relevant når det gjelder lokalisering. Områder som ikke er egnet til foreslått arealbruk av hensyn til naturmangfoldet er i hovedsak avvist i planforslaget. 167

223 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert Appendiks Litteratur Aldrin M., Storvik B., Kristoffersen A.B. og Jansen P.A. 213 Space-Time Modelling of the Spread of Salmon Lice between and within Norwegian Marine Salmon Farms. PLoS ONE 8(5): e6439. doi:1.1371/journal.pone.6439 Gausen, D. og Moen, V Large-scale escapes of farmed Atlantic salmon (Salmo salar) into Norwegian rivers threaten natural populations, Can. J. Fish. Aquat. Sci. 48: Helland, I.P., Finstad, F., Uglem, I., Diserud, O.H., Foldvik, A., Hanssen, F., Bjørn, P.A., Nilsen, R. og Jansen, P.A Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk? Statistisk bearbeiding av data fra nasjonal lakselusovervåking, NINA Rapport s. Hindar, K., Finstad, B., Fiske, P. og Uglem, I. 211 Nye opplysninger og vurderinger til KU for SalMar Nord i Solbergfjorden, Troms - NINA Minirapport s. Jonsson, B., Jonsson, N. og Hansen, L.P. 23. Salmon straying from the River Imsa. Journal of Fish Biology 62: Lyngstad,M. Sjømatnæringen i Senjaregionene/Midt-Troms, Senja Næringshage AS 215. Taranger,G.L., Boxaspen, K.B., Madhun, A.S. og Svåsand,T. (red) 21 Risikovurdering - miljøpåvirkning av norsk fiskeoppdrett, Fisken og havet, særnummer 3-21 Taranger,G.L., Svåsand,T., Kvamme,B.O., Kristiansen, T. og Boxaspen, K.B. (red) 212 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 212, Fisken og havet, særnummer Taranger,G.L., Svåsand,T., Kvamme,B.O., Kristiansen, T. og Boxaspen, K.B. (red) 214 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 213, Fisken og havet, særnummer Robertsen, R., Andreassen, O. og Iversen, A. 212 Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms, Nofima rapport 28/212. Robertsen, R. og Andreassen, O. 214 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen, Nofima rapport 49/

224 Temaer i utredningsarbeidet Naturens Hva er vurdert mangfold Bestander av Er det vassdrag med anadrom fiske i nærheten (samme fjord, eller anadrome laksefisk nærmere enn 3 km), eller ligger tiltaket i kjent laksevei til viktig vassdrag? Hvilken status har bestandene i elvene? Er elven fra tidligere påvirket av lignende tiltak? I tillegg til lakseregisteret, er det hentet opplysninger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Instruksskala Verdisettingsfaktorer Konsekvens Verdi settes etter elvas Ingen elv inne 3 km Vurderes basert på avstand fra elv, der det er antatt at Ingen elv inne 3 km vernestatus og elvestørrelse oppdrettsanlegg nærmere enn 3 km vil ha en negativ påvirkning på basert på opplysninger fra Mindre elv 1 elv. Kunnskapsgrunnlag for vurdering av konsekvens er hentet fra 2-3 km til lakseførende elv -1 Nasjonal lakseregister. "Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett" og etter anbefaling fra (Fangst under 6 fisk/år=1, Lokalt viktig elv 2 Fylkesmannen i Troms. Mattilsynets minsteavstand til vassdrag med 1-2 km til lakseførende elv -2 Fangst 6-1 anadrom fisk er 2,5 km. Nasjonal lakseelv 3 under 1 km til nærmeste lakseførende elv -3 Gyteområder og oppvekstområde for yngel Er det kjente gyteområder for kysttorsk, uer, kveite eller andre arter i område som kan påvirkes direkte eller indirekte? Hvor betydningsfulle er disse områdene? Kan gytefisk fysisk bli hindret å nå til gyteområder? Er det kjente oppvekstområder for yngel i område som kan påvirkes? Data er hentet fra Fiskekridirektoratets databaser Verdi settes etter størrelse og viktighet av gyte- og oppvekstområde basert på opplysninger fra Fiskekridirektoratets baser. Ikke registrert områder Vurderes i forhold til grad av overlapp evt nærhet. Direkte overlapp mer enn 1 km unna gytefelt er antatt å være negativt for både gyting og oppvekstområder. Det Lokalt viktig område 1 er ikke påvist at torsk aktivt skyr fjorder med lakseoppdrett, selv om areal i munningen til gytefjord eller -1 km unna -1 dette hevdes av fiskere. Det bør derfor utvises en hvis forsiktighet Regionalt viktig område 2 forhold til etablering i viktige gytefjorder og ved at anlegg ikke Overlapp med gytefelt -2 legges i innløp til viktige gytefelt. Nasjonalt viktig område 3 Mer enn 5% overlapp med gytefelt -3 Naturvernområder Er det eksisterende eller planlagt naturvernområde (også marin verneplan) i sjø eller på land i tilknytning til foreslått tiltak? Er tiltaket i strid med verneområdets bestemmelser, eller kan det gi direkte eller indirekte konsekvenser for verneområde? Opplysninger om verneområder kan hentes fla flere kilder f.eks.: Naturbase.no, Tromsatlas og Fiskeridirektoratets karttjeneste. Verdi settes etter verneområdets vernestatus (nasjonal, regional og lokal) basert på opplysninger fra Naturbase. ingen Vurdering av konsekvens kobles til verneområdets formål og Vernområde antas ikke bli påvirket beliggenhet i forhold til foreslått tiltak. Vil foreslått tiltak ha negativ Lokalverdi 1 påvirkning i forhold til verneformålets formål? Er det indirekte Marginal påvirkning -1 konsekvenser som f.eks opplevelse av verneområdet eller annet? Regional verdi 2 Vurdering av konsekvensene fra oppdrett baseres på Verneområdet blir noe påvirket -2 "Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett". Nasjonal verdi 3 Vernområde antas å bli kraftigt påviket -3 Viktige naturtyper Prioriterte arter, freda arter, trua arter Miljø og forurensning Forurensning, vannmiljø Er tiltaket foreslått i nærhet av område med viktige naturtyper? Viktige naturtyper i sjø er kartlagt i Troms og aktuelle typer er: større stortarefelt, større haneskjellsfelt, sterke tidevannstrømmer, israndsavsetning, korallforekomster, skjellsand, ålegressenger. Opplysninger kan hentes i databasene: naturbase, Fiskeridirektoratets kartbaser og hos Forsvarsbygg.no. På hvilken måte vil tiltaket kunne påvirke naturtypen? Er det gjort registreringer av prioriterte (freda) arter i nærheten av området, eller innenfor en radius av 2,5km.? Er det registreinger av arter som har status som sårbar eller truet i Norsk Rødliste? Data er hetet fra artsdatabanken og Norsk Rødliste for arter. Verdi settes ut fra områdets verdi slik det er vurdert ved registrering. Data er hentet fra Naturbase og Forsvarsbygg.no Ingen områder Vurderes i forhold til grad av overlapp og nærhet og resipientens Naturtype antas ikke bli påvirket størrelse. Marine naturtyper kan påvirkes av utslipp av løst og C 1 organisk materiale, og endring av strømmønster i omgivelsen. Marginal påvirkning -1 Vurdering av konsekvensene fra oppdrett baseres på B 2 "Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett". Det antas at Naturtype blir noe påvirket -2 bunnområder nærmere enn 1 km fra oppdrettsanlegg vil kunne A 3 påvirkes betydelig. Naturtype antas å bli kraftigt påviket -3 Ingen registeringer Vurderes i forhold til hvordan tiltaket kan innvirke på status til disse Prioritert art antas ikke bli påvirket artene? Fortrinnsvis viktig i forhold til sjøfugl og sjøpattedyr. Tiltak i LC (livskraftig) 1 Marginal påvirkning -1 sjø vurderes å ikke ha innvirkning på land med mindre det er tiltak VU/NT(sårbar, nært truet) 2 som er knyttet til areal på land (småbåthavner, industriområde etc.) Prioritert art noe påvirket -2 CR/EN (Kritisk/sterkt truet) 3 Prioritert art antas å bli kraftigt påviket -3 Hva er vurdert Verdisettingsfaktorer Verdisettingsfaktorer Konsekvens Konsekvens Finnes det forurensningskilder som kan påvirke utbyggingsområdet? Vil tiltaket bidra til forverring av vannmiljø? Kilde til data er Vannmiljø (Miljødirektoratet), vann-nett.no og miljostatus.no, MOM-B og MOM-C undersøkelser, Verdi settes ut fra artens sårbarhetsstatus slik de fremkommer i Norsk Rødliste for arter Det er satt en fast verdi på vannmiljø Lokalt viktig område 1 Konsekvenser vurderes basert på bl. a. bunntopografi og Positiv konsekvens 3 Regionalt viktig område 2 strømningsforhold, omgivelsenes følsomhet (kobling mot Middels positive konsekvens 2 naturtyper, bebyggelse, trafikk), størrelsen på belastningen og små positive konsekvens 1 resipientens størrelse. Vurdering av konsekvensene fra oppdrett baseres på "Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett". ingen endring/konsekvens Marginal påvirkning -1 Forurensning antas å øke noe/bli noe påvirket -2 Forurensning antas å øke kraftigt/bli kraftig påvirket -3

225 Temaer i utredningsarbeidet Støy Vil tiltaket forårsake lys eller støyproblemer? Hvor mange mennesker vil evt. bli påvirket? Instruksskala Verdisettingen er vurderet Verdisettingsfaktorer i Ingen blir påvirket Konsekvensene vurderes ut fra nivå på lyd og lys og avstand Konsekvens til Ingen støy forhold til hvor mange som befolkning. Boligområder bør ikke utsettes for støynivå > 5 db Få blir påvirket 1 Lite/svak støy -1 påvirkes over tid. Det er vanskleig å gjøre vurderinger uten kjente målinger, noen blir påvirket 2 så vurderingen er basert på erfaringskunnskap. Noe støy, kun periodevis støy -2 Utslipp av klimagasser Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk, geologiske områder Vil tiltaket forårsake utslipp av klimagasser? Eller er det et tiltak som kan føre til redusert utslipp av klimagasser? Mange blir påvirket 3 Mye og vedvarende støy -3 Hva er vurdert Verdisettingsfaktorer Verdisettingsfaktorer Konsekvens Konsekvens Kommer tiltaket i konflikt med samiske utmarksnæringer som sjølaksefiske med kilenot/krokgarn og tradisjonelt sjøsamisk fjordfiske, eller reinens trekkveier på land og i sjø? Er det kulturminner, kulturlandskap eller friluftslandskap som tiltaket kommer i konflikt med eller som vil påvirke opplevelsen av disse? Kilde til registerete kulturminner og kulturlandskap : Tromsatlas og Askeladden. Husk at ikke alt er digitalisert andre kilder: Marine kulturminner: Tromsø museum og Troms fylkeskommune. Hvor synlig blir tiltaket i landskapet? Ligger det nært til og synlig for bebyggelse? For hvor mange vil tiltaket være synlig? Se også i sammenheng med andre kulturminner, kulturlandskap og spesielle geologiske områder. Kilde: lokalkunnskap, NGU Det er ikke foretatt noen verdisetting. Vurderes i forhold til vernestatus og mengde kulturminner (klynger) eller i forhold til lokal viktighet basert på lokal folkelig kunnskap Der det er aktuellt baseres verdisettingen på lokale vurderinger Kraftig reduksjon/binding av klimagasser 3 Middels reduskjon av klimagassutslipp 2 Små reduskjoner av klimagass 1 ingen endring/konsekvens Marginal økning i klimagassutslipp -1 Middels økning i klimagassutslipp -2 Kraftig økning i klimagassutslipp -3 ikke registert Vurderes i forhold til om tiltakets vil hindre tradisjonelt natur og Store positive konsekvenser 3 Sefrak-bygninger 1 kulturgrunnlag og visuell påvirkning av kulturmiljø. Vurderingene er basert på lokal kunnskap og vurdering, bla fremkommet gjennom Middels positive konsekvenser 2 2 folkemøter. små positive konsekvenser 1 Fredet enkeltstående bygg/kulturminner Fredet områder/bygnings klynger/kulturlandskap 3 Vurderes i forhold til størrelsen på utslippet ingen endring/konsekvens Marginal negative konsekvenser -1 Middels negative konsekvenser -2 Kraftig negative konsekvenser -3 lite viktig 1 Vurderes i forhold til tiltakets betydning for oppfattelse av svært positiv betydning for opplevelse av landskapet, og graden av visuell påvirkning. Vurderingene er basert landskapet middels viktig 2 på lokal kunnskap og vurdering av landskap og kultur, bla gjennom Middels positiv betydning for opplevelse av folkemøter. landskapet Viktige områder 3 Små positiv betydning for opplevelse av landskapet Ingen betydning for opplevelse av landskapet Synlig, men liten betydning for opplevelse av landskapet Synlig/middels betydning for opplevelse av landskapet Svært synlig/stor negativ betydning for opplevelse av landskapet

226 Temaer i utredningsarbeidet Instruksskala Samfunn Hva er vurdert Verdisettingsfaktorer Verdisettingsfaktorer Verdisettingsfaktorer Konsekvens Konsekvens Konsekvens Friluftsområder og friluftsliv Er tiltaket i konflikt med friluftsinteresser? Øker det eller reduserer muligheten til friluftsliv eller befolkningens tilgang til viktige friluftsområder? Kobling mot barn og unges interesser. Kilder er kommunale/fylkeskommunale registreringer (Tromsatlas), lokalkjentskap, innspillsgruppens innspill, innspill fra folkemøter. Verdisetting basert på verdisetting foretatt i friluftskartlegging. Data er hentet fra Tromsatlas. ikke registert Vurderes i forhold om tiltaket vil stoppe utøvelse av friluftsliv helt Store positive konsekvenser (økt friluftsliv) 3 eller påvirke uttøvelse av friluftsliv negativt. Vurderingene er basert lite viktig 1 på lokal kunnskap og vurderinger av landskap og bruk av landskap, Tiltaket vil gi økt mulighet for friluftsliv 2 bla fremkommet gjennom friluftskartlegging og folkemøter. middels viktig 2 Friluftslivet påvirkes positivt, men i liten grad 1 Viktige områder 3 ingen endring/konsekvens Friluftslivet påvirkes, men i liten grad -1 Reduserer muligheten for utøvelse av friluftsliv -2 Hindrer all utøvelse av friluftsliv -3 Fiskeområder Berører tiltaket viktige fiskeområder (næring og fritid)? Data er hentet fra Fisekridirektoratets databaser, innspill fra fiskere og lokalbefolkning, bla gjennom folkemøter. Verdisetting basert på ikke registert Vurderes i forhold til om tiltaket vil hindre eller på annen måte ingen overlapp innspill fra Fiskarlag og påvirke fiske negativt? Direkt overlapp med områder for fiske med gjennom dialog med fiskere aktive og passive redskaper ansees som negativt. Graden av og fiskeridirektorat. lite viktig område 1 overlapp og fiskekfeltets viktighet er avgjørende for vurderingen. lite overlapp -1 Vurdering av konsekvensene fra oppdrett baseres på middels viktig område 2 "Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett". Mattilsynets anbefalt mindre overlapp -2 minsteavstand fra oppdrettsanlegg til låssettingsplasser og Viktige områder 3 skjellanlegg og farled er 1,5 km. Stor overlapp -3 Akvakulturområder Faren for smitte mellom anlegg reduseres med økt avstand. Avstand til og antall akvakulturlokaliteter i område vurderes? Data er hentet fra Fiskekridirektoratets databaser, og alle områder innen 1-5 km er vurdert. Verdisetting begrenset til lokalt og regionalt viktig, verdi settes på bakgrunn av lokal kunnskap Vurderingen er gjort i hht. Mattilsynets retningslinjer: 5 km - Lengre avstand enn dobbel minsteavstand anbefalt minsteavstand til slakteri, stamfiskanlegg, inntaksledning Lokalt viktig 1 for landbasert settefiskanlegg, notvaskeri og store matfiskanlegg. Mellom 5-1 km/2,5-5 km/1,5-3 km -1 2,5 km-anbefalt minsteavstand til andre matfiskanlegg, landbasert Regionalt viktig 2 matfiskanlegg. 1,5 km- anbefalt minsteavstand til farled for levende Minsteavstand -2 oppdrettsfisk. Under minsteavstand -3 Næringsliv og sysselsetning, påvirkning av konkurranseforhold Havner, farled, forsvar Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår Kommunale planer Vil tiltaket ha betydning for næringsliv og sysselsetting i området? ikke registert Hvor mange arbeidsplasser er berørt? Mer enn 7 arbeidsplasser 3 lite viktig arbeidsplasser 2 middels viktig arbeidsplasser 1 Viktige områder 3 ingen arbeidsplasser Tap av 1-3 arbeidsplasser -1 Tap av 13-7 arbeidsplasser -2 Tap av mer enn 7 arbeidsplasser -3 Er tiltaket berørt av forsvarets øvingsfelt? Ikke vurdert= ikke registert/ikke vurdert Ved uforenelige aktiviteter baseres vurderinge på graden av ingen overlapp overlapp og konsekvensene i forhold til opprinnelig Vil tiltaket føre til økt trafikk og/eller redusert sikkerhet til havs? lite viktig 1 aktivitet.mattilsynets anbefalt minsteavstand fra oppdrettsanlegg til lite overlapp -1 farled for levende oppdrettsfisk er 1,5 km. Berører tiltaket fiskerihavner, andre havner eller viktige fraleder inn og ut av havneområder? Berører tiltaket andre innbyggerinteresser, sjørelaterte landarealer eller annet som bør vurderes? Hva sier kommunale planer? Verdisettingen er basert på lokale vurderinger Verdisettingen er basert på lokale vurderinger middels viktig 2 mindre overlapp -2 Viktige områder 3 Stor overlapp -3

227 Data hentet fra Nasjonalt Lakseregister, Miljødirektoratet Verdisetning av elver basert på fanstdata og gytebestandsmål. Ballesvikelva Brøstadelva Bunkanvassdraget Verdisetting Fysiske inngrep Lakselus Rømt oppdrettslaks Andre forhold Tilleggsopplysninger Laks ingen bestand Ikke avgjørende Sjøørret krevende Ikke avgjørende Ikke avgjørende Sjørøye ingen bestand - - Laks dårlig Ikke avgjørende Ikke avgjørende Defekt fisketrapp Sjøørret sårbar Ikke avgjørende Avgjørende Sjørøye ingen bestand Avgjørende Laks Moderat påvirket Ikke avgjørende Sjøørret Hensynskrevende Ikke avgjørende Sjørøye Hensynskrevende Ikke avgjørende Finnsæter 1 Laks Moderat påvirket Ikke avgjørende Sjøørret Hensynskrevende Ikke avgjørende Sjørøye ingen bestand Gjeska Laks ingen bestand 1 Sjøørret ingen bestand Sjørøye ingen bestand Grassmyrvassdraget 1 Laks Moderat påvirket ikke avgjørende Sjøørret Hensynskrevende ikke avgjørende avgjørende? Sjørøye Hensynskrevende ikke avgjørende Lakselva (Gullesfjord) Laks dårlig Ikke avgjørende ikke avgjørende avgjørende ukjent 1 Sjøørret Hensynskrevende Ikke avgjørende Sjørøye ingen bestand Langvatnvassdrag Laks Moderat påvirket Konsekvenser vurderes basert avgjørende på bl. a. bunntopografi og strømningsforhold, omgivelsenes følsomhet (kobling mot naturtype 1 Sjøørret Hensynskrevende ikke avgjørende Sjørøye ingen bestand Avgjørende Avgjørende Laukhellevassdraget 2 Laks svært dårlig ikke avgjørende Sjøørret svært god Ikke avgjørende avgjørende avgjørende oter Sjørøye sårbar Ikke avgjørende avgjørende Lavangselva Laks ingen bestand 1 Sjøørret Hensynskrevende Sjørøye ingen bestand Lysbotnvassdraget Laks Moderat påvirket ikke avgjørende avgjørende ikke avgjørende Sjøørret Hensynskrevende ikke avgjørende ikke avgjørende Sjørøye redusert ikke avgjørende avgjørende overfiske Løksebotnvassdraget 2 Laks Moderat påvirket avgjørende Sjøørret svært god avgjørende avgjørende avgjørende Sjørøye redusert avgjørende Melåa Laks ingen bestand 1 Sjøørret Hensynskrevende Sjørøye ingen bestand Møkkelandsvassdraget Laks ingen bestand 1 Sjøørret redusert ikke avgjørende avgjørende? Sjørøye redusert ikke avgjørende avgjørende? Målselvvassdraget Rensåvassdraget Laks Moderat påvirket Ikke avgjørende avgjørende Sjøørret svært god Ikke avgjørende Sjørøye sårbar Ikke avgjørende Laks Moderat påvirket Ikke avgjørende Avgjørende Sjøørret Hensynskrevende Ikke avgjørende Sjørøye Hensynskrevende Ikke avgjørende Påvirkningsfaktor Rossfjord vassdraget 2 Laks Moderat påvirket ikke avgjørende Sjøørret svært god Ikke avgjørende Avgjørende Sjørøye ingen bestand Ikke avgjørende Salangesvassdraget Laks Kritisk eller tapt avgjørende Avgjørende 2 Sjøørret svært god avgjørende Sjørøye svært god avgjørende Skøelvvassdraget Laks svært dårlig Ikke avgjørende Avgjørende 1 Sjøørret Hensynskrevende Ikke avgjørende Sjørøye ingen bestand Ikke avgjørende Storelva (Gratangsbotn) Laks ingen bestand 1 Sjøørret ingen bestand Sjørøye ingen bestand Tennelvvassdraget Laks Moderat påvirket ikke avgjørende avgjørende 1 Sjøørret Hensynskrevende ikke avgjørende Sjørøye ingen bestand ikke avgjørende Tømmerelvvassdraget Laks ingen bestand ikke avgjørende 1 Sjøørret Hensynskrevende Sjørøye ingen bestand Vardnesvassdraget Laks dårlig ikke avgjørende ikke avgjørende avgjørende 1 Sjøørret Hensynskrevende ikke avgjørende Sjørøye redusert ikke avgjørende avgjørende Å-vassdraget Laks ingen bestand ikke avgjørende 1 Sjøørret Hensynskrevende ikke avgjørende Sjørøye Hensynskrevende ikke avgjørende Åndervassdraget Laks Moderat påvirket ikke avgjørende avgjørende 1 Sjøørret Hensynskrevende ikke avgjørende Sjørøye ingen bestand Roksdalvassdraget Laks god avgjørende 3 Sjøørret Hensynskrevende Sjørøye ingen bestand

228 Risiko- og såbarhetsanalyse Skredfare/ grunnforhold Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Sannsynlighet Er tiltaket lokalisert i eller nært skredfarlig område hvor det er fare for at stein, leir eller snøras kan gå ut i sjøen? Er tiltaket plassert i værutsatt område hvor det er fare for værfenomen som vil volde fysisk eller materiell skade som bølger, ising,...? Er det fare for islegging og/eller isdrift iområde? Konsekvens Vil foreslått tiltak være i fare ved ras og hvor alvorlig vil konsekvensene være Hvilke konsekvenser vil ekstreme værfenomener medføre? Kan det bli fare for liv og helse hos dyr eller mennesker? skredatlas.nve.no/ge/viewer.a spx?site=skredatlas e/ Lokal kunnskap e.html Lokalkunnskap Industri og næringsliv Trafikk Er der næringskonflikter i forhold til tiltaket som f.eks farlig industri; eksplosiver, fryserier, olje, bensinstasjoner, gass, syrer, avfallsdeponier/fyllplasser, eller andre konflikter Er tiltaket lokalisert i eller i nærhet av farled, hvit sektor? Ligger tiltaket i område med mye skipstrafikk /no/ Annet Er der andre forhold som medfører fare for risiko i forhold til foreslått tiltak? Med sum som gir gule utslag, foreslå avbøtende tiltak ROS-skala Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Lite sannsynlig 1 Mindre enn én hendelse pr 1 år Mindre sannsynlig 2 Mellom én hendelse pr 1 år og én hendelse pr 1 svært år sannsynlig Uakseptabel fare sannsynlig 3 Mellom én hendelse pr 1 år og én hendelse pr 1 årmeget sannsynlig meget sannsynlig 4 Mellom én hendelse pr ett år og én hendelse pr 1 årsannsynlig svært sannsynlig 5 Mer enn én hendelse pr ett år Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Konsekvens Akseptabelt Tiltak Ufarlig 1 En viss fare 2 Farlig 3 Kritisk 4 Katastrofalt 5

229 KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY MERKNADSBEHANDLING MED VEDTAK Referent: Inger Andreassen

230 Oppsummering og forslag til behandling av merknader og innsigelser innkommet innen høringsfrist for 1. gangs høring av Kystplan for Midt- og Sør-Troms 1. Kjell Pettersen, 9419 Sørvik, Harstad Område Mulen-Rogla med omliggende område må klassifiseres som fiskeområde Kommentar: Området er i forslag satt av som NFFF-område som innbefatter fiske. Mulen er registrert som gytefelt for torsk, ellers er det ikke registrert spesielle fiskeriinteresser i området. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 2. Solfrid Hovda, Sørreisa Forslag som omfatter landområde i Sørreisa. Kommentar: Merknaden foreslås videresendt til Sørreisa kommune Vedtak: Merknaden videresendes til Sørreisa kommune 3. Harstad Havn KF Svært viktig at anlegg av ulik art ikke kommer ut i farledene, eller hvit sektor. Påpeker også at merking ikke må være sjenerende eller til fare for sjøtrafikk, spesielt gjelder dette Toppsundet. Eksisterende sjøkabler må merkes. Kommentar: Når det gjelder hvit sektor har det vært en avklarende runde med Kystverket som sørger for at farleder og hvit sektor er ivaretatt. Bredbandsfylke og Troms Kraft har vært invitert til å komme med innspill angående kabeltraseer, uten at det har gitt resultat. Det har også vært stilt sikkerhetsmessige spørsmål ved om det er rett å legge sjøkabler inn i kart. Kildene til data på sjøkabler er også dårlige, og prosjektet har ikke hatt kapasitet til å samle data. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 4. Sør-Forså grunneierlag Merknad til område satt av til akvakultur 1917-A7. Området ønskes omgjort til hensynssone friluftsliv/naturmiljø. Område ligger utenfor område med mange fritidsboliger og en helårsbolig. Området benyttes til friluftsliv, fiske. Viser til tidligere prosesser. Kommentar: Oppdrettsnæringen er svært viktig for Ibestad kommune med hensyn på arbeidsplasser og bosetting. Å ha tilgang på nye lokaliteter er viktig for den videre utviklingen av næringen. Område 1917-A7 Forså opprettholdes av IKPU med noen endringer. AF-sone mot land sikrer fri ferdsel langs land slik at ferdsel til og fra naustområdene ikke skal hindres. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 5. Tromsø Museum- Universitetsmuseet v/stephen Wickler Peker på at problemstillinger kulturminner under vann er ikke beskrevet godt nok i plandokumentet. I planen må det også framgå at arealbruken ikke er tatt stilling iht. Lov om kulturminner. Kommentar: Merknaden foreslås tatt til etterretning ved at tekst i plandokumentet (s 18 nytt avsnitt) og bestemmelser (retningslinjer 1.3) justeres slik at hensynet til kulturminner under vann kommer tydeligere frem. Vedtak: Merknaden tas til følge. 6. Stonglandet Grunneierlag v/ Oddmund Solbø og Håkon Ryvoll

231 Protesterer spesielt på utvidelse av lokaliteten 1927-A3 Lekangsund II som ligger nært vernet område og etablering av ny lokalitet 1927-A4 Stongodden. Krever at all etablering av nye lokaliteter legges på is inntil ny teknologi kan hindre forurensning og utslipp av skadelige lusemiddel. Hevder at etablering av oppdrettsanlegg har forårsaket «økologisk katastrofe» med sterk reduksjon av sjøfugl, fisk og andre marine arter i en sone på 2 km fra eksisterende anlegg. Man er spesiell bekymret for lokal uer og rekebestand. Kommentar: Det er ikke tvil om at bestanden av sjøfugl og uer har vært i tilbakegang langs hele kysten over år, men det en feilslutning at lokalt oppdrett er hovedårsak. I henhold til SEAPOP er flere fuglearter i sterk tilbakegang langs hele kysten, og tilbakegangen knyttes til flere forhold som påvirker mattilgangen. I følge Havforskningsrapporten 215 har bestanden av vanlig uer hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 199-talet og bestanden nå mindre enn noensinne. Dødelighet som følge av fiske er i følge Havforskningsinstituttet langt over det tilrådelige. Oppdrettsnæringen er svært viktig for Tranøy kommune med hensyn på arbeidsplasser og bosetting. Å ha tilgang på gode lokaliteter er viktig for den videre utviklingen av næringen. Utvidelse av arealet på Lekangsund II er i stor grad tilpasset allerede eksisterende tillatelse, behandlet som dispensasjon fra eksisterende arealplan i Tranøy kommunen. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 7. Halvor Arntsen, Espenesveien 599, 9311 Brøstadbotn Merknader til oppdrettsarealer i Tranøyfjorden, Solbergfjorden og Dyrøysundet. - områdene er for store, endring av forslagene uoversiktlig - Gyte- og fiskeplasser for Solbergfjorden som er spilt inn og ikke er tatt med - Findlandsnesset småbåthavn må markeres som formål småbåthavn og ikke bare regulert område. - Mener det er fare for overbelastning av området og ønsker at føre var prinsippet skal anvendes. Kommentar: Flere av de lokalitetene som merknadshaver kommenterer er justert i løpet av planprosessen og fremstår som betydelig mindre enn opprinnelige forslag. Det er beklagelig hvis endringene ikke fremkommer på en tydelig måte. Når det gjelder gyte- og fiskeplasser som er spilt inn i løpet av prosessen er det nå laget et eget temakart som viser disse. Finnlandsnesset er en regulert småbåthavn og det er derfor riktig at den fremstår som et regulert område, det vil fremgå av reguleringsplanen hvordan området er disponert. Tilrettelegging for videre utvikling av sjøretta næringer er hovedformålet til Kystplanen og tilgang på gode lokaliteter for oppdrett er viktig for videre utviklingen av oppdrettsnæringen. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 8. Torbjørn Josefsen m.fl Merknader angående lokaliteten 1926-A1 Mohamn i Dyrøy kommune fra beboere og eiere av fritidseiendommer i området. Området er i konflikt med lokale fiske- og gyteplasser for flere fiskearter og anlegget vil hindre fiske for lokalbefolkningen og ødelegge kvaliteten på villfisken. Ca 6 underskrifter Kommentar: Lokaliteten 1926-A1 Mohamn er en eksisterende lokalitet, gitt med tillatelse fra Fylkeskommunen. Kommunen kan ikke med utgangspunkt i en planprosess ta bort en eksisterende lokalitet som er i bruk. Arealet som er satt av til Mohamn blir noe justert i forhold til høringsforslaget pga. justeringer i forhold til fiskeområder jfr. Merknad fra Fiskeridirektoratet. Merknaden foreslås delvis tatt til følge.

232 Vedtak: Merknaden tas delvis til følge. 9. Flakstadvåg Laks v/roy Alapnes Lokalitet 1931-A2 Hundbergan står oppført som utvidet men fremkommer ikke slik i kartutsnittet. Ber om at arealet utvides på den ene som vist på vedlagt olex-tegning i rødt. Kommentar: Hundbergan ble på et sent tidspunkt foreslått utvidet, noe som dessverre ikke ble tatt med i 1. gangs høring. En utvidelse av lokaliteten Hundbergan evt. må legges ut til høring. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. Begrunnelse er at en slik endring vil være vesentlig og krever ny høringsperiode som vil forsinke prosessen. 1. Salangen SV v/ Jarle Adolfsen Roser prosessen rundt planarbeidet. Stiller spørsmål ved om oppdrettsnæringen fått for mye plass. Mener planen er for imøtekommende til oppdrettsnæringas ønsker. Før var prinsippet er ikke ivaretatt og naturmiljøhensyn ikke er godt nok ivaretatt. Inkonsekvent at nye lokaliteter avvises, mens eksisterende lokaliteter opprettholdes nært viktige elver. Kommentar: Lokaliteten Storvika III som det pekes på er en eksisterende lokalitet, gitt med tillatelse fra Fylkeskommunen. Kommunen kan ikke med utgangspunkt i en planprosess ta bort en eksisterende lokalitet som er i bruk. Det er i planarbeidet foretatt både vurderinger enkeltvis av nye lokaliteter, utvidelse av eksisterende lokaliteter og samlet vurdering av konsekvenser. Det er i prosessen tatt ut en rekke områder som tidligere var satt av med mulighet for akvakultur. Totalt er 6 % av sjøareal er satt av til akvakultur av ulikt slag, mens øvrig areal er satt av til natur, fiske, fritid og ferdsel på ulike vis. IKPU er av den oppfatning at naturmiljøhensynet er vektlagt i tilstrekkelig grad i planen. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge, naturmiljøhensynet er vektlagt i tilstrekkelig grad i planen. 11. Thomas Laupstad Grunneier Ibestad, merknad til lokalitet 1917-A3 ved Nord-Rollnes. Mener anlegget vil være til skade for anadrom fisk og turistnæringen. Inngrep forringer livskvaliteten. Kommentar: Det er i planarbeidet foretatt både vurderinger enkeltvis av nye lokaliteter, utvidelse av eksisterende lokaliteter og samlet vurdering av konsekvenser tiltaket vil få på naturmiljø, samfunnsmessige forhold og kulturminner. De foreslåtte lokalitetene er funnet å gi forsvarlige konsekvenser. Oppdrettsnæringen er svært viktig for Ibestad kommune og hensynet til arbeidsplasser og bosetting veier tungt. Område 1917-A7 Forså opprettholdes av IKPU, AF-sone mot land sikrer fri ferdsel langs land slik at ferdsel til og fra naustområdene ikke skal hindres. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge, AF-sone mot land sikrer fri ferdsel langs land slik at ferdsel til og fra naustområdene ikke skal hindres. 12. Hartvig Hartvigsen Merknader angående oppdrettslokaliteter i Dyrøy og Sørreisa som stenger for laksevandring. Mener flytting av anleggene i Dyrøysundet vil få katastrofale følger for gyte og oppvekstforhold i sundet. Ulovlig plassering i forhold til fredet fiskeplass «Laggen». «Laggen» og «Laukeberget» burde settes av som friluftsområde. Låssettingsplass for sei ved Espenesjorda bør settes av, Langhamn, Kastneshamn og Finnlandsnesset bør settes av som småbåthavn. Kommentar:

233 Ved søk i Lovdata er det ikke mulig å finne fredningsbestemmelser for «Laggen», det er derfor trolig at tidligere fredning er opphevet. Områdene som foreslås satt av som fiskeplasser er satt av som NFFF-områder, som innbefatter fiske. Låssettingsplasser er satt av basert på Fiskeridirektoratets anbefaling, for øvrig er det fritt å sette fisk i steng for kortere perioder. Langhamn er satt av som ferdselsområde som åpner for etablering av molo, kaier etter avklaring gjennom reguleringsplan. Kastneshavn har et mindre areal satt av som småbåthavn og resten er ferdsel. Finnlandsnesset er regulert område som omfatter småbåthavn. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 13. SjømatNorge Nord Ber om at det interkommunale samarbeidet fortsetter også etter at planen er vedtatt. Peker på at det er flere arealer egnet for og ønsket til havbruksdrift for fremtiden som ikke er hensyntatt i planen. Sjømat Norge anmoder om at havbruksnæringens vekst- og utviklingsambisjoner hensyn tas også i det videre høringsarbeidet. Kommentar: Planarbeid er en kontinuerlig oppgave, spesielt er det krevende å planlegge i et så dynamisk område som kysten er. Arbeidet med Kystplan for Midt- og Sør-Troms vil bli evaluert, men det ligger ingen foreløpig planer om en fortsettelse av samarbeidet. Havbruksnæringens vekst- og utviklingsbehov har sammen med en rette andre hensyn vært viktig i arbeidet med planen og tas også med videre i sluttfasen. Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 14. Bernt Bertelsen Merknader 1928-A6: Peker på at området i og utenfor Veidmannsfjorden er kartlagt som viktig gyteområde for rognkjeks, kveite og rødspette. Det pekes også på at det er kilnotfiske etter laks i området. Kommentar: Fiskeridirektoratets databaser viser ikke registreringer i dette området. Det kan være manglende registreringer og KU- for området oppdateres med de lokale opplysningene som er kommet frem i uttalelsen. IKPU bør vurdere lokaliteten på nytt basert på opplysninger som kommer frem i merknadene 14, 16 og 41. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge, hensynet til akvakultur vektlegges fremfor andre hensyn. 15. Morten Andrè Vikholt Kvæfjord kommune bør sterkt vurdere å trekke seg fra samarbeidet for interkommunal kystplan, alternativt bør: A19 frafalles og det angis en hensynssone rundt hele Gapøya A21 Hilderkleiva vurderes som uegnet for oppdrett - det utarbeides KU for tang/skjell områder - det gjennomføres ny KU basert på nye målinger/undersøkelser for alle lokaliteter - det komme frem på hvilken måte kommunen har hjemmel til å detaljstyre drift av oppdrettsanlegg - det komme frem hvilke fordeler kommunen har av å åpne områder for akvakultur Kommentar: Gapøya: Det fremkommer ikke hvilken type hensynssone som er ønsket rundt Gapøya. Troms fylkeskommune har anmodet om en hensynssone for kulturminner knyttet til den sørlige spissen av øya, i god avstand til A19 (se merknad 76.). Det har i løpet av høringen ikke kommet frem andre innsigelser eller merknader fra sektormyndighetene i forhold til området rundt Gapøy eller lokaliteten 1911-A19. Det vurderes derfor ikke som aktuelt å opprette noen hensynssone rundt hele øya. - Når det gjelder eksisterende lokaliteter ligger det ikke til kommunens myndighet å ta avgjørelser i hht. Akvakulturloven 9 «Endring og tilbaketrekking av tillatelse» - det er det departementet som

234 gjør. Kommunen kan velge å trekke arealet ut av plankartet, men det vil kun ha virkning i forhold til endring av arealbruken, evt. etablering av nytt anlegg etter at området er forlatt av tidligere bruker. - Områder som er satt av til skjell og tangproduksjon er KU er videreføring av områder fra eksisterende plan. Videreføring av tidligere avsatte områder utløser ikke krav om konsekvensutredning jfr. Forskrift for konsekvensutredning 7. - I Planprogrammet for Kystplan for Midt- og Sør-Troms slås det fast at videre planlegging skal baseres på eksisterende data og kunnskap. Det gjøres oppmerksom på at alle områder som tas i bruk til oppdrett er pålagt å utføre en rekke undersøkelser i forbindelse med konsesjonssøknad. - Som det står beskrevet i planbeskrivelsen (s 11) er ansvarsfordelingen angående tildeling og oppfølging av drift av oppdrettsanlegg fordelt slik: Kommunen står sentralt i å forhåndsgodkjenne areal før tildeling av tillatelser. Nærings- og Fiskeridepartementet med Fiskeridirektoratet som rådgivende og utøvende organ har hovedansvar i forhold til tildeling av akvakulturtillatelser. Departementet avgjør antall og omfang av tillatelsene. Tildeling av tillatelser forvaltes av Fylkeskommunen, mens også Fylkesmannen (Forurensingsloven), Mattilsynet (Matloven) og Kystverket (Havne- og farvannsloven) er involvert i tildelingen. Fiskeridirektoratet har ansvar for oppfølging i driftsfasen og forvalter blant annet NYTEK- forskriften. NYTEK-forskriften gir bestemmelser som skal sikre forsvarlig teknisk standard på oppdrettsanlegg og skal bidra til å forebygge rømming av fisk. PBL pkt. 3 åpner ikke for at kommune kan gi bestemmelser som angår drift utover det å sette av areal til bestemte formål. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 16. Grunneiere på Kaldfarnes v/kjell Kaldfarnes Merknad 1928-A6: Grunneierne på Kaldfarnes har særskilte rettigheter for utøvelse av sjølaksefiske i dette området, bla. basert på en rettslig beslutning fra Viser også til samme registeringer som i innspill 14. Merknadshaver varsler evt. rettslig forfølgelse. Kommentar: Sjølaksefiske er registret i Lakseregisteret. Her vises det at det er registrert fiskeplasser på begge sider av foreslått lokalitet. Selv om lokaliteten ikke er i direkte konflikt er det sannsynlig at en lokalitet vil påvirke fiske. Konsekvensvurdering oppdateres med disse opplysningen. IKPU bør vurdere lokaliteten på nytt basert på opplysninger som kommer frem i merknadene 14, 16 og 41. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge, hensynet til akvakultur vektlegges fremfor andre hensyn. 17. Harstad Båtforening v/ Rolf Mobakk Medlemmene har etter etablering av oppdrettslokalitet i Toppsundet, v/ Kjøtta og Sandsøy registrert mindre fisk og økt luseproblem. Reagerer spesielt på anleggene 193-A13 Laksevika, 193-A14 Hallevika, 193-A17 Bergsvågen og 193-A16 Skjellesvika (gyteplass og vinterfiske) Kommentar: Lakselus går ikke på marin fisk, skottelusa eller torskelus Caligus elongatus er derimot vanlig å finne på marine arter. Den kan også gå på laks, men er ikke ansett å være et problem i oppdrett av laks. Økt observasjon av lus på marine arter som torsk og sei kan derfor trolig tilskrives andre årsaker enn økt oppdrettsaktivitet. Når det gjelder lokalitetene 193-A13 Laksevika og 193-A16 Skjellesvika foreslås de å endres for å ta hensyn til gyte- og fiskefelt. 193-A14 Hallevika, 193-A17 Bergsvågen foreslås trukket basert på innsigelser fra sektormyndigheter. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge. 193-A16 Skjellesvika endres for å ta hensyn til gyte- og fiskefelt. 193-A13 Laksevika, 193-A14 Hallevika, 193-A17 Bergsvågen trekkes. 18. Sørreisa kommune VAFR 4 friluftsområde ved Elverøra og badeplass v Basenkaia er falt ut.

235 Kommentar: Områdene foreslås tatt inn som hensynssoner for friluftsliv. Vedtak: Områdene ved Elverøra og badeplass v Basenkaia tas inn som hensynssoner for friluftsliv. 19. Søren Hofsøy Protest mot 1927-A5 Hofsøybukt Kommentar: Området er foreslått trukket basert på innsigelser fra sektormyndigheter jfr. Merknad 5 og 7. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas til følge, 1927-A5 Hofsøybukt trekkes fra planen. 2. Nordlaks Oppdrett v/ Bjarne Johansen - Uklarhet angående temakartene status som juridisk bindende. - Lokalitet 1926-A6 Mikklebostad NY endres til Litjevika A14 Forøy bør tas ut siden dette er en forlatt lokalitet - Ønsker endring av bestemmelse 2.7 e) slik at det gis mulighet for landfeste. - Ønsker endring av 2.8 fra «Fortøyninger inn mot land må ligge minimum 2 m under laveste lavvann.» til «Fortøyninger inn mot land bør så langt det er mulig plasseres minimum 2 m under laveste lavvann. - Negative til A12 Helløy, A13 Laksevika, A14 Hallevika, 1911-A14 Forøy og 1911-A19 Gapøy som man mener vil ha negative konsekvenser for egne lokaliteter i områdene. Ønsker at de skal tas ut av planen Savner Mattilsynets innvolvering i prosessen - Kommentarer til konsekvenutredningen på en rekke lokaliteter - Ønsker at Storvika IV og Mikklebostad skal tas inn igjen i planen hvis man ikke oppnår tillatelse på 1926-A5 Sortevika og 1926-A6 Mikklebostad NY (Litjevika). - Ønsker justering av følgende lokaliteter for å tilpasse de til dagens forankringer og fremtidige utvidelser: 1913-A3 Øvergård, 193-A4 Dypingen, 193-A5 Toppsundet Vest, 193-A8 Toppsundet Øst, 1911-A6 Haug, 1911-A1 Holandselv, 1911-A12 Bogelv, 1913-A3 Ytre Stræte, 1926-A4 Skøyen - Ønsker at områdenen Kommentar: Temakart er ikke å anse som juridisk bindene og setningen «Temakartene inngår som en del av planbestemmelsene og retningslinjene.» foreslås strøket slik at misforståelser ikke oppstår. Retningslinjene vil i noen tilfeller inneholde «selvfølgeligheter», men disse er tatt med få å gi sammenheng og forklare/utdype hensikten med bestemmelsene. Til bestemmelsen 2.7 e) og 2.8 : Hvis et man i et område finner det problematisk å etablere fortøyninger under laveste lavvann kan det søkes dispensasjon fra bestemmelsen med søknad til kommunen ved etablering av ny lokalitet. I de tilfeller hvor man på eksisterende anlegg har etablerte landfester vil bestemmelsen ikke få tilbakevirkende kraft. Det ansees derfor ikke nødvendig å endre bestemmelsen da det gis rom for unntak ved dispensasjon der det er nødvendig og at bestemmelsene ikke har tilbakevirkende kraft. Når det gjelder Mattilsynets involvering i prosessen så har man benyttet deres veiledende avstandskrav i KU, de har også vært deltakende ved møter i Planforum og har vært informert om planprosessen hele veien. Konsekvensvurderingen for de områder som er kommentert er sjekket det er gjort endringer der det er relevant uten at det har noen videre konsekvens for konklusjonene.

236 Å ta inn områder som er forkastet og ikke har vært en del av plan som er hørt vil kreve at disse områdene må sendes ut på ny høring. At eksisterende lokaliteter som innehar tillatelse til drift ikke er med i plankartet har ikke betydning for fortsatt drift av disse så lenge lokaliteten ikke skal utvides eller endres. Planutvalget må vurdere om det er tjenlig å ta inn områdene. Hvis plankartet endres slik at arealer som ikke har vært gjenstand for høring tas inn må området sendes ut til ny høring. Mindre og ubetydelige endringer kan gjøres. Planen har ikke tilbakevirkende kraft og landfester som ikke er innenfor A-område, men innenfor AF-område er derfor uproblematisk. Der foreslås derfor at det ikke gjøres endringer i kartet som fører til behov for nye høringsrunde, noen mindre justeringer av 1926-A4 Skøyen for å få eksisterende forankringer innenfor AF-område gjøres. Basert på flere innkomne merknader og innsigelser tas A12 Helløy, A14 Hallevika og 1911-A14 Forøy ut av planen. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge. Basert på flere innkomne merknader og innsigelser tas A12 Helløy, A14 Hallevika, A13 Laksevika og 1911-A14 Forøy ut av planen. 21. Berg kommune Ønsker at område for deponering av rene masser endres til et tidligere benyttet område for å unngå konflikt med kabler og fiskeområde. til endring av deponi Senjahopen Kommentar: Det anbefales at DEP12 flyttes i samsvar med foreslåtte skisse til tidligere benyttet deponiområde. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas til følge, DEP12 flyttes i samsvar med foreslåtte skisse til tidligere benyttet deponiområde. 22. Elisabeth Krøtøy Merknad til 193-A21 lokalitet for bla torsk. Lokaliteten vil sperre for småbåthavn på Sjåholmen og Kleppholmen. Her driver det næringsvirksomhet knyttet til Vallhal opplevelsesenter. Det pekes også på at farleden gjennom broen mellom Krøttøy og Meløyvær sperres. Kommentar: Basert på flere innkomne merknader og innsigelser tas 193-A21 Krøttøy nord ut av planen. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas til følge, 193-A21 Krøttøy nord tas ut av planen. 23. Brovik Gårdsstyre v/edgar Hanssen Uttrykker bekymring for økt forurensning i nærområdet og oppfordrer til nei til nye etableringer. Kommentar: Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 24. Grunneiere v/ Gapøy (to brev)- Kjell Olav Kind med flere Merknader til 1911-A19 Gapøya. Oppdrettsanlegg ved Gapøya vil være i strid med naturreservatets vernebestemmelser. Grunneierne mener verneforskriftene til Gapøya er feil fortolket i KU, og viser til eksplisitt nevning av forbud mot etablering av oppdrettsanlegg i forskrift og at tolking av vernegrensen er feil. Etablering av oppdrett i området vil ha negative konsekvenser for verneområdets hensikt som er vern av fugle- og dyreliv.

237 Kommentar: I følge rundskriv M «Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter» fastsetter vernevedtaket rammer for naturinngrep og menneskets bruk og ressursutnyttelse innenfor verneområdet. Verneområdets grense er derfor å betrakte som absolutt. Verneforskriften oppgir ikke å omfatte sjøområder og digitale kart fra Miljødirektoratets «Naturbase» viser at grensen for området følger kystkonturen. Oppdrettsområdet er trukket ca. 2 m fra land og er derfor klart utenfor grensene til verneområdet. Bruk av og regulering av arealer som ligger i randsonene til verneområder er kommunens ansvar i tråd med PBL. Kommunen har i den sammenheng plikt på seg til å vurdere om tiltak i randsonen kan føre til konsekvenser for verneområdet jfr. Naturmangfoldloven. I henhold til SEAPOP, som er et landsdekkende program for overvåkning av sjøfugl, er flere fuglearter i sterk tilbakegang langs hele kysten. Tilbakegangen knyttes til flere forhold som påvirker mattilgangen, men lokalt fiskeoppdrett er ikke vurdert å være en årsak til tilbakegang. Etablering av fiskeoppdrett i sjø vil ikke føre til innførsel av nye plante- eller dyrearter på øya. Siden all aktivitet vil skje i sjø er det heller ikke aktuelt at aktiviteten vil føre til skade på reirplasser eller hiområder. At etablering av oppdrett i området skal føre til negative konsekvenser for plante- og dyrelivet på Gapøya er derfor ikke sannsynlig. Det er heller ikke kommet inn merknader eller innsigelser fra forvaltningsmyndighet. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 25. Tore Ruud Merknader til flere lokaliteter for akvakultur i Toppsundet og Andfjorden. Området er viktig for nærings- og fritidsfiske, inklusiv turistfiske. Oppdrettsnæringen generer lite arbeidsplasser lokalt og ytterligere etableringer vil virke negativt i forhold til etablert og kommende turistvirksomhet i området. Det oppleves negativ både for turistfiskere og lokalbefolkning når de finner fiskefor i villfisk og kvaliteten på fisken reduseres. Opplevelsen av vakker og uberørt natur reduseres. Det pekes på at det allerede er konflikt med 193-A5 (eksisterende anlegg) og dette vil øke med ytterlige anlegg i området. Det opplyses om en rekke fiskeplasser. Det pekes også på at det ikke problematiseres at området er viktig for oter. Det ønskes at det lages en oppdrettsfri korridor langs land for å hindre/redusere konflikter ved A5 Toppsundet Vest. Kommentar: Opplysningene om fiskeplasser er registrert tidligere og vil legges ved ferdig plan som temakart sammen med andre lokale registreringer. Det er ikke kunnskap om at oter er negativt påvirket av oppdrett, erfaringer tilsier det motsatte at oter kan være et problem for oppdrettsnæringen. Basert på andre merknader og innsigelser vil flere av de foreslåtte lokalitetene i Toppsundet tas ut, noe som vil dempe noen av konfliktene merknadshaver viser til. Videre vises det til at det i bestemmelsene fastslås at det skal være fri ferdsel langs land innenfor alle oppdrettsanlegg. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, 193-A13 Laksevika, 193-A14 Hallevika, 193-A17 Bergsvågen trekkes fra planen. 26. Olav Sverre Pedersen Protest mot akvakulturlokalitet ved Gapøya Kommentar: Viser til svar på merknad 24 Vedtak: Merknaden tas ikke til følge.

238 27. Grunneiere Hofsøy v/dagfinn Rørhus Hofsø Protest mot etablering av oppdrettslokalitet 1927-A5 Hofsøybukt med bakgrunn i at området er viktig friluftsområde både for fotturer og fritidsfiske. Området ligger også nært naturreservat «Stongodden». Kommentar: Området er foreslått trukket basert på innsigelser fra sektormyndigheter jfr. Merknad 5 og 7. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas til følge, 1927-A5 Hofsøybukt trekkes fra planen. 28. Gratangen kommune Gratangen kommune tar planforslag til orientering og foreslår følgende endringer: A6- Tas ut av planen og området Finnvika-Moldforholla tas inn - Grense for 1919-A1 justeres - Avgrense areal for oppdrett til det aktuelle behov som dagens aktører har innenfor 5- årsperspektiv - Avvente beslutning om å åpne nye areal for oppdrett inntil regjeringen har innført stabile årlige inntekter fra havbruk til vertskommunene. Kommentar: Å ta ut et område fra planforslaget er uproblematisk, men å ta inn en nytt område vil kreve en ny høring. Det anbefales derfor ikke å bytte A1919-A6 mot nytt område. Foreslåtte justeringer av 1919-A1 tas inn i planen. Mengden areal som tilrettelegges for oppdrett i Kystplan Midt- og Sør-Troms er trolig ikke mer enn det er behov for etter de signaler som kommer fra myndigheter og oppdrettere. Hvis forventningene om vekst slår til kan man faktisk være opprådd for areal innen 3-4 år. Når det gjelder å avvente beslutning om tilrettelegging for nye områder er det en politisk avgjørelse som må være opp til hvert enkelt kommunestyre å avgjøre nå endelig planforslag legges frem for egengodkjenning. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, foreslåtte justeringer av 1919-A1 tas inn i planen. 29. Svein Hansen Protest mot lokalitet 1931-A9 Durmålsvik og er redd anlegget vil gi støy og forurensning. Er også bekymret for god fiskeplass nært anlegget skal ødelegges. Ønsker at anlegget flyttes ca 2 km sørover. Kommentar: En flytting av lokaliteten 2 km lengre sør vil kreve en ny høringsrunde. Det er riktig som merknadshaver viser til at en flytting vil gi mindre konflikt i forhold til bebyggelse og lokalfikeplass, men det vil øke konflikt i forhold til eksisterende gytefelt. Det anbefales derfor ikke å flytte området. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 3. Marvin Eliseussen - Ønsker å få med småbåthamn v/ Kråkerø - Mjøsundet bør settes av som friluftsområde

239 Kommentar: Område v/ Kråkerø er satt av som ferdsel noe som er forenelig med fremtidig plan om småbåthavndette kan fremmes som reguleringsplan i område. Mjøsundet er satt som NFFF-område som innbefatter friluftsliv og fiske. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 31. Sametinget Vurdering av Samiske interesser burde ikke være plassert under kultur og kulturminner og det stilles spørsmål ved hvor reel vurderingen av problemstillingen har vært siden det ikke er gjort noen funn hverken i verdi, omfang eller konsekvens. Høringstidspunktet er uheldig siden våren er høysesong for fiske. Det pekes på en rekke områder hvor akvakulturområder kommer i konflikt med fiskeområder og Sametinget mer om at følgende områder justeres slik at de ikke kommer i konflikt med eksisterende fiskeri: A12 Helløy -ny A3 Rollnes, Jekteberget -ny A4 Kastebergan -utvidelse A6 Storolderan/ Enkeltstein -utvidelse A7 Forså- ny A8 Breivoll - utvidelse A2 Bjørga - ny A1 Mohamn - utvidelse A5 Sortevika- ny A6 Mikklebostad - ny A2 Barbogen - utvidelse A3 Torskenfjorden - utvidelse A12 Årberget - utvidelse A1 Øyfjorden Ytre- ny A7 Trettenvika - utvidelse Sametinget ber om at følgende områder endres fra akvakultur til fiske, evt NFFF A11 Steinavær - ny A4 Stongodden -ny A13 Lomsvika -ny A1 Klemningen ny Kommentar: Problemstillinger knyttet til samiske interesser i sjøområder finnes det svært liten dokumentasjon på. Årsaken til at problemstillingen er behandlet under kultur og kulturminner er at det er inne dette område man har mest tilgengelige data å forholde seg til i plansammenheng. For øvrig er det forutsatt at man gjennom å ta hensyn til tradisjonelt fiske og fangst på et generelt grunnlag også ivaretar samiske interesser. Av områdene Sametinget har merknader til er følgende områdene foreslått trukket eller justert for å ta hensyn til fiske: A12 Helløy -trekkes A4 Kastebergan -justert A6 Storolderan/ Enkeltstein - justert A7 Forså- justert A1 Mohamn - justert A7 Trettenvika justert A11 Steinavær - Trekkes

240 I tillegg er en rekke andre områder justert på bakgrunn av merknader og innsigelser fra Fiskeridirektoratet og Kystverket. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge ved at 193-A12 Helløy trekkes, 1917-A4 Kastebergan justeres, 1917-A6 Storolderan/ Enkeltstein justeres, 1917-A7 Forså- justeres, 1926-A1 Mohamn justeres, 1931-A7 Trettenvika justeres, 193-A11 Steinavær - Trekkes 32. Krøttøy grunneierlag v/ Lena K. Simonsen Merknad til 193-A21 Krøttøy Nord plasseringen er uheldig i forhold til tungsjø og i forhold til farled inn til småbåthavner (se under). Farled- Kystverket har markert farled gjennom området for oppdrett. Det er også markert farled ved bru mellom Krøttøy og Meløyvær. Området er også et viktig øvingsområde for forsvaret. Meløyvær For har betegnelse «Nasjonal Festningsverk». Sjøkabler mellom Bukkholmene og Russøya kan også skape problemer for anker. Trettenskjærene er tilholdssted for steinkobbe. Småbåthavner- Ingen småbåthavner i området Meløyvær/Krøttøy er tatt med: Meløyvær Småbåtforening, Innerhavna, Skjåholmen og Kleppholmen. Usikkerhet om området Meløyvær/Krøttøy er satt av som NFFF-område Kommentar: Basert på flere innkomne merknader og innsigelser tas 193-A21 Krøttøy nord og 193-A22 Langholman ut av planen. Fredet område Meløyvær fort er satt av som H73- hensynssone kulturvern. Øvrig område rund Meløyvær/Krøttøy er satt av som NFFF-område + flere naturområder. Endring av områdene Skjåholmen, Kleppholmen til småbåthavn eller ferdselsområder krever konsekvensutredning og evt. ny høring. NFFF-område er ikke til hinder for videre utvikling av disse områdene og det foreslås derfor ikke å endre disse områdene. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, 193-A21 Krøttøy nord og 193-A22 Langholman tas ut av planen. 33. Stein Gunnar Moksness Merknad til 1911-A19 Gapøya: Anlegget er i strid med naturreservat. Konflikt med fiskeplass og gytefelt ved Lottergrunnen + 5 andre fiskeplasser 3-4,5 km vil påvirkes. Godfjorden vil også påvirkes. - Gytefelt- området utelatt av temakart. - Båtferdsel gjennom Gavlsundet blir vanskeliggjort. - Hilderkleiva bør fjernes pga uegnethet! - Oppdrettsanlegg foringer livskvalitet og trivsel for folk langs kysten og flere oppdrettsanlegg bør ikke tillates. Kommentar: Når det gjelder område 1911-A19 Gapøya og 1911-A21 Hilderkleiva vises det til kommentar til merknad 15 og 24. Temakartet for gytefelt omfatter etter dialog med Fiskeridirektoratet kun områder som er registrert av Fiskeridirektoratet som gyteområder. Området som det refereres til er gytefelt hvor det er registrert egg ved undersøkelse av Havforskningen, i dette tilfelle er det registrert lav eggtetthet og området er dermed karakterisert som mindre viktig. Dette faktagrunnlaget er brukt ved konsekvensvurdering av området.

241 Det vil ikke være betydelig hinder for båtferdsel da det vil være fri ferdsel langs land og i hele AFområdet + at det er fri ferdsel inntil 1 m fra oppdrettsanlegget. Det burde derfor ikke føre til uoverkommelige hindringer for trafikk gjennom Gavlsundet. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 34. Norges Miljøvernforbund v/ Gøran Sandnes Det foreliggende planforslaget må forkastes da miljøkonsekvensene ikke er grundig vurdert og strider mot Grunnloven, Naturmangfoldloven, Akvakulturloven og Havressursloven. Utslipp påvirker marin fauna, fortrenger fiske- og gyteplasser. Bruk av lusemidler fører til utslipp av skadelige stoffer. Kommentar: Miljø- og samfunnskonsekvenser er grundig vurdert i egen konsekvensutredning på 172 sider. Alle vurderinger er basert på kjent kunnskap bla. for fiskeoppdrett «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 21, 212 og 213» og annen litteratur som fremkommer av tekst og litteraturliste. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 35. Tor og Tone Sørensen Merknad til områder i Sørfjorden 1926-H19-1 og 1927-FE5- området kommer i konflikt med grunneiers planer og bør reduseres Kommentar: Slik vi ser det er det lagt til rette for aktivet/bygging i omrrådet gjennom at arealet er satt av til ferdsel, så lenge det ikke er til hinder for settefiskannlegget eller skader vannkvaliteten. Det gjøres derfor ikke endringer på hverken ferdsel- eller hensynssonen i Sørfjorden. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 36. Lars Børge Myklevold Merknad til lokaliteter i Toppsundet. Siden det ble etablert oppdrett i Toppsundet har fisket gått ned, anleggene beslaglegger store deler av arealet og det blir lengre vei til gode fiskeplasser. Flere anlegg vil være negativt i forhold til etablerte og kommende turistbaserte næringer. Etableringen vil føre til tap av livskvalitet og nedarvede fiskerettigheter. Kommentar: Basert på andre merknader og innsigelser vil flere av de foreslåtte lokalitetene i Toppsundet tas ut, noe som vil dempe noen av konfliktene merknadshaver viser til. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, 193-A13 Laksevika, 193-A14 Hallevika, 193-A17 Bergsvågen trekkes fra planen. 37. Harstad SV v/edvin M. Eriksen

242 Forslaget er svært skadelig for Harstad by og byens nærområde øyene nord for byen. Det tas ikke hensyn til lokalmiljøets interesser og de som ønsker å satse på reiseliv og turisme. En rekke naturperler vil bli ødelagt uten at det legges nok tilbake i form av arbeidsplasser ol.. Planprosessen må i sin helhet stoppes. Kommentar: Basert på andre merknader og innsigelser vil flere av de foreslåtte lokalitetene i Toppsundet, Med Meløyvær og nært Harstad tas ut, noe som vil dempe noen av konfliktene merknadshaver viser til.. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, 193-A13 Laksevika, 193-A14 Hallevika, 193-A17 Bergsvågen, 193-A21 Krøttøy nord og 193-A22 Langholman trekkes fra planen. 38. Fellesrådet for båtforeningene i Harstad Reagerer på konsentrasjonen av oppdrettsanlegg i skjærgården utfor Harstad. Viktig område for utfart, rekreasjon, fiske for medlemmene. Viktig at båthavnene kommer med i kystplanen. Kommentar: Basert på andre merknader og innsigelser vil flere av de foreslåtte lokalitetene i Toppsundet, Med Meløyvær og nært Harstad tas ut, noe som vil dempe noen av konfliktene merknadshaver viser til. Avsetting av areal sjøareal for småbåtplasser i kystsoneplanen uten en parallell prosess i forhold til landarealer har vist seg å være problematisk. Det er på land de største inngrepene vil skje og uten avklaring i forhold til landareal virker det meningsløst å sette av arealer til småbåthavn. Det er i områder som er satt av til ferdsel eller NFFF ikke til hinder for at det kan utarbeides reguleringsplaner for småbåthavner. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, 193-A13 Laksevika, 193-A14 Hallevika, 193-A17 Bergsvågen, 193-A21 Krøttøy nord og 193-A22 Langholman trekkes fra planen. 39. Forum for Natur og Friluftsliv Ønsker større plass for friluftsliv. Stiller spørsmål ved omfanget av nye oppdrettslokaliteter og anbefaler at føre-var-prinsippet benyttes i langt sterkere grad. Dårlig medvirkning i slutten av prosessen Nevner spesielt følgende områder som er i stor konflikt med friluftsliv: A5 Hamnevika A5 Hofsøybukt A6 Lemmingvær A11 Leikvika A1 Klemningen A5 Kjerringvika A19 Gapøya A17 Bergsvågen Friluftskartleggingen er ikke oppdatert, ønsker også at viktige områder skal tas med ikke bare svært viktige. Det fremholdes at alternativ verdi kan brukes for å verdisette f.eks friluftsområder. Man savner også en bredere analyse av fjordlandskapet. Kommentar:

243 Det er beklagelig at friluftsinteressene følger det har vært dårligere medvirkning i slutten av prosessen, det har ikke vært hensikten. Når det gjelder avsetning til friluftsinteresser i planen mer enn 94% av planområdet tilgjengelig som friluftsareal. Friluftsliv kan i stor grad utøves i samspill med annen aktivitet og er sikret gjennom friluftsloven. 92% av planområdet er satt av til friluftsliv gjennom formålene: NFFF- flerbruk natur, friluftsliv, fiske og ferdsel, FR- friluftsområder (områder som kan tilrettelegges9 og til fiske (2%). Særlig viktige områder for friluftsliv er satt av som hensynssone med formål friluftsliv. Når det gjelder oppdaterte data fra friluftskartleggingen har vi mottatt de og de er innarbeidet i planforslaget. Det er kun A-områder/Svært viktige områder som er aktuelt å ta med, det gjelder også andre verdisatte områder som naturtyper og fiskeområder. Verdisetting av områder i KU er ikke foretatt ut fra kommersielle verdier, med unntak av vurderinger av næringsmessig art. I den grad det har vært tilgjengelig verdisettinger av natur og friluftsområder er disse brukt. Det gjelder både for frilutskartleggingen og marine naturmiljøer. I konsekvensutredningens kapittel 6 er samlede konsekvenser vurdert og hvor problematikk rundt bl.a. landskap og friluftsliv diskuteres. I tillegg er det i planbeskrivelsene kapittel 9 en regionvis vurdering. Vi ser derfor ikke behov for ytterligere vurderinger av fjordlandskapet. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, 1927-A5 Hofsøybukt og 193-A17 Bergsvågen trekkes fra planen 4. Dyrøy villfisk v/tormod Nygård 1. Det totale trykket på området er stort og konsekvensene av dette uvisse. Total biomasse må derfor ikke økes fra dagens nivå. 2. Det må stilles krav til å benytte lukkede anlegg der avfallstoffer fra anleggene samles opp og deponeres på forsvarlig måte. Kommentar: Regulering av total biomasse og teknisk drift av anlegg er krav som kommunen ikke kan regulere gjennom PBL, men styres av andre myndigheter og lovverk. Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 41. Senja havfiske v/bengt Andreassen Merknad til 1928-A6 og hevder dette området er svært viktig for forretningsdriften til Senja Havfiskesenter AS Kommentar: IKPU bør vurdere lokaliteten på nytt basert på opplysninger som kommer frem i merknadene 14, 16 og 41. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge, hensynet til akvakultur vektlegges fremfor andre hensyn. 42. Salangsvassdragets fiskeforvaltning SFF Opprettholder tidligere innspill sammen med Elvelund Camping. Disse går på friluftsområder og viktige områder for anadrom fisk i Salangsområdet. Kommentar: Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 43. Forsvarsbygg Forsvarsbygg har innsigelser på A11 Steinavær

244 - 193-A12 Helløy A2 Langholman A21 Krøttøy Nord A6 Lemmingvær A3 Forøy - ny Merknad om dimensjonering: A A6,7,8,9, A1,2, A2,3,4,5,6 Kommentar: Det innstilles på at følgende områder trekkes fra planen basert på innsigelse fra bla. Forsvarsbygg: 193-A11 Steinavær, 193-A12 Helløy, 193-A2 Langholman, 193-A21 Krøttøy Nord. Øvrige områder opprettholdes med mindre justeringer. Når det gjelder dimensjonering av anlegg gjøres dett basert på NYTEK og er ikke innenfor ansvarsområde for arealplanen. Innsigelser foreslås delvis tatt til følge. Merknad tas til orientering. Vedtak: Innsigelser tas delvis til følge, 193-A11 Steinavær, 193-A12 Helløy, 193-A2 Langholman, 193-A21 Krøttøy Nord trekkes fra planen. Merknadene tas til orientering. 44. Røkenes gård Protest mot 193-A17 Bergsvåg Kommentar: 193-A17 Bergsvågen foreslås trukket basert på innsigelser fra sektormyndigheter. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas til følge, 193-A17 Bergsvågen trekkes fra planen. 45. NVE Innsigelser ROS: Innarbeidelse av krav om reguleringsplan eller utføres faresonekartlegging for de A- områder som ligger i aktsomhetsområde for skred Merknad: Fare for kvikkleierskred- forslag til endring i planbestemmelse Sjøkabler settes av som hensynssoner- fremtidige? Kommentar: Innsigelser foreslås tatt til følge. Merknader foreslås delvis tatt til følge. Mangler ved avdekning av rasfare rettes opp i hver KU- og det lages en liste i tekstdelen og i bestemmelsene som viser hvilke områder som er rasutsatt og som det knyttes bestemmelse om rasundersøkelse til. Teksten i bestemmelse 2.7 f) endres slik at det knyttes reguleringsplankrav til alle områder hvor farekartene viser at det kan gå skred inn i akvakulturområde. Bestemmelse 1.4 endres med foreslått tekst for å ivareta hensynet til kvikkleireskred. Når det gjelder merking av kabeltraseer er Bredbandsfylke og Troms Kraft invitert til å komme med innspill angående fremtidige kabeltraseer, uten at det har gitt resultat. Det har også vært stilt sikkerhetsmessige spørsmål ved om det er rett å legge sjøkabler inn i kart. Kildene til data på sjøkabler er også dårlige, og prosjektet har ikke hatt kapasitet til å samle data.

245 Vedtak: Innsigelser tas til følge, Teksten i bestemmelse 2.7 f) endres. Merknader tas delvis til følge. 46. Laukhelle Lakselva v/ Per Øyvind Winter Viser til viktigheten av Laukhelle Lakselv som rekreasjonsområde. Peker på truslene mot villaks som er lakselus og rømt oppdrettslaks. Man er bekymret for at økt oppdrettsaktivitet vil føre til nedgang i bestandene i elva og protest mot økt antall lokaliteter for laks Kommentar: I planen legges det ikke opp til lokaliteter som ikke tidligere har vært i bruk på midlertidig basis. Oppdrettsnæringen er svært viktig for kommunene i området og gir betydelige ringvirkninger i hele regionen. Planutvalget mener det gjennom planen er tatt tilstrekkelig hensyn til naturverdier i området og at planens samlede belastning på økosystemet vurderes å være akseptabel. Merknad tas til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 47. Folkemøte Røkenes gård v/bjørn Hall-Hofsø Kritikk av prosessen lokalt i Harstad, bla mangler referat fra folkemøte. Manglende planprosess lokalt. Reagerer på nye lokaliteter nord for Harstad som er lagt på fiskeplasser og med stor tetthet. Frykter forurensning, illeluktende fisk og ødeleggelse av utsikt. Bekymring for sjøørret i Ervikvassdraget (Bergeseng- og Møkkelandsvassdraget). Div. kommentarer til KU for 193-A17 Bergsvågen og båndlegging av områder fra Forsvaret side. Mener planprosessen bør utsette og KU revideres Kommentar: Planarbeidet har vært til orientering/diskusjon flere ganger i Harstad kommunes planutvalg. Hele planprosessen inkl. referat fra møter og kartgrunnlag, har vært lagt åpent ut på strr.no/kystplan slik at alle som ønsket det kunne følge prosessen. Angående militære skytefelt henvises det til innspill/uttalelser fra Forsvarsbygg og prosessen som har vært mot forsvaret. KU kvalitetsjekkes basert på denne og andre merknader som er kommet inn. 193-A17 Bergsvågen foreslås trukket basert på merknader og innsigelser fra sektormyndigheter. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, 193-A17 Bergsvågen trekkes fra planen. 48. Målselv kommune Målselv kommune vil påpeke villaksene store tilbakegang i store deler av landet og at Malangen som nasjonal laksefjord ikke bør få nye oppdrettsanlegg. Kommentar: Merknaden foreslås tatt til orientering. Det vises forøvrig til behandling av Fylkesmannens innsigelser. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 49. Valhall v/ Einar Veimoen Merknader til 193-A21 Krøttøy Nord og 193-A11 Steinavær Kommentar: 193-A21 Krøttøy Nord og 193-A11 Steinavær trekkes på bakgrunn av innkomne merknader og innsigelser. Merknaden foreslås tatt til følge.

246 Vedtak: Merknaden tas til følge, 193-A21 Krøttøy Nord og 193-A11 Steinavær trekkes fra planen. 5. Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms har fremmet innsigelse til følgende forhold og arealformål i planen: - Mangelfull ROS-analyse og mangelfull forebygging av risiko- og sårbarhet gjennom planverket - Bestemmelsenes pkt. 2.4 Områder satt av til småbåthavn - 26 plasser som innslagspunkt for reguleringsplan er for mye - SH2 Sørvika - Harstad A5 Hofsøybukt Tranøy A9 Durmålsvika A8 Skårliodden A2 Bjørga A17 Bergsvågen A7 Løksa Fylkesmannen hadde i tillegg en rekke merknader og faglige råd knyttet til arealformål og konsekvensutredningen Kommentar: Innsigelser og merknader foreslås delvis tatt til følge. ROS-analyse: Det er gjennomført en GIS-analyse for å få frem alle konflikter mellom akvakulturarealer og skredfare. Alle KU- er oppdatert på bakgrunn av denne analysen og teksten i bestemmelse 2.7 f) endres slik at det knyttes reguleringsplankrav som skal avklare reel fare i alle områder hvor farekartene viser at det kan gå skred inn i akvakulturområde. Bestemmelse 1.4 endres med foreslått tekst for å ivareta hensynet til kvikkleireskred. Innslagspunktet for reguleringsplan ved etablering eller utvidelse av småbåthavn settes til 8 plasser. SH1 og SH2 i Harstad trekkes da det ikke avsettes landområder til disse ved rullering av arealplan i Harstad. På bakgrunn av innsigelser og merknader fra bla. Fylkesmanne trekkes følgende områder: 193-A14 Hallevika 193-A17 Bergsvågen 1927-A5 Hofsøybukt 1923-A7 Løksa er ikke en del av planforslaget - denne ble trukket på et tidligere tidspunkt pga. hensyn til naturverdier. Harstad: Området Kjøtta/Åkerøy: Område 193-A7 Kjøtta vest- KU oppdateres i forhold til friluftsområde. Det er et viktig moment at det er utvidelse av en eksisterende lokalitet, noe som gir en annen vurdering i forhold til påvirkning enn et nytt område. Angående ønske om trafikk langs land er det begrenset hva som kan endres når det gjelder et eksisterende anlegg. Punkt 2.7 e) i bestemmelsen sier at «Fortøyninger må ikke hindre fri ferdsel for mindre fartøy mellom anlegget og land. Fortøyninger festet i land skal festes under laveste lavvann.» Det skal derfor være mulig å passere på innsiden. Hensynssone for friluftsliv vil endres. Etter dialog med Fiskeridirektoratet fjernes låssetningsplassen i Åkerøysundet. På grunn av nærheten til Harstad og småbåtlivet i området er Toppsundet et viktigere område i forhold til friluftsliv enn det har blitt vurdert til i KU. KU og vurderingens konklusjon er derfor

247 gjennomgått på nytt. 193-A14 Hallevika og 193-A17 Bergsvågen i Toppsundet tas ut av planen for å etterkomme Fylkesmannens innsigelse og merknad. Kvæfjord: KU rettes opp med hensyn på skjellforekomst. Det vil ikke ha betydning for konklusjonen på utvidelse av de eksisterende anleggene, her er ingen nye lokaliteter i området. Gratangen: Område 1919 A3 Skjervika justeres noe mot Hilleshamn som tilpasning til fiske i sjø og på land. Det er satt av flere hensynssoner for friluftsliv langs land i området og det vil også fortsatt være mulig å fiske fra land i største delen av området. Salangen: 1923-A1 Storvika III er i høringsforlaget betydelige justeringet i forhold til opprinnelig forslag fra oppdretterne. Området rundt Grøtland er satt av som hensynssone friluftsliv. I følge innspill og lokal kunnskap er det disse områdene og områdene lengst unna lokaliteten som er viktig for friluftsliv og brukes som badeplasser. Den foreslåtte lokaliteten Løksa er tatt ut på et tidligere tidspunkt og er ikke en del av høringsforslaget. Oppdrett er viktig for Salangen kommune og områdene som er tilgjengelig for oppdrett er begrenset, det er derfor viktig at områdene som er tilgjengelig kan utnyttes optimalt og merknaden angående 1923-A1 Storvika III tas ikke til følge. Naturområdet i Medbyvik - det er mindre deler av området her som er ålegras, hovedvekten er bløtbunnsområder. Det er i stor grad eksisterende reguleringsplaner som dekker ålegrasområdene, ikke FE. Tiltak i område for FE krever reguleringsplan og det vil være hensiktsmessig at ytterligere hensyn til ålegras blir hensyntatt i en slik reguleringsplan. Merknaden angående 1923-FE2 tas ikke til følge. Tranøy: Fylkesmannens innsigelse angående 1927-A5 Hofsøybukt etterkommes, og området trekkes fra planen. Utvidelse av de eksisterende anleggene har liten betydning for innvirkning på naturmiljø og landskap, for flere av anleggene er det en stadfestelse av reel arealutnyttelse. Merknadene angående 1927-A3 Lekangsund II, 1927-A7 Frovågneset og 1927-A9 Gjerdvika tas ikke til følge. Oppdrett er svært viktig for Tranøy kommune, spesielt den sørlig delen av kommunen hvor det er få arbeidsplasser og dårlige forhold for utpendling. Etablering av nye lokaliteter vil sikre viktige nye arbeidsplasser i distriktet. De nye lokaliteter på 1927-A4 Stongodden og 1927-A6 Lemmingvær opprettholdes. Berg: Lokaliteten Hamnvik vil reduseres slik at A-område begrenses av hvit sektor, og AF-området trekkes noe fra verneområde. Lenvik og Sørreisa: De tre lokaliteter Skårliodden og Durmålsvik i Lenvik og Bjørga i Sørreisa ønskes opprettholdt. Alle lokalitetene har vært, er eller er i ferd med å tas i bruk som midlertidige lokaliteter og er ansett å være svært viktige for den videre utviklingen i disse kommunene. Argumentasjon for innsigelsen til Fylkesmannen er særlig knyttet til rømt oppdrettslaks og spredning av lakselus og at økt volum av oppdrettsfisk i området fører til økt fare for villaksstammene i området. Fylkesmannen legger i sin argumentasjon ikke vekt på at mengden lakselus i et område og smittepresset som utvandrende villfisk opplever i et område påvirkes av flere faktorer enn volum av oppdrettsproduksjon i området. Faktorer som påvirker smittepresset er oppdretternes kontrollregime, plassering av anlegg i forhold til spredning av lus med vannstrøm, temperatur og ferskvannsavrenning. Erfaring fra lokaliteten i nordlige del av Gisundet og Bjørga viser at områdene er svært godt egnet for akvakulturoppdrett pga. gode strømforhold og temperaturer. At andelen rømt oppdrettslaks i vassdrag i regionen faktisk har gått ned i løpet av en periode det har vær en betydelig vekst i volum av oppdrettet laks i området tyder ikke på at økt opprettsaktivitet i området har gitt økt risiko for genetisk påvirkning.

248 Senjaregionen er en svært viktig sjømatregion, og kommune er svært opptatt av å legge til rette for vekst innenfor havbruksnæringen for å sikre arbeidsplasser og utvikling i området. Risikoen som følge av økning av oppdrettsaktivitet i område vurderes som akseptabelt og innsigelsene for 1931-A8 Skårliodden og Durmålsvik i Lenvik og Bjørga i Sørreisa tas ikke til følge. Vedtak: Innsigelser og merknader tas delvis til følge. Bestemmelse 1.4 og 2.7 f) endres SH1 og SH2 i Harstad trekkes fra planen. Innslagspunktet for reguleringsplan ved etablering eller utvidelse av småbåthavn settes til 1 plasser. 193-A14 Hallevika, 193-A17 Bergsvågen og A5 Hofsøybukt trekkes fra planen. Akvakulturlokalitetene 1929-A5 Hamnvik, 1919 A3 Skjervika justeres. 51. Naturvernforbundet Naturvernforbundet i Troms ser det som svært beklagelig at kystsoneplanene i hovedsak handler om å peke ut områder for oppdrettsindustrien i stede for å være helhetlige planer for arealbruk for kysten. Naturvernforbundet vil sterkt fraråde at oppdrettsindustrien gis nye lokaliteter eller anledning til å øke biomassen. Kritisk til at det ikke er en samlet vurdering av planforslaget. Krever at det ikke skal settes av flere nye områder for oppdrettslaks. Peker på luseproblematikk, konflikt med kysttorsk og fiske. Kommentar: Kystplan for Midt- og Sør-Troms er en helhetlig plan som har som hovedmål å gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette reflekteres i arealfordelingen der akvakultur utgjør < 6% av arealet er satt av i planene mot 94% av planområdet som er satt av til formålene natur, friske, friluftsliv og ferdsel gjennom formålene: NFFF- flerbruk natur, friluftsliv, fiske og ferdsel, FA-farled, FE- ferdsel, FR- friluftsområder, NA-naturområder og fiske. Miljø- og samfunnskonsekvenser er grundig vurdert i egen konsekvensutredning på 172 sider. Alle vurderinger er basert på kjent kunnskap bla. for fiskeoppdrett «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 21, 212 og 213» og annen litteratur som fremkommer av tekst og litteraturliste. I konsekvensutredningens kapittel 6 er samlede konsekvenser vurdert og hvor problematikk rundt lakselus, konflikt med kysttorsk og fiske diskuteres. I tillegg er det i planbeskrivelsene kapittel 9 en regionvis vurdering. Vi ser derfor ikke behov for ytterligere vurderinger av miljøkonsekvenser. Planutvalget mener det gjennom planen er tatt tilstrekkelig hensyn til naturverdier i området og at planens samlede belastning på økosystemet vurderes å være akseptabel. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 52. Fiskarlaget Nord Peker i særlig på at det må tas hensyn til rekefiske og til kysttorsken, de har gitt merknader til følgende områder A9 Sandsøy øst- grenser til rekefelt, her må ikke 2 m grense overskrides A12 Helløy- området brukes til garn- og linefiske A19 Gapøya- området brukes mye av fritidsfiskere + garn- og juksefiske A1 Trollvika konflikt med rekefelt A3 Ytre Stræte konflikt med rekefelt A1 Engenes/Ånderkleiva Fiskesløyfe langs land, tilpasses havn A3 Rollnes, Jekteberget eneste område for snurrevad A4 Kastebergan - konflikt med rekefelt A5 Svartskjæret -konflikt med rekefelt A6 Storolderan/ Enkeltstein -konflikt med rekefelt

249 A7 Forså -konflikt med rekefelt A3 Salangslia -konflikt med rekefelt A2 Kvitfloget. - ammunisjonsdumpefelt A4 Stongodden- garn/line. Må sees i sammenheng med Hofsøybukt og Lemmingvær A5 Hofsøybukt - garn/line. Må sees i sammenheng med Stongodden og Lemmingvær A6 Lemmingvær - garn/line. Må sees i sammenheng med Hofsøybukt og Stongodden A13 Lomsvika - Rekefelt Kommentar: Merknaden foreslås delvis tatt til følge. På bakgrunn av merknader er det gjort følgende justeringer, jfr. Nytt plankart. Justeringen er basert på avgrensing ved 2 m eller data fra Astafjordprojektet: A9 Sandsøy øst- grense følger 2 m kote A12 Helløy- trekkes A19 Gapøya- opprettholdes A1 Trollvika- området justeres noe tilpasset eksisterende anlegg A3 Ytre Stræte opprettholdes, arealet dekker eksisterende bruk A1 Engenes/Ånderkleiva- området er tilpasset utbygging av havneområdet, blir i tillegg reduseret noe mot øst A3 Rollnes, Jekteberget- tas ikke til følge A4 Kastebergan-justert til eksisterende fortøyninger, beholdt areal nordover A5 Svartskjæret- juster slik at 2 m dybde ikke overskrides A6 Storolderan/ Enkeltstein- redusert A7 Forså - justert A3 Salangslia? A2 Kvitfloget - opprettholdes A4 Stongodden noe justert A5 Hofsøybukt- trekkes A6 Lemmingvær justert i forhold til rekefelt A13 Lomsvika opprettholdes Vedtak: Merknaden tas delvis til følge. På bakgrunn av merknader er det gjort følgende justeringer, jfr. nytt plankart. Justeringen er basert på avgrensing ved 2 m eller data fra Astafjordprojektet: A9 Sandsøy øst- grense følger 2 m kote A12 Helløy- trekkes A1 Trollvika- området justeres noe tilpasset eksisterende anlegg A1 Engenes/Ånderkleiva- området er tilpasset utbygging av havneområdet, blir i tillegg reduseret noe mot øst A4 Kastebergan-justert til eksisterende fortøyninger, beholdt areal nordover A5 Svartskjæret- justert A6 Storolderan/ Enkeltstein- redusert A7 Forså - justert A4 Stongodden justert A5 Hofsøybukt- trekkes A6 Lemmingvær justert i forhold til rekefelt A13 Lomsvika trekkes 53. Folkemøte Fenes v/ Jan A. Arntsen Div. innspill/kommentarer til KU for 193-A16 Skjellesvika- ønsker at lokaliteten skal utgå fra planen Kommentar:

250 Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Konsekvensutredningen er gjennomgått og justert i forhold til en del opplysninger som pekes på i innspillet. Det vurderes slik at man kan redusere konflikt med gyte og fiskefelt ved å flytte lokaliteten ytterligere fra land. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, 193-A16 Skjellesvika trekkes lengre fra land. 54. Rødt Harstad Ønsker at oppdrettsplanene legges vekk og at det satses på lukkede landbaserte anlegg. Kommentar: Kystplan for Midt- og Sør-Troms er en helhetlig plan som har som hovedmål å gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette reflekteres i arealfordelingen der akvakultur utgjør < 6% av arealet er satt av i planene mot 94% av planområdet som er satt av til formålene natur, friske, friluftsliv og ferdsel gjennom formålene: NFFF- flerbruk natur, friluftsliv, fiske og ferdsel, FA-farled, FE- ferdsel, FR- friluftsområder, NA-naturområder og fiske. Miljø- og samfunnskonsekvenser er grundig vurdert i egen konsekvensutredning på 172 sider. Alle vurderinger er basert på kjent kunnskap bla. for fiskeoppdrett «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 21, 212 og 213» og annen litteratur som fremkommer av tekst og litteraturliste. Vi ser derfor ikke behov for ytterligere vurderinger av miljøkonsekvenser. Planutvalget mener det gjennom planen er tatt tilstrekkelig hensyn til naturverdier i området og at planens samlede belastning på økosystemet vurderes å være akseptabel. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven gir ikke anledning til å regulere hvilke teknologiske løsninger oppdrett skal bruke. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 55. Salmar uttalelse Harstad kommune Ønsker at 193-A9 Sandsøy øst deles i to Otervika og Mollvika Kommentar: Oppdeling av arealet i to områder har ingen praktisk betydning- Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 56. Salmar uttalelse Berg kommune Ønsker utvidelse av lokalitete 1929-A1 slik at omfatter Vindhammarnesset. Kommentar: Ønsket er i konflikt med gytefelt- Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 57. Salmar uttalelse Tranøy kommune Ber om opprettholdelse av 1927-A3, A2 (eksisterende), A4 og A6 (nye) Kommentar: Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 58. Salmar uttalelse Dyrøy kommune Ber om opprettholdelse av 1927-A2,A3 (eksisterende) og at A3 utvides noe. Kommentar:

251 AF-område til 1926-A3 Storvika justeres for å dekke eksisterende forankring, A-området reduseres noe pga. konflikt med hvit sektor. Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 59. Salmar uttalelse Lenvik kommune Ber om at 1931-A7 Trettenvika (eksisterende) og A8 Skårliodden (ny) opprettholdes i forslaget. Kommentar:Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 6. Harstad og Omland Sportsfiskere v/ Gunnar Austgard Fraråder lokaliteten 193-A17 Bergsvågen pga hensynet til Møkkelandsvassdraget/Ervikvassdraget. Kommentar: 193-A17 Bergsvågen foreslås trukket basert på innsigelser fra sektormyndigheter. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas til følge, 193-A17 Bergsvågen trekkes fra planen. 61. Norges Miljøvernforbund v/ Ørjan Holm Norges Miljøvernforbund (NMF) kan ikke akseptere kystsoneplanen for Sør- og Midt-Troms slik den foreligger i dag. Planens konsekvensutredning er svært mangelfull og bærer preg av udokumentert synsing og antagelser. Planen legger opp til etablering av oppdrettslokaliteter som vil ha store konsekvenser for fiskeri, friluftsliv og de marine økosystem. Kommentar: Miljø- og samfunnskonsekvenser er grundig vurdert i egen konsekvensutredning på 172 sider. Alle vurderinger er basert på kjent kunnskap bla. for fiskeoppdrett «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 21, 212 og 213» og annen litteratur som fremkommer av tekst og litteraturliste. Merknaden om å trekke plan foreslås ikke tatt til følge. Vedtak Merknaden om å trekke plan tas ikke til følge. 62. Folkemøte Lundenes v/per Pedersen Opplever mangel på informasjon og dialog med planmyndighet. Opplever at det er mindre fiske i området, spesielt uer. Opplever laksefor i fisk og lakselus på fisk. Fiskere får ikke levere fangster ved mottaksanlegg. Ber om at følgende lokaliteter trekkes ut av planutkastet: - Laksevika (193-A13) - Hallevika (193-A14) - Skjellesvik (193-A16) - Bergsvågen (193-A17) Kommentar: 193-A17 Bergsvågen og 193-A14 Hallevika foreslås trukket basert på samlet vurdering av merknader og innsigelser. Når det gjelder lokalitetene 193-A13 Laksevika og 193-A16 Skjellesvika foreslås de å endre for å ta hensyn til gyte- og fiskefelt. Endring av Laksevika vil også fjerne konflikt i forhold til kaianlegg ved Sørvikneset.

252 I følge Havforskningsrapporten 215 har bestanden av vanlig uer hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 199-talet og bestanden er nå mindre enn noensinne. Dødelighet som følge av fiske er i følge Havforskningsinstituttet langt over det tilrådelige og er hovedårsaken til tilbakegangen. Lakselus går ikke på marin fisk, skottelusa eller torskelus Caligus elongatus er derimot vanlig å finne på marine arter. Den kan også gå på laks, men er ikke ansett å være et problem i oppdrett av laks. Økt observasjon av lus på marine arter som torsk og sei kan derfor trolig tilskrives andre årsaker enn økt oppdrettsaktivitet. Konsekvensutredningen er gjennomgått og justert i forhold til en del opplysninger som pekes på i innspillet. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, Laksevika (193-A13), Hallevika (193-A14) og Bergsvågen (193-A17) trekkes fra planen. Skjellesvik (193-A16) justeres og flyttes lengre fra land. 63. Fiskeridirektoratet Akvakulturområder bør begrenses slik at ikke denne næringen legger beslag på større områder enn nødvendig, og søkes plassert slik at de i minst mulig grad påvirker utøvelsen av fiske. Innsigelser: A13 Laksevika-ny A16 Skjellesvika-ny A1 Trollvika- utvidelse A4 Kasteberget A5 Svartskjæret A6 Storolderan A9 Gregusvika A3 Skjervika A3 Salangslia A1 Mohamn A4 Stongodden A9 Flesen A1 Kvenbukta A11 Leikvika A7 Trettevika A8 Skårliodden A9 Durmålsvika Anbefaler at A/AF-områder generelt ikke behøver å strekke seg helt inn mot land, der det ikke er nødvendig. På denne måten vil planen ivareta annen bruk av sjøen langs land, som ferdsel og ikke minst fiske etter rognkjeks. Kommentar: Innsigelsene foreslås delvis tatt til følge A13 Laksevika-justert A16 Skjellesvika- justert A1 Trollvika - justert A4 Kasteberget - justert A5 Svartskjæret - justert A6 Storolderan - justert A9 Gregusvika - justert A3 Skjervika - justert A3 Salangslia-???

253 A1 Mohamn - justert A4 Stongodden - justert A9 Flesen - justert A1 Kvenbukta - justert A11 Leikvika - justert A7 Trettevika - justert A8 Skårliodden - justert A9 Durmålsvika delvis justert Vedtak: Innsigelsene tas delvis til følge A13 Laksevika-justeres A16 Skjellesvika- justeres A1 Trollvika - justeres A4 Kasteberget - justeres A5 Svartskjæret - justeres A6 Storolderan - justeres A9 Gregusvika - justeres A3 Skjervika - justeres A1 Mohamn - justeres A4 Stongodden - justeres A9 Flesen - justeres A1 Kvenbukta - justeres A11 Leikvika - justeres A7 Trettevika - justeres A8 Skårliodden - justeres A9 Durmålsvika justeres 64. Kleiva Fiskefarm AS og Gratanglaks AS Kommentar til bestemmelsene 2.7 og 2.8 om fortøyninger og AF-område. Ønsker ikke forbud mot opphalere og mulighet til landsfeste. 1.3 Estetikk: Anleggene har norsk design og er utformet for å tåle barsk klima og være sikre. Lys er nødvendig pga sikkerhet. Feil i navngivelse av lokaliteter i Ibestad Kommentarer til følgende lokaliteter: A4 Kastbergan ønskes trukket nordover A2 Myrlandshaugen ønskes trukket vestover inntil sjøkabel A19 Gapøya ønsker mulighet for fortøyninger på 15 m dyp Kommentar: Til bestemmelsen 2.7 e) og 2.8: Hvis et man i et område finner det problematisk å etablere fortøyninger under laveste lavvann kan det søkes dispensasjon fra bestemmelsen med søknad til kommunen ved etablering av ny lokalitet. I de tilfeller hvor man på eksisterende anlegg har etablerte landfester vil bestemmelsen ikke få tilbakevirkende kraft. Det ansees derfor ikke nødvendig å endre bestemmelsen da det gis rom for unntak ved dispensasjon der det er nødvendig og at bestemmelsene ikke har tilbakevirkende kraft. Det er både fordeler og ulemper ved å benytte opphalere på fortøyningen. Fordelen for oppdretter ved at arbeidet blir enklere er åpenbar. For enkelte fiskere er det også nyttig å vite hvor ankrene

254 ligger. Et av de viktigste argumentene mot bruk av opphalere er at oppdrettsanleggene stadig blir større og plasseres på dypere vann. Bruk av opphalere gjør at oppdrettsanlegget «beslaglegger» et uforholdsmessig stort område i sjøen. I mange tilfeller går forankringsarealene ut i farled og fare for båt og skipstrafikk kan forekomme. Bestemmelsen 2.8 a) beholdes. Bestemmelse 1.3 er en generell bestemmelse og er ikke til hinder for farge- og lyssetting som er av sikkerhetsmessige hensyn. Bestemmelsen opprettholdes. Justeringen som gjelder Kastebergan og Myrlandshaug er innarbeidet i nytt kartutkast. Når det gjelder Gapøya er det lagt en 2 m korridor for å markere avstand til naturvernområdet. For å kunne imøtekomme forankring på 15 m må korridoren reduseres til ned mot 2 m. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, Kastebergan og Myrlandshaug justeres. 65. Rådet for personer med redusert funksjonsevne Salangen Ønsker tilrettelagte plasser for fiske fra land. Kommentar: Foreslås sendt over til Salangen kommune- sammen med tidligere innspill. Vedtak: Sendes over til Salangen kommune sammen med tidligere innspill. 66. Aune Grendelag Protest mot flere anlegg i Toppsundet. Kommentar: Når det gjelder lokalitetene 193-A13 Laksevika og 193-A16 Skjellesvika foreslås de å endre for å ta hensyn til gyte- og fiskefelt. 193-A14 Hallevika, 193-A17 Bergsvågen foreslås trukket basert på innsigelser fra sektormyndigheter. Merknaden foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas delvis til følge, Laksevika (193-A13), Hallevika (193-A14) og Bergsvågen (193-A17) trekkes fra planen. Skjellesvik (193-A16) justeres og flyttes lengre fra land. 67. Gårdstyremøte Halsebø Kan ikke slutte seg til nye oppdrettslokaliteter og ønsker at høringsfristen utsettes med 6 mnd. Kommentar: Det er foretatt en betydelig reduksjon av antall nye lokaliteter i Harstad-området basert på en total vurdering av innkomne merknader og innsigelser. Merknad om utsettelse av planprosess foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknad om utsettelse av planprosess tas ikke til følge. 68. Morten Lie m.fl. Kan ikke slutte seg til nye oppdrettslokaliteter i Vågsfjordbassenget. Kommentar: Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknad tas til orientering. 69. Eurojuris for Lund, Lauritzen og Benjaminsen

255 Protest mot 193-A17 Bergsvågen anlegget vil være til hinder for næringsvirksomhet på eiendommene 82/26 og 82/35 Kommentar: 193-A17 Bergsvågen foreslås trukket basert på innsigelser fra sektormyndigheter. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas til følge, 193-A17 Bergsvågen trekkes fra planen. 7. Kystverket Innsigelse 1: Områdene berører areal som kan benyttes til fiske med aktive redskaper, herunder reketrål. Anlegg og fortøyninger vil hindre fartøy i sin fremkommelighet ved utøvelse av fisket A11 Steinavær A12 HelIØY A1 Trollvika A1 Engenes/Ånderkleiva A4 Kastebergan A5 Svartskjæret A6 Storolderan/ Enkeltstein A7 Forså A9 Gregusvika AO3 Skjervika A1 Selnes - Belnes A3 Salangslia A2 Skogshamn A3 Storvika AO2 Kvitfloget A3 Lekangsund A6 Lemmingvær A9 Gjervika A13 Lomsvika - l928-a9 Flesen A13 Flakstadvåg A7 Trettenvika A8 Skårliodden Innsigelse 2: Områdene omfatter areal i hvit sektor A5 Toppsundet vest A12 Helløy A14 Hallevíka, Toppsund A6 Haug A1 Holandselv A12 Bogelv A14 Forøy A2 Ystevika A3 Rollnes, Jekteberget A1 Storvika Ill A3 Forøy A3 Storvika A5 Sortevika A5 Hofsøybukt

256 A7 Frovågnesset A9 Gjervika A1 Hallvarsøy A11 Skarvberget A1 Rubbestad A1 Klemningen* A2 Barbogen* A3 Torskefjorden* A5 Kjerringvika* A6 Veidemannsfjorden A5 Hamnevika A2 Hundbergan A9 Durmålsvika Innsigelse 4 : Hindrer fri ferdsel A1 Høgholmen A1 Krøttøy Nord Innsigelse 5: Kystverket går til innsigelse mot bruk av FFFN og SH og N i fiskerihavnene: FE2 Harstad SH2 Laupstad FE2 Bolla FA1 Skrolsvik FA2 Rødsand SH4 Hamn FA5 Bothamn Innsigelse 1 trekkes såfremt formålet i områdene blir endret, områdene blir endret/innskrenket til dybde under 2 meter eller at fiskeriinteressene frigir områdene slik at de kan benyttes til akvakultur. Innsigelse 2 trekkes så fremt områdene endres og unngår å tillate installasjoner i hvit lyktesektor, områder markert med stjerne kan evt. løses med rekkefølgekrav Innsigelse 4 kan trekkes hvis områdene blir endret oq/eller det i bestemmelsene settes krav til at det blir lagd ny merkeplan og etablert nye hensiktsmessige navigasjonsinnretninger. Kommentar: Innsigelsen foreslås delvis tatt til følge 1. Følgende områder trekkes fra planen: 193-A11 Steinavær 193-A12 Helløy 193-A14 Hallevika 193-A21 Krøttøy nord 1911-A14 Fornøy 1927-A5 Hofsøybukt 2. Følgende områder justeres slik at konflikt i forhold til hvit sektor og ferdsel unngås: 193-A1 Høgholmen 193-A5 Toppsundet vest 193-A1 Krøttøy nord

257 1923-A1 Storvika III 1925-A3 Forøy 1926-A3 Storvika 1926-A5 Sortevika 1927-A1 Rubbestad 1927-A7 Frovågnesset 1929-A5 Hamnevika (KV) 3. For følgende areal pålegges det reguleringsplankrav om avklaring av ferdsel/hvit sektor ved etablering eller endring : 1911-A7 Haug 1911-A1 Holandselv 1911-A12 Bogelv 1913-A2 Ystevika (KV) 1917-A3 Rollnes, Jekteberget (KV) 1927-A9 Gjervika (KV) 1927-A1 Hallvarsøy (KV) 1927-A11 Skarvberget (KV) 1928-A1 Klemningen Torsken (KV) 1928-A2 Barbogen 1928-A3 Torskefjorden 1928-A5 Kjerringvika 1928-A6 Veidemannsfjorden 1931-A9 Durmålsvika 4. Følgende arealer justeres for å redusere konflikt med fiske, gytefelt ol.: A1 Engenes/Ånderkleiva A4 Kastebergan A5 Svartskjæret A6 Storolderan/ Enkeltstein A7 Forså A9 Gregusvika A1 Selnes Belnes A3 Skjervika A2 Skogshamn A4 Stongodden A6 Lemmingvær A9 Flesen A13 Flakstadvåg A7 Trettenvika A8 Skårliodden Følgende havneområder endes som følger: FE2 Harstad hele området gjøres om til farled 193-FA?? SH2 Laupstad gjøres om til farled 1917-FA?? FE2 Bolla- farled inn til regulert havneområdet gjøres om fra FE til FA FA1 Skrolsvik-endres til FA og regulert område SH4 Hamn omgjøres til farled 1927-FA?? FA2 Rødsand og 1931-FA5 Botenhamn endres ikke. Disse områdene er regulert og ligger uten «underfarge»

258 Vedtak: Innsigelsen tas delvis til følge 1. Følgende områder trekkes fra planen: 193-A11 Steinavær 193-A12 Helløy 193-A14 Hallevika 193-A21 Krøttøy nord 1911-A14 Fornøy 1927-A5 Hofsøybukt 2. Følgende områder justeres slik at konflikt i forhold til hvit sektor og ferdsel unngås: 193-A1 Høgholmen 193-A5 Toppsundet vest 193-A1 Krøttøy nord 1923-A1 Storvika III 1925-A3 Forøy 1926-A3 Storvika 1926-A5 Sortevika 1927-A1 Rubbestad 1927-A7 Frovågnesset 1929-A5 Hamnevika 3. For følgende areal pålegges det reguleringsplankrav om avklaring av ferdsel/hvit sektor ved etablering eller endring : 1911-A7 Haug 1911-A1 Holandselv 1911-A12 Bogelv 1913-A2 Ystevika 1917-A3 Rollnes, Jekteberget 1927-A9 Gjervika 1927-A1 Hallvarsøy 1927-A11 Skarvberget 1928-A1 Klemningen Torsken 1928-A2 Barbogen 1928-A3 Torskefjorden 1928-A5 Kjerringvika 1928-A6 Veidemannsfjorden 1931-A9 Durmålsvika 4. Følgende arealer justeres for å redusere konflikt med fiske, gytefelt ol.: A1 Engenes/Ånderkleiva A4 Kastebergan A5 Svartskjæret A6 Storolderan/ Enkeltstein A7 Forså A9 Gregusvika A1 Selnes Belnes A3 Skjervika A2 Skogshamn A4 Stongodden A6 Lemmingvær

259 A9 Flesen A13 Flakstadvåg A7 Trettenvika A8 Skårliodden Følgende havneområder endes som følger: FE2 Harstad hele området gjøres om til farled 193-FA?? SH2 Laupstad gjøres om til farled 1917-FA?? FE2 Bolla- farled inn til regulert havneområdet gjøres om fra FE til FA FA1 Skrolsvik-endres til FA og regulert område SH4 Hamn omgjøres til farled 1927-FA?? FA2 Rødsand og 1931-FA5 Botenhamn endres ikke. Disse områdene er regulert og ligger uten «underfarge» 71. Harstad Venstre Viktig å sette av arealer som kan gi muligheter for nye arter og andre former for akvakultur. Mener det i denne omgang må sette noen premisser for hvor stor økning i antall lokalisasjoner Harstad er klar for, og hvilken avstand som skal være mellom dem. I tillegg bør lokalisasjonene vurderes ikke bare opp mot strømforhold og kystsoneforhold; men også i større grad opp mot hva som befinner seg på land i området, og hvordan denne aktiviteten påvirkes. Det bør og vurderes å gjøre flere av lokalisasjonene til lukkede landbaserte anlegg. Kommentar: Det vises til metodebeskrivelse for konsekvensutredning som omfatter mange forhold også vurderinger i forhold på land. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven gir ikke anledning til å regulere hvilke teknologiske løsninger oppdrett skal bruke. Merknaden foreslås ikke tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas ikke til følge. 72. Kjell Rise 1919-A3 Skjervika har fine strandområder for aktiviteter for barnefamilier, og for fritidsfiske fra land(stang). Lokaliteten bør flyttes minst 1 m fra land A4 Skardbergvika/Åsmundsvika bør begrenses i utstrekning mot SØ. Område brukt til fritidsfiske 1917-A7 Forså bør ikke tillates Salangen og Lavangen bør det ikke tillates oppdrett av hensyn til vassdragene. Kommentar: Det er i områdene som er beskrevet satt av flere hensynssoner for friluftsliv. Selv om A-området går inn til land vil det i de fleste tilfeller være mer enn 1 m fra land til selve anlegget. Det vil fortsatt være mulig å bedrive friluftsliv og fiske fra land i disse områdene. Det er ikke planlagt noen nye områder for lakseoppdrett i Lavangen og Gratangen. Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 73. Rune Johnsen Eier av 39/3 Halsebø ønsker å etablere molo/båtstø. Kommentar: Foreslås oversendt til Harstad Vedtak: Merknad oversendes Harstad

260 74. Eli og Egil Hofsøy Ønsker ikke oppdrett på 1927-A5 Kommentar: Området er foreslått trukket basert på innsigelser fra sektormyndigheter jfr. Merknad 5 og 7. Merknaden foreslås tatt til følge. Vedtak: Merknaden tas til følge, 1927-A5 Hofsøybukt trekkes fra planen. 75. Statens Vegvesen Stiller spørsmål ved hvilke vurderinger som er gjort av vegnettet når sjøområder er lokalisert. Ønsker at dette utdypes. Kommentar: Det er ikke gjort vurderinger av vegnettet i planen. Det vil ikke utdypes videre i planen. Merknaden foreslås tatt til orientering. Vedtak: Merknaden tas til orientering. 76. Troms Fylkeskommune Innsigelser på Krøttøy Nord og Langholman. Ingen innsigelser på vegne av akvainteresser, påpeker at næringens utviklingsmuligheter kan bli begrensede dersom for mange av de foreslåtte A-områdene fjernes og at det kan føre til en økning av søknader om dispensasjon fra planen. En utvikling som ikke er ønskelig, hverken for næringa eller andre interesser. Det påpekes lite konsekvent og uklart KU for kulturminner og mangelfull KU for friluftsliv. I KU savnes også en oppsummering på samfunnsmessige virkninger/forventninger hva angår sysselsetting, verdiskapning og bosetting. Konkrete forslag til endringer: Låssetningsplasser ved Trondarnes bør fjernes Ønsker at det skal avsettes hensynssoner i sjø med følgende bestemmelse «Hensynssonen skal sikre kulturminner og kulturmiljøer mot negativ påvirkning fra nye tiltak. Innenfor sonen skal hensynet til kulturminner og kulturmiljø gis prioritet.» på følgende områder: - Harstad kommune: - Store Kjeøya - Ytre Elgsnes - Indre Elgsnes - Grøtavær - Skarstein på Grytøya - Bjarkøy: strekninga Vestnes-Austnes. - Bjarkøya: strekninga Austnes Finntåga-Ramnfløya, kulturmiljø - Sandsøy: strekninga Nordsand Hallevika - Lyngøyan - Meløyvær med øyene Krøttøy - Gårdsøya Nautøya og holmene utenfor - Steinavær (avgrensing som landskapsvernområdet) - Horsevik - Ibestad kommune: - Sørrollnes - Hamnvik - Engenes

261 - Torsken kommune: - Kjerringvik - Nordkeila på Ørja - Langværan - Leikvika - Svellingan - Holmenvær (avgrensing som landskapsvernområdet) - Tranøy kommune: - Halvardsøy (Tranøy kirkested)? - Stangnes - Hofsøybukt - Kvæfjord kommune - Kveøya vest - Gapøya - Borkenes Vikeland Endre grense for fremlegging for kulturmyndighetene fra 5 til 2 m i retningslinje 1.3 Klargjøre at arealbruken ikke er avklart i forhold til kulturminner som er vernet etter KML 14 (skipsfunn) Friluftslivsområdene bør oppdateres i henhold revidert kartlegging, og hva som er viktige ikke bare svært viktige friluftslivsområder. Kommentar: Områdene 193-A21 Krøttøy nord og 193-A22 Langholman trekkes fra planen. Det lages temakart for fiskeområde og annen informasjon som er kommet inn fra folkemøter og via innspill. Planbeskrivelsen er oppdatert i forhold til samfunnsbetydning (se side 5 og 14) Låssettingsplassene vest for Trondarnes kan fjernes, den i Harstad Havn vil Fiskeridirektoratet holde på. Dette er hevdvunnen rett for lokale fiskere. Shapefiler med forslag til nye hensynssone er mottatt. Å innføre så mange og omfattende hensynssoner vil føre til at planen må ut på høring. Merknaden tas derfor ikke til følge. Svært viktige friluftsområder er oppdatert i forhold til nye opplysninger, men det er ikke vurdert som aktuelt å sette av kategori B-viktige. Avklaring i forhold til viktige friluftsområder ivaretas av tilføyelse i retningslinje 1.2 i.e.: Naturbase skal brukes til å avklare friluftsinteresser. (1.2 tilføy i retningslinje) - Lokalitet 193 A-1 rettes til Bornøy. - Feil på områdebetegnelse i bestemmelse 2.2.d rettes, dette viser til bestemmelsesområde for ferdsel. - SOSI-kode under 2.5, 2.9 tilføyes. Område Solbergfjorden-Vågsfjordbassenget endres til Solberg- og Tranøyfjorden Innsigelse foreslås tatt til følge. Merknadene foreslås delvis tatt til følge. Vedtak: Innsigelsene tas til følge, områdene 193-A21 Krøttøy nord og 193-A22 Langholman trekkes fra planen. Merknadene foreslås delvis tatt til følge, låssettingsplassene vest for Trondarnes fjernes, lokalitet 193 A-1 rettes til Bornøy, feil på områdebetegnelse i bestemmelse

262 2.2.d rettes, SOSI-kode under 2.5, 2.9 tilføyes. Område Solbergfjorden-Vågsfjordbassenget endres til Solberg- og Tranøyfjorden

263 FISKARLAGET NORD 1 ÅR I FISKERNES TJENESTE Sametinget Kystverket Fiskeridirektoratet Sør og Midt Troms Regionråd Vår referanse Deres referanse Dato /8/215 Ad lokaliteter i kystsoneplan for Sør og Midt Troms På vegne av lokale fiskarlag denne planen gjelder legger vi ved en beskrivelse av disse feltene og bruken av disse. Vi ber om i vurdering tas sterk hensyn til fiskernes kompetanse og at fiskefeltene er del av en større helhet og kontinuitet. Ethvert anlegg som legges ut på et fiskefelt høyner risikoen for brudd i trekkruter for fiske med garn, line/juksa og tråling. Det fører igjen til tap av inntekt og kontinuitet i fiske. Dersom innsigelsesmyndighetene beslutter å trekke sine innsigelser ber lokallagene om revurdering av Deres beslutning med følgende begrunnelse. Argumentet om at fiskerne kan bare finne seg nye områder gjelder også for fiskefarmene. Sammenhengene mellom trekkrutene og fiskefeltene er kompetanse som er overført fra en næringsutøver til en annen. De gir detaljerte situasjonsbeskrivelser av bunn, strøm, årstid og vær som er vanskelig å finne i faglitteratur. Vi viser til Naturmangfoldsloven der realkompetanse må være gjeldende der det ikke foreligger vitenskapelig grunnlag A4 Stongodden og 1927 A6 Lemmingvær Sørsiden av Senja er viktige områder for de lokale fiskerne. Hele området må sees i sin helhet da ulike felt hører sammen i en driftsorganisering for å få til en effektiv utnyttelse av tilgjengelig fiskearter. Det er omtrent 7-1 fiskebåter garn i bakkene. Bakkene brukes av fiskere fra de tilgrensede kommuner. Områdene er for høstfiske hvor båtene følger på leting etter torsk, sei, uer og kveite. Småsild beiter mellom bakkene og gjør det viktig med tilgjengelig areal. Det er et værhardt og strømsterk område som gir store utfordringer med hensyn til avdrift. Fiskerne setter sine garn i bakkene mellom 5 og 2 meter dybde. Ulike tider av året gir ulik redskapsbruk avhengig av fiskeartenes vandringer og tilgjengelighet. Feltene brukes i hovedsak til garnfiske. En lenke består mellom 1 2 garn. Ett garn er omtrent 33 meter. Med andre ord, vil plassbehovet for en båt være et sted mellom 33 og 66 meter pr lenke. Båtene setter vanligvis mellom 5 1 lenker hver. Lengden på lenken er helt avhengig av fiskernes vurdering og kapasitet. Det fiskes inntil fangstmengden avtar for så å la feltet hvile for å forebygge overbeskatning. Fiskarlaget Nord (29) Troms Fiskarfylkning (1931) Finnmark Fiskarlag (1928) Troms Fylkesfiskarlag (1928) Fiskarlaget Nord Postboks TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: Nord - Norges Fiskarfylking (193) Nord- Norges Fiskerforbund (1915)

264 De økonomiske virkningene av innskrenkninger i fiskerifeltene vil få alvorlig konsekvenser for kystbåtene som nytter fjordene. Eksempelvis, kan en kystbåt som har kvote på omtrent 24 tonn sei og som fangster muligens halvparten i områdene, taper i størrelsesorden 1, 5 millioner kroner med dagens priser. Videre, skal den planlagte utbyggingen av Engenes havn nettopp komme de lokale fiskene til gode. Endringer i fiskefeltene uten dialog med lokale fiskere vil svekke grunnlaget for næringsutøvelse og strupe kommunenes egen næringsstruktur A1 Engenes/Ådnerkleiva Fiskerne godkjenner avsetningen så fremt grensen mot øst går ved dagens ankre A3 Skjervika Når det gjelder 1919 A3 forslår fiskerne en avgrensning mot reketrekket i det NW hjørne av lokaliteten. Hvis det er mulig, ønsker de en justering av anker 9 og 1 for å bevare fiskefeltene i bakken, Det er positiv dialog mellom vårt medlem i området og Gratanglaks as om dette Her må planansvarlige komme i dialog med fiskerne enten direkte eller i samarbeid med Fiskarlaget Nord A7 Forså Når det gjelder lokalitet 1917 A7 Forså skal rekemedlem i Harstad Fiskarlag, Håkon Hansen ta kontakt med ordfører i Ibestad Dag Sigurd Brustind, om denne lokaliteten. Vennlig hilsen På vegne av lokale fiskarlag i Sør og Midt- Troms Cecilia Rockwell Fiskarlaget Nord Postboks TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf:

265 Tranøy kommune 934 VANGSVIK Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Eva Forsgren 1 NVE trekker innsigelse - Interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms - Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy kommuner Vi viser brev datert med anmodning om å trekke innsigelse. NVE hadde innsigelse til kystsoneplan. Vi har også deltatt på møte samt hatt et innspill datert , der vi anbefalte bruk av hensynssoner. NVEs innsigelsen var basert på mangelfulle krav om utredning av fare for tiltak i mulige skredutsatte områder: «Det må innarbeides krav om reguleringsplaner eller utføres faresonekartlegging for de områder for akvakultur som vil bli liggende innenfor aktsomhetsområder for ulike typer skred. Innsigelsen vil kunne frafalles når det innføres planbestemmelse som ivaretar dette eller det er utført mer detaljert faresonekartlegging» Endring i reguleringsbestemmelsene punkt 2.7 ser ut å ivareta de krav vi har til endring av planbestemmelser. Vi vil derfor frafalle innsigelsen. NVE har på grunn av stor pågang i saker ikke vurdert om de navngitte anleggene er uttømmende men antar at dette er ivaretatt i prosjektet. Vi er også tilfreds med endring i punkt 1.5 i bestemmelsen om utredning av fare for kvikkleire. Forutsatt at forslag til reviderte planbestemmelser som oversendt vedtas av kommunestyrene, frafaller NVE innsigelsen. E-post: nve@nve.no, Postboks 591, Majorstuen, 31 OSLO, Telefon: 9575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 591, Majorstuen 775 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 313 TØNSBERG 681 FØRDE 237 HAMAR

266 Side 2 Med hilsen Ole Jan Hauge regionssjef Eva Forsgren senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Mottakerliste: Berg kommune Dyrøy kommune Gratangen kommune Harstad kommune Ibestad kommune Kvæfjord kommune Lavangen kommune Lenvik kommune Salangen kommune Skånland kommune Sørreisa kommune Torsken kommune Tranøy kommune Tranøy kommune v/inger Andreassen Kopi til: Fylkesmannen i Troms Troms Fylkeskommune