Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger Universitetets håndtering av immaterielle rettigheter og andre rettigheter knyttet til resultatene av universitetsansattes arbeid. Innstilling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitetsdirektøren Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnar Baustad, seniorrådgiver ved Personalavdelingen (leder) Eli Løvaas Kolstø, økonomi,-og virksomhetsdirektør Anne Cathrin Østebø, adm.dir ved Prekubator Jorunn Helen Barka, seniorrådgiver ved forskningssekretariatet Ove Tobias Gudmestad, professor ved Det teknisk, naturvitenskapelig fakultet Gaute Auestad, førstelektor, ved Det humanistiske fakultet Dag Osmundsen, universitetslektor, ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Sigbjørn Nygård, konsulent, ved Prekubator Arbeidsgruppen hadde sitt første møte februar, 2008 og har hatt til sammen 11 møter, hvorav det siste ble avholdt 7. oktober,

2 Innledning Bakgrunn I de senere år har det vært et sterkere fokus, så vel i Norge som internasjonalt, på at offentlig finansierte forskningsresultater skal komme samfunnet til nytte gjennom åpenhet og formidling og gjennom god håndtering av eierskap og kommersialisering. I Norge er det gjort lovendringer, og det er opprettet kommersialiseringsenheter ved de fleste universitetene, såkalte Technology Transfer Offices (TTO). Lærerunntaket ble fjernet fra arbeidstakeroppfinnelsesloven ved en endring som trådte i kraft fra 1. januar Dette innebærer at også universitet eller høyskole kan kreve retten til patenterbare oppfinnelser helt eller delvis overført til seg, jf. 4. Hensikten med lovendringen var å øke den næringsmessige utnyttelse av oppfinnelser som har sitt utspring i forskning ved universiteter og høyskoler, uten å true institusjonenes tradisjonelle hovedoppgaver - fri forskning og høyere utdanning. Videre ble prinsippet om akademisk frihet lovfestet ved en endring i universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft fra 1. januar Loven 1-5 sjette ledd slår fast at universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett og plikt til å offentliggjøre resultater av arbeidet. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på fagområdet. Institusjonens styre kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det, men det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov. Universitetsstyrets behandling (september 2009)av spørsmålet om universitetets rettighetspolitikk skjedde med utgangspunkt i et forslag fra en arbeidsgruppe oppnevnt av NFR. Forslaget til felles rettighetspolitikk fra denne arbeidsgruppen var utformet som et policydokument der en kom med generelle anbefalinger om universitetets håndtering av rettigheter knyttet til forskningsresultater, hvor man forutsatte en videre utpensling av disse i det videre arbeidet på detaljnivå. Noen viktige hovedtrekk ved forslaget fra denne arbeidsgruppen var: At regelverket skulle sikre at «resultater som er skapt eller blitt til ved universitetene eller er frembrakt helt eller delvis med universitetenes ressurser blir utnyttet til beste for samfunnet». Her fastslås altså at formålet med retningslinjene - ikke er å generere merinntekter til universitetene, men å sikre at resultater av virksomheten her som kan nyttiggjøres i samfunnet, blir tatt vare på og søkt formidlet ut der de kan gjøre nytte. 2

3 For å oppnå dette foreslo gruppen Eiendomsrett for universitetene til disse resultatene som alminnelig prinsipp, nærmere spesifisert i en ikke uttømmende opplisting i innledningen til dokumentet, etter mønster av Arbeidstakeroppfinnelseslovens prinsipper om overtakelse av arbeidstakeroppfinnelser, jf. dennes 4 første avsnitt, som lyder: «Har en arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver eller utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.» De foreslåtte retningslinjene gikk imidlertid lenger enn Arbeidstakeroppfinnelsesloven, ved at de: (i) Skulle gjelde for alle ansatte, ikke bare de som, har «forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste oppgaver». (ii) Overførte tilsynelatende eiendomsretten automatisk. Det sies ikke noe om at slik overføring krever aktiv handling fra universitetsledelsen. (iii) Omfattet også resultater frembrakt utenfor arbeidssituasjonen ved universitetet, så lenge de er «frembrakt helt eller delvis med universitetets ressurser» Arbeidsgruppens mandat Mandatet har vært: å utarbeide forslag til IPR-policy og retningslinjer for håndtering av IPR ved UiS som kan vedtas av styret Utarbeide plan for implementering av IPR- policy for UiS. Dette innebærer: Gjennomgang av personalavtaler Innføring av vedlegg til ansettelsesavtaler Gjennomgang av rutiner for kontraktssignering Utarbeidelse av kontraktsmaler Universitetsstyret vedtok høsten 2009 etter forslag fra arbeidsgruppen, følgende: 1. Styret slutter seg til Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter, med unntak av faglitterære publikasjoner. 2. Styret ber universitetsdirektøren om at det utarbeides en egen sak om rettighetspolitikken knyttet til faglitterære publikasjoner når det foreligger et bedre beslutningsgrunnlag. 3

4 3. Styret ber universitetsdirektøren om å få på plass rutiner/prosedyrer på de omtalte områder innen rettighetspolitikken. Nærværende arbeidsgruppe så det etter dette som sin oppgave å foreta en vurdering av hvilke generelle prinsipper som bør legges til grunn ved et regelverk om rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger, samt utarbeide og foreslå tiltak for implementering av rutiner/prosedyrer der det er nødvendig. Rutiner/prosedyrer og maler: Arbeidsgruppen har siden styrets vedtak av 17.september 2009, fortløpende arbeidet med rutiner/prosedyrer og maler på de mest presserende områder. Gruppen har vurdert og foreslått endringer i våre standard ansettelsesavtaler, og gått grundig gjennom og kvalitetssikret våre oppdragsavtalemaler. I forbindelse med at UiS har lagt ut forelesninger på internettet gjennom itunes har UiS ved hjelp av arbeidsgruppen også laget avtalemaler og samtykkeerklæringer som har blitt brukt overfor de ansatte (Opphavsrettighetshaverne til det digitale undervisningsmateriellet) Arbeidsgruppen har blitt seg forelagt arbeid som er utført ved UiO, UiB og NTNU, senest arbeidet som UiO har gjort på opphavsrettsområdet, og mye er hentet derfra og omforent i arbeidsgruppens forslag. 4

5 Rettighetspolitikk ved UiS I det følgende vil arbeidsgruppen forholde seg til Universitetets rettighetspolitikk, og hvor vi ser på følgende områder: 1. Ulike typer av resultater og rettigheter Innledning Faglitterære publikasjoner og undervisningsmateriale Patenterbare oppfinnelser Datamaskinprogrammer Databaser Fysiske gjenstander Øvrige rettigheter Hvem bør rettighetspolitikken omfatte? Ulike interesser som gjør seg gjeldende Generelt Særlig om forholdet til utenforstående tredjeparter Særlig om student- og stipendiatarbeider Vitenskapelige artikler Undervisningsmateriale Innledning Personlig undervisningsmateriale Standardisert undervisningsmateriale Bruk av ansattes resultater Kommersialisering av resultater Innledning Kommersialisering av faglitterære publikasjoner og undervisningsmateriale Kommersialisering av patenterbare oppfinnelser Kommersialisering av datamaskinprogrammer Kommersialisering av databaser Kommersialisering av fysiske gjenstander UiS overtar rettigheter og tilbakefører senere rettigheter til oppfinner Særlige forhold knyttet til avtaler med eksterne institusjoner Behovet for avtaleregulering av rettighetsspørsmål ved forskningssamarbeid Særskilt om forskning finansiert av EU eller Forskningsrådet

6 Eierskap til resultater skapt av arbeidstaker med to eller flere arbeidsgivere Behovet for særskilt regulering ved doble tilsettinger Forholdet til sidegjøremålsreglementet Prinsipp for fordeling av rettigheter Studenters rettigheter Fordeling av nettoinntekter ved kommersialisering Fordeling av nettoinntekter etter tredelingsprinsippet Prinsipper for inntektsfordeling knyttet til aksjer Virksomheten i Prekubator TTO Dekning av driftskostnader ved UiS Uenighet om rettigheter eller fordeling av inntekt IPR-utvalget

7 1. Ulike typer av resultater og rettigheter 1.1 Innledning Innledningsvis finner arbeidsgruppen det hensiktsmessig å gi en kort oversikt over de resultater og rettigheter som kan omfattes av Universitetet i Stavanger s rettighetspolitikk, og kort redegjøre for innholdet av disse rettighetene. Det bemerkes at samtlige av de immaterielle rettighetene som omtales nedenfor, bortsett fra retten til databaser som er resultatet av «en vesentlig investering» (se punkt 1.5), i utgangspunktet bare kan oppstå hos enkeltpersoner (fysiske personer). Dersom universitetet skal ha rettigheter til slike resultater, må det derfor skje en overdragelse av rettighetene fra den som har frembrakt det beskyttede resultatet til universitetet. Problemstillingen blir dermed i hvilket omfang universitetet kan og bør kreve at slik overdragelse skjer. For patenterbare oppfinnelser følger det av Arbeidstakeroppfinnelsesloven 1 6 første avsnitt at universitetet har rett til å overta rettighetene til patenterbare oppfinnelser. For å overta retten til åndsverk og databaser etter Åndsverkloven 2, er det derimot nødvendig at det foreligger avtale om dette. Slik rett til å kreve overdragelse behøver likevel ikke være uttrykkelig avtalt, men kan anses underforstått ut fra den arbeidsavtale den universitetsansatte har med universitetet. Det generelle synspunktet er her at arbeidsgiver «vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig, hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mer». Dette understreker at det sjelden vil være snakk om noen fullstendig overdragelse av opphavsretten, bare en begrenset bruksrett i den grad dette er nødvendig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. For datamaskinprogrammer er derimot utgangspunktet det motsatte, jf. Åndsverkloven 39 g; her overtar universitetet som arbeidsgiver som hovedregel retten til datamaskinprogrammer universitetsansatte har frembrakt som en del av arbeidsforholdet, såfremt ikke noe annet er avtalt. 1.2 Faglitterære publikasjoner og undervisningsmateriale Faglitterære publikasjoner og annet forsknings- og undervisningsmateriale som er et resultat av den ansattes arbeid ved Universitetet i Stavanger, vil normalt være opphavsrettsbeskyttet, jf. Åndsverkloven 1. Den ansatte har da enerett til å fremstille eksemplarer av og tilgjengeliggjøre materialet for allmennheten, jf. Åndsverk-loven Patenterbare oppfinnelser Det kan meddeles patent på oppfinnelser som er industrielt anvendbare, som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg 1 Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere [arbeidstakeroppfinnelsesloven] 2 Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 7

8 vesentlig fra dette (har oppfinnelseshøyde), jf. Patentloven 3 1 første avsnitt, jf. 2 første enerett til å utnytte oppfinnelsen. 1.4 Datamaskinprogrammer Den som frembringer et datamaskinprogram, har opphavsrett til programmet, jf. Åndsverkloven 1 første avsnitt, jf. andre avsnitt nr 12, forutsatt at programmet er originalt. Opphavsrettsvernet av programmet verner i hovedsak programkoden og variasjoner av denne, men verner derimot ikke programmets underliggende struktur og ideer. Oppfinnelser som utnytter et datamaskinprogram vil etter omstendighetene likevel kunne patenteres, og derigjennom gi enerett til utøvelse av oppfinnelsen, uavhengig av den konkrete utformingen av programkoden. 1.5 Databaser Databaser er gitt et særskilt vern i Åndsverkloven 43, som bygger på katalogregelen i den tidligere 43, og på EU s databasedirektiv (96/9/EØF) vedtatt i 1996, og senere innført i norsk rett. Etter åndsverkloven 43 første avsnitt har den som frembringer «et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten». Databasevernet kan etter kravet om «vesentlige investeringer» verne sammenstillingen av både små og store mengder data, forutsatt at vesentlighetskravet er oppfylt. 1.6 Fysiske gjenstander I en del tilfeller vil fysiske gjenstander være gjenstand for eller resultatet av forskning ved universitetet. Arbeidsgruppen har funnet å angi «fysiske gjenstander» vidt, som «ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale), herunder sub-stanser, organismer, avlinger og materialer». Rettigheter til slike fysiske gjenstander skiller seg fra de øvrige rettighetene som omhandles av universitetets rettighetspolitikk, i den forstand at det ikke er snakk om immaterielle rettigheter, men eiendomsrettigheter. Forvaltningen av fysiske gjenstander som brukes ved eller er resultater av forskning, har imidlertid så nær sammenheng med universitetets rettighetshåndtering for øvrig, at det er formålstjenlig å la også disse omfattes av rettighetspolitikken. 1.7 Øvrige rettigheter I prinsippet vil enkelte frembringelser som produseres ved et universitet, kunne vernes som varemerke 4,3 design 5 4, kretsmønster 6 i en integrert krets, eller som fremforedlet plantesort 7. Det må imidlertid antas at disse immaterialrettighetene hverken spiller eller vil spille noen vesentlig rolle i UiSs virksomhet i umiddelbar fremtid. 3 Lov om patenter (patentloven) 4 Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) 5 Lov om beskyttelse av design (designloven) 6 Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven] 7 Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven] 8

9 2. Hvem bør rettighetspolitikken omfatte? Universitetets rettighetspolitikk bør i utgangspunktet gjelde resultater frembrakt både av vitenskapelig ansatte og øvrige ansatte. Universitetets rettigheter til frembringelser skapt av universitetsansatte under arbeidet her vil i mange tilfeller følge underforstått av arbeidsavtalen. Resultatet av de vitenskapelige ansattes arbeid vil imidlertid stå i særstilling her, fordi den faglige virksomheten som alminnelig utgangspunkt skjer ut fra den ansattes eget valg, og ikke er underlagt noen form for styringsrett eller instruksjonsmyndighet fra arbeidsgiver. Bak dette ligger prinsippet om forskningens og undervisningens frihet, slik dette er slått fast, i Universitets- og høyskoleloven 1-5. De generelle prinsipper om rettighetsovergang til arbeidsgiver kan derfor ikke anvendes uten videre på disse ansatte. Behovet for en gjennomgang av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når det gjelder immaterielle rettigheter, vil derfor som alminnelig regel være størst i forhold til denne gruppen ansatte. Resultater av andre ansattes arbeid vil i større grad enn hva tilfellet er for vitenskapelig ansatte, være av en slik art og ha en slik tilknytning til den ansattes arbeidsforhold at universitetets rettigheter må anses klarlagt ved de generelle regler i arbeidslivet, uten at det er behov for ytterligere avtaleregulering. Det vil imidlertid kunne være situasjoner hvor også slike ansatte yter en slik selvstendig skapende innsats at dette må anses å falle utenfor ansettelsesområdets kjerneområde, og hvor det derfor vil kunne være behov for særskilt avtale med arbeidsgiver om rettighetsspørsmålet. Det knytter seg enkelte særlige problemer til studentarbeider og arbeider frembrakt av phd-kandidater som ikke er ansatt ved universitetet. Dette er særskilt behandlet nedenfor i punkt Ulike interesser som gjør seg gjeldende 3.1 Generelt Det primære formål ved forskningen ved universitetet er å bidra til kunnskaps- og forskningsfellesskapet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er samtidig viktig at UiS forvalter rettighetene til materiale som er frembrakt på universitetet på en slik måte at universitetet ikke mister muligheten til selv å utnytte dette. Viktig er også at som en del av sin samfunnsoppgave plikter universitetet å bidra til innovasjon og nyskapning, gjennom å legge til rette for bedre kommersiell utnyttelse av slike forskningsresultater, jf UHL 1-3 bokstav e. 3.2 Særlig om forholdet til utenforstående tredjeparter Forskningen ved universitetet vil i mange tilfeller skje i samarbeid med eller med finansiering fra utenforstående tredjeparter. Dette kan skje ved 1) forskningssamarbeid med norske og utenlandske forskningsinstitusjoner eller andre institusjoner (for eksempel helseforetakene) 2) ekstern finansiering (for eksempel fra NFR eller EU) og 3) oppdragsforskning. 9

10 Arbeidsgruppen vil ikke her gå inn på de enkelte problemstillingene som kan være knyttet til slikt samarbeid med utenforstående tredjeparter, men vil nøye seg med å peke på enkelte overordnede problemstillinger. Ved forskningssamarbeid med utenforstående tredjeparter vil disse kunne opparbeide rettigheter til slike frembringelser som er omhandlet i dette dokumentet. Rettighetene vil da som regel bli et sameie mellom de forskjellige bidragsyterne. Arbeidsgruppen vil her understreke viktigheten av at det inngås avtaler som i tilstrekkelig grad sikrer UiS rett til å utnytte resultatene av forskning som er gjenstand for slikt samarbeid. Ved avtaler om ekstern finansiering vil ekstern tredjepart i de fleste tilfeller forutsette at rettighetene til resultatet av forskningsprosjektet skal tilfalle enten universitetet eller tredjeparten selv. Arbeidsgruppen vil her understreke at slike avtaler ikke i seg selv binder den enkelte forsker som deltar i det eksternfinansierte prosjektet. I en del tilfeller vil det ligge som en underforstått forutsetning at slik overdragelse skal skje. Det vil være viktig å unngå at det oppstår uklarhet med hensyn til rettighetsspørsmål ved slikt samarbeid. Arbeidsgruppen vil anbefale at avklaring av rettighetsspørsmål inngår som et fast element ved slik samarbeid, og at det te avklares før man setter i gang arbeidet. I alle tilfeller skal prinsippene i Åndsverkloven følges og alminnelige prinsipper om akademisk frihet respekteres Særlig om student- og stipendiatarbeider En særlig problemstilling er universitetets rådighet over åndsverk som er frembrakt av studenter og stipendiater, særlig i relasjon til utnyttelse i universitetets egen undervisnings- og forskningsvirksomhet. Dette kan være skriftlige arbeider, i form av for eksempel bachelor-, master- og doktorgradsavhandlinger, eller kunstnerisk eller vitenskapelig produksjon for eksempel i form av film eller oppfinnelser. Som Immaterialrettsutvalget (UHR 2003)påpeker, (CompLex 1/04 s. 206 ff. 11) har diskusjonen om dette først og fremst dreid seg om utlån av studenters hovedfagsoppgaver, men det har også vært reist spørsmål om universitetets adgang til å gjøre datamaskinprogrammer som studenter utvikler, typisk som ledd i et hovedfagsarbeid, tilgjengelig for andre i undervisnings- og forskningsøyemed. Det rettslige utgangspunktet er at studenter og phd-kandidater innehar rettighetene til det de frembringer som en del av studiet, det være seg åndsverk, patenterbare oppfinnelser eller rettslig vernede databaser. Universitetets utnyttelse av slike frembringelser forutsetter derfor avtale med studentene og stipendiatene. Det er eksempler på at en ved opptak på bachelor-, master- eller doktorgradstudier krever at studenten eller kandidaten fraskriver seg rettighetene til resultatet av arbeidet frembrakt under studiet. Dette gjøres til dels gjennom generelle studiereglement, noe som innebærer at en slik rettighetsfraskrivelse settes som vilkår for opptak på vedkommende studium eller doktorgradsprogram. Dette vil i så fall være et ulovlig inngrep i retten til utdanning. Også i situasjoner der overdragelse av rettigheter skjer ved en individuell avtale, vil slik rettighetsfraskrivelse bare kunne aksepteres i helt spesielle situasjoner. Som alminnelig regel verken kan eller bør det stilles som forutsetning for opptak på et utdanningsprogram, at 8 Se, Sejersted II rapporten av november

11 studentene eller kandidatene fraskriver seg rettigheter til opphavsrettsbeskyttet materiale som produseres i forbindelse med studiet. Enkelte bachelor- og masterprosjekter er mer ressurskrevende enn andre, gjennom utnyttelsen av kostbart utstyr ved universitetet, for eksempel ved produksjon av film. Utgangspunktet i slike tilfeller må også her være at studenten skal kunne ta en bachelor- eller mastergrad uten å måtte frasi seg rettigheter til egne arbeider. Ved enkelte prosjekter som er spesielt ressurskrevende for universitetet, for eksempel ved at de krever innkjøp eller leie av spesielt utstyr, må man likevel kunne kreve at studenten samtykker til å gi universitetet visse rettigheter ved en eventuell senere kommersialisering av resultatet. Forutsetningen må imidlertid være at studenten alternativt kan gjennomføre bachelor- eller mastergradsstudiet ved et annet, mindre ressurskrevende, prosjekt. Stipendiatene er, i motsetning til studentene, ansatt ved universitetet med det formål å skrive en doktoravhandling. Dette gjør at man her nok må godta en noe større grad av rettighetsoverføring for doktoravhandlinger enn hva tilfellet er for studentarbeider. Kravet om at en doktorgradsavhandling skal kunne inngå som en del av fagets vitenskapelige litteratur tilsier at disse skal være offentlig tilgjengelige, også for phd-kandidater som ikke er ansatt ved universitetet. Man kan imidlertid ikke gå så langt som å stille som forutsetning for opptak på doktorgradsprogrammet verken for tilsatte stipendiater eller ekstern finansierte at kandidatene overfører alle rettigheter til avhandlingen til universitetet. Ut fra hensynet til offentlig tilgjengelighet og kritiserbarhet må man imidlertid kunne kreve at phd-kandidatene, uavhengig av om de er ansatt ved universitetet eller ikke, samtykker til elektronisk publisering etter at avhandlingen er antatt til disputas. En særlig problemstilling i forholdet mellom henholdsvis student og stipendiat og veileder er hvem som skal krediteres ved publisering av arbeider studenten og stipendiaten har frembrakt. I lys av det avhengighetsforhold som gjerne foreligger mellom veileder og student, påligger det universitetet å gjøre studentene og stipendiatene uttrykkelig oppmerksom på «Vancouverreglene» om kravene for å kunne stå som medforfatter, og hvilke konsekvenser disse har for hvordan man krediterer andre ved publisering, samt sørge for at disse blir fulgt. 4. Vitenskapelige artikler Fra mange hold blir det pekt på at den såkalte egenarkiveringen ved universitetet bør øke. I St. meld. 30 ( ) Klima for forskning, fastslår regjeringen at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning prinsipielt skal være åpent tilgjengelige. Universitets- og høgskolerådet henstilte i januar 2005 medlemsinstitusjonene om å ta i bruk åpne institusjonelle arkiv og publisere i Open Access-tidsskrift. Den 30. januar 2009 leverte en arbeidsgruppe nedsatt av UHRs forskningsutvalg en utredning, Økt tilgang til norske forskningsresultater, som bl.a. anbefalte pliktavlevering av vitenskapelige 11

12 publikasjoner til institusjonelle arkiv. Finansieringsinstitusjoner, krever også i økende grad obligatorisk egenarkivering av forskningsresultater fra prosjekter. EU-kommisjonen lanserte i august 2008 et pilot prosjekt innenfor EUs 7. Rammeprogram for å sikre Open Access (tilgjengeliggjøring i åpne elektroniske vitenarkiv) til forskningsresultatene i EU-finansiert forskning. EU-kommisjonen har utarbeidet standardmaler til bruk for forskerne for å sikre den nødvendige rettighetsklareringen i forhold til utgiverne. UiS forskere som deltar i EU-prosjekter som hører inn under piloten, blir på grunnlag av bevilgningskontrakten underlagt Kommisjonens bestemmelser om Open Access. En forutsetning for å innføre en arkiveringsplikt i institusjonens arkiv, er at den ansatte beholder alle muligheter til å publisere artikkelen i de tidsskrifter som har de beste refereeordninger, som er anerkjent i de internasjonale fagmiljøenene og som er lett å søke seg frem til. Den ansatte beholder derfor eneretten til å velge tidspunkt for publisering og publiseringskanal. Med begrepet egenarkivering forstås vanligvis lagring av fagfellevurderte artikler i åpne institusjonelle eller fagspesifikke digitale arkiver, hvor de gjøres tilgjengelige i fulltekst. Begrepet brukes imidlertid ikke entydig. Men begrepet innebærer normalt både arkivering og tilgjengeliggjøring. For å unngå sammenblanding, vil det i det følgende skilles mellom 1) innlevering og lagring av artikler i institusjonens arkiv, heretter omtalt som institusjonell arkivering, og 2) etterfølgende tilgjengeliggjøring av artikler via institusjonens arkiv. Etterfølgende tilgjengeliggjøring omfatter både tilgjengeliggjøring for en begrenset lukket krets ved universitetet, så som for ansatte og studenter gjennom et tilgangsbegrenset nettverk, så vel som tilgjengeliggjøring åpent på Internett. I henhold til ansettelsesavtalen plikter alle nytilsatte etter å avlevere, så snart som mulig, et elektronisk eksemplar av vitenskapelig artikler som er produsert i forbindelse med tilsettingsforholdet for arkivering og lagring i institusjonens elektroniske vitenarkiv (institusjonell arkivering). Den ansatte skal avlevere siste manuskriptutgave etter fagfellevurdering ( post print versjon ). Når forlaget tillater institusjonell arkivering av forlagets pdf er den å foretrekke. Dersom publisering skjer i et tidsskrift som ikke tillater institusjonell arkivering, og den tilsatte ikke får slik tillatelse fra utgiver etter forespørsel, fritas vedkommende fra kravet om institusjonell arkivering. Det samme gjelder hvis en eller flere medforfattere til verket som ikke er ansatt ved UiS ikke samtykker til slik arkivering. For å følge opp intensjonene i St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning : - plikter alle nytilsatte etter å gjøre sitt beste for at avleverte vitenskapelige artikler kan gjøres tilgjengelig så snart som mulig via det elektroniske vitenarkivet på UiSs nettsted. UiS oppfordrer samtidig alle andre ansatte til å etterfølge forannevnte plikt. Å gjøre sitt beste innebærer en viss aktivitetsplikt hos den ansatte. Det innebærer at den ansatte ved innsending av den vitenskapelige artikkelen til et tidsskrift, ber utgiver om å tillatelse til institusjonell arkivering og etterfølgende tilgjengeliggjøring via UiSs vitenarkiv. 12

13 Det vil bli utarbeidet et standardbrev på norsk og engelsk til utgiver og et standardtillegg på norsk og engelsk til utgivelsesavtalen om institusjonell arkivering og etterfølgende tilgjengeliggjøring, slik at merarbeidet ved innsendelse av vitenskapelige artikler til utgivere reduseres til et minimum. Denne fremgangsmåten tilsvarer prosedyrene som er laget i forbindelse med EUs Open Access pilot. På denne måten, tilstreber UiS å skape et ensartet system for den ansatte i forhold til Open Acess. Tilgjengeliggjøring skal fortrinnsvis skje på Internett, men kan også skje i et tilgangsbegrenset nettverk ved UiS, alt etter hva som er forenlig med publiseringsavtalen med utgiver. Hvis ikke annet er bestemt, reguleres bruken av verket på nettet av åndsverklovens alminnelige regler. Bestemmelsene om institusjonell arkivering skal også gjelde for doktorgradsavhandlinger. I den grad avhandlingen publiseres i form av en eller flere vitenskapelige artikler, gjelder de samme reglene om etterfølgende tilgjengeliggjøring som nevnt ovenfor. For dem som er ansatt før inneholder ansettelsesavtalen ikke bestemmelser om institusjonell arkivering i UiSs elektroniske arkiv og etterfølgende tilgjengeliggjøring. Universitetet kan likevel oppfordre alle ansatte til å følge de nye bestemmelsene om arkivering og post print tilgjengeliggjøring i tråd med intensjonene i St. meld. 30 ( ) Klima for forskning. 5. Undervisningsmateriale 5.1 Innledning Som tilsatt ved universitetet utarbeider de vitenskapelige ansatte materiale til bruk i undervisningen. Det må antas at det meste av dette materialet er åndsverk, men det vil også være materiale som ikke omfattes av åndsverkloven. For undervisningsmateriale får UiS visse rettigheter til bruk i kraft av selve ansettelsesforholdet. Hva dette konkret innebærer, for de vitenskapelige tilsatte, er imidlertid ikke alltid godt å si. Det er derfor behov for å klargjøre dette nærmere. I det følgende skilles det mellom personlig undervisningsmateriale og standardisert undervisningsmateriale. Med personlig undervisningsmateriale menes undervisningsmateriale som den tilsatte har utarbeidet med sikte på egen fremføring i kurs eller forelesninger og som har et klart personlig preg. Med standardisert undervisningsmateriale menes undervisningsmateriale som er utarbeidet for å kunne brukes uavhengig av en bestemt foreleser. For sistnevnte kategori mangler den nære tilknytningen til en bestemt forelesers personlige fremføring. Det er en forventning blant studentene om at undervisningsmateriale gjøres tilgjengelig på universitetets nettsider. Ved elektronisk tilgjengeliggjøring, må det skilles mellom Internett og et tilgangsbegrenset undervisningsnett. Med tilgangsbegrenset undervisningsnett menes et lukket elektronisk nettverk til bruk for de studentene som har tilgang til undervisningen. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale på Internett krever alltid samtykke fra opphavsmannen. Av denne grunn, bør man være svært varsom med å legge ut materiale på 13

14 Internett som kan innholde materiale skapt av tredjeparter uten at dette er klarert. Derimot kan utgitt materiale som hovedregel tilgjengeliggjøres i et tilgangsbegrenset undervisningsnett uten samtykke fra eller betaling til opphavsmannen. Dette følger av åndsverklovens 21 første ledd som tillater fremføring av utgitt verk til bruk i undervisningen. Det innebærer at den tilsatte kan inkludere tekst og bilder, men ikke film, som er skapt av tredjeparter i sitt undervisningsmateriale og fritt fremføre det i undervisningsnettet. Bestemmelsen forutsetter at institusjonen har hjemmel til å fremstille den elektroniske kopien av materialet som er nødvendig for å legge materialet i et nett (f.eks Kopinor-avtalen). Det må ved en etablering av institusjonelle bruksrettigheter til opphavsrettsbeskyttet materiale, foretas en interesseavveining mellom institusjonens behov og den tilsattes rettigheter. Tilgjengeliggjøring av undervisningsmateriale i tilgangsbegrenset undervisningsnett, gir den tilsatte større kontroll med spredningen av materialet og vil således være et klart mindre inngrep i vedkommendes rettigheter enn tilgjengeliggjøring på Internett. 5.2 Personlig undervisningsmateriale Som hovedregel, ligger alle rettigheter til personlig undervisningsmateriale hos den ansatte. UiS vil ikke betinge seg rettigheter til slikt materiale og det kan heller ikke innfortolkes noen slike rettigheter i ansettelsesavtalen uten at dette er uttrykkelig bestemt. Den muntlige fremstilling vil typisk ha en personlig og individuell utforming. UiS krever derfor ikke noen rettigheter til de ansattes muntlige undervisning. Dersom forelesninger filmes og legges ut på universitetets nettsider, skal dette skje med den ansattes forutgående samtykke og på grunnlag av en skriftlig avtale mellom UiS og den ansatte. Den ansatte skal ha mulighet til å kreve materialet fjernet fra nettet. Universitetet har utarbeidet en standardkontrakt som regulerer rettigheter og plikter mellom den tilsatte og UiS med hensyn til opptak av forelesninger som tilgjengeliggjøres på nett. På denne måten ønsker universitetet å legge til rette for en bredere kunnskapsformidling på nett for de vitenskapelig ansatte som ønsker det. På bakgrunn av den økende forventningen om at undervisningsmateriale skal kunne finnes også via nettet, må også de vitenskapelige ansatte til en viss grad rette seg etter dette. Dette innebærer at også egenprodusert, støttemateriale med klart personlig preg, så som forelesningsdisposisjoner, enkle Power-Point presentasjoner, oppgaver m.m., som den ansatte utarbeider for egen undervisning, i kraft av ansettelsesavtalen, skal gjøres elektronisk tilgjengelig i et tilgangsbegrenset undervisningsnett til bruk for studentene i forbindelse med gjennomføringen av kurs/forelesningsrekke. Materialet skal imidlertid ikke kunne brukes av andre forelesere uten samtykke fra den ansatte. Den ansatte kan kreve materialet fjernet etter at kurset/forelesningen er ferdig. Forelesningsdisposisjon som angir hovedpunktene i en forelesningsrekke som er åpen for allmennheten, skal UiS likevel alltid kunne gjøre tilgjengelig på UiSs hjemmeside på Internett. I den grad materialet innholder tredjepartsrettigheter må disse, om nødvendig, klareres i forkant eller elimineres fra materialet. Den ansatte skal alltid navngis i hht. åndverklovens 3. 14

15 I den grad den ansatte ønsker å gjøre større deler av eget personlig undervisnings- og forskningsmateriale tilgjengelig på universitetets nettsider, har universitetet utarbeidet en standardkontrakt som regulerer rettigheter og plikter mht. tilgjengeliggjøring av slikt materialet mellom den ansatte og universitetet. Dersom ikke annet er bestemt av den ansatte, reguleres studenters og/eller allmennhetens bruk av det materialet som er tilgjengeliggjort på nettet etter åndsverklovens alminnelige regler. Den ansatte har krav på veiledning fra universitetet mht. forvaltningen av egne rettigheter, samt veiledning i håndtering av tredjepartsrettigheter. 5.3 Standardisert undervisningsmateriale På bakgrunn av undervisningsplikten, må det som hovedregel innfortolkes en ikke-eksklusiv bruksrett for institusjonen for standardiserte undervisningsmateriale som er utviklet av universitetets ansatte i forbindelse med undervisningsvirksomheten. Standardisert undervisningsmateriale kan være alt fra enkle disposisjoner til komplekse digitale læringspakker som krever vesentlige tilleggsressurser å utarbeide. Enkelte typetilfeller vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Ved mange institutter utarbeides det en god del standardisert undervisningsmateriale. Det siktes her bl.a. til disposisjoner til kurs og/eller forelesninger, kursoppgaver og lignende som er utarbeidet av flere lærere i fellesskap til bruk av ulike forelesere som underviser i samme fag. Hensikten med utarbeidelsen av det felles standardiserte materialet er at undervisningen skal være tilnærmet lik for studentene uavhengig av hvilken foreleser som holder kurset. Dette vil typisk være tilfellet for noen typer kurs i forbindelse med profesjonsstudier, blant annet finnes det eksempler på dette ved Det juridiske fakultet. Det følger av ansettelsesforholdet at universitetet skal kunne gjøre enkelt standardisert undervisningsmateriale, som beskrevet ovenfor, tilgjengelig i et tilgangsbegrenset undervisningsnett til bruk for studentene i forbindelse med undervisningen. Dette gjelder også om en av dem som har utarbeidet dette materialet skulle slutte ved institusjonen. Universitetet har videre rett til å endre standardisert undervisningsmateriale i den grad det er nødvendig for å holde det faglig oppdatert eller sikre at tredjemanns rettigheter ikke blir krenket. Den ansatte skal varsles før slike endringer foretas og kan kreve sitt navn fjernet fra det endrede materialet om vedkommende ønsker det. For å skape klarhet rundt universitetets bruksrettigheter til forannevnte type materiale, vil dette bli nedfelt i ansettelsesavtalen med de nyansatte. Forelesningsdisposisjon som angir hovedpunktene i en forelesningsrekke som er åpen for allmennheten, skal UiS likevel kunne gjøre tilgjengelig på UiSs hjemmeside på Internett. I den grad materialet innholder tredjepartsrettigheter må disse, om nødvendig, klareres i forkant eller elimineres fra materialet. Opphavsmennene skal navngis i hht. åndsverkloven 3. Det krever ofte store tilleggsressurser å få på plass komplekse standardiserte undervisningsopplegg, og de blir typisk til i samarbeid mellom flere. Ofte vil universitetet ha bevilget særlige midler til utarbeidelsen av opplegget, eller de involverte ansatte har fått en særlig godtgjørelse for utviklingen, f.eks. i form av undervisningsfri. Opplegget vil som regel være utviklet for å kunne brukes over flere semestre. Ofte består de også delvis av verk eller 15

16 annet beskyttet materiale som andre har skapt fra før, f.eks. i form av utdrag fra tekster eller musikkstykker som skal analyseres, bilder av sykdomstilstander tatt ved et samarbeidende sykehus eller IT-leverandørers programvare. Dette krever rettighetsklarering. Universitetet og de involverte ansatte skal derfor i slike tilfeller alltid inngå en avtale i forkant av utviklingsprosjektet som fastslår rettighetene og pliktene til partene med hensyn til det standardiserte undervisningsmaterialet. Som hovedregel må universitetet få en vederlagsfri, ikke-eksklusiv rett til å utnytte opplegget i egen undervisningsvirksomhet. Dette innebærer at universitetet skal kunne gi studenter som til enhver tid er tatt opp til studiet, tilgang til undervisningsopplegget gjennom et tilgangsbegrenset undervisningsnett. Denne retten skal vedvare også etter at den ansatte har sluttet. Universitetet skal ha rett til å endre opplegget for å holde det faglig oppdatert, eller sikre at tredjeparters rettigheter ikke blir krenket. Den ansatte skal varsles før slike endringer foretas, og skal kunne kreve navnet sitt fjernet fra opplegget dersom vedkommende ikke er enig i endringene. Den ansatte vil alltid kunne motsette seg endringer som er krenkende etter åndsverkloven 3. Den ansatte kan kreve å få ta med et eksemplar av opplegget når vedkommende slutter. Men denne retten omfatter bare den ansattes eget bidrag i undervisningsopplegget, ikke det som er skapt av andre. 6. Bruk av ansattes resultater Det er en overordnet forutsetning for universitetets virksomhet at forskningsresultater og i rimelig omfang også underlagsmaterialet for disse, skal være tilgjengelig for andre i forskningsøyemed. Den omstendighet at forskningsresultater ofte er vernet som immaterielle rettigheter, vil som utgangspunkt ikke forhindre at disse resultatene kan anvendes i forskningsøyemed, fordi den generelle kunnskapen som ligger bak i alle tilfelle skal være fritt tilgjengelig. Hvis forskningsresultater er frembrakt i samarbeid med utenforstående tredjeparter, kan det her oppstå særlige problemer. Her kan det oppstå spørsmål om utnyttelse av informasjonen som for eksempel ligger i databaser, krever samtykke fra utenforstående (se nærmere nedenfor under punkt 7.5). For å sikre at UiS skal kunne utnytte databasen i forskningsøyemed, er det nødvendig at universitetet i forkant av eller så tidlig som mulig i prosjektet, sikrer seg rett til slik anvendelse gjennom avtaler med sine ansatte og eventuelle utenforstående tredjeparter. Når det gjelder fysiske gjenstander som er frembrakt med universitets ressurser eller på annen måte er samlet inn eller blitt til gjennom universitetets virksomhet, er arbeidsgruppen av den oppfatning at disse må anses som UiSs eiendom så langt dette ikke er eller vil komme i konflikt med inngåtte avtaler eller andres rettigheter, for eksempel pasienters rettigheter knyttet til blodprøver, vevsprøver mv. Samtidig må forskere som har bidratt til å frembringe slikt forskningsmateriale, ha rett til livslang tilgang til slikt materiale og til å utnytte dette. På samme måte bør forskere ved UiS, i samsvar med etablerte sedvaner og i tråd med prinsippet om etterprøvbarhet av forskningsresultater, stå fritt til å dele forskningsresultater i form av 16

17 fysiske gjenstander med kolleger ved andre institusjoner. Ved publisering i enkelte vitenskapelige tidsskrifter, vil forfatterne etter tidsskriftenes avtalepraksis måtte forplikte seg til å dele slike gjenstander. Arbeidsgruppen legger til grunn at forskere ved UiS bør kunne avgi fysiske gjenstander som er universitetets eiendom med følgende begrensninger: 1) Noe av gjenstanden skal være igjen på UiS, dvs. man skal normalt ikke tømme kilden; 2) mottaker skal ikke videreformidle materialet til tredjepart uten UiSs godkjenning; 3) fysiske gjenstander kan bare gis bort til forskningsformål, utnyttelse for kommersielle forhold krever særlig avtale; 4) forskeren skal innhente undertegnet avtale om bruken av det utleverte materiale (Material Transfer Agreement) fra mottaker før utsendelse. 7. Kommersialisering av resultater 7.1 Innledning Ved spørsmål knyttet til universitetets rett til å overta resultatet av universitetsansattes arbeid med sikte på kommersialisering, må det sondres mellom to typer av frembringelser. På den ene siden har man faglitterær produksjon og for så vidt kunstnerisk produksjon. Slik produksjon er i stor grad noe den enkelte forfatter eller kunstner står for alene, eller sammen med noen få andre, og innebærer normalt ganske begrenset bruk av universitetets ressurser. Den tradisjonelle oppfatningen har vært at i den grad det er interessant å kommersialisere resultatet av slikt arbeid, for eksempel i form av lærebøker, er dette normalt en rett for den ansatte selv. Økonomiske gevinster av slik kommersialisering tilfaller den enkelte forfatter. På den annen side har man mer «industrielle» rettigheter, som patenterbare oppfinnelser, datamaskinprogrammer og databaser. Som en del av sin samfunnsoppgave plikter universitetet her å bidra til innovasjon og nyskapning, gjennom å legge til rette for bedre kommersiell utnyttelse av slike forskningsresultater. Arbeidsgruppen mener at det er riktig å trekke en slik grense mellom faglitterære frembringelser og mer «industrielle» frembringelser, og vil følge opp dette i det videre, slik at punkt 7 i hovedsak vil konsentrere seg om de «industrielle» rettighetene. Arbeidsgruppen vil samtidig understreke at hensynet til kommersialisering i universitetssammenheng må veies opp mot de grunnleggende universitetsverdiene knyttet til fri forskning og publisering og formidling av forskningsresultater. 7.2 Kommersialisering av faglitterære publikasjoner og undervisningsmateriale Som det er gitt uttrykk for ovenfor i punkt 7.1, mener arbeidsgruppen at universitetet som alminnelig regel ikke bør gripe inn i sine ansattes adgang til å publisere sin faglitterære produksjon. Unntak fra dette vil i første rekke være aktuelt når det er tale om særlig tilrettelagt undervisningsmateriale der universitetet har lagt ned betydelige ressurser i produksjonsprosessen. Dette er særlig aktuelt for digitale undervisningsopplegg. I den grad slikt materiale kan utnyttes kommersielt utenfor universitetet, typisk ved andre 17

18 utdanningsinstitusjoner, bør rettighetsforholdene til materiale avklares mellom universitetet og de ansatte gjennom egen avtale. 7.3 Kommersialisering av patenterbare oppfinnelser I Arbeidstakeroppfinnelsesloven 4 første avsnitt er det fastsatt at dersom ansatte ved universitetet «som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver [har] nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgave[ne] eller en oppfinnelse [er] resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste, kan [universitetet som arbeidsgiver] kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg». Den ansatte som gjør en slik oppfinnelse «skal uten unødig opphold gi arbeidsgiveren skriftlig melding om dette med opplysning om hva oppfinnelsen består i». Dersom universitetet som arbeidstaker utnytter denne retten til å få oppfinnelsen overdratt til seg, har oppfinneren krav på «rimelig godtgjøring» etter Arbeidstakeroppfinnelsesloven 7 første avsnitt. UiS tar her utgangspunkt i det som er allment kjent og brukt i sektoren, nemlig at inntekter ved kommersialisering av oppfinnelser fordeles med 1/3 til oppfinnerne, 1/3 til universitetet/forskningsmiljø og 1/3 til TTO/kommersialiseringsaktør, såfremt ikke særlige hensyn tilsier en annen fordeling. Med mindre særlige forhold gjør seg gjeldende bør universitetets andel som et incitament, tilfalle de ansattes institutt/forskningsmiljø. 7.4 Kommersialisering av datamaskinprogrammer Datamaskinprogrammer er som nevnt opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven 1 første avsnitt, jf. andre avsnitt nr 12. Opphavsretten til programmet oppstår i første omgang bare hos fysiske personer. Dersom universitetet som arbeidsgiver skal ha rett til å utnytte opphavsretten, må det derfor skje en overdragelse. Åndsverkloven 39 g oppstiller imidlertid en regel om at opphavsretten til datamaskinprogrammer som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger, går over til arbeidsgiver dersom ikke annet er avtalt. Det er ikke i alle henseender avklart hvor langt denne bestemmelsen rekker i forhold til vitenskapelig ansatte. Ansatte som frembringer datamaskinprogrammer, har meldeplikt til universitetet om dette, dersom programmet er del av en oppfinnelse som potensielt er patenterbar, jf. Arbeidstakeroppfinnelsesloven 5. UiS har fastsatt meldeplikt til Prekubator TTO for datamaskinprogrammer som har et kommersielt potensial, og rett for universitetet til å overta rettigheter til slike programmer i tråd med Åndsverkloven 39 g. Dette praktiseres i samsvar med prinsippene i Arbeidstakeroppfinnelsesloven, herunder forskernes rett til fritt å publisere sine egne resultater. Muligheten for kommersialisering av programmer som utvikles ved universitetet oppstår gjerne tilfeldig, som et biprodukt av andre frembringelser, og programvare, utviklet ved universitetet i en tidlig fase, i de fleste tilfeller vil være helt avhengig av deltakelse fra de som har vært med å utvikle programmet. Muligheten for et økonomisk utbytte vil da være et vesentlig incentiv for å bidra til slik kommersialisering. Pragmatisme med hensyn til hvem som anses som rettighetshavere til slike programmer i en tidlig fase er viktig, og et for stort fokus på eierskap kan velte prosjekter som det ellers ville ha vært mulig å kommersialisere. 18

19 7.5 Kommersialisering av databaser Som ved andre immaterialrettigheter, kan rett til å forføye over en database som alminnelig utgangspunktet bare oppstå hos enkeltpersoner. Der databasen er resultatet av en vesentlig investering, jf. Åndsverkloven 43 første avsnitt, oppstår retten imidlertid hos den som har foretatt investeringen. I vår sammenheng vil en slik vesentlig investering i de fleste tilfeller komme fra universitetet, slik at UiS allerede fra frembringelsen av har rettighetene til databasen. Databaser kan likevel være bygget opp eller frembrakt på en slik måte at ansatte eller utenforstående tredjeparter også har rettigheter til delelementer av innholdet i denne. For å sikre at UiS skal kunne utnytte databasen til kommersielle formål, er det derfor nødvendig at universitetet i forkant av prosjektet sikrer seg rettighetene til anvendelse av slike delelementer gjennom avtaler med sine ansatte og eventuelle utenforstående tredjeparter. Rettigheter i databaser som er frembrakt på grunnlag av en investering fra universitetets side, vil kunne oppstille en meldeplikt for ansatte som planlegger kommersialisering av slike databaser. Det innebærer meldeplikt til Prekubator TTO for databaser som har et kommersielt potensial. 7.6 Kommersialisering av fysiske gjenstander Som redegjort for ovenfor i punkt 1.6 må fysiske gjenstander som er frembrakt med universitetets ressurser eller på annen måte er samlet inn eller blitt til gjennom universitetets virksomhet, anses som UiSs eiendom så langt dette ikke er eller vil komme i konflikt med andres rettigheter. På grunnlag av denne eiendomsretten vil universitetet kunne pålegge ansatte som planlegger kommersialisering av slike gjenstander, meldeplikt om dette. Hvis slik kommersialisering foretas, vil det på samme måte som ved kommersialisering av immaterielle rettigheter kunne oppstå spørsmål om inntektsfordeling mellom dem som har frembrakt det fysiske materialet, universitetet, og eventuelt det forskningsmiljø frembringelsen har skjedd i. Praksis er her at man i utgangspunktet følger den tredeling som praktiseres ved inntektsfordeling som følge av kommersialisering av andre resultater (se ovenfor punkt 7.3.). 7.7 UiS overtar rettigheter og tilbakefører senere rettigheter til oppfinner I de tilfelle hvor UiS, etter å ha fått overdratt en oppfinnelse eller annet prosjekt- eller arbeidsresultat til seg med hjemmel i lov eller avtale, bestemmer seg for ; a) ikke å videreføre et patent, eller, b) ikke selv vil eller finner kommersielt grunnlag for å føre et prosjekt videre, - skal UiS tilby tilbakeføring av rettighetene til oppfinner. I slike situasjoner skal det inngås en standardavtale som regulerer forholdet mellom partene. Oppfinner forplikter seg overfor UiS til å etterleve alle forpliktelser som UiS måtte ha overfor ekstern tredjepart som har finansiert den forskningen som ledet til oppfinnelsen. UiS beholder en vederlagsfri rett til å bruke oppfinnelsen eller arbeidet til undervisnings- og forskningsformål ved UiS, og rett til å viderelisensiere slik bruksrett til andre ikkekommersielle samarbeidsparter/institusjoner. For publikasjoner som det er tegnet utgivelsesavtale for på en slik måte at den ansattes rettigheter helt eller delvis er overført til forlag eller annen tilsvarende rettighetshaver, oppstår særlige problemstillinger. 19

20 I de ovenfor angitte tilfelle kan UiS også, dersom den ansatte ikke ønsker å overta rettighetene, beslutte å oppgi rettighetene, med den virkning at UiSs forpliktelse til å arbeide for kommersialisering av resultatene opphører. 7.8 Særlige forhold knyttet til avtaler med eksterne institusjoner Behovet for avtaleregulering av rettighetsspørsmål ved forskningssamarbeid Alt forskningssamarbeid som UiS har med eksterne institusjoner skal være basert på skriftlige avtaler som blant annet regulerer rettighetsspørsmål. Avtaler, budsjetter og priser for slikt samarbeid er nærmere regulert i rundskriv F20-07 fra Kunnskapsdepartementet og BOAreglementet ved UiS. Med bakgrunn i universitets- og høyskoleloven, har UiS ikke adgang til å inngå avtaler som åpner for varig hemmelighold av forskningsresultater skapt av ansatte ved UiS. Dersom utsettelse av offentliggjøring er nødvendig for å sikre rettigheter i form av patentsøknad eller lignende, kan det imidlertid avtales utsatt publisering for et kortere tidsrom. UiS har også en ubetinget plikt til å sikre at forskningsresultater er tilgjengelig for videre forskning ved institusjonen, samt at resultater kan benyttes til utdanningsformål. Utover ovennevnte, vil eierskapet til og utnyttelsen av rettighetene være gjenstand for forhandling mellom UiS og den eller de aktuelle samarbeidspartnere. Et generelt prinsipp for slike forhandlinger er at rettighetsutnyttelsen skal være i samsvar med hvordan forskningen er finansiert. Ved forhandlinger med eksterne sponsorer/finansieringskilder skal UiS gjøre sitt ytterste for å beskytte og fremme samfunnsinteressene, og sikre UiS og den enkelte skaper av resultatene størst mulig frihetsgrad innenfor rammen av UiSs rettighetspolitikk. I alle tilfeller skal prinsippene i åndsverkloven følges, og alminnelige forskningsetiske prinsipper om forskningens åpenhet og forskningsresultatenes tilgjengelighet for offentligheten respekteres. I den grad UiSs bidrag, direkte eller indirekte, er finansiert av grunnbevilgningen gitt av Stortinget, har UiS en plikt til å sikre seg eierskap til forskningsresultatene slik at disse kan nyttiggjøres samfunnet i bred forstand. Prekubator TTO er UiSs aktør for utnyttelse av slike rettigheter. Tilsvarende gjelder der forskningen er finansiert gjennom andre offentlige finansieringskilder. I de tilfeller hvor forskere ved UiS utfører forskningsoppgaver som er fullfinansiert av en privat oppdragsgiver (inkludert arbeidskostnader, prosjektkostnader, kostnader forbundet med infrastruktur, samt overskudd), vil det kunne inngås avtaler hvor retten til resultatene overdras til oppdragsgiver. Slik overdragelse skal imidlertid begrenses til de konkrete resultater som antas å kunne skapes gjennom oppdraget. Også for fullfinansiert forskning gjelder imidlertid forbudet mot varig hemmelighold og plikten til å sikre rett til videre forskning og bruk av resultatene i undervisningssammenheng Særskilt om forskning finansiert av EU eller Forskningsrådet Standard kontraktsvilkår for Forskningsrådet og EU-finansierte prosjekter går lenger enn lovgivningen idet kontraktene foreslår at alle forskningsresultater, herunder rettigheter knyttet til disse, skal eies av den enhet som ufører arbeidet. 20