Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?

Transkript

1 Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) desember 2012

2 20 minutter om: 1. Helt overordnet om sentrale begreper: Offentlige data Immaterielle rettigheter 2. Opphavsrett og nærstående rettigheter. Kategorisering av offentlige data. 3. Skjæringspunktet. Når slår de immaterielle rettighetene inn? Hvordan håndtere immaterielle rettigheter til offentlige data? desember 2012

3 Hva menes egentlig med

4 Offentlige data Alle typer informasjon som er produsert eller samlet inn av offentlige virksomheter. FADs retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data, 30. november desember 2012

5 Offentlige data Statistikk Reguleringsplaner Budsjett og regnskap Flyreiseaktivitet i staten Miljøinformasjon Trafikkmeldinger Bibliografiske data Foredrag Utredninger Priser Bilder og foto Værvarsel Arkitekttegning Lover Kart Registeropplysninger desember 2012

6 Immaterielle rettigheter Beskyttelse av ikke-fysiske verdier Oppfinnelser, forfatter- og kunstnerarbeid, logoer, design, fotografier, forretningshemmeligheter, fremgangsmåter, databaser, kart, pressemeldinger ( ) desember 2012

7 Immaterialrettens rettighetsstruktur: Immaterialretten Det industrielle rettsvern Opphavsrett og nærstående rettigheter Betjener industrien. Patentrett Designrett Opphavsrett Nærstående rettigheter Tilgodeser forfatter- og kunstnerlivet Krever registrering. Kjennetegnsrett Krever ikke registrering desember 2012

8 Opphavsrett og nærstående rettigheter desember 2012

9 Hva er opphavsrett? (1) Vern av åndsverk litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk. Omfatter mer enn litteratur og kunst i vanlig forstand. Krav om verkshøyde. Åndsverkloven 1, kapittel 1-4. Rettighetens innhold: I. Økonomisk rett ( 2): Enerett til fremstilling av eksemplarer og tilgjengeliggjøring av verket. II. III. Ideell rett ( 3): Navn- og respektretten. Kan ikke fraskrives. Vernetid ( 40): 70 år etter opphavsmannens død. (2) Vern av prestasjoner som ikke kan klassifiseres om åndsverk, men som på en eller annen måte har tilknytning til åndsverkene: nærstående rettigheter. Åndsverkloven kapittel 5 Mindre omfattende vern enn for åndsverk (individuelt for den enkelte prestasjon) særlig vernetid desember 2012

10 Særlig relevante bestemmelser for offentlige data Verk som oppfyller krav til verkshøyde, åvl. 1. Nærstående rettigheter: Databasevernet ( sui generis ), åvl. 43: Vern for den som frembringer tabeller, databaser eller lignende som sammenstiller et større antall opplysninger, eller har krevd vesentlig investering. Enerett til fremstilling av eksemplarer og tilgjengeliggjøring. Vernetid er 15 år etter fremstilling eller offentliggjøring. Fotografisk bilde, åvl. 43a: Enerett. Ideelle rettigheter. Vernetid er 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men minst 50 år etter utløpet av det år bildet ble laget. Forskjell fra fotografiske verk: ideelt vern etter utløp av vernetiden gjelder ikke. Viktige unntak: Åndsverk som er resultat av offentlig myndighetsutøvelse er uten opphavsrettslig vern, jf. åvl. 9. Forhandlinger i offentlige forsamlinger, styrer og råd mv. kan gjøres tilgjengelig uten samtykke fra opphavsmannen, jf. åvl. 26. Enkelte rettigheter er i behold December 2012

11 Unntaksbestemmelsene i åvl. 9 og 26 9: Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov. Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk. 26: Forhandlinger i offentlige forsamlinger, styrer, råd og lignende, i møter av valgte offentlige myndigheter, i rettssaker og på åpne møter som holdes for å behandle allmenne spørsmål, kan, med de begrensninger som følger av 28, enhver gjøre tilgjengelig for allmennheten uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg. Se også 11, jf. 3 (ideelle rettigheter er i behold) December 2012

12 Opphavsrettslige vern for kategorier av offentlige data - eksempler Åndsverk (hvis verkshøyde) Databasevern (åvl. 43) Ikke vern, jf. åvl. 9 Kunstverk (illustrasjoner mv.) Samlinger av statistikk Reguleringsplaner Arkitekttegninger NB-basen (Nasjonale byhistoriske miljøer) Utredninger Bearbeidelser av offentlige saksdokumenter Trafikkmeldingsrapporter Lover og forarbeider Åndsverk som gjengis i offentlige saksdok. Foredrag (som ikke faller inn under 26) Kart som sådan Bibliografiske databaser Fotografi (åvl. 43a) Fotografier uten verkshøyde Begrenset vern ( 26) Stortingsinnlegg December 2012

13 Skjæringspunktet mellom offentlige data og IPR 13

14 Når blir opphavsretten og nærliggende rettigheter relevante? Utgangspunkt: Offentlige data som det gis tilgang til kan brukes til ethvert formål, med mindre skranker oppstilles i lov eller i form av tredjeparters rettigheter. Tilgang til offentlige data kan oppnås på forskjellige måter: innsynsbegjæring, partsinnsyn eller tilgjengeliggjøring på eget initiativ for viderebruk (åpne data). Innsyn: Immaterielle rettigheter er ingen skranke, men har betydning for viderebruken. Tilgjengeliggjøring: Tredjeparters rettigheter taler mot å åpne dataene. Det oppfordres til å oppgi egne økonomiske rettigheter viktig skille mellom egne og andres rettigheter. Offentleglova 7 trekker opp rammene for viderebruk: Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det December 2012

15 Hvordan håndtere de immaterielle rettighetene? Egne opphavsrettigheter/nærstående rettigheter: FAD oppforder offentlige virksomheter til å si fra seg egne eksklusive økonomiske rettigheter til datasettet. Viderebruken kan tillates gjennom lisensiering. Norsk lisens for offentlige data (NLOD) anbefales. Se også Creative Commons; For åndsverk, innlegg i offentlige forsamlinger mv. ( 26) og fotografier uten verkshøyde ( 43a): Ideelle rettigheter kan ikke overføres ( 3). NLOD (bl.a) tar hensyn til dette. For rettigheter til databaser ( 43) kan retten til å bli navngitt og et forbud mot krenkende endringer (ideelle rettigheter) settes som vilkår. NLOD tar hensyn til dette. Merk: Dersom data som tilgjengeliggjøres ikke er beskyttet av åndsverksloven, oppfordrer FAD til at virksomheten informerer potensielle viderebrukere om dette December 2012

16 Hvordan håndtere de immaterielle rettighetene? Tredjeparters opphavsrettigheter/nærstående rettigheter: Kan være praktisk ved samarbeid om utviklingen av en database. Hvis mulig; innhent samtykke. NLOD gir ikke rett til å bruke informasjon omfattet av tredjeparts rettigheter som lisensgiver ikke kan lisensiere til lisenstaker, jf. pkt. 3. Hvis samtykke ikke kan innhentes, bør ikke dataene tilgjengeliggjøres December 2012

17 Helt enkelt dette må du tenke på ved tilgjengeliggjøring: Egne forhold Opphavsrettslig beskyttet 1) Rettighetsovergang fra arbeidstaker til den offentlige virksomheten. 2) Lisens (NLOD) Tredjeparts 1) Innhent samtykke. 2) Oppnås ikke samtykke: kan retten til tilgjengeliggjøring og viderebruk overføres på annen måte? 3) Hvis nei: Ikke tilgjengeliggjør. Ikke beskyttet Opplys om at datasettet ikke er opphavsrettslig beskyttet Utgjør ingen skranke December 2012

18 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Terese Hallén-Hasaas December 2012