Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 37/16 Revisjon av rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Troels G. Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels G. Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumenter i saken: 1. Forslag til revidert «Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger» 2. Forslag til revidert «Open Access politikk for Universitetet i Stavanger» 3. Høringsnotat av Høringssvar fra Tekna av Høringssvar fra SV av Høringssvar fra HF av Høringssvar fra TN av Høringssvar fra Forskerforbundet av Saken gjelder: Revisjon av rettighetspolitikk ved UiS, samt revisjon av «Open Access Politikk for UiS» som en følge av foreslåtte endringer i rettighetspolitikken. Endringene i sistnevnte innebærer ingen realitetsendringer. Bakgrunn for saken: Styret ved UiS vedtok i møte gjeldende rettighetspolitikk (sak 36/12). Utkastet til rettighetspolitikken (også kalt «IPR-policy»), som ble vedtatt, var utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe i perioden Gjeldende rettighetspolitikk er i mange tilfeller utformet som forslag og/eller anbefalinger fra arbeidsgruppen, herunder bruk av formuleringer om hva rettighetspolitikken «bør» fastsette. Videre er det foreslått flere fremtidige tiltak, som for eksempel endring av ansettelsesavtalene, som en del av vedtakelsen av rettighetspolitikken. Dette er tiltak som ble gjennomført like i etterkant av vedtakelse av politikken. Rettighetspolitikken inneholder også en del henvisninger til eksterne kilder, som må anses utdaterte. Enkelte begreper i teksten er ikke konsekvent benyttet og bidrar til å gjøre teksten uklar, samt at enkelte foreslåtte løsninger på problemstillinger fremstår som utydelige. For øvrig er rettighetspolitikken et ganske omfattende dokument som har godt av en strammere redigering. Den brede omtalen av vitenskapelige artikler i pkt. 4, med henblikk på implementeringen av UiS «Open access politikk», som er vedtatt som et separat politikkdokument, er uheldig for sammenhengen i stoffet. Videre er en del tema behandlet dobbelt. I tillegg kunne prosessene mellom ansatte ved UiS og Prekubator TTO (nå Validé AS) vært tydeligere beskrevet. Samtidig er beskrivelser av det juridiske rammeverket er på enkelte punkter noe upresis. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar revidert "Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger" slik den fremstår i forslaget. 2. Styret vedtar revidert «Open Access politikk for Universitetet i Stavanger» slik den fremstår i forslaget. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 37/16 Revisjon av rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger Bakgrunn Styret ved UiS vedtok i møte gjeldende rettighetspolitikk (sak 36/12). Utkastet til rettighetspolitikken (også kalt IPR-policy), som ble vedtatt, var utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe i perioden Gjeldende rettighetspolitikk er i mange tilfeller utformet som forslag og/eller anbefalinger fra arbeidsgruppen, herunder bruk av formuleringer om hva rettighetspolitikken «bør» fastsette. Videre er det foreslått flere fremtidige tiltak, som for eksempel endring av ansettelsesavtalene, som en del av vedtakelsen av rettighetspolitikken. Dette er tiltak som ble gjennomført like i etterkant av vedtakelse av politikken. Rettighetspolitikken inneholder også en del henvisninger til eksterne kilder, som må anses utdaterte. Enkelte begreper i teksten er ikke konsekvent benyttet og bidrar til å gjøre teksten uklar, samt at enkelte foreslåtte løsninger på problemstillinger fremstår som utydelige. For øvrig er rettighetspolitikken et ganske omfattende dokument som har godt av en strammere redigering. Den brede omtalen av vitenskapelige artikler i pkt. 4, med henblikk på implementeringen av UiS «Open access politikk», som er vedtatt som et separat politikkdokument, er uheldig for sammenhengen i stoffet. Videre er en del tema behandlet dobbelt. I tillegg kunne prosessene mellom ansatte ved UiS og Prekubator TTO (nå Validé AS) vært tydeligere beskrevet. Samtidig er beskrivelser av det juridiske rammeverket er på enkelte punkter noe upresis. Endringer i organiseringen av TTO-funksjonen I løpet av høsten 2015 har det vært arbeidet med å etablere et nytt selskap, Validé AS, hvor Prekubator TTO AS og ipark AS eier 50 % hver. Selskapet ble stiftet Denne organisasjonsendringen er også årsaken til at det har tatt noe tid fra høring til fremleggelse av forslag til revidert rettighetspolitikk. Validé AS overtok med virkning fra Prekubators funksjon som TTO (Technology Transfer Office) for UiS. Det er derfor vist til det nye selskapet i forslaget til revidert rettighetspolitikk. Høringsrunden Utkastet til revidert rettighetspolitikk ble sendt til høring blant enhetene ved universitetet, samt tjenestemannsorganisasjonene , med frist for kommentarer Det kom høringssvar fra Tekna, Samfunnvitenskapelig fakultet (SV), Humanistisk fakultet (HF), Teknisknaturvitenskapelig fakultet (TN) og Forskerforbundet. Kommentarene gjennomgås nedenfor. Generelle merknader Innledningsvis i høringsuttalelsen fra Tekna fremgår følgende: «Hovudpoenget til Tekna i denne runden er at IPR politikken er basert på mange dokument, medan Høyringsskrivet_15 bare inneheld utkast til eitt av desse. I tillegg har dette nå fått eit hovudfokus på kommersialisering av arbeidsresultat. Det vil difor etter Tekna sitt syn ikkje vera mogleg å vedta ein revidert IPR politikk bare basert på Høyringsskrivet_15. Ein ny runde er nødvendig der ein gjer greie for strukturen og dokumenta som utgjer IPR-politikken,og legg desse ved høyringsskrivet.» Universitetsdirektøren vil bemerke at det som utgjør universitetets rettighetspolitikk er dokumentet som ble fremlagt som dokument 1. («Utkast til IPR-politikk») i sak US 36/12, og deretter vedtatt av universitetsstyret. Når det vises til at IPR-politikken er basert på mange dokument antas det at det vises til at det i høringsrunden knyttet til gjeldende rettighetspolitikk ble vedlagt 4 dokumenter (i tillegg til det som ble kalt «Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger»), herunder tre utkast til avtaletekster (hhv. mal for arbeidsavtale for vitenskapelige stillinger, avtale om rettigheter til vitenskapelige artikler og 2

3 undervisningsmateriale, avtale undervisningsmateriale på nett), samt utkast til Open Access politikk ved Universitetet i Stavanger. De tre vedlagte avtaledokumentene er etter universitetsdirektørens oppfatning ikke en del av rettighetspolitikken, men ledd i gjennomføringen/implementeringen av denne. Samtlige tre avtaletekster, hvorav ett utgjør et vedlegg til arbeidsavtalen, er i bruk ved UiS og ligger tilgjengelig i håndbøkene på UiS ansattsider. Revisjonen av rettighetspolitikken nødvendiggjør etter universitetsdirektørens oppfatning ingen endringer av det materielle innholdet i de nevnte avtalene. Det vises for øvrig til høringsnotatet av hvor det klargjøres at utkastet til vedlegg til ansettelsesavtalen fastsetter en rettighetsovergang til/bruksrett for UiS som følger av de ulovfestede prinsippene om overgang av rettigheter i arbeidsforhold etter åndsverkloven, dvs. uten at det ville være nødvendig med en særskilt avtale mellom den ansatte og UiS. Innspillene fra Tekna og Forskerforbundet i forbindelse med høringsrunden i 2012 ble også til en viss grad hensyntatt ved utformingen av den endelige avtaleteksten. Når det gjelder Open Access politikken er det universitetsdirektørens oppfatning at denne allerede, jf. US 36/12, er vedtatt av universitetsstyret. Utelatelsen av omtalen av punktet om Open Access politikk i rettighetspolitikken er ikke ment å medføre materielle endringer i gjeldende politikk på dette området. Universitetsdirektøren anser etter ovennevnte at det ikke vil være nødvendig med en ny høringsrunde hvor de omtalte dokumentene også inngår. Tekna har også fremhevet forholdet mellom nytilsatte ved UiS og avtaleforpliktelser disse påtar seg. Det bes om at nytilsatte som en del av innføringskursene gis god informasjon om avtaleverket før en ber om underskrift på dette. Når det gjelder forpliktelser nytilsatte påtar seg i henhold til arbeidsavtalen, som er de vesentligste forpliktelsene både når det gjelder UiS rettighetspolitikk og Open Access politikk, så skal det understrekes at denne signeres i forkant av tiltredelse og således i forkant av innføringskursene ved UiS. For øvrig legger universitetsdirektøren vekt på at all informasjon om rettigheter/plikter iht. arbeidsavtalen skal være tilgjengelig for samtlige ansatte på ansattsidene/håndbøkene. Nytilsatte som ønsker mer informasjon i forkant av signering av arbeidsavtalen vil naturligvis motta veiledning. SV påpeker at en del punkter i rettighetspolitikken forutsetter at det skal inngås særskilte avtaler med den/de som skapt resultatene, og generelt påpekes det av SV at rettighetspolitikken burde definere hva som er rett nivå for avtalen, og hvem som skal ha myndighet til å forhandle og inngå avtalene på vegne av UiS. Universitetsdirektøren mener at det vil være uheldig å angi fullmaktsforholdene for de enkelte avtaleslutninger/avtaleforhandlinger i rettighetspolitikken. Delegasjon av fullmakter ved UiS vil være et dynamisk forhold og det vil være uheldig om en endring av fullmaktsforhold skulle nødvendiggjøre endringer i politikkdokumentet. Rettighetspolitikken skal etter universitetsdirektørens oppfatning redegjøre for hvilke rettigheter som forutsettes å skulle gå over til UiS, samt når det må foreligge avtaler i denne forbindelse. De nærmere forholdene knyttet til fullmakter skal imidlertid fremgå av delegasjonshåndboken, eller tilsvarende dokument. Enkelte kommentarpunkter, utover forholdet til fullmakter internt på UiS, vil bli gjennomgått nedenfor i tilknytning til aktuelle punktene i rettighetspolitikken. Forskerforbundet viser til at de støtter rettighetspolitikken ved UiO og UiB og at dette fremgår av Forskerforbundets arbeidsprogram. Forskerforbundet ber om å bli orientert om de sider ved revidert rettighetspolitikk som avviker fra rettighetspolitikkene ved hhv UiO og UiB. Universitetsdirektøren påpeker at UiO og UiBs rettighetspolitikk til dels er ganske forskjellige både når det gjelder innhold og oppbygning, men at de rettslige utgangspunktene er like. Revisjonen av rettighetspolitikken innebærer etter universitetsdirektørens syn ikke at man beveger seg bort fra de prinsippene som kommer til uttrykk i rettighetspolitikkene ved UiO og UiB. HF har ikke hatt innspill til de konkrete forslagene i revisjonen, men påpeker at revisjonen fremstår, i tråd med de angitte intensjonene, som lettere tilgjengelig og klarere. 3

4 Pkt. 1 Resultater og rettigheter som omfattes av rettighetspolitikken Etter SVs oppfatning fremstår sammenhengen mellom pkt. 1.2, andre avsnitt, og pkt. 1.4 som uklar og kunne med fordel vært presisert. Pkt. 1.2 omhandler de forskjellige rettslige grunnlag for overgang av rettigheter, hvor andre avsnitt uttrykker følgende når det gjelder arbeidstakeroppfinnelseslovens bestemmelser: «For patenterbare oppfinnelser følger det av arbeidstakeroppfinnelsesloven 6 første ledd at universitetet har rett til å overta rettighetene til patenterbare oppfinnelser. Lærere og vitenskapelig personale ved universitetet har likevel rett til å publisere oppfinnelsen dersom universitetet blir varslet om det i melding om oppfinnelsen, jf. pkt. 5, og tredjeparts rett ikke er til hinder for publisering.» Pkt. 1.4 er en kort redegjørelse for hva som kan være patenterbare oppfinnelser, samt hvilke rettigheter som tilstås oppfinner etter patentloven, og sier følgende: «Det kan meddeles patent på oppfinnelser som er industrielt anvendbare, som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette (har «oppfinnelseshøyde»), jf. patentloven 1 første ledd, jf. 2 første ledd. Ved patent får oppfinneren enerett til å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed.» Sammenhengen mellom disse to tekstene er etter universitetsdirektørens syn klart med den nåværende formuleringen. Begge tekstene omhandler patenterbare oppfinnelser. Teksten må imidlertid leses på bakgrunn av det som sies innledningsvis i pkt. 1.2: «Samtlige immaterielle rettigheter som omtales nedenfor, bortsett fra retten til databaser (se punkt 1.6), kan bare oppstå hos fysiske personer. Dersom universitetet skal ha rettigheter til slike resultater, må det derfor skje en overdragelse av rettighetene fra den eller de som har frembrakt det aktuelle resultatet til universitetet.» Det nevnte er også bakgrunnen for at overdragelser av rettigheter til patenterbare oppfinnelser til arbeidsgiver må ha en hjemmel, enten ved avtale eller ved lov. En slik hjemmel gir arbeidstakeroppfinnelsesloven. «Oppfinneren» vil imidlertid etter patentloven alltid være en fysisk person (f.eks. arbeidstaker), og det er utgangspunktet etter denne loven pkt. 1.4 omtaler, herunder hvilke rettigheter meddelelse av et patent gir. Dersom retten til patentet er overdratt (f.eks. etter arbeidstakeroppfinnelsesloven) vil oppfinnerens beføyelser «å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed» også være overdratt til «innehaveren» av patentet. For å unngå uklarheter foreslås det imidlertid at pkt. 1.4, siste setning, formuleres slik: «Innehaver av et patent får en tidsbegrenset enerett til å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed.» Hvilke beføyelser som overdras arbeidsgiver er avhengig av grunnlaget for overdragelsen. SV spør om normalsituasjonen er at UiS erverver en bruksrett. Grunnlaget for hvilke rettigheter som overdras til arbeidsgiver finnes i arbeidstakeroppfinnelsesloven 4. Første ledd forutsetter at arbeidsgiver selv kan bestemme å overta rettighetene til oppfinnelsen helt eller delvis. Denne valgmuligheten for UiS som arbeidsgiver vil være «normalsituasjonen» for oppfinnelser gjort av vitenskapelig ansatte. En ansatt ved UiS, som har gjort en oppfinnelse som omfattes av bestemmelsene i arbeidstakeroppfinnelsesloven, kan ikke søke patent før melding er inngitt til arbeidsgiver, og kan heller ikke motsette seg at rettigheter går over på arbeidsgiver, jf. lovens 6 første ledd. Mer om dette fremgår av pkt. 5 i rettighetspolitikken. Retten til publisering av oppfinnelsen i arbeidstakeroppfinnelsesloven fremstår som et alternativ til patentering, og denne retten (til å velge publisering fremfor patentering) gjelder kun for lærere/vitenskapelig ansatte ved universitet og høyskoler, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven 6 andre ledd. Dette er presisert i pkt. 5 i rettighetspolitikken. Dersom en oppfinnelse offentligjøres/publiseres før det er søkt patent vil dette ødelegge for nyhetskravet etter patentloven. 4

5 Det er bare utgangpunktene (hjemmelsgrunnlagene) i de aktuelle lovene som omtales i pkt. 1. Nærmere redegjørelse for innholdet i de relevante bestemmelsene gjengis senere i rettighetspolitikken. Det skal påpekes at alle ansatte ved UiS er omfattet av rettighetspolitikken, ikke bare vitenskapelig ansatte. Når det gjelder pkt. 1.2 og 1.5 knyttet til datamaskinprogrammer mener SV at det er noe uklart hvem som har retten til datamaskinprogrammer. Som nevnt over må det skilles mellom «originære» rettighetshavere og avledede rettighetshavere. Både for åndsverk og patent er utgangspunktet at rettighetene oppstår hos en fysisk person («den som skaper et åndsverk» eller «den som har gjort en oppfinnelse»). Ved en rettighetsovergang som følge av arbeidsforholdet trer UiS inn arbeidstakerens opphavs-/oppfinner- eller patentrettigheter. Opphavsmann til et datamaskinprogram vil alltid være en fysisk person, mens rettighetene kan ha gått over til UiS som følge av arbeidsforholdet. Pkt. 2 Hvem som omfattes av rettighetspolitikken Når det gjelder kommersialisering av ideer påpeker Tekna at skillet mellom de teknisk ansatte og vitenskapelige ansatte på laboratoriene vil være kunstig. Det anmodes om at følgende formulering, som er å finne i gjeldende rettighetspolitikk, gjeninntas: «Det vil imidlertid kunne være situasjoner hvor også slike ansatte yter en slik selvstendig skapende innsats at dette må anses å falle utenfor ansettelsesområdets kjerneområde, og hvor det derfor vil kunne være behov for særskilt avtale med arbeidsgiver om rettighetsspørsmålet.» Selv om utgangspunktet for «andre ansatte» i revidert rettighetspolitikk pkt. 2.1 er angitt som «i større grad enn hva er tilfelle for vitenskapelig ansatte» ser universitetsdirektøren at utelatelsen av den siterte presiseringen vil kunne bidra til en uklarhet. Presiseringen fra gjeldende rettighetspolitikk som etterlyses av Tekna gjeninntas derfor, med en endring, slik at pkt. 2.1, andre avsnitt siste setning, får følgende ordlyd: «Det vil imidlertid kunne være situasjoner hvor også slike ansatte skaper arbeidsresultater uten at disse kan anses å være en del av arbeidsoppgavene som følger av arbeidsforholdet som helhet, og hvor det derfor vil kunne være behov for særskilt avtale med arbeidsgiver om rettighetsspørsmålet.» Bakgrunnen for endringen i ordlyd er at formuleringen som gjengis av Tekna, slik den kommer til uttrykk i gjeldende rettighetspolitikk, gjengir «verkshøydekravet» i åndsverkloven. Det burde i stedet vært sagt noe om tilknytningen til den ansattes arbeidsforhold/ordinære arbeidsoppgaver. Formuleringen knyttet til resultater i pkt. 2.1 må leses med tanke på at det gjelder opphavsrettslig beskyttede verk (åndsverkloven), slik at det sentrale er hvorvidt rettighetsovergang er «nødvendig og rimelig, hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål» (Ragnar Knoph «Åndsretten», 1936, s. 84). Når det gjelder rettighetspolitikken pkt. 2.2 («Studenters rettigheter») spør SV hvem som skal inngå avtaler med studentene, jf. avsnittene 1, 3 og 4. Ved avtaleslutning med studenter internt ved UiS vil avtalekompetansen fremgå av de til enhver tid gjeldende delegasjonsfullmakter, jf. avsnitt 1 og 3. For de tilfeller at det er tale om overtagelse av rettigheter for næringsmessig utnyttelse, jf. avsnitt 4, så vil det være Validé AS (tidligere Prekubator TTO AS) som på vegne av UiS inngår avtaler. Sistnevnte er etter høringsrunden presisert i forslaget til revidert rettighetspolitikk. Pkt. 4 - Kommersialisering av faglitterære publikasjoner og undervisningsmateriale Når det gjelder rettigheter til undervisningsmateriale uttrykker Tekna at dokumentet redegjør på en overordnet måte i pkt. 4. Det pekes imidlertid på at det også foreligger egne avtaletekster som detaljregulerer rettigheter og plikter, blant annet avtalen det vises til i rettighetspolitikkens pkt. 4. Tekna mener at disse avtalene er like viktige som formuleringene i pkt. 4, og at alle slike avtaler må legges frem for at en skal kunne danne seg en mening om IPR-politikken på dette feltet. Når det gjelder overgang av rettigheter i forbindelse med kommersialisering av undervisningsmateriale så fremgår det tydelig av rettighetspolitikken at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke overtar noen rettigheter til «personlig» undervisningsmateriale. Avtaleteksten knyttet til «personlig» undervisningsmateriale som ble fremlagt i forbindelse med høringen av gjeldende rettighetspolitikk gjaldt bare arbeidsgivers bruksrett 5

6 internt ved UiS. Den reviderte rettighetspolitikken innebærer ingen endringer hverken i praksis eller avtalens innhold. Det foretas imidlertid en presisering av rettighetspolitikkens pkt. 4, første avsnitt, for å tydeliggjøre skillet mellom intern bruk ved UiS og kommersialisering. Når det gjelder det som i revidert rettighetspolitikk kalles «særlig tilrettelagt undervisningsmateriale», som særlig vil være aktuelt for digitale undervisningsopplegg, sier revidert rettighetspolitikk at rettighetsforholdet mellom de ansatte og UiS må avklares gjennom egen avtale. Det foreligger ingen mal for en slik avtale p.t. Det anses at disse avtalene vil måtte utarbeides fra sak til sak basert på de konkrete forhold som gjelder det enkelte undervisningsopplegget som utvikles. Det vil her kunne dreie seg om bidrag fra en rekke vitenskapelig ansatte og det forutsettes at rettighetsavklaringen blir foretatt i forkant av utviklingsarbeidet. Pkt. 5 - Kommersialisering av patenterbare oppfinnelser Når det gjelder overgang av rettigheter etter arbeidstakeroppfinnelsesloven påpeker Tekna, med henvisning til høringsuttalelsen i forbindelse med gjeldende rettighetspolitikk, at det ikke vil være grunnlag for å kreve merarbeid av idehaver i form av konkretisering av ideen/oppfinnelsen. Hvis dette er ønskelig må det skje etter avtale med instituttet. I denne forbindelse løfter Tekna frem behovet for incentiv- og frikjøpsordninger. Det vises til gjennomgangen av disse momentene i US 36/12. Universitetsstyret vedtok at universitetsdirektøren skulle legge frem en sak om oppretting av et «fond» som kan brukes som stimulerings- eller verifiseringsmidler for å få frem flere ideer og muliggjøre arbeidet med kommersialisering. Dette ble fulgt opp i US 52/12 hvor det ble satt av midler til idéutvikling/verifisering for ansatte ved UiS. Dette initiativet er videreutviklet gjennom prosjekt Plogen, som ledes av Validé AS (tidl. Prekubator TTO). I US 36/12 ble det også fremhevet at arbeid med kommersialisering ikke skal komme på toppen av en allerede full arbeidsplan, og at det heller ikke skal være slik at dette arbeidet skal har lavere «rang» enn andre arbeidsoppgaver ved en full arbeidsplan for den ansatte. Universitetsdirektøren har nylig fulgt dette opp gjennom US 111/15 hvor det ble vedtatt nye retningslinjer for arbeidsplanlegging ved UiS. I de nye retningslinjene er innovasjon- og nyskapingsarbeid (kommersialiseringsarbeid) forutsatt likestilt med forskning og undervisning i arbeidsplanen for den enkelte vitenskapelig ansatte ved UiS. Det skal også nevnes at kommersialisering av forskningsresultater er nevnt som et kriterium som tillegges vekt ved vurdering av lønnsendring for undervisnings- og forskerstillinger i henhold til lønnspolitiske retningslinjer ved UiS. Pkt. 6 - Kommersialisering av datamaskinprogrammer SV spør i høringssvaret om hvem som har ansvaret for å påse at det som står i tredje avsnitt følges opp. Hvis det med dette menes det som er omtalt under andre kulepunkt angående melding til Validé AS, vil ansvaret i første omgang ligge hos den enkelte ansatte. Vi ser at det kanskje kan være problematisk for ansatte å avgjøre når man har å gjøre med et datamaskinprogram med kommersielt potensiale, men nettopp avklaringer rundt slike forhold ligger det til Validés oppgaver å bistå med. Pkt. 8 Tilbakeføring av rettigheter til den ansatte SV ønsker å vite hvilken tidshorisont man ser for seg når det gjelder tilbakeføring av rettigheter til idéhaver. I forslaget til revidert rettighetspolitikk omtales to tilfeller hvor tilbakeføring til den ansatte vil være aktuelt hvor UiS: ikke ønsker å videreføre et patent, eller, ikke selv vil eller ikke finner kommersielt grunnlag for å føre et prosjekt videre, Det kan virke som om første kulepunkt vil være omfattet av andre kulepunkt. Det foreslås derfor å sløyfe første kulepunkt fra rettighetspolitikken. 6

7 Når det gjelder tidshorisonten vil det være vanskelig å si noe eksakt om denne. Hvorvidt det er kommersielt grunnlag for å føre prosjektet videre vil kunne avdekkes tidlig, men det kan også ta flere år før dette blir konklusjonen. Pkt. 9 Særlige forhold knyttet til avtaler med eksterne parter SV spør hvem som forhandler på vegne av UiS i tilfeller som nevnt i pkt. 9.1, tredje avsnitt. Dette vil avhenge av samarbeidsavtalens karakter. Er det forskningssamarbeid mellom en eller flere eksterne parter og ett enkelt fagmiljø ved UiS vil forhandlingene skje desentralt ved det aktuelle institutt/fakultet. Praktisk sett vil forhandlingene normalt ledes av prosjektleder. Forskningssamarbeid hvor flere fagmiljøer/fakultet er involvert, eller det er tale om en rammeavtale om forskning ved UiS generelt, vil det være naturlig at UiS sentralt deltar i forhandlingene. Avtalene, når forhandlingene er sluttført, skal imidlertid alltid signeres i henhold til delegasjonsfullmaktene ved UiS. UiS kontraktsrådgiver vil i alle avtaleforhandlinger bistå fagmiljøene. Følgende er sagt om bistand fra kontraktsrådgiver ved UiS i kontraktsforhandlinger i prosjekthåndboken («Kontrakter og kontraktsrådgivning»): «Rådgivning bør søkes så tidlig som mulig i prosjektfasen, og vil kunne omfatte: [ ] Innspill i forbindelse med forhandling om kontraktsvilkår o Særlig når det gjelder rettigheter knyttet til publisering av prosjektresultater og bruk av prosjektresultater/-bakgrunn» Når det gjelder pkt. 9.1, femte avsnitt og pkt. 9.2, andre avsnitt spør SV «Hvem og på hvilket nivå?». Det antas at det med spørsmålet siktes til formuleringene i disse punktene som sier følgende: «Enhetene ved UiS må derfor ha rutiner som sikrer at de ansatte blir orientert om vilkårene som gjelder for prosjektene de er involvert i.» De to aktuelle punktene omhandler oppdrags- og bidragsforskning hvor finansieringskilden (oppdragsgiver, EU-kommisjonen eller Forskningsrådet) forutsetter overgang av rettigheter i større grad enn det som følger av den enkelte ansattes arbeidsavtale med UiS. Overgang av rettigheter, f.eks. opphavsrett, krever ikke nødvendigvis en eksplisitt avtale. Følgende fremgår av UiS standard arbeidsavtale for vitenskapelig ansatte (både fast og midlertidig ansatte): «Dersom UiS har inngått avtale med tredjepart om forskningssamarbeid eller forskningsfinansiering, herunder bidrags- eller oppdragsforskning, skal arbeidstakeren overholde de bestemmelser som der er avtalt om rettigheter til opphavsretts beskyttede arbeidsresultater. Arbeidstaker skal bidra til at UiS kan oppfylle sine forpliktelser overfor tredjepart.» Formuleringen i rettighetspolitikken er ment å implementere denne forutsetningen i arbeidsavtalen. Det er derfor nødvendig at deltakerne i forskningsprosjekt kjenner vilkårene for deltakelse i det aktuelle prosjektet. Rutinene kan fastsettes desentralt. Etter universitetsdirektørens syn vil et slikt orienteringsansvar kunne ligge til prosjektleder. Pkt Fordeling av nettoinntekter etter tredelingsprinsippet SV spør hvem som har ansvar for å inngå avtalene det vises til i pkt. 10.1, niende avsnitt. Dette gjelder avtaler som inngås med idéhaver i forbindelse med at det besluttes å ikke kreve rettigheter overdratt til UiS, eller hvor allerede overdratte rettigheter tilbakeføres idéhaver. Vurdering av det kommersielle potensialet mv. gjennomføres av Validé AS på vegne av UiS, og det vil være Validé AS som på UiS vegne inngår avtale med idéhaver i de omtalte tilfellene. TN har i sin uttalelse foreslått at UiS sin andel av nettoinntektene bør ha en flat fordeling uavhengig av nettoinntektens størrelse. Følgende fordeling er foreslått av TN: 7

8 «- 50% til forskningsbevilgninger ved grunnenheten/instituttet hvor den/de ansatte har/hadde sitt virke - 10% til aktuelt fakultet til dekning av eget innovasjonsarbeid - 40% til UiS» I utkastet til revidert rettighetspolitikk som ble sendt på høring var det lagt opp til en trappeskala når det gjaldt fordelingen av nettoinntekter basert på nettoinntektens størrelse. Forslaget var innrettet slik i pkt fjerde og femte avsnitt: «Av UiS andel skal normalt en definert del tildeles fagmiljøet hvor den/de ansatte har/hadde sitt virke i form av forskningsbevilgninger via det laveste administrative nivå (grunnenhet) over den/de ansatte. Av de første kr i netto akkumulerte inntekter (på UiS hånd) fordeles 50 % til en slik forskningsbevilgning. Av inntekter mellom kr og kr , og videre inntekter utover kr fordeles henholdsvis 25 % og 10 % til forskningsbevilgninger, inntil en samlet sum på kr Aktuelt fakultet tildeles en andel på 10 % av nettoinntekter til dekning av eget innovasjonsarbeid (midlene kan også fordeles videre til aktuell grunnenhet).» Innspillet fra TN om en flat fordeling tas til etterretning, og revidert rettighetspolitikk endres i tråd med forslaget. Rettighetspolitikkens pkt fjerde-sjette avsnitt får derfor følgende ordlyd: «Av UiS andel skal normalt en definert del tildeles fagmiljøet hvor den/de ansatte har/hadde sitt virke i form av forskningsbevilgninger via det laveste administrative nivå (grunnenhet) over den/de ansatte. Av netto akkumulerte inntekter (på UiS hånd) fordeles 50 % til en slik forskningsbevilgning. Aktuelt fakultet tildeles en andel på 10 % av nettoinntekter til dekning av eget innovasjonsarbeid (midlene kan også fordeles videre til aktuell grunnenhet). Netto akkumulerte inntekter for øvrig (40 %) forvaltes av UiS etter instruks fra styret. Midlene skal benyttes til innovasjonsaktivitet ved UiS.» Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren mener at den reduserte tekstmengden, samt den nye systematiseringen, bidrar til å gjøre stoffet i rettighetspolitikken lettere tilgjengelig. Ettersom hovedfokuset for rettighetspolitikken er lagt på kommersialiseringsmuligheter ved bruk av arbeidsresultatene fra UiS mener universitetsdirektøren at det er riktig at problemstillinger som er sentrale i denne sammenheng behandles i politikken. Øvrige problemstillinger knyttet til ansatte og IPR, f.eks. knyttet til personlig undervisningsmateriale, som i stor grad er utelatt, vil eventuelt kunne inntas som informasjonstekster i medarbeiderhåndboken. Når det gjelder ansattes plikter knyttet til UiS «Open access politikk» kommer disse til uttrykk i det aktuelle politikkdokumentet, vedtatt i samme styresak som gjeldende rettighetspolitikk, US 36/12. Etter universitetsdirektørens oppfatning gir Open access politikken, i en mer lettfattelig form, uttrykk for de samme pliktene som fremgår av pkt. 4 i gjeldende rettighetspolitikk. Den eneste nødvendige endringen i Open access politikken vil være å slette henvisningen til «IPR politikk» pkt. 4 i Open access politikkens pkt. 2. 8

9 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar revidert "Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger" slik den fremstår i forslaget. 2. Styret vedtar revidert «Open Access politikk for Universitetet i Stavanger» slik den fremstår i forslaget. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Troels G. Jacobsen forsknings- og innovasjonsdirektør Saksbehandler: Michael Brune seniorrådgiver 9

10 Rettighetspolitikk UiS RETTIGHETSPOLITIKK VED UNIVERSITETET I STAVANGER («IPR Policy») UiS rettighetspolitikk ble vedtatt av universitetsstyret 19. april Foreliggende utgave er første revisjon av rettighetspolitikken, vedtatt av universitetsstyret 28. april 2016.

11 Rettighetspolitikk UiS Rettighetspolitikk ved UiS Del 1 Rettighetsovergang som følge av ansettelse ved UiS Resultater og rettigheter som omfattes av rettighetspolitikken Innledning Rettslige grunnlag for overgang av rettigheter Faglitterære publikasjoner og undervisningsmateriale Patenterbare oppfinnelser Datamaskinprogrammer Databaser Fysiske gjenstander Øvrige rettigheter Hvem som omfattes av rettighetspolitikken Generelt Studenters rettigheter... 7 Del 2 Kommersialisering av resultater Innledning Kommersialisering av faglitterære publikasjoner og undervisningsmateriale Kommersialisering av patenterbare oppfinnelser Kommersialisering av datamaskinprogrammer Kommersialisering av databaser Tilbakeføring av rettigheter til den ansatte Særlige forhold knyttet til avtaler med eksterne parter Behovet for avtaleregulering av rettighetsspørsmål ved forskningssamarbeid Særskilt om forskning finansiert av EU eller Forskningsrådet Eierskap til resultater skapt av arbeidstaker med to eller flere arbeidsgivere Behovet for særskilt regulering ved doble tilsettinger Forholdet til sidegjøremålsreglementet Prinsipp for fordeling av rettigheter Fordeling av nettoinntekter ved kommersialisering Fordeling av nettoinntekter etter tredelingsprinsippet Prinsipper for inntektsfordeling knyttet til aksjer Tegning av aksjer og emisjon Ansatte avstår fra tegning av aksjer Forvaltning av UiS eierpost

12 Rettighetspolitikk UiS 11. Virksomheten i Validé AS Dekning av driftskostnader ved UiS Uenighet om rettigheter eller fordeling av inntekt IPR-utvalg

13 Rettighetspolitikk UiS Del 1 Rettighetsovergang som følge av ansettelse ved UiS 1. Resultater og rettigheter som omfattes av rettighetspolitikken 1.1 Innledning Universitets- og høyskoleloven (uhl.) 1 og arbeidstakeroppfinnelsesloven 2 fastslår at universitetene har som en del av sitt samfunnsansvar å legge til rette for kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Dette gjør det nødvendig for Universitetet i Stavanger å ha en politikk for håndteringen av immaterielle rettigheter som er resultat av de ansattes virksomhet ved universitetet. Rettighetspolitikken tar stilling til i hvilket omfang universitetet kan og bør kreve at rettigheter overdras. I den grad rettigheter overdras til universitetet fastsetter rettighetspolitikken hvordan inntekter fra kommersiell utnyttelse av arbeidsresultatene skal fordeles. Inntektsfordelingen bygger på tredelingsprinsippet og er nærmere redegjort for under pkt. 10. Det primære formål ved forskningen ved universitetet er å bidra til kunnskaps- og forskningsfellesskapet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er samtidig viktig at UiS forvalter rettighetene til materiale som er frembrakt på universitetet på en slik måte at universitetet ikke mister muligheten til selv å utnytte dette. Viktig er også at som en del av sin samfunnsoppgave plikter universitetet å bidra til innovasjon og nyskapning, gjennom å legge til rette for bedre kommersiell utnyttelse av slike forskningsresultater, jf uhl. 1-3 bokstav e. Validé AS (tidligere Prekubator TTO) har til oppgave å forvalte og foredle UiS rettigheter til arbeids- og forskningsresultater egnet for kommersialisering, og skal gjennom dette bidra til innovasjonsarbeid og kunnskapsoverføring fra UiS til samfunnet. Validé AS virksomhet er nærmere beskrevet under pkt. 11. Nedenfor gis en kort oversikt over de resultater og rettigheter som omfattes av Universitetet i Stavangers rettighetspolitikk, og en kort redegjørelse for innholdet av disse rettighetene. 1.2 Rettslige grunnlag for overgang av rettigheter Samtlige immaterielle rettigheter som omtales nedenfor, bortsett fra retten til databaser (se punkt 1.6), kan bare oppstå hos fysiske personer. Dersom universitetet skal ha rettigheter til slike resultater, må det derfor skje en overdragelse av rettighetene fra den eller de som har frembrakt det aktuelle resultatet til universitetet. For patenterbare oppfinnelser følger det av arbeidstakeroppfinnelsesloven 6 første ledd at universitetet har rett til å overta rettighetene til patenterbare oppfinnelser. Lærere og vitenskapelig personale ved universitetet har likevel rett til å publisere oppfinnelsen dersom 1 Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2 Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere [arbeidstakeroppfinnelsesloven] 4

14 Rettighetspolitikk UiS universitetet blir varslet om det i melding om oppfinnelsen, jf. pkt. 5, og tredjeparts rett ikke er til hinder for publisering. For å overta retten til åndsverk etter åndsverkloven 3, er det derimot nødvendig at det foreligger avtale om dette. Slik rett til å kreve overdragelse behøver likevel ikke være uttrykkelig avtalt, men kan anses underforstått ut fra den arbeidsavtale den ansatte har med universitetet. Det generelle synspunktet er at arbeidsgiver «vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig, hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mere» 4. Dette understreker at det sjelden vil være snakk om noen fullstendig overdragelse av opphavsretten, bare en bruksrett i den grad dette er nødvendig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. For datamaskinprogrammer er derimot utgangspunktet det motsatte, jf. åndsverkloven 39 g; her overtar universitetet som arbeidsgiver som hovedregel retten til datamaskinprogrammer ansatte har skapt som en del av arbeidsforholdet, såfremt ikke noe annet er avtalt. 1.3 Faglitterære publikasjoner og undervisningsmateriale Faglitterære publikasjoner og annet forsknings- og undervisningsmateriale som er et resultat av den ansattes arbeid ved Universitetet i Stavanger, vil normalt være opphavsrettsbeskyttet, jf. åndsverkloven 1 første ledd, jf. andre ledd. Den/de ansatte som har skapt resultatet har da enerett til å fremstille eksemplarer av og tilgjengeliggjøre materialet for allmennheten, jf. åndsverkloven Patenterbare oppfinnelser Det kan meddeles patent på oppfinnelser som er industrielt anvendbare, som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette (har «oppfinnelseshøyde»), jf. patentloven 5 1 første ledd, jf. 2 første ledd. Innehaver av et patent får en tidsbegrenset enerett til å utnytte oppfinnelsen i næringseller driftsøyemed. 1.5 Datamaskinprogrammer Den som skaper et datamaskinprogram, har opphavsrett til programmet, jf. åndsverkloven 1 første ledd. Et datamaskinprogram kan være alt fra et operativsystem til en datamaskin til en «app» til mobiltelefoner eller nettbrett. Det er datamaskinprogrammets kildekode/kodespråk som i så fall utgjør åndsverket. Oppfinnelser som utnytter et datamaskinprogram vil etter omstendighetene kunne patenteres, jf. patentloven 1 første ledd, jf. andre ledd, jf. 2 første ledd. 1.6 Databaser Databaser, som ikke kvalifiserer til vern som åndsverk, er gitt et særskilt vern i åndsverkloven 43 første ledd: 3 Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 4 Ragnar Knoph, Åndsretten, 1936, s Lov om patenter (patentloven) 5

15 Rettighetspolitikk UiS «Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.» Databasevernet kan etter kravet om «vesentlige investeringer» verne sammenstillingen av både små og store mengder data, forutsatt at vesentlighetskravet er oppfylt. Rettighetshaveren til en database vernet etter åndsverkloven 43 er den som står bak investeringen i den. Dette vil i de aller fleste tilfeller være universitetet, eventuelt eksterne parter som har gitt bidrag til utviklingen av databasen. En ansatt som har fått lønn for arbeidstiden som er brukt på utviklingen av databasen, og ikke har tatt noen økonomisk risiko, er ikke å anse som rettighetshaver etter åndsverkloven Fysiske gjenstander I en del tilfeller vil fysiske gjenstander være gjenstand for, eller resultatet av, forskning ved universitetet. «Fysiske gjenstander» etter rettighetspolitikken må forstås vidt, som ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale), herunder substanser, organismer, avlinger og materialer. Rettigheter til slike fysiske gjenstander skiller seg fra de øvrige rettighetene som omhandles av universitetets rettighetspolitikk, i den forstand at det er tale om eiendomsrett. Fysiske gjenstander som nevnt over vil være universitetets eiendom så langt dette ikke kommer i konflikt med tredjeparts rettigheter. 1.8 Øvrige rettigheter I prinsippet vil enkelte frembringelser ved universitetet kunne vernes som varemerke 6, design 7, kretsmønster 8 i en integrert krets, eller som fremforedlet plantesort 9. Det må imidlertid antas at disse immaterialrettighetene hverken spiller eller vil spille noen vesentlig rolle i UIS virksomhet i overskubar fremtid. 2. Hvem som omfattes av rettighetspolitikken 2.1 Generelt Universitetets rettighetspolitikk gjelder resultater frembrakt både av vitenskapelig ansatte og øvrige ansatte. Universitetets rettigheter til resultater frembrakt av universitetsansatte under arbeidet her vil i mange tilfeller følge underforstått av arbeidsavtalen, jf. pkt Resultatet av de vitenskapelige ansattes arbeid vil imidlertid stå i særstilling fordi den faglige virksomheten som alminnelig utgangspunkt skjer ut fra den ansattes eget valg, og ikke er underlagt noen form for styringsrett eller instruksjonsmyndighet fra arbeidsgiver. Bak dette 6 Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) 7 Lov om beskyttelse av design (designloven) 8 Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven] 9 Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven] 6

16 Rettighetspolitikk UiS ligger prinsippet om forskningens og undervisningens frihet, slik dette er slått fast, i Universitets- og høyskoleloven 1-5. De generelle prinsipper om rettighetsovergang til arbeidsgiver kan derfor ikke anvendes uten videre på disse ansatte. Behovet for en gjennomgang av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når det gjelder immaterielle rettigheter, vil derfor som alminnelig regel være størst i forhold til denne gruppen ansatte. Det knytter seg enkelte særlige problemer til studentarbeider. Dette er særskilt behandlet nedenfor i punkt 2.2. Resultater av andre ansattes arbeid vil i større grad enn hva tilfellet er for vitenskapelig ansatte, være av en slik art og ha en slik tilknytning til den ansattes arbeidsforhold at universitetets rettigheter må anses klarlagt ved de generelle regler i arbeidslivet, uten at det er behov for ytterligere avtaleregulering. Det vil imidlertid kunne være situasjoner hvor også slike ansatte skaper arbeidsresultater uten at disse kan anses å være en del av arbeidsoppgavene som følger av arbeidsforholdet som helhet, og hvor det derfor vil kunne være behov for særskilt avtale med arbeidsgiver om rettighetsspørsmålet. 2.2 Studenters rettigheter Det rettslige utgangspunktet er at studenter innehar rettighetene til det de frembringer som en del av studiet, det være seg åndsverk eller patenterbare oppfinnelser. Universitetets utnyttelse av slike frembringelser forutsetter derfor avtale med studentene. Det er en økende tendens, og også et strategisk mål, at studenter i større grad involveres aktivt i forskningsprosjekter. I prosjekter som helt eller delvis er finansiert av Norges Forskningsråd eller EU-institusjoner stilles det et krav om at prosjektresultatene skal kunne utnyttes av deltakende institusjon. I tilknytning til slike prosjekter er det derfor behov for inngåelse av særskilt overtagelsesavtale med den enkelte student. UiS vil også i andre tilfelle kunne overta UiS-studenters rettigheter til næringsmessig utnyttelse av resultatene gjennom frivillig overdragelse dersom (1) UiS-studenten(e) ber om det og (2) Validé AS etter en kommersiell vurdering av resultatene finner dette tjenlig og ønskelig. Dette vil i tilfelle inngås særskilt avtale mellom studenten(e) og UiS v/validé. Studenter som også er ansatt, f.eks. i prosjektstilling eller som vitenskapelig assistent, behandles imidlertid som andre ansatte, for så vidt arbeidsresultatet har sammenheng med oppgaver som tilligger stillingen. Del 2 Kommersialisering av resultater 3. Innledning Ved spørsmål knyttet til universitetets rett til å overta resultatet av universitetsansattes arbeid med sikte på kommersialisering, må det sondres mellom to typer av frembringelser. På den 7

17 Rettighetspolitikk UiS ene siden har man faglitterær produksjon og for så vidt kunstnerisk produksjon. Slik produksjon er i stor grad noe den enkelte forfatter eller kunstner står for alene, eller sammen med noen få andre, og innebærer normalt ganske begrenset bruk av universitetets ressurser. Den tradisjonelle oppfatningen har vært at i den grad det er interessant å kommersialisere resultatet av slikt arbeid, for eksempel i form av lærebøker, er dette normalt en rett for den ansatte selv. Økonomiske gevinster av slik kommersialisering tilfaller den enkelte forfatter. På den annen side har man mer «industrielle» rettigheter, som patenterbare oppfinnelser, datamaskinprogrammer og databaser. Som en del av sin samfunnsoppgave plikter universitetet her å bidra til innovasjon og nyskapning, gjennom å legge til rette for bedre kommersiell utnyttelse av slike forskningsresultater. Rettighetspolitikken skiller mellom faglitterære frembringelser og mer «industrielle» frembringelser, og vil følge opp dette i det videre, slik at punkt 4 flg. i hovedsak vil konsentrere seg om de «industrielle» rettighetene. Det understrekes at hensynet til kommersialisering i universitetssammenheng må veies opp mot de grunnleggende universitetsverdiene knyttet til fri forskning og publisering og formidling av forskningsresultater. 4. Kommersialisering av faglitterære publikasjoner og undervisningsmateriale Rettighetspolitikken legger til grunn at universitetet som alminnelig regel ikke bør gripe inn i de ansattes adgang til å publisere egen faglitterær produksjon. Universitetet overtar i utgangspunktet heller ingen rettigheter til kommersialisering av «personlig» undervisningsmateriale, med mindre annet er avtalt. Som «personlig» undervisningsmateriale anses blant annet forelesninger, inkludert støttemateriale, som for eksempel manus og støtteark for utdeling til studentene. Når det gjelder UiS bruksrett til «personlig» undervisningsmateriale i forbindelse med undervisningen ved UiS vises det til informasjonstekster på ansattsidene, herunder vedlegg til arbeidsavtale. Unntak vil i første rekke være aktuelt når det er tale om særlig tilrettelagt undervisningsmateriale der universitetet har lagt ned betydelige ressurser i produksjonsprosessen. Dette er særlig aktuelt for digitale undervisningsopplegg, for eksempel slike som er utviklet ved NettOp (Universitetets egen avdeling for utvikling av nettbasert opplæring). I den grad slikt materiale kan utnyttes kommersielt utenfor universitetet, typisk ved andre utdanningsinstitusjoner, skal rettighetsforholdene til materiale avklares mellom universitetet og de ansatte gjennom egen avtale. 5. Kommersialisering av patenterbare oppfinnelser Følgende fremgår av arbeidstakeroppfinnelsesloven: 8

18 Rettighetspolitikk UiS Universitetet, som arbeidsgiver, kan kreve retten til oppfinnelse som arbeidstaker har nådd fram til ved forsknings- eller oppfinnervirksomhet helt eller delvis overført til seg. Den ansatte som gjør en slik oppfinnelse skal «uten unødig opphold» gi Validé AS melding på et eget skjema (Disclosure of Invention) som er tilgjengelig på ansattsidene. Den ansatte kan velge publisering fremfor patentering. Det er i så fall et vilkår at dette angis i ovennevnte skjema ved innmelding og at tredjeparts rettigheter ikke er til hinder for dette. Dersom universitetet utnytter retten til å få oppfinnelsen overdratt til seg, har oppfinneren krav på «rimelig godtgjøring». Nærmere om dette under pkt. 10 («Fordeling av nettoinntekter ved kommersialisering»). 6. Kommersialisering av datamaskinprogrammer Datamaskinprogrammer kan være opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven. For datamaskinprogrammer gjelder: Opphavsretten til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går over til UiS dersom annet ikke er avtalt. Datamaskinprogrammer som har et kommersielt potensial og hvor rettighetene går over til UiS, skal meldes til Validé AS. Dette praktiseres i samsvar med prinsippene i arbeidstakeroppfinnelsesloven, herunder forskernes rett til publisering, se også pkt. 5. Dataprogrammer oppstår gjerne som et biprodukt av andre frembringelser, og kommersialisering av programvaren vil ofte være avhengig av deltakelse fra de som har vært med på å utvikle den. Økonomiske incentiver og pragmatisme med hensyn til hvem som anses som rettighetshavere vil derfor være viktig i en tidlig fase. 7. Kommersialisering av databaser Databasevernet er et investeringsvern, jf. åndsverkloven 43, og det er den som tar initiativ til og bærer risikoen for investeringen som er rettighetshaver. Det vil derfor være universitetet eller eventuelt eksterne parter som vil være rettighetshaver i databasen, og arbeidstaker vil som hovedregel ikke ha rettigheter i dette. Dersom en ansatt ønsker å benytte slike databaser kommersielt, skal dette meldes til Validé AS. 9

19 Rettighetspolitikk UiS 8. Tilbakeføring av rettigheter til den ansatte I de tilfelle hvor UiS, etter å ha fått overdratt en oppfinnelse eller annet arbeidsresultat til seg med hjemmel i lov eller avtaleikke selv vil eller ikke finner kommersielt grunnlag for å føre et prosjekt videre, skal UiS v/validé tilby tilbakeføring av rettighetene til idehaver. I slike situasjoner skal det inngås en avtale som regulerer forholdet mellom partene. Følgende vilkår vil inngå i avtalen: Idehaver forplikter seg overfor UiS til å etterleve alle forpliktelser som UiS måtte ha overfor ekstern tredjepart som har finansiert den forskningen som ledet til oppfinnelsen. UiS beholder en vederlagsfri rett til å bruke oppfinnelsen eller arbeidsresultatet til undervisnings- og forskningsformål ved UiS, og rett til å viderelisensiere slik bruksrett til andre ikke-kommersielle samarbeidsparter/institusjoner. I de ovenfor angitte tilfelle kan UiS også, dersom den ansatte ikke ønsker å overta rettighetene, beslutte å oppgi rettighetene, med den virkning at UiS forpliktelse til å arbeide for kommersialisering av resultatene opphører. 9. Særlige forhold knyttet til avtaler med eksterne parter 9.1 Behovet for avtaleregulering av rettighetsspørsmål ved forskningssamarbeid Forskningssamarbeid som UiS har med eksterne parter skal være basert på skriftlige avtaler som blant annet regulerer rettighetsspørsmål. Avtaler, budsjetter og priser for slikt samarbeid er nærmere regulert i rundskriv F07-13 fra Kunnskapsdepartementet og reglementet for Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved UiS. UiS har ikke adgang til å inngå avtaler som åpner for varig hemmelighold av forskningsresultater skapt av ansatte ved UiS. Dersom utsettelse av offentliggjøring er nødvendig for å sikre rettigheter i form av patentsøknad eller lignende, kan det imidlertid avtales utsatt publisering for et kortere tidsrom. UiS har en ubetinget plikt til å sikre at forskningsresultater er tilgjengelig for videre forskning ved institusjonen, samt at resultater kan benyttes til utdanningsformål. Utover ovennevnte vil eierskapet til og utnyttelsen av rettighetene være gjenstand for forhandling mellom UiS og den eller de aktuelle samarbeidspartnere. Et generelt prinsipp for slike forhandlinger er at rettighetsutnyttelsen skal være i samsvar med hvordan forskningen er finansiert. Ved forhandlinger med eksterne sponsorer/finansieringskilder skal UiS gjøre sitt ytterste for å beskytte og fremme samfunnsinteressene, og sikre UiS og den enkelte skaper av resultatene størst mulig frihetsgrad innenfor rammen av UIS rettighetspolitikk. Eventuell navngivningsrett som opphavsmann etter åndsverkloven 3 og alminnelige forskningsetiske prinsipper om forskningens åpenhet og forskningsresultatenes tilgjengelighet for offentligheten skal respekteres. 10

20 Rettighetspolitikk UiS I den grad UIS bidrag, direkte eller indirekte, er finansiert av grunnbevilgningen gitt av Stortinget eller gjennom andre offentlige finansieringskilder, har UiS en plikt til å sikre seg eierskap til forskningsresultatene slik at disse kan nyttiggjøres samfunnet i bred forstand. I de tilfeller hvor forskere ved UiS utfører forskningsoppgaver som er fullfinansiert av en privat oppdragsgiver (inkludert arbeidskostnader, prosjektkostnader, kostnader forbundet med infrastruktur, samt overskudd), vil det kunne inngås avtaler hvor retten til resultatene overdras til oppdragsgiver. Slik overdragelse skal imidlertid begrenses til de konkrete resultater som antas å kunne skapes gjennom oppdraget. Enhetene ved UiS må derfor ha rutiner som sikrer at de ansatte blir orientert om vilkårene som gjelder for prosjektene de er involvert i. Også for fullfinansiert forskning gjelder imidlertid forbudet mot varig hemmelighold og plikten til å sikre rett til videre forskning og bruk av resultatene i undervisningssammenheng. 9.2 Særskilt om forskning finansiert av EU eller Forskningsrådet Standard kontraktsvilkår for prosjekter finansiert av EU eller Forskningsrådet forutsetter at forskningsresultater, herunder rettigheter knyttet til disse, skal tilfalle den enhet som frembringer resultatene. Slik EUs og Forskningsrådets standardvilkår er formulert omfatter eierskapet resultater i form av patenterbare oppfinnelser, ikke-patenterbar teknologi, andre forskningsresultater og åndsverk. Dette innebærer imidlertid ikke uten videre at opphavsmann til åndsverk er bundet av avtalen med tredjepart, men pålegger UiS som institusjon å sikre at UiS i forhold til egne ansatte kan etterleve bestemmelsene i avtaler inngått med EU og Forskningsrådet. Enhetene ved UiS må derfor ha rutiner som sikrer at de ansatte blir orientert om vilkårene som gjelder for prosjektene de er involvert i Eierskap til resultater skapt av arbeidstaker med to eller flere arbeidsgivere Behovet for særskilt regulering ved doble tilsettinger Arbeidstakeroppfinnelsesloven og arbeidsavtalene med de ansatte ved UiS legger opp til at retten til arbeidsresultater som skapes som del av ansettelsesforholdet i en viss utstrekning skal overdras til arbeidsgiver. I tilfeller der en ansatt ved UiS også har andre arbeidsgivere, vil det imidlertid kunne oppstå spørsmål om hvilken arbeidsgiver som blir eier av resultatene. Ved kommersialisering av resultater frembrakt av en arbeidstaker med to eller flere arbeidsgivere, må det skilles mellom forholdet utad - overfor tredjeparter, forholdet mellom arbeidsgiverne (institusjonene) og forholdet mellom rettighetshaverne (idehaver og institusjon). Problemstillinger knyttet til doble tilsettingsforhold reguleres i den enkeltes arbeidsavtale med UiS Forholdet til sidegjøremålsreglementet Sidegjøremålsreglementet slår fast i hvilken grad et sidegjøremål skal meldes arbeidsgiver eller ikke. Med sidegjøremål forstås arbeid som utføres, og verv som innehas, i tillegg til den ordinære universitetsstillingen, uansett om det er lønnet eller ikke. Personlige 11