HØRING OM NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER

Transkript

1 Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 1. juni 2011 HØRING OM NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER Innledning. Tekna har mottatt høringen, og har behandlet den i organisasjonen og blant berørte medlemmer. Nedenfor følger våre kommentarer til de spørsmål som høringsbrevet legger opp til. Kort om Tekna. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største fagforeningen i Akademikerne. Foreningen har over medlemmer med masterutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap, i forskjellige yrkessituasjoner og med ulike interesser. Mange av Teknas medlemmer arbeider innenfor forskningsrelatert virksomhet, enten det gjelder studenter, doktorgradstipendiater eller ansatte forskere. Tekna er gjennom medlemsmassen og politisk arbeid godt kjent med mange immaterialrettslige problemstillinger innenfor UH-sektoren, basert på praktisk arbeid for enkeltmedlemmer eller grupper av medlemmer. Kort om forskeres hverdag basert på tilbakemeldinger. Mange av de problemstillinger som Tekna behandler er relatert til spørsmål om forvaltning og eierskap til immaterielle rettigheter. Dette kommenteres nærmere under punkt omtalen av høringens punkt 8.5. Andre dreier seg om forholdet til den utstrakte bruken av midlertidighet i akademia. Tekna mener at midlertidig ansatte yngre forskeres ideer og konkrete bidrag til forskning er viktig for den fremtidige evnen til verdiskaping. Avklaring av rettigheter for denne gruppen bør være en naturlig del av en nasjonal strategi for immaterielle verdier Etter dagens praksis kan forskere ikke stå som søkere til forskningsmidler dersom de er midlertidig, og ikke fast ansatt. Dette er uheldig og begrenser spesielt yngre forskeres eierskap og muligheter til viderebruk av egne ideer og forskningsresultater.

2 Kommersialisering av forskning forutsetter også velfungerende TTO er ved lærestedene. Godt utviklede føringer for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier som dekker hele prosessen fra ideer til patent og kommersialisering vil være til hjelp for TTOene og den enkelte forsker. Spørsmålet om det skal utarbeides nasjonale prinsipper. Departementet ønsker entydige innspill på om nasjonale prinsipper bør innføres. Tekna mener at en slik innføring er positivt. Innledningsvis er Tekna for at forskningen skal være fri og uavhengig, at den skal bidra til merforskning, innovasjon, verdiskapning og internasjonalisering. Tekna mener at de nasjonale prinsippene må vareta både studenters, doktorgradsstipendiaters og andre forskeres immaterielle rettigheter. Våre tilbakemeldinger viser at bildet av forskernes rettigheter er utydelig og preget av mangel på klare regler, informasjon og kunnskap. For eksempel har bare noen av lærestedene, som NTNU, utviklet egne regler for immaterielle rettigheter. Studenters forhold til egne oppfinnelser eller åndsverk er, etter det vi kjenner til i liten grad berørt i dagens regelverk på lærestedene. Det er derfor viktig at nye nasjonale prinsipper blir offentliggjort og tatt i bruk på en slik måte kunnskapen om hvilke rettigheter og plikter som påhviler en forsker gjøres klarere både for studentene, forskerne, arbeidsgiverne og de kommersielle aktørene. I dag finnes det flere prinsipper med nasjonale regler, for eksempel de nasjonale etiske reglene for medisin og naturvitenskap. Reglene er anbefalte retningslinjer og fremstår som veloverveide og basert på blant annet tilsvarende regler internasjonalt. Utfordringen er at reglene i liten grad synes kjent. Dette kan eksemplifiseres ved at den nasjonale komiteen for naturvitenskap (NENT) først i 2011 behandlet en sak om en forskers individuelle rettigheter. Reglene ble vedtatt i 2005, og på den tiden har altså bare en sak blitt behandlet av komiteen. det samme gjelder det nasjonale granskingsutvalget som ble opprettet i Komiteen har også bare behandlet en sak om forskeres individuelle rettigheter. Tekna mener at forklaringen dels er at retningslinjene er lite kjent og derfor ikke i særlig bruk, dels har det sammenheng med at forskere ikke vil eller føler seg i posisjon til å si ifra. Dette er et argument for at de nasjonale prinsippene må forankres på en slik måte at de oppleves av brukerne som en trygghet. Isolert sett taler dette for at prinsippene gis i form av forskrift til for eksempel universitets- og høyskoleloven eller åndsverksloven. En annen mulighet for at de nasjonale prinsippene faktisk følges, er at prinsippene alltid nedfelles i bevilgningsbrev fra den institusjon som bevilger finansieringen. Slik er det ved overføring av noen bevilgninger i dag, og det kan være en mulig løsning at bevilgningen gis på vilkår av at de nasjonale prinsipper følges. Et slikt regime må etter Teknas skjønn følges opp med

3 etterfølgende rapportering fra bevilgningsmottaker om forholdet til og anvendelsen av de nasjonale prinsipper. Innholdet i de nasjonale prinsippene. Tekna støtter de hovedgrupper av tema som departementet har foreslått, og mener at arbeidet med det konkrete innholdet, herunder forankring og gjennomføring, bør settes ut til en nasjonal ekspertgruppe. Tekna mener at de temaene som er omhandlet under punkt 8.6 ligger klart innenfor mandatet til en slik ekstern ekspertgruppe. dette gjelder særlig avklaring av studenters rettigheter til egne forskningsresultater, nærmere regler om håndtering av interessekonflikter mellom forskere og forskningsleder/institusjonen, vurdering av patenteringskostnader innefor Skattefunn og forholdet til arbeidstakeroppfinnelseslovens vederlagsregler i lovens 7. Tekna mener at vår erfaring med alle aspekter av forskernes hverdag og ulike problemstillinger tilsier at Tekna bør gis plass i en slik komité. Særlig om høringens punkt 8.5. I høringens punkt 8.5 angis at i samarbeidsprosjekter er det viktig at partene inngår avtaler som regulerer eierskapet til de forskningsresultatene som oppstår i prosjektet. Lovverket slår fast at den som skaper et åndsverk, gjør en oppfinnelse mv, får enerett til sin frembringelse. Tekna finner grunn til å presisere det rettslige utgangpunktet for eierskap noe tydeligere enn høringsnotatet uttrykker forholdet på s 42 øverste avsnitt; Utgangspunktet vil være at resultater overdras fra den som har skapt dem til vedkommendes arbeidsgiver. De statlige reguleringene knyttet til forskningsbevilgninger er gjennomgående tydelige på at det er institusjonene og ikke personene som skal eie resultatene. Dette følger også av arbeidstakeroppfinnelsesloven når det gjelder oppfinnelser, men nasjonale prinsipper kan supplere loven på eierskap til andre resultater enn oppfinnelser. Arbeidstakeroppfinnelsesloven gir ingen automatikk for slik rettighetsoverføring, men henviser arbeidsgiver til en adgang til å kreve rettigheter overført fra den ansatte. Lovens utgangpunkt kan fravikes ved konkret avtale mellom partene, eks ved arbeidsavtalen, ettersom loven er deklaratorisk, jf 2. Vedrørende eierskap til andre resultater enn oppfinnelser er dette regulert av den såkalte bakgrunnsretten, som er basert på rettslig teori, sedvaner i avtalepraksis, og rettspraksis Den generelle rettsnormen for overgang av opphavsrettigheter i arbeidsforhold er at:

4 overgang av opphavsrett skjer uten nærmere konkret avtale i den utstrekning det er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål, men heller ikke mer (Ragnar Knoph, Åndsretten 1935, s 84 ). Denne rettsnormen er relatert til, og representerer et unntak fra, det enkle utgangpunkt for overgang av opphavsrettigheter: Overgang finner ikke sted i større utstrekning enn det som fremgår av en uttrykkelig avtale. Dette utgangspunktet er videre supplert av et tolkningsprinsipp: Uklarhet om innholdet og rekkevidden av en slik overdragelsesavtale tolkes i opphavsmannens favør. I sum benevnes dette rettsforholdet som det opphavsrettslige spesialitetsprinsipp. Tekna mener det er viktig, når nasjonale regler skal vurderes, å vektlegge betydningen av ambisjonen om balansen mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser som ligger i dagens rettsnormer, slik utgangspunktet er i dette deklaratoriske landskapet. Det er som nevnt ikke uvanlig at arbeidsgiver utnytter sin ofte overlegne forhandlingsmessige posisjon til å sikre seg større rett ved benytte seg av avtaler som avviker fra utgangspunktet på bekostning av den ansatte. Dette bør etter vår oppfatning føre til at arbeidsgruppen vurderer om det bør innføres ufravikelige regler til vern av ansattes rettigheter i større utstrekning enn det som følger av dagens regler. På basis av dette finner Tekna det viktig at det videre arbeidet gjøres på basis av riktig rettsoppfatning av dagens regler; En oppfinner eier selv sin oppfinnelse i det den gjøres, tilsvarende for opphavsmenn når et verk blir til. Etter omstendighetene, med eller uten nærmere forhåndsavtale om det, vil det gjennom vedkommendes arbeidsforhold kunne utledes en rett for arbeidsgiver eller andre til å overta slike immaterielle rettigheter. På denne basis finner vi videre grunn til å gjøre en presisering av forholdet i en annen uttalelse i høringsnotatet pkt 8.5, s 43, 4. avsnitt: Et særskilt område er problemstillinger knyttet til nærings-phd. Det spesielle med denne ordningen er at stipendiaten er ansatt i en bedrift, fordeler sin tid mellom bedrift og gradsgivende institusjon og skal ha veileder både fra gradsgivende institusjon og bedrift. Utgangspunktet etter arbeidstakeroppfinnelsesloven er da at eierskapet til de resultatene stipendiaten skaper tilfaller bedriften. Dette er feil; Utgangspunktet etter arbeidstakeroppfinnelsesloven er at eierskapet til de resultatene stipendiaten skaper ligger hos ham / henne, men at de kan tilfalle arbeidsgiver, og da ved å benytte de mekanismer som loven angir for slik overtakelse. Alternativt vil bedriften/ institusjonen kunne oppnå større rett ved bruk av lovens deklaratoriske prinsipp; ved å ha sikret seg immaterielle rettigheter som måtte oppstå under arbeidsforholdet, gjennom arbeidsavtalen. Slik forhåndsavtale vil imidlertid kunne bryte med hensynet til balanse mellom partene. Tekna oppfordrer til at ekspertgruppen i sitt arbeid vektlegger balansehensynet som er nedfelt i dagens regler. Avslutning Tekna er opptatt av at de nye nasjonale prinsippene gis i en orm som sikrer offentlighet, kunnskap blant brukerne og at prinsippene følges. I det ligger blant annet at praksis basert på prinsippene også tilgodeser oppfinner/ opphavsmann som står bak en frembringelse som

5 blir gjenstand for kommersiell utnyttelse. Det er derfor et viktig poeng at prinsippene sikrer størst mulig grad av gjennomføring ved forskriftshjemling alternativt, eller i sammenheng med bevilgningsbrev. Tekna vil kunne stille ressurser til disposisjon til ekspertgruppen og imøteser en invitasjon til å delta i arbeidet. Med vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Kenneth Stien generalsekretær Kenneth Stien