Vi viser for øvrig til presentasjoner av dette arbeidet under de regionale økonomiseminarene.

Transkript

1 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/ Høring forslag til endringer i reglernent og veileder for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Departementet har i 2012 nedsatt en arbeidsgruppe for å gå gjennom utfordringer knyttet til BOA-forvaltningen. Arbeidsgruppen har levert forslag til forbedringer i veiledningsmateriellet som nå sendes ut på høring. Arbeidsgruppen har bestått av seks medlemmer, hvorav fire har vært oppnevnt av Universitets- og hegskolerådet (UHR)1. Hovedoppgavene i gruppens mandat har vært å revidere aktuelle avsnitt og punkter i veilederen til rundskriv F (bla. avsnitt C. sentrale definisjoner) og utarbeide en konkret veiledning for kategorisering av oppdragsvirksomhet og bidragsvirksomhet. Arbeidsgruppen har ikke hatt som oppgave å revidere reglementet, men foreslår likevel noen endringer i de definisjonene som brukes i veilederen, og som er viktige for klassifiseringen av BOA. Vi viser for øvrig til presentasjoner av dette arbeidet under de regionale økonomiseminarene. Bakgrunn Riksrevisjonen har i mange år avdekket svakheter når det gjelder klassifisering av bidrags- og oppdragsaktiviteten (BOA) i sektoren. Til tross for at både KD og institusjonene har hatt stor oppmerksomhet på dette forholdet er omfanget av avvik fortsatt for stort. 1 Marit Elisabeth Johnsen, UiN; Inger Beate Madsvåg, NTNU; Rune Sandaker, HiVe; Kirsti Robertsen Aarøen, UiB; Rolf Petter Søvik, KI); Gustav Birkeland, KD 2 Runclskriv F-20-07: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aks'er Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbebandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * hoyskoleavdelingen Gustav Birkeland 0032 Oslo Org no postinottak@kd.dep.no

2 Klassifiseringsproblemene og manglende internkontroll på BOA-området har konsekvenser både for regnskapskvaliteten og for riktigheten i de data som rapporteres til finansieringssystemet. Forslag til endringer Vi viser til vedlagt utkast til nytt reglement og veileder, og ber om at spørsmålene knyttet til de viktigste endringene besvares. Endringer i sentrale definisjoner De sentrale definisjonene i reglementet og veilederen er endret noe for å legge til rette for en klarere kategorisering av aktivitetene. De viktigste endringene er presentert nedenfor. Definisjonen av bevilgninger nå knyttet til de midler Stortinget stiller til rådighet for at institusjonen skal utføre sitt statsoppdrag, og følger av bestemmelsene i bevilgningsreglementet. Definisjonen av bidragsfinansiert aktivitet er noe endret for å presisere at det gjelder institusjonens egen aktivitet (støtte kan også hentes til andres aktivitet) og for å understreke skillet mellom bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Overføring av risiko og kontroll at et avtaleforhold er gjensidig bebyrdende brukes for å skille mellom bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Ved bidragsfinansiert aktivitet stilles det altså ikke krav om motytelse til bidragsyteren. Motytelse forutsetter overføring av risiko og kontroll over en eiendel. Tilskudd fra statlige etater, herunder NFR, er foreslåttklassifisert som bidrag for å skape et klarere skille mellom bevfigningsfinansiert og bidragsfinansiert aktivitet. Dette har vært en viktig utfordring med den nåværende veilederen til F Da denne typen filskudd også kan falle inn under begrepet statsoppdrag, og dermed definisjonen av bevilgning, er de eksplisitt klassifisert som bidrag i veilederen og tabellen i vedlegget til denne. På denne måten blir klassifiseringen av bevilgninger og bidrag enklere, for så vidt som det bare er fildelinger fra departementer og basisbevilgning fra NFR (for instituttsektoren) som skal klassifiseres som bevilgning. Det forenklede skillet mellom bevilgnings- og bidragsfinansiert aktivitet er også trukket opp for at bestemmelsene skal harmonere med Direktoratet For Økonomistyring (DFØ) sitt veiledningsmateriale til de statlige regnskapsstandardene (SRS). Gruppen har forsøkt å foreslå mest mulig tydelige skiller mellom de forskjellige inntektstypene, men har kommet frem til at det ikke alltid går klare grenser mellom bidragog gaver og mellom oppdragog salg.disse kategoriene henger sammen og kan ikke avgrenses gjennom definisjoner. Det er derfor introdusert avsnitt som beskriver disse overgangene mellom, eller innenfor kategoriene. Dette synliggjør det skjønn den enkelte institusjon må utøve i disse klassifiseringsspørsmålene. Art og omfang er Side 2

3 foreslått som vurderingskriterium. Definisjonen av oppdragsfinansiert aktiviteter også endret for å understreke prinsippet om at motytelse forutsetter overføring av risiko og kontroll over en eiendel. Forklaringen av begrepet gave er utvidet for å vise sammenhengen med bidrag,og på grunn av denne sammenhengen må det gjøres en vurdering av klassifiseringen i hvert tilfelle. Arbeidsgruppen har synliggjort at gaver og bidrag i mange tilfeller klassifiseres forskjellig, og en tydeliggjøring av sammenhengen mellom disse vil bidra til bevisstgjøring i vurderingen av de enkelte inntektene. For å forenkle klassifiseringen noe er det foreslått å innføre en terskelverdi for tilskudd der det ikke foreligger transaksjoner (se s, 10 i vedlegg), Denne terskelverdien er ikke foreslått i vedlegget, og vi ber om forslag til en hensiktsmessig beløpsgrense. Tilskudd under denne vesentlighetsgrensen vil kunne klassifiseres som gave. Hørin ss ørsmål: Vil endrin ene i definis'onene av bevil nin er o bidra sfinansiert aktivitet o veilednin en -111 disse lette klassifiserin en o håndterin en av tildelin er o tilskudd? Vil den foreslåtte klassifiserin en av tilskudd fra Nor es Forsknin sråd som bidra sfinansiert aktivitet bidra til å lette klassifiserin en o håndterin en av tildelin er o tilskudd? Overførin av risiko o kontroll over en eiendel er vektla for å skille mellom bidra s- o o dra sfinansiert aktivitet. Er dette beskrevet å en måte som 'ør det enklere å klassifisere disse aktivitetene? Er det sk'ønn institus'onen selv må utøve i å vel e klassifiserin som bidra sfiansiert aktivitet eller ave o o dra sfinansiert aktivitet eller s beskrevet å en forståeli måte? Er de formelle kravene til disse inntektskate oriene deli e nok? Hvor stor bør en terskelverdi for skillet mellom bidra sfinansiert aktivitet o gave være? Endringer i kapitlene 1-3 Som følge av endringer i definisjonene i reglement og veileder er noe av teksten i reglementet oppdatert med de nye definisjonene. I tillegg er det foreslått følgende endringer: Nytt punkt 2.2 b. i reglementet Riksrevisjonen har ved flere anledninger påpekt mangler ved dokumentasjonen knyttet til oppdragsfinansiert aktivitet. Dokumentasjonskravene er derfor presisert i bestemmelsene. Side 3

4 Begrepet aksjer er erstattet med eierandel i reglene for samarbeid og randsoneaktivitet i reglementet For at reglementet også skal gjelde for virksomhet organisert i andre eierfonner enn aksjeselskaper (selv om disse forekommer sjelden), er referanser til institusjonens aksjer erstattet med referanser til institusjonens eierandel. Dette gjelder punktene 1.1, 1.2, 2,3 og 3. Endring i andre avsnitt i punkt 2.3 i veilederen Første setning er erstattet med en språklig sett lettere tilgjengelig formulering. Det forventes at den eksterne enheten er aktiv i markedet for denne typen aktivitet og at den også benytter seg av de interne fagmiljøene for å gjennomføre sin virksomhet Endring i punkt 4.6 i veilederen Aksjer i gruppe 1, for UH-sektorens del, omfattet tidligere alle aksjer i sektoren som var finansiert over 90-post. For å forenkle forvaltningen ble på et tidspunkt et fiertall av aksjene igruppe 1 overførttil institusjonene i sektoren, med unntak av fire poster som departementet selv forvalter.det har blitt lagt begrensninger på omsetteligheten av minst en av de postene som ble overført til institusjonene. Ny klassifikasjonstabell For å tydeligere vise sammenhengene og skffienemellom aktivitets - og inntektstypene er tabellen i kapittel C i veileder til F erstattet med en mer omfattende tabell i et vedlegg til den reviderte veilederen. Tabellen skiller mellom kategorier av aktivitet og inntektstyper, og knytter disse til bestemmelsene i reglementet og de statlige regnskapsstandardene. For hver inntektstype er relevant tekst fra veilederen gjengitt og det er listet opp konkrete eksempler. Tabellens kolonne for eksempler inneholder også noen unntak fra hovedmodellen. Et eksempel på unntak er at SAK-midler3 alltid skal klassifiseres som bevilgning ved den institusjonen der aktiviteten skjer, uavhengig om pengene overføres via en annen statlig koordinator. Høringsspørsmål: G'ør den n e tabellen i vedle et det lettere å Idassifisere aktivitet korrekt? Finnes det enerelle eksem ler som ikke er odt nok dekket i tabellen? Har dere konkrete forsia til andre forbedrin er av veilednin smateriellet? 3 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og hogskolesektoren Side 4

5 Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til departementets e-postadresse merket med saksnr. 12/453 innen 4. mars Med hilsen 3/L Arne Lun e (ei avdelingsdirektør Gustav Birkeland seniorrådgiver Kopi til: Direktoratet for Postboks 7154 St, Olavs 0130 OSLO økonomistyring plass Side 5

6 Adresseliste Statlige universiteter og høyskoler Nasjonalt organ for kvalitet utdanningen Senter for internasjonalisering av utdanning Postboks 1708 Vika Postboks 1093 Side 6