MØTEINNKALLING SAKSLISTE 76/10 10/2516 OMKLASSIFISERING AV KOMMUNALE GANG- OG SYKKELVEGER/FORTAU LANGS FYLKESVEGENE I NORDLAND FYLKE - HØRING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 74/10 10/721 DELING AV GRUNNEIENDOM 75/10 10/2096 DELING AV GRUNNEIENDOM 76/10 10/2516 OMKLASSIFISERING AV KOMMUNALE GANG- OG SYKKELVEGER/FORTAU LANGS FYLKESVEGENE I NORDLAND FYLKE - HØRING Arbeidsmøte budsjett 2011 Eventuelt Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 74/10 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/721 Arkivnr.: GNR 32/2 SAK: DELING AV GRUNNEIENDOM I Saksdokumenter (vedlagt): -Søknad om deling av grunneiendom vedlagt dispensasjonssøknad datert Ortofoto. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) BAKGRUNN- EIENDOMMEN SOM SØKES DELT. Saka gjelder deling av gnr. 32 bnr. 2 i Alstahaug. Eiendommen er en landbrukseiendom. Eiendommen drives i dag av en forpakter, men søker ønsker å fradele ei tomt på ca 19 dekar rundt gårdens bebyggelse og selge den øvrige jorda til et nabobruk ved utløp av forpaktningsavtalen. Eiendommer har 127 dekar fulldyrket jord, 288 dekar produktivt skogsareal og ca 180 dekar annet areal. Totalt ca 630 dekar. Brukets melkekvote er på liter. Driftsbygningen på gården er bygd på 1970-tallet, og fyller ikke kravene til framtidig dyrehold som stilles i lovverket. Eiendommen ligger innenfor LNF-område sone 1 i kommuneplanens arealdel. AKTUELL KJØPER. Eier av gnr. 32 bnr. 2 ønsker å selge eiendommen til et nabobruk som de siste årene har satset stort med bygging av driftsbygning og kjøp av melkekvote. Eierne av gnr. 33 bnr. 1, Kari Pedersen Dalen og Harald Dalen disponerer i dag ca 290 dekar eget dyrka areal, inkludert gnr. 34 bnr. 7. Med skog og anna utmark er eiendommen på ca 1000 dekar. I tillegg drives ca 170 dekar leid dyrka jord mens ytterligere ca 50 dekar leiejord som har ligget brakk noen år, er under opparbeidelse. 2

3 Sak 74/10 Melkekvoten på bruket er i dag ca liter og etter kjøp av gnr. 32 bnr. 2 vil kvoten bli på liter. Dette er innenfor grensen for hvor stor melkekvote enkeltbruk kan ha etter dagens regler. ( liter). Etter kjøp av tilleggsjorda vil eierne av gnr. 33 bnr.1 disponere ca 420 dekar eget dyrka areal pluss leid areal. Bruket har en moderne driftsbygning hvor det er kapasitet for å produsere en så stor kvote som opp mot liter. Gnr. 33 bnr. 1 vil etter kjøp av gnr. 32 bnr. 2 bli en stor driftsenhet, også i nasjonal målestokk. Med bakgrunn i dagens landbrukspolitikk og utviklingen i landbruket må det kunne sies at eierne av gnr. 33 bnr. 1 skaper en framtidsrettet driftsenhet. Videreføring av drifta i neste generasjon synes også klar, da en sønn på 23 år nylig har flyttet hjem og driver sammen med foreldrene. LOVGRUNNLAGET. Spørsmål om deling av landbrukseiendom skal behandles etter jordloven, Lov av omhandler formålet med loven, og her står det bl. a. : Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er best gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. 12 omhandler deling av eiendom som kan nyttes til jordbruk ellr skogbruk, og slik eiendom kan i utgangspunktet ikke deles uten samtykke fra departementet. 2. ledd i 12 angir grunner for å gi tillatelse til deling, og her står det: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Rundskriv M-4/2003 gir nærmere presisering for hvordan regelverket om deling av landbrukseiendom skal praktiseres. I Alstahaug kommunes landbruksplan for , er hovedmålet når det gjelder bruksstruktur, arealbruk, jordlov og konsesjonslov følgende: Det skal legges til rette for en arealbruk og bruksstruktur som gjør det mulig for Alstahaugbonden å følge med i den teknologiske og økonomiske utvikling i det norske samfunnet generelt, uavhengig av driftsenhetens selskapsform. Et av punktene i handlingsplanen for å oppnå dette sier som følger: I delings- og omdisponeringssaker skal hensynet til rasjonell størrelse og utforming av driftsenhetene vektlegges sterkt. Det kan når forholdene tilsier det gis aksept for boligtomter opp til dekars størrelse der hvor eiere av bruk som ikke er i drift, ønsker å selge jord-, skog- og utmarksarealer til aktive brukere. Den ble det fra landbruksministeren sendt ut et brev om praktisering av delingsbestemmelsen i jordloven. 3

4 Sak 74/10 VURDERING-KONKLUSJON. Gnr. 32 bnr. 2 drives i dag av en forpakter. Forpaktningskontrakten går ut Driftbygningen på gården er bygd rundt 1970 og fyller ikke kravene som i dag stilles til framtidig dyrehold. Fortsatt satsing på eiendommen som selvstendig driftsenhet med melkeproduksjon, vil kreve store investeringer. Gårdens ressurser,melkekvote og dyrka mark, er for små for ei stor investering, og det er lite tilleggsjord tilgjengelig i området. I Alstahaug har det de siste årene vært en kraftig reduksjon i antall bruk med melk, men samtidig er melkemengden som produseres i kommunen stort sett uforandret. Dette fordi de gjenværende brukerne har satset friskt på kjøp/leie av melkekvoter og leie av tilleggsareal. Ved å tillate den omsøkte deling, sikrer man også at melkekvoten blir i kommunen. Strukturrasjonaliseringen i landbruket har bl.a. medført at 40% av jordbruksarealene i drift, på landsbasis, er leiejord. Dette forholdet gjelder også i Alstahaug. Selv om det nå er krav om at eier skal leie ut jorda og at det skal inngås skriftlig kontrakt på minst 10 år, jfr. jordlovens 8, så er leiejord et usikkert grunnlag å basere langsiktige investeringer på. Mye tyder også på at leiejord ikke holdes i så god hevd som egen eid jord. I brev av skriver landbruksministeren at det å skape økt harmonisering mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur, er en samfunnsinteresse som kan tillegges så stor vekt at deling etter jordlovens 12 kan tillates. Deling av gnr. 32 bnr. 2 som omsøkt, er også i samsvar med Alstahaug kommunes landbruksplan for Eier ønsker å fradele ei tomt på ca 19 dekar. Dette er isolert sett ei stor boligtomt, men har sammenheng med at eier skal beholde driftsbygningen, som ikke er av interesse for kjøperne. Det øvrige areal rundt husa har liten jordbruksmessig verdi. Landbruksplanen for Alstahaug åpner også for å tillate fradelingen av tomter på dekar når jord-, skog- og utmarksarealer selges til nabobruk som tilleggsjord, og det har vært gjort før. Selv om restarealet blir på ca 19 dekar, vil eiendommen ha liten jordsbruksverdi. Det vil derfor være liten mening i å diskutere avkastningen den nye eiendommen kan gi. Nabobruket som ønsker å kjøpe tilleggsjord, ligger 1-1,5 km fra gnr. 32 bnr.2. I forhold til dagens situasjon, vil det bli litt mer transport både av gjødsel og avling, men drifts- og miljømessige ulemper vil etter kommunens syn ikke bli så store at det er grunn til å nekte fradeling som omsøkt. Deling av gnr. 32 bnr. 2 og salg av dyrka jord, skog- og utmarksarealer til nabobruket, vil bidra til å opprettholde kulturlandskapet. Eier ønsker å fortsatt bo på resteiendommen etter fradeling og salg, mens kjøper av tilleggsjord har annen bolig, og er derfor ikke interessert i husa på gnr. 32 bnr. 2. Dessuten er avstanden til Sandnessjøen sentrum så liten at eiendommen i framtida kan være attraktiv for folk som ønsker å bo landlig. Hensynet til bosettinga vil derfor ikke være et argument for å nekte deling. Eiendommen som ønskes delt ligger innenfor LNF-område sone 1, hvor det kun tillates boligog ervervsbebyggelse knyttet til stedbundet næring. Bebyggelsen på gnr. 32 bnr. 2 ligger i utkanten av eiendommen, på grensa mot en naboeiendom. Det går egen veg til husa, og selv 4

5 Sak 74/10 om eiendommen i framtida blir en ren boligeiendom, vil den ikke være til hinder for drifta av naboeiendommene. Da delinga kan forsvares ut fra jordlovens bestemmelser, og er i tråd med Alstahaug kommunes landbruksplan, må det kunne gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. IV Saksbehandlers innstilling: Unn Grete Røtvold gis tillatelse til fradeling av boligtomt på ca 19 dekar fra gnr. 32 bnr. 2, jfr. jordlovens 12. Det er et vilkår for fradelingstillatelsen at jord-, skog- og utmarksarealene for øvrig selges til nabobruk som tilleggsjord. Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Svein Åsen Jordbrukssjef Sandnessjøen den, VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Børge Toft Administrasjonssjef 5

6 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 75/10 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2096 Arkivnr.: GNR 80/22 SAK: DELING AV GRUNNEIENDOM I II Saksdokumenter (vedlagt): -Søknad om deling av grunneiendom m/vedlegg -Ortofoto med inntegnet tomt som ønskes fradelt. Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) BAKGRUNN-EIENDOMMEN SOM SØKES DELT. Saka gjelder søknad om fradeling av tomt på ca 1,4 dekar med påstående våningshus fra gnr. 80 bnr. 22 m.fl. Søkeren eier og driver i tillegg gnr. 80 bnr. 24 og gnr. 81 bnr. 5 og 9. Driftsenheten har totalt om lag 190 dekar dyrka jord, 17 dekar innmarksbeite og 95 dekar skog og anna areal. Melkekvoten er på liter. AKTUELL KJØPER. Eier ønsker å beholde huset på fradelt tomt og selge den øvrige jorda til sønnen Vegar Jacobsen, som tilleggsjord. Han eier og driver gnr. 83 bnr. 1, et bruk med 82 dekar dyrka jord, 20 dekar innmarksbeite, og om lag 570 dekar skog og anna areal. Dette bruket har ikke melkekvote. Begge eiendommene ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er fastsatt til LNFområde sone 2, hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse kan tillates på bestemte vilkår. LOVGRUNNLAGET. Spørsmål om deling av landbrukseiendom skal behandles etter jordloven, lov av omhandler formålet med loven, og her heter det bl.a. : 6

7 Sak 75/10 Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er best gagnleg for samfunnet og dei som hat yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. 12 omhandler deling av eiendom som kan nyttes til jordbruk eller skogbruk, og slik eiendom kan i utgangspunktet ikke delest uten samtykke ra departementet. 2. ledd i 12 angir grunner for å gi tillatelse til deling, og her står det: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkasting eigedommen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planar som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Rundskriv M-4/2003 gir nærmere presisering av hvordan regelverket om deling av landbrukseiendom skal praktiseres. I Alstahaug kommunes landbruksplan for , er hovedmålet når det gjelder bruksstruktur, arealbruk, jordlov og konsesjonslov følgende: Det skal legges til rette for en arealbruk og bruksstruktur som gjør det mulig for Alstahaugbonden å følge med i deen teknologiske og økonomiske utvikling i det norske samfunnet generelt, uavhengig av driftsenhetens selskapsform. Et av punktene i handlingsplanen for å oppnå dette sier følgende: I delings- og omdisponeringssaker skal hensynet til rasjonell størrelse og utforming av driftenhetene vektlegges sterkt. Det kan når forholdene tilsier det gis aksept for boligtomter opp til dekars størrelse der hvor eiere av bruk som ikke er i drift, ønsker å selge jord,-, skog- og utmarksarealer til aktive jordbrukere. Den ble det fra landbruksministeren sendt ut et brev om praktisering av delingsbestemmelsene i jordloven. VURDERING. Eiendommene denne saken gjelder, ligger på Mindland. På Mindland er det et aktivt jordbruksmiljø, men som mange små utkantsamfunn, har Mindland opplevd en viss nedgang i folketall, nedlegging av nærbutikk og stadige trusler om nedlegging av skolen. I et bosettingsperspektiv vil det derfor være ønskelig med flest mulig driftsenheter på Mindland. Når unge folk flytter til øya og ønsker å skape seg ei framtid der, så må de imidlertid gis muligheter til å etablere driftsenheter som kan gi et fornuftig utbytte i et langsiktig perspektiv. Et alternativ for søker til fradeling av tomt med påstående hus, vil være å leie bort jorda. 40% av jordbruksarealene som er i drift i dag er imidlertid leiejord, en situasjon som også gjelder i Alstahaug. Selv om det nå er krav om at eier må leie bort jorda si og at det skal inngås skriftlig leiekontrakt på minst 10 år, jfr. jordlovens 8, så er leiejord et usikkert grunnlag å basere langsiktige investeringer på. 7

8 Sak 75/10 I brev av skriver landbruksministeren at det å skape økt harmonisering mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur, er en samfunnsinteresse som kan tillegges så stor vekt at deling etter jordlovens 12 kan tillates. Fradeling av tomt med påstående hus fra gnr. 80 bnr. 22, må derfor kunne sies å være av stor samfunnsinteresse. Eier av bnr 22, ønsker etter fradeling å beholde huset som bolig, mens sønnen og familien har bolig på gnr. 83 bnr. 1. Den omsøkte fradeling vil derfor bidra til å opprettholde bosettinga på Mindland. Tomta som ønskes fradelt er på om lag 1,4 dekar. Tomta skal brukes til bolig, og det er derfor ingen mening i å diskutere den økonomiske avkasting denne eiendommen kan gi. Deling av eiendommer og salg av tilleggsjord til andre eiendommer i området, vil som regel føre med seg mer transport av både gjødsel og for. I denne saka vil melkeproduksjonen fortsatt foregå på gnr. 80 bnr. 22, og den omsøkte delinga vil ikke føre til vesentlig mye mer transport i forhold til dagens situasjon, da Vegar Jacobsen allerede deltar i drifta på bnr. 22. Tomta som ønskes fradelt er bebygd, og ei fradeling vil ikke gi så store drifts- eller miljømessige problemer for landbruket i området, at deling ikke kan godtas. Da drifta av dyrka jord/beite skal fortsette etter delinga, vil ei deling ikke påvirke kulturlandskapet i negativ retning. IV Saksbehandlers innstilling: Inger Jacobsen, Mindland gis tillatelse til fradeling av boligtomt på ca 1,4 dekar med påstående bolighus fra gnr. 80 bnr. 22 m.fl, jfr. jordlovens 12. Det er et vilkår for delingstillatelsen at dyrka jord, skog og øvrige utmarksarealer selges til et nabobruk som tilleggsjord. Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Svein Åsen Jordbrukssjef Sandnessjøen den, VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Børge Toft Administrasjonssjef 8

9 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 76/10 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Trond Bargel Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2516 Arkivnr.: Q11 &13 SAK: OMKLASSIFISERING AV KOMMUNALE GANG- OG SYKKELVEIER/ FORTAU LANGS FYLKESVEIENE I NORDLAND FYLKE - HØRING I II Saksdokumenter (vedlagt): Brev fra Statens veivesen, datert Brev fra Alstahaug kommune datert foreløpig svar. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Kartskisser III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nordland Fylkesting vedtok i sak 158/09 den Handlingsprogram (-19) for nye fylkesveier. Fylkestinget ber i vedtaket fylkesrådet igangsette en prosess med omklassifisering av kommunale gang- og sykkelveier langs eksisterende fylkesveier. Som en følge av forvaltningsreformen overtok Nordland Fylkeskommune fra ansvaret for 1539km av det veinettet som inntil da var øvrige riksveier med tilhørende gang- og sykkelveier. Disse veiene er nå fylkesveier. For å oppnå en helhetlig drift og vedlikehold er det en fordel at de tidligere kommunale gang- og sykkelveiene blir innlemmet i fylkesveiene. Denne omklassifiseringssaken er en parallell til tilsvarende prosess som ble gjennomført Da ble kun selve gang- og sykkelveien tatt opp, ikke installasjoner (veilys) knyttet til veiene. Opptak av gang- og sykkelvei til fylkesvei får konsekvenser for eiendomsrett og grunneieransvar for det areal som gang- og sykkelveien legger beslag på. Vei med tilhørende grunn overføres fra kommunen til fylkeskommunen. For Alstahaug kommune utgjør dette bare et par kortere parseller langs Novikveien. Kommunen skal ha ansvaret for finansiering og sluttføring av grunnerverv, sørge for at grunn er fradelt/utskilt som egen eiendom og ha ansvaret for at grunnen er matrikkelført med 9

10 Sak 76/10 korrekte eiendomsgrenser. Dette skal være brakt i orden innen 2 år etter fylkeskommunens overtakelse. Ved oversittelse av fristen annuleres overtakelsen og ansvaret for vedkommende gang- og sykkelveiparsell faller tilbake til kommunen.. Gang- og sykkelveiene med alt av tilhørende installasjoner/utstyr overtas av fylkeskommunen i den tilstand de er i dag. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre stiller seg positiv til Statens veivesens forslag om overtakelse av kommunale gang- og sykkelveier med tilhørende installasjoner og utstyr langs fylkesveiene fra Dette innebærer at kommunen innen 2 år må ha sluttført nødvendig grunnerverv og matrikkelføring av grunnen. Alstahaug kommunestyre forutsetter at fylkeskommunen også overtar veilys som kommunen fortsatt har drift og vedlikehold av langs fv 17 (Stokka-Tjøtta), fv 144 (Austbø - Blomsøy Hestøysund), fv 133 (Svines) og fv 131 (Mindland), jfr kartskisser oversendt Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Trond Bargel Avd.ing. Sektorleder tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Tom A. Johansen Sektorleder Børge Toft Administrasjonssjef 10