TOMTEUTREDNING BARNESKOLE I HØNEFOSS SØR

Transkript

1 Beregnet til Ringerike kommune Dokument type Rapport Dato September 2014 Rev. 1 TOMTEUTREDNING BARNESKOLE I HØNEFOSS SØR

2 TOMTEUTREDNING BARNESKOLE I HØNEFOSS SØR Revisjon 1 Dato 2014/09/01 Utført av Knut Iver Skøien Kontrollert av Rune Tøndell Godkjent av Rune Tøndell Beskrivelse Ref Forsidebilde: Nåværende Eikli skole Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F

3 BARNESKOLE I HØNEFOSS SØR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Utredning Reguleringsplan Arealbehov Trafikkforhold Støy og forurensning Riving Gangbru til Schjongslunden Midlertidig skoleløsning Eikli Andre forhold Risikofaktorer Oppsummering 34

4 INNLEDNING Ringerike kommune vurderer to tomter for ny barneskole. Denne vurderingen har pågått lenge og kommunen ønsker nå å ta en beslutning. Rambøll har vurdert tomtene i en innledende fase, slik at kommunen kan ta en beslutning om hvilken tomt det skal arbeides videre med. Vurderingene er gjort på et forholdsvis overordnet nivå, uten at det er utarbeidet fullstendige skisser eller løsningsforslag. Dette betyr at vurderingene har usikkerheter, men at de likevel gir et beslutningsgrunnlag. En prosjektgruppe vurderte frem til mai 2013 flere alternativer for en ny skole. De ble stående igjen med tre anbefalte tomter: - Benterud - Tanberglia - Krakstadmarka. Kommunestyret behandlet en sak om framtidig skoleløsning i Hønefoss. De to første punktene i vedtaket lyder: 1. Kommunestyrevedtaket i sak 135/08, punkt 3, effektueres ved at Eikli skole, Vegård skole, og Kirkeskolen legges ned når ny skole med flerbrukshall på Benterud, eller annen eiendom i dette området, står klar. Tidspunkt for nedleggelse av Stranden skole kommer til behandling i mai. 2. Ringerike kommune planlegger å kjøpe eiendommen Benterud, eller annen eiendom i dette området, til bruk som tomt for ny barneskole med flerbrukshall i Hønefoss syd. Rådmannen legger fram rapport om flomfare, samt resultat av forhandlingene med grunneiere for formannskapet så snart som mulig. Stranden skole er nå nedlagt, og elevene er overført til Tyristrand. Rådmannen ba senere areal- og byplankontoret om å utrede tomtene for nåværende Eikli skole og "Rimitomta" sør for denne som et alternativ. Tomta ble vurdert i notat av I formannskapets vedtak i sak 107/14 av ble det vedtatt å gå videre med to skoletomter.

5 UTREDNING 2.1 Reguleringsplan Eikli Tomten består av eiendom gnr/bnr 38/75 og 38/37. Avgrensning av tomten på Eikli. Illustrasjon: Ringerike kommune Gnr/bnr 38/75, Osloveien 4, er bebygd med et næringsbygg med grunnflate ca m 2. Eiendommen for øvrig er i stor grad opparbeidet til parkeringsareal. Eiendommen er i følge grunnlag fra Ringerike kommune eid av Osloveien 4 AS, og brukes til handel innenfor blant annet byggevare, og har trolig en del lagerlokaler. Inntil forholdsvis nylig har en del av bygningen vært dagligvareforretning. Den sørlige delen av tomten er regulert i reguleringsplan for Osloveien øst, vedtatt

6 Reguleringsplan for Osloveien øst 0-3

7 0-4 Den eksisterende næringsbebyggelsen er regulert til "Næring", som omfatter formålene forretning, kontor og industri. Ut mot elven er det regulert inn en gang- og sykkelveg og friluftsområde. Mot nord er et smalt belte avsatt til "Offentlige bygninger", uten at formålet er nevnt i bestemmelsene. Tomteutnyttelse er satt til maksimalt 40 % TU. Hovedstyret for fysisk miljø vedtok en fortolkning av næringsformålet. Her er det presisert at det ikke tillates å bruke et helt bygg til skole innenfor dette formålet. Gnr/bnr 38/37, Osloveien 2, er bebygd med barneskole med grunnflate ca m 2 og et sidebygg med grunnflate ca. 280 m 2. Eiendommen for øvrig er opparbeidet til uteareal for skolen, med asfaltert skolegård, idrettsbaner og lekeapparater. Eiendommen er eid av Ringerike kommune, og brukes til Eikli barneskole. Denne nordre delen av tomten er regulert i Bygningsvedtekter for Norderhovs sørlige og vestlige deler vedtatt Utsnitt av reguleringskartet for Norderhov Arealet innenfor tomten er avsatt delvis til "Benterud skole" og delvis til "Lekeplass". Ringerike kommune har besluttet at reguleringsplanen må anses som gammel og at bestemmelsene er mangelfulle og upresise. Der kommuneplanen gir bestemmelser, skal disse gjelde foran tilsvarende bestemmelser i reguleringsplanen. Benterud Tomten består av gnr/bnr 39/84, 39/196 og deler av 39/11.

8 0-5 Avgrensning av tomten på Benterud. Illustrasjon: Ringerike kommune Gnr/bnr 39/84, i Gigstads vei er bebygd med et næringsbygg med grunnflate ca. 450 m 2. Eiendommen er for øvrig lite opparbeidet og bevokst med trær. Eiendommen eies i følge opplysninger fra Ringerike kommune av Tronrud Eiendom AS. Gnr/bnr 39/196 langs Benterudgata er ubebygd og opparbeidet til ballplass. Eiendommen er eid av Ringerike kommune. Den aktuelle delen av gnr/bnr 39/11 i Gigstads vei er bebygd med to næringsbygg med grunnflate henholdsvis ca. 450 m 2 og ca. 670 m 2. Det er opparbeidet noe parkeringsareal, men en stor del av arealet er opparbeidet til en gressflate. Eiendommen eies i følge opplysninger fra Ringerike kommune av Tronrud Eiendom AS. Bygningene brukes blant annet til en auksjonsforretning, og inneholder trolig mye lagerplass. Tomten deles nesten i to av gnr/bnr 39/213, som ikke er med i tomten. Eiendommen, Gigstads vei 40 og 42, er bebygd med et forsamlingslokale og en enebolig. Tomten er regulert i reguleringsplan nr. 311 Boligområde på Benterud, vedtatt

9 0-6 Reguleringsplanen for Benterud Reguleringsplanen legger opp til å utvikle et boligområde, noe næring og offentlige formål. Den aktuelle tomten er delvis regulert til boligbebyggelse, delvis til forsamlingshus, delvis felles areal for lek og idrett. Det inngår også andre arealformål. Reguleringsbehov Selv om en stor del av Eikli-tomten er avsatt til skoleformål, vil begge tomter kreve ny reguleringsplan eller omregulering før det kan bygges. I utgangspunktet er begge tomtene omtrent like store, slik at omfanget av reguleringsarbeidet bør bli noenlunde likt. Benterud-tomten inngår i en plan der det er lagt opp til et samlet utviklingsgrep og struktur. Ved å endre arealbruken for en del av planen vil også strukturen endres, slik at det kan bli behov for en større planendring for en stor del av det som inngår i gjeldende reguleringsplan. Dette gir en betydelig reguleringsrisiko, der konflikter om reguleringsformål eller vanskeligheter med å få aksept for et nytt samlet plangrep kan føre til konflikter og forsinkelser. Tronrud Eiendom AS har hånd om de private eierinteressene og kan stå for ny reguleringsplanlegging, noe som kan redusere en slik risiko. Det antas at det ikke vil bli behov for å regulere spesielle trafikktekniske anlegg langs Osloveien. Eikli-tomten forutsetter at det bygges gang- og sykkelbru over Storelva. Dette kan fordyre reguleringsplanen noe, forutsatt at brua skal reguleres i samme plan som skolen. Det kan også bli nødvendig med noen endringer av trafikktekniske anlegg langs Osloveien, som kan kreve ekstra arbeid i reguleringsfasen.

10 0-7 Kostnadene nedenfor er svært grovt anslått, og vil kunne variere mye, blant annet avhengig av hvor mye arbeid løsningsutviklingen vil kreve, hvor mye teknisk prosjektering som legges inn i planarbeidet, detaljering av planen samt medvirkningsbehov og konflikter. I overslaget nedenfor er det antatt at man har et vedtatt skisseprosjekt som grunnlag for reguleringsplanleggingen. Kommunens kostnader til reguleringsplanlegging er: - Høringer og kunngjøring av planoppstart og planforslag: 100 timer - Utarbeidelse av plankart, bestemmelser og beskrivelse: 150 timer - Teknisk prosjektering og illustrasjoner: 100 timer - Saksbehandling og medvirkning: 100 timer - Utgifter til annonsering, gebyrer m.m.: kr eks. mva. Samlet kan kostnadene til reguleringsplanlegging for en plan med den aktuelle størrelsen og kompleksiteten ligge på rundt en halv million kroner, men dette er et svært grovt og usikkert anslag. Det er ikke grunnlag for å skille mellom de to tomtealternativene med hensyn til reguleringskostnad.

11 Arealbehov Kommunen har behov for en skole med plass til 550 elever og tilhørende idrettshall som kan betjene elevene på dagtid og idretten på kveldstid. Kommunen har selv beregnet et arealbehov for skoletomt (Ringerike kommune: Notat. Vurdering av Eikli skole med tilleggstomt som tomt for ny skole og Skoletomt Hønefoss sør: Arealbehov). I disse alternativene er det beregnet et behov ut fra et elevtall på 400 elever. Vi har derfor beregnet et nytt arealbehov for skolen med dagens elevtall. Vi har på bakgrunn av tall fra skoler som er bygd de siste årene og som er under bygging justert arealtallet per elev til selve skolebygget til 10 m 2 per elev. Raumyr skole på Kongsberg, som nå er under bygging, har 10 m 2 per elev inkludert gymsalarealer. Skolen er av sammenlignbar størrelse, selv om elevtallet er noe større. I Osloskolen beregner de arealbehovet til i underkant av 7 m 2 per elev. Vi mener derfor 10 m 2 uten idrettslokaler er et fornuftig tall. For et elevtall på 550 blir det derfor behov for et skolebygg på m 2. Sosial- og helsedirektoratets rapport "Skolens utearealer om behovet for arealnormer og virkemidler" stiller krav til skolers uteområder. Det stilles et generelt krav om 50 m 2 per elev til utearealer, men for større skoler enn 300 elever er kravet redusert til 25 m 2 per elev fra elev nr For 550 elever medfører dette et areal til utearealer på m 2. For eksisterende skoler, som Ekeli, er det mulig å løse deler av dette kravet innenfor en avstand på 200 m. Det er også planlagt en idrettshall ved skolen. Vi har erfaring fra flere idrettshaller, som har ulike størrelser. Ut fra den informasjonen vi kjenner i dette tilfellet har vi lagt til grunn en hall med en grunnflate på m 2. Da har vi lagt til grunn at den skal være en håndballbane som kan deles i tre, at det er garderober i hallen og at det skal være plass til skoleutstyr, baller etc. Utover dette vil det også være behov for arealer til trafikkarealer og parkeringsplasser for biler og sykler. Behov for trafikk og parkeringsplasser for biler er avhengig av hvor mye man skal legge til rette for bilbruk og parkering. Dette er et politisk spørsmål. Det er forutsatt at parkeringsplassen ved rådhuset og en sambruk med parkeringsplassen ved den nye videregående skolen kan benyttes i begge tilfeller. Hvis kravet i kommuneplanen skulle vært løst på egen grunn ville 115 parkeringsplasser og 153 sykkelparkeringsplasser, krevd hhv m 2 og 402 m 2 av tomtearealet. Siden dette i hovedsak skal løses andre steder er det kun satt av et areal på 500 m 2 til trafikkarealer ved den nye skolen.

12 0-9 Funksjoner Arealtall Innvendige skolearealer (to-etasjers bygg) 2750 m 2 Innvendige skolearealer (tre-etasjers bygg) 1835 m 2 Idrettslokaler 2150 m 2 Utearealer m 2 Trafikkarealer 500 m 2 Sum m m 2 For å se på de aktuelle skoletomtenes egnethet har vi skissert inn en tenkt skole og idrettshall. I disse alternativene er det tegnet et areal til skole som tilsvarer et bygg i to etasjer. For alternativet Benterud er det et areal med forsamlingshus og en enebolig som deler arealet i en stor og liten del. Uten dette arealet er tomten akkurat stor nok, men plasseringen gjør området så oppdelt at det ikke fremstår som hensiktsmessig å bygge en skole med disse bygningene i «skolegården». Vi har derfor innlemmet denne tomten i arealet på skissene. Tomten med dette tilleggsarealet er på ,5 m 2 og er dermed i utgangspunktet stor nok. Ser man grundigere på terrenget er skråningen langs elven for bratt og vil ikke kunne regnes med i skolegården. Tomtearealet er da ikke større enn m 2. Uten arealene som i dag benyttes til forsamlingshus og enebolig vil tomten være for liten med et areal på m 2. Mulig skisseløsning for Benterud, der tomten er utvidet med eiendom for dagens forsamlingslokale

13 0-10 Skisseløsning for Benterud, der tomten for forsamlingslokalet ikke berøres Arealskisse fra Tronrud Eiendom AS, der arealbehovet dekkes og tomter for forsamlingslokale og ballbane ikke berøres. Skissen omfatter areal som ikke er med i denne tomteutredningen.

14 0-11 Tomten på Ekeli er på m 2. Uten arealene i skråningen mot elven er den kun på ca m 2. For Eikli, som er en eksisterende skole, vil det være mulig å løse deler av utearealkravet ved Schjongslunden ved å bygge en gangbro. Under er det vist en skisse for en tenkt løsning for Eikli. Mulig skisseløsning for Ekeli Vi ser at begge alternativene kan løse kommunens behov for ny skole med hensyn til arealbehovene, hvis man innlemmer eiendommen 39/213 eller tilsvarende areal på Benterud og bygger gangbro ved Ekeli.

15 Trafikkforhold KVU for Hønefoss Det er igangsatt et arbeid i regi av Buskerud fylkeskommune og Statens vegvesen med en Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidens transportsystem i Hønefossområdet. Arbeidet pågår i 2014 og eventuelt litt inn i En KVU gir Ringeriks- og Hønefossområdet innpass til prioritering via NTP. Utredningen skal munne ut i valg av konsept for prosessen videre og en anbefaling om videre planlegging. Arbeidet kan få betydning for en generell opprustning av gater med blandet trafikk som Osloveien. Osloveien betjener begge skoletomtene som vurderes i denne rapporten. Hensikten med en KVU er å vurdere alternative måter å løse transportbehovet på: Restriktive tiltak for biltrafikken, satsing på kollektivtrafikk, gåing og sykkel, stimulerende tiltak for kollektivtransporten. Videre utbygging av hovedvegsystemet gjennom Hønefoss. Forholdet til arealbruk og utbygging i Hønefossområdet. Kollektivtrafikk i Hønefoss I gjeldende plan for utvikling av kollektivtrafikken i Buskerud er Hønefoss sentrum pekt ut som et område hvor trafikkvekst som følge av befolkningsøkning skal tas av kollektivtrafikk eller gangog sykkeltrafikk. Aktuelt område er vist i skissen under. Kollektivtrafikkplanen for Buskerud viser at det i Osloveien ved Eikli skole er 3-5 bussavganger per time i rushretningen, henholdsvis morgen og kveld. Skoleskyssen er en del av disse bussavgangene.

16 0-13 Trafikksituasjon i Osloveien (Rv 35) Osloveien, Kongens gate og Hønengata er ryggraden i transportsystemet gjennom Hønefoss. Transportåren strekker seg mellom Hvervenmoen i syd til området rundt Hønengata i nord. En betydelig andel av byens innbyggere og arbeidsplasser er lokalisert til denne aksen og strekningen har stor trafikkbelastning. Det er ventet at denne belastningen vil øke i årene som kommer. Deler av trafikken kan føres utenom byen via nye veiforbindelser, men en vesentlig andel av trafikken er interne reiser som er vanskelig å lede bort fra gatene. Da en stor andel boliger, arbeidsplasser og handel er lokalisert til denne aksen er det dessuten et godt utgangspunkt for å overføre lokale bilturer til gang, sykkel eller kollektivtransport. Dette jobbes det med i det pågående KVU-arbeidet for Hønefoss by. Trafikkmengden (biltrafikk) i Osloveien ved Eikli skole er stor: Dagens trafikkmengde (ved Eikli barneskole) er kjt./ døgn. Trafikkmengde fremskrevet til 2018 er kjt./ døgn (antatt åpningsår for ny skole). Trafikkmengde fremskrevet til 2028 er kjt./ døgn (fremskrevet til 10 år etter åpning av ny barneskole). Trafikkmengden fremskrevet til år 2018 og 2028 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra Nasjonal Transportplan (NTP). Dersom det bygges en ny Ringeriksbane mellom Sandvika og Hønefoss antas det en sterkere lokal trafikkvekst. Ulykkessituasjonen i Osloveien er vist på kartutsnittet til venstre (kilde Statens vegvesen). Trafikkulykker er vist f.o.m t.o.m. 2013: Eikeli barneskole Til sammen er det registrert 11 ulykker i tidsrommet. Grønn farge angir lettere skade (9 ulykker). Gul farge angir alvorlig skade (2 ulykker). I seks av ulykkene var det fotgjengere involvert. Fem av ulykkene var påkjørsel av fotgjenger som krysset i gangfelt utenfor veikryss. På de siste fem årene er det registrert fem ulykker innenfor en strekning på 100 meter ved Eikli skole. Strekningen kommer med det innenfor Statens vegvesens definisjon av ulykkespunkt.

17 0-14 Osloveien Bildene er tatt ved en befaring med Statens vegvesen 25. august Bildet over er tatt mot øst og viser opphøyd gangfelt ved den videregående skolen. I Osloveien er det innført en 40-sone som starter her og strekker seg gjennom hele Hønefoss sentrum (innført i 2013). Bildet over er tatt mot nord. Rett i front ligger det en lomme (med rest av gammel kantstein) som blant annet kan benyttes til avslipp av skoleelever til Eikli skole. Ny avkjøring til ny videregående skole sees til venstre i bildet.

18 0-15 Bildet over er tatt mot nord. Ved ny innkjøring til ny videregående skole (til venstre i bildet) er det anlagt et lysregulert gangfelt. Til høyre i bildet er det laget en ny port inn til Eikli skole. Bildet over er tatt mot øst. Detaljbilde av lysregulert gangfelt ved Eikli skole (skolen i bakgrunnen). Gangfeltet er planlagt endret til opphøyd gangfelt.

19 0-16 Bildet over er tatt mot nord, og Eikli skole ligger til høyre i bildet. Bussholdeplassen for nordgående buss ved Eikli Skole er midt i bildet. Innkjøring til skolen og rester av et nedlagt gangfelt vises i forgrunnen. Bildet over er tatt mot syd. Bussholdeplassen for Eikli skole og ny videregående skole for sydgående buss er midt i bildet.

20 0-17 Bildet over er tatt mot vest Under brua ved rådhuset finnes det en fotgjengerundergang som går lokalt frem til rådhuset. Undergangen bør vurderes opprustet som en del av gangveisystemet til skolen ved begge alternativ for lokalisering. Oppsummering av dagens trafikkforhold i Osloveien. Osloveien er en bymessig hovedgate med relativt stor trafikk i forhold til gatens omgivelser. Gaten ble rustet opp i Gaten er en viktig forbindelse både lokalt og for Hønefoss by. Den preges av stor biltrafikk og relativt mange trafikkulykker. I tillegg er det en viktig forbindelse for gang- og sykkeltrafikk samt kollektivtrafikk. Elever som sokner til Eikli barneskole bor i stor grad i sentrumsområdet og her er det gangvegsløsninger for mange. En del av øvrige elever blir kjørt av foreldre til skolen. Noen barn blir sluppet av langs Oslovegen. For øvrig benyttes parkeringsplassen ved «RIMI-tomta». Trafikksikkerhetshensyn til ny barneskole for Hønefoss syd. 1. Flest mulig elever bør kunne gå eller sykle til skolen på en trafikksikker vei. 2. Skolen bør ha trafikksikker avkjøring som kan benyttes til å bringe og hente barn med bil. 3. Barn som bruker buss må komme frem til skolen på en sikker måte. 4. Skolens utearealer må være godt sikret mot trafikkert kjørevei. 5. Serviceadkomst og parkering for ansatte må kunne anlegges uten at det påvirker trafikksikkerheten for skolebarna. På neste side er de to alternative lokaliseringene kommentert i forhold til overstående punkter. I vurderingstabellen er det gjort en gradering med: Liten forskjell (begge alternativ for lokalisering er skyggelagt). Middels forskjell (beste alternativ er skygge lagt). Stor forskjell (beste alternativ er skyggelagt og rammet inn).

21 0-18 Vurderingene under er drøftet med Statens vegvesen ved befaringen 25. august Flest mulig elever bør kunne gå- eller sykle til skolen på en trafikksikker vei. Den nye barneskolen for Hønefoss syd skal motta elever fra et mye større område enn dagens mindre skoler. De to lokaliseringene som sammenlignes i denne rapporten vurderes til å ha tilnærmet lik lokalisering sett i forhold til den nye og større skolekretsen. Lokalt vil noen elever rundt Benterud få en trafikksikker adkomst som egner seg for å gå og sykle. Det antas derfor ikke å bli noen vesentlig forskjell i antall for de elevene som kan gå eller sykle til skolen. Oppsummert vurderes det slik: Eikli: Det antas å være liten forskjell på alternativene. Benterud Det antas å være liten forskjell på alternativene. 2. Skolen bør ha trafikksikker avkjøring som kan benyttes til å bringe og hente barn med bil. Begge lokaliseringer bør ha en definert avkjøring. Dette er særlig viktig for Eikli. Dagens løsning med flere porter er uheldig da det kan innby til kryssing av gaten på flere steder. Ny avkjøring må anlegges felles med eventuell idrettshall. For Benterud bør en slik avkjøring være felles med videregående skole slik at trafikksikringen som er utført i Osloveien kan benyttes til begge skoler. Barn som bringes til skolen av foreldre bør ikke kjøres helt inn til skoleområdet på Benterud, men slippes av på felles snuplass ved den videregående skolen. Veien ned til skolen bør ha lav trafikk og eventuelt sikres med fortau. Oppsummert vurderes det slik: Eikli: Ved sammenslåing med «RIMI-tomta» bør det kunne anlegges en ny avkjøring til skolen fra Osloveien. Det bør kunne anlegges en snumulighet med sikker avstigning. Det settes opp et tett gjerde mot Osloveien. Benterud Egen avkjøring fra Osloveien bør kunne anlegges ved avkjøring inn til ny videregående skole. Det bør kunne anlegges en snumulighet med sikker avstigning kombinert for begge skoler.

22 Barn som bruker buss må komme frem til skolen på en sikker måte. Det er gjennomført en del trafikksikkerhetstiltak i Osloveien den siste tiden. Dette er utført i forbindelse med åpning av ny videregående skole. Gangfeltet vist i bildet til høyre betjener i dag også Eikli barneskole. Ved en ombygging av Eikli skole til å bli en ny felles barneskole for Hønefoss syd bør det anlegges en ny adkomst som betjener både den nye skolen og ny idrettshall. Plassering av busslommer bør da vurderes på nytt. Viste gangfelt blir nok feilplassert i forhold til endret utforming av anlegget og plassering av ny adkomst. Det må gjøres en ny vurdering av trafikksikkerhetstiltakene i Osloveien. For Benterud-alternativet passer tiltakene som er gjort, da adkomstveien til ny barneskole på Benterud benytter samme kryss som adkomst inn til videregående skole. Dersom kommunen ønsker å benytte egne skolebusser må disse benytte samme adkomster som beskrevet i forrige punkt. Snuplass for buss må samordnes med snuplass for foreldrekjøring. Bussene bør ikke kjøre helt frem til en eventuell ny skole på Benterud, men slippe av elever på en felles snuplass ved ny videregående skole. Veien ned til skolen bør ha lav trafikk og eventuelt sikres med fortau. Oppsummert vurderes det slik: Eikli: Det må etableres en egen trafikksikker kryssing og busstopp i Osloveien som gjør de naturlig å krysse ved ny adkomstvei. Dersom det satses på egne skolebusser bør det kunne anlegges en snumulighet med sikker avstigning utenfor Osloveien, på «RIMItomta». Det settes opp et tett gjerde mot Osloveien. Benterud Kan samordnes med trafikksikker kryssing og busstopp i Osloveien til ny videregående skole. Adkomstvei til skolen sikres med separat gangvei eller fortau. Dersom det satses på egne skolebusser bør det kunne anlegges en snumulighet med sikker avstigning utenfor Osloveien, i forbindelse med avkjøring inn til videregående skole. 4. Skolens utearealer må være godt sikret mot trafikkert kjørevei. Dagens skoleanlegg på Eikli har flere åpninger og porter mot Osloveien. Dette er uheldig da det kan føre til at barn krysser veien på flere steder (også på steder som ikke er sikret). Utearealet på Eikli bør sikres med et sammenhengende og solid gjerde ut mot Osloveien. Oppsummert vurderes det slik: Eikli: Det settes opp et tett gjerde mot Osloveien. Benterud: Det er god avstand til kjørevei med stor trafikk.

23 Serviceadkomst og parkering for ansatte må kunne anlegges uten at det påvirker trafikksikkerheten for skolebarna. Parkering for ansatte ved Eikli barneskole skjer i dag ved Ringerike rådhus og ved brakkene ved videregående skole. Parkeringsbehovet øker ved utvidelse av skolen. Dagens forskrift om vedtekter om parkering i Ringerike kommune angir at det skal planlegges for 1,5 biler pr. 100 m 2 BRA for annet byggeområde i kommuneplanen (utenfor sentrumsområdet). Videre skal det planlegges for 2 sykler pr. 100 m 2 BRA. Med et byggebehov for skolebygg på m 2 og idrettshall på m 2 gir dette et behov for parkering av 115 biler og 153 sykler. Da det er korte avstander i området regnes det med at parkering til skoler, rådhus og idrettshall samordnes. Parkering for ansatte bør ikke anlegges slik at skoleveien for elevene benyttes til kjøring. Ved å anlegge parkering for ansatte ved rådhuset kan Benterudgata benyttes for gangtrafikk frem til alternativet Benterud. Frem til alternativet Eikli kan undergangen ved rådhuset benyttes for å krysse Osloveien til skolen. Oppsummert vurderes det slik: Eikli: Det forutsettes at dagens parkeringsløsning ved rådhuset opprettholdes og kombineres med parkering til ny videregående skole. Benterud: Det forutsettes at dagens parkeringsløsning ved rådhuset opprettholdes og kombineres med parkering til ny videregående skole.

24 Støy og forurensning Støy Støyvurderingene er gjennomført på grunnlag av de trafikkmengdene som er oppgitt i kapittel 2.3, samt arealbruksskisser i kapittel 0. Støynivåene er beregnet i 1,7 m høyde over terreng, slik at beregningene skal være mest mulig relevante for å vurdere miljøkvaliteten i uteoppholdsarealer. 0. Støysonene er avgrenset i samsvar med gul og rød støysone i Miljøverndepartementets veileder T-1442/2012. Skoletomta på Benterud ligger i et område med så liten trafikk at vegtrafikkstøy ikke antas å være noen vesentlig problemstilling.

25 Dagens situasjon 0-22

26 Ny skole uten skjerming i

27 0-24 Ny skole med skjerming i 2028 Figurene over viser at dagens skole er støyutsatt. Trafikkøkningen i henhold til prognosene er usikker, og vil selvsagt kunne påvirkes vesentlig av samferdselstiltak i byområdet. Det kreves imidlertid forholdsvis store trafikkendringer før det blir vesentlige utslag i støynivåene.

28 0-25 Den skisserte nye skolen får en fasade i rød sone, samtidig som skolebygningen vil fungere som en støyskjerm. Dette gjør at området øst for skolen ikke er støyutsatt, mens både arealet nord for skolen og vest for flerbrukshallen blir liggende i støysoner. Miljødirektoratets veileder M sier at grunnskoler ikke bør etableres i rød sone, heller ikke i avvikssoner. Avvikssonene er da soner der kommunen har besluttet at hensynet til areal- og transportplanleggingen kan gjøre at de generelle normene for støy kan fravikes. Beregningene med skjerming viser at det er mulig å begrense utbredelsen av støysonene en del, men at arealene nord og sør for skolebygningen fremdeles delvis vil være støyutsatt. Det er regnet med 3 m høy skjerm sør for skolen. Både estetisk og byggeteknisk kan dette være utfordrende. Luftforurensning Luftforurensning er sjelden et avgjørende tema utenfor de største byene og de aller mest trafikkerte vegene. Det er vanligvis svevestøv, som måles som PM10, som er den mest kritiske faktoren. Bidragene til forurensning kommer fra vegtrafikk og fyring. Piggdekkbruk og vedfyring bidrar mye. Ved en forenklet beregning kommer det frem at de anbefalte grenseverdiene for luftforurensing overholdes hvis man kommer 2-3 meter fra Osloveien. Inngangsdataene med hensyn til piggdekkbruk og bakgrunnsnivå er usikre, men konklusjonen vil uansett bli at luftforurensning ikke bør få betydning for valg av skoletomt. Beregningsnomogram fra luftkvalitet.info. Den vannrette skalaen er avstand fra vegkant, mens den loddrette skalaen er trafikkmengde

29 Riving Byggene er vurdert ut fra bilder og tegninger. Det er ikke foretatt innvendige undersøkelser for å avdekke bærekonstruksjoner eller materialer. Prisene er derfor en overordnet vurdering. Det er tatt utgangspunkt i type bygg og areal ved beregning av rivekostnader. Det er et stort usikkerhetsmoment når det gjelder for eksempel asbestsanering. På nåværende tidspunkt er ikke omfanget av asbest eller andre materialer som må håndteres på forsvarlig måte kjent. Selve miljøkartleggingen av byggene tomtealternativet Eikli vil ligge på kr ,- ekskl.mva. Miljøkartlegging av tomtealternativet Benterud ligger på kr ,- ekskl.mva. I tillegg kommer analysekostnader av prøver tatt av materialer. Dette er ikke medregnet i rivekostnaden. Erfaringsmessig er usikkerhetsmomentet vedrørende miljøkartlegging og kostander med riving og sanering av miljøfarlige stoffer større ved bygg som verksted, næring og skole enn lager og eneboliger. Det er ikke gjort vurderinger av forurenset grunn og elementer i grunnen. Det er kjent at det i Osloveien 4 har vært verksted med smøregrav og nedgravd oljetank. Fjerning av tanken og eventuell forurensing medfører kostnader for grunneier eller utbygger. Disse kostnadene er tatt inn som en antatt pris på kr , men vil kunne bli vesentlig høyere. Det er ikke oppgitt oljetanker ved de andre byggene, men man kan ikke utelukke dette ved for eksempel skolebygninger eller næringsbygg, men også enebolig og forsamlingslokale. Osloveien 4 med verksted avmerket Kostnadsoversikt Eikli: SFO-bygg: kr ,- ekskl.mva Skole: kr ,- ekskl.mva Næringsbygg: kr ,- ekskl.mva Totalt Eikli kr ,- ekskl.mva Benterud: Låve/lager (auksjonsforretning): kr ,- ekskl.mva Låve/lager (Bohus): kr ,- ekskl.mva Produksjonslokale (skumplastfabrikken): kr ,- ekskl.mva Enebolig: kr ,- ekskl.mva Forsamlingslokale: kr ,- ekskl.mva Totalt Benterud kr ,- ekskl.mva

30 Gangbru til Schjongslunden Alternativet Eikli gjør det aktuelt med ei gangbru fra Eikli skole til Schjongslunden. Gangbrua er foreslått plassert som forlengelse av Ringeriksgaten i et korteste mulig spenn over elven. Da brua og gangveien trenger noe plass til å komme ned til riktig terrenghøyde er det vanskeligere lenger nord grunnet mindre tilgjengelig areal. Brua kan justeres noe sørover, men lengst sør på skoletomten er terrenget på vestbredden opp til 8 meter høyere, noe som vanskeliggjør en god utforming med hensyn til stigning og universell utforming. Med den foreslåtte plasseringen vil brulengden være på ca. 150 meter. Plassering av gangbru i plan Plassering av pilarer Det vil være søknadsplikt til NVE for plassering av pilarer i elven. Som en forutsetning for kostnadsoverslaget er det antatt at man får godkjenning for å plassere to pilarer i elven og en pilar på hver elvebredd. Dette på bakgrunn av at Kvernbergsundbru, like nedstrøms, har en slik søylekonfigurasjon. Mulig søyleplassering vil være bestemmende for hvilke brutyper som kan velges. Store deler av Schjongslunden vil være oversvømt ved en 200-års flom, se kart utsnitt fra NVEs flomkart under. Krav fra Statens vegvesen og NVE er at underkant bru skal minimum være 0,5 meter over 200-års flomkote. Dette for ikke å skape oppstuvning i elven ved flom. I elveløpet er det mulig å tilfredsstille dette, men ved landkar på Schjongslunden vil landkar og rampe ligge oversvømt ved en flom. NVE vil i slike tilfeller kreve gjennomført en vannlinjeberegning for å verifisere at plassering av pilarer og landkar ikke vil medføre oppstuving i elven. Ved oppstuvning kan det være aktuelt å utføre bøtende tiltak. Ved eventuell videre prosjektering må det avklares hvilke løsninger som kan godkjennes. Som vist i planet har vi skissert en løsning med fire pilarer og spennvidder på 22 m + 35,5 m x m som til sammen blir 150 meter.

31 års flomsonekart for Hønefoss sentrum, kilde NVE Geoteknikk På brustedet er det synlige løsmasser. NGU sitt løsmassekart viser elveavsetninger og fyllmasse. Da det ikke er gjort geotekniske undersøkelser på stedet, legger vi til grunn at det skal være fundamenter med peler i alle akser. Det er ikke vurdert type peler. Tverrsnitt Gangbrua ligger plassert i et sentrumsområde og vil bli benyttet som skolevei. Det må derfor antas at den vil få en betydelig trafikk av gående og syklende og at det er behov for et eget sykkelfelt. Gang- og sykkelbru med sykkelfelt har en minste bredde mellom rekkverkene på 5 meter, fordelt med 2 meter gangfelt og 3 meter sykkelfelt. Minste bredde på kantdragere er 0.3meter for en gangbru. Dette gir en totalbredde på brua til 5.6meter. Med lengste spennvidder på 35,5 meter vil det være aktuelt med en spennarmert betongbru eller en samvirkebru av stålbjelker med betongdekke. Dette er to kostnadseffektive løsninger som ligger til grunn for kostnadsoverslaget. De to alternativene vil ha et tilnærmet likt kostnadsnivå og en tilnærmet lik byggehøyde Kostnadsoverslag For kostnadsoverslag vil vi anta en enteprisekostnad på ,- pr.m 2 bru. Prosjektkostnadene ligger ut fra erfaring rundt 1.6 ganger over entreprisekost. Dette gir en prosjektkostnad på ,-pr.m 2. I prosjektkostnad er det inkludert MVA, byggherrekostnader og kostnader ved uforutsette hendelser. Med en føringsbredde på 5 meter får vi en løpemeterpris på ca ,- pr. m. Total prosjektkostnad: 150 m x ,- pr. m = 37,5 mill. (2014) Dette er et overslag basert på de forutsetninger som vi har lagt til grunn. De største usikkerhetene knytter seg til følgende forhold: Geotekniskeforhold og hvilke fundamenteringsmetoder som er mulig. Usikkerhet med hva som tillattes av søyleplassering i elven og oppfylling for vei og landkar innenfor 200-års flomsone. Estetikk. Vi har lagt til grunn en nøktern, kostnadseffektiv løsning. I bynære områder kan ønsker om estetisk utforming påvirke kostnaden i vesentlig grad.

32 Hvis en løsning med pilarer i elven ikke kan bli godkjent, kan elven krysses i ett spenn. De mest aktuelle brutypene ved en ettspenns bru er buebru, skråstagbru eller fagverksbru med overliggende fagverk. Slike brutyper er vesentlig mer kostbare enn brutypene presentert over. En kostnadsøkning i størrelseordenen 100 % % må forventes. 0-29

33 Midlertidig skoleløsning Eikli Ved utbygging av alternativet Eikli må sannsynligvis nåværende skole fraflyttes i forbindelse med riving eller rehabilitering av bygningen. Skolen har ca. 200 elever og SFO-tilbud for elevene fra 1. til 4. trinn. Byggeperioden for skolen som vil kreve midlertidig løsning kan antas å bli to skoleår. Det kan også være mulig å korte perioden med et halvt skoleår. Det er ikke identifisert noen bygninger eller lokaler i nærheten som egner seg og som kan tas i bruk som skole i byggeperioden. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at slike løsninger finnes. Hvis vi antar at hele skolen og SFO skal flyttes til en midlertidig paviljong i to år, kan det regnes med en kostnad på 3 til 5 mill. kr eks mva i leie av paviljongmoduler, klargjøring, montering, transport m.m., noe avhengig av utstyr og møblering. Tomtekostnad og infrastruktur er ikke regnet med, og kommer eventuelt i tillegg. Slik arealdisponeringen er skissert i denne rapporten, kan den eldste delen av skolebygningen beholdes. Dette vil eventuelt gjøre behovet for en paviljong mindre.

34 Andre forhold Nærmiljø Skolene utgjør deler av nærmiljøet, som defineres som de arealene og den bebyggelsen som ligger rundt skolen. Delvis bruker skolene nærmiljøet til turer og i undervisningen og delvis påvirker skolene nærmiljøet og gir funksjoner som nærmiljøene kan bruke. Begge skoletomtene har nokså begrenset med tilgjengelige naturområder i umiddelbar nærhet. Det vil være snakk om elvebreddene, og disse er ikke tilrettelagt for ferdsel, og dermed farlige for barneskolebarn. Eikli skole vil imidlertid ved den skisserte gangbrua få direkte adkomst til Schjongslunden, der det er tilrettelagte turveier, friområder og naturområder som kan brukes av skolen. For Benterud vil disse områdene ligge lengre unna, spesielt hvis den nye brua ikke blir realisert. Skolene kan være viktige samlingsplasser for lokalmiljøet, både gjennom bruk av lokalene og gjennom uorganisert bruk av ute- og lekeområder. Her vil trolig Benteruds lokalisering inne i et boligområde gjøre denne bruken viktigere enn ved Eikli, der skolen blir liggende adskilt fra boligområder. Byutvikling Ringerike kommune har pekt ut tre satsingsområder i planstrategien, som danner grunnlag for kommuneplanleggingen: - Befolkningsutvikling - Næringsutvikling - Effektiv arealdisponering. Flere utredninger peker på at Hønefoss har en spredt og lite arealeffektiv bystruktur (jf. Rambølls fortettingsanalyse fra 2011, Asplan Viaks handels- og byutviklingsanalyse fra 2012 og Agenda Kaupangs utviklingsanalyse fra 2104). Kontorarbeidsplasser og andre store arbeidsplasser er plassert utenfor sentrum, handelen er spredt langs et bybånd på ca. 4 km, jernbanestasjonen ligger perifert og tettheten i sentrum er lav. I tillegg kommer utfordringer med trafikk og den barrieren som elva utgjør. Dette gjør at det er krevende å beholde og skape urbane kvaliteter, byliv og attraktivitet i Hønefoss. Det betyr også at alle grep som gjøres bør vurderes nøye, slik at de trekker i riktig retning. I utgangspunktet er ikke en barneskole en sentrumsfunksjon, men likevel en byfunksjon. Det viktige er at skolen kan betjene befolkningen i sentrum og i de sentrumsnære områdene, slik at skoletilbudet i hele byen oppfattes som godt. Den nye barneskolen skal betjene sentrum, men også Eikli-området og skolekretser sør for byen. I byutviklingssammenheng blir det imidlertid viktig at gangavstanden er kort for de elevene som kan gå til skolen. Alle elever fra sentrum må krysse elva for å komme til begge skoletomtene. Gangavstanden blir imidlertid ca. 400 m lengre til Benterud enn til Eikli. For utvikling av områdene vil det vesentlige være hva alternativene til skole kan være. På Benterud er det svært sannsynlig at området vil bli utviklet med boliger hvis det ikke blir skole, jf. reguleringsplan. Dette vil være en god utvikling, som samsvarer med kommunens arealpolitikk. På Eikli er alternativene mer usikre. Skolen vil bli lagt ned, og arealet vil være egnet til næringsutvikling. Det er vanskelig å si om en slik utvikling vil medføre riving av noen av de eksisterende bygningene, og oppføring av større komplekser, eller om det bare vil bli snakk om mindre utbygging. Det kan være et godt utviklingstrekk å samle skolevirksomhetene langs Osloveien som en profilert "kunnskapsgate". Et nytt bygg kan gi et løft til dette noe lavt profilerte området.

35 Risikofaktorer Det er ikke gjennomført noen fullstendig risiko- og sårbarhetsanalyse. Vi har pekt på noen risikofaktorer, knyttet til uønskede hendelser, som kan slå ulikt ut for de to alternativene. Risikoer som gjelder generelt for skoler eller utbyggingsprosjekter, og som i utgangspunktet er like store for de to alternativene, er ikke vurdert. Flom Ringerike kommunes notat av gjør rede for forholdet til flom ved tomta på Benterud. Kartet og tegnforklaringen over viser at Benterudtomta ved 200-årsflomvil få flomdybder på over 3 m på de lavest liggende områdene, mens størstedelen av tomta får inntil 1 m flomdybde. Ringerike kommunes notat angir at dette kan løses ved å heve deler av tomta, slik at terrenget for adkomst og eventuelt noe av utearealet kommer over flomnivået. I gjeldende reguleringsplan er det fastsatt krav om at gulv skal plasseres over kote 70, mens terrenget på store deler av tomta ligger på kote 68. Ved oppfylling må stabilitetsforholdene vurderes. Hvis det gjennomføres tiltak vil ikke flom utgjøre noen betydelig risiko. Risikoen er i første rekke knyttet til at skolen eller deler av denne kan bli satt ut av funksjon, samt økonomiske konsekvenser som følge av skader. Sikring mot flom vil gi ekstra kostnader. Flomkartet viser at Eikli-tomta ligger utenfor flomsonene.

36 0-33 Elva Begge tomter ligger nær elva. Det vil være en viss risiko knyttet til at elever kan komme ut i elva under uforsiktig lek eller liknende. På Benterud er elveskråningen lav, og elva er i dag nokså lett tilgjengelig, mens elveskråningen er høyere og danner en barriere mot elva på Eikli. Det må forutsettes at det gjøres tiltak som reduserer faren for uhell med elva til et minimum uavhengig av alternativ. Trafikk Trafikkfare er vurdert under kapittel 0. Nærheten til Osloveien gjør at Eikli-tomta kommer noe dårligere ut enn Benterud. Her vil det være aktuelt med tiltak for å hindre at barna kommer ut i vegen i skoletiden. Transport Eikli-tomta vil være mer utsatt enn Benterud for hendelser i transportsystemet, siden tomta ligger inntil en høyt trafikkert veg. Det kan være kjøretøyer ute av kontroll, bilbrann eller liknende. Fartsnivået er imidlertid lavt og det er ikke kjent at det er spesielt mye transport av farlig gods eller liknende. Risikoen vurderes derfor som ubetydelig. Regulering og eiendomsforhold Som nevnt i kapittel 2.1 er det en reguleringsrisiko knyttet til omreguleringen av planen for Benterud. Eiendomsforholdene er ikke vurdert med hensyn til spesielle servitutter eller liknende. Hoveddelen av Eikli-tomta eies av kommunen, mens Benterud-tomta i hovedsak har en privat eier med utviklingsinteresser i området.

37 OPPSUMMERING I dette kapittelet er resultatene fra de tematiske vurderingene oppsummert. Det er gitt karakterer, -, 0 eller + avhengig av om tomtealternativene kommer godt eller dårlig ut når det gjelder det aktuelle temaet. Det er ikke gjort noe forsøk på vektlegge temaene ulikt. Tema Hovedfunn Eikli Benterud Reguleringsplan Begge tomter må reguleres. En viss 0 - reguleringsrisiko for Benterud. Arealbehov Arealet på Eikli er ikke stort nok, men dette kan løses hvis man bygger bru og regner med areal i Schjongslunden til uteareal. Arealet på Benterud er nesten tilstrekkelig, men bør utvides. - 0 Trafikkforhold Eikli må sikres med tett gjerde mot Osloveien, men vil likevel være betenkelig med hensyn til trafikksikkerhet. Det vil bli behov for å gjøre om på trafikkanlegg. Benterud vil kunne bruke nåværende og planlagte trafikkanlegg. Trafikksikkerheten vil være god. - 0 Støy og forurensning Eikli vil være utsatt for støy. Luftforurensning er ikke noe problem. - 0 Riving Riving vil koste ca. 7 mill mer for Eikli. - 0 Gangbru til Schjongslunden Midlertidig skoleløsning Eikli Andre forhold Risikofaktorer Brua er under stor usikkerhet anslått til en kostnad på 37,5 mill kr. Brua vil gi nytte for bl.a. videregående skole, og gir derfor ingen negativ vurdering. En paviljongløsning i byggeperioden på inntil to år er anslått til 3 til 5 mill kr. Verken nærmiljøforhold eller byutvikling faller vesentlig ulikt ut for de to alternativene Eikli har trafikkfare som er vektlagt under "Trafikkforhold". Benterud ligger i flomsone. Skoleutbygging vil kreve tiltak Grunnforhold og stabilitet er usikkerheter ved begge tomter.

38 0-35