FEIETJENESTEN ÅRSMELDING 2017

Transkript

1 FEIETJENESTEN ÅRSMELDING 2017 Bjørn Kvitnes

2 0 Overordnede mål i virksomheten Mål og måloppnåelse for Feietjenestens oppgaver Organisasjon Medarbeidere i feietjenesten i løpet av Bemanning i forhold til årsplan Kurs, fagkonferanser og opplæring Status ved utgangen av perioden Risikovurdering og satsingsområder Objekter i feietjenestens journal Antall boenheter Antall røykløp Antall ildsteder Antall nye objekter registrert siste år Objekter siste 10 år Gjennomførte tiltak Antall feiinger og tilsyn pr dagsverk Utførte oppdrag Feiing Tilsyn med fyringsanlegg Andre oppdrag Arbeid i andre avdelinger Oppdragsstatistikk for de siste 10 år Feiing / Tilsyn Utført feiing / Besøkt ikke utført feiing Utført tilsyn / Besøkt ikke utført tilsyn Brann og andre hendelser i tilknytning til fyringsanlegg Skorsteinsbrann Beksotfjerning og skorsteinsbrann siden Andre hendelser knyttet til fyringsanlegg Saksbehandling Registrerte avvik Utgående brev Antall rapporter med oppfølging

3 9.2.2 Antall vedtak om pålegg: Antall vedtak om fyringsforbud: Antall vedtak om tvangsmulkt Spesielle saker Arbeidsmiljø og HMS Sykefravær og barns sykdom Tiltak sykefravær Permisjoner Hendelser (HMS/ KHMS) Arbeidsmiljøtiltak Økonomi Materiell og utstyr Kjøp og investeringer siste år Kjøretøy Annet

4 0 Overordnede mål i virksomheten Feietjenesten i Rana skal gjennomføre forebyggende og motiverende tiltak for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann, eksplosjon eller annen risiko i tilknytning til fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger. Feietjenesten i Rana skal gjennom informasjons- og motivasjonstiltak arbeide for god energiutnyttelse og forsvarlig sikkerhet mot forurensing fra fyringsanlegg. 1 Mål og måloppnåelse for 2017 Mål Måloppnåelse Gjennomføre feiing og tilsyn i henhold til handlingsplan 99 % Gjennomføre rekruttering og opplæring i henhold til handlingsplan Utført Gjennomføre kjøp og investeringer i henhold til handlingsplan Ingen planlagt aktivitet Gjennomføre kartlegging og risikoanalyser 10 % Utarbeide nye prosedyrer for risikoanalyse 75 % Utarbeide og legge fram forslag til ny forskrift om feie- og tilsynsavgift 50 % Fastsette strategi for feiing og tilsyn i fritidsboliger 25 % Innføre rutiner der feier gjennomfører saksbehandling i egne saker fram Utført til evt. vedtak Ta i bruk system for SMS varsling Utført Isolere feiergarasjen og montere varmepumpe Ikke påbegynt Vurdere tiltak for bedring av forhold for feiernes matpause ute Utført 2 Feietjenestens oppgaver Feietjenesten skal gjennomføre feie- og tilsynstjenester i henhold til Forskrift om brannforebygging 17, i kommunene Rana, Nesna og Træna og ellers gjennomføre de oppgaver og tjenester som går fram av virksomhetens årsplan og prosedyrer. 3 Organisasjon Feietjenesten er organisert under forebyggende avdeling i Brann- og redningstjenesten. Feietjenesten skal være bemannet med 1 feierinspektør og 4 feiere. I tillegg har vi mål om å ha inne en lærling. 3.1 Medarbeidere i feietjenesten i løpet av 2017 Stilling Navn Begynt Ansatt Sluttet i år dato Feierinspektør Bjørn Kvitnes Feiersvenn Joakim Pettersen Feiersvenn Eivind Espervik Feiersvenn Simen Yttervik Vikar / Feier Kim Råde Lærling Håkon Pedersen Feiersvenn Joakim Pettersen har gått over i en annen stilling og har hatt permisjon fra feietjenesten siden den Han har sagt opp stillingen med virkning fra og med den Stillingen er lyst ut. 3

5 3.2 Bemanning i forhold til årsplan Feietjenesten har hatt 139 færre dagsverk i år, i forhold til forutsetningene i årsplanen. Bemanning Årsplan Status pr 31. desember Dagsverk faste stillinger totalt Tilført verdiskapning (Lærlinger, Vikar) Ubesatt stilling 0 0 Ferie Sykefravær, Permisjon Tilgjengelige dagsverk Overført andre avdelinger Dagsverk i feietjenesten Det har vært lavt sykefravær i 2017 (3,3% iht. egen beregning). Det har derimot vært tatt ut mye permisjon og det har vært overført mer resurser til andre oppgaver hos Brann- og redningstjenesten enn planlagt. 4 Kurs, fagkonferanser og opplæring En feier og lærlingen har gjennomført lærlingskolen trinn 1 og 2 ved Norges Brannskole. Kurs, fagkonferanser og opplæring Dagsverk NBSK, Lærlingskolen trinn 1 50 BRIR, Førstehjelpsopplæring 3 Rana kommune, Kurs i oppfølging av sykefravær 1 EVRY, Sak- og portaldager 3 FLF, Miljø og brannforebyggende konferanse 10 Rana kommune, ROS 2 NBSK, Lærlingskolen trinn 2 60 Bydrift, Ledersamling 2 Norkart, KomTek dager 3 Samlet ressursbruk 134 I tillegg er det gjennomført noe intern opplæring, gjennomgang av prosedyrer o.l. Det er ikke beregnet ressursbruk for dette. Oppfrisking / opplæring i beredskapsavdelingen er tatt med som overførte resurser. 4.1 Status ved utgangen av perioden Krav til kompetanse i feietjenesten er beskrevet i prosedyren «Dokumentasjon Kompetansemål i feietjenesten». Navn og stilling Kompetanse Tilleggskompetanse/kurs Videreutdanning Bjørn Kvitnes, Feierinspektør Mesterbrev i feierfaget HMS opplæring Ildstedskurs Forebyggendekurs Ber. 1 Joakim Pettersen Svennebrev i feierfaget Grønt kurs Forrebyggendekurs Feiersvenn Grunnkurs for brannkonstabler Eivind Espervik, Feiersvenn Svennebrev i feierfaget Grønt kurs Ildstedskurs Grunnkurs for brannkonstabler Simen Yttervik, Feiersvenn Svennebrev i feierfaget Grønt kurs Grunnkurs for brannkonstabler Kim Råde, Grønt kurs Feier Håkon Pedersen, Feierlærling 4

6 5 Risikovurdering og satsingsområder Risikovurdering for det enkelte objekt er også i 2017 utført etter gammel forskrift, der faste rammer for intervaller fortsatt er benyttet. Ny modell for risikovurdering er utarbeidet og blir tatt i bruk i Feiing og tilsyn i boliger er utført på grunnlag av fastsatte intervaller etter gammel risikovurdering. Det har vært arbeidet en del med informasjons- og motivasjonstiltak rettet mot nedgravde oljetanker. 5

7 6 Objekter i feietjenestens journal 6.1 Antall boenheter Kommune Enheter Tilsynsobjekter Rana Nesna Træna Til sammen Fritidsboliger er i relativt liten grad kartlagt og lagt inn i journalen. Antallet enheter og tilsynsobjekter vil derfor øke noe i årene som kommer. I plan for 2018 er det totale antall tilsynsobjekter, medregnet fritidsboliger anslått til ca Antall røykløp Kommune I bruk Ikke i bruk Til sammen Rana Nesna Træna Til sammen Kategorien «Ikke i bruk» er røykløp som ikke har tilknyttet ildsted og røykløp i ubebodde hus. Siste kategori gjelder også allerede registrerte skorsteiner i fritidsboliger, som nå skal ha feiing. Tallene vil bli oppdatert etter hvert som vi gjennomfører systematisk kartlegging av fritidsboliger i kommunene. 6.3 Antall ildsteder Kommune Ildsteder Rana Nesna 1141 Træna 355 Til sammen Antall nye objekter registrert siste år Kommune Enheter Røykløp Ildsteder Rana Nesna Træna Til sammen Objekter siste 10 år Objekter Enheter Tilsynsobjekter Røykløp Ildsteder Fremstillingen viser at antall tilsynsobjekter er gått ned siden Dette stemmer nok ikke, men kommer trolig av at antall objekter ble beregnet feil i

8 7 Gjennomførte tiltak Aktivitet siste år 1 % 9 % Feiing 11 % 40 % Tilsyn Befaringer, kontroller m.m Kampanjer og prosjekt 18 % Administrasjon Kurs, konferanser og opplæring 1 % 2 % 18 % Slukkepostkontroll Oppdrag for Beredskap Figuren viser ikke fravær, permisjoner og ferie. Administrasjon er brukt som fellesbenevnelse for feierinspektørens daglige arbeid og omfatter daglig ledelse, publikumskontakt, befaringer, økonomiarbeid, rapportering, planlegging, m.m. Kampanjer og prosjekt er brannvernkampanjer i regi av DSB og brannvernforeningen, samt kampanje i egen regi. 7.1 Antall feiinger og tilsyn pr dagsverk 2017 Gj. snitt siste 5 år. Feiing Tilsyn Antall oppdrag pr dagsverk er målgrunnlag for planlegging. Tallet viser ellers produktivitet og effektivitet i den daglige planleggingen og gjennomføring av feiing og tilsyn. 7.2 Utførte oppdrag Feiing Planlagt 6750 røykløp. Kommune Feide Besøkt ikke feid Til sammen Rana Nesna Træna Til sammen Alt av planlagt feiing i boliger og større bygg ble gjennomført. Det var planlagt ca. 50 feiinger i fritidsboliger. Dette ble ikke utført, men det ble utført feiinger i 7 fritidsboliger etter ønske fra eier. Enkelte objekter besøkt flere ganger og det er utført feiing av røykløp som ikke har ligget til forfall for feiing. Tallet for «Besøkt ikke feid» er svært høgt og har hatt en negativ trend over mange år Feieintervall (for besøkte i 2017) Hyppighet % Årlig 43 2 år 30 3 år 19 4 år 8 En relativt stor andel av røykløpene som ikke blir feid, skal trolig ha lengre intervall enn hva som er registrert. Ofte fyres det i slike tilfeller svært lite og eier ignorerer av den grunn varsel om feiing. 7

9 7.2.2 Tilsyn med fyringsanlegg Utført antall boenheter Planlagt utført tilsyn 2450 boenheter. Kommune Utført Besøkt ikke utført Til sammen Rana Nesna Træna Til sammen Alt av planlagt tilsyn i boliger ble utført i Det var planlagt ca. 50 tilsyn i fritidsboliger. Dette ble ikke utført Utført antall røykløp og ildsteder Kommune Røykløp Ildsteder Rana Nesna Træna Til sammen Andre oppdrag (Rana, Nesna og Træna) Oppdrag Befaring tekniske spørsmål 52 Befaring fyringsproblemer 11 Befaring etter pipebrann 4 Kontroll av nymontert ildsted 3 Kontroll av nymontert stålpipe 0 Tetthets prøve 2 Kamerakontroller 10 Røykprøver 3 Beks otfjerni ng 19 Fyrkjel- og ildstedsfeiinger 2 Andre oppdrag Arbeid i andre avdelinger Feietjenesten har bidratt med resurser i andre avdelinger ved Brann- og redningstjenesten. I dagsverk utgjør dette: Avdeling Dagsverk Beredskapsavdelingen 108 Kurs og service (Slokkepostkontroller) 16 Forebyggende avdeling (Tilsyn større bygg) 0 Forebyggende avdeling (Brannvernkampanjer) 10 8

10 7.3 Oppdragsstatistikk for de siste 10 år Feiing / Tilsyn Tilsyn Feiing Utført feiing / Besøkt ikke utført feiing 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Ikke feid Feid Utført tilsyn / Besøkt ikke utført tilsyn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Ikke tilsyn Tilsyn Andel besøkte men ikke utførte oppdrag er høg. Spesielt for feiing har det vært en langvarig negativ trend. For 2015 har nedgangen i antall utførte vært stor. For tilsyn ser vi en positiv trend over de siste tre årene. Når planlagte oppdrag ikke blir utført, er årsaken ofte at eier ikke føler behov for tjenesten pga. liten bruk av fyringsanlegget. Når tjenesten ikke blir utført, kommer objektet automatisk til forfall påfølgende år og vil dermed bli besøkt på nytt, slik at det brukes store resurser på objekter med lav risiko / lite behov. I objekter med mye bruk, er det selvsagt også problematisk at forebyggende arbeid ikke blir utført. Tiltak som vurderes er: Informasjonskampanjer gjennom Internett, sosiale media og eventuelt foldere. Skriftlig oppfølging av objekter som ikke blir nådd (resurskrevende). Endring av avgiftsordning som premierer objekter med lange intervall. En differensiert avgift vil i mange tilfeller gi høgere gebyr for objekter som ikke nås pga. manglende oppfølging fra eier/bruker, enn objekter der tjenesten faktisk blir utført. 9

11 8 Brann og andre hendelser i tilknytning til fyringsanlegg 8.1 Skorsteinsbrann Antall totalt 2 Antall skorsteinsbranner med brannsmitte til bygning 0 Skorsteinsbrann i teglskorsteiner 1 Skorsteinsbrann i elementskorsteiner 1 Skorsteinsbrann i stålpiper 0 Skorsteinsbrann eldre ildsted 2 Skorsteinsbrann rentbrennende ildsted 0 Det er registrert 4 befaringer etter pipebrann. 2 viste seg ikke å være pipebrann Beksotfjerning og skorsteinsbrann siden 1994 Skorsteinsbrann er vanligvis brann i beksot. I tilfeller der feieren kommer over beksot i slike mengder at det kan føre til skorsteinsbrann, kreves det at fresing eller andre tiltak gjennomføres Skorsteinsbrann Beksotfjerning Andre hendelser knyttet til fyringsanlegg Det har vært to tilfeller som først har vært meldt inn som pipebrann, uten at dette var tilfelle. I det ene tilfellet dreide det seg om røyk som kom inn i rommet under opptenning av ildsted. 9 Saksbehandling (Rana, Nesna og Træna) 9.1 Registrerte avvik Det følgende viser en oversikt over avvik på fyringsanlegg registrert etter feiing og tilsyn siste år: Avvik Antall Ildsted utførelse / oppstilling 8 Ildsted skade 5 Røykrør / innmuring i skorstein 10 Skorstein utførelse / oppstilling 131 Skorstein skade 17 Fyrrom / oljetank 1 Adkomst for feiing 113 Annet 149 Totalt antall registrerte avvik 438 Det store antallet avvik på adkomst gjelder i hovedsak ett borettslag med mange enheter. I tillegg gjelder det registreringer etter innskjerping av praksis etter hendelse. Annet gjelder manglende innlevering av egenmelding. 10

12 9.2 Utgående brev Antall utgående brev 1329 Antall utgående brev gir ett uttrykk for omfanget av feietjenestens saksbehandling. Tallet omfatter ikke varslingsbrev og automatisk genererte rapporter som ikke sendes ut Antall rapporter med oppfølging Kommune Rapporter Rana 611 Nesna 11 Træna 0 Til sammen Antall vedtak om pålegg: Kommune Pålegg om utbedring Rana 38 Nesna 2 Træna 0 Til sammen Antall vedtak om fyringsforbud: Kommune Fyringsforbud Rana 15 Nesna 2 Træna 0 Til sammen Antall vedtak om tvangsmulkt Kommune Fyringsforbud Rana 3 Nesna 0 Træna 0 Til sammen 3 Øvrige utgående brev (647) er bekreftelser på mottatte tilbakemeldinger, purringer, bekreftelser på registrerte tiltak m.m. 9.3 Spesielle saker Også i 2017 har det vært jobbet med nedgravde oljetanker. I tillegg til vår tilsynskampanje, har vi hatt informasjonskampanjer på Internett og sosiale media. Arbeidet har kun vært utført i Rana. I tillegg har vi samarbeidet med Øystein Bentzen om et informasjonsmøte og utforming og distribusjon av et infomagasin. Magasinet har vært delt ut både i Rana og i Hemnes. Denne kampanjen har fått mye oppmerksomhet i kommuner over hele landet. Før vi startet dette arbeidet i november 2015 var det registrert 1091 tanker i feietjenestens journal. Ved utgangen av 2017 var det registrert 628 tanker. Vi ser at vårt register inneholder vesentlig færre tanker enn hva som i realiteten finnes i kommunen. Ut fra innkomne meldinger om fjernede oljetanker, anslår vi at registeret omfatter mellom 1/3 og ½ av eksisterende tanker. 11

13 10 Arbeidsmiljø og HMS 10.1 Sykefravær og barns sykdom Egenmelding 24 Sykemelding 14 Sykt barn 5 Til sammen 43 Sykefraværet har utgjort ca. 3,3 %. Antallet egenmeldinger ligger på samme nivå som av sykemeldingsdagene er sykemelding etter hendelser / ulykke, hvorav 5 har sammenheng med hendelse i Tiltak sykefravær Feietjenesten har etter det høge sykefraværet i 2016, hatt stort fokus på oppfølging av sykefravær. Feier som kan møte på jobb, men ikke delta på feiing eller tilsyn utfører kontorarbeid eller bistår vaktlag på teknisk sentral Permisjoner Det er registrert til sammen 90 dager permisjon i perioden. Dette er permisjon i forbindelse med utprøving/overgang til annen jobb Hendelser (HMS / KHMS) I januar hadde vi en hendelse der vår bil gled inn i en annen bil mens denne var parkert. Det ble ingen skader på vår bil, men en mindre skade i støtfanger på den andre. I juni ble det mottatt et krav om erstatning etter sotskade. Kravet ble avvist på grunnlag av av at skaden skjedde i forbindelse med eiers eget arbeid. Huseier ønsket at feier skulle benytte støvsuger ved sotuttak. Støvsuger var imidlertid ikke med i bilen. Eier ønsket derfor å utføre sotuttak selv. Det er i ettertid presisert i prosedyre, at støvsuger skal være med i bilen under feiing. Den hadde feietjenesten en arbeidsulykke. En feier falt ned fra tak da han skulle utføre feiing. Årsaken til fallet var at takstigen løsnet. Dette var en såkalt bøylestige. Stigen ble kontrollert før bruk i henhold til vår prosedyre om adkomst for feiing. Hendelsen førte til kort sykefravær, men ingen alvorlige skader. Det ble konkludert med at vår prosedyre for adkomst på tak ikke gir tilstrekkelig vern mot ulykke og det ble satt i gang revisjon av denne. Som strakstiltak ble det besluttet at kun typegodkjent utstyr kan benyttes. Utstyr uten typegodkjenning kan benyttes etter at dette er drøftet og vurdert i plenum i feietjenesten. Avgjørelser i slike vurderinger blir benyttet under revisjon av prosedyren. Bøylestiger uten særskilt sikring vil uansett ikke bli benyttet for ettertiden. Saken førte til at det ble åpnet og gjennomført tilsynssak fra arbeidstilsynet. Denne er fortsatt åpen. 12

14 10.5 Arbeidsmiljøtiltak Det gjennomføres daglige morgenmøter i feietjenesten. Dette har til hensikt å formidle beskjeder, drøfte arbeid og arbeidsmiljøspørsmål og å styrke fellesskapet i avdelingen. Feietjenestens medarbeidere bidrar regelmessig i andre avdelinger ved Brann- og redningstjenesten. Størst omfang har deltakelsen i beredskapsavdelingen, og da primært i forbindelse med ferieavviklingen. Vi mener at dette har hatt betydelig positiv effekt for arbeidsmiljøet for den enkelte feier og for brannstasjonen som helhet. Feierinspektøren har organisert Brann- og redningstjenestens deltakelse i TrøPå kampanjen. Feierinspektøren deltar i Brann- og redningstjenestens vernegruppe. I forbindelse med at ambulansen flytter ut av brannstasjonen, er det utredet tiltak for å bedre feiernes garasje-, verksted- og garderobeforhold. Feierne overtar ambulansegarasjen og det tilrettelegges for at brukt arbeidstøy kan oppbevares her. Lagerrommet bak feiergarasjen tas i bruk som røykdykkerverksted og feierne overtar det gamle røykdykkerverkstedet. Det vil også bli sett på muligheten for å omgjøre soverom i tredje etasje til kontorer for feierne. 11 Økonomi Regnskapet for 2017 er ikke ferdig oppgjort. Regnskap for desember gjenstår, samt føring av indirekte kostnader. Disse kan beregnes ganske nøyaktig og vil derfor utgjøre små forskjeller. Regnskap for november viser at inntektene er ca. kr ,- høgere enn budsjettert. Utgiftene ved utgangen av november er ca. kr ,- lavere enn budsjettert. Indirekte kostnader utgjør i følge budsjett ca. kr ,- Det er budsjettert med bruk av driftsfond på kr ,- Dette betyr at budsjett og regnskap for 2017 vil gå opp temmelig nøyaktig. Det vises til månedsrapport for mars eller april 2018 når kommunens regnskap er gjort opp, for endelig kommentar på økonomi Materiell og utstyr 12.1 Kjøp og investeringer siste år Det er anskaffet system for varsling av feiing og tilsyn med SMS (UMS) Kjøretøy Oversikt over feietjenestens kjøretøy ved årsskifte. Modell Årstall Registrerings nr. Toyota Hiace 2009 YA Volkswagen Transporter 2012 YA Volkswagen Up 2015 YA

15 13 Annet Den trådte ny forskrift om brannforebygging i kraft. De største endringene for feietjenesten er bortfall av faste rammer / maksimumsintervall for feiing og tilsyn, samt nasjonalt krav om feiing og tilsyn i fritidsboliger. Feietjenesten har ikke kommet i gang med disse endringene i 2017, men det er utarbeidet grunnleggende prosedyre for risikovurdering og strategi for feiing og tilsyn med fritidsboliger er godt i gang. Etter en presentasjon under KomTek dagene i år, har vi sett nærmere på Norkarts system for risikovurdering av objekter for feiing og tilsyn. Det er besluttet at vi skal anskaffe systemet. Dette sees i sammenheng med kommende anskaffelse av nytt journalsystem for feiing og tilsyn, som blir lansert i løpet av Feierinspektøren deltar i Rana Kommunes portalgruppe og fungerer som web redaktør for Brannog redningstjenesten. Møter i portalgruppa har utgjort ca. 5 dagsverk. Dette har i hovedsak dreid seg om strategi for fornying av kommunens Internettsider. Feierinspektøren har hatt redaktøransvaret for «Månedens Brannfakkel». Dette er et samarbeid med Godtfolkredaksjonen i Rana Blad, der vi utarbeider en kort artikkel med informasjon fra Brannog redningstjenesten som publiseres i Rana Blad. I forbindelse med nedgravde oljetanker har vi etterspurt legaliteten i feietjenestens arbeid og om dette er et arbeid som skal prioriteres. Dette er fortsatt ikke avklart. Nedgravde oljetanker som ikke er tilknyttet fyrkjel kan ikke betraktes som del av fyringsanlegg og faller dermed ikke uten videre inn under feietjenestens lovbestemte virksomhet. Feietjenesten vil fortsette å arbeide med nedgravde oljetanker inntil det eventuelt kommer en avklaring som tilsier noe annet. Arbeidet vurderes som svært viktig, da lekkasje fra slike tanker kan ha store konsekvenser for både private, miljøet og samfunnet forøvrig. Feietjenesten har endret noe på rutinene for oppfølging av feiing og tilsyn. Det er nå etablert som prinsipp om at den enkelte feier har ansvar for oppfølging av det enkelte objekt, fra og med planlegging og varsling av feiing og tilsyn, med eventuell saksbehandling og fram til eventuelt vedtak. Saksbehandling som forutsetter vedtak utføres fortsatt av feierinspektøren. Feierinspektøren ønsker til sist å fremheve den gode innsatsen og den positive holdningen hos feierne. Feierne tar ansvar sine oppgaver og utfører i og med ovennevnte endringer, en større andel av saksbehandlingen. Feierne arbeider i stor grad selvstendig og oppgavene løses godt og utfordringer følges opp til de er løst. Feiernes positive holdning bidrar til et godt arbeidsmiljø på brannstasjonen og til Brann- og redningstjenestens omdømme utad. Bjørn Kvitnes Feierinspektør 14