MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 14/09 09/333 SØKNAD OM SKJENKELØYVE FOR ENKELTHØVE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 14/09 09/333 SØKNAD OM SKJENKELØYVE FOR ENKELTHØVE 15/09 09/425 SØKNAD OM SKJENKELØYVE FOR ENKELTHØVE 16/09 09/426 VURDERING AV INNKJØP AV BIL TIL BALESTRAND AKTIVITETSSENTER 17/09 09/73 ORGANISERING AV ARBEIDET MED NÆRINGSUTVIKLING I BALESTRAND KOMMUNE 18/09 09/413 SAL AV G.NR 6 BNR 1 - NEDRE SANDE 19/09 09/254 TILRETTELEGGING AV NY AVDELING I SAGATUN BARNEHAGE 20/09 08/216 UTVIKLING AV SENTRUMSOMRÅDET I BALESTRAND PRIORITERING AV TILTAK 21/09 09/312 ÅRSMELDING /09 08/1780 ÅRSREKNESKAP 2008 BALESTRAND KOMMUNE YMSE Balestrand

2 NN Ordfører/leiar

3 Sak 14/09 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 6/09 Utval for oppvekst og omsorg /09 Formannskapet Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaknr.: 09/333 Arkiv: U63 SØKNAD OM SKJENKELØYVE FOR ENKELTHØVE Vedlegg: Søknad motteken Uttale frå lensmannen Bakgrunn: Ruspolitisk plan for Balestrand kommune Lovheimel: Alkohollova SAKSOPPLYSNINGAR May Britt Ese har søkt om skjenkeløyve for øl (drikk med alkoholinnhald frå 2,5 volumprosent til 4,7 volumprosent) og vin (drikk med over 4,7 volumprosent og mindre enn 22 volumprosent alkohol) i samband med dansearrangement i Balestrand bygdahus i tidsrommet kl Det vert vist til vedlagt søknad. I.h.t. lov om omsetning av alkoholholdig drikk 1-6 tredje ledd, kan det gjevast løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk for en enkelt bestemt anledning. Slike søknader skal etter gjeldande delegasjonsreglement handsamast i kommunestyret. Sosialtenesta har ikkje merknader til søknaden om skjenking av alkoholhaldig drikk, men påpeiker at skjenking må foregå i kontrollerte former. Uttale frå politiet vil ligge føre til den politiske handsaminga. VURDERING Tilsvarande søknader har vore imøtekomne i samband med arrangement tidlegare. Fastsett skjenketid har variert, sist valde kommunestyret å gje løyve til skjenking av øl og vin i tidsrommet kl (sak 68/08 i kommunestyret den skjenkeløyve i samband med offentleg fest i bygdahuset ).

4 Sak 14/09 Rådmannen si tilråding: Det vert i samsvar med søknad gjeve løyve til May Britt Ese til skjenking av øl og vin i samband med dansearrangement i Balestrand Bygdahus i tidsrommet kl Løyvet vert gjeve i medhald av alkohollova 1.6. Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg : Uttale frå politiet vart lagt fram. Utvalet røysta over tilrådinga frå rådmannen. Tilråding Det vert i samsvar med søknad gjeve løyve til May Britt Ese til skjenking av øl og vin i samband med dansearrangement i Balestrand Bygdahus i tidsrommet kl Løyvet vert gjeve i medhald av alkohollova 1.6. Vedteke (4 mot 1)

5 Sak 15/09 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 9/09 Utval for oppvekst og omsorg /09 Formannskapet Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaknr.: 09/425 Arkiv: U63 SØKNAD OM SKJENKELØYVE FOR ENKELTHØVE Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Søknad av frå Bård C. Huseby Ruspolitisk plan Alkohollova SAKSOPPLYSNINGAR Bård C. Huseby har den søkt om skjenkeløyve for øl og vin i samband med Balejazz-arrangementet den Søknaden gjeld 1. etasje i Bøyum pensjonat og terassen utanfor 1. etasje. Dei siste åra har det vore Kviknes hotell som ved administrativt vedtak har fått utvida sitt skjenkeløyve til å omfatte m.a. Bøyum pensjonat i samband med Balejazz, i tråd med delegasjonsreglementet. Når det no ligg føre søknad frå person utan gjeldande skjenkeløyve i kommunen, må det søkjast særskilt om skjenkeløyve for enkelthøve. I.h.t. lov om omsetning av alkoholholdig drikk 1-6 tredje ledd, kan det gjevast løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk for en enkelt bestemt anledning. Slike søknader skal etter gjeldande delegasjonsreglement handsamast i kommunestyret. Sosialtenesta har ikkje merknader til søknaden om skjenking av alkoholhaldig drikk, men påpeiker at skjenking må foregå i kontrollerte former. Uttale frå politiet vil ligge føre til den politiske handsaminga. VURDERING Rådmannen kan ikkje sjå at det ligg føre omstende som tilseier at søknaden ikkje kan imøtekomast. Men det kan vere grunn til å vurdere om løyvet skal omfatte terasse. Rådmannen si tilråding:

6 Sak 15/09 Det vert i samsvar med søknad gjeve løyve til Bård C. Huseby til skjenking av øl og vin (drikk med over 2,5 volumprosent og mindre enn 22 volumprosent alkohol) i samband med arrangementet Balejazz mai. Skjenkestad: Bøyum pensjonat, inneareal i 1. etasje. Skjenketid: Kl Løyvet vert gjeve i medhald av alkohollova 1.6. Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg : Uttale frå politiet vart lagt fram. Fleirtalet i utvalet kom samla fram til slikt vedtak: Tilråding Det vert i samsvar med søknad gjeve løyve til Bård C. Huseby til skjenking av øl og vin (drikk med over 2,5 volumprosent og mindre enn 22 volumprosent alkohol) i samband med arrangementet Balejazz mai. Skjenkestad: Bøyum pensjonat, inneareal og terasse i 1. etasje. Skjenketid inne: Kl Skjenketid på terasse: Kl Løyvet vert gjeve i medhald av alkohollova 1.6. Vedteke (4 mot 1)

7 Sak 16/09 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 16/09 Formannskapet Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 651 Arkivsaknr.: 09/426 VURDERING AV INNKJØP AV BIL TIL BALESTRAND AKTIVITETSSENTER Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Aktivitetssenteret disponerer i dag to bilar, ein 1994-modell Hyundai H100 og ein modell Mitsubishi LR300 TD. På grunn av alder og bruk er bilane prega av slitasje og treng etter kvart mykje vedlikehald. Bilane vert nytta til transport av tenestemottakarar og utføring av oppdrag som aktivitetssenteret tek på seg for andre. Ved aktivitetssenteret har fleire av tenestemottakarane etter kvart vorte eldre, og enkelte har i dag vanskar med å kome sg inn og ut av bilane til aktivitetssenteret utan hjelp. Ein meir tilrettelagt bil ville vere positivt også i eit HMT-perspektiv. Den eine bilen (Mitsubishi L300) treng teknisk vedlikehald på i alt ca kr (vurdert ved merkeverkstad). I tillegg kjem karosserireparasjonar på ca kr I dag er situasjonen slik at bilen ikkje starter, sjølv om batteri er skifta. Evt. skifte av startmotor kjem i tillegg til dei nemnde utgiftene. Med berre ein bil i dagleg drift må personalet finna andre provisoriske løysingar for transport, og ein opplever eit stort behov for ei rask løysing i høve til bil. Behov for ny bil har vore oppført i samband med budsjetthandsaminga dei siste åra. Frå aktivitetssenteret si side vert det påpeikt at det ville vere fornuftig å kjøpe ein heilt ny bil. Dersom bruktbil vert vurdert, peiker ein på at denne i alle høve bør vere nyare enn dei ein har no. Fylgjande eigenskapar ved bilen er påpeikt som viktige: Lett å stige inn i og ut av for tenestemottakarane ved aktivitetssenteret.

8 Sak 16/ seter, helst 6. Må kunne køyrast med vanleg førarkort for personbil. God plass for last i samsvar med dei transportbehova aktivitetssenteret har. 4-hjulstrekk. Hengarfeste. Ny bil vil ut frå slike kriterium kunne kome opp i ei utgift på meir enn kr 0,5 mill. Prisane på tenlege brukte bilar, meiner ein vil ligge i intervallet kr kr Eit alternativ til kjøp er leasing i samsvar med felles rammeavtale med fylkeskommunen m.fl. Ved ein slik avtale må det betalast ei eingongsleige og månadlege leigesummar. Ut frå innhenta opplysningar ser det ut til at eingongsleiga vil kunne kome på kr og månadleg leige på ca kr (ekskl mva). Dette vil vere driftsutgifter på i alt kr fyrste året, som vil utfordre driftsbudsjettet. Føremonene er at ein vil kunne disponere ein ny bil, og at administrasjonen kan vere noko enklare for kommunen. VURDERING Det er etter rådmannen si vurdering viktig for drifta av Balestrand aktivitetssenter og tilbodet til brukarane at ei løysing med ny bil vert avklara raskt. Å reparere bilen ein i dag disponerer synest ikkje å vere ei fornuftig løysing når den er 12 år gamal. Det synest som ein i denne omgangen bør ta sikte på innkjøp av ein tenleg brukt bil innanfor ei utgiftsramme på kr I eit lengre perspektiv, i samband med budsjett og økonomiplan, bør ein vurdere om kommunen bør skaffe ein bil som også kan frakte rullestolbrukarar, og som kanskje kan nyttast meir på tvers av fleire tenester. Rådmannen si tilråding: Det vert innkjøpt brukt bil til pleie- og omsorgstenestene innanfor ei utgiftsramme på kr Utgiftene vert finansiert ved bruk av kraftfond II:

9 Sak 17/09 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 1/09 Formannskapet /09 Formannskapet Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 034 Arkivsaknr.: 09/73 ORGANISERING AV ARBEIDET MED NÆRINGSUTVIKLING I BALESTRAND KOMMUNE Vedlegg: Forprosjektrapport august 2007 Rapport om næringsutviklingsarbeidet fram til Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Bakgrunn Balestrand kommune engasjerte i 2007 Cynergy v/kristian B. Jørgensen til å gjennomføre eit forprosjekt vedrørande organisering av arbeidet med næringsutvikling i Balestrand kommune. Jørgensen leverte i august 2007 rapport der det vart tilrådd ein modell som legg stor vekt på samarbeid om næringsutvikling, både i og utanfor kommuneorganisasjonen. Arbeidet med gjennomføring av modellen vert definert som hovudprosjektet og det vart tilrådd at næringssjef vert tilsett i treårig engasjementsstilling. Rapporten frå Cynergy vart handsama i kommunestyret gjorde Det vart gjort slikt vedtak: Den framtidige organiseringa av næringsutviklingsarbeidet i Balestrand kommune skal bygge på prinsippa i vedlagde skisse. Næringssjefen skal vere tilsett i ei treårig engasjementsstilling i rådmannen sin stab, og det skal gjennomførast eit treårig prosjekt i høve til utvikling av strategi og gjennomføring av næringsutviklingstiltak. Ein del av prosjektet vert å utvikle organisasjonsmodellen og ei systematisk og fungerande samhandling med næringsliv og organisasjonar i kommunen, og i tillegg oppnå eit meir samla næringsutviklingsarbeid i kommuneorganisasjonen.

10 Sak 17/09 Det er tilsett næringssjef i 3 årig prosjektstilling frå til Næringssjefen har lagt fram ein rapport om arbeidet fram til som var lagt fram for formannskapet der det vart gjort slikt vedtak: Formannskapet ynskjer ei sterkare formalisering av prosjektet med framdriftsplan og meir systematisk drøfting av næringsutviklingsarbeidet i styringsgruppa VURDERING Prosjektmål Med basis i føresetnadene ovanfor kan ein definere følgjande prosjektmål: Delmål: Hovudmål : Best mogeleg næringsutviklingsarbeid og rett prioritering av ressursbruk i prosjektperioden. Utprøving og eventuell justering av modellen. Skaffe godt avgjerdsgrunnlag for organisering og arbeid etter Organisering av prosjektarbeidet Formannskapet er styringsgruppe og næringssjefen prosjektleiar. Næringssjefen rapporterer formelt til rådmannen, og skal etter føresetnadene ha eit nært samarbeid med han. Men det er og viktig at det er god løpande kontakt mellom formannskapet/ordførar og næringssjefen. Drøfting av framdrifta i prosjektarbeidet/generell orientering om næringsutviklingsarbeid skal som hovudregel vere sak på kvart formannskapsmøte fram til vedtak om framtidig organisering vert gjort. Ein tilrår ikkje å ha anna fast prosjektgruppe knytt til prosjektet, men at næringssjefen får høve til å knyte til seg ressurspersonar både i og utanfor eigen organisasjon etter behov. Ein vurderer det slik at ein på denne måten lettast får eit breitt engasjement og den mest effektive organiseringa. Det vil vere ein føresetnad at det er aksept både politisk og administrativt for den naudsynte ressursbruk. Det er naturleg å orientere styret i Balestrand Næringsforum undervegs om prosessen og gi dei høve til å komme med innspel. Interessentar Bedriftene og deira organisasjonar Nyetablerarar Politikarane Kommuneorganisasjonen Til vurdering Erfaringane med næringsutviklingsarbeidet i prosjektperioden bør evaluerast og vurderast opp mot den føreslegne modellen, og dei forventningar ein har. Det må takast stilling til om det skal byggast vidare på hovudprinsippa i noverande organisering, eller om det skal gjerast

11 Sak 17/09 endringar. For å få best mogeleg vurderingsgrunnlag, bør alle interessentgrupper delta i evalueringa. Den kan også vere teneleg å sjå på korleis næringsutviklingsarbeidet er organisert i nokre av nabokommunane.(sjå framlegg til framdriftsplan nedanfor) Nedanfor følgjer spørsmål som kan vere aktuelle å vurdere, saman med næringssjefen sine kommentarar/vurderingar så langt til nokre av spørsmåla: Skal ein halde fram med næringssjef med noverande plassering i kommuneorganisasjonen? Erfaringar med samarbeidsmodellen. Kommentarar: Næringssjefen legg i noko grad beslag på ressursar som organisatorisk høyrer inn under andre einingar. Dette kan i prinsippet vere utfordrande og krev fleksibilitet frå alle partar. Frå næringssjefen si side har ein så langt ikkje opplevd dette som problematisk. Form og omfang på rapportering. Samarbeid med politiske organ Kommentarar: Det bør vere eit mål at ein gjennom prosjektarbeidet finn fram til høveleg form og systematikk på dette, både i prosjektperioden og seinare. Utfordringa er å finne ei form som ikkje for omfattande og detaljert, samtidig som det er viktig at ein set av tilstrekkeleg tid til drøftingar. Næringssjefen opplever elles å ha eit godt samarbeid med ordføraren, m.a. gjennom felles deltaking på møter og gjensidig uformell orientering om aktuelle saker. Samarbeid og engasjement i lokalsamfunnet Kommentarar: Her opplever ein å vere godt i gang. Arbeidet med å støtte opp under og vidareutvikle Næringsforum må vidareførast. Kontinuitet i dette arbeidet over tid vil vere eit viktig bidrag til å styrke ein kultur som fremjar entreprenørskap og nyskaping. Samarbeid ut over kommunegrensene Kommentarar: Dette samarbeidet bør vidareutviklast. Ressursar og bruk av verkemiddel, fullmakter Kommentarar: I forprosjektet er det lagt til grunn meir midlar til næringsutvikling (Såkornmidlar) enn det som ein til no har hatt til rådvelde. Det er ønskjeleg å få til ein auka innsats på dette området, først og fremst for å kunne gi ein betre stimulans til nyskapingstiltak som fell utanfor andre offentlege støtteordningar.det aller viktigaste er likevel kulturen for næringsutvikling og nyskaping og eit godt samspel mellom dei ymse aktørane. Den menneskelege ressursen er den mest kritiske suksessfaktoren. Det er naturleg at ein i tilknyting til arbeidet med ny næringsplan, ser over regelverket for lån og støtte til næringsutvikling og eventuelt vurderer endringar i verkemiddelbruk og forvaltning. Prioritering av arbeidsoppgåver. Kommentarar: Næringssjefen har engasjert seg på dei fleste område som er beskrivne i forprosjektet i tillegg til nokre andre oppgåver, som har vore vurdert som viktige med tanke på nærings- og samfunnsutvikling. Næringssjefen er også medlem av rådmannen si leiargruppe. Samla har det vore eit breitt arbeidsfelt, og ein har nok ikkje lukkast å halde så stort trykk som ønskjeleg på alle område.

12 Sak 17/09 Hjelp til nyetableringar og bedriftsutviklingstiltak har vore prioritert aller høgst. Likeeins har arbeid knytt til Balestrand Næringssamskipnad /Balestrand Næringsforum samt etablering av Balestrand reiseliv hatt høg prioritet. Kulturområdet har ikkje vore prioritert utanom det som kan definerast som kulturbasert næringsutvikling. Det kan vere naudsynt med ei innsnevring og såleis strengare prioritering av arbeidsoppgåvene i alle høve periodevis. Å vere tilgjengeleg for å drøfte og hjelpe til med nyetableringar og bedriftsutviklingstiltak bør alltid ha høgast prioritet. Framdriftsplan Skisse med framdriftsplan drøftast i formannskapet Justert skisse med framdriftsplan framleggast formannskapet Kartlegging av næringsutviklingsarbeid i nokre nabokommunar (Organisering, ressursbruk, samarbeid, fullmakter ) innan Starte arbeidet med ny næringsplan innan Kartlegging av interessentane sine erfaringar med organiseringa innan Spørjeskjema. (Næringsplan og organisering. Høyring? innan ) Ope møte i næringsforum: Tema: Organisering av næringsutviklingsarbeidet og ny næringsplan innan Framlegg til næringsplan og organisering innan Politisk handsaming og avgjerd om organisering innan Rådmannen si tilråding: Alternativ 1: Formannskapet sluttar seg til framlegg til arbeidsform og framdriftsplan for prosjektet organisering av arbeid med næringsutvikling i Balestrand kommune. Alternativ 2:

13 Formannskapet ønskjer framlagt i neste møte endeleg framlegg til arbeidsform og framdriftsplan for prosjektet organisering av arbeid med næringsutvikling i Balestrand kommune. Framlegget skal vere basert på drøftingane i møte Sak 17/09

14 Sak 18/09 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 18/09 Formannskapet Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaknr.: 09/413 SAL AV G.NR 6 BNR 1 - NEDRE SANDE Vedlegg: Bakgrunn: Kart Nedre Sande er nedlagt som omsorgsbustad Sal av eigedommen er lagt til grunn i budsjettet for 2009 Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Det er i budsjettet for 2009 lagt til grunn at eigedommen Nedre Sande skal seljast. Eigedommen har fram til årskiftet 2008/2009 vore nytta som omsorgsbustad. På eigedommen er det eit bustadhus i tre høgder. Det er to husvære i høvesvis 1. og 2. høgda, kvar på i overkant av 60 m2 samt loftsetasje på om lag 100 m2. Det er også ein to delt garasje på vel 30 m2. Huset ber i noko grad preg av slitasje. Byggjeår er Det er mogeleg å seksjonere eigedommen i fem einingar utan å gjere vesentlege fysiske inngrep.det vil også vere mogeleg å utvide dei to husværa i 2. høgda til også å omfatte 3. høgda. Dette kan gjerast vil å lage trapp mellom høgdene, dele av 3. høgda og såleis få to husvære som kvar er på over 100 m2. Vedlagde skisse syner mogeleg inndeling av eigedommen i fellesareal og areal tilhøyrande dei einskilde husværa. A og B er 1. høgda, Cog D er 2. høgda, medan E er 3. høgda. Før sal av seksjonerte bustader, må det opprettast sameige som skal handtere fellesutgifter, felles uteareal, felles garasje/bod m.a.. Det må også utarbeidast vedtekter for dette. Fram til eventuelt sal av alle bueingingane er gjennomført, vil kommunen vere medlem i sameiget på lik linje med øvrige eigarar. Privatpersonar har ikkje høve til å kjøpe meir enn to seksjonar kvar. (Lov om eierseksjoner 22). VURDERING

15 Sak 18/09 Ein vurderer det slik at seksjonering og sal, vil vere den mest tenlege løysinga av fleire årsaker. Ein kan på denne måten tilby sjølveigdande bustader til ein overkommeleg pris. Bustadene høver for einslege og for par, og kanskje også for mindre familiar. Samtidig vil ein truleg oppnå ein høgare total salssum enn om heile eigedommen vert seld samla. Seksjonane vil kunne gjerast meir attraktive, dersom det til kvar seksjon vert tilbydd rett til båtfeste i området som er merka av på vedlagde kart. Kommunen eig dette området. Ei slik løysing vil formelt sett ikkje vere i strid gjeldande reguleringsplan, sjølv om området er regulert som friområde/friluftsliv i sjø. Ein vil ut frå ei totalvurdering likevel ikkje å tilrå denne løysinga, då verdien av området som badeplass og fellesområde vil kunne bli vesentleg redusert. Bustadene vil også også kunne vere attraktive som feriebustader, noko ein må akesptere ved eit fritt sal, sjølv om dette ikkje er det mest ønskjelege føremålet. Ein kan om ønskjeleg legge opp til å nytte nokre av husværa som kommunale utleigebustar, enten i ein overgangsperiode, eller på meir permanent basis. Det kan i så fall vurderast å selje andre kommunale bustader, dersom Nedre Sande framstår som eit meir attraktivt alternativ med tanke på rekruttering og tilflytting, og ein elles ikkje ønskjer å auke talet på kommunale bustader. Ein kan tenke seg følgjande framgangsmåte: 1. Inntil fire av husværa i 1. og 2. høgda vert lyst ut for sal. 2. Når det gjeld husværa i 2. høgda, vert det høve til å gi alternative bod, eit bod med noverande inndeling og eit som også omfattar halve, eventuelt heile 3. høgda. 3. Kva som skal gjerast med 3. høgda vert teke stilling til når ein har avklaringar m.o.t. alternativa som er skissert i pkt 2. Dersom ikkje 3. høga vert seld som del av husvære, kan den behaldast som kommunal utleigebustad eller lysast ut for sal. Denne eininga treng i alle høve ein del tilpassingar før den kan tene som bustad. Følgjande tiltak bør som minimum gjennomførast før ein kan gjennomføre sal av seksjonar: - Oppmåling og uskiljing frå g.nr 6 b.nr 1 om lag som vist ti vedlagde kartskisse - Installering av varmtvasstank i kvar bueining - Etablere el.abonnement for kvar bueining - Innvendig og utvendig vask av bygget og noko mindre oppussing/flikking - Vegtilkomst for husværa i sør (B og C ) - Fjerne trapp til 2. høgda på austsida av huset. - Takst, tilrettelegging og salsarbeid Ein vurderer desse tiltaka til å koste kr 150 til kr Rådmannen si tilråding:

16 Sak 18/09 Nedre Sande vert seksjonert, og tre husvære vert lyst ut for sal snarast råd. Rådmannen får fullmakt til å førebu og gjennomføre sal i samsvar med skisse i saksutgreiinga. Netto salssum med frådrag av skisserte kostnader blir kreditert ubunde kapitalfond. Husvære som ikkje vert selde kan nyttast som utleigebustader

17 Sak 19/09 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 3/09 Utval for oppvekst og omsorg /09 Utval for oppvekst og omsorg /09 Formannskapet Sakshandsamar: Jan B. Thorsnes Arkivsaknr.: 09/254 Arkiv: A11 TILRETTELEGGING AV NY AVDELING I SAGATUN BARNEHAGE Vedlegg: Tilbod frå Bautas av , Sagatun barnehage forslag ny avdeling av Situasjonsplan av Rundskriv F 04/2009 Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Personalavdeling. Etter vedtak i utval for oppvekst og omsorg den har ein innhenta tilbod på leige av ferdigrigga brakker til personaleining. Ein har fått tilbod på 3 brakkeiningar, kvar eining på 2,5 *7,4 m., totalt 55,5 m2. Einingane inneheld VF, toalett, kjøkkenkrok, personalrom og 3 små kontor/møterom Samla leige for brakkene er kr pluss mva. pr. mnd. Utgift med etablering og fjerning av fundament er kr pluss mva. samt til og returtransport kr I tillegg til desse utgiftene kjem utgift med tilkobling av vatn, avløp, straum etc, stipulert til kr Brakkene har ikkje ventilasjon, kun avtrekk frå toalett. Brakkene er tenkt plassert delvis innpå barnehagetomta i vest og delvis på kommunal eigedom ved brannstasjon, i område der personalinngang barnehage er i dag. Plasseringa er gjort ut frå branntekniske krav. I flg. plan og bygningslova skal det vera ein fri avstand mellom separate bygg på min. 8 m. Dersom avstanden er mindre enn 8 m. må ein til med branntekniske tiltak.

18 Sak 19/09 Alternativ til leige er kjøp av brakker. Utgiften til kjøp av 3 einingar, ei med sanitærutstyr kjem på ca. kr pluss mva. Dette tilsvarar ca. 3,5 års leige. Barnehageavdeling. Dagens personalavdeling vert ombygd til ein småbarnsavdeling med å tilføye soverom frå Kontiki avdeling. Samla leikeareal på ny småbarnsavdeling vert 53,5 m2. Etter normen skal netto leike- og opphaldsareal vera 4, 0 m2 for barn over tre år og for barn under tre 33 % større areal, det vil seie ca, 5,3 m2.ut frå areal som er disponibelt i tidlegare personalavdeling med tillegg av areal for soverom vert det 10 plassar for ungar under 3 år. Arealet på Kontiki etter reduksjon vert 73,7 m2. Kontiki er godkjent for 18 plassar for barn over 3 år og skal etter norma vera på 72 m2. For å nytte personalavdeling til barnehagelokale trengst det innvendige bygningsmessige endringar. Ein må etablere døropning i vegger, fjerne skiljevegger, omlegging av el. installasjon i vegg, lapping av golvbelegg, etablere vaske- og stelleplass. I tillegg må ein ha overbygd uteplass til lagring og parkering av barnevogner. Alt dette er grovt stipulert til kr I denne utgifta er det ikkje teke høgde for eventuell tilbakeføring til personalavdeling dersom barnetallet går ned. I tillegg til bygningsmessige utgifter må ein pårekne inntil kr inkl. mva. til leiker, inventar og garderobeutstyr i ny avdeling I tillegg til investeringskostnader vert det auka driftsutgifter til ei ny barnehageavdeling, det gjeld forsikring, straum, reinhald, personalressurs etc. VURDERING Ein tilrår at det vert inngått leigeavtale med Bautas som vedlagde tilbod av syner på 3 seksjonar frå og i fyrste omgang fram til Plassering av seksjonane vert som synt på skisse av I tillegg vert det sett i gang arbeid med ombygging av personalavdeling til barnehagelokale som planteikning av syner med ferdigstilling til Alt til ein samla utgift på kr pluss mva. og ei mnd. leige på seksjonane på kr pluss mva. Totalutgift for 14 mnd. leige og rigging/nedrigging vert ca. kr inkl. mva. Ein føresetnad for å velje desse løysingane er at løysingane vert godkjende av dei forskjellige godkjenningsinstansane.

19 Sak 19/09 Investeringsutgiftene på kr reknar ein med å kunne få dekka ved statstilskot, jfr rundskriv F 04/2009. Dersom barnetallet seinare går mykje ned att, kan det vere ein fare for krav om tilbakebetaling av tilskot. Dei øvrige utgiftene, kr ekskl mva, er driftsutgifter som i tilfelle truleg vert dekka av auka skjønstilskot. Alternativt kan ein ta sikte på å kjøpe brakkeseksjonar og finansiere dette og som ei investering. Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune vedtek fylgjande: 1. Det vert inngått leigeavtale med Bautas på leige av 3 seksjonar i perioden Brakkene vert plassert som vist på skisse av Det vert iverksett ombygging av eksisterande personalavdeling til ny barnehageavdeling som vist på planteikning av Ein føresetnad for løysinga er at den vert godkjent av aktuelle godkjenningsinstansar 5. Totalramma for bygningsmessige utgifter vert kr inkl. mva 6. Det vert avsett ei ramme på kr inkl. mva. til leiker, inventar og garderobeutstyr 7. Ein legg til grunn at utgiftene i hovudsak vert finansiert ved auka statstilskot. Utgifter som må eigenfinansierast vert finansiert ved å nytte disponible midlar frå kraftfond I.

20 Sak 20/09 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 58/08 Formannskapet /08 Formannskapet /09 Formannskapet Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkivsaknr.: 08/216 Arkiv: L05 UTVIKLING AV SENTRUMSOMRÅDET I BALESTRAND PRIORITERING AV TILTAK Vedlegg: Oversyn for prioritering av tiltak samt alle potensielle tiltak Møtebok formannskapssak 82/08, Bakgrunn: Søknad om tettstadmidlar, Fyrtårn for reisande, Søknad om tettstadmidlar, Opprusting av parken - gangvegar, Søknad om tettstadmidlar, Krysset ved riksvegen, Møtebok formannskapssak 58/08, Innspel frå Cornelius von der Leyen, Bjørg Aamodt m.fl, Siv Eigedom AS, notat, Balestrand Bygdahus, Bjørg Bjøberg og Arthur Adamson, Odd Aarskog, Kunngjering av offentleg ettersyn, Brev til grunneigarar som vert direkte berørt med høve til uttale, Utvikling av Balestrand sentrum, prosjektrapport, Budsjett og økonomiplan Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR I denne saka vert det lagt opp til å prioritere dei tiltak som skal gjennomførast og fastsetje ei økonomisk ramme til kvart av delprosjekta av den samla økonomiske ramma på kr 6 mill i investeringsbudsjettet. Det kan og bli gjeve styringssignal for korleis delprosjekta skal

21 Sak 20/09 gjennomførast og eventuell føresetnad om ekstern finansiering som må vere på plass før prosjektet kan gjennomførast. Sidan førre sak i formannskapet har Norsk Reiselivsmuseum fått klarsignal for å bygge ut byggesteg 2 i museet sitt nybygg. Signal kommunen har fått går på at museet vert bygd ut i 2009/2010. Balestrand kommune har gjennom sitt arbeid med å få realisert museumsbygget teke på seg å ruste opp dei offentlege uteareala framom museumsområdet. Kommunen har i tillegg forplikta seg til å legge til rette for auka parkeringskapasitet som også museet kan nytte seg av. Det er vidare søkt om midlar/ekstern finansiering frå tettstadmidlar gjennom Sogn og Fjordane fylkeskommune til tre prosjekt. Dette gjeld: Delprosjekt 7 Delprosjekt 9 Delprosjekt 11 Krysset ved riksvegen Skulptur i parken Fyrtårn for reisande Opprusting av parken gangvegar Kommunen får ikkje svar på desse søknadene før i mai/juni. Ein har elles gått gjennom prosjekta og vurdert kostnadssida. Det vert vist til vedlagt oppsett. Ein har sett på alternative løysingar for Delprosjekt 2 Reiselivsmuseet Holmatunet og Delprosjekt 5 Parkering Esso: Delprosjekt 2 Reiselivsmuseet Holmatunet For dette prosjektet er det skissert ei løysing med asfalt som dekke på fortau mot Holmatunet i staden for dekke med skåren storgatestein. Dette ut i frå at ein kan spare kring på ei slik løysing. Kommune har også fått tilbakemelding om at grunneigarane som dels kjem inn på dette arealet ikkje er innstilt på å dekkje kostnadene med slik opprusting på sine areal. Delprosjekt 5 Parkering Esso Kostnadene for alternativ 1-3 er vurderte. Det er også gått gjennom tal parkeringsplassr og sett opp kostnad pr plass pr alternativ. Vel ein alternativ 1 eller 2 kan alternativ 3 byggast ut som fase 2. Det er i tillegg sett opp eit alternativ 0 som går på å tilrettelegge og merke opp parkeringsplassar på det opparbeidde arealet (ikkje hagen mot aust) utan å rive bygget. Dersom ein vel opparbeiding av alternativ 0 kan ein bygge ut alternativa 1 og 3 eller alternativa 2 og 3 i seinare fasar. I prosjektrapporten er det lagt fram forslag til planløysingar for i alt 15 forskjellige delområde eller delprosjekt. I tillegg til planlegging er Delprosjekt 8 Servicebygg i parken gjennomført. Av totalramma på kr 6 mill kr står det att 4,45 mill kr. Formannskapet gjorde ei førebels prioritering i sak 82/08 (vedlagt). Det vert vist til denne. VURDERING

22 Sak 20/09 Avklaring av bygging av nybygg til Norsk Reiselivsmuseum gjev føringar på prioritering av tiltak i denne omgong. Det er viktig å ha med seg at tiltak som ikkje vert prioritert innanfor den avsette ramma no, kan bli prioritert og gjennomført seinare. Då saka har vore drøfta tidlegare og formannskapet allereie har gjort ein førebels prioritering, finn ein det rett å legge fram saka utan meir eksakt tilråding. Dei potensielle prosjekta er lista opp i vedlagt oversyn, og i tabellen over prioriterte tiltak kan dei tiltak formannskapet vil prioritere bli sett inn. Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune nyttar budsjettramma på kr 6 mill kr til sentrumstiltak i investeringsbudsjettet til tiltak i samsvar med vedlagt oversyn over Prioritering av tiltak i sentrumsplanen: Det vert lagt følgjande føresetnader til grunn..

23 Sak 21/09 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 5/09 Utval for oppvekst og omsorg /09 Utval for plan og utvikling /09 Formannskapet Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 004 Arkivsaknr.: 09/312 ÅRSMELDING 2008 Vedlegg: Årsmelding 2008 Bakgrunn: Lovheimel: Kommunelova 48.5, forskrift om årsregnskap og årsberetning SAKSOPPLYSNINGAR Kommunelova 48 inneheld reglar om m.a. årsmelding: 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. I forskrift om årsregnskap og årsberetning er det gjeve nærare reglar om sakshandsaming og fristar m.v.: 10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for

24 Sak 21/09 kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Arbeidet med årsmeldinga har vore lagt opp på same måten som tidlegare år. Ein har forsøkt å få fram generelle og sentrale utviklingstrekk og viktige forhold som bør kommenterast i høve til årsrekneskapen, samstundes som ein har prøvd å utarbeide eit faktagrunnlag og ein omtale av verksemda på det einskilde tenesteområdet i året som gjekk. Alle einingsleiarar med budsjettansvar har delteke i dette arbeidet. VURDERING Ved den måten å arbeide på som ein har lagt opp til, vil årsmeldinga verte nokså omfattande, med over 80 sider. Rådmannen ser at det kan vere krevjande å lese alt, men meiner det bør vere mogeleg å gå gjennom dei innleiande kapitla og oversiktene for å få eit overordna bilete, og så lese meir om dei ulike tenesteområda etter behov. Årsmeldinga kan og bør fungere som eit oppslagsverk når det gjeld fakta og vurderingar i høve til tenesteområda. Ein vil prøve å få utarbeidd ein kortversjon av årsmeldinga, og i tillegg fylgje opp med omtalar på heimesida. I 2008 har Balestrand kommune framleis i hovudsak hatt eit godt tenestetilbod, og på nokre område har tenestene vore utvikla vidare innanfor dei ressursmessige rammene ein har. Det har ikkje vore rom for å auke ressursinnsatsen vesentleg på område der det har vore trong for det. Netto driftsresultat vart positivt, med ca kr 1,7 mill, eller ca 1,2 % av brutto driftsinntekter. Driftsresultatet bør over tid helst ligge over 3 %. Årsrekneskapen vart gjort opp i balanse, men fyrst etter stryking av kr som skulle ha vore overført frå drift til investering. Det er også andre forhold som er omtalt i årsmeldinga som syner at kommunen har ein ubalanse i drifta som tilseier at tiltak må gjennomførast i 2009 for å vinne att den økonomiske kontrollen. Rådmannen vil tilrå at årsmeldinga vert nytta som eit grunnlag for diskusjonar omkring kommunen si verksemda i 2008, for å lære, for å gje tilbakemelding til administrasjonen og som eit grunnlag for planlegging av naudsynte grep framover. Rådmannen si tilråding: Årsmeldinga for 2008 vert teken til orientering. Årsmeldinga syner fylgjande forhold som er spesielt positive:

25 Sak 21/09 Ut frå årsmeldinga må kommunen framover ha spesielt fokus på desse områda: Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg : Utvalet tok opp ein del spørsmål og drøfta nokre utfordringar med utgangspunkt i årsmeldinga. Utvalet kom samla fram til slikt vedtak: Vedtak Årsmeldinga for 2008 vert teken til orientering. Samrøystes Handsaming: Utval for plan og utvikling : Utvalet kom samla fram til følgjande tilråding Tilråding Årsmeldinga for 2008 vert teken til orientering. Årsmeldinga syner fylgjande forhold som er spesielt positive: Arbeidet med næringsutvikling Arbeidet i oppvekstsektoren Ut frå årsmeldinga må kommunen framover ha spesielt fokus på desse områda: Økonomistyring Folketalsutvikling Samrøystes.

26 Sak 21/09

27 Sak 22/09 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 22/09 Formannskapet Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 212 Arkivsaknr.: 08/1780 ÅRSREKNESKAP 2008 BALESTRAND KOMMUNE Vedlegg: Årsrekneskapen 2008 Revisjonsmelding til årsrekneskapen Uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn: Lovheimel: Kommunelova 48 SAKSOPPLYSNINGAR Årsrekneskapen til kommunen skal handsamast i kommunestyret innan utgangen av juni månad etter tilråding frå formannskapet og uttale frå kontrollutvalet. Vedtak i kommunestyret skal innhalde disponering av overskot eller inndekning av rekneskapsmessig underskot. For kommentarar til rekneskap/budsjett, tenestetilbodet generelt, vert det vist til årsmelding. Årsmelding skal handsamast i same møte som årsrekneskapen. VURDERING Årsrekneskapen drift 2008 er gjort opp i balanse. Dette etter at ein har måtte stryka budsjetterte overføringar til finansiering av investeringar i samsvar med rekneskapsføresegnene. Dette gjeld finansiering av av kjøp GPS-utstyr kr , opparbeiding av uteområde ved Helsetunet kr og eigenkapitalinnskot til KLP kr , totoalt kr Kostnaden var føresett finansiert med bruk av disposisjonsfond og er i prinsippet netto avvik mellom rekneskap 2008 og budsjett Andre vesentlege forhold i 2008 i høve til å balansera rekneskapen: Det er i 2008 budsjettert med kr av tidlegare opparbeida overskot/ frie fond til å balansera driftsbudsjettet. Kommunen har auka avdragstid på lån til nær det maksimale. For 2008 rekneskapen har dette medført ein redusert avdragsutgift på vel kr samanhalde med tidlegare praksis. Konsekvensen av dette er at det no ikkje er samsvar mellom den tida vi får rente- og avdragskompensasjon frå staten og avdragstida på kommunen sine lån til tilsvarande anleggsmiddel. Det er nytta momskompensasjon på investeringar i drift med kr Dette er inntekter som ideelt sett burde vore nytta til finansiering av investeringar.

28 Sak 22/09 Overnemnde moment viser at det er ein ubalanse mellom inntekter og utgifter som medfører behov for ein del tiltak i høve til budsjett Investeringsrekneskapen for 2008 viser at det er nytta 8,9 mill kroner til investering i anleggsmidlar samt 10,3 mill kroner til kjøp av andelar, utlån og avdrag på etableringslån, totalt 19,2 mill kroner. Rekneskapen er gjort opp i balanse ved at ein har nytta vel kr av Kraftfond II som er vedteke nytta til finansiering av andre prosjekt. I tillegg til meirforbruk av fondsmidlar på kr , er det nytta kr av tidlegare avsett likviditetsreserve til å balansera rekneskapen (ikkje budsjettert). Grunnen til at denne posten er nytta i 2008, er at departementet har fastslege at denne balanseposten skal opphøyra. Dersom ikkje rekneskapen hadde vist underskot, ville desse midlane vore til disposisjon for kommunestyret. Det må elles nemnast at det er inntekstført kr 1,0 millionar kroner til finasierng av kostnader ved ombygging Helsetunet. Dette er førebels stipulerte meirkostnader som fylgje av konkurs av hovudentreprenør. Det kan knytta seg usikkerheit til denne summen. Ekstra finansiering i 2008 på 1,446 mill. kroner er nytta slik: Ikkje overført finansiering frå drift i samsvar med budsjett grunna strykingsbestemmelsene. Dette gjeld prosjekt 103 GPS utstyr kr , prosjekt 302 Helsetunet uteområde kr og prosjekt 800 EK-innskot KLP kr , totalt kr Meirforbruk prosjekt 100 IKT-investeringar kr Meirforbruk prosjekt 101 Bilar kr Meirforbruk prosjekt Helsetunet kr Forskottering prosjekt 221 Ballbane Nessane kr I 2008 er det selt fast eigedom for kr Dette gjeld 3 område, to sal på Holmamyrane og eitt sal av del av Engum gard på Kvamsøy. For meir utfyllande kommentar til investeringsrekneskapen, sjå del del 6 i årsmeldinga. For å dekka opp for meirforbruk av Kraftfond II vert det føreslege å redusera attståande rammeløyving på prosjekt 213 Byggningsmessig opprusning med kr til kr I tillegg vert det føresett at fylgjande midlar blir tilbakeført til Kraftfond II: -Mangande budsjettvedtak i utval plan og utvikling til restfinanisering av kjøp bil kr blir gjennomført, jfamfør omtale i årsmeldinga side 85. -Refusjonar vedkommande bygging ny ballbane Nessane, om lag kr , blir avsett fond i si heilheit. Rådmannen si tilråding: Kommunestyretet vedtek årsrekneskapen 2008 slik den ligg føre med fylgjande endringar for investeringsrekneskapen: For å dekka opp for meirforbruk av Kraftfond II vert attståande rammeløyving på prosjekt 213 Byggningsmessig opprusning redusert med kr til kr I tillegg vert det føresett at fylgjande midlar blir tilbakeført til Kraftfond II:

29 -Mangande budsjettvedtak i utval plan og utvikling til restfinanisering av kjøp bil kr blir gjennomført -Refusjonar vedkommande bygging ny ballbane Nessane, om lag kr , blir avsett fond i si heilheit. Sak 22/09