Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,

Transkript

1 Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Grønn konkurransekraft Klimaendringene akselererer og Paris-avtalen gir verden en marsjordre. Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990 og å bli et lavutslippssamfunn i Det er som vår egen statsminister Erna Solberg sa det, da hun la fram rapporten fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft: Det dreier seg om å bygge landet, men bygge det grønt! Det er en uttalelse og en ambisjon som vil bety store endringer. Oljesektoren vil ikke lenger være den samme vekstmotoren i norsk økonomi. Der er grunn til å tro at de mest lavthengende fruktene er tatt og at oljeutvinningen har passert toppen. En avkarbonisering av den globale økonomien vil derfor over tid redusere etterspørselen etter olje og gass. Vi ser allerede tendensene med mange prosjekter og stor satsing på fornybar energi innenfor mange forskjellige områder. Grønn konkurransekraft betyr kort og godt omstilling hvor målet må være høg verdiskaping og full sysselsetting i et samfunn med reduserte klimagassutslipp. Så er spørsmålet, hvordan vil denne utfordringen påvirke oss som bønder og hvordan skal vi tilpasse oss? Det vil framover bli mange og lange svar på akkurat det, ikke minst fordi at en trenger å bygge mer kunnskap om temaet, også innad i næringa. Landbruket kan aldri bli helt uten utslipp, og det å produsere mat vil alltid resultere i en viss grad av klimaavtrykk. Det handler derfor mer om å produsere mat på en mer bærekraftig måte hvor klimaavtrykket blir minst mulig. For vår del handler det ikke minst om hvordan vi produserer og foredler fôret til den norske grisen. Med utgangspunkt i dagens fôrseddel som består av vel 70 % norsk produserte fôrråvarer, er Norsvins visjon for en bærekraftig svineproduksjon at innen 5 år skal fôrseddelen til norsk gris bestå av tilnærmet 100 % norsk produserte råvarer. Dette er ikke annet enn en videre bærekraftsutvikling av det norsk svinekjøttproduksjon har stått for de siste 50 årene. I denne perioden har en gjennom et målrettet avlsarbeid utviklet en gris som er verdensledende i fôreffektivitet. Denne effektivitetsutviklingen betyr at vi i dag produserer dagens tonn svinekjøtt på 115 millioner tonn mindre norskprodusert fôrkorn enn det behovet ville vært for 50 år siden. Derfor handler Norsvins hårete visjon om 100 % norske fôrråvarer først og fremst om å ta et globalt ansvar, om å gå opp en retning, og det å ha en ambisjon for framtidig bærekraftig svineproduksjon i Norge! Samtidig vil det bidra til å øke norsk svineproduksjon og norsk matproduksjon sitt omdømme. Å være bonde i Norge har sjelden hatt bedre driv over seg enn nå. Der bygges og investeres utrolig mye i landbruket og mange ungdommer er på vei inn. Dette ser ut til å være ytterligere forsterket av situasjonen i norsk økonomi hvor vi i løpet av de siste årene har sett en oljepris falle til under 30 dollar på det laveste. Vi ser en oljeindustri som omstiller i et tempo vi sjeldent tidligere har sett. Store - 1 -

2 deler av leverandørindustrien er sterkt preget av at de ikke makter å omstille fort nok og en har sett at det har fått virkning i flere og flere tilknyttende sektorer. Jeg pleier å si, i dette perspektivet er det godt å være bonde. Riktignok kan vi bli utfordret dersom folks kjøpekraft skulle falle dramatisk som en følge av lavere sysselsetting, men mest av alt vil jeg si at i det store bildet kan landbruk og matproduksjon lett framstå som en sikker og god investering, vel å merke under forutsetning av at den norske landbruksmodellen består. Europeisk svineproduksjon Vi har de siste årene sett at våre europeiske yrkesbrødre har blir sterkt utfordret av fallende priser grunnet overproduksjon og manglende reguleringsordninger. Stengte grenser mot Russland, kinesere som har tøtsjet bremsepedalen i forhold til import, har gjort at prisene har stupt og ligget langt under kostpris. Svineprodusentene og hele industrien i EU har vært i en alvorlig dyp krise med et svært stort markedsoverskudd for svinekjøtt. Men etter tre meget vanskelig år i Europeisk svineproduksjon kan det endelig se litt lysere ut, i alle fall har siste halvår av 2016 hatt en oppgang og forbedring av lønnsomheten. Det er ikke så mange analytikere som er krystallklare rundt varigheten av dette, men flere tror at det er en midlertidig tendens og at det kan ha i seg en viss varighet. Hovedbegrunnelsen er forventning om økt etterspørsel fra Kina. Selv om Kinesiske myndigheter har ambisjon om å investere i egen matproduksjon for å gjøre landet mest mulig uavhengig i forhold til omverden, regner en fortsatt med at landet i mange år framover vil være en svært stor importør av svinekjøtt. Kineserne har mange munner å mette og en regner med at ca 70 prosent av alt kjøttet som konsumeres er svinekjøtt. I perioden har forbruket utviklet seg fra 7 til 55 millioner tonn. Mens Kina har underskudd av svinekjøtt har EU en selvforsyning på ca 112 %, slik at EU er ikke bare størst i verden på produksjon, de er også størst på eksport. For Topigs Norsvin er økte priser på svinekjøtt godt nytt! Selskapets virksomhet er avhengig av at det går godt hos våres kunder og samarbeidspartnere og Europa er vårt aller viktigste marked. Topigs Norsvin har mål om å være førstevalget når det kommer til valg av genetikk. Selskapet investerer nå i ny teknologi og nye avlssystemer hvor det bygges en ny teststasjon i Canada. Denne blir en kopi av Delta her på Hamar og gjennom denne investeringen, skal selskapet framover sørge for å ha en stor nok fart på produktutviklingen målt mot våre konkurrenter. Topigs Norsvin kommer framover til å være en helt avgjørende premissleverandør til Norsvin SA, produktet vårt her heime og utviklingsarbeidet vårt her heime. Det er med en viss stolthet en kan konstatere at fra den norske siden får en inn både Norsk Landsvin som ei av to fremtidige morlinjer og Norsk Duroc som en av tre farlinjer. Landsvin og Duroc skal utvikles her på Delta, mens utvikling av Z-line og Tempo, hhv mor og farlinje skal skje i Canada. Pietrain som den tredje far rasen vil bli utviklet i samarbeid med et annet selskap. Det at Norsvin Landsvin framstår som verdens ledende morlinje er en vesenlig del av løftekraften til Topigs Norsvin. Det er også en stor anerkjennelse av at mye opp gjennom tidene er gjort rett! - 2 -

3 Norsvin har hatt tålmodige, men topp motiverte avlsbesetningseiere, og i tillegg har organisasjonen hatt dedikerte ansatte som har evnet å tenke systematisk og langsiktig. Denne utviklingen har skjedd i et nært samspill med myndigheter og veterinærmiljøer slik at tilleggseffekten er at Norge er kanskje det landet i verden med best dyrehelse, og det tryggeste svinekjøttet. Ny strategiplan I Norsvin arbeides det nå med ny strategi og utviklingsplan som skal vedtas til høsten. Det er en plan som omhandler Norsvin's samlede virksomhet og det er en plan som har til hensikt å avklare selskapets visjoner, målsetninger og strategier framover. Gjennom denne prosessen har vi et mål om å peke ut noen satsingsområder og noen retninger og derigjennom gjøre selskapet mer økonomisk robust, men også sørge for at Norsvin framover leverer på selve formålet, nemlig å over tid skaffe den norske bonden tilgang til genetikk av den beste kvalitet. Selskapets framtidige finansiering vil være en viktig del av strategiarbeidet. Til det er det å si at Topigs Norsvin har også sikret oss en mye mer robust finansiering av utviklingsarbeidet i Norge, faktisk så er det slik at Topigs Norsvin finansierer godt over det doble sammenlignet med det vi hadde av eksportinntekter tidligere. I tillegg har vi gjennom forskningsrådet hatt gunstige finansieringer knyttet til våres ulike FOU prosjekter og vi har også avgjørende drahjelp gjennom midler fra omsetningsrådet. Disse eksterne finansieringskildene skaper et verdifullt fortrinn med hensyn til å videreutvikle avlsarbeidet og forskningsmiljøet nettopp her i Norge og på Hamar. Likefullt er det slik at vi som bønder og eiere av Norsvin må fortsatt regne med å dra en god del av den framtidige finansieringen gjennom prisene på semin. Et annet område av planen vil omhandle svinehelse. Vi har allerede en helsestatus på gris helt i verdenstoppen hvor vi er fri for de alvorlige svinesykdommene samtidig ved at vi har et rekordlavt forbruk av antibiotika. Ambisjonen er å redusere antibiotikaforbruket ytterligere, samt sanere bort APP lungesyke. For å lykkes med dette er Norsvins visjon at norsk svineproduksjon på sikt legges om til SPF. Gevinsten vil være friskere dyr, bedre dyrevelferd, økt fôreffektivitet, bedre tilvekst samt flere andre oppsider. I tillegg vil Norsvin og norsk svinenæring framstå som en enda sterkere leverandør av friskt avlsmateriale gjennom Topigs Norsvin-systemet. Ny seminstasjon Vi er i bra rute når det gjelder bygging av ny seminstasjon, og mange av våre ansatte har stått hardt på når det gjelder planlegging og gjennomføring. I morgen vil dere se at framgangen på tomta er god og at tingene for alvor begynner å ta form. Et nytt anlegg har vært viktig for å verne om den gode helsestatusen i norsk svineproduksjon. Det ligger et grundig planleggingsarbeid til grunn for byggeprosjektet. Sentrale forhold har vært smittevern, brannvern og logistikk av dyr og varer. Bak valget av tomta ligger det bla til grunn at den nye seminstasjonen skulle ha god avstand til andre svinebesetninger. Prosjektet skal stå ferdig til sommeren med plass til 300 seminråner og produksjon av ca sæddoser årlig. Anlegget er på totalt 4000 kvm

4 Genredigering Ny genteknologisk metode for å endre arvestoff skaper debatt innen matproduksjonen. Genredigering vil kunne medføre kvantesprang innen avlsarbeid på husdyr og planter. Dere har som utsendinger tidligere i dag fått en solid innføring knyttet til muligheter og dilemmaer av både Eli Grindflek og Sigrid Thoresen. Jeg vil derfor ikke bruke mer tid på dette her, annet enn å si at Norsvin har bidratt og vil bidra med foredrag og deltagelse i diskusjoner om bruk av genredigering. Vi ser nytten av å være i dialog med myndighetene og Bioteknologirådet om temaet, men ønsker ikke å være aktive pådrivere i debatten. God kunnskap og innsikt om teknologien og dens konsekvenser blir viktig for å kunne treffe de gode kloke valg for framtida. Landbruksmelding Kostnadseffektivitet har blitt et av de store slagordene i regjeringens nye landbruksmelding og begrepet ble et nytt hovedmål i meldingen. Til tider gjentast dette til det kjedsommelige og en kan få inntrykk av at bonden har vært for passiv når det gjelder å drive kostnadseffektivt. Men hva har skjedd? Jo i løpet av de siste 20 årene har det blitt 63 % færre svinebønder i Norge. Bort i mot to av tre har gitt seg. Har det blitt mindre svinekjøtt av den grunn? Tvert i mot, i løpet av de siste 20 åra har svinekjøttproduksjonen her i landet økt med godt over 60 % eller tonn. Denne økningen i produksjon har skjedd tross nedgang i antall mordyr. I løpet av disse 20 årene er antall avlspurker redusert med 15 %. Kjøttproduksjonsøkningen på 60 % har skjedd ved hjelp av kun 20 % mer kraftfôr altså en langt mer kostnadseffektiv gris. I løpet av samme periode har besetningsstørrelsen økt med 240 % - fra 13,2 til 45 avlspurker. Jeg vil gjerne se hvilke andre næringer som kan vise til en tilsvarende kostnadseffektivisering og strukturutvikling på så kort tid. Framtidig matproduksjon i Norge må selvsagt foregå kostnadseffektivt, men norsk matproduksjon bør i tillegg dreie seg om mye mer enn det. Den bør i særdeleshet dreie seg om mattrygghet og om å videreføre det som hittil har vært vårt fortrinn, nemlig forbrukertillit og et landbruk i hele landet. I landbruksmeldingen er der forslag om å legge svinekjøttprisen over i den såkalte volummodellen. Jeg mener at den norske bonden vil være best tjent med at svinekjøttproduksjonen fortsatt skal omfattes av Jordbruksavtalens målprissystem og ikke overføres til volummodellen. En ser at over tid har målprissystemet fungert bra og en dynamisk svinenæring har klart å levere det voksende volumet av norskprodusert svinekjøtt som forbrukerne har etterspurt. Periodene med markedsoverskudd har stort sett oppstått i etterkant av regelendringer, som har ført til investeringer og utvidelser. I volummodellen vil en miste muligheten for reguleringseksport finansiert av omsetningsrådsmidler. Slik som markedssituasjonen ser ut nå, er det avgjørende viktig at vi får beholde de eksportmulighetene som ligger inne i dagens målprissystem. Disse eksportmulighetene ble som kjent forhandlet bort når WTO-avtalen ble reforhandlet i desember Utfallet er at eksportkvoten trappes ned og forsvinner helt innen utgangen av Dette betyr i klar tekst at det svinekjøttet som produseres i Norge, også må finne sin avsetning her. Samtidig med dette ser en tydelige utviklingstrekk på at prisen, som er det viktigste reguleringsvirkemiddelet, fungerer ikke like godt lenger som reguleringsverktøy. Logikken har alltid vært at ved overskudd, justeres prisen ned. Ved underskudd justeres prisen opp. Utviklingen de - 4 -

5 senere år har vært at dagligvarehandelen setter sine utpriser uavhengig av markedsregulators prisendringer, slik at en prisnedgang ikke lenger kommer forbrukeren til gode i form av lavere butikkpriser. Denne utviklingen samt bortfallet av eksportkvoten gjør at det nå blir viktig å gjøre tiltak tidlig i verdikjeden slik at vi unngår at bonden produserer det markedet ikke har bruk for. Det blir derfor svært viktig å sikre politisk flertall for fellesforslaget mellom Nortura og KLF når det gjelder framtidig markedsregulering fordi dette forslaget nettopp legger til rette for å drive denne type regulering. Svinedugnaden som konkurransetilsynet kom med advarsel mot i fjor er et godt eksempel på et slikt produksjonsregulerende tiltak, men som ville hatt en annen tilnærming dersom dugnaden hadde vært igangsatt av markedsregulator. Det ble fra tilsynets side poengtert at det er kun markedsregulator som innbefattes av det såkalte unntaket i konkurranseloven. Forutsetningen for at produksjonsregulering skal fungere er at hele bransjen slutter opp om ordningen, slik KLF og Nortura-avtalen legger opp til. I motsatt fall, - har det alltid blitt hevdet det vil skape konkurranseforskjeller mellom aktørene om noen velger å være med og andre lar være. Nå foreslås det at en samlet bransje skal ha et ord med i laget når slike ordninger blir foreslått og at det skal ha i seg gjensidige forpliktelser vedr oppfølging. Gjødselvareforskrift Vedr tiltak mot utslipp fra landbruket har NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet utredet forskjellige forslag til endringer i gjødselvareforskriften og har vurdert praktiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser, samt hvordan endringene vil påvirke utslipp av ammoniakk, lystgass og metan til luft og nitrogen til vann. Her ligger det flere forslag til utslippsreduksjon som kan bety skjerpede krav for næringa, og det er viktig at Norsvin og fylkeslagene i Norsvin engasjerer seg i den debatten, og at en er med å bidrar til at en slik revisjon får en faglig forankring når det gjelder tiltak og virkninger av tiltak. MRSA Antibiotikaresistente bakterier er av WHO rangert som en av klodens største folkehelseutfordringer. De antibiotikaresistente bakteriene funnet i norske svinebesetninger, kommer fra smitte via mennesker. MRSA er et folkehelseproblem, ikke et dyrehelseproblem. Dyra blir ikke syke og kjøttet fra dyra kan spises. MRSA er fortsatt en meget stor sak for svinenæringa. Framfor alt er det en stor sak for den og de besetningene som blir rammet. Vi godtar sanering for å gjøre en jobb for samfunnet og den norske folkehelsa. Det er ikke akseptabelt at vi som bønder skal ta regningen for et tiltak som myndighetene iverksetter for å sikre folkehelsen. Vi har ikke på plass en god nok kompensasjon knyttet til driftsavbrudd, og synes det er uakseptabelt at staten dytter forsikringsselskapene og de rammede svineprodusentene foran seg. En tar for gitt at alle har forsikring og at det er måten å dekke inn bondens tap knyttet til driftsavbrudd etter sanering. Slik finansieres denne perioden ved innbetaling av forsikringspremie og blir en kollektiv kostnad for næringa. Det er uakseptabelt

6 Det oppleves også altfor store variasjoner mellom de forskjellige legekontorene når det gjelder testing av folk som arbeider i besetningene, noen opplever til og med å bli avvist når de ønsker å teste seg, ofte med begrunnelsen at de ikke skal inn på sykehus. Kunnskapen om viktigheten av å teste folk synes derfor å være noe mangelfull. Dette til tross for informasjon både fra Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og næringen. Norsvin har derfor nylig sendt en ny anmodning til Helsedirektoratet, hvor vi ber om at legenes plikt og ansvar i arbeidet mot MRSA tydeliggjøres. En helt annen påminnelse MRSA saken har vist oss, det er at spredning av bakterien mellom besetninger i hovedsak har skjedd med salg av livdyr. Jeg vil si at det derfor må være et absolutt sikkerhetskrav at all omsetning av purker, bare skjer gjennom avlsbesetningssystemet. Avlsbesetningene er som kjent underlagt helse og hygienereglementet, de testes minst 3 ganger i året og er under mye tettere oppfølging enn vanlige bruksbesetninger. Svinekjøttmarkedet Styret har gjennom året fulgt svinekjøttmarkedet nøye, hvor vi ved flere anledninger har påpekt at markedsbalansen kan synes ganske skjør, og at vi ikke tåler produksjonsvekst. Sterk effektivitetsframgang i næringa og et kyllingsalg som igjen er tilbake til normalen, kan raskt gi nytt markedsoverskudd. Det er derfor avgjørende viktig at vi framover holder igjen både når det gjelder antall bedekninger og vekt på slaktegris, - selv om siste markedsprognose for 2018 viser et noe mindre overskudd enn januarprognosen. Vi har nå lagt bak oss, jeg vil si tre ganske bra år i næringa, hvor 2015 var et absolutt rekordår. Disse tre årene har også vært svært viktige for oss fordi vi trengte å restituere oss etter noen svært krevende år med overproduksjon og dårlig lønnsomhet. Som tidligere nevnt har vi et bra driv i norsk landbruk og jeg tror på ingen måte at vi svinebønder ligger etter i forhold til det. Det er framover avgjørende viktig at vi som produsenter og Norsvinmedlemmer strekker oss etter å drive så bra som mulig. Vi trenger med jevne mellomrom å fylle på med mer fag, svært gjerne gjennom Norsvinskolen slik at vi får tak i marginene i produksjonen vår. Vi trenger å utvikle mer spisskompetanse, men også å utvikle den breddekompetansen som setter oss i stand til å gjøre de riktige helhetsvurderingene i produksjonen og på garden. I tillegg er det viktig å forstå det som skjer rundt oss i samfunnet, alt i fra å kunne tolke utviklingstrekkene i forbrukermarkedet til de store skiftningene som kan skje når det gjelder politiske rammebetingelser. Gode årsmøte Med en over 50 år lang historie i ryggen som avlsorganisasjon, er nå Norsvin klare for å ta ny sats og skape nye milepæler i norsk svineavlshistorie. Vårt arbeid preges mer og mer av et internasjonalt fokus, og denne satsingen vil stå sentralt i vår nye strategiplan. Noe som har kommet enda klarere fram for oss i strategiarbeidet, er hvor klarsynte og visjonære Norsvins grunnleggere var. De tre ledestjernene lyser sterkere og klarere enn noen gang, og vil hele tiden være en påminnelse om at det vi gjør, det gjør vi for å levere økt verdiskaping tilbake til bonden og eierne. Norsvin er et selskap med mange eiere med mange forskjellige produksjoner og dermed forskjellige interesser. Et viktig lim i forhold til å holde dette sammen er dere tillitsvalgte på alle plan. Tusen takk - 6 -

7 til den jobben dere gjør både gjennom det organiserte lagsarbeidet og ikke minst det dere utretter ute i lokallags-miljøene. Også en stor takk til styret for et veldig godt samarbeid og flott arbeidsklima. Det setter jeg svært stor pris på! Norsvin har en administrasjon som arbeider hardt og hele tiden gjør sitt ytterste for å skape nye milepæler i Norsvins historie. De siste årene har vært preget av endringer og omstillinger både i kjølvannet av fusjonen Topigs Norsvin, salget av Stensby, flytting og nå ikke minst, det store løftet som ny seminstasjon har i sag. Jeg vil takke alle våre ansatte på alle nivåer for vel utført arbeid og en flott innsats i året som gikk! Jeg vil også takke vår administrerende direktør Olav. Styret er meget tilfreds med den jobben du gjør og har gjort for Norsvin. Du viser en meget stor arbeidskapasitet og har i løpet av din periode som direktør gjennomført viktige snuoperasjoner, samtidig med at du har bidratt sterkt med å føre selskapet inn på nye og avgjørende spor for framtiden. Bedriftskulturen i Norsvin er kanskje noe av det mest verdifulle vi har. La oss ta vare på den, la oss videreutvikle Norsvinkulturen slik at drivkraften om å hver dag bringe selskapet et steg videre, fortsetter å utvikle seg både hos ansatte og tillitsvalgte! Godt årsmøte! - 7 -