Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,
|
|
- Tarjei Larsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en ser tilbake på fjoråret har vi svineprodusenter mye å glede oss over. Aldri tidligere har det blitt produsert og solgt så mye svinekjøtt. Aldri tidligere har vi hatt bedre priser og lønnsomhet enn nettopp i fjor. Etter flere år med tyngende overproduksjon og pressede priser fikk vi endelig til et helt år med nærmest perfekt markedsbalanse. I det store bildet har dette gjort utrolig godt for næringa! Men det finnes tydelige unntak. Flere besetninger har blitt smittet av MRSA, andre har stått midt i ryddejobben fra tidligere års påvisning. For disse er fjoråret alt annet en et gledens år. Jeg kommer tilbake til disse forholdene etter hvert. Dersom en skal reflektere litt over det å være bonde i Norge anno mars 2016, så må jeg si at det er ikke uten betydning det som skjer rundt oss i et globalt perspektiv. Vi ser våre europeiske kollegaer blir sterkt utfordret av fallende priser grunnet overproduksjon og manglende reguleringsordninger. Stengte grenser mot Russland og kinesere som tøtsjer bremsepedalen når det gjelder import, gjør at prisene har stupt og ligger nå langt under kostpris. Svineprodusentene og hele industrien i EU er i alvorlig dyp krise med et svært stort markedsoverskudd for svinekjøtt. Det står å lese i danske aviser at i løpet av de 13 siste årene er det bare i inntektsåret 2006 at den danske gjennomsnittsprodusenten tjente penger. I samme perioden har dansk svinenæring i sum hatt tap på 14,5 mrd kroner. Snakker vi med våre hollandske kollegaer har de gjennom de siste to åra hatt prisfall tilsvarende 400 kr per slaktegris sammenlignet med situasjonen før handelsblokaden. Dette betyr at de for tiden har en økonomi som er kritisk langt under kostpris og situasjonen er svært vanskelig, ikke bare for svinebøndene, men for store deler av det europeiske landbruket. I dette perspektivet er det veldig godt å være bonde i Norge. Jeg er blant de som mener at vi i Norge har hatt en meget vellykket landbrukspolitikk. Selvsagt har vi innimellom hatt utfordringer, og vi må alltid kjempe for at ting skal bli bedre og enda mer robust, men i det globale bildet har landbrukspolitikken i Norge vært en suksess. Både for bonden og den norske forbruker. I et mer langsiktig perspektiv varsles det om befolkningsvekst, økende klimautfordringer og overgang til bioøkonomi, en økonomi basert på fornybare ressurser. I det grønne perspektivet har Norge store - 1 -
2 mengder biologiske ressurser i havet, i skogen og på land. Landet vårt er minst like rikt på fornybare ressurser som på fossile ressurser. I det korte løp er situasjonen i norsk økonomi en ting som fort kan gi betydning for den norske bonden. Vi har sett oljeprisen falle til under 30 dollar fatet og renteforholdene, ikke bare i Norge, men i store deler av verden, er eksepsjonelt lave. Den europeiske sentralbanken har senket styringsrenten til null og analytikere spår et lavt rentenivå i flere tiår framover. Det er bred enighet om at oljeprisfallet bringer med seg svakere vekstutsikter for norsk økonomi, og en ser nå med tydelighet at lave oljepriser betyr fall i investeringene med de konsekvenser medfører vedrørende sysselsetting. Men hvordan vil økende arbeidsledighet og det rekordlave rentenivået påvirke investeringslysten i norsk landbruk? En ting er i alle fall sikkert, mange sektorer er svært mye mer konjunkturfølsom enn det å drive som bonde. I dette usikkerhetsbildet kan landbruk og matproduksjon lett framstå som en sikker og god investering, vel å merke under forutsetning av at den norske landbruksmodellen består. Så til situasjonen i svinenæringa Styret har gjennom året fulgt markedssituasjonen nøye. Vi har ved flere anledninger påpekt at markedsbalansen kan synes ganske skjør, og at vi ikke tåler produksjonsvekst. Sterk effektivitetsframgang i næringa og et økende kyllingsalg kan raskt gi nytt markedsoverskudd. Den siste markedsprognosen viser nå et overskudd på 1700 tonn og det er all grunn til ikke bare å slakke på gassen, men også å tråkke på bremsen. Klarer vi ikke det, frykter jeg at med den farten vi har nå går mot en ny overproduksjon fortere enn vi liker å tro. Det er derfor avgjørende viktig at vi bruker vektreduksjoner til å justere totalvolumet. Nortura ligger i dag med en vektgrense for høyest betalt slaktegris på 90 kilo, mens de andre aktørene ligger på 95 kilo eller mer. Jeg vil herved anmode alle slakteriene om å iverksette tiltak for å redusere vekten på slaktegrisen. Å justere vekt opp eller ned er et veldig effektivt og målretta virkemiddel for å tilpasse oss markedsbalanse. Dersom vi i nærmeste framtid ikke klarer å redusere slaktevektene, vet vi fra tidligere at vi raskt vil bli straffet både på pris og omsetningsavgift før det kan iverksettes produksjonsregulerende tiltak. For bondens økonomi er det derfor kritisk viktig å få kontroll på dette tidlig før det bygges for store lagre
3 Foruten slakterienes vektgrenser blir det også avgjørende at vi selv bidrar kollektivt så tidlig som mulig for å stoppe denne utviklingen. I tillegg til å bremse på vekt, sørg svært gjerne for at en fødebinge står tom! Nairobi-avtalen har ført til at Norges WTO-kvote for eksport av svinekjøtt er tilnærmet halvert. Kvoten er nå på snaut 1900 tonn per år. Den reduserte eksportkvoten gjør det derfor enda viktigere å opprettholde markedsbalansen. Som de fleste har observert har Norsvin foreslått 20 øre opp på målpris til vårens jordbruksoppgjør. Vedrørende utfallet av jordbruksoppgjøret vil det ikke bare dreie seg om pris, men om en samla pris og kostnadsutvikling for næringa. Jeg tror det vil bli minst like viktig å tøyle kostnadsutviklingen. Som sagt, markedsbalansen kan være forholdsvis skjør, og klok av skade er det all grunn til å advare mot ny kostnadsvekst i produksjonen. Dersom vi lar det renne på med nye kostnader på for eksempel kraftfôr, finansiert med friske målprismidler, vil vi aldri klare å ta disse kostnadene ned igjen dersom vi får nytt markedsoverskudd og prisfall. Derfor mener Norsvin at en eventuell målprisøkning på korn må kompenseres med økt prisnedskrivingstilskudd. Der er også grunn til å minne om at pris vil være veldig bestemmende for vår konkurransekraft i kjøttmarkedet spesielt sammenlignet med kylling. En har lett for å la seg farge av øyeblikket, men det var jo nettopp vår manglende konkurransekraft som var årsaken til at vi mistet salg både i 2012 og For norsk landbruk generelt ser en tydelig at tollvernet og norske produkter også utfordres av ekstremt lave priser i Europa. Importvernet er som kjent bundet opp i WTO-avtalen fra På det tidspunktet var opp til det enkelte land å velge om en ville benytte krone eller prosentsats på tollinjer knyttet til den enkelte varegruppe. Hvis priser og kostnadsutvikling hadde vært lik i alle land etter 1994 ville tollbeskyttelsen vært like god i dag som den gang. Men hva har skjedd? Norge har hatt en økonomisk utvikling som totalt savner sidestykke, spesielt de siste 10 årene. Dermed er tollsatsene for vår del i ferd med å bli spist opp av en pris og kostnadsutvikling som er helt ulik våre naboland slik at rommet for en nasjonal prisdannelse kommer i skvis og er i ferd med å forsvinne. For svinekjøtt har vi enn så lenge tollvern å gå på, men det er likevel verd å merke seg at norsk indrefilet av svin i dag er helt uten tollbeskyttelse. Det har selvsagt noe å gjøre med at en har priset denne høyt i forhold til resten av grisen, men det er likevel en påminnelse om at vi er underlagt et system hvor vi over tid er nødt til å ha en prisutvikling noenlunde i samsvar med utviklingen i landene rundt oss
4 Under forutsetning av at vi unngår ny prisvekst på kraftfôr og i tillegg klare å justere markedsbalansen, tror jeg vi med vårt innspill til årets oppgjør vil få en akseptabel økonomi framover. Et annet forhold knyttet til kraftfôrpris er selve konkurransesituasjonen i industrien. Dersom den fungerer som tiltenkt, skal en nå se fallende priser på kraftfôr og det vil jeg begrunne med følgende: Selv om den norske krona er svak vil reduserte energipriser globalt også bety synkende proteinråvarepriser på verdensmarkedet slik at pris på for eksempel soya vil igjen falle til under norsk referansepris. Lavere energipriser her hjemme vil bety kostnadsreduksjoner i industrileddet og reduksjon i fraktkostnader. Siste høsts avling har meget god kvalitet, noe som gir lavere kostnader til sortering og håndtering. Generelt sett vil en få fallende lønns- og kostnadsutvikling. Summen av disse utviklingstrekkene skaper forventning til reduksjon i kraftfôrpris. Norsvin har i år hatt studieopplegg vedr "ny gris nye muligheter". Dette har vært en stor suksess med veldig bra engasjement. TN70-purka vil utgjøre et kvantesprang, jeg vil nesten si uten sidestykke. Tilbakemeldingene er atskillig bedre nå enn for et år siden. Purka er mer aktiv enn den gamle LYhybriden, noe som nok for mange har vært uvant og en har hatt behov for å venne seg til det nye lynnet. Fusjonen og dannelsen av Topigs Norsvin må sies å ha gått bra og i samsvar med planen. Det er med en viss stolthet vi kan konstatere at fra den norske siden får vi inn både Norsk Landsvin som ei av to fremtidige morlinjer og Norsk Duroc som en av to farlinjer. Landsvinet og Durocen skal utvikles her på Delta, mens det er gjort vedtak om å bygge en kopi av Norsvin Delta i Canada for utvikling av Z-line og Tempo, henholdsvis mor- og farlinje. Den internasjonale svineavlen preges av sterkt økende satsing blant stadig færre aktører. Vi ser at antall linjer og raser blir færre, og at populasjonene blir større og ressursbruken per linje og rase intensiveres. Det at Norsvin Landsvin framstår som verdens ledende morlinje er en vesentlig del av løftekraften til Topigs Norsvin. Det er også en stor anerkjennelse av at mye opp gjennom tidene er gjort rett! Norsvin har hatt tålmodige, men topp motiverte avlsbesetningseiere, og i tillegg har organisasjonen hatt dedikerte ansatte som har evnet å tenke systematisk og langsiktig. Utviklingen har skjedd i et nært samspill med myndigheter og veterinærmiljøer slik at tilleggseffekten er at Norge er kanskje det landet i verden med best dyrehelse, og i tillegg, det tryggeste svinekjøttet
5 Konsernregnskapet for inneværende år som viser 6,8 mill. i pluss er sterkt påvirket av estimert resultat for Topigs Norsvin tilsvarende -12,7 mill. kroner. Hovedforklaringen på dette er at en i Kina realiserer et tap og avvikler selskapets operasjonelle drift. Heretter vil vi kun være til stede i det kinesiske markedet som distributør gjennom et lokalt selskap hvor TN inngår som partner. Den andre forklaringen er at det i USA er estimert et underskudd, først og fremst knyttet til en svært vanskelig markedssituasjon hvor en anslagsvis har hatt en produksjonsvekst på 7 % av svinekjøtt samtidig som to av de viktigste eksportmarkedene Russland og Kina har skrumpet kraftig inn. Estimatene til de andre nøkkelmarkedene er at de leverer mer eller mindre på budsjett. Selv om vi gjennom Norsvinkonsernet må ta vår andel av nedskrivingen i Kina er det grunn til å minne om at vi slipper å stå alene vedr årets underskudd i USA. Vi skal huske at nettopp risikoeksponeringen i USA var en av hovedgrunnene til at vi startet fusjonsprosessen. Topigs Norsvin har også sikret oss en mye mer robust finansiering av utviklingsarbeidet i Norge. Faktisk så er det slik at Topigs Norsvin finansierer utviklingsarbeidet med godt over det doble sammenlignet med det vi hadde av eksportinntekter tidligere. I tillegg har vi gjennom Forskningsrådet hatt gunstige finansieringer knyttet til de ulike FoU-prosjekter og vi har også avgjørende drahjelp gjennom midler fra Omsetningsrådet. Disse eksterne finansieringskildene skaper et verdifullt fortrinn med hensyn til å videreutvikle avlsarbeidet og forskningsmiljøet nettopp her i Norge og på Hamar. Likefullt er det slik at vi som bønder og eiere av Norsvin må fortsatt regne med å dra en god del av den framtidige finansieringen gjennom seminprisene. MRSA Året som vi nå legger bak oss har for næringa vært et krevende år med tanke på MRSA. Det gjelder mest av alt de besetningene som er blitt rammet av dette! Nedslakting er en enorm belastning for bonden og dennes familie. Å måtte tømme fjøset er det verste marerittet for den som jobber med levende dyr. På toppen av dette kommer de økonomiske konsekvensene, og her snakker vi fort om millionbeløp for et vanlig familiebruk Det er ikke akseptabelt at vi som bønder skal ta regningen for et tiltak som myndighetene iverksetter for å sikre folkehelsen. Det er dette som skiller MRSA saken fra andre saneringsprogram
6 Faktisk så er det slik at norsk husdyrnæring har, i samspill med myndighetene, lange tradisjoner for vellykkede saneringer av tapsbringende husdyrsykdommer. Forutsetningen for at en har lykkes har vært at vi har hatt tilfredsstillende erstatningsordninger, samt at vi har styrket lønnsomheten for bonden og videre i verdikjeden. I tillegg har saneringen gitt økt dyrevelferd. Sanering grunnet påvisning av MRSA skiller seg prinsipielt fra andre saneringsprogram ved at dette ikke er en dyresykdom. MRSA påfører ikke bonden tap og gir ingen lidelser for dyra. Vi godtar sanering for å gjøre en jobb for samfunnet og den norske folkehelsa. Derfor trenger vi ordninger som motiverer bonden i å delta i målet om å holde Norge rent for MRSA i svinebesetninger. Norsvin har gjennom året jobbet knallhardt mot myndigheter og politiske miljøer for å gjøre skadeomfanget minst mulig for den som blir rammet. Vi har hele tiden hatt som mål å få på plass en mer bærekraftig løsning hvor bonden kompenseres fullt ut for jobben som gjøres for folkehelsa. Vi misliker at staten dytter forsikringsselskapene foran seg. Det tas for gitt at alle har forsikring og får dekket tap på grunn av driftsavbrudd etter sanering. Slik finansieres denne perioden ved innbetaling av forsikringspremie og blir en kollektiv kostnad for næringa, hvor det i tillegg fra selskapenes side varsles om økte premier. Det er også feil å kjøre etter et standardbeløp. Norsvin mener kompensasjonen må gis ut fra produksjonstap basert på den enkeltes driftsregnskap. Det vil gi en mer rettferdig behandling. Vi trenger rett og slett å få mer trygghet inn i ordningen, ved at vi får dekket alle tap fullt ut! Myndighetene har den senere tid vært utydelige i en veldig kritisk fase i prosessen knyttet til MRSA-fri svineproduksjon. Dette har resultert i en sterk fortvilelse og økt frustrasjon for bonden grunnet manglende samordning mellom de forskjellige myndighetsinstanser. Det er derfor avgjørende viktig at myndighetene setter full trykk på revidering og gjennomgang av forskrifter som sikrer trygghet og vilje for videre deltakelse i prosjektet. I alt er det sanert over 60 svinebesetninger for MRSA siden sommeren Mye tyder imidlertid på at det bare har vært seks primærintroduksjoner av MRSA til norske svinebesetninger. Veterinærinstituttet mener smitten sannsynligvis har kommet til landet fra folk som har blitt smittet i utlandet. Den videre spredningen, til andre besetninger, har skjedd med livdyrhandel. Omsetning av avlsdyr bør bare skje fra besetninger som har en helsestatus og helseovervåkning slik vi har for avlsbesetninger. Avlsbesetningene er underlagt helse og hygienereglementet, som er vedtatt av - 6 -
7 næringa selv. Videre må både avlsdyr og smågriser i størst mulig grad omsettes i lukkede avls- og helsepyramider innenfor samme region, og følge næringens egne retningslinjer for omsetning av livdyr som ble vedtatt i Livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler Svinenæringa gjennomgår en kontinuerlig strukturendring mot færre og større bruk, men det som blir viktigere enn noen gang tidligere er å opprettholde produksjon i alle landsdeler. Distriktsgrisen fremstår som viktigere enn noen gang tidligere særlig i lys av det som skjer innenfor dagens kyllingproduksjon. Der ser vi en enorm maktkonsentrasjon hvor handelen styrer mer og mer av produksjon. Nå leverer Nortura, Norsk Kylling og Den stolte Hane til hver sine dagligvarekjeder, og når kontrakter og leveranser skal reforhandles er det all grunn til å tro at kjedene bruker sine posisjoner for det de er verd og slik at de langt på vei kan diktere betingelser og priser. Det er hovedsakelig tre sammenfallende forhold som er årsaken til de store endringene, det er generell salgssvikt på kylling, dagligvaremarkedet endret seg ved at det gikk fra fire til tre kjeder og at konsesjonsgrensene ble doblet. Manglende markedsregulering gjør at Nortura som normalt sitter på reguleringsansvar, nå oppfører seg som enhver annen markedsaktør. Summen av dette har en sterk sentraliseringseffekt. Ikke minst fraværet av politikk gjør at det utspiller seg noen krefter som drar kyllingproduksjonen inn mot store trafikkårer med nær avstand til slakteriene. Dersom noe lignende skulle skje for svinenæringa vil det totalt forandre ikke bare norsk svinenæring, men en stor del av norsk landbruk og den produksjonen som foregår over det ganske land. Derfor har vi veldig mye og sloss for, vi har mye å ta vare på og det har aldri tidligere kommet så tydelig fram. Svinenæringa representerer store volum i distriktene, opprettholder viktige grunnlag for infrastruktur - som igjen danner grunnlag for det øvrige distriktslandbruket. Slik bidrar nettopp svinenæringa til å oppfylle stortingets målsetning om landbruk over hele landet. Immunologisk kastrering Forbudet mot kirurgisk kastrering av gris skulle gjelde fra år 2009, under forutsetning av at det fantes andre kastreringsmåter som fungerte. Immunologisk kastrering har vært testet ut i en del år og fungerer bra dersom rutiner og prosedyrer er fulgt. Imidlertid har vi den senere tid, fra noen hold, registrert voksende skepsis. Det gjelder både redsel for at en ikke effektivt nok skiller ut slakt med - 7 -
8 rånelukt fra ordinær varestrøm på slaktelinjene, og det gjelder skepsis knyttet til forbrukerne i forhold til vaksinene som gis for å hindre utvikling av testiklene. Vedtaket som Norsvin gjorde må sees i sammenheng med at det på dette tidspunkt var stor sannsynlighet for at saken skulle komme opp i Stortinget og at forbudet mot kirurgisk kastrering skulle gjelde umiddelbart. I ettertid ser vi at denne strategien kan ha ført til at forbudet er satt «på vent». Det anbefales ikke nå ensidig satsing på immunologisk kastrering av gris når fremtidige alternativer til kirurgisk kastrering skal vurderes. Gode årsmøte Norsvin er et selskap med mange eiere med mange forskjellige produksjoner og dermed forskjellige interesser. Et viktig lim for å holde dette sammen er dere tillitsvalgte på alle plan. Tusen takk for den jobben dere gjør, både gjennom det organiserte lagsarbeidet og ikke minst det dere utretter ute i miljøene der dere driver som bønder. Også en stor takk til styret for et veldig godt samarbeid og flott arbeidsklima. Dette setter jeg svært stor pris på! Norsvin har en administrasjon som er fremoverlent med veldig høy arbeidskapasitet, og som hele tiden strekker seg etter mulighetene for å nå nye milepæler i Norsvins historie. De siste årene har vært preget av endringer og omstillinger både i kjølvannet av fusjonen Topigs Norsvin samt salget av Stensby med tilhørende flytting og samlokalisering. Vi er også i bra stim vedrørende planlegging av ny seminstasjon. Jeg vil takke alle våre ansatte for flott utført arbeid på alle nivåer. Jeg vil også takke vår administrerende direktør Olav. Styret er meget tilfreds med den jobben du gjør og har gjort for Norsvin. Du har i din periode som direktør lagt ned et betydelig arbeid vedrørende flere snuoperasjoner som vi vet vil bringe selskapet inn på nye og avgjørende spor for framtiden. Fjoråret er for lengst historie og vi må se fremover mot de utfordringene vi vet vil komme. Stoltheten til Norsvin, hos eiere og våres ansatte, er kanskje den største drivkraften vi har. La oss ta vare på denne, la det bli en kraft og kilde til energi og pågangsmot slik at vi kan fortsatt holde stø kurs og om nødvendig sette nye historiske spor. Men mest av alt, vi skal levere en økt verdi tilbake til bonden og eierne av Norsvin! Godt årsmøte! - 8 -
Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,
Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 19.03.2015 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Året 2014 var året med store historiske begivenheter i Norsvin og for norske svinebønder. Vi løftet
DetaljerStyreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,
Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 21.03.2017 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Grønn konkurransekraft Klimaendringene akselererer og Paris-avtalen gir verden en marsjordre. Norge
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerNorsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug
Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv Chr. Anton Smedshaug Grisekjøtt (mill tonn) Country Pig meat Trade World 108,1 5,9 China 51,6-0,5 EU 22,1 1,4 USA 10,0 1,4 Canada 1,8 1,0 Brazil 3,2 0,8
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
DetaljerHvordan posisjonere seg i nedgangstider?
Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Næringsforeningen Stavanger 29.Oktober Martin Mæland 1 MAKROBILDET Etterskjelvene etter Finanskrisen preger fortsatt den vestlige verden, delvis unntatt Norge og
DetaljerFATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre
FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler
DetaljerP R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg
P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål
DetaljerSPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA
SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA Konklusjon : JA Og Trøndersk svineproduksjon trenger nye mål og visjoner. Ingen må gjøre større endringer nå uten å vurdere
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september
DetaljerInternasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge
Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver
DetaljerBransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015
Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette
DetaljerJordbruksavtalen 2012
Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken
Detaljer1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon
1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og
DetaljerEndringer i energibildet og konsekvenser for Forus
SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerEndringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08
Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerTilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!
ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne
DetaljerLederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.
ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent
DetaljerFremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang
Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerHvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:
Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerForslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
Detaljerframtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017
framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerSjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg
Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerAngår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011
A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerBrüssel, Lørdag 24. september 2011
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerHvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?
Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
DetaljerÅpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:
1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
Detaljer-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.
1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.
Detaljer2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?
2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring
DetaljerLandbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 14.11.2014 Vår referanse: 14/54847 Deres dato: 22.09.2014 Deres referanse: 14/1029 Høringsuttalelse - endring
DetaljerTakk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"
Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerUkesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015
Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
Detaljer- 1 - Foreldreversjon
- 1 - I D. N R K I D S C R E E N - 5 2 Foreldreversjon - 2 - Dato KJÆRE FORELDRE Hvordan er barnet ditt? Hvordan føler hun/han seg? Det er det vi ønsker å få vite av dere. Vennligst svar på disse spørsmålene
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerNoen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS
Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerMuligheter for norske bønder fram mot 2030
! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen
DetaljerNasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå
1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.
DetaljerNorske Skog Saugbrugs AS
Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
DetaljerTEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K
TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital
DetaljerSAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.
DetaljerI mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.
I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall
DetaljerAvlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger
Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for
DetaljerI tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.
V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette
Detaljervet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???
1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerDet todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012
Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Om todelt konjunkturforløp Hele den petroleumsrelaterte verdikjeden drives av høye oljepriser / investeringer som
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerNyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerHøringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 10. april 2015 Høringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
DetaljerVelkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?
Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.
DetaljerEnarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning
Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning Introduksjon Dette er et spill med tre figurer som endrer utseende. Din oppgave er å stoppe figurene én etter én, slik at alle tre blir like. Steg 1:
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) 1,0 g salt inneholder 0,4 g natrium. Helsemyndighetene anbefaler et inntak av natrium på maksimalt 2,4 g per dag. a) Hvor mange gram salt kan du maksimalt innta
DetaljerGud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!
Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerHøring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
DetaljerSå kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".
Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,
DetaljerFramtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt
DetaljerMÅNEDSBREV FOR PRESTEKRAGENE JUNI 2014
MÅNEDSBREV FOR PRESTEKRAGENE JUNI 2014 Når mai er forbi, så tar vi en tur i steinrøysa nedi bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa nedi bakken. Og blåklokka står i ringler og kratt, når
DetaljerEØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag
EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerKommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.
Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder
Detaljer