Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin,

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, 20.03.2014"

Transkript

1 Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en avholder årsmøte, er det tid for tilbakeblikk, men ikke minst er det også viktig å se fremover. Hvis en skal dvele litt over det å være bonde i Norge anno mars 2014, så må jeg si det er ikke uvesentlig hva som skjer rundt oss i et globalt perspektiv. For tiden har vi politisk ustabilitet i Svartehavsregionen som gir økte verdensmarkedspriser på korn. Selv om viktige regioner innen kornproduksjon det siste året kom ut med brukbare avlinger, ser vi en etterspørselvekst fra de fremvoksende befolkningstette områdene i verden. Vi ser en veldig økende etterspørsel på protein råvarer som slår rett inn på bondens kostnadsbilde her til lands. Samtidig så varsles det om økt befolkningsvekst både her heime og ute. FN forventer at der vil være 9 mrd. mennesker i verden rundt 2050, og 10 mrd. noen tiår senere. Kampen om tilgang på areal til matvareproduksjon tiltar. I fjor kjøpte Kina et jordbruksområde på 30 millioner dekar fra Ukraina. Denne er en avtale av areal på størrelse med Belgia og den største i sitt slag. Tidligere var Egypts og Sør-Korea`s oppkjøp av to store jordbruksområder i Sudan de to største landovertakelsene. Formålet med en slik type investering kan nok ha forskjellige tilnærminger, men hovedhensikten er selvsagt at disse landene har en langsiktig ambisjon om å sikre seg nok av en grunnleggende vare som mat til egen befolkning. En kan gjerne spørre seg hvorfor dette er av interesse for oss norske bønder og for årsmøtet i Norsvin? Jo, vi produserer denne maten. Direkte eller indirekte, i varierende faser langs verdikjeden. Om ikke globalt, så i Norge, - og for den norske forbruker. I årene som ligger foran oss, vil mediene fylles med overskrifter som "stigende matpriser på verdensmarkedet" og "oppgang for aksjer knyttet til råvarer". Denne utviklingen vil i stor grad gripe inn i lokale markedsøkonomier, men det mest alvorlige er at denne spiralen vil avle tomme mager, nød, opptøyer og støy. Det er alvor når folk må gå sultne til sengs! Samtidig med dette ser vi at våre myndigheter bygger ned uerstattelig matjord i høyt tempo. Med en nedbyggingstakt på dekar i året vil vi ha dekar mindre om 10 år. Vi trenger et sterkere vern av disse fremtidige produksjonsarealene! I dagens situasjon kan vi riktig nok kjøpe oss ut av dette, men hva når markedene blir virkelig stramme? Her heime har vi nå en ny politisk situasjon som gjør både oss bønder og næringsmiddelindustrien mildt sagt spente. Både har vi fått ei blå-blå regjering og i tillegg en landbruks- og matminister fra FrP. Det varsles om endringer og forenklinger, overføringene til landbruket skal reduseres, konsesjon på eiendom oppheves, fjerne produksjonsbegrensningene på enkelbruk ved å heve konsesjonsgrenser, styrke matkvalitet og opprettholde og styrke landbruket i hele landet. I tillegg skal maten gjøres billigere. Av og til får en et inntrykk av at her lanseres det full pott til alle. Det kan bli en krevende øvelse å lande dersom regnskapet samtidig skal gå opp! Norsvin skal gjøre sitt ytterste for å være i dialog og med det påvirke den kommende politikken. Vi skal sammen med faglaga og våre andre samarbeidspartnere i landbruket både arbeide opp mot regjeringspartiene og de to støttepartiene. Til nå har det vært mye politiske signaler og verbale målesetninger, men hovedutformingen av politikken ligger fra nå av og fremover i tid, hvor vi vil få den første prøvesteinen i forbindelse med vårens jordbruksoppgjør. Det snakkes mye om økt konkurranse og billig mat, hvor billig går det egentlig an å få den? Som Arne Kristian Kolberg nettopp sa det i en Kronikk i Aftenposten: Hvor mye bør egentlig en kilo kjøtt koste? Han peker på at siden 2000 har norske lønninger i følge Statistisk sentralbyrå steget med over 60 prosent, mens realprisen på kjøtt i samme periode har falt med nærmere 30 prosent. Dette er riktig nok ikke uten sidestykke. Tekstilindustrien som - 1 -

2 har flyttet til Kina har hatt prisreduksjon, men for en stedbunden norsk næring som skal leve av varene de produserer, og som har helt klare teknologiske og naturgitte begrensninger med tanke på årlig produktivitetsvekst, er dette uten sidestykke! Prisreduksjonen på mat har norske forbrukere kunne nyte godt av, men spørsmålet er om vi nå er kommet til en grense for hvor billig maten faktisk kan bli, uten at det får alvorlige konsekvenser. I Norge har vi på mange områder verdens tryggeste og beste mat. Dette har både Mattilsynet og en samlet bondestand mye av æren for. En fersk rapport fra EU-organet European Medicines Agency (EMA) viste nettopp tall for 25 europeiske land, der konklusjonen er at Norge har det klart laveste forbruket av antibiotika i matproduksjonen. Antibiotikabruken er faktisk under en tredel av Sverige. Sammenlignet med Norge - ligger forbruket i Danmark ti ganger høyere, mens Tyskland bruker over 50 ganger mer antibiotika i matproduksjonen. Flere middelhavsland langt høyere enn det igjen. Folkehelseinstituttet uttrykker at det låge forbruket av antibiotika i den norske matproduksjonen er en stor fordel for folkehelsa. At juleribba kommer fra norske griser som fôres frem under de mest omfattende og strengeste krav til helse og velferd, betyr at det faktisk er en grense for hvor billig maten kan bli. For juleribbas del er denne grensen for lengst brutt! Vi bønder må stå ammen med industrien og handelen og bli flinkere til å få frem betydningen av både mattrygghet og høy dyrevelferd slik at vi får brukt det enda sterkere rundt det å bygge omdømme rundt norsk matproduksjon! I følge Retriever Norge skrev norske aviser i artikler om dyrevelferd. I fjor ble det skrevet 3650 artikler. Antallet artikler om mattrygghet er nær tidoblet i perioden, samtidig som det "bare" er en femdobling i antall artikler om billigere mat. Nettopp på grunn av dette må vi som svineprodusenter ta innover oss at det vi har sett på som utfordringer knyttet til krav til løsdrift, oppstalling og annen krav til dyrevelferd og den restriktive medisinforvaltningen kan bli vår fremtidige konkurransefordeler, med tanke på omdømme og tillit til forbrukeren. Men da trenger vi å få betalt for produktene våre! Så til situasjonen i svinenæringa Året startet med 2700 tonn på reguleringslager og en markedsprognose som forventet et overskudd på 6600 tonn i 2013 ut fra uendret konsum av svinekjøtt. Det ble satt i gang premiering av lettere slakt, som varte hele første halvår. Takket være reduserte slaktevekter, også i siste halvår, ble produksjonen gjennom året redusert med 4 %. Engrossalget ble redusert med 1 %, etter at salget økte noe utover høsten. For andre år på rad hadde vi dermed en nedgang i engrossalget. Året sett under ett, og med importen innberegnet, fikk vi et markedsoverskudd på Etter full utnyttelse av eksportkvote satt vi igjen med et reguleringslager på 1800 tonn, noe som er 1000 tonn lavere enn året før. Året ebbet ut med en ny prognose for neste år på tonn, etter at en hadde innregnet at 1600 tonn skulle forsvinne med en ny lettslakting. Omsetningsavgifta har ligget på ca. 2 kroner. For første halvår av 2013 lå engrosprisen ca. 2 kr under målprisnivå, mens man for avtaleåret havnet 1,50 under målpris. Markedssituasjonen har vært tema på de fleste av styremøtene. For å sikre tilslutning til lettgrisslaktinga ba styret alle svineprodusenter, både KLF- og Norturaleverandører, om å slutte opp om tiltaket med reduksjon av slaktevektene. Det ble tidlig klart at lettgrisslakting første halvår ikke var tilstrekkelig og at samme ordning ikke kunne fortsette ut året. Det ble besluttet å be slakteriene endre pris for høyeste betalt slaktegris. Nortura endret prisløypa, og noen av de mindre uavhengige slakteriene fulgte etter. Presset fra Norsvin på de øvrige slakteriene førte ikke fram, og Nortura endret etter hvert prisen tilbake, av konkurransemessige årsaker

3 Det som imidlertid fungerte svært bra var Norsvins personlige henvendelse til alle landets svineprodusenter om frivillig å redusere vektene. Mens ca tonn ble tatt ut i form av premiering for lettere slakt i løpet av første halvår, ga reduserte vekter i annet halvår ytterligere 2000 tonn i reduksjon. Her er vi svært tilfreds med at både produsenter og slakterier fulgte vår anmodning. Dersom vi produsenter ikke hadde redusert vektene i 2013, ville vi sittet med ytterligere 5000 tonn svinekjøtt på lager. Dette ville vært katastrofe og kollaps for svinenæringa. Utover i året så vi imidlertid at reduserte slaktevekter alene neppe ville være nok for å gjenskape markedsbalansen. Norsvin var derfor i tett dialog med Markedsregulator og Norges Bondelag vedrørende å bruke omsetningsrådsmidler for å kjøpe ut produksjonskapasitet i næringa. Dette ble utredet og styret i Nortura vedtok å søke omsetningsrådet vedrørende mulighet for å kjøpe ut smågrisprodusenter. Denne søknaden ble aldri sendt, da den nye Landbruks- og matministeren, med støtte fra administrativ ledelse i LMD, mente at et slikt utkjøp vil stride mot Jordbruksavtalen fra 2008, der purkeslakt ble tatt ut av markedsordningen. Jeg tror det nå begynner å lysne. Vi ser i alle fall at det begynner å skje noe i markedet, men vi skulle gjerne sett at salget hadde utviklet seg i en enda mer positiv retning. Vi får positive signaler vedrørende nye trender og produkter på svinekjøtt, så nå er det svært viktig at aktørene i kjøttmarkedet klemmer til og gjør sitt ytterste for å stimulere til økt salg. I den nyeste prognosen legges det til grunn at produksjonen skal øke med 1 %. Ser en på semintallene og samtidig forsøker å tolke stemningen i svinemiljøet tror jeg det er mer sannsynlig at produksjonen vil falle tilbake enn å øke! Reguleringslageret er nå på 2000 tonn (mot 4200 tonn i fjor). Så langt har det i år vært etterspørsel etter all gris som er blitt slaktet, mens det i samme periode i fjor ble slaktet betydelig mer enn hva som ble etterspurt. Det forventes ikke noen prisoppgang før etter perioden med premiering for lavere slaktevekter. Svinenæringa har det siste året hatt en svært krevende situasjon med som nevnt betydelig tap av markedsinntekter og kostnader knyttet til regulering. Samtidig hadde vi i fjor et svært utfordrende jordbruksoppgjør som for vår del ikke bidro med annet enn økte kostnader. Dermed har vi som svinebønder det siste året virkelig følt på kroppen hva det vil si å være i skvis fra begge sider! Jeg tror vi det siste året har hatt en situasjon hvor flere av oss nå i beste fall jobber gratis. Det har gjennom året tørket opp på en del driftskreditter, og det må ikke være noen som helst tvil om at økonomien i svineproduksjonen nå trenger et løft! Konkret vil jeg herved utfordre markedsregulator om å redusere omsetningsavgifta noe nokså fort, for med det å bøte litt på situasjonen! Vedrørende kommende jordbruksoppgjør er det for svinebondens del viktig at det blir tatt grep for å tøyle prisutviklingen på kraftfôr. Vi husdyrbønder lever i et gjensidig avhengighetsforhold til kornbonden, og det er viktig å se dette i et helhetsperspektiv. Ved forrige oppgjør må det sies at dette fikk ei slagside i vår disfavør. Det ble sagt at kraftfôrprisen skulle øke med sju øre. Resultatet ble at den økte nesten det dobbelte. Fortsetter vi å øke kostnadene tidlig i verdikjeden vil vi dra dette med oss utover mot sluttmarkedet der vi for vår del knapt har mulighet for å kvitte oss med noe som helst av denne økningen. Norsvins innspill til årets jordbruksforhandlinger bærer derfor sterkt preg av fjorårets kostnadsvekst på kraftfôr, Det viktigste punktet blir å sikre en forutsigbar kraftfôrpris

4 Norsvin foreslår at det innføres tiltak som skal sikre at den reelle pris på importerte råvarer til kraftfôr ikke overstiger jordbruksavtalens referansepriser. Gjøres dette, ville en også redusert fjorårets uforutsette prisøkning på kraftfôr som i hovedsak dreier seg om økte verdensmarkedspriser på soya. Selv om markedssituasjonen for svinekjøtt er i ferd med å lysne, anser Norsvin at en heving av målprisen ikke er noe tema ved vårens forhandlinger. Vi ligger i dag ca. kr 2.40 under målpris, og mye tyder på at en vil gå inn i det nye avtaleåret med en pris som ligger under målprisen. For oss svinebønder er det nå viktig å holde en positiv fokus, brette opp armene og holde stand. Vi skal fortsette å mobilisere og bygge nettverk for å påvirke, sloss det remmer og tøyler holder for å bedre rammebetingelsene på gris. Men det som i tillegg er viktig, er at vi fortsatt har et sterkt faglig fokus. Vi må nå ikke bli så problemfokuserte at vi ikke ser mulighetene! Min påstand er at det fortsatt er penger i gris! Men det som er forskjellen fra tidligere, er at vi nå må ha svært god drift! Derfor må vi ikke la mismotet ta oss når det nå gjelder som mest, men sørge for å rigge oss enda bedre! På hva, spør du kanskje? Rigge oss med mer kunnskap, motivasjon, mer kunnskap og motivasjon! Kjør på med fordypningskurs, svært gjerne gjennom norsvinskolen! Hold fokus, få synliggjort marginene i din produksjon, - og ta dem! - Det er jo dette som er spennende med gris! Markedsordningen Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug offentliggjorde nettopp mandatet og sammensetningen av utvalget som skal «evaluere systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket». Formålet med dagens markedsordning er å sikre; prisstabilitet, avsetningsmuligheter for produsentene og forsyninger i alle forbruksområder til noenlunde ens pris. I tillegg skal ordningen sikre prisuttak i markedet i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger. I mandatet til gruppa som er nedsatt skal det nå utredes hvordan en kan «legge til rette for økt konkurranse og bedre ressursutnytting i verdikjeden». - I Norsvins nylig vedtatte strategiplan har markedsordningen en svært stor og viktig plass, Styret ønsker en landbruksstyrt ordning som både skal regulere markedet og sikre maksimalt prisuttak for bøndene. En gjennomgang av ordningen ønskes velkommen, men når Statsråden her omdefinerer hele markedsordningens formål til å omhandle økt konkurranse i industrien kan dette få svært store konsekvenser for bonden og for målsetningen om lønnsom landbruksproduksjon over hele landet. Det at utredningen også omfatter en vurdering av å avvikle mulighetene for å regulere markedet i de enkelte råvaremarkedene, gjør meg skeptisk til hva som kan komme ut av en slik utredning. Uten en markedsregulering og mottaksplikt i svinekjøttproduksjonen vil markedet reguleres ved hjelp av kontrakter. Vi frykter da at produksjonen av svinekjøtt flyttes nærmere slakteriene og markedene og at prisen i langt sterkere grad blir bestemt av kjedemakta. Forsvinner svineproduksjonen fra distriktene, vil også det øvrige distriktslandbruket få utfordringer med sin eksistens! Jeg håper heller at det i forbindelse med prosessen vil bli fokusert på mulige forbedringer for dertil å gjøre ordningen enda mer robust, og signaliserer dermed at Norsvin mer enn gjerne stiller seg til disposisjon vedrørende drøftinger rundt nye reguleringsverktøy, kostnadseffektivitet, lojalitetsbygging til ordningen m.m. Konsesjonsregelverket I regjeringsplattformen står følgende; "Konsesjonsgrenser som hindrer kapasitet på enkeltbruk må i størst mulig grad oppheves. Takene for maksimal produksjon heves først. Disse endringene må skje gradvis". På et direkte spørsmål til landbruksministeren under konferansen «Mat og Landbruk» ble det uttrykt at endringene måtte utsettes så lenge vi har markedsoverskudd på gris. Den siste tids - 4 -

5 forbedring av markedssituasjonen og rykter om snarlige endringer av grensene har ført til at styret og administrasjon nå er i dialog med departementet (LMD) for å begrense endringene. I Norsvins nye strategiplan er konsesjonsregelverket svært viktig og målet er at dette regelverket skal hindre industriproduksjon av svinekjøtt i Norge. Styret mener derfor at det blir svært viktig at strukturutviklingen styres og at svinenæringa fortsatt er tilknyttet vanlig landbruksdrift. Norsvin ønsker ingen heving av dagens konsesjonsgrense. I dag er ca. 20 % av produsentene med purker i konsesjonstaket, det vil si at svært mange har mulighet til i å øke produksjonen innenfor dagens grenser. I slutten av februar hadde Nationen en reportasje om engangspurkeproblematikken, hvor det påpekes at omgåelse av konsesjonsloven tar stadig større del av norsk smågrisproduksjon. Dette underbygges med statistikk som viser mange års utvikling tilbake til Statistikken tror jeg nok har i seg noen nyanser, men vi må være ærlige å si at den forteller en utvikling. Slik som dette ser ut å eskalere vil det kunne være med å undergrave svinenæringas legitimitet. Dersom vi får økningen av konsesjonsgrensene som Listhaug bebuder, må vi samtidig sørge for å endre målepunktet i smågrisproduksjonen. MRSA Året vi har lagt bak oss synliggjorde en ny stor utfordring for svinenæringa. Etter at den antibiotikaresistente bakterien MRSA ble funnet i tre smågrisproduserende besetninger og noen slaktegrisbesetninger, besluttet Mattilsynet at besetningene skulle slaktes ned i et forsøk på å holde Norge fri for denne bakterien. Den 3. mars startet Mattilsynet med å undersøke besetninger over hele landet. Det var da ennå ikke klart hvordan eventuelle funn av bakterien - med påfølgende sanering og tapt inntekt skulle kompenseres. Etter et møte mellom LMD, næringen og Mattilsynet ble undersøkelsen utsatt i påvente av en utredning om konsekvensene ved eventuelle positive funn. I går fikk vi kontrabeskjed om at Mattilsynet likevel setter i gang kartleggingen, men nå som en kodet kartlegging der koden åpnes når alle resultater foreligger. Mattilsynet kan foreløpig ikke svare på når resultatene av undersøkelsen blir meddelt den enkelte produsent. Norsvin har et sterkt ønske om å holde svinepopulasjonen fri for LA-MRSA, og har siden i sommer arbeidet for dette. Men det er en selvfølge at nødvendige konsekvensutredninger gjennomføres og at den enkelte svineprodusent som eventuelt rammes ikke skal bli økonomisk skadelidende, da dette har felles interesse både for folkehelsa og næringa. Norsvin er i tett dialog med myndighetene for å avklare økonomiske og praktiske konsekvenser i utredningen og ber om at dette er på plass innen kort tid. Norsvins kjernevirksomhet Etter 50 år med et velorganisert avlsarbeid ser vi at genetikken vår blir mer og mer etterspurt ute i verden. I USA ser vi nå at virkningen av lang tids utprøvinger av produktet vårt, tar oss videre til nye kundegrupper. Dette skjer i konkurranse med noen av verdens største avlsselskap og det er verdt å merke seg at i USA er Norsvin nå det raskest voksende avlsselskap på gris. For norsvinkonsernet er omsetningen i dag større utenlands enn her heime. Vi norsvinbønder har investert tungt i det amerikanske markedet de siste ti årene. En slik investering ville for Norsvin knapt vært mulig dersom vi ikke hadde hatt med våre to medeiere Nortura og Felleskjøpet. Det er derfor all grunn til å takke begge selskapene for at dere har vært med på å tatt risiko, satset og med det utviklet selskapet Norsvin International. En slaktegris med norsvingener har en dokumentert merverdi i USA på % pr. dyr. Det siste året har omdømmet rundt vår produktkvalitet blitt så anerkjent i markedet at Norsvin USA i fjor ble forsøkt kjøpt opp

6 Dette førte ikke frem: Styret ønsker å utvikle både USA-selskapet og andre internasjonale markeder videre, og vi ser nå på muligheten rundt et eventuelt partnerskap med en etablert global aktør. Gjennom styrearbeidet i Norsvin International kjører vi derfor nå en prosess rundt dette, - hvor vi er i ferd med å få på plass viktige rammer for et slikt partnerskap. En ting må være klinkende klart. En slik type prosess, og for den del, - hele vår eksportvirksomhet har en eneste hensikt! Det er å skape en merverdi for bonden i form av lavere kostnader og en ytterligere boost og fremgang på vårt avlsmateriale! Det at vi som eiere av Norsvin har vært villig til å satse internasjonalt tror jeg har vært helt avgjørende for på sikt greie å finansiere den videre fremgang og utvikling av produktet vårt. Skal vi klare å holde full pådrag rundt forskning og utvikling, er vi nødt å hente inn inntekter utenfra for å finansiere dette. Hvis ikke, ville seminprisen blitt satt under et veldig stort press! Her heime kan vi dokumentere en ekstrem effektivitetsutvikling. I løpet av de siste 20 åra har svinekjøttproduksjonen her i landet økt med 60 % eller tonn. Denne økningen i produksjon har skjedd tross nedgang i antall mordyr. I løpet av disse 20 årene er antall avlspurker redusert med 14 %. Økningen i svinekjøttproduksjon, har skjedd ved hjelp av kun 20 % mer kraftfôr altså en langt mer kostnadseffektiv gris. Og nettopp det - en kostnadseffektiv gris med høg fôreffektivitet ser ut til å bli en av våre aller største konkurransefordeler i et internasjonalt marked. Samlokalisering med Geno og ny seminstasjon Etter flere styrebehandlinger vedtok styret at administrasjonen i løpet av 2015 skal flytte inn i et nytt Bio-og innovasjonshus sammen med andre biomiljøer på Hamar. Dette er også en milepæl i forhold til å utvikle fremtidige arbeidsplasser innen dette fagområdet her i denne i regionen. Samlokaliseringen vil også styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjonene generelt og Høgskolen i Hedmark spesielt. Styret vedtok også at det skal bygges ny seminstasjon her på Hedemarken, og en ser nå etter tomteareal som har i seg minst mulig smittepress i forhold til omkringliggende bebyggelse og virksomhet. Endelig beslutning vedrørende lokalisering, byggetekniske forhold, investeringsramme og finansieringsmodell vil skje sommeren For å styrke Norsvins finansielle situasjon vedrørende bygging av ny seminstasjon, har en også gjort styrevedtak rundt en prosess med målsetning om å realisere salg av deler av Norsvins eiendom. Gode årsmøte Etter et år som styreleder opplever jeg et Norsvin med en veldig sterk drive. Jeg ser vi har en administrasjon som er framoverlent og med veldig høy arbeidskapasitet, og som hele tiden strekker ser etter mulighetene for å skape nye milepæler i Norsvins historie. Jeg kunne nok hatt lyst til å nevnt flere navn fra administrasjonen når det gjelder vel utført arbeide i året som har gått. Det skal jeg la være. Men som styreleder må jeg rette en spesiell takk til vår direktør Olav. Styret er meget tilfreds med den jobben du gjør og har gjort for Norsvin. Da du tiltrådte som administrerende direktør hadde vi flere utfordringer i selskapet. I dag oppfatter vi at det er meget god stemning blant de ansatte, og det til tross for høyt aktivitetsnivå og stor arbeidsbelastning. I tillegg har du trådd til og ryddet opp i den skakkjørte situasjonen i USA og dertil forbedret selskapets økonomiske situasjon og finansiell status. Det at det måtte til kostnadsreduserende tiltak med nedbemanning og alt det som følger i kjølvannet av det, er alltid noe som vil kunne utfordre arbeidsmiljøet. Derfor er vi ikke mindre tilfreds med at du klarte gjennomføre dette og samtidig klarte å holde på den gode driven blant de ansatte

7 Mange bedrifter er flinke til å sette seg mål. De må sette seg konkrete mål, fordi de trenger å bruke ressursene sine effektivt og kanalisere energien riktig. Disse bedriftene har ikke bare ambisiøse mål, de har også en strategi og plan for å nå målene. Norsvin er en slik bedrift. Vi skal bli et ledende internasjonalt avlsselskap! En stor takk til styret for et veldig godt samarbeid og arbeidsklima. Også en stor takk til dere andre tillitsvalgte for den innsatsen dere legger ned både gjennom det organiserte lagsarbeidet og ikke minst det dere utretter ute i miljøene der dere driver som bønder. For oss som representerer Norsvin sentralt er det avgjørende viktig at vi har med dere. Det er først når vi får spre organisasjonsarbeidet utover i fylkes- og lokallag at dette arbeidet får den nødvendige kraft over seg! Har også lyst å rette en takk til alle våre ansatte på alle nivåer. Fjoråret er forlengst historie og vi må se fremover mot de utfordringene vi vet vil komme! Stoltheten til Norsvin hos eiere og våres ansatte er kanskje den største drivkraften vi har. La oss derfor gjør vårt ytterste for å videreutvikle både stoltheten og bedriftskulturen, hvor arbeidsgleden stimuleres og energien vi bruker støttes opp av målsetningen rundt det å levere en økt verdi tilbake til den norske svinebonden! Godt årsmøte! Geir Heggheim, styreleder i Norsvin - 7 -

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2013

Norsvin SA Årsberetning 2013 Norsvin SA Årsberetning 2013 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 19.03.2015 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Året 2014 var året med store historiske begivenheter i Norsvin og for norske svinebønder. Vi løftet

Detaljer

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen BONDENS SJØLBESTEMMELSESRETT STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen FRAMGANG FOR DE MANGE VITENSKAPENS LANDEVINNINGER Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft. Norsvins

Detaljer

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2014 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 21.03.2017 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Grønn konkurransekraft Klimaendringene akselererer og Paris-avtalen gir verden en marsjordre. Norge

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland

Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag 060314 Asbjørn Helland Velkommen, spesielt til dere som er nye, lykke til med arbeidet i denne organisasjonen. Vi etterstreber en organisasjon som skal være

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd.

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd. Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2015 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet Statsråd: Sylvi Listhaug KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 14/1029 Dato: 12. desember 2014 Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine-

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. hastemøte i Omsetningsrådet. onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00

P R O T O K O L L. fra. hastemøte i Omsetningsrådet. onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00 P R O T O K O L L fra hastemøte i Omsetningsrådet onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00 Møtet ble holdt som telefonmøte. Møtet ble hevet kl. 14:45. Til stede: Bjørg Tørresdal (møtested Landbruksdirektoratet),

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016 Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en ser tilbake på fjoråret har vi svineprodusenter mye å glede oss over. Aldri tidligere har det

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er

Detaljer

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell

Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell 3 Nortura i Norge Nøkkeltall: 22 mrd. kr i omsetning, 2,5 mrd. kr internasjonalt Investeringer 600 mill. kr Årsproduksjon på 222 000

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2014

Norsvin SA Årsberetning 2014 Norsvin SA Årsberetning 2014 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.

Detaljer

Høring - Forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikten Enhet arealforvaltning Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2014/7828-4 Knut Krokann 05.01.2015 Bes oppgitt ved henvendelse Høring - Forslag om

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Per Skorge 18. januar Hovedinntrykk Positiv omtale av effekten av eksisterende

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt Høringsnotat 22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt 2 1 INNLEDNING Norge har forpliktelser etter WTO-avtalen om

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato HKL

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato HKL DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT acci va,,f Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 20070233 HKL 19.12.2007 Omsetningsrådets vedtak av 6. desember 2007 - Opplysningskontoret for egg og

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 Stortingsmelding 11 Endring og utvikling 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 2 Landbruket i Nordland 2500 årsverk primært 4000 årsverk sekundært

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 19. august kl. 09:00 (Møte nr. 6-2008) Møtet ble satt kl. 09:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Fredmund

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Prognose 2016 juni 16

Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 102 7 570 1) 103 350 100-14 500 Sau/lam 25 400 102 1 006 2) 24 700 97 1 700

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Konkurransetilsynets merknader

Konkurransetilsynets merknader 2 kjøttsektoren, legge til rette gjennom anbud for at andre aktører enn markedsregulator gjennomfører reguleringstiltak, øke Omsetningsrådets involvering i den løpende markedsbalanseringen og gjøre informasjon

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Næringskomiteen Karl Jo hans gate 22 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 1411722-5.11.2014 Dokument 8:5 S (2014-2015) Representantforslag

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer