INNSPILL TIL HØRINGSDOKUMENT FEBRUAR 2011 AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMER

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Besøksadresse: Postadresse: Sentralbord: Faks: web: E-post: Org. Nr.: Bankgiro: NTE Nett AS Sjøfartsgt. 3 Postboks Steinkjer ntenett@nte.no MVA Deres ref.: Vår ref.: (bes oppgitt ved svar) Dato: ek/ave /450/TOT 5. mai 2011 INNSPILL TIL HØRINGSDOKUMENT FEBRUAR 2011 AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMER NTE oversender herved selskapets innspill til høringsdokument Avanserte måle- og styringssystemer. Høringsdokumentet fremstår som fremtidsrettet og legger godt til rette for videre utvikling av bransjen. NTE er imidlertid svært skeptisk til fremskyndet frist for utbygging for AMS i Midt- Norge. Hvis fristen blir 2014, må vi bestille utstyret i 2012, noe som gir en betydelig risiko at vi ikke klarer å oppfylle forskriftskravene. NTE viser for øvrig til det tette samarbeidet som har vært forut for høringsfristen mellom nettaktørene, EnergiNorge og NVE. NTE registrerer at NVE pr 4. mai 2011 har sendt ut et nytt høringsdokument vedr Felles IKTløsning i det norske kraftmarkedet med høringsfrist 1. juni NTE vil bemerke den korte tidsfristen for et såpass omfattende dokument og rekkefølgen på disse dokumentene. Etter vår vurdering vil det være naturlig at disse dokumentene blir behandlet samlet da de griper inn i hverandre på flere sentrale områder. Grunnet forsert tidsfrist i Midt-Norge og de implikasjoner dette kan medføre, er det ønskelig med et møte med NVE for å drøfte viktige forhold før forskriftene vedtas. Med hilsen Jan Andor Foosnæs Administrerende direktør Steinar Fines Prosjektleder AMS Vedlegg: Drøftingsnotat høringsdokument m/vedlegg Felles høringsvar fra 6 nettselskap i Midt-Norge Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Til: Norges vassdrags- og energidirektorat Dato: Fra: NTE Nett AS Arkivsak: Kopi til: Arkivnr.: 450/TOT Saksbehandlere: Steinar Fines, Morten Bjerkan DRØFTINGSNOTAT HØRINGSDOKUMENT Innledning NTE viser til høringsdokumentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Høringsdokumentet fremstår som fremtidsrettet og legger godt til rette for videre utvikling av bransjen. Fremtidige utfordringene i energibransjen må løses gjennom tettere integrasjon av prosesser, systemer og organisasjoner vha smartere overvåkning og økt fokus på energiøkonomiserende tiltak. NTE ønsker imidlertid å fremheve de utfordringer som pålegges selskapet gjennom høringsdokumentet. 2. Bakgrunn NTE er et av landets største energiselskaper, både som kraftprodusent, kraftomsetter og netteier. Kjernevirksomheten er energiproduksjon og -omsetning, nett og elektroentreprise. NTE har i overkant av målte strømanlegg og ca km linjenett i Nord-Trøndelag. Selskapets fokus på telekommunikasjon gjennom fiberutbygging har gitt NTE en dekning på bortimot 40 % av husstandene i Nord-Trøndelag Drøfting NTE har i perioden deltatt på flere høringsmøter og foretatt egne analyser på høringsdokumentet. Vår hovederfaring fra møtene er at budskapet i høringsdokumentet oppfattes forskjellig avhengig av ståsted til mottaker, og dette kan være en indikasjon på at det er behov tydeligere presiseringer i dokumentet. NTE har selv følgende hovedpunkter som overordnet for høringsinnspillene: Fremdrift og modenhet i teknologi Informasjonsutveksling Troverdighet i markedet De mer detaljerte innspillene til selve dokumentet er vedlaget som egen tabell. 1 FAD Dekningsundersøkelsen

3 3.1 Fremdrift og modenhet i teknologi Olje- og Energidepartementet har gitt Midt-Norge tydelige signaler om forsert innføring av forskriften for å avbøte på den anstrengte kraftsituasjonen i regionen. Det pågår samtidig et omfattende arbeid gjennom EUs standardiseringsmandat (M441), i tillegg til NVEs arbeid med IKT arkitektur for energibransjen. Begge vil foreligge etter at den pålagte forserte utrullingen i Midt-Norge er påbegynt og nødvendige løsninger og teknologi er kontrahert. Kravene som fremgår av høringsdokumentet er omfattende og stiller store krav til både leverandører av målersystemer, IT-systemer og nettselskapene. AMS vil måtte håndtere en langt større kompleksitet vedr informasjonsutveksling enn hva dagens systemer er dimensjonert for. En forsert innføring vil kreve at NTE anskaffer målere basert på 2012 teknologi og som sannsynlig vil vise seg å være utilstrekkelige når endelige krav fra M441 og øvrig standardiseringsarbeid foreligger. Dette kan gi stor risiko for tidligere reinvestering enn nødvendig for å dekke nye krav som ikke er tilgjengelig pr dd. Justervesenets forskrift 1753 har i tillegg gitt pålegg om utskiftning av målere som ikke tilfredsstiller krav til kontroll av målere i bruk. En ukoordinert parallellitet mellom disse forskriftene vil gi uheldige samfunnsøkonomiske konsekvenser. En tidlig utrulling i Midt-Norge vil inneholde betydelige risiko ved utprøving av ny og umoden teknologi samt integrering av nye løsninger. Det finnes pr i dag ingen offentlige ordninger som gir støtte til slik utprøving, og aktørene i Midt-Norge vil måtte gjennomføre dette på egen risiko. Det er rimelig å anta at det ligger en forventning om at øvrige nettselskaper, med ordinær tidsfrist, skal kunne få tilgang til erfaring fra prosjektene i Midt-Norge. NTE vil videre hevde at dagens DEA-modell ikke er egnet som finansieringsmodell fordi: Energiselskapene i Midt-Norge får en lavere effektivitet gjennom tidligere investering enn resten av landet. Risiko for kort levetid på umoden teknologi og ekstra kostnader ved tidlig reinvestering Delkonklusjon NTE har forventningen til fortsatt levetid på AMS målere på inntil 15 år ved forsert utrulling. NTE har forventning om at NVE koordinerer krav fra Justervesenet om utskiftning av målere iht. forskrift NTE har forventning om at det vil foreligge offentlige støtteordninger til pilotering og utesting av ny teknologi ved forsert AMS innføring. NTE har forventninger om at NVE skisserer en egnet finansieringsmodell for økte kostnader som pålegges NTE gjennom anskaffelse av umodne løsninger og manglende standarder. NTE anser det som naturlig at denne risikoen fordeles nasjonalt. 3

4 3.2 Informasjonsutveksling NTE vil bemerke de omfattende drøftinger og forskjellige tolkninger som har vært i ulike fora vedrørende kommunikasjonskanaler fra nettselskapene til kunde og ut til de ulike tjenesteleverandører, samt forståelsen av nettselskapenes rolle og ansvar. Det kan synes som dokumentets figur 1: NVE huset legger opp til to kommunikasjonskanaler frem til sluttkunde, noe NTE anser som uhensiktsmessig og fordyrende i de tilfeller hvor bredbåndsdekningen er tilstrekkelig for å håndtere både måleravlesning og tjenesteleveranser, eks gjennom fibernettet. Timeverdiene fra kundene skal behandles med tilstrekkelig kvalitet i bakenforliggende system og bidra til endring av kundeadferd gjennom utsendt informasjon om kraftforbruk og pris. NTE vil kunne løse deler av forskriftskravene med eksisterende systemer, men står i fare for å måtte foreta en tidligere reinvestere enn nødvendig i nye målere og tilhørende IT løsninger da dagens leverandører ikke fullt ut har tilfredsstillende systemer for fremtidige krav til åpne standarder og tjenesteorientert arkitektur Delkonklusjon NTE har forventninger om at telekommunikasjon beskrives tydeligere i dokumentet gjennom krav til åpne standarder for samtlige deler av AMS løsningens verdikjede. Videre at nettselskapene må ha mulighet til å kunne velge den billigste tilgjengelige telekommunikasjonsløsningen, slik at pris til sluttkunde blir så billig som mulig, eks. via eksisterende fiberanlegg der hvor dette er mulig. NTE har en forventning om at nettselskapets rolle blir å innhente målerdata iht. angitte tidsfrister i høringsdokumentet og tilby disse til tjenesteleverandører på en åpen standard. 3.3 Troverdighet i markedet AMS vil være til stor nytte for samfunnet gjennom økt kundenytte og åpning for betydelig grad av tjenesteutvikling. Midt-Norge har i dag et reelt kraftunderskudd og som et resultat av dette, høye priser for sluttkunde. Dette skaper omdømmemessige utfordringer for selskapet, og betydelige ressurser blir brukt for å håndtere denne situasjonen. Innføring av AMS har allerede skapt forventning om at dette vil bidra til å løse hele eller deler av problemet (ref OED). Det å lykkes med innføringen vil kreve at man kan tilby sluttkunde et troverdig produkt som skaper adferdsendring, og gir kraftselskapene reell mulighet til å påvirke forbruksmønster. NTE vil hevde at det ensidige fokuset på AMS som løsning for å avhjelpe kraftsituasjonen blir unyansert og risikabelt, og vil gi myndighetene et troverdighetsproblem i en så sterk grad at det vil kunne utfordre energilovens legitimitet i befolkningen Delkonklusjon NTE forventer at det i parallell med AMS innføringen blir iverksatt øvrige tiltak for å avhjelpe kraftsituasjonen i Midt-Norge. Dette gjelder bygging av ny 420 kv linje mellom Ørskog og Sogndal samt økning av energiproduksjon i Midt-Norge. 4

5 4. Konklusjon NTE ser positivt på innholdet i dokumentet og støtter tiltakene med unntak av tidsfrist for Midt-Norge. Med forsert tidsfrist for innføring av AMS vil det skape utfordringer med å tilfredsstille flere av kravene i høringsdokumentet. Kontrahering av umoden teknologi, forut for at samtlige standarder og ytre rammer er fastsatt for hvordan samhandlingen på overordnet nivå i AMS sammenheng skal foregå, vil medføre vesentlig risiko for alt for tidlig reinvestering av løsningen. NTE anser dette som uheldig både kostnads- og omdømmemessig. NTE stiller gjerne i et møte med NVE for å diskutere problemstillingene rundt AMS. Jan Andor Foosnæs Administrerende direktør NTE Nett AS Vedlegg: Detaljerte innspill til høringsdokumentet 5

6 Vedlegg: Detaljerte innspill til høringsdokumentet Pkt. NVEs tekst NTEs svar Sammendrag Det er derfor NVE sin vurdering at det nå foreligger klare rammer for de teknologivalgene norske nettselskaper selv må ta. EU-standarderingsering er ikke ferdig. Det er viktig at forskriften utformes slik at den ikke strider mot EUstandardiseringen. 2.3 Ingen særnorske løsninger Dette er et viktig prinsipp som vi støtter. 2.3 Ikke velger absolutte minimumsløsninger Dette er et punkt vi støtter fullt ut men tror at tidsfristen i Midt-Norge tvinger oss til å bygge ut løsninger som ikke dekker minimumskravene heller. 2.4 Sluttbrukere må få et likeverdig tilbud Er det ønskelig med unntak for Midt- Norge? For å kunne etablere et felles europeisk sluttbrukermarked, er det avgjørende at AMS-løsningene i de ulike landene kan samkjøres Dette er likevel ikke å forstå som at absolutt alle målere, styrings-, informasjons- og kommunikasjonsenheter som tilbydes i markedet skal kunne settes sammen. Dette bygger på at det forventes at EU vil åpne for flere standarder Her er det etter det NVE forstår foretatt en avklaring som innbærer at grensesnittet mellom måleren og kommunikasjonsenheten ikke vil omfattes av M/441. Bør vel ha gyldighet for Midt-Norge også. Vi mener at M/441 fortsatt har åpen arkitektur og interoperabilitet som et viktig mål. Dette vil komme etter hvert som manglende standarder utvikles. Flere standarder er ikke et hinder for interoperabilitet det er en nødvendighet. Jfr TCP/IP- suite. Vi tror at leverandørene har en agenda på dette punktet. Vi mener at det er viktig å få avklart dette Anbefalinger fra CEER Generelt tror vi det er fornuftig at Norge følger anbefalingene fra CEER Måleverdiene for foregående døgn skal være tilgjengelige for sluttbrukere og kraftleverandører med fullmakt fra sluttbruker innen kl neste dag. Vi mener at kravet er fornuftig. Men at det er det krever store endringer eller full utskiftinger av IT-systemer 3.2 Bryterfunsjonalitet Dette er et fornuftig krav og bør være obligatorisk på alle anlegg med direktekoplet måler. 3.4 Videre er det et sentralt poeng at kommunikasjonsløsningen som er satt opp for å bære AMS-data vil ha tilstrekkelig kapasitet til å bære tjenester som utføres av andre tjenesteleverandører. Her bør en presisere en minimum båndbredde og at netteier kan ta seg betalt for tjenesten såfremt at 3 part sender mye data over kanalen. 3.4 IP- basert kommunikasjon Omtalt som eget punkt i felles høringssvar 6

7 3.4.2 NVE legger til grunn at kommunikasjonen i AMS må foregå i et lukket datanettverk eller over krypterte kommunikasjonsløsninger Dette forutsetter at det eksterne utstyret som henter ut måleverdier og annen informasjon fra AMS må tilknyttes et standardisert IPbasert datagrensesnitt i AMS NVE foreslår imidlertid at det skal være mulig å tilknytte sentralt plassert display til AMS Vi vil presisere at nettselskapets Radio-kommunikasjon eller PLCbasert LAN ikke kan anses som lukket nett. En må derfor ha kryptering for å oppnå tilstrekkelig datasikkerhet. Vi ser at dette nødvendig men vil også gjøre oppmerksom på at avlesning av ikke elektriske målere ( vann, gass) krever HAN som ikke er IP-basert. Dvs at en vil få 2 ulike kommunikasjonsgrensesnitt mot kundens anlegg. Vi støtter dette. Dette må foregå på en standardisert plattform for å bli en god løsning. I Norge har vi en felles oppgave å påvirke resten av Europa til forstå nytten av timeverdier og prising på timebasis Det foreslås også at nettselskapet skal tilby separat display dersom sluttbruker ønsker dette NVE foreslår at timeverdier (måleverdier med en registreringsfrekvens på 60 min) skal lagres i minimum 3 måneder og inntil 15 måneder. Vi er utgangspunktet positiv til at kunden må kunne kople til et display, men mener at andre vil kunne gjøre dette mye bedre enn nettselskapet. Skal et display ha livets rett må det være så bra at noen kan levere dette som en produkt eller tjeneste tjeneste. NTE mener at vi bør kunne lagre timeverdier lengre for bruk til planlegging, klagebehandling og lignende Her kan en kanskje anonymisere dataene ved å kun knytte disse til anlegg og ikke kunde. Det hevdes at regnskapsloven har bestemmelser om at faktura må kunne gjenskapes i 10 år. 3.7 Kundesegmenter Omtalt som eget punkt i felles høringssvar 3.9 I utgangspunktet er sikringsskapet kundens eiendom og det er derfor også kunden som må ta kostnadene ved ombygging. Det aller viktigste vil være at problematikken rundt små sikringsskap løses av regulator i samarbeid med bransje. Videre at det utarbeides løsninger som ikke svekker bransjens omdømme og at nettselskapene behandler sine kunder ensartet. Å velge spesielle små målere eller ulik teknologi i AMS vil være vanskelig AMS i Midt-Norge Omtalt i felles høringssvar 4.3 Finansiering Omtalt som eget punkt i felles høringssvar 7

8 5.2.3 NVE foreslår at kundene skal ha tilgang på forbruksinformasjon på internett lagret hos nettselskapet fra For målepunkt med timemåler skal timeverdier benyttes ved måling og avregning. Kravet er rimelig, men slik trinnvis innføring av funksjonalitet i ITsystemene kan være krevende og fordyrende. Punktet er litt uklart om all avregning skal baseres på timeverdier. Lenger ned i avsnittet står det at avleses hver andre eller tredje måned. Vi lurer på om avregning i engrosmarkedet bør være basert bare på timeverdier? Derved kan vel også JIP avvikles? 8