landis 1Gyr Høringssvar Avanserte måle- og styringssystem (AMS) Forslag til endring i forskrift 11. mars 1999 nr 301 Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Norges Vassdrags- og energidirektorat Att.: Arne Venjum Postboks 5091 Majorstuen landis 1Gyr 0301 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: U-11086/PP 5. mai 2011 Høringssvar Avanserte måle- og styringssystem (AMS) Forslag til endring i forskrift 11. mars 1999 nr 301 Innholdsfortegnelse Introduksjon 2 Inndeling i kundesegmenter 2 Overføringsintervaller 2 Alarm 3 IP basert infrastruktur 3 Tilleggstjenester 3 Avbrudd 4 Jordfeil 5 Formuleringsfeil 5

2 side: 2 / 6 Introduksjon Vi vil benytte anledningen til å takke for muligheten til å kommentere denne rapporten, samt NVE sin åpne dialog med alle involverte parter. Vi syntes prosessen har vært god, og håper at det nå nærmer seg et tidspunkt for en endelig forskrift. Slik vi opplever forslag til forskrift som nå foreligger fra NVE, er den i tråd med både leverandørenes og nettselskapene forventninger. Den har en sluttkunde fokus, hvor riktig faktura er en av primæroppgavene. Forslaget til forskrift fokuserer også på de riktige delene av verdikjeden som gir nytte av investeringen. Vi mener det er svært viktig å skille mellom hva som skal være drevet av myndighetene og derigjennom reguleres mot hva som er markedsdrevet. Vi anbefaler NVE å fokusere på å regulere funksjoner og ikke teknologi. Som tidligere påpekt opplever vi at NVE har den riktige tilnærmingen gjennom forslaget som foreligger. Det poengteres også at om Norge innfører spesielle krav legger dette handelsbegrensninger og er fordyrende for utstyret og løsningene. Vi kan heller ikke se behovet for å utvide reguleringene når forslaget som foreligger allerede er det mest ekspansive i hele Europa. Derfor anbefaler vi NVE å ikke grave dypere i teknologiske muligheter/begrensninger, men å konsentrere seg om å etablere forskriften snarlig. Inndeling i kundesegmenter NVE konkluderer med at det ikke er behov for å gjøre inndeling av kundesegmenter i punkt 3.7. Landis+Gyr er av den formening at dette er svært nødvendig. I den foreslåtte forskriftsendringen vil NVE foreslå å ikke skille mellom tredisjonelle timesmålte anlegg (forbruk på > kwh i året) og husholdningskunder. Det er en stor forskjell rent teknisk på disse anleggene, store anlegg med høyt forbruk benytter seg av indirekte måling av forbruk (såkalt 5A måling). Dette er anlegg med maksimale strømmer større enn 100A. Slike anlegg vil ha behov for eksterne kontaktorer (brytere) for å kunne kutte strømmen til disse kundene (siden strømmer ikke går gjennom måleren). Slikt utstyr er svært kostbart ved høye strømmer og vil være av særnorsk art. Krav til displayløsning for målere tilegnet dette segmentet (kommersiell virksomhet og industri (5A)) virker uhensiktsmessig da dette segmentet har hatt muligheter for overvåkning og styring av last i mange år og her finnes det allerede gode løsninger som dekker dette segmentet. Slike anlegg har også lang distanse mellom måler og der det i så fall ville være behov for display/skjerm. For å unngå særnorske løsninger og fordyring av produkter foreslår også Landis+Gyr at forskrift om utkobler og display unntas for disse anleggene sammen med kravet om å kommunisere med eksternt utstyr gjennom standardisert grensesnitt basert på internett-protokoller. Overføringsintervaller Det er foreslått at verdier skal være innsamlet og publisert til sluttbruker og kraftleverandører innen 09:00. Landis+Gyr synes dette er godt krav å sette ovenfor nettselskapet, men når punktet settes i sammenheng med at det settes krav til 4 kvadrantsmåling er det svært uklart hvilke verdier som skal samles inn. Aktive verdier i begge retninger er data som benyttes til fakturering/debitering, mens reaktive

3 side: 3 / 6 verdier er verdier nettselskapet trenger for å overvåke nettet (nettkvalitet). Det er derfor uklart hvilke verdier som skal samles inn og publiseres. Landis+Gyr foreslår at punktet endres til publisering av verdier i henhold til tariff / kontrakt med sluttkunde. Med andre ord betyr dette at en forbrukskunde vil kun ha behov for forbruksverdier aktiv energi (1 kvadrant), mens en kunde som inngår avtale med nettselskapet for å levere kraft vil ha behov for produksjons- og forbruksverdier for aktiv energi (2 kvadranter). NVE burde likevel opprettholde kravet om måling og registering av verdier i 4 kvadranter slik at dette kan benyttes til nettanalyse ved behov og eventuelle fremtidige behov. Alarm Landis+Gyr ser på noen elementer som er viktige å poengtere. Ett av punktene er overføring av alarm som, slik det er beskrevet, i noen tilfeller kan oppleves som relativt strengt. Overføring av alarmer som er kritiske stiller helt andre krav til infrastrukturen enn det dagens og morgendagens løsninger for AMS krever. Dette vil således fordyre infrastrukturen betraktelig. Det anbefales derfor at NVE tar bort punktet eller omformulerer til "ikke kritisk statusinformasjon". IP basert infrastruktur I forskriftsforslaget er det poengtert at infrastrukturen (også for AMS systemet) skal være basert på IP. IP er et vidt begrep, og mange av systemene som benyttes i dag har deler av IP i deler av infrastrukturen. For å sette krav til IP også på infrastrukturen vil mange av dagens løsninger ikke kunne tilfredsstille dette kravet. For å oppgradere mange av dagens løsninger til å håndtere dette vil det medføre kraftig fordyring av infrastrukturen. Landis+Gyr anbefaler derfor at NVE ikke setter krav til IP på infrastrukturen til AMS, men til at systemet skal ha åpne standardbaserte grensesnitt i hver ende som kan kommunisere med andre systemer/plattformer (eksempelvis inne hos nettselskapet ifht. andre systemer, eksterne 3. parter og tjenesteleverandører, og i grensesnittet fra måleren til et display eller andre enheter i hjemmet). Tilleggstjenester Landis+Gyr synes kravet til tilleggstjenester bør presiseres noe mer. Slik forskriften nå er utformet i forslaget er det ingen begrensninger i hvilke funksjoner/oppgaver utstyret skal ta høyde for fremover. Det er få som vil ta høyde for alle mulige tjenester som kan tenkes fremover og dette vil fordyre utstyr spesielt på målepunktet. Slike tilleggstjenester er naturlig at sluttbruker investerer i selv, men at et sett med minimumsinformasjon sendes fra måleren hyppig til dette utstyret. Vi viser her til Thema Consulting's rapport om tilleggstjenester hvor det mest nærliggende er energirelatert informasjon som sendes til hjemmet (PC, TV, display). Vi anbefaler derfor NVE å begrense "tilleggstjenester" fra måleutstyret til å inneholde: energi, effekt, terskelverdier for bryter. Vi mener også det er mest hensiktsmessig at priser kommer via internett (fra både kraft og nettselskap) og ikke over AMS kommunikasjonsinfrastrukturen, slik at tilleggstjenestene ikke blir avhengig av en infrastruktur bygget av konsesjonsbelagte bedrifter. Det aller meste av innovasjon og nye produkter/tjenester vil skje utenfor nettselskapers virksomhetsområde, og vil komme som konsumentelektronikkprodukter og tjenester levert over det åpne internett. Derimot verdier som er påkrevd i sanntid må komme direkte fra AMS utstyret i huset; forbruk i sanntid og verdier for foregående døgn (resterende hentes fra publiseringsportalen til AMS/nettselskapet). Siden standarder for kommunikasjon til display og annet utstyr for energiovervåkning ikke benytter IP, men ZigBee eller trådløs MBUS (eller tilsvarende) vil dette være et særnorsk krav som vil kreve ekstra utvikling og dårligere produkttilgjengelighet. Kommunikasjonen mellom AMS og display eller annet utstyr (som kan tilgjengeliggjøre data via IP internt i

4 side: 4 / 6 huset) må også sikres slik at ikke uvedkommende kan logge forbruk i huset. Må gjøres via AMS plattformen. Felles målerverdidatabase kan på denne måten være neste steg der nettselskap og kraftleverandører sender sine priser og forbruksdata til sentralisert database slik at andre nettselskap, tilleggstjenester osv kan få tilgang på data etter godkjenning fra sluttbruker. Dette vil minske kostnader for hvert enkelt nettselskap i investering av nettportaler for sluttkunde, overføring av forbruksdata til mange leverandører og nettselskap (leverandøravregning). Publiseringsportal for kraftselskap Publiseringsportal for nettselskap jemmenett Tilleggstjeneste--,, AMS innomhus kommunikasjon ZigBee Tradiøs MBUS Bluetooth osv. Figur 1 Smarttelefonen får tilgang til målerdata via hjemmenettverket der display eller annen kommunikasjonsenhet konverterer fra MBUS/ZigBee til IP. Kraft og leveringspriser hentes via internett hos hvert selskap eller felles portal (felles målerverdidatobase). Innsamlingssystemet anses å være en del av AMS-systemet. 6. Avbrudd NVE benytter seg nok en gang av formuleringen spenningsavbrudd ( 4-2 e) registrere og lagre data også ved spenningsavbrudd. Landis+Gyr forstår dette punktet (mangler under kapittel 6.2 Kommentarer) som at det ønskes at det logges når målepunktet mister spenning som kan benyttes til KILE. Er det ønskelig å benytte måleren til å registrere avbrudd for sluttbruker er det nødvendig å benytte annen formulering slik det har vært diskutert via gjentatte møter. Spenningsavbrudd er definert som under 1% av normal spenning (altså mindre enn 2,3V). Slik avbruddsregistrering vil være av en helt annen karakter enn resten av Europa for

5 side: 5 / 6 detektering av spenningsavvik hos husholdningskunder og småindustri. De aller fleste målere på markedet i dag benytter helt andre verdier og forslaget vil være fordyrende. Et slikt krav er annerledes enn EN50470 og IEC62052 som angir at utstyr skal benytte fra 0,8 til 1,15 Un. MID direktivet viser til disse standardene. En norsk forskrift som har utvidede krav i forhold til disse standardene vil ikke være i samsvar med MID direktivet. Vi anser at det vil være kostnadsdrivende med en slik tilleggsfunksjonalitet, som blir et særnorsk produkt med utvidet drift ved spenninger under 80% av Un. Vanligst for energimålere, uavhengig av leverandør, er at ved en terskelverdi eller "minimumsspenning" (f.eks 70% av nominell spenning), startes en "nedstartsprosedyre" for å lagre data. Samtidig merkes dette som et avbrudd i loggen. Denne minimumsspenningen varierer fra leverandør til leverandør, og for hver måler i en serie, og er fordyrende jo lavere minimumsspenning måleren har for å starte "nedstartsprosedyren". Dette skyldes at jo større variasjonsområde transformatoren i måleren opererer under, medfører dyrere komponenter. Samtidig synes det urimelig for sluttbruker at det defineres avbrudd langt under det nivået som vanlig elektrisk utstyr opererer under. Som regel vil alt elektrisk utstyr slutte å fungere hvis avviket i spenningen er over 110% og under 85% av nominell spenning. Noe utstyr vil også kunne bli skadet om spenningen ligger mellom Volt. For å unngå særnorske krav, og spesielle tilpasninger for leverandørene på markedet bør derfor NVE ikke sette spesifikke krav til hvilket spenningsnivå avbrudd defineres, men at avbrudd skal kunne detekteres, eventuelt at avvik i henhold til EN 50160, kapittel defineres som avvik inkludert avbrudd. iordfeil I forskriftens 4-2, punkt g frernkommer det at utstyret skal overføre jordfeilssignaler. Jordfeil er som kjent et særnorskt fenomen (selv om det finnes mindre antall andre steder i Europa med samme problemstilling hva gjelder forsyning uten jordingspunkt). Det er ingen begrensninger i forhold til dagens utstyr, men oppleves særnorskt da jordfeil ikke er berørt i noen andre Europeiske forskrifter eller forslag til forskrifter. I tilegg ønsker Landis+Gyr å påpeke at installasjonen blir mer kostbar, da også eskternt utstyr som jordfeils rele må monteres og tilkobles. Vi anbefaler derfor NVE å ta dette punktet ut av forskriftsteksten, men at regulator påpeker at AMS bør sees i sammenheng med jordfeil for at de som ønsker å ta denne kostnaden, evt. ikke ta denne kostnaden, i sammenheng med AMS, står fritt til å gjøre det. Vi ønsker samtidig å påpeke at det ikke er pålagt nettselskapene å overvåke og å samle inn informasjon om sluttbruker fra DSB. Dagens pålegg om innsamling av jordfeil er i nettstasjonskretsen, som tilhører nettselskapet. Videre påpekes det at jordfeil på målepunktet vil gi informasjon om den enkelte forbrukers installasjon og ikke for nettet generelt (som er nettslekapenes oppgave å vedlikeholde). Formuleringsfeil Landis+Gyr ønsker å påpeke formuleringsfeil i forslag som burde endres: 4-2 Funksjonskrav c) kunne tilknyttes og kommunisere med eksternt utstyr gjennom et standardisert basert på Internett-protokoller. Her virker det som det mangler ett ord mellom standardisert og basert, og vi foreslår at formuleringen endres til: c) kunne tilknyttes og kommunisere med eksternt utstyr gjennom et åpent, standardisert grensesnitt.

6 side: 6 / Funksjonskrav i) registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger. Effekt er en momentanverdi som har benevnelsen W. Slik det er definert her ønsker kun NVE at det måles effekt i alle retninger. L+G foreslår at dette endres til i) å registrere forbruksverdier i henhold til punkt a) av aktiv og reaktiv forbruksverdi i begge retninger. Med vennlig hilsen ( Morten Monrad Administrerende Direktør Landis+Gyr AS