Avanserte måle- og styringssystem (AMS) - høring av forslag til endringer i forskrift 301 om måling avregning og fakturering.

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato AMS/Febr 2011 Norges vassdrags og energiverk Pb 5091 Majorstua 0301 Oslo Att: Thor Erik Grammeltvedt Avanserte måle og styringssystem (AMS) høring av forslag til endringer i forskrift 301 om måling avregning og fakturering. Innledning Det vises til høringsdokument fra Norges vassdrags og energidirektorat av februar 2011 samt tidligere uttalelser i saken sist i brev av oktober Energi Norge er positiv til innføring av avanserte måle og styresystemer, AMS, i Norge. Tiltaket gjenspeiler samfunnsendringer generelt og kan sees som en brikke i den digitale endringen som pågår innenfor både privat og offentlig sektor. Forslaget til forskrift er offensivt og setter i gang prosesser for å utvikle en fremtidsrettet infrastruktur. Overordnete politiske mål om et miljøvennlig, effektivt energisystem og effektiv energibruk kan vanskelig nås uten bruk av moderne IT løsninger slik som AMS. Vårt hovedinntrykk er at foreliggende høringsdokument foreslår føringer og krav som tilrettelegger for moderne kundeløsninger. For bransjen, kundene og samfunnet er dette endringer som gir mange muligheter for utvikling av service og kundebehandling, men vi ser utfordringer i forslaget med hensyn til balansen mellom ønsket om fremtidsrettede løsninger og påregnelige nytteverdier. Fremdrift Det nordiske og de nordeuropeiske lands kraftsystemer er koblet sammen i et felles marked. Mulighetene for fleksibilitet og dynamisk tilpasning av produksjon og forbruk lokalt/regionalt vil bli styrket ved innføring av AMS i infrastrukturen. Markedet for bruk av ny kapasitet til dynamisk tilpasning av forbruk og produksjon, som de nye systemer vil åpne for, utvikles parallelt med utrulling av infrastrukturen. Internasjonalt skjer det fortløpende utvikling av teknologi som tilpasses krav om standardisering av utstyr og kommunikasjonsløsninger. Utforming av teknologi til AMS systemene skjer således internasjonalt. Norge er et lite marked for slikt utstyr og nasjonale sær løsninger bør derfor unngås uten at det foreligger tungtveiende grunner. Det synes å være en trend i EUs standardiseringsarbeid som bekrefter et skille mellom definerte monopoloppgaver tillagt nettet f. eks. måling som tilbys/ nyttes etter avtale mellom kundene og markedsaktørene og andre kommersielle oppgaver. Konkret skjer dette arbeidet etter mandater gitt av EU i såkalt M441 om måling, M 490 om smarte nett, M468 om lading av elektriske kjøretøy og standardiseringsarbeid i ETSI (European Telecommunications Standards Institute). Selv om vi nå ser konturene av et internasjonalt regelverk, er det varslet at konklusjonene først vil foreligge i løpet av Vi har derfor et berettiget håp om at leverandørmarkedet kan tilby løsninger i løpet av Energi Norge har ved tidligere høring om AMS høsten 2009 anbefalt ferdigstillet utrulling av AMS i innen Tidsplanen for utrulling i forskriftsutkastet er knappet vesentlig ned fra tidligere forslag fra NVE. Ettersom dato for mulig oppstart er skjøvet ut med minst 6 mnd, ref NVEs forslag blant annet om innrapportering av planer innen , ber vi om at tidskravet til utrulling lempes til at 80 % av utrullingen skal være gjort innen utgangen av 2016.

2 2 Under henvisning til avsnittet over vil Energi Norge sterkt fraråde at en region, MidtNorge, gis tidsfrister som gjør at de settes under spesielt tidspress og må foreta innkjøp av teknologi med fare for ikke å kunne oppfylle krav som resten av markedet vil kunne nyte godt av i 10året som kommer. Med foreslått forsering kan alternativet for aktører i MidtNorge være et bevisst valg av en mindre moderne løsning med de ulemper det kan få. Vi kan ikke se at en spesiell forsering av AMS i MidtNorge vil løse utfordringene i energisystemet som er spesielle for denne landsdelen. Finansiering NVE opprettholder sitt tidligere syn om at AMS skal finansieres over nettselskapenes inntektsrammer. Energi Norge viser til det pågående arbeidet med utviklingen av den økonomiske reguleringen for nettselskap generelt og vil komme med utfyllende kommentarer til blant annet AMS i den sammenheng. Restverdien av bestående målere er betydelig. Spesielt i selskaper som relativt nylig har oppgradert målerparken med AMS. Vi mener at NVE må sikre full kompensasjon per berørte nettselskap for restverdi på målere som saneres. Dersom det blir forsert innføring av AMS i MidtNorge, må NVE være åpne for å kompensere for dette blant annet siden en slik forsering gir økt teknologisk risiko. Dette kan for eksempel gjøres via en sjablongmessig kompensasjon pr måler installert. NVE må også vurdere overgangsordninger for selskap med målere som trenger oppgradering. Dette kan for eksempel gjøres ved forlengede tidsfrister eller økonomiske ordninger. Energi Norge vil kommentere høringsutkastets forslag til mer detaljerte krav ut fra hva vi mener er sentrale nytteområder og et kundeperspektiv. Målerverdier, innhenting, registrering og fordeling En utfordring som må løses er å gjøre dataene tilgjengelig for alle aktuelle aktører på samme tid. Data fra måleren skal brukes til ulike behov fra sanntids observasjon av energi/ effektbruk til kvalitetskontrollerte verdier for økonomisk oppgjør i kraftmarkedet og avregning av kunder. Vi anbefaler at data som hentes direkte fra målerenheten defineres som rådata til forskjell fra data som er kvalitetskontrollert av avregningsansvarlig i nettet. Vi oppfatter NVEs utkast slik at målerdata kan innhentes løpende gjennom døgnet og at innhenting ikke må vente til etter døgnets utløp. Data som kan hentes innen kl 0900 påfølgende dag oppfatter vi som rådata. Frist for overføring av målerverdier til bruk for økonomisk oppgjør må også vurderes som følge av bruk av ny teknologi. Vi vil understreke at rådata er ferskvare til bruk for energistyring og eventuelt aggregerte data for kraftleverandørens / kundens markedsaksjoner. Kontrollerte målerdata nyttes til økonomiske oppgjør i markedet og mot kundene. Automatiske systemer vil av ulike grunner kunne ha feil funksjon eller være satt ut av spill av ytre påvirkning. Det må derfor etableres faste regler for avvikshåndtering ved manglende verdier fra måler. Regler for avvikshåndtering må i størst mulig grad kunne automatiseres, og regelverket må være på plass før en stiller krav om full bruk av AMS. Vi er derfor i tvil om det er hensiktsmessig å stille krav om at kundene fortløpende skal ta i bruk AMS etter hvert som utstyret fysisk er på plass hos kundene. Nevnte avviksrutiner og sentrale deler av systemene er avgjørende for en vellykket introduksjon av AMS. Vi legger derfor til grunn at kravet om at full bruk av AMS betyr at et helhetlig system er satt i drift og at det skjer innenfor fristen for utrulling av AMS. Kravet om at AMS fortløpende skal tas i bruk vil også kunne forstyrre en effektiv utrulling. Utkastet til forskrift bruker begrepet momentan avlesning av måler. Vi foreslår at dette begrepet gis mening som kapasitet til spontan avlesning av siste registrerte målerstand. Lagring av data Personopplysningsloven legger føring for bransjens lagring av data. Lov om foreldelsesfrister legger også føringer f. eks. i forbindelse med korreksjon av tidligere avregning av kunder. Det må være en sammenheng mellom lagringsperiode for måleverdier og frist for foreldelse av eventuelle korreksjoner.

3 3 Aktører som fakturerer sluttkunder må være forberedt på å korrigere tilbake tre år, ref lovgivningen på dette området. Dette vil også kunne berøre hvordan aktørene skal forholde seg til Personopplysningsloven. Ønsket om å slette forbruksdata må derfor avveies mot blant annet forbrukerinteresser for kontroll av energiavregning i ettertid. Nettselskapet vil kunne lagre data fra det enkelte målepunkt ID uten kobling mot kundenavn og som derfor ikke er koblet mot enkeltforbruker. Nettselskapets og andres behov for å kunne aggregere både energi og effektdata til bruk ved nettplanlegging, prognosering osv bør derfor kunne løses. Ønsket om å unngå unødig lagring av forbruksdata knyttet til enkeltkunder derfor bør kunne oppfylles. Bryter redusert uttak Vi støtter forslaget om å forskriftsfeste et generelt krav om at AMS skal ha funksjonalitet som kan bryte og begrense effektuttaket i det enkelte målepunkt. Fjernstyrt bryte/strupefunksjonalitet er en viktig og konkrete nytteverdi ved AMS og innebærer funksjonalitet som vil kunne løse mange oppgaver bedre og mer effektivt enn i dag. Riktig nok trenges gode og sikre kjøreregler for bruk av denne funksjonaliteten i ulike sammenhenger. Dette bør imidlertid løses gjennom å utvikle en felles bransjeprosedyre/standard. Vi legger til grunn at denne funksjonaliteten kan inkluderes uten vesentlig kostnadsøkning NVE nevner knapphetssituasjoner og rasjonering som begrunnelse for å foreslå dette. Vi må forutsette at slike situasjoner inntrer svært sjelden og at et generelt krav om bryterfunksjonalitet også må begrunnes av andre årsaker hvis det skal gjelde alle målere. Vi ser at bryterfunksjon kan ha et positivt potensial for mer effektiv kundebehandling i inn og utkoblingssituasjoner generelt samt innfordringssituasjoner hvor livsnødvendige leveranser kan opprettholdes som alternativ til stenging. Det siste gjelder en relativt liten kundeandel på ca 2 % og kan i seg selv neppe forsvare krav om 100 % dekning. Dersom kravet om full dekning med bryterfunksjoner opprettholdes, bør selskaper som må sanere ellers fullt ut tilfredsstillende AMS målere kompenseres eller gis en rimelig overgangstid for utskifting av slike målere. Tredjeparts adgang til AMS bruk av AMS kanalen NVE s forslag om tredjeparts adgang til bruk av AMS kommunikasjonskanalen trenger presiseringer med tanke på både kapasitetskrav, sikkerhet for nettdriften og prioriteringer / nøytralitet. Energi Norge har mange innspill fra nettselskaper som utrykker at utkastet til forskrift på dette punkt er utydelig og at konsekvensene av forslaget er uoversiktlige spesielt for sikkerheten i nettdriften og uoversiktlige økonomiske konsekvenser. Vi antar at store deler av tredjeparts kommersielle kommunikasjon med enheter hos kunden vil foregå via internett dvs. utenom AMS kanalen. Oppskalering av AMS kanalen for et mulig kommersielt marked vil drive opp kostnadene for nettselskapene. Det er derfor etter vårt syn tvilsomt om det er samfunnsøkonomisk riktig at nettselskapet legger inn store marginer for tredjepartsbruk i sin pålagte løsning. Tredjeparts tilgang bør uansett utredes ytterligere og inntil videre leses slik at nettselskapet formidler tilgang/informasjon, ikke direkte tilgang. Dette begrunnes med sikkerhet for nettdriften. Hjemmenettverk og display Bransjen ønsker å legge til rette for at kunden skal kunne bruke informasjon fra AMS i egne eller tredjeparts utstyr for f. eks. energistyring. Vi anbefaler derfor at nettselskapets etablerer et grensesnitt som legger til rette for kundens bruk av rutere eller andre løsninger som overgang til display, pc eller annet utstyr. Vi anbefaler ikke at nettselskapene pålegges ansvar for å selge eller formidle display. Bransjens grensesnitt mot kundens el installasjon og utstyr knyttet til installasjonen bør ikke endres ved innføring av AMS. Utviklingen av teknologi tilsier at informasjon ikke nødvendigvis vil sendes til et display i huset men til mobilt utstyr kunden alltid har hos seg. Forslaget om å pålegge nettselskapet å tilby en standardisert displayløsning er meget uheldig i denne sammenheng. Andre forhold unntaksregler. Ved utskifting av målere i eldre installasjoner vil det bli behov for endring av installasjonen ved bytte av sikringsskap etc. Dette fordi det over mange år i bransjen har vært benyttet en del målerutstyr med avvik

4 4 fra standardmål. Ofte er dette gjort for å spare kunder for kostnader til ombygging av installasjon. Omfanget av dette varierer fra selskap til selskap. NVE bør vurdere en egen rapportering om antall og kostnader fra selskapene og la disse kostnadene inngå i beregning av tillatt inntekt på samme måte som eiendomsskatt. Dette vil være en bedre løsning enn at den enkelte kunde skal finansiere ombyggingen selv. Det kan legges et tak på f.eks kr. Ut over dette må den foreslåtte mulighet for å gjøre unntak for AMS funksjonalitet evt. redusert funksjonalitet også kunne omfatte slike tilfeller. NVE åpner for dispensasjon fra kravet om AMS. Vi ber om at det i tillegg til tilfelle nevnt i forskriftutkastet også åpnes for dispensasjon i tilfeller hvor kostnadene blir urimelig store og at dette skrives inn i 41 som pkt c. Kundebidraget ved individuelle ønsker om installering av AMS må ikke tas bort uten at muligheten for midlertidige installasjoner fjernes. Bransjen peker også på det relativt store antallet målere som nå skal skiftes på grunn av Justervesenets strenge håndtering av dagens forkrifter om utskifting av målere som går for sakte. I hovedsak skyldes dette at forskriften for AMS ikke har vært klar og at Justervesenet derfor ikke vil forholde seg til at AMS måler snart kommer. For kundene spesielt og samfunnet generelt er det helt nødvendig at NVE i samarbeid med Justervesenet finner løsninger som hindrer en samfunnsøkonomisk fullstendig feilaktig utskifting av hundretusentall målere. En kombinasjon av midlertidig brukstillatelse fra Justervesenet og midlertidig dispensasjonskrav fra kravet om full AMS funksjonalitet fra tidspunktet AMSmåleren installeres, vil være samfunnsmessig korrekt og til alles beste. Bransjens felles måleradministrator vil kunne bidra med oversikt over hvilke målere med akseptable avvik eller som går for sakte og bør omfattes av dispensasjonsordningen Kundene, myndighetene og nettselskapene bør ha sammenfallende interesser i at utskifting av målere legger samfunnsøkonomisk rasjonelle betraktninger til grunn samtidig som krav til kvalitet på målingen blir ivaretatt. Kommunikasjon Energi Norge ser at det er behov for koordinering av informasjon om AMS til medier, samfunnet og enkeltkunder. Det er derfor etablert et eget prosjekt i regi av Energi Norge som vil levere forslag om informasjonstiltak på nasjonalt og lokalt nivå både før utrulling, ved oppstart utrulling og ulike stadier i gjennomføringsprosessen. Vi inviterer NVE til innsyn i dette prosjektet slik at kommunikasjon om utrulling av AMS kan fremstå konsistent fra myndigheter og bransjen overfor kundene / strømbrukerne. Oppsummering Energi Norge og medlemsbedriftene er opptatt av at gevinstpotensialet ved innføring av AMS skal kunne realiseres og at selskapene uavhengig av landsdel skal ha like muligheter til å gjennomføre prosessene med forberedelse opphandling, utrulling og idriftsettelse av systemene. Det tilsier at selskapene i Midt Norge må få frister på linje med landet for øvrig og at kundene uansett landsdel vil få mest mulig likt tilbud om tjenester. Tilpasning av eksisterende AMS utstyr på funksjonalitet som ikke påvirker kundenes adgang til kraftmarkedet, bør kunne skje over en periode slik at omdømmemessige hensyn ivaretas samt at de økonomiske utfordringene ved tilpasning av systemene reduseres. Vi vil også peke på vårt forslag for å redusere utfordringene som kan oppstå ved behov for ombygging av kundens el installasjon.

5 5 Energi Norge ser frem til fortsatt dialog om utvikling av den økonomiske reguleringen slik at like AMS tiltak i selskapene gir forutsigbare og rettferdig utslag i selskapets økonomi. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid i saken. Kontaktperson hos Energi Norge er Ole Haugen, oh@energinorge.no. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør Nett og marked Ole Haugen Næringspolitisk rådgiver