Saksframlegg. Trondheim kommune. RANHEIMSPROSJEKTET FORSØK MED TILPASSET SKOLESTART Arkivsaksnr.: 07/39942

Transkript

1 Saksframlegg RANHEIMSPROSJEKTET FORSØK MED TILPASSET SKOLESTART Arkivsaksnr.: 07/39942 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering Saksfremlegg - arkivsak 07/

2 Bakgrunn for saken Ranheim skole søkte våren 2004 formannskapet om tillatelse til å starte forsøk med Tilpasset skolestart. Søknaden inneholdt også forespørsel om ekstra midler for å dekke de kostnadene forsøket ville medføre for skolen. Formannskapet vedtok i sak 04/1770 at Ranheim skole fikk gjennomføre et toårig forsøk skoleåret 2004/05 og 2005/06 og bevilget ekstra midler tilsvarende ,- pr. år i de to årene. Denne saken summerer opp erfaringer fra det toårige forsøket. Erfaringene bygger i all hovedsak på resultat presentert i to mastergradsoppgaver som ligger vedlagt saken (vedlegg 1 og 2) og foreldrenes tilbakemeldinger direkte til rektor ved skoleslutt begge årene. Saken diskuterer ikke om dette er et tiltak som bør videreføres, verken på Ranheim skole eller ved andre skoler i Trondheim. Et slikt spørsmål krever en større utredning, bl.a. oppsummering av erfaringer fra Oslo som har gjennomført fleksibel skolestart ved mange av sine skoler. Det vil også kreve en utredning av den økonomiske siden av saken, hvilke ekstra kostnader dette vil medføre for skolene og hvilke konsekvenser det vil få for barnehagene som vil få en tilsvarende reduksjon i sin søkergruppe. Fakta Tilpassa skolestart for 6 åringer var allerede prøvd ut i flere kommuner i landet (bl.a. Oslo og Hå på Jæren) da Ranheim søkte om forsøk. Disse kommunene hadde valgt å definere opplegget som Fleksibel skolestart. Det innebar i disse kommunene at seksåringene fikk begynne på skolen den dagen de fylte seks år. Begrunnelsen for en slik praksis var at det muliggjorde en mer tilpasset skolestart for disse ungene fordi få startet samtidig, og at tiltaket dermed var med på å oppfylle Kunnskapsløftets krav om bedre tilpassa opplæring. Ranheim søkte om å få prøve ut en annen modell. Skolen begrunnet sin søknad i visjonen for Ranheim skole som sier at: På Ranheim skal alle glede seg til å gå på skolen hver dag. De ønsket å ha hovedfokus på å skape en inkluderende skole med særlig vekt på tilpasset opplæring for de ungene som trengte mest å få en tryggere og mer individuelt tilrettelagt skolestart. De ønsket ikke å la alder være kriteriet for tidlig tilpasset start, men la søknad fra foreldrene og diskusjon mellom skole og foresatte om behov, være avgjørende. Tilpassa opplæring var et sentralt prinsipp i Læreplanen av 97, og prinsippet forsterkes ytterligere i Kunnskapsløftet. Her vektlegges fleksibilitet og tilpasning til den enkelte elev som hovedfokus for arbeidet i skolen i årene framover - i tillegg til økt satsing på grunnleggende ferdigheter. Ranheim skole skrev i sin søknad at skolen ønsket å starte et forsøk med tilpasset skolestart for 6 - åringer for å se om en slik organisering kan bidra til at tilpassa opplæring får enda bedre vilkår enn i tidligere. Skolen ønsket å prøve ut tiltaket i en 2-års periode med oppstart januar For å få til dette, søkte skolen om en ekstra pedagogressurs tilsvarende en lærerstilling vår 05 og vår 06 pluss en ekstra ressurs til læremidler/materiell. Dette utgjorde en kostnad på ,- for hele forsøksperioden. Ranheim skole ønsket ikke at det skulle være automatikk i at et barn startet på skolen den måneden det fylte seks år. Alle barn, uansett når det var født i løpet av året, kunne søke tilpasset skolestart. Skolen presiserte at det var barnets behov som skulle legges til grunn for vurderingen om hvilken skolestart som var best egnet. Skolen sa i sin søknad at de mener at bl.a. barn med spesielle behov vil profitere på tidlig start for å bli trygge på skolen og få den individuelle tilpasningen de trenger. Saksfremlegg - arkivsak 07/

3 Resultatene fra forsøket ble presentert for rektorgruppa i Trondheim høsten Det var enighet om at Ranheim skole hadde høstet viktige erfaringer, og at det er tydelig at tidlig skolestart kan være bra for enkelte elevgrupper. Men rektorene påpekte at det er mange økonomiske sider ved en slik praksis som må avklares, før en evt. kan ta stilling til videreføring/utvidelse av forsøket. Det ble trukket fram at den nye rammeplanen for barnehagen, som stiller større krav til systematisk opplæring, vil kunne få innvirkning på behovet for videreføring av tiltaket. Kort om forsøket: Forsøket ble gjennomført i tråd med den forelagte planen. 26 av 70 elever valgte tidlig skolestart våren Samme gruppestørrelse startet våren Foreldrene ble trukket med i diskusjonen om tilpasset skolestart allerede høsten 2004, og de hadde en sentral rolle i avgjørelsen om deres barn skulle starte i løpet av vårhalvåret eller vente til fellesstarten i august. All evaluering tyder på at foreldrene ble inkludert i prosessene og fikk den informasjonen de hadde behov. Ann- Mari Rindarøy skriver i sin oppgave at skolen ga god veiledning, og at foreldrene opplevde i liten grad at denne styrte deres valg (vedlegg 1, s ). Rektor ved Ranheim skole, Mai-Britt Kartum fikk gode tilbakemeldinger på sin rolle som leder og veileder. Som skissert i søknaden, ble innholdet i tilbudet utviklet og justert underveis. De første elevene ankom skolen allerede i januar ( og fikk betegnelsen regnbuebarna). Det pedagogiske arbeidet bygde på gjeldende læreplan for 1. klassetrinn, og regnbuebarna hadde samme timetall og SFO-tilbud som de øvrige 1. klassingene. Regnbuebarna ble brukt som faddere for resten av trinnet når de startet i august. Det var planlagt som et tiltak for å skape gode sosiale relasjoner og trygge skolestarten for de nye. Forsøket ble avsluttet i juni Ranheim skole valgte ikke å videreføre tiltaket i denne omgang, til tross for positiv erfaring. Det skyldes i hovedsak at skolen ikke hadde egnede rom for et slikt tilbud. Evaluering av forsøket: Forsøket er evaluert i to mastergradsoppgaver. Begge oppgavene har brukt både foreldre og ansatte som informanter, og det er brukt spørreskjema, intervjuer og observasjoner under datainnsamlingen. Jeg velger her å gjengi synspunkter fra de ulike gruppene hver for seg fordi de har uttalt seg om ulike sider ved forsøket. Foreldrene: Når det gjelder informasjon og veiledning om forsøket, bl.a. om konsekvensene av det valget foreldrene måtte ta for sine barn, så melder foreldrene om stor grad av tilfredshet, både fra de som valgte fleksibel skolestart for sine barn og de som ønsket vanlig skolestart om høsten. De aller fleste opplevde samhandlingen mellom foreldregruppa og skolen som udelt positiv og sier det var lett å ta kontakt når de hadde spørsmål. Når det gjelder valget om de skulle la barnet sitt starte tidlig, eller vente, så sier foreldrene at de fikk gode råd fra skolen men at de selv avgjorde. Det blir i ettertid poengtert som viktig. Når det gjelder begrunnelsene for avgjørelsen, så er de forbausende like for begge gruppene. De foreldrene som valgte å la ungene starte tidlig, sier de foretok valget ut fra sosiale hensyn, som at barnets venner skulle begynne på skolen, barnets modenhet bl.a. behov for ekstra faglige utfordringer, og behov Saksfremlegg - arkivsak 07/

4 for lang tilvenningstid til nye forhold. De foreldrene som valgte å la barn gå tiden ut i barnehagen, begrunnet det også med sosiale hensyn (venner i barnehagen) og modenhet, de mener deres barn hadde behov for barnehagens fokus på leikpregede aktiviteter. De mener det er godt for 5-6 åringene å oppleve å være størst i en barnegruppe. Når det gjelder det faglige utbyttet av tiltaket, så sier foreldrene som lot barna sine starte tidlig, at de var meget fornøyd med tilbudet den første tiden. Da var gruppen liten, og skolen maktet stor grad av tilpasning. Dette førte til at elevene var trygge, selvsikre og selvstendige og taklet skolesituasjonen godt. Foreldrene til den gruppa som startet tidlig det første året, opplevde imidlertid at enkelte av barna ikke hadde samme gode faglige utvikling i høsthalvåret. Da fikk lærerne flere elever å forholde seg til og maktet ikke å tilpasse opplegget like bra som før. Dette ble grepet fatt i av skolen før andre runde og foreldrene kom ikke med samme kritikk dette året. Oppsummert kan en si at foreldre i stor grad er positive til Fleksibel skolestart, men poengterte at det ikke er løsningen for alle barn. Det enkelte barns behov må stå i sentrum for valg av tilbud. Noen har det bedre i barnehagen fram til august. Foreldregruppa tilrår ikke en praksis som er beskrevet i Oslo. De mener foreldrene må ha et reelt valg. De ansatte: Lærerne er mest opptatt av den muligheten forsøket ga dem å bli bedre kjent med den enkelte elev, og dermed mulighet for å drive en opplæring i tråd med behov og nivå. Det var stor spredning i modenhetsnivå i gruppa, og gruppestørrelsen muliggjorde bl.a. reell tilpasning av forberedende lese- og skriveopplæring til den enkeltes interesser. De opplevde at elevene hadde en bedre skolestart enn det som er vanlig når alle starter samtidig om høsten. Dette ble også positivt for resten av elevkullet som stertet seinere. Da ble de tidlige starterne brukt som faddere og sosialiseringa av hele gruppa gikk mer smertefritt enn tidligere år når alle startet samtidig. Slik beskriver de ansatte at Fleksibel skolestart ble positiv både for de som startet tidlig og de som kom etter. Andre: Den mest skeptiske stemmen i evalueringsmaterialet kommer fra en leder av en barnehage i nærmiljøet som mener barns sosiale utvikling bedre ivaretas av barnehagen når det gjelder barn i denne aldersgruppen hun poengterer at enkelte barn ikke blir godt nok ivaretatt på skolen. Videre hevder hun at barn med spesielle behov kan få et bedre tilbud i barnehagen fordi ungene er der mye lengre periode av dagen enn de er på skolen, og at SFO ikke har mulighet for en så tett oppfølging som barnehagen kan gi. Oppsummert kan en si at forsøket i stor grad var vellykket. Majoriteten av respondenter ser positivt på Fleksibel skolestart. De fleste sier at den største fordelen er størrelsen på elevgruppa. Færre barn pr. lærer gjør skolestarten enklere, både for å få til tilpassa opplæring og for sosialiseringsprosessene. Denne fordelen er spesielt fremtredende for de barna som trenger sosial trening hvor tett voksenoppfølging er viktig. Det at noen starter tidlig, kommer hele elevgruppa til gode. Men det er svært viktig å se barnets totale behov opp mot det tilbudet som gis. Foreldregruppa er opptatt av at foreldrene skal ha reelle valg for sine barn, Oppsummering; Opplæringsloven sier at alle barn skal starte på skolen det kalenderåret de fyller 6 år ( 2.1). Det har tidligere vært gjennomført forsøk med tilpassa skolestart ved flere skoler i Norge med positivt Saksfremlegg - arkivsak 07/

5 resultat. Det har ikke vært prøvd i Trondheim tidligere. Det er innført ny rammeplan for barnehagen med økt krav om systematisk læringsarbeid i barnegruppa allerede i førskolealder. Det kan bety at det ønsket enkelte foreldre har om økt faglig utfordring for sine barn, nå i større grad kan oppfylles innenfor barnehagens rammer. Forsøket ved Ranheim skole får i stor grad positiv tilbakemelding fra foreldre og pedagoger. Konklusjonen er at enkelte barn profiterer på tidlig skolestart, andre har behov for å være i barnehagen slik dagens system legger opp til. Valgmuligheter er bra og det er foreldrene som må få velge! Foreldrenes viktigste argument for å velge tidlig skolestart var barnets modenhet (ønske om mer systematisk faglig opplæring, ønske om lengre tid til å tilpasse seg skolens system) og sosiale forhold (venner begynte på skolen). De samme argumentene ble brukt av de foreldrene som valgte å la sine barn fortsette i barnehagen, men med motsatte fortegn. Mangel på modenhet (trengte lengre tid i barnehagen, opptatt av leik) og sosiale hensyn (vennene var i barnehagen) var de viktigste argumentene mot tidlig start. Det kan altså se ut som om Tilpasset skolestart er en fordel for både de som velger tilbudet og for de som blir igjen i barnehagen. Begrunnelsen ligger i at gruppa barn som starter på skolen er mye mindre enn normalt og at det er gruppestørrelsen som har størst betydning. Videre er det en klar fordel for enkelte barn å bruke lang tid på tilpasning til nye forhold. Slik synes Ranheim skoles valg om ikke bare å prioritere de som fyller år tidlig, å være riktig. Kanskje er behovet for tilpasning ekstra stor hos barn med spesielle behov. Et viktig argument mot Tilpassa skolestart framføres av barnehagestyreren i en av nabobarnehagene. Hun mener barn med stort behov generelt får bedre tilbud om ekstra hjelp i barnehagen enn på skolen - på grunn av lengden på barnehagedagen. Her kan barnet få tilbud om støtte i atskillig flere timer enn en skole kan tilby, som bare har barnet 23 timer pr. uke. SFO driver ikke opplæring og støttetiltakene der knyttes mest til tilsyn og fritidsaktiviteter. Modellen for tildeling av budsjett til skolene i Trondheim bygger på praksisen om samlet skolestart for alle om høsten. For at Ranheim skole skulle kunne gjennomføre forsøk om tilpassa skolestart, fikk skolen tilført midler til ekstra pedagog og midler til utstyr/læremidler anslagsvis ,- for hvert av årene 2005 og Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør May Johnsen rådgiver Utrykt vedlegg: Utviklingsarbeid i skolen Saksfremlegg - arkivsak 07/

6 Barn av regnbuen Vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 07/