Saksframlegg. HØRING OM KRL-FAGET. FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN. FRITAKSREGLENE Arkivsaksnr.: 05/05574

Transkript

1 Saksframlegg HØRING OM KRL-FAGET. FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN. FRITAKSREGLENE Arkivsaksnr.: 05/05574 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til de endringene som foreslås i opplæringsloven Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 HØRING OM KRL-FAGET. FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN. FRITAKSREGLENE. Bakgrunn I brev av gjør Utdannings- og forskningsdepartementet rede for de endringer som blir foreslått i opplæringsloven m.h.t. KRL-faget i grunnskolen. Departementets utredning er forholdsvis detaljert og rådmannen legger her fram en komprimert framstilling av hovedtrekkene i sakskomplekset. Utgangspunktet for endringene i loven: KRL-faget (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering) ble innført i En regel om delvis fritak ble innført samtidig og diskusjonen om helt fritak kom tidlig opp. Også i Stortinget ble dette debattert og fra skoleåret 2002 skjedde en endring ved at betegnelsen på faget ble til Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Dette var for å likestille fagets tre element og å sidestille disse. Staten ble så i 1999 saksøkt med krav om rett til fullt fritak fra faget. Dette kravet kom fra ulike livssynssamfunn. Spørsmålet var også gjennom alle rettsinstanser og staten ble frifunnet i lagmannsretten. En dom som ble opprettholdt av Høyesterett. Saken ble så anket inn for Den europeiske menneskerettsdomstol med påstand om at mangel på fullt fritak var i strid med menneskerettighetskonvensjonen. FN`s menneskerettighetskomite har ved vedtak 3.november 2004 gitt klagerne medhold i at delvis fritak er i strid med sivile og politiske rettigheter og som omhandler foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse. Staten har valgt å ta disse synspunktene fra FN med i de videre vurderingene. Jeg går ikke videre inn på detaljer og begrunnelser i det vedtak som ble fattet. To i opplæringsloven regulerer de spørsmål som omtales i denne saken; 2-4(om KRL-faget) og 1-2(formålsparagrafen). Nedenfor gjengis de to paragrafene slik de lyder i dag: 2-4, ledd 1-3 lyder: Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal -gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv og evangelisk-luthersk tru -gje kjennskap til andre kristne kyrkjesamfunn -gje kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn, etiske og filosofiske emne -fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar og -fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål. Kristendoms-, religions- og livssynsskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vera forkynnande. Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, skal ta utgangspunkt i grunnskolen sin føremålsparagraf i 1-2 og presentera kristendommen, dei ulike religionar og livssyn ut frå sin eigenart. Dei same pedagogiske prinsipp skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emne. Spørsmålet er om bestemmelsen gir en likeverdig mulighet for de ulike religionene og livssyn eller om kristendommen får en overvekt og gis sterkere kvantiativ prioritet enn de øvrige. Departementet understreker i sin saksframstilling at det skal gis likeverdig behandling av de ulike trosretningene. Imidlertid mener departementet at det vil være hensiktsmessig å fastsette et større kvantitativt omfang av kristendomsfaglig lærestoff. Dette med bakgrunn i at 85 % av befolkningen er medlemmer av statskirka og som tilhører den evangelisk-lutherske tro. Departementet foreslår at begrepet evangelisk-luthersk tru blir endret til evangelisk-luthersk kristendomsforståing. Departementet peker på behovet for ny læreplan i faget, arbeidsmåter i KRL-faget, utforming av lokale læreplaner som tar utgangspunkt i den faktiske elevgruppe som skal undervises, den spesielle varsomhet som kreves fra lærerens side, styrket kompetanse hos lærerne og behovet for sentrale retningslinjer for faget. Dette for å imøtekomme FN`s merknader og som markerer at faget ikke skal oppleves som utøvelse av religion. Hva er sammenhengen mellom 2-4 og 1-2(formålsparagrafen)? Som vist ovenfor skal den som underviser i KRL-faget ta utgangspunkt i 1-2. Denne lyder: Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristeleg og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg,og gje dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølstendige menneske i heim og samfunn. I hvilken grad kan formålsparagrafen være begrensende for prinsippet om at faget ikke skal være forkynnende? Departementet skriver: Formålet med opplæringen i grunnskolen er fastsatt i opplæringslovens 1-2 og gjelder for alle fag og for all opplæring i skolen. Siden KRL-faget skal være et ordinært fag på linje med andre fag, og etter forslaget til ny 2-4 ikke har noen spesiell henvisning til formålet med opplæringen, kan ikke departementet se at formålsparagrafen har noen særegen betydning for det nye KRL-faget sett i forhold til andre fag. Ut fra dette foreslår departementet at den tidligere henvisningen i 2-4 til formålsparagrafen strykes fra lovbestemmelsen, og at det derved ikke lenger er noen sammenbinding og avhengighet mellom undervisningen i faget og skolens formålsparagraf. OM FRITAKSREGELEN Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 Som nevnt tidligere i saksframlegget var spørsmålet om retten til delvis eller helt fritak fra KRL-faget et viktig utgangspunkt for de lovendringer som nå foreslås. Det eksisterer i dag en slik regel og departementet foreslår å videreføre denne. Departementet understreker nødvendigheten av god dialog mellom skolen og foreldrene for å sikre den delvise fritaksretten. Likedan at foreldrene blir gjort kjent med de planer skolen arbeider etter når fritak er aktuelt. På samme vis er det viktig at fritaket reelt praktiseres og etterleves og at rettigheter sikres. Ved forsømmelse trår de alminnelige bestemmelsene om klagerett til fylkesmannen i kraft. Ut fra dette foreslår departementet at fritaksordningen skilles ut i en egen paragraf og foreslår en ny 2-3a. Dette ønsker departementet fordi et delvis fritak fra opplæringa også vil kunne gjelde andre deler av undervisningen, for eksempel deler av undervisning i kroppsøving og i heimkunnskap. Av den grunn plasseres den under sammme bestemmelse som beskriver det generelle innholdet i skolen. De nye bestemmelsene er slik formulert i forslaget: 2-3a om fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring som openbert er kunnskapsformidling om innhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og så langt det er råd søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for tilpassa opplæring innafor læreplanen. Skolen skal årleg informere elevane/foreldra om reglane om fritak. Elevar som har fylt 15 år, gir sjøl skriftleg melding som nemnt i første leddet. Forslaget til ny lovtekst gir større åpning for fritak og presiserer sterkere det ansvar skolen skal ha for å legge til rette for at dette kan bli gjennomført etter enklere prosedyrer(melding), og at det skal legges vekt på å organisere alternativ undervisning for den delen hvor elevene ikke deltar i KRL-faget. Klageordning institueres ved uenighet mellom hjem og skole. 2-4 om undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal: - gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv - gje grundig kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn - gje kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn - gje kjennskap til etiske og filosofiske emne - fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevane. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal presentera kristendommen, dei ulike verdsreligionane og livssyn ut frå sin eigenart. Dei same pedagogiske Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 prinsipp skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emne. Rådmannens kommentarer: Det har vært knyttet en god del debatt til KRL-faget og hvordan faget skal utøves i skolen. Ikke minst har fritaksbestemmelsene voldt mye usikkerhet og det har utviklet seg ganske ulike oppfatninger av hvordan bestemmelsene skal forstås og praktiseres. Det er på denne bakgrunn departementet fremmer saken om lovendringer i den hensikt å gi loven en klarere struktur og til å bli et bedre styringsredskap for de som skal gjennomføre undervisninga. En kompliserende faktor i høringsutkastet er naturligvis at selve temaet er sammensatt og inneholder element der religion og tro, verdier og holdninger kommer til uttrykk på veldig ulikt vis. Slike spørsmål må i et stadig mer flerkulturelt samfunn behandles med varsomhet. Skolen blir satt i den posisjon å forsøke å samle det som er felles lærestoff for ulike grupper og samtidig vise respekt og toleranse for oppfatninger som ikke alltid faller sammen med majoritetens. Undervisningen i KRL-faget er således mer enn en pedagogisk utfordring. Dette er en viktig oppgave for skolen og rådmannen ser høringsutkastet som et forbedret utgangspunkt for å komme nærmere det som er hovedintensjonene; nemlig å organisere KRL-faget slik at det virker samlende for alle elever. Ut fra dette fremmer rådmannen slik innstilling til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til de endringene som foreslås i opplæringsloven Rådmannen i Trondheim, Jorid Midlyng kommunaldirektør Bjarne Grov rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Saksfremlegg - arkivsak 05/