Nistua Dato 10 juli Meisingset

Transkript

1 Eivor Meisingset og Frank Martinsen Nistua Dato 10 juli Meisingset Statens vegvesen Region Midt Kopi Tingvoll kommune Reguleringsplan RV 70 Meisingset - Saghøgda Bakgrunn Statens Vegvesen sin utarbeidelse av reguleringsplan for ny RV 70 strekningen Meisingset Saghøgda, som er gjort i samarbeid med Tingvoll Kommune. Det er her framlagt 2 alternativer for valg av trase på Meisingset fra Storbrua til Venåssaga. Vi er positive til at det planlegges ny Riksvei 70, da det er et meget stort behov for dette. Vedr. utregning av beslaglagt areal i alternativene for gnr 71 /4 Nistua. - Vi har sett på beregningene av beslaglagt areal i for vår eiendom 71/4 i Alternativ 1 og i Alternativ 2 som vi har fått tilsendt fra vegvesenet. Og har kommet fram til at disse ikke kan være riktige når det gjelder antall m2 innmarksbeite og overflatedyrka jord som går med i Alternativ 1. Beslaglegning av fylldyrka jord avviker også noe. Alternativ 2 ser riktig ut. - Det er i beregningene oppgitt at det går med bare 47 m2 overflatedyrka jord og 1112 m2 innmarksbeite på 71-4 ved Alternativ 1. Ved våre beregninger ved bruk at kart over arealtyper fra Skog og Landskapet, finner vi ut at det går med ca m2 overflatedyrka jord og ca m2 med Innmarksbeite. Dette er en vesentlig forskjell og som vil påvirke vurdering av konsekvensene for Landbruket i området. - På grunnlag av dette vil konsekvensene for landbruket ved valg av alternativ 1 etter vår mening være større enn hva som er vurdert i konsekvensutredningen pga større bruk av landbruksarealer. Vi ber om at dette beregnes på nytt og at høringsinstansene og de som har vurdert konsekvensene blir informert om endringer så snart som mulig. Slik at de kan komme med nye vurderinger. Merknader til Reguleringsplan RV 70 Meisingset Saghøgda Først i våre merknader er det litt fakta om gården og drifta til informasjon og som grunnlag for vår uttalelse. Så en argumentasjon for valg av alternativ med konklusjon, deretter merknader til hvert alternativ i området Meisingset Venåssaga, og merknader til området fra Venåssag og Holtan- Hokkåsvatnet som er uavhengig av valgt alternativ. 1

2 Nistua litt fakta som grunnlag for vår uttalelse: Gnr 71 /4 og Gnr 73/ 2 Slekta har drevet med husdyr og landbruksproduksjon siden 1600 tallet på gården. Det har hele tiden vært viktig å ta vare på gamle bygninger og holdt kultur-områder i hevd. Familiejordbruket er i fokus og flere generasjoner er i dag aktive i drifta. Gården består av totalt 173 dekar, fordelt på 132 dekar fulldyrka jord, 13 dekar overflatedyrket og 28 dekar innmarksbeite. I tillegg leies det litt over 100 dekar for å få nok fôr til dagens melke-produksjon. Det har vært gjort større investeringer i eksisterende driftsbygning over lengre tid, i tillegg har det vært investert jevnlig i melke-kvote for å komme opp på dagens nivå. Målretta avl og oppbygging av buskapen og produksjon de siste årene, gjør at vi i dag kan produsere ca liter elitemelk på 22 årskyr; dvs i gjennomsnitt ca liter pr ku pr år. For å oppnå dette er vi totalt avhengig av å ha gode vilkår for produksjon av grovfôr av topp kvalitet. Både som rundball til vinterforing og godt beite sommerhalvåret på nærliggende områder til både melkekyr og ungdyr. Grovfôr produksjonen foregår med egne maskiner som det er investert i. Utover eget grôvfor produseres det også noe høy for salg. I tillegg til melkeproduksjon med full påsett av kviger, drives det med avl av Shetlandsponnier. Det drives i tillegg aktivt skogbruk etter dagens standard, med både maskinell og manuell drift. Det meste av skogen ligger langsmed Hanemsvatet fra Trøa og mot Toska og Rotås. I tillegg har vi et større skogområde ved Håkkåsvatnet. Ved-produksjon har vært en økende aktivitet og inntekstkilde, og pr i dag tilsvarer dette en 50 % stilling på gården. Det er gjort større investering opparbeiding av en produksjon-lagerplass og utstyr for effektivisering av denne produksjonen. Totalt utføres det ca. 3 årsverk fordelt på 3-4 personer på gården. Argumentasjon for valg av Alternativ 2 Uavhengig av valgt alternativ på Meisingset er gården Nistua 71/4 og med skogarealer på gnr 73/2 ved Håkkåssaga, den største bidragsyter av areal til ny RV 70.. Og det vil uansett alternativ gå med mye dyrkamark og skogsarealer fra gården. Ved Alternativ 2 vil bidraget av arealer fordeles på flere grunneiere som driver aktivt med landbruk på Meisingset. I motsetning til Alternativ 1 der det er kun Nistua og Skogly 71/13 (der all drivverdig dyrkajord går tapt) som bidrar. Pr i dag deles gården i to med RV 70. Et Alternativ 1 vil dele gården på nytt og verdien av denne vil bli vesentlig forringet. Tilgang til skog og nødvendige produksjonsområder vil bli hindret. Alternativ 1 vil føre til for vår del, beslaglegning av mer dyrkamark og meget verdifullt og drivverdig kulturlandskapsområde ved Trølandet og Malmhaugen vil bli rasert. Dette er uerstattelige kulturbeiter som i generasjoner har blitt holdt i hevd med årlig beiting og skjøtsel, og som det i drift legges stor vekt på å fortsatt bevare. Flere områder som er en betydelig og avgjørende ressurs for gårdens landbruksproduksjon, vil bli delt opp og beslaglagt på en slik måte at gjenværende arealer vurderes som lite drivverdig etterpå ved Alternativ 1. Dette på tross av god tilrettelegging for videre drift for dette med driftsveg, underganger og erstatning av produksjonsplass. Ved Myra vil det ved Alt 1 bli lagt beslag totalt ca. 8 av 13 dekar, her går det ekstra mye areal for å utarbeide et kryss. Resterende arealer etter ferdigstillelse av veien vil bli å anse som lite drive verdig pga. størrelse i arrondering. Totalt sett vil det gå med mer jordbruks-areal enn beregna i alternativ 1. 2

3 I området ved Malmhaugen er det registret flere automatiske freda Kulturminner og det er gjort funn her som strekker seg helt tilbake til Steinalderen. Rasering av disse vil være meget negativt med tanke på å bevare kulturhistorie som er unikt for vårt område og bygda. Alternativ 1 legger beslag på et betydelig større skogareal mellom Trøa og Venåssaga. Dette er skog av særs høy bonitet. Alternativ 2 legger beslag på ca m2 mindre skog i dette området. Alternativ 1 vil dele opp et mye benytta og ressursgivende jaktområde som strekker seg fra dagens Rv 70 og videre langsmed hele nord-vests siden av Hanemsvatnet. Storviltets trekkmønster, beiteområder og tilholdssteder kan bli endra av en ny barriere som en ny vei i Alternativ 1 vil bli. Viltpåkjørsler vil øke, og gårdens jaktressurser vil bli betraktelig redusert. Alternativ 2 vil ikke gi noen ny barriere for viltet i området da denne allerede ligger der. Alternativ 2 vil gi gang og sykkelvei på store deler av strekningen fra Storbrua Venåssaga. Trafikksikkerheten øker og det blir tatt hensyn til myke trafikanter på en forsvarlig måte. Kommunen slipper ekstra drift og vedlikeholdskostnader på deler av den gamle veien, 800 m ved Alternativ 2. Da veien fra krysset ved Bautaen opp til nytt kryss til RV70 retning Tingvoll omklassifiseres til Kommunal vei ved Alternativ 1 Alternativ 1 vil få store negative konsekvenser for drifta av gården Nistua og landbruket på Meisingset, i tillegg til meget store konsekvenser for Kulturlandskap og kulturmiljø. Alternativ 2 gir betydelig mindre konsekvenser for kulturlandskapet og gården totalt sett. Konklusjon Vi ønsker Alternativ 2 da dette ikke forstyrrer og ødelegger verdifulle og uunnværlige områder for gården. Tap av dyrkamark for vår del og høy produktiv skogsmark vil bli minst ved dette alternativet. Beslaglegging av dyrkamark vil bli fordelt på flere grunneiere. Ved Alternativ 1 må videre drift av gården vurderes da tap av dyrkamark og meget verdifullt, drivverdig kulturlandskapsområdet vil redusere driftsgrunnlaget betraktelig. Områder og arealene her som er en betydelig og avgjørende ressurs for gårdens landbruksproduksjon erverves til bygging av veien og kantsoner. Friluftsområdet rund Hanemsvatnet forblir uforstyrra og Tingvoll kommune slipper ekstra vei å drifte ved Alternativ 2. I tillegg blir trafikksikkerheten for skolebarn og andre ivaretas med bla. gang og sykkelveier. Konkrete merknader til Planforslagene. Alternativ 1 - Store deler av dyrkamarka ved Myra som i eies av oss, blir beslaglagt til vei og nytt kryss inn til fylkesvei 302, på begge sider av veien. Totalt vil det å gå med ca. 8 dekar av totalt 13 dekar. Det resterende arealet etter utbyggingen vil bli å anse som lite drive verdig i etterkant pga størrelse og arrondering. Videre drift av gjenværende areal må vurderes. - Den planlagte kryssløsningen for tilknytting av fylkesvei 302 ved Myra må nøye vurderes med tanke på en ny Fylkesvei 302 fra Storbrua til området ved Idrettsplassen/Skolen som nå er foreslått i ny kommuneplan for Tingvoll. Dette for å unngå unødvendig bruk at dyrka mark. 3

4 - Felles adkomstvei med eiendommene 71/21, 71/46, 71/1 fra undergang til våre skogsområder og elverettigheter på nordsiden av elva må dimensjoneres for landbruksmaskiner og tømmertransport, Landbruksvei klasse 3. - Undergang for ankomst til området ned mot elva og Hanemsvatnet ved profil må dimensjoneres for dagens landbruksmaskiner, tømmertransport og lastebil. Dette er nødvendig for å sikre ankomst for videreutvikling av våre arealer langsmed vannet fra brua og ut mot Trølandet. Ved et evt. Alternativ 1 er utvikling av dette området vurdert benyttet til en omlegging eller erstatning av dagens drift, som kan bli endret som en følge av tapt areal og ressursgrunnlag til dagens produksjon. - Leid dyrkamark ved eiendommen Skogly 71/13 totalt 10 dekar, vil forsvinne. - Alternativ 1 vil føre til rasering av meget verdifullt og drivverdig kulturlandskapsområdet ved Trølandet og Malmhaugen. Kulturbeiter som i generasjoner har blitt holdt i hevd med årlig beiting og skjøtsel, som det i dagens drift legges stor vekt på å fortsatt bevare. Områder og arealene her som er en betydelig og avgjørende ressurs for gårdens landbruksproduksjon erverves til bygging av veien og kantsoner. Totalt i området Trølandet Malmhaugen blir 4,7 dekar Innmarksbeite, ca. 3 dekar overflatedyrka jord og 4,5 dekar fulldyrka jord beslaglagt til ny vei med mer. (viser til vår kommentar om at beregning av beslaglagt areal for eiendommen ikke er riktig) Det gjenværende arealet vurderes som meget lite drivverdig etterpå pga arrondering, størrelse, forurensing og støy fra ny vei med en forventa økende trafikk. Dette på tross av god tilrettelegging for videre drift for dette med driftsveg, underganger. Videre drift av gjenværende areal må vurderes - Det er også i dette området registret flere automatiske freda Kulturminner og det er gjort nye funn her som strekker seg helt tilbake til Steinalderen med stor verneverdi. Henviser til Asplan Viak sin konsekvensutredning av kulturminner og kulturmiljø pkt Disse må det tas hensyn til - Undergang ved profil 10770, Trøa er en nødvendighet for gården og den daglige drifta av både jord og skog. Denne må som forslått dimensjoneres for tømmerbil, landbruksvegklasse 3. - Fra Landbruksveien mellom profil ønsker vi at det anlegges flere avkjørsler til beiter og dyrkamark. Endelig antall og plassering av disse ønsker vi å komme tilbake til under en senere detalj planlegging. - Lunneplass og Produksjonsområdet ved Trøa må erstattes i sin helhet ved Alternativ 1. Plassering av dette vurderes til området sør for avkjørselen til ny landbruksvei, men detaljer rundt endelig plassering vil vi komme tilbake til. Veiutbyggingen vil legge beslag på dette området under anleggsperioden og hindre vår produksjonen av ved. Leie av annet produksjonsareal under anleggsperioden må vurderes og dekkes av vegvesenet. - Området rundt Trølandet og videre utover langs Hanemsvatnet er daglig i brukt som tur og rekreasjonsområdet av folk fra bygda og gården med mer. Bruk av motorisert båt i vatnet er forbudt. Forurensning og støy fra en vei med forventa økende trafikk gjennom området, vil virke meget negativt på bruken. - Veg-linjen fra Trøa til Venåssaga må legges så langt opp mot dagens vegtrase ved profil for å unngå beslaglegging av unødvendig mye produktivt skogbruksareal med særs høy bonitet. 4

5 Alternativ 2 - Gårdsvei ved Bautaen må kobles på brua over ny riksvei for å komme videre på vår gårds og skogsbilvei på den andre siden. Dette for å hinder unødvendig mye driftskjøring på fylkesveien gjennom gårdstunet med traktor og redskap. - Undergang ved profil ved Storbrua-Myra og felles tilkomstvei til eiendommene, må klassifiseres for tømmer bil og landbruksmaskiner for drift av jord og skog langs området nord for Storelva. Landbruksveg klasse 3 Området mot og rundt Venåssaga. (likt uavhengig av alternativ) Ankomst til felles skogsbilvei ved Venåssaga er opprettholdt av undergang. Denne veien er en ren skogsbilvei og er ikke brukt til sleping av tømmer til bla saga på andre siden. Ny Rv 70 vil her bli oversiktlig i begge retninger slik at en avkjørsel til skogsbilveien og eventuelt, saga, boliger og landbruksområdene rundt må vurderes om det er mer hensiktsmessig enn en arealkrevende og kostbar undergang. Økt avvirkning i området i flere år framover vil føre til mye kjøring med tømmerbiler på gammel veien til kryss ved profil som i tillegg skal brukes som gang og sykkelvei. En avkjørsel ved saga vil gi bedre trafikksikkerheten slik vi ser det. Område Holtan- Håkkåssaga - (likt uavhengig av alternativ) Gården har her et større skogområde (73 / 2) som i dag ligger på øvre side av dagens vei. Flere skogsveier er knyttet inn mot våre to lunneplasser som brukes i dag (plassert ved profil og 14100). I tillegg brukes myra mellom profil som vintervei for tømmerdrift ned mot en lastelomme ved eksisterende vei når forholdene tilsier det. Det jaktes aktivt i området. Vi ser behovet for ny vei-trase i området og plasseringen av denne er stort sett tilpasset slik at det ikke går med unødvendig mye høy-produktiv skog. Det er også lagt til rette slik at lunneplasser og tilkomst til vårt veinett er opprettholdt i deler av området, med noen unntak. Jaktmulighetene vil bli betydelig redusert med den nye veien, og trekkruter for storvilt vil bli berørt. - Avkjørsel for tømmerbil ved profil må flyttes mellom profil , for at den skal nå et større område av skogen der. - Det er et ønske om det lages tilkomstveier fra skogområde her som erstatter dagens tilkomst ved profil som blir borte. - Ønsker at det opparbeides en trase i terrenget for vinterkjøring ved området sør for veien mellom profil som erstatter dagens bruk at vintervei over myra som blir liggende midt i den nye veien. - Lunneplass, felles avkjørsel og driftsveg ved profil for skog og fritidshus kan skape konflikter mellom hytteeiere og grunneiere ved tømmerdrift og bruk at dagens hogst maskiner og lagring av tømmer. Dette må ses nøye på og diskuteres med grunneiere og hytteeiere før dette endelig vedtas. En last bærer-vei ved siden av felles vei, eller en egen avkjørsel som i dag ca. ved profil må sterkt vurderes for å unngå dette. 5

6