Vestby Næringsselskap AS. Vestby Næringspark Øst, Vestby kommune Konsekvenser for naturtyper

Transkript

1 Vestby Næringsselskap AS Vestby Næringspark Øst, Vestby kommune Konsekvenser for naturtyper

2

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vestby Næringsselskap AS Vestby Næringspark Øst, Vestby kommune Konsekvenser for naturverdier og hydrologiske forhold Sammendrag: Rapporten tar for seg konsekvenser for naturtyper i forbindelse med planene om utbygging av Vestby Næringspark Øst. Det er sett på vegetasjonen i det planlagte næringsområdet, samt buffersonen rundt. Hydrologiske forhold er vurdert i sammenheng med vegetasjonen. Størstedelen av planområdet var tidligere bevokst av barskog som nå er hogd ned. Barskog tilsvarende den på de hogde arealene finnes imidlertid i form av kantsoner og i tilstøtende områder utenfor planområdet. Den viktigste naturtypen er nedbørsmyrene Stormåsan og Lureklomåsan med tilhørende kantskog. Sett i regional sammenheng har ikke disse to myrområdene spesielt stor verdi. Naturtypene i området er vurdert til å ha liten verdi med hensyn på biologisk mangfold. Grunnet flatehogst i store deler av planområdet, og andre tiltak i forbindelse med den planlagte utbyggingen, vurderes inngrepet å ha stort negativt omfang. Nedbørmyra Lureklomåsan med en kantsone er imidlertid planlagt bevart. Tiltaket vurderes å ha en liten negativ konsekvens for naturtyper med hensyn på biologisk mangfold i området. Dersom man ønsker å tilbakeføre Lureklomåsan til et mer opprinnelig myrområde kan man plugge grøftene som i dag drenerer området. Det bør opprettes en buffersone rundt Lureklomåsan, dersom denne skal bevares i nåværende form eller føres tilbake i retning av opprinnelig tilstand. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Jørn Frode Nordbakken og Marianne Bismo Kontrollert av: Kjell Huseby og Linda K. B. Helland Oppdragsansvarlig / avd.: Mette Eng Pedersen/ avd 141 Sign.: Oppdragsleder / avd.: Evy Jakobsen/ Areal og transport

4

5 FORORD På oppdrag fra Vestby Næringsselskap AS har SWECO Norge AS utarbeidet en fagrapport om temaet naturtyper. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av reguleringsplan for Vestby Næringspark Øst i Vestby kommune i Akershus fylke. Fagansvarlig for temaet er Dr. scient Jørn Frode Nordbakken og Cand. scient Marianne Bismo. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Tore Kr. Gulbrandsen. Lysaker, Marianne Bismo

6

7 INNHOLD 1 Sammendrag Metode og datagrunnlag Influensområde Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Konsekvenser Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Avgrensing av utredningsområde og influensområde Datagrunnlag Metode Vurdering av verdi Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad Planer for tiltaket Områdebeskrivelse Beliggenhet Landskapets hovedform Klima og naturgeografi Arealbruk Kulturminner, kulturmiljø Bebyggelse Statusbeskrivelse og verdivurderinger Konsekvenser av tiltaket alternativet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Forslag til avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Skriftlige kilder Kilder på internett

8 Vedleggsliste Vedlegg 1 Konsekvensmatrise 2

9 1 Sammendrag Konsekvensutredningen om naturtyper er utarbeidet på oppdrag fra Vestby Næringsselskap AS i forbindelse med reguleringsplan for Vestby Næringspark Øst. Planområdet ligger ca. 2 km sør for Vestby sentrum i nærheten av næringsområdet Deli skog. 1.1 Metode og datagrunnlag Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen (Statens vegvesen 2006). Til grunn for undersøkelsen ligger befaring, kart, samt relevante rapporter og databaser. 1.2 Influensområde Influensområdet for naturtyper utgjør det planlagte næringsområdet, samt buffersonen rundt næringsområdet. Influensområde for hydrologiske forhold er begrenset til Lureklomåsan og omkringliggende områder. 1.3 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Rapporten tar for seg konsekvenser for naturtyper i forbindelse med planene om utbygging av Vestby Næringspark Øst. Områdene som berøres av tiltaket fremkommer av analyser av kart og rapporter, i tillegg til befaring av området. Størstedelen av planområdet var tidligere bevokst av barskog, som nå er hogd ned. Den viktigste naturtypen er nedbørsmyrene Stormåsan og Lureklomåsan med tilhørende kantskog. Verdien til disse fattige lavlandsmyrene kan begrunnes i at myrarealet i kommunen er svært lavt. Sett i en større regional sammenheng derimot, har ikke disse to myrområdene spesielt stor verdi. På grunn av grøfting i området er vannstanden i myrene i dag lavere enn naturtilstanden. Naturtypene i området er vurdert til å ha liten verdi med hensyn på biologisk mangfold. 1.4 Konsekvenser Anleggsfasen Under anleggsfasen vil området gradvis bli utbygg. Under denne perioden er det viktig at Lureklomåsan får stå så uberørt som mulig. Man må dessuten sikre at Lureklomåsans terskler bevares, og at det ikke skjer økt utlekking fra området Driftsfasen I driftsfasen vil området ha blitt asfaltert og bebygd. Vegetasjonen i området vil derfor i stor grad være fjernet. Tiltaket vurderes å ha stort negativt omfang. Totalt sett vurderes konsekvensen av tiltaket å være lite negativt for naturtyper med hensyn på biologisk mangfold i området. 3

10 1.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Dersom man ønsker å tilbakeføre Lureklomåsan til et mer opprinnelig myrområde kan man plugge grøftene som i dag drenerer området. Før eventuell plugging bør grøftenes posisjoner kartlegges. Videre bør det opprettes en buffersone rundt Lureklomåsan, dersom denne skal bevares i nåværende form eller føres tilbake i retning av opprinnelig tilstand. På områder som ikke bebygges eller asfalteres kan skog på nytt etableres. 4

11 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby Næringsselskap AS i forbindelse med reguleringsplan for Vestby Næringspark Øst. Utredningen dekker tema naturtyper. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. 2.2 Innhold og avgrensning Før en reguleringsplan for Vestby Næringspark Øst kan vedtas, må det planlagte tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. plan- og bygningslovens 33-1 og forskrift om konsekvensutredning fra Veilederen for KU sier at tiltak av typen nærings-, lager- og kontorbygg som overskrider størrelseskriteriet på 5000 m 2 skal konsekvensutredes. Den sentrale, vestre delen av området (N2) er tidligere regulert og behandles ikke i denne sammenhengen. Fagtema naturtyper er ikke inkludert i planprogrammet for Vestby Næringspark Øst ( , revidert ). Fylkesmannen i Oslo og Akershus har imidlertid kommet med en uttalelse til nevnte planprogram, hvor det vedrørende vegetasjon og hydrologiske forhold står skrevet: Det oppgis at et av formålene med reguleringsplanen er å sikre myrområdet Lureklomåsan. Miljøvernavdelingen forutsetter at dette myrområdet beskrives grundig. [ ] Videre må hydrologiske forhold vurderes særskilt med tanke på å sikre lokaliteten, og det bør etter vårt skjønn opprettes en buffersone rundt lokaliteten for å hindre at dreneringsforholdene endres i en slik grad at sumpskogen ikke vil kunne bevares. (utdrag fra Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsarbeid og forslag til plan program for Vestby Næringspark Øst, Vestby kommune) (Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ) På bakgrunn av dette ble det likevel besluttet av Vestby Næringsselskap AS å utrede naturtyper. Denne fagrapporten er derfor utarbeidet med sikte på å oppfylle merknadene til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og tar for seg naturverdier i området, samt hydrologiske forhold i forbindelse med myrområdene Stormåsan og Lureklomåsan. Hydrologiske forhold generelt blir ikke vurdert i denne rapport, da relevante tema i denne forbindelse er grundig gjennomgått i SWECOs rapport nr ( Vestby Næringspark Øst, Vestby kommune, Konsekvenser for overvann ). 5

12 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Avgrensing av utredningsområde og influensområde Utredningsområdet for denne rapporten omfatter planområdet for Vestby Næringspark Øst. Influensområde utgjør, i tillegg til næringsområdet, buffersonen som er planlagt rundt næringsområdet, med særlig fokus på Lureklomåsan, se Figur 1. Figur 1. Influensområde og utredningsområde, Vestby Næringspark Øst. Bakgrunnskart fra 6

13 3.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for utredningen er: Befaring og bilder Plankart fra tiltakshaver og diverse andre kart Gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser Datagrunnlaget vurderes som godt. 3.3 Metode Metodikk fra Statens vegvesens Håndbok 140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: - statusbeskrivelse - verdisetting - vurdering av tiltakets omfang - vurdering av konsekvensgrad 3.4 Vurdering av verdi Verdivurderingen er skjønnsmessig og baserer seg på hvilke naturmiljø og arter i området som kan bli direkte eller indirekte påvirket av inngrepet. Vurderinger av verdi og skadevirkninger bygger på Håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 1995), del II a. Verdien blir vurdert i forhold til en skala fra liten verdi til stor verdi som figuren under viser, vurdert ut fra tema i Tabell 1. Verdivurdering Liten Middels Stor

14 Tabell 1. Tema for biologisk mangfold som skal verdisettes. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper DN-Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper Rødlistede arter Norsk rødliste 2006 ( Truete vegetasjonstyper Fremstad & Moen Naturtyper som er vurdert til svært viktige (verdi A) Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk truet, sterkt truet og sårbar. Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I Områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet. Naturtyper som er vurdert til viktige (verdi B) Viktige områder for: Arter i kategoriene nær truet eller datamangel. Arter som står på den regionale rødlisten. Områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende Andre områder Andre områder Andre områder 3.5 Vurdering av tiltakets omfang Mulige virkninger av tiltaket beskrives, og omfang av virkningene vurderes. Omfanget vurderes langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se figur). Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos

15 3.6 Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensgraden av tiltaket er funnet ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se tabell). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved bruk av symbolene - og +. Symbolbruk ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet. Prinsippet for sammenstilling av konsekvensgrad er vist i vedlegg 2. 0-alternativet innebærer at Vestby Næringspark ikke bygges ut, dvs at det ikke etableres bygninger og infrastruktur i området. Området vil dermed bli som i dag, med unntak av at driften av Todammen legges ned og bygningene rives. Planområdet er regulert til industriområde i kommuneplanen. Dersom Vestby næringspark ikke blir realisert vil området antakelig bli utbygd på et senere tidspunkt. 9

16 4 Planer for tiltaket Planområdet skal reguleres til næringsområder. Ut over dette er det få konkrete planer for tiltaket. Det er imidlertid sagt fra oppdragsgiver at det ønskes bygg på opp mot 30 meter. Ønsket tomtestørrelse skal være minimum 100 daa. Det er også planer om fjernvarmeanlegg nord i området. Denne type utbygging vil medføre en betydelig trafikkøkning og behov for standardheving av det lokale veinettet. I konsekvensutredningen som ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanen er det antatt at det kan bli over 2000 arbeidsplasser i området, men planområdet er nå mindre enn først antatt. Deli Røddal Nordre To Næringsområde N2 Søndre To Fylkesvei 6 Nedre Langli Øvre Langli Vestre Bylterud Østre Bylterud Kjennstjernet Figur 1. Ortofoto over planområdet og nærområdet. Planområdet er merket med rød stiplet strek. Foto: 10

17 Formålet med reguleringsplanen er å: Legge til rette for areal- og plasskrevende næringsvirksomhet. Sikre en grønn buffersone mot de omkringliggende områder. Sikre myrområdet Lureklomåsan. Heve standarden på det tilgrensende lokale veinett. Sikre egnede områder for massedeponi. 11

18 5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet Planområdet for Vestby Næringspark Øst ligger i Vestby kommune i Akershus. Vestby kommune ligger helt sør i Akershus og grenser til Østfold i sør og øst og til Oslofjorden i vest. Kommunen er 133 km² og landskapet er variert, med dyrkede områder og skogkledde høye åser med mange vassdrag og kystlandskap i vest. Kommunen har en nær tilknyting til landets viktigste hovedferdselsårer - E6, jernbane, fjord og flyplass. Planområdet Figur 2. Kart over planområdet og nærområdet. Utarbeidet av: Guro E. Næss. Kommunens visjon er at Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstmiljøer i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper. (Kommuneplan ) 12

19 Planområdet er på ca da og ligger ved Kjenn, øst for gamle E6, Gamle Mossevei, et stykke sør for Vestby sentrum. Området avgrenses i nord av innmarka på gårdene Rødal Vestre og Rødal Østre. I sør går grensen et stykke inn på innmarka til Østre og Vestre Bylterud. En liten skogssnipp av Søndre Bylterud innlemmes i planområdet. I nord-vest går området helt ut til Gamle Mossevei, mens det i vest og sør-vest avgrenses av område N2 og et mindre skogsområde ved Svingen. Den østre grensen går omtrent i nord-sør-retning, ved vestgrensen på innmarka til Søndre To. Planområdet Figur 3. Influensområdet for landskapsbildet, det området som blir visuelt berørt av tiltaket. Utarbeidet av: Guro E. Næss. 13

20 5.2 Landskapets hovedform Området tilhører landskapsregion 3: Leirjordsbygdene på Østlandet (NIJOS 2005). Landskapets hovedform dannes grovt sett av et sletteland med mektige løsmasseavsetninger, i stor grad av marin opprinnelse. Med unntak av enkelte ås- og høydedrag ligger det meste av regionen under marin grense. Hele Vestby kommune ligger under marin grense, som i området er på mellom 180 og 200 meter over dagens havnivå. Dette har gitt store sammenhengende og mektige leiravsetninger i senkninger. I vår del av regionen er slettene oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom, i motsetning til de vide landskapsrommene på Romerike. Her i Follo-området stykker også små og mellomstore innsjøer opp landskapet. I Vestby kommune finnes ca. 330 småtjern og dammer som til sammen utgjør i underkant av 550 da. Det meste av kommunens areal drenerer mot Solbergelva (grenseelv mot Frogn), Stamnesbekken, samt Hølenvassdraget og dets tilførselselver. Sistenevnte er det største vassdraget i kommunen. N2 Figur 2. Et bølgende landskap med skogkledde høydedrag kjennetegner landskapsformen i planområdet. Bildet er tatt ved To gård, og N2 skimtes i bakgrunnen. Foto: Guro E. Næss, SWECO. 14

21 5.3 Klima og naturgeografi Gjennomsnittstemperaturen gjennom året for siste normalperiode ( ) er 5,4 ºC (eklima.met.no). Kaldeste måneder er januar og februar, begge med middeltemperatur på -4,6 C. Varmeste måned er juli, med middeltemperatur på 16,1 ºC. Gjennomsnittlig årsnedbør ( ) på målestasjon i Vestby, 75 m o.h. er på 810 mm. Vanligvis faller over 80 mm nedbør pr måned i perioden august til november, og mest nedbørsrike måned er oktober, med middelverdi på 103 mm. Minst nedbør faller i februar, med middelverdi på 39 mm (eklima.met.no). Berggrunnen i Vestby kommune består hovedsakelig av fattige gneiser og glimmerskifere, men stedvis forekommer enkelte rikere bergarter, angitt som gabbro og amfibolitt. Løsmassene domineres av hav- og strandsedimenter, som ofte danner større og mindre sletter med bølgende topografi. I Vestby kommune forekommer bart fjell med tynne lag av løsmasser på ca. 63 % av arealet, marine avsetninger på ca. 36 % av arealet, marine strandavsetninger med et lag med sand og grus over mer kompakte havavsetningene på ca. 20 % av de marine avsetningene, mens torvmark og myr utgjør ca. 1,6 % av arealet (data fra NGU løsmassekart). Ravineringer har mange steder gitt et særpreget erosjonslandskap. Store deler av ravinelandskapet er planert og fremstår nå som store, flate former. Regionen har flere morenetrinn som hever seg over det øvrige leirlandskapet ( Store deler av planområdet er dekket av et tynt humus- og torvdekke. Enkelte steder er det hav- og fjordavsetninger, samt noen steder med ren torv og myr (se Figur 3). 15

22 Planområdet N2 Figur 3. Løsmassekartet viser at store deler av planområdet består av et tynt humus- og torvdekke. Kilde: Vestby kommune ligger i et svakt oseanisk område med boreonemoral vegetasjon (Moen 1998). Vegetasjonen består av en blanding av edelløvskog og barskog, med spredte forekomster av høymyrer. Gran dominerer på god jord, furu dominerer på skrinn og næringsfattig jord, mens spredt edelløvskog preger elvedaler og raviner og små varmekjære lokaliteter i solvendte skrenter og lier. Mellom og rundt dyrket mark er det stort innsalg av lauvtre, enten som linjedrag mellom jorder, som skogskanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. I en undersøkelse av biomangfold i Vestby kommune ble det beskrevet 27 ulike naturtyper, fordelt på 6 hovednaturtyper (Blindheim & Olsen 2004). Hovedtyngden, både i antall og areal, tilhører hovednaturtype skog. De vanligste naturtypene innen skog er urskog/gammelskog, gammel løvskog, rik edelløvskog og gråorheggeskog. Etter skog er dammer (ferskvann/våtmark) og store gamle trær (kulturlandskap) de mest tallrike av de registrerte naturtypene. Mye av myrarealene er oppdyrket, men det finnes fortsatt enkelte større nedbørsmyrer (moser) igjen. Skogbildet domineres av barskog som ofte er oppstykket av jordbruksmark. Det samme vegetasjonsbildet finner vi også i planområdet. Høymyrene Stormåsan og Lureklomåsan med omkringliggende kantskog dekker en stor del av det nordre planområdet. Lureklomåsan er avsatt til grøntbelte i kommuneplanen. Planområdet består ellers av 16

23 barskogområder, hvor mye nå er hogstflater. De høyestliggende områdende består av fjell i dagen og ellers skrinne områder med lyng og furuskog. Figur 4. Et typisk vegetasjonsbilde med furuvegetasjon på skrinne høydedrag og lauvskog i lavereliggende og fuktige områder. Bildet er tatt inne i planområdet mot Røddal. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 17

24 Figur 5. Lureklomåsan dekker deler av det nordre planområdet. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 5.4 Arealbruk Denne landskapsregionen er landets mest kultiverte region, og er blant de beste jordbruksområdene i Norge. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket. Arealet med myr og våtmark er lite; totalt ca. 1 km 2 (Blindheim & Olsen 2004). Med unntak av innmarka og bebyggelsen på Todammen, noe dyrka mark på Bylterud-gårdene samt noe dyrka mark på Søndre To, består området i sin helhet av skogbruks- og myrareal. 18

25 Figur 6. Dyrket mark rett sør for planområdet. Østre Bylterud gård sees i bakgrunnen. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 5.5 Kulturminner, kulturmiljø Store deler av kommunen er rik på fornminner og kulturlandskap, og det er kjent ca. 315 lokaliteter med faste synlige automatisk fredete kulturminner og funnsteder for oldsaker. Arkeologiske utgravinger har avdekket at bosettingen i Vestby stammer fra Nøstvedtperioden, dvs. fra ca år f.kr. De fleste fornminnene er gravminner fra bronse- og jernalder og steinalderlokaliteter, men det finnes også levninger etter jernalderens bosetning, bygdeborg etc. og tre kirkesteder fra middelalderen. Vestby kirke er et middelalderkirkested med eksponert, markant beliggenhet i et stort, åpent landskapsrom, og er vurdert å ha nasjonal verdi. Middelalderkirken stod like vest for dagens kirke, men ble revet da dagens kirke ble bygget i Registreringer, utført av fylkeskommunen i prosjektet kulturlandskap i Follo-registrering og verdivurdering, viser at det finnes arealer med kulturlandskap av nasjonal og/eller regional verdi bl.a. i Garder og rundt Vestby kirke. Kulturlandskap av lokal verdi finnes bl. a. i Kjenn, Langli og Bylterud ( Flere gamle og nye veier går igjennom området. Den Fredrikshaldske kongeveg krysser jordbrukslandskapet ved Vestby. Kongevegen ble bygget som kjøreveg fra Oslo til Halden og videre gjennom Sverige til København. Fra Korsegården i Ås til Vestby kirke ble den gamle bygdevegen erstattet av den Fredrikshaldske kongeveg på 1700-tallet og senere av 19

26 Mossevegen og ny E6. Få spor etter det gamle vegfaret er synlige i området i dag. E6 er i dag firefelts motorveg med toplankryss og utgjør et stort inngrep i landskapet. 5.6 Bebyggelse Det er flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder i regionen. Det finnes flere større urbane kjerneområder, og i deler av regionen holder flere byer/tettsteder på å vokse sammen. I de mest urbane og sentrale strøkene er presset på jordbruksarealene stort. Årlig forsvinner mye av landets beste jordbruksmark pga nedbygging. Bruket Todammen ligger midt i planområdet. Dette var inntil nylig i eie av Frelsesarmeen som drev avlastningssenter for ungdom. Stedet er nå kjøpt opp av Vestby Næringsselskap AS, og skal rives ved utbyggingen av Vestby Næringspark. Figur 5.7 Todammen ligger i dag midt i planområdet. Foto: Guro E. Næss, SWECO. Foruten Todammen er det ingen bebyggelse innenfor planområdet. Mindre boligområder grenser til planområdet i sør og i vest, og flere gårder omkranser området. 20

27 Figur 5.8 Gården To ligger nordøst for planområdet. Nybygg på N2 vises i bakgrunnen. Foto: Guro E. Næss, SWECO. Figur 5.9 Boligbebyggelse langs Gamle Mossevei, ved avkjøringen til Langeli. Foto: Guro E. Næss, SWECO. 21

28 6 Statusbeskrivelse og verdivurderinger Vestby kommune anses å ha et særlig ansvar for å ivareta biologiske kvaliteter knyttet til naturtyper som ligger på marine avsetninger (Blindheim & Olsen 2004). Dette omfatter friske løvskoger med gråor, osp og bjørk, frodige gran- og sumpskoger, gamle eiker i kulturlandskapet, samt leirflater og raviner utgravd i leire. Ingen av disse naturtypene finnes innenfor planområdet. Størstedelen av planområdet var tidligere dominert av barskog. Det meste av denne skogen er nå hogd ned, slik at det nå kun gjenstår noe kantskog i deler av området, i tillegg til en sone med furuskog rundt et myrområde. Befaringen viste at planområdet før hogsten var dominert av triviell barskog, med innslag av boreale løvtrær som bjørk, osp, selje og rogn. Vanligste skogtyper på fastmark synes å ha vært bærlyngskog, med lavskog på de fattigste og tørreste knausene, noe blåbærskog, småbregneskog, gransumpskog, mens furumyrskog preger torvmarksarealene i nord (Fremstad 1997, Larsson 2000). Noe kulturbetinget vegetasjon finnes i området øst for Todammen. I den nordlige delen av planområdet finnes et relativt stort areal med myr og torvmark (Stormåsan, Lurklomåsan og omgivende kantskog). Myrtypen er næringsfattig nedbørsmyr omgitt av fattig furumyrskog. Myrflata på nedbørsmyrene i denne regionen består typisk av et flere meter tjukt torvlag. Generelt er artsmangfoldet knyttet til denne myrtypen lavt, med drøyt 50 arter i alt av karplanter, moser og lav, hvorav ca halvparten er karplanter. Selv om arealene med torvmark utgjør en forholdsvis stor del av planområdet i nord, er arealet med åpen myr ganske lite. Myrflatene er relativt tett besatt av småfuru, og vegetasjonen i bunnsjiktet preges av torvmosearter (rusttorvmose og rødtorvmose) som vanligvis preger i tuer og myrkant, det finnes kun små flekker med torvmosearter som foretrekker kort avstand til grunnvannet. Overflatelaget på nedbørmyrene mottar vann og næring kun via atmosfæren. Hydrologisk sett er nedbørsmyrer derfor innstrømningsområder for vann. I en intakt nedbørsmyr drenerer nedbørvannet via overflatelagene ut til myrkantene. I forbindelse med myrområdene like nord for næringsområde N2 finnes det i myrkanten og i kantskogen flere eldre dreneringsgrøfter. Det er sannsynlig at disse grøftene har bidratt til å redusere grunnvannsnivået i myrsystemet, og derved har skapt bedre vekstforhold for furu og andre arter som foretrekker en viss avstand til grunnvannspeilet, og som normalt preger tuer og myrkant. Innen torvmarksområdet finnes det også flere delvis gjengrodde grøfter som vitner om torvuttak i første halvdel av 1900-tallet. Planområdet har totalt sett en triviell natur, det finnes ingen truete vegetasjonstyper her (Fremstad & Moen 2001). Det er i herbariene ved Naturhistoriske museer ved Universitetet i Oslo ikke registrert rødlistearter av sopp, lav, moser eller karplanter fra dette området. Størstedelen av planområdet var tidligere bevokst av barskog, som nå er hogd ned. Barskogen er vurdert til å ha liten verdi i forhold til biologisk mangfold. Den viktigste naturtypen innen planområdet er nedbørsmyrene Stormåsan og Lureklomåsan med tilhørende kantskog. Verdien til disse fattige lavlandsmyrene kan begrunnes i at myrarealet i kommunen 22

29 er svært lavt. Sett i en større regional sammenheng derimot, har ikke disse to myrområdene spesielt stor verdi (Økland 1989). Total verdivurdering av planområdet: Verdivurdering Liten Middels Stor

30 7 Konsekvenser av tiltaket alternativet Hele planområdet er regulert til industriområde i kommuneplanen, og vil bli utbygd på et senere tidspunkt dersom Vestby Næringspark Øst ikke blir bygget. For denne konsekvensutredningen er 0-alternativet at området forblir som i dag, med unntak av at driften av Todammen legges ned og byggene rives. 7.2 Konsekvenser i anleggsfasen I anleggsfasen vil området asfalteres og bebygges. Det er i denne sammenheng viktig at Lureklomåsan får stå så uberørt som mulig 1. Øst for Stormåsan samles avrenningsvann i en grøft som dreier nordover. Bekken er atskilt fra Stormåsan og Lureklomåsan av en høyderygg, slik at det er begrenset hvor mye vann som strømmer fra området like nord for N2 mot Stormåsan og Lureklomåsan. Som beskrevet i SWECO rapport nr ( Vestby Næringspark Øst, Vestby kommune, Konsekvenser for overvann ) må man imidlertid sikre at Lureklomåsans terskler bevares, og at det ikke skjer økt utlekking fra Lureklomåsan. Massene som følge av utbyggingen skal deponeres innenfor utbyggingsområdet til næringsområdet, dvs at det ikke skal deponeres masser i buffersonen/ parkbeltet. Massene vil trolig spres utover næringsområdet. Lureklomåasan ligger innenfor buffersonen/ parkbeltet og vil derfor ikke berøres Konsekvenser i driftsfasen Om hele næringsområdet bebygges og asfalteres, og om overvannet fra næringsområdet ledes utenom Lureklomåsan, vil det likevel ha liten innvirkning på Lureklomåsan. Dette forutsetter at det ikke foretas inngrep som gir økt avrenning eller på annet vis påvirker grunnvannsnivået i området. På grunn av tidligere grøfting er grunnvannspeilet senket i forhold til naturlig tilstand, noe som ser ut til å allerede ha påvirket myrflatevegetasjonen. Generelt vil økt avrenning fra et myrområde og tilstøtende torvmark bidra til redusert torvdannelse fordi redusert vannstand gir økt oksygentilgang i øvre del av torva og derved økt torvnedbryting. Dette skyldes raskere vekst og stoffskifte hos mikroorganismer i et oksygenholdig miljø enn i et vannmettet, oksygenfattig miljø. Over lang tid (hundreårsperspektiv), vil en reduksjon i vannstanden, og en påfølgende økt torvnedbryting resultere i at torvdybden reduseres, og at overflata vil nærme seg det reduserte vannstandsnivået. Redusert vannstand i forbindelse med grøfting gir relativt raske endringer i overflatevegetasjonen i from av økt tresetting og økt innslag av arter som foretrekker større avstand til grunnvannet. 1 I motsetning til skog på fastmark vil deponering av stein o.a. på torvmark gi negative, trolig irreversible følger for de deler som berøres direkte. Transport av slam, forurensinger o. a. er svært langsom i områder med intakt nedbørsmyr (Malmer 1974), så det er imidlertid liten grunn til å forvente alvorlige effekter av sig fra et deponeringsområde i områder med intakt vegetasjon. Langs tidligere etablerte grøfter med åpent vannsig kan det imidlertid forventes større effekter om disse skulle komme i direkte kontakt med deponiområdet. 2 FMOA har i sine merknader til det opprinnelige planprogrammet ønsket at det tidligere planlagte deponiområdet utenfor planområdet skulle utredes spesielt. Ettersom massene nå skal håndteres innenfor planområdet i sammenheng med utbyggingen (noe vil eventuelt kjøres til godkjent deponi ved behov), er ikke dette spørsmålet utredet nærmere. 24

31 Når det gjelder de andre områdene enn Lureklomåsan så vil mesteparten av vegetasjonen her forsvinne. Ettersom skogen som tidligere dekket store deler av planområdet har blitt hogd ned, og området i stor grad vil bli asfaltert og bebygd, vurderes inngrepet å ha stort negativt omfang. Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Når det gjelder naturtyper med hensyn på det biologiske mangfoldet er det ikke påvist noen lokaliteter med mer enn liten verdi innenfor planområdet (kap 6). Barskog tilsvarende den på de hogde arealene finnes i form av kantsoner og i tilstøtende områder utenfor planområdet. Videre er nedbørmyra Lureklomåsan med en kantsone planlagt bevart. Totalt sett vurderes tiltaket å ha liten negativ konsekvens (-) for naturtyper med hensyn på biologisk mangfold. 25

32 8 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 8.1 Forslag til avbøtende tiltak Dersom man ønsker å tilbakeføre Lureklomåsan til et mer opprinnelig myrområde kan man plugge grøftene som i dag drenerer området. Vannstanden vil da stige, og vekstvilkårene vil tilrettelegges for en utvikling i retning av et mer opprinnelig og inntakt myrøkosystem. Dersom dette er ønskelig, er det et lett tiltak å gjennomføre i området. I dag ligger grensen til næringsområdet helt inntil myra. Fylkesmannen i Oslo og Akershus sier i sin uttalelse til planprogrammet at det bør opprettes en buffersone rundt Lureklomåsan. Skal Lureklomåsan bevares bør det opprettes en buffersone på inntil 50 m rundt denne, dersom myra skal kunne bevares i nåværende form eller tilbakeføres i retning av opprinnelig tilstand. Buffersonen vil hindre eventuell avrenning fra asfaltflater eller fyllmasseskråninger i å påvirke myrområdet. Det vil også sikre et større nedbørsfelt, og ta høyde for eventuelle unøyaktigheter i avgrensningen av myrområdet. Tiltaket bør eventuelt omgående implementeres i planene for området. På områder som ikke bebygges eller asfalteres bør naturlig revegetering og skogdannelse tillates. 8.2 Oppfølgende undersøkelser Grøftene i og omkring myrområdet i nordlig del av planområdet er ikke kartlagt i detalj. Dersom man velger å plugge grøftene for å heve vannstanden i Lureklomåsan bør grøftene kartlegges noe bedre enn vist på økonomisk kartverk, slik at en best mulig effekt av pluggingen oppnås. 26

33 9 Referanser 9.1 Skriftlige kilder Blindheim, T. & Olsen, K.M Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Vestby kommune. -Siste Sjanse rapport : Direktoratet for Naturforvalting 1999: Kartlegging av naturtyper verdsetting av biologisk mangfold. -DN håndbok Revidert utgave Fremstad, E. 1997: Vegetasjonstyper i Norge. -NINA temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A.(red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. -NTNU Vitenskapsmuseet. Rapp. bot. Ser : Larsson, J.Y Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog. -NIJOS rapport 11/2000: Malmer, N Erfarenheter av rötslamdeponering innom et myrområde. -Statens Naturvårdsverk PM 441. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. -Statens kartverk, Hønefoss. Puschmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner..-nijos rapport 10/2005. Statens Vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok 140. Økland, R.H Hydromorphology and phytogeography of mires in inner Øtfold and adjacent part of Akershus, SE Norway in relation to regional variation in SE Fennoscandian mies. -Opera Botanica 97:

34 9.2 Kilder på internett Norges geologiske undersøkelser Meteorologisk institutt Vestby kommune Lavdatabasen til Botanisk Museum, Universitetet i Oslo Soppdatabasen til Botanisk Museum, Universitetet i Oslo Mosedatabasen til Botanisk Museum, Universitetet i Oslo 28

35 Vedlegg 1 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesens 2006).