Vestby Næringsselskap AS. Vestby Næringspark Øst, Vestby kommune Konsekvenser for landskap

Transkript

1 Vestby Næringsselskap AS Vestby Næringspark Øst, Vestby kommune Konsekvenser for landskap

2

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vestby Næringsselskap AS Vestby Næringspark Øst, Vestby kommune Konsekvenser for landskap Sammendrag: Rapporten tar for seg konsekvenser for landskapet i forbindelse med planene om utbygging av Vestby Næringspark Øst. Områdene som berøres av tiltaket fremkommer av analyser av terreng og synlighet, i tillegg til befaring av området. Landskapet i området har middels verdi. Dette er vurdert utifra Statens vegvesens veileder til utarbeidelse av konsekvensanalyser (håndbok 140). Planområdet ligger på et platå i landskapet. Terrenget innenfor planområdet er småkupert med en del fjell i dagen. Omfanget av tiltaket i forhold til landskapet berører derfor et større område enn selve planområdet. Det er antatt at konsekvensene vil bli størst for kulturlandskapet ved To-gårdene. Men tiltaket vil også være synlig fra Røddal i nord og Bylterud i sør. Den samlede konsekvensgraden for Vestby Næringspark Øst er satt til middels negativ for tema landskap. Det er foreslått avbøtende tiltak for å minske konsekvensene som følge av en utbygging. Dette gjelder spesielt av avsette et større vegetasjonsbelte i ytterkant av planområdet. Området som er avsatt til parkbelte i kommunedelplanen til Vestby, vil ikke være nok for å hindre innsyn til området. Områdene som er foreslått avsatt til parkbelte under avbøtende tiltak er vurdert utifra en terrengmodell, høydelag- og helningskart. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Guro Emilie Næss Kontrollert av: Trond Simensen/ Christine R. Wist Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Mette Eng Pedersen/ avd 141 Evy Jakobsen/ avd 141 GEN p:\141\ konsekvensutredning vestby næringspark\08 rapporter\landskap\fagrapport - vnø-landskap.doc

4

5 FORORD På oppdrag fra Vestby Næringsselskap AS har SWECO AS utarbeidet en fagrapport for temaet landskap. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av reguleringsplan for Vestby Næringspark Øst i Vestby kommune i Akershus fylke. Fagansvarlig for temaet er Landskapsarkitekt Guro Emilie Næss. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Tore Kr. Gulbrandsen. Lysaker, Guro Emilie Næss GEN

6

7 INNHOLD 1 Sammendrag Metode og datagrunnlag Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Konsekvenser Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Metode og datagrunnlag Avgrensing av utredningssområde og influensområde Datagrunnlag Metode Vurdering av områdets verdi Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad Planer for tiltaket Områdebeskrivelse Beliggenhet Landskapets hovedform Naturgeografi Arealbruk Kulturminner, kulturmiljø Bebyggelse Statusbeskrivelse og verdivurderinger Konsekvenser av tiltaket alternativet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Forslag til avbøtende tiltak Referanser Skriftlige kilder Kilder på internett GEN

8 Vedleggsliste Vedlegg 1 Temakart landskap Høydelagskart Helningskart Vedlegg 2 Konsekvensmatrise ii TAS

9 1 Sammendrag Konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby Næringsselskap AS i forbindelse med reguleringsplan for Vestby Næringspark Øst. Utredningen dekker tema landskap. Planområdet ligger ca. 2km sør for Vestby sentrum i nærheten av næringsområdet Deli skog. 1.1 Metode og datagrunnlag Konsekvensutredningen er gjort på bakgrunn av Statens vegvesens veileder for utarbeidelse av konsekvensanalyser, Håndbok 140. Verdi, omfang og konsekvens er utredet på bakgrunn av tabeller i rapporten. 1.2 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Rapporten tar for seg konsekvenser for landskapet i forbindelse med planene om utbygging av Vestby Næringspark Øst. Områdene som berøres av tiltaket fremkommer av analyser av terreng, i tillegg til befaring av området. Landskapet i området har middels verdi. Dette er vurdert utifra Statens vegvesens veileder til utarbeidelse av konsekvensanalyser (håndbok 140). Planområdet ligger på et platå i landskapet. Terrenget innenfor planområdet er småkupert med en del fjell i dagen. Omfanget av tiltaket i forhold til landskapet berører derfor større områder rundt selve planområdet. 1.3 Konsekvenser Det er antatt at konsekvensene vil bli størst for kulturlandskapet ved To-gårdene. Men tiltaket vil også være synlig fra Røddal i nord og Bylterud i sør. Den samlede konsekvensgraden for Vestby Næringspark Øst er satt til middels negativ for tema landskap Anleggsfasen Tiltaket vil sannsynligvis gi noe negative konsekvenser i anleggsfasen. Dette gjelder spesielt håndtering av store mengder overskuddsmasser som graves ut. Alle masser som tas ut skal hånteres innenfor området som skal bygges ut. Under anleggsfasen bør massene i hovedsak plasseres i vestre del av planområdet Driftsfasen Utbyggingen vil ha størst negativ konsekvens for kulturlandskapet ved To-gårdene i øst. Dette fordi planområdet ligger på et platå som er godt synlig fra gårdene og mye av skogen som burde vært bevart i parkbeltet allerede er hugget ned. Tiltaket vil også påvirke kulturlandskapet ved gården Røddal i nord og delvis kulturlandskapet ved Bylterud i sør, men dette avhenger av hvordan byggene plasseres i terrenget og maksimal byggehøyde. Samtidig vil inngrepet være en forlengelse av eksisterende industriområde Deli og område N2 som nå bygges ut. 1

10 1.4 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er foreslått avbøtende tiltak for å minske konsekvensene som følge av en utbygging. Dette gjelder spesielt å avsette et større vegetasjonsbelte i ytterkant av planområdet, bevare høydedrag som ligger i tilknytning til planområdet og iverksette skjermingstiltak i spesielt utsatte områder. Området som er avsatt til parkbelte i Kommunedelplanen (KDP) til Vestby, vil ikke være nok for å hindre innsyn til området. De avbøtende tiltakene er foreslått på bakgrunn av en vurdering av terreng (terrengmodell, høydelag- og helningskart (vedlegg 1)) og vegetasjonsområder (ortofoto). 2

11 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby Næringsselskap AS i forbindelse med reguleringsplan for Vestby Næringspark Øst. Utredningen dekker tema landskap. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. 2.2 Innhold og avgrensning Før en reguleringsplan for Vestby Næringspark Øst kan vedtas, må det planlagte tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. plan- og bygningslovens 33-1 og forskrift om konsekvensutredning fra Veilederen for KU sier at tiltak av typen nærings- lager- og kontorbygg som overskrider størrelseskriteriet på 5000m² skal konsekvensutredes. Det vises også til møte med Vestby kommune der det ble fastlagt at følgende tema måtte utredes nærmere på reguleringsplannivå; landbruk, trafikk, landskap og VA. Den sentrale, vestre delen av området (N2) er tidligere regulert og behandles ikke i denne sammenhengen. Vestby Næringsselskap AS har i planprogrammet for Vestby Næringspark Øst ( ) slått fast hva som skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema landskap: Da man her ikke planlegger for spesifiserte konkrete tiltak ligger derfor utfordringen hovedsakelig på terrengtilpassing av forholdsvis store potensielle byggeflater (felter), gode veiføringer og på grøntstrukturen innenfor og rundt anlegget. En landskapsfaglig vurdering av disse forholdene vil derfor være viktig. (Vestby kommune, 4.desember, 2007) Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet fra Vestby Næringsselskap AS. 3

12 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Avgrensing av utredningssområde og influensområde Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, vil alltid være større enn selve planområdet: Influensområdet er enkelt sagt det området som tiltaket kan verke inn på (Riksantikvaren 2003:28). Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter planområdet for næringsbygg med tilhørende infrastruktur i form av veier og parkeringsanlegg. Undersøkelsesområdet omfatter i tillegg det området hvor det forventes at opplevelsen av landksapet vil bli påvirket av tiltakets synlighet i vesentlig grad. Undersøkelsesområdet er avgrenset til å omfatte områder som ligger opp til 2 kilometer unna de fysiske inngrepenes ytre grenser. På lengre avstander enn dette kan tiltaket fortsatt være synlig, dette vurderes også under opplevelsen av landskape. 3.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for utredningen er: Befaring og bilder herfra Plankart fra tiltakshaver 3D-modeller utarbeidet av SWECO Analysekart av terrenget i planområdet 3.3 Metode Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: - statusbeskrivelse - verdisetting - vurdering av tiltakets omfang - vurdering av konsekvensgrad Fagtema landskap utredes på bakgrunn av planprogram datert Det ligger ingen konkrete tiltak til grunn for planprogrammet. Området skal flatereguleres. Som grunnlag for konsekvensutredningene er det utarbeidet en kortfattet landskapsananlyse som beskriver de visuelle kvalitetene i landskapet. Et landskap blir ofte definert som et område hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra samspillet mellom og/eller menneskelige faktorer (Statens vegvesen 2006). For å vurdere de visuelle virkningene av utbyggingen på omgivelsene, er det viktig å bedømme dens grad av kontrast til eksisterende landskap og omgivelser. Dette er gjort gjennom å vurdere synlighet av inngrepet fra ulike ståsteder i nærområdet. Omfangsvurderingen skal vise hvor store negative eller positive endringer tiltaket vil medføre for området. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Dette innebærer at området ikke blir bygd ut. 4

13 Omfanget av landskapsmessige påvirkninger og prosjektets konsekvenser skal vurderes. Alle tiltak som inngår i utbyggingen skal ligge til grunn ved vurdering av omfang. Tiltak som foreslås utover dette, betegnes som avbøtende tiltak. De avbøtende tiltakene inngår ikke i omfangsvurderingen (Statens Vegvesen, 2006). Forslag til avbøtende tiltak er beskrevet. For tiltaket vurderes konsekvensene dette vil medføre for området. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et område fremkommer ved å sammenholde verdi og omfang (Statens Vegvesen, 2006). 3.4 Vurdering av områdets verdi Områdets verdi vurderes utifra tabellene under. Tabell 3-1:Viser de ulike kategoriene for vurdering av verdi (Statens vegvesen 2006). Områder i spredtbygde strøk Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med reduserte visuelle kvaliteter -Områder hvor landskap- og bebyggelse/ anlegg til sammen gir et mindre totalinntrykk - Områder med visueller kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/ region - Landskap og bebyggelse med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/ region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og tettbygde strøk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk 3.5 Vurdering av tiltakets omfang Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapsområdet. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang vises i tabellen under. Tabell 3-2: Viser de ulike kategoriene for vurdering av omfang (Statens vegvesen 2006). Tiltakets lokalisering Tiltakets dimensjon/skala Stort positivt omfang Neppe aktuell kategori Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende inngrep slik, at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets skala Middels positivt omfang Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende inngrep slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets skala Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets skala Middels negativt omfang Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets skala Stort negativt omfang Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets skala 5

14 Tiltakets utforming Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Bygging av næringsparken kan virke direkte på opplevelsen av landskapet i området. 3.6 Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensgraden av tiltaket er funnet ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet. Prinsippet for sammenstilling av konsekvensgrad er vist i vedlegg 2. 0-alternativet innebærer at Vestby Næringspark ikke bygges ut, dvs at det ikke etableres bygninger og infrastruktur i området. Området vil dermed bli som i dag, med unntak av at driften av Todammen legges ned og bygningene rives. Planområdet er avsatt til næringsområde i kommuneplanen, og vil bli utbygd på et senere tidspunkt dersom tiltaket Vestby Næringspark Øst ikke blir bygget. 6

15 4 Planer for tiltaket Planområdet skal reguleres til næringsområder. Ut over dette er det få konkrete planer for tiltaket. Det er imidlertid sagt fra oppdragsgiver at det ønskes bygg på opp mot 30 meter. Ønsket tomtestørrelse skal være minimum 100 daa. Det er også planer om det fjernvarmeanlegg nord i området. Det som er klart er at denne type utbygging vil medføre en betydelig trafikkøkning og behov for standardheving av det lokale veinettet. I konsekvensutredningen som ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanen er det antatt at det kan bli over 2000 arbeidsplasser i området, men planområdet er nå mindre enn først antatt. Deli Røddal Nordre To Næringsområde N2 Søndre To Fylkesvei 6 Nedre Langli Øvre Langli Vestre Bylterud Østre Bylterud Kjennstjernet Figur 4.1 Ortofoto over planområdet og nærområdet. Planområdet er merket med rød stiplet strek. Foto: Formålet med reguleringsplanen er å: Legge til rette for areal- og plasskrevende næringsvirksomhet. Sikre en grønn buffersone mot de omkringliggende områder. 7

16 Sikre myrområdet Lureklomåsan. Heve standarden på det tilgrensende lokale veinett. Sikre egnede områder for massedeponi. 8

17 5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet Planområdet for Vestby Næringspark Øst ligger i Vestby kommune i Akershus. Vestby kommune ligger helt sør i Akershus og grenser til Østfold i sør og øst og til Oslofjorden i vest. Kommunen er 133 km² stor og landskapet er variert med dyrkede områder og skogkledde høye åser med mange vassdrag og kystlandskap i vest. Kommunen har en nær tilknyting til landets viktigste hovedferdselsårer - E6, jernbane, fjord og flyplass. Planområdet Figur 5.2 Kart over planområdet og nærområdet. Utarbeidet av: Guro E. Næss Kommunens visjon er at Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstmiljøer i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper. (Kommuneplan ) 9

18 Planområdet er på ca 1200 da og ligger ved Kjenn øst for gamle E6, Gamle Mossevei, et stykke sør for Vestby sentrum. Området avgrenses i nord av innmarka på gårdene Rødal Vestre og Rødal Østre. I sør går grensen et stykke inn på innmarka til Østre og Vestre Bylterud. En liten skogssnipp av Søndre Bylterud innlemmes i planområdet. I nord-vest går området helt ut til Gamle Mossevei, mens det i vest og sør-vest avgrenses av område N2 og et mindre skogsområde ved Svingen. Den østre grensen går omtrent i nord-sør-retning, ved vestgrensen på innmarka til Søndre To. Planområdet Figur 5.3 Influensområdet for landskapsbildet, det området som blir visuelt berørt av tiltaket. Utarbeidet av: Guro E. Næss 10

19 5.2 Landskapets hovedform Området tilhører landskapsregion 3: Leirjordsbygdene på Østlandet, (NIJOS 2005), Landskapets hovedform dannes grovt sett av et sletteland med mektige løsmasseavsetninger, i stor grad av marin opprinnelse. Med unntak av enkelte ås- og høydedrag ligger det meste av regionen under marin grense, dvs. under m o.h. Dette har gitt store sammenhengende og mektige leiravsetninger i senkninger. I vår del av regionen er slettene oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom, i motsetning til de vide landskapsrommene på Romerike. Her i Follo-området stykker også små og mellomstore innsjøer opp landskapet. N2 Figur 5.1 Et bølgende landskap med skogkledde høydedrag kjennetegner landskapsformen i planområdet. Bildet er tatt ved To gård, og N2 skimtes i bakgrunnen. Foto: Guro E. Næss, SWECO. 5.3 Naturgeografi Løsmassene i regionen domineres av hav- og strandsedimenter, som ofte danner større og mindre sletter med bølgende topografi. Ravineringer har mange steder gitt særpregede erosjonslandskap. Store deler av ravinelandskapet er planert og fremstår nå som store flate former. Regionen har flere morenetrinn som hever seg over det øvrige leirlandskapet. Store deler av planområdet er dekket av et tynt humus- og torvdekke. Enkelte steder er det hav- og fjordavsetninger, samt noen steder med ren torv og myr (se Figur 5.2 Løsmassekart ). 11

20 Planområdet N2 Figur 5.2 Løsmassekart viser at store deler av planområdet består av et tynt humus- og torvdekke. Kilde: Vegetasjonen består i stor grad av spredt edellauvskog, både i elvedaler og raviner eller som små varmekjære lokaliteter i solvendte skrenter og lier. Mellom og rundt dyrket mark er det stort innsalg av lauvtre, enten som linjedrag mellom jorder, som skogskanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. 12

21 Figur 5.3 Et typisk vegetasjonsbilde med furuvegetasjon på skrinne høydedrag og lauvskog i lavereliggende og fuktige områder. Bildet er tatt inne i planområdet mot Røddal. Foto: Christine R. Wist, SWECO. Mye myr er oppdyrket, men det finnes fortsatt enkelte større nedbørsmyrer (moser) igjen. Skogbildet domineres av barskog som ofte er oppstykket av jordbruksmark. Det samme vegetasjonsbildet finner vi også i planområdet. Den store Lureklomåsan er et myrområde som dekker deler av det nordre planområdet. Deler av myra er avsatt til grøntbelte i kommuneplanen. Planområdet består ellers av barskogområder, hvor mye av dette nå er hogstflater. De høyestliggende områdende består av fjell i dagen og ellers skrinne områder med lyng og furuskog. I de lavereliggende områdene finner vi lauvskog og fuktige bekkedrag. 13

22 Figur 5.4 Lureklomåsan dekker deler av det nordre planområdet. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 5.4 Arealbruk Denne landskapsregionen er landets mest kultiverte region, og har alltid vært blant de beste jordbruksområdene i Norge. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket. Med unntak av innmarka og bebyggelsen på Todammen, noe dyrka mark på Bylterud-gårdene samt noe dyrka mark på Søndre To, består området i sin helhet av skogbruks- og myrareal. 14

23 Figur 5.5 Dyrket mark rett sør for planområdet. Østre Bylterud gård sees i bakgrunnen. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 5.5 Kulturminner, kulturmiljø Store deler av kommunen er rik på fornminner og kulturlandskap, og det er kjent ca.315 lokaliteter med faste synlige automatisk fredete kulturminner og funnsteder for oldsaker. Arkeologiske utgravinger har avdekket at bosettingen i Vestby stammer fra Nøstvedtperioden, dvs. fra ca år f.kr. De fleste fornminnene er gravminner fra bronse- og jernalder og steinalderlokaliteter, men det finnes også levninger etter jernalderens bosetning, bygdeborg etc. og tre kirkesteder fra middelalderen. Vestby kirke er et middelalderkirkested med eksponert, markant beliggenhet i et stort, åpent landskapsrom, og er vurdert å ha nasjonal verdi. Middelalderkirken stod like vest for dagens kirke, men ble revet da dagens kirke ble bygget i Registreringer, utført av fylkeskommunen i prosjektet kulturlandskap i Follo-registrering og verdivurdering, viser at det finnes arealer med kulturlandskap av nasjonal og/eller regional verdi bl.a. i Garder og rundt Vestby kirke. Kulturlandskap av lokal verdi finnes bl. a. i Kjenn, Langli og Bylterud ( Flere gamle og nye veier går igjennom området. Den Fredrikshaldske kongeveg krysser jordbrukslandskapet ved Vestby. Kongevegen ble bygget som kjøreveg fra Oslo til Halden og videre gjennom Sverige til København. Fra Korsegården i Ås til Vestby kirke ble den gamle bygdevegen erstattet av den Fredrikshaldske kongeveg på 1700-tallet og senere av 15

24 Mossevegen og ny E6. Få spor etter det gamle vegfaret er synlige i området i dag. E6 er i dag firefelts motorveg med toplankryss og utgjør et stort inngrep i landskapet. 5.6 Bebyggelse Det er flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder i regionen. Det finnes flere større urbane kjerneområder, og i deler av regionen holder flere byer/tettsteder på å vokse sammen. I de mest urbane og sentrale strøkene er presset på jordbruksarealene stort. Årlig forsvinner mye av landets beste jordbruksmark pga nedbygging. Bruket Todammen ligger midt i planområdet. Dette var inntil nylig i eie av Frelsesarmeen som drev avlastningssenter for ungdom. Stedet er nå kjøpt opp av Vestby Næringsselskap AS, og skal rives ved utbyggingen av Vestby Næringspark. Figur 5.6 Todammen ligger i dag midt i planområdet. Foto: Guro E. Næss, SWECO. Foruten Todammen er det ingen bebyggelse innenfor planområdet. Mindre boligområder grenser til planområdet i sør og i vest, og flere gårder omkranser området. 16

25 Figur 5.7 Gården To ligger nordøst for planområdet. Nybygg på N2 vises i bakgrunnen. Foto: Guro E. Næss, SWECO. Figur 5.8 Boligbebyggelse langs Gamle Mossevei, ved avkjøringen til Langeli. Foto: Guro E. Næss, SWECO. 17

26 6 Statusbeskrivelse og verdivurderinger I statusbeskrivelsen presenteres influensområdet og landskapet. Som nevnt er undersøkelsesområdet for denne rapporten selve planområdet samt de områder som vil berøres visuelt av tiltaket. Landskap og terreng Planområdet er 1156 daa, ca.290 daa av dette ligger i Kommunedelplanen inne som vegetasjonsbelte/ parkbelte. Området ligger i et skogsterreng på et platå moh (se Høydelag- og helningskart, vedlegg 1 og 2), og er noe småkupert, preget av furuvegetasjon og mye fjell i dagen på de høyeste partiene. Det er også større områder med granskog. Nord i planområdet ligger det i dag et myrområde, Lureklomåsan. Dagens utbygging på næringsområdet N2 har nedbygd deler av dette myrområdet. Flere større landskapsrom grenser mot planområdet i nord, øst og sør, ved gårdene Røddal, Nordre og Søndre To og Østre og Vestre Bylterud. I vest grenser planområdet mot fylkesvei 6 (Gamle E6) og et mindre skogsområde som ligger langs fylkesveien som en buffer mellom boligbebyggelsen i Svingen og planområdet. Nordvest for planområdet, på motsatt side av fylkesveien, ligger Vestby næringspark vest (Deli) med tomter for lagervirksomhet og kontor. Planområdet Nordre Bylterud gård Figur 6.1 er tatt ved Vestre Bylterud gård i sør, mot planområdet i nord. SWECO Foto: Guro E. Næss, 18

27 Deponering av masser fra utbygging på N2 Figur 6.2 er tatt fra gården Søndre To mot planområdet i vest. Deponering av masser på område N2 er godt synlig fra gården. Foto: Guro E. Næss, SWECO Områdets verdi Landskapet innenfor planområdet er typisk for regionen. Tabell 6-1. Oppsummering av verdier Område/lokalitet/osv Planområdet Områder som vises i figur 7-1, influensområde Verdi Middels verdi Middels verdi 19

28 7 Konsekvenser av tiltaket alternativet Hele planområdet er avsatt til næringsområde i kommuneplanen, og vil bli utbygd på et senere tidspunkt dersom tiltaket Vestby Næringspark Øst ikke blir bygget. For denne konsekvensutredningen er da 0-alternativet at området forblir som i dag, med unntak av at driften av Todammen legges ned og byggene rives. 7.2 Konsekvenser i anleggsfasen Tiltaket vil sannsynligvis gi negative konsekvenser i anleggsfasen. Dette gjelder spesielt håndtering av store mengder overskuddsmasser som graves ut. Alt uttak av torv og jord skal hånteres innenfor området som skal bygges ut. Ingen masser skal plasseres innenfor området som er definert som parkbelte. Sprengsteinsmasser vil antakeligvis (selges og) fraktes ut av området. Det er ikke bestemt hvor på området massene skal plasseres midlertidig. Konsekvensene er avhengig av hvor massene plasseres. Under avbøtende tiltak er det foreslått hvor massene bør plasseres i anleggsfasen. 7.3 Konsekvenser i driftsfasen Planområdet er 1156 daa, ca.290 daa av dette ligger i Kommunedelplanen inne som parkbelte. Kommunen krever at alt av løsmasser/ organisk avfall som blir tatt ut under utbyggingen må håndteres innenfor planområdet, og ikke i parkbeltet. Det skal være tillatt å etablere lager-og kontorvirksomheter på området. Bygningsvolum og høyder er ikke bestemt, men det er antatt at det skal inn tomtearealer som kan betjene større virksomheter. Det er et ønske om tomtearealer på minimum 100 daa. Det er sagt fra oppdragsgiver at det er et ønske om bygg opp mot 30m. Det forutsettes en tilsvarende utnyttelsesgrad (%BYA=70) som for område N2. Det interne veinettet er ikke tegnet, men Vegvesenet ønsker påkobling fra eksisterende næringsområde N2 i tillegg til en ny adkomst til området i nordvest. Lagerbygget som oppføres på N2 i dag, ligger på kote Det er innsyn til område N2 fra fylkesveien. I tillegg er det innsyn fra kulturlandskapet ved gårdene Nordre og Søndre To. Planområdet ligger nord, øst og sør for område N2. Større lagerbygninger har lite fleksible volum og det legges derfor opp til at større områder planeres ut for hver tomt. Tomtene kan avtrappes seg imellom. Byggenes lite fleksible volum gjør dem dårlig tilpasset landskapets form og elementer, og omgivelsenes skala. Tiltakets størrelse og byggenes antatte høyde vil bidra til forringelse av kulturlandskapene ved gårdene Røddal og To og delvis Bylterud. Tiltaket vil være svært synlig fra øst, og sannsynligvis være noe mindre synlig fra nord og mest synlig fra sør. Tiltaket er i større grad tilpasset eksisterende næringsbebyggelse på Deli i vest og område N2 enn det øvrige kulturlandskapet. Bevaring av parkbelte rundt planområdet er viktig for å dempe omfanget av tiltaket. Influensområdet til planområdet vises i kartillustrasjon under. Det forutsettes at det er/blir gjort avbøtende tiltak for bebyggelsen i Svingen ved utbygging av N2. 20

29 Figur 7.1 viser områder med bebyggelse som vil påvirkes av en eventuell utbygging (influenseområder) 21

30 Konsekvensgrad Utbyggingen vil ha størst negativ konsekvens for kulturlandskapet ved To-gårdene i øst. Dette fordi planområdet ligger på et platå som er godt synlig fra disse gårdene, og mye av skogen som burde vært bevart i parkbeltet allerede er hugget ned. Opplevelsen av dette landskapsrommet vil forringes. Tiltaket vil også påvirke kulturlandskapet ved gården Røddal i nord og delvis kulturlandskapet ved Bylterud i sør. Samtidig vil inngrepet være en forlengelse av eksisterende industriområde Deli og område N2 som nå bygges ut. Utbyggingen vil derfor ikke virke som et fremmedelement mot vest. Ønsket høyde for bebyggelsen tilsier at byggene må legges lavere i terrenget. Terrenginngrepet er vurdert ut i fra et høydelags- og helningskart (se vedlegg 1), ortofoto og en 3D-modell. En forutsetning for denne vurderingen er at terrengtilpasningen gjøres på en mest mulig skånsom måte i forhold til terreng og vegetasjon, og at parkbeltet rundt området bevares som et sammenhengende vegetasjonsbelte. Eventuell skjerming mot nærliggende områder bør tilpasses områdets karakter. Tabell 7-1 Konsekvensbeskrivelse Område Landskapets Tiltakets omfang Konsekvensgrad verdi Planområdet Middels verdi Middels negativt Middels negativ konsekvens (--) omfang Områder vist i figur 7.1 Middels verdi Lite negativt omfang Liten negativ konsekvens (-) Totalvurdering Middels negativ konsekvens (--) 22

31 8 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 8.1 Forslag til avbøtende tiltak Det viktigste ved en utbygging av Vestby næringspark øst er å ivareta en tilstrekkelig randsone rundt planområdet med eksiterende vegetasjon, samt randsoner mellom tomtearealene. Høydedrag/ silhuetter i tilknytning til randsonene bør også bevares for å skape en bedre tilpasning til topografien til nærliggende områder. Høydedrag og helninger kan også gjøre området eksponert. Dette gjelder spesielt mot Togårdene i øst. (I forhåndsuttalelsene til planprogrammet ble det kommentert at det burde legges vekt på bevaring av kulturlandskapet på To). Randsonene bør sikres før utbygging. Det bør legges inn bøter for evt. skade på vegetasjon i disse sonene. Figur 8.1 viser områder hvor man bør ta spesielle hensyn ved en utbygging. Figur 8.1 viser høydedrag, helninger og større landskapsrom. 23

32 Figur 8.2 viser områder som bør bevares ved utbygging av området. Figur 8.2 viser områder som foreslås bevart ved en utbygging, i tillegg til områder der det bør innføres skjermingstiltak ved utbygging (avbøtende tiltak). Figuren viser også et forslag til hvilke kotenivåer og byggehøyder man kan tillate innenfor syv delområder. Hvis det er ønske om høyere bygg enn det som er foreslått bør byggene senkes ytterligere i terrenget. Hvis man tar hensyn til de foreslåtte tiltak i figur 8.2 vil gjenstående areal til tomteinndeling være ca. 770daa. I dette arealet er det tatt utgangspunkt i parkbelte fra Vestby sin KDP i tillegg til bevaring av høydedrag og skjermingstiltak. I dette arealet skal det ligge inne arealer til vei og randsoner mellom tomtene (disse randsonene vil inngå som en del av brutto tomteareal). Under disse forutsetningene kan det godtas en tomteutnyttelse %BYA= 70. Maksimal mønehøyde bør ikke overstige dagens bygg som er oppført på N2 fordi dette bygget ligger på det høyeste punktet i området. Dette bygget ligger på kote og er ca.15m høyt. Det vil si at maksimal mønehøyde ikke bør overstige kote 107. For å dempe 24

33 bygningsvolumene mot berørte områder kan det være aktuelle å iverksette spesielle skjermingstiltak i tillegg til ivaretakelse av parkbeltet. Skjermingstiltakene bør utformes på en slik måte at de ikke vil synes som et fremmedelement mot nærliggende områder. Jordvoller som beplantes med stedegen vegetasjon kan være en løsning. Tomteinndelingen vil gi større planerte nivåer. Det er derfor viktig med en best mulig avtrapping av tomtene seg imellom. Det interne veisystemet bør koble seg til eksisterende næringsområde, N2, to steder; en påkobling mot nord som en fortsettelse av veisystemet på N2, og en mot sør som plasseres hensiktsmessig i forhold til tomteinndelingen. Det vil ikke være hensiktmessig i forhold til tomteutnyttelse å legge veisystemet rundt område N2. Bildet under viser en mulig utbygging av området. Bygningene har en størrelse på m2 og er 15 og 20m høyde. Bildet viser også hvordan vegetasjonsbelte rundt området kan bidra til å dempe bygningsvolumene mot berørte områder. Fylkesvei 6 (gamle E6) Deli Ca 13000m 2 Ca 26000m 2 N m 2 Plangrense Søndre To Vestre Bylterud Figur 8.3 fugleperspektivet viser mulig utnyttelse av området med bygg på henholdsvis 13- og 26000m 2. Perspektivet er tatt mot nordvest. Deli næringsområde vises i bakgrunnen. Det bør stilles strenge krav i hht skilting på området. Skiltingen bør være nøytral (ikke lysende) og kun plasseres på byggenes vestlige fasade. Skilting bør heller ikke tiltaltes plassert høyere enn byggets høyde. Før byggesøknad behandles må det foreligge en bebyggelsesplan som viser tomteinndeling og veisystem, hvor hele området sees under ett. Det bør også utarbeides et synlighetskart for tiltaket når byggehøyder og volumer er nærmere bestemt. 25

34 Det må stilles strenge krav til hvor og hvordan overskuddsmassene bør håndteres og deponeres i anleggsfasen. Massene skal ikke deponeres i parkbeltet men håndteres innenfor det området som skal bygges ut. Den midlertidige deponeringen bør ikke lagres i hauger som overstiger maksimal mønehøyde for fremtidige bygg. Dette for å dempe synligheten av utbyggingen på nærliggende områder. 26

35 9 Referanser 9.1 Skriftlige kilder Statens Vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok Kilder på internett Vestby kommune Norge i bilder Norsk institutt for skog og landskap 27

36

37 Vedlegg 1 Temakart landskap Høydelagskart. Planområdet vises med stiplet grå strek. TAS

38 Helningskart. Planområdet vises med stiplet grå strek. TAS

39 Vedlegg 2 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesens 2006). TAS