Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q2 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst"

Transkript

1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 2. KVARTAL

2 Innhold Produksjon og miljø...3 Vannkraft Revisjons- og vanndirektivprosjektet Sommerprosjekt: Vannplanarbeid for mindre produsenter Rammebetingelser for vannkraft Forskningsinnsats innen fisk og miljø Utviklingsprogram for damsikkerhet FoU på flomberegningsmetodikk Bransjefinansiert kompetanseutvikling Vindkraft Justeringer i det norske skattesystemet Klima Energi- og klimapolitikk i EU Status for elsertifikatordningen Kraft fra land til Utsira Energieffektivisering og fjernvarme Passivhus som forskriftskrav i TEK15 Forbud mot elektriske varmtvannsberedere utsatt Regulering av fjernvarme Tredjepartsadgang (TPA) Kraftskattesaker Skattemessig behandling ved oppgradering av dammer Fradragsrett i grunnrenteinntekten Eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak Begrensning av rentefradrag Nett og marked...9 Økonomisk regulering under endring Ny utredning for regionalnettsordningen Statnett vedtar ny prisstrategi Økt interesse for tariffer i distribusjonsnettet Fleksibel bruk av kompetanseforskriften Pågående arbeid innen nettutvikling Markedsdesign og den tredje markedspakken Møter i Eurelectric Kraftmarkedsregelverk Innspill til Nordenergi Prosjekt om forsyningssikkerhet Videreutvikling av sluttbrukermarkedet Smart strøm (AMS) Harmonisering av de nordiske sluttbrukermarkedene Infrastruktur: Veigrunn Fellesføring med Telenor og andre fiberleverandører GPS-varsling Arbeidsgiverpolitikk Mellomoppgjøret 2013 Sympatistreik i kraftnæringen Kompetanse og HMS Rekrutteringsprosjektet Krafttak for rekruttering Økt interesse for energistudier Skolebesøk under NHO Trøndelags årskonferanse Møte med rådgivere fra Buskerud Norsk Vannkraftsenter tar form Økt engasjement rundt HMS Ny HMS rådgiver i Energi Norge EnergiAkademiet Arrangementer Evalueringer Publikasjoner Økt interesse for fellesfinansierte forskningsprosjekter Kommunikasjon og samfunnskontakt...17 Medieomtale Sympatistreik i fokus Energi Norges egne publikasjoner Websiden energinorge.no Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiForum Myndighetskontakt Fokusområder Grønt lys for klima Samarbeid med miljøbevegelsen Fagforum myndighetskontakt Ungt energiutvalg 2013 Energi Norges Brussel-kontor Omstrukturering av Eurelectric Seminarer og møter Norsk representasjon i DG Energy Produksjon og miljø kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

3 Produksjon og miljø Vannkraft Revisjons- og vanndirektivprosjektet Prosjektet består av 23 av de største vannkraftprodusentene og reguleringsforeningene i Norge og drives i 2013 både med innsamlede prosjektmidler og kontingentmidler. Det forventes ingen nye revisjoner før prioriteringslista for revisjonssaker, som DN og NVE utarbeider i felleskap, blir levert og deretter behandlet i departementene. Prioriteringslistene som etter planen skulle kommet i andre kvartal, er forsinket. Dette arbeidet har vist seg krevende for direktoratene. NVE melder om at det har krevd betydelige ressurser som normalt skulle vært brukt til å behandle konsesjonssøknader til større vannkraft. Når listene kommer er uvisst. Etter brev fra MD til ESA 31. juli synes både Energi Norge og LVK å være enige om at det ikke er behov for disse listene. Det fremstår som uklart hva listene skal brukes til og hvilken rolle de vil spille i vassdragsforvaltningen. Energi Norge har hatt direkte kommunikasjon med OED om tilsvar til ESA. Brevet fra norske myndigheter til ESA understreker behovet for å hensynta forsyningssikkerhet og andre samfunnsinteresser i vannplanarbeidet når miljømål endelig skal fastsettes. Dette er en nødvendig presisering fra myndighetenes side. Energi Norge vil arbeide videre med hvordan disse interessene i praksis hensyntas i prosessene. Energi Norge vil også følge opp andre problemstillinger som brevet til ESA reiser. Sommerprosjekt: Vannplanarbeid for mindre produsenter Energi Norge har i sommer engasjert Anine Andresen - til daglig samfunnsøkonomistudent ved universitetet i Bergen - for å undersøke hvor involvert medlemsbedriftene som ikke er med i revisjonsprosjektet er i vannplanarbeidet. Det var også et poeng å tydeliggjøre viktigheten av å delta i planarbeidet, motivere dem til å ta aktivt del i prosessen og tilby bistand fra Energi Norge ved behov. Hovedinntrykk er at mange bedrifter visste mer enn vi antok på forhånd. Der det var manglende deltagelse, er det vanskelig å si om dette skyldes lite fungerende vannområder, eller manglende interesse fra kraftselskapene. Spesielt på Vestlandet virker det som om mange har god kontroll på det som foregår. På Østlandet og Sørlandet er det også mye kunnskap om prosessen, men her viser de fleste til regulerings- eller brukseierforeningen som tar seg av oppgaven på vegne av selskapene. Samtaler med de to mest aktive brukseierforeningene viser at dette stemmer. Brukseierforeningen har tatt seg av mesteparten av kvartalsrapport 2. KVARTAL

4 karakteriseringsarbeidet, men når det gjelder tiltaksarbeidet er det tvilsomt om de har kapasitet til å gjøre jobben for alle medlemmene sine. Denne prosessen har ikke begynt ennå i de aktuelle vannområdene, men når det skjer er det viktig at medlemmene er til stede i prosessen selv. Fra Trøndelag og nordover varierer det svært mye hvor involverte de ulike selskapene er. Flere av de som ble kontaktet ga uttrykk for at de synes dette er et vanskelig tema. Energi Norge vil derfor følge opp disse selskapene videre, blant annet med en egen temadag i september. Rammebetingelser for vannkraft Energi Norge har engasjert seg i EU-kommisjonens arbeid med Ecosystem services, og har deltatt med faglig ekspertise innleid fra SINTEF i workshop i juni (og september). Vi ønsker å motvirke utviklingen av nye avgiftssystemer som tar ensidig hensyn til miljøbelastningen ved næringsaktiviteter, og som ikke reflekterer samfunnsnytten ved aktivitetene. Et avgiftssystem som balanserer alle hensyn er neppe oppnåelig. EU-kommisjonen arbeider med å utvikle systemer for water pricing for mer treffsikker vannforvaltning, men dette er kontroversielt. Energi Norge har, i samarbeid med Statkraft, deltatt i utforming av ny ISO-standard på water footprint. Gjennom Standard Norge har kraftbransjen tatt initiativet til at utkastet til standard tar hensyn til at vannkraften normalt ikke forbruker eller forringer vann. Det er gitt konkrete innspill til tekstendring som behandles i videre komitéarbeid. Det ble engasjert en fagperson fra Østfoldforskning for å forsvare våre kommentarer i komiteen. En slik standard kan ha stor betydning for aksept og internasjonale rammebetingelser for vannkraft, herunder behandling under vanndirektivet. Forskningsinnsats innen fisk og miljø Søknaden til Norges forskningsråd om støtte til et FoU-prosjekt på vandringsløsninger for fisk i kombinasjon med vannkraftproduksjon, fikk avslag for annen gang. Prosjektideen er innenfor et svært sentralt tema for bransjen og skal videreutvikles som et mulig rent bransjeprosjekt. Utviklingsprogram for damsikkerhet Energi Norge leder et program for videreutvikling av prinsipper, metoder og kunnskap for framtidig samfunnsoptimal damsikkerhet. For en nærmere beskrivelse av prosjektet, se FoU-katalogen eller forrige kvartalsrapport. Prosjektet Fullskala forsøk med plastring av fyllingsdammer fortsetter med en nytilsatt PhD-kandidat. Målet er å utarbeide nye beregningsmetoder og verifisering av disse. Prosjektet ledes av professor Leif Lia. Prosjektet Optimal rehabilitering av betongdammer er i en oppsummeringsfase og det arbeides med rapportering. Mekanismene som bestemmer hva en betongdam tåler av belastning er ikke fullt ut forstått eller akseptert som grunnlag for forskriftene. Det er åpenbart at overdimensjonering er kostbart. Resultatene fra forskningsarbeidene for betongdammer bør gi bedre grunnlag for valg av løsninger og for metoder for oppgradering i et samfunnsøkonomisk sikkerhetsperspektiv og i bedriftsøkonomisk sammenheng. Et eget delprosjekt gjennomføres for å finne NVE-godkjente løsninger for oppgradering av lette platedammer i klasse 3. Rapport forventes ved årsskiftet. God dialog mellom NVE, OED og næringen er sentralt for å komme nærmere hva som er samfunnsøkonomisk optimalt og gjensidig akseptable løsninger. Styringsgruppen rådes til å videreføre prosjekter innen de aktuelle temaene med ytterligere én million kroner for andre halvår i sitt møte i august. Dersom næringen må investere 11 milliarder kroner i økt damsikkerhet, er det videre et spørsmål om hvordan kostnadene skal behandles skattemessig. Forskjellen i nåverdi mellom balanseføring og utgiftsføring er på ca kr. 4 mrd. En juridisk utredning konkluderer med at utgiftsføring bør være i tråd med regelverket. Energi Norge fortsetter arbeidet med å avklare de prinsipielle forholdene. FoU på flomberegningsmetodikk Det er gjennomført et forprosjekt for forbedring av metodikk for flomberegninger. I forbindelse med gjennomføring av ny damforskrift skal alle dammer klassifiseres og revurderes. I dette arbeidet må det gjøres nye flomberegninger. Dagens metodikker gir stor spredning i resultatene. En ekspertgruppe med deltakere fra NVE, Meteorologisk institutt, NTNU og rådgivermiljøet har i forprosjektrapporten beskrevet de mest relevante forskningsoppgavene for forbedret flomberegningsmetodikk. Det anbefales at styringsgruppen innstiller på at søknader til forskningsrådet, samt til bransjen om en felles finansiering for 2013 til 2017, utarbeides. Det refereres også til St.Meld. 15 ( ) Om flom og skred: Hvordan leve med farene der det ble vist til et betydelig behov for økt innsats på FoU-området. Bransjefinansiert kompetanseutvikling Økende alder på både anlegg og sentrale kompetanseressurser gjør kraftnæringen mer sårbar. Nye krav til klimatilpasning, miljø, sikkerhet og økonomisk resultat stiller økte krav til kunnskap og kompetanse. Men det er usikkert hva som er tilstrekkelig kompetansetilgang for å sikre produksjonsevne, forsyningssikkerhet, miljøaspekt og samfunnssikkerhet. Det er begrenset utdanningskapasitet innen sentrale områder innen vannkraftfagene. Vannkraftnæringens utfordring blir å finne tiltak som gjør situasjonen fremover bærekraftig og robust. Vannkraftnæringen inkluderer i denne sammenhengen vannkraftprodusenter, rådgivere og leverandørindustri, samt relevante myndigheter. Med en felles forståelse av situasjonen og at tidsfaktoren er kritisk for unngå en alvorlig svikt i kompetansetilgang, forsyningssikkerhet og gjennomføringsevne, bør vannkraftnæringen og undervisningsog FoU-institusjoner i fellesskap iverksette langsiktige tiltak. Dette for å sikre en bærekraftig og stabil ressurs-, kompetanse- og kapasitetstilgang. I løpet av en toårsperiode må det være etablert hensiktsmessige løsninger. Samtidig bør det utvikles en klar strategi for hvordan miljørettet forskning med sterk brukermedvirkning skal videreføres etter at Cedren (Centre for Environmental Design of Renewable Energy) som FME (Forskningsenter for Miljøvennlig Energi) er planlagt avsluttet fra Cedren har vært en god arena for forskningssamarbeid på 4 kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

5 brukerrelevante problemstillinger, med vekt på både akademiske og operative resultater. Miljørettet FoU er et sentralt grunnlag for bransjens rammebetingelser, realistiske forvaltningskrav, samfunnsaksept og videreutvikling av produksjonsgrunnlaget. Miljøaspektet har stor oppmerksomhet blant yngre, og et godt og aktivt FoU-miljø vil trekke kandidater til relevante områder i bransjen. Koordinering av kompetanseressurser gjennom et Norsk Vannkraftsenter ved NTNU vil være et sentralt nytt virkemiddel. Dette vil bygge videre på bransjesatsingen, oppbyggingen av vannkraftlaboratoriet og Cedren, men må også få med elektrosiden. Vi ønsker en sterkere FoU-finansiering fra Forskningsrådet, spesielt til PhD-prosjekter. Formålet vil være å etablere et bredt samarbeid i næringen, mellom kraftselskapene, myndigheter, leverandører og utdanningsinstitusjonene for å få et tilstrekkelig fokus på, og ressurser til, utvikling av kunnskaps- og kompetansebasen. Energi Norge er initiativtaker og sterkt engasjert i arbeidet med å etablere Norsk Vannkraftsenter. Arbeidet styres av et interimstyre hvor forhandlingene nå foregår om avtaler med mer. Vindkraft Justeringer i det norske skattesystemet Norsk vindkraft sliter med store lønnsomhetsutfordringer. Svenske konkurrenter har betydelig lavere drifts- og skattekostnader. Dette påvirker sertifikatprisprognosene fordi prisene ikke forventes å bli høyere enn at kun de beste prosjektene lar seg realisere. Med dagens kostnads- og skattenivå ligger de aller fleste av disse i Sverige. Energi Norge har i direkte møter med politikere og embetsverk, og gjennom foredrag og medieutspill, fortsatt arbeidet med å få til justeringer i det norske skattesystemet som kan gjøre norsk vindkraft konkurransedyktig. Vi mener det nå er opp til Stortinget og skattevedtakene i statsbudsjettene om norsk vindkraft skal få en betydelig andel av sertifikatmarkedet eller ikke. Se også eget avsnitt om elsertifikatordningen under. Klima Energi- og klimapolitikk i EU Det er fremdeles usikkerhet rundt Kommisjonens forslag om å endre auksjonsprosessen for kvoter i kvotehandelssystemet, det såkalte backloading. EU-parlamentet vedtok Kommisjonens forslag med noen endringer 3. juli, men endelig beslutning kan neppe ventes før i oktober. Det er høyst usikkert om det kan innebære sletting av kvoter antakelig blir det bare omfordeling for perioden Det er fremdeles betydelig motstand mot forslaget både i Kommisjonen, Parlamentet og flere medlemsland. Hovedårsaken til motstanden ligger i finanskrisen. Det kan ikke ventes konkret behandling av forslagene til strukturelle endringer i kvotehandelssystemetfør backloading-forslaget eventuelt blir vedtatt. kvartalsrapport 2. KVARTAL

6 Energi Norge har avgitt høringsuttalelser på to av konsultasjonsdokumentene for energi- og klimapolitikk i EU fram mot 2030 som Kommisjonen la fram 27. mars; Høringsdokumentet om energi- og klimapolitikken etter 2020 Høringsdokumentet om rammene for innføring av CCS-kraftverk Av budskapene som er trukket fram i Energi Norges uttalelse til energi- og klimapolitikken etter 2020 er: Energi Norge støtter et bindende mål på minst 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2030 sammenlignet med 1990, som en milepæl på veien mot prosent reduksjon i EU-ETS må bli hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp av klimagasser fordi det bidrar til de mest kostnadseffektive utslippsreduksjonene. ETS integrert i et velfungerende kraftmarked vil gi nødvendige incentiver til investeringer i energieffektivitet og lavkarbonløsninger. Bindende mål for fornybar energi og energieffektivisering etter 2020 er derfor ikke nødvendig. Overgang fra fossile energibærere til CO2-nøytrale energibærere som elektrisitet og fjernvarme er helt nødvendig for å nå langsiktige klimamål Uttalelsen ble sendt til medlemmer av relevante utvalg og fagfora, og basert på til dels omfattende innspill fra medlemmer ble våre uttalelser sendt Kommisjonen 28. juni. Uttalelsene er lagt ut på Energi Norges hjemmeside. Prosjektet Power choices reloaded i Eurelectric der Energi Norge deltar, presenterte sine resultater i et møte i Brussel 13.mai. Det tas sikte på en presentasjon i Norge i løpet av høsten. Status for elsertifikatordningen NVE har pr. 21. august 2013 godkjent 231 anlegg under elsertifikatordningen (229 vannkraftverk hovedsakelig småkraft - og to vindkraftverk) med en årlig produksjon på 1190 GWh - en økning på 216 GWh siden forrige kvartalsrapport. NVEs årsrapport for elsertifikatordningen viser at det i 2012 ble satt i drift anlegg med en normalårsproduksjon på 358 GWh i Norge og 2847 GWh i Sverige - til sammen om lag på nivået man må ligge på årlig for å nå målet om 26,4 TWh i Det ligger an til at det også i 2013 vil bli satt i drift vesentlig større kapasitet i Sverige enn i Norge. Dette kan skyldes flere forhold, men Energi Norge har pekt på ulike rammevilkår på skatteområdet som en viktig faktor og konkret fremmet forslag om grønne avskrivninger (ekstra avskrivninger) som et bidrag til mer likeverdige konkurransevilkår. I tillegg til skatteforskjeller, har en ordning i Sverige med fritak for elavgift og mva for eget forbruk av vindkraft som produseres av noen som ikke yrkesmessig leverer el, de siste par årene blitt utnyttet av store forbrukere som kommuner og borettslag. I en utredning som i juni ble avgitt til det svenske Finansdepartementet (SOU 2013: 46 Beskattning av microproducerad el m. m.), foreslår et utvalg å oppheve denne ordningen blant annet fordi den strider mot grunnleggende prinsipper i det felles elsertifikatsystemet. Utvalget foreslår at det i fremtiden kun er vindkraftanlegg med installert effekt under 250 kw som skal kunne komme inn under ordningen med skatte- og avgiftsreduksjon. Smøla vindpark. Foto: Bjørn Iuell/Statkraft Utredningen er sendt på høring og målsettingen er at endringer skal tre i kraft med virkning fra 1. januar NVE arrangerte 19. april et åpent møte der interessenter kunne komme med innspill til elsertifikatordningen. Det kom ikke fram momenter 6 kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

7 av betydning som ikke allerede var dekket i de kommentarene som ble fremmet av bransjen i Brukerrådet for elsertifikatordningen der flere medlemmer og Energi Norge er representert. Kraft fra land til Utsira Økt marked for ny fornybar kraft fremover er viktig for verdiskapingen i bransjen. Muligheten til å forsyne flere offshoreinstallasjoner med kraft fra land er interessant. Spesielt for Utsira-formasjonen med feltene Grieg og Sverdrup. Energi Norge har sammen med Lyse, E-CO, Statkraft, BKK og Agder Energi (Agder-prosjektet) jobbet videre med hvordan bransjen kan bidra til at kraft fra land (KFL) kan gjennomføres på bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske premisser. Politisk er det vilje, men den må konkretiseres. KFL til Utsira kan gi økt industrielt kraftforbruk på 1,5 TWh/år. Prosjektet har særlig konsentrert seg om arbeidet med å få Statnett til å godkjenne Kårstø som uttakssted for Statoil, samt vise at det er mulig også å levere nok kraft til en ny aluminiumsfabrikk på Karmøy med realistiske planer for oppgradering av nettet. Dette er langt på vei etablert. Kraftnæringen må kunne levere nødvendig kraft med tilfredsstillende forsyningssikkerhet på uttaksstedet og uten uønskete prisutslag i kraftmarkedet. Dette må vi som energinæring kunne overbevise både politiske miljøer, forvaltningen, industrien og offshoreoperatørene om. Statoil gjennomfører en bred konsekvensanalyse av KFL for Utsira i samarbeid med de relevante offshoreoperatørene. Studien viser, i følge Statoil, at KFL til Utsira er svakt samfunnsøkonomisk lønnsomt, men bedriftsøkonomisk svakt ulønnsomt. Det er fortsatt usikkerhet om konseptvalg, men Sverdrup-feltet som er under konseptutvikling, planlegges med KFL. Det er positivt. Konseptvalg skal tas ved årsskiftet. KFL vil redusere Norges CO2-utslipp og bidra til å oppfylle våre forpliktelser. KFL til Utsirahøyden ser ut til å kunne bli bedriftsøkonomisk lønnsomt (ref OD-rapport), samt være et av de rimeligste klimatiltakene for innenlandsk CO2-reduksjon. Energi Norge ønsker å bidra til den samfunnsøkonomiske debatten. Thema Consulting har laget en artikkel til publikasjonen Samfunnsøkonomen, der de fremhever behovet for langsiktighet ved vurdering av kostnad for klimagassreduksjoner. Finansdepartementets NOU om samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012:16) kan også være med på å gi nye og interessante perspektiver i debatten. Prosjektet følger opp aktuelle innspill og utspill. bransjen ogmiljøsiden for å skape forståelse for vår posisjon. Arbeidet følges opp videre frem til et endelig forslag om ny teknisk forskrift. Forbud mot elektriske varmtvannsberedere utsatt Energi Norge har lenge arbeidet for at elektriske varmtvannsberedere ikke skal forbys gjennom økodesigndirektivet, og har hatt tett samarbeid med NHO-familien og norske myndigheter i denne saken. EU-kommisjonen besluttet i april å utsette beslutningen om å forby elektriske varmtvannsberedere inntil videre. Energi Norge er fornøyd med vedtaket ettersom et slikt forbud kan medføre økt bruk av fossilgass og skape uheldig presedens for andre produkter i markedet. En ny produktgruppe, Local Space Heaters, som skal stemmes over i kommisjonen, skaper nå trøbbel for oss. Dette dreier seg om oppvarmingsenheter som kun er beregnet for bruk i adskilte rom, og altså ikke er del av et større system. Forslaget innebærer at elektriske ovner skal ha klistret på følgende produktadvarsel: This product is not suitable for use as your main source of heating due to its high energy consumption and costs (equivalent to energy labelling class G)!. Energi Norge vil følge opp denne saken tett fremover. Regulering av fjernvarme OED har sendt ut på høring en Thema-rapport som belyser rammevilkårene for fjernvarmesektoren. Her diskuteres fordeler og ulemper med blant annet tilknytningsplikt og prisregulering, uten at rapporten inneholder klare konklusjoner. Energi Norge skal avgi høringssvar til OED, blant annet forslag til nye avsnitt i energilovsforskriften. Bransjen har så langt vært tydelig på at dagens regulering bør fortsette, men med større fleksibilitet til frivillige prisavtaler og for bruk av tilknytningsplikt Tredjepartsadgang (TPA) Våren 2013 sendte OED en ny 5-6 om forhandlingsrett for tredjepartsadgang og tredjepartsleveranse i Energiloven på høring. I samarbeid med fjernvarmebransjen, kritiserte Energi Norge departementet for manglende konsekvensutredning og viste til at tilsvarende forslag er forkastet i andre land med større fjernvarmesystemer. Vi deltok blant annet med juridisk vurdering og møter med politikere og departement i mai og juni. Kraftskattesaker Energieffektivisering og fjernvarme Passivhus som forskriftskrav i TEK15 Energi Norge har deltatt aktivt i referansegruppen for TEK 15, som har som hovedmål at forskriften må likestille kollektiv energiforsyning med lokalt produsert energi. Forskriften må derfor ha en systemgrense slik den er i dagens TEK 10 med netto energi som forskriftskrav. Konsulentfirmaet Rambøll, som på oppdrag fra DIBK leverte rapport med sine anbefalinger 1. juli, peker på flere alternative løsninger uten at forsyningssikkerhet og effekt er vektlagt. Energi Norge og Norsk Fjernvarme har hatt møter med alle interessenter fra myndigheter, Advokatfirmaet Thommessen utredet i vår flere skattemessige problemstillinger for Energi Norge. I begynnelsen av juni ble det avholdt et møte med Finansdepartementet der Energi Norge gjennomgikk flere av disse sakene og andre temaer vedrørende økonomiske rammevilkår. Skattemessig behandling ved oppgradering av dammer Ny forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) trådte i kraft 1. januar Forskriften innebærer innføring av nytt system for klassifisering av dammer og endringer i tekniske krav til damanlegg. En analyse foretatt av Norconsult og Sweco for ni aktuelle damprosjekter, estimerer kostnadene for norske vannkrafteiere samlet til mer enn 10 milliarder kroner, dersom 25 prosent av dammene får pålegg som følge av endret klassifisering. kvartalsrapport 2. KVARTAL

8 Det har store økonomiske konsekvenser hvordan slike kostnader behandles skattemessig, om kostnadene kan utgiftsføres det år de påløper, eller om kostnadene er aktiveringspliktige og må avskrives over 67 år. Thommessen har drøftet ulike sider ved problemstillingen inngående og konkluderer med at kostnadene i de fleste tilfeller vil være direkte fradragsberettiget for dameier. Flere medlemsbedrifter har lagt denne vurderingen til grunn ved selvangivelsen for Fradragsrett i grunnrenteinntekten Etter Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2011, høsten 2010, oppstod en forskjell i skattemessig behandling av eide vs leide fallrettigheter. For alle kostnader knyttet til fallrettigheter, gjelder at man for nye rettigheter ikke får fradrag i grunnrenteinntekten. Stortingets behandling resulterte likevel i at Finansdepartementets forslag ikke ble fulgt hva angår historisk ervervede/eide fallrettigheter. For eide fallrettigheter ble endringen gjort gjeldende kun for kjøp av fallrettigheter etter fremleggelsen av statsbudsjettet 5. oktober Når det gjelder leie av fallrettigheter, foretok Stortinget ingen endringer i departementets forslag. Det innebærer at kostnader knyttet til historiske avtaler om leie av fallrettigheter (beløp eller frikraftavtaler) ikke er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten, men kostnader knyttet til erstatning for ulempe er fortsatt fradragsberettiget. Kraftselskapene må dermed gå gjennom alle avtaler og vurdere hvor stor andel som gjelder leie av fall og hvor mye som gjelder erstatning for ulempe. Energi Norge mener dette bryter med likhetsprinsippet og har foreslått en lovendring slik at kostnader for leie av fallrettigheter blir behandlet likeverdig med eide fallrettigheter. Det gjenstår å overbevise Stortinget under behandlingen av høstens budsjett dersom denne forskjellsbehandlingen skal fjernes. Eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg Den såkalte KVO-saken (Kraftverkene i Orkla) handler om hvorvidt en linje skal anses som del av produksjonsanlegget eller som ordinær overføringslinje i eiendomsskattesammenheng. KVO tapte saken i Lagmannsretten ved at retten vurderte den aktuelle linjen til å ha en så vidt betydelig overføringsfunksjon at den ikke kunne klassifiseres som produksjonsrelatert. Energi Norge var partshjelper i saken, og har tolket dommen dithen at det må foretas en konkret vurdering av den enkelte linje for å avgjøre om den skal eiendomsbeskattes som del av kraftanlegget eller som separat overføringslinje. Konsekvensene for eiendomsskatten totalt sett kan bli ganske betydelige for enkelte kraftverk, avhengig av hvilken konklusjon man kommer til. Skal man unngå ytterligere rettstvister, er det viktig å få på plass kjøreregler som bidrar til å avgjøre om en linje skal klassifiseres som produksjonsrelatert eller ikke. Energi Norge arbeider for at slike kjøreregler kan komme på plass i løpet av året. Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak har stor betydning for skattenivået for vannkraftprodusenter. Det gjelder særlig den normerte risikofrie renten som legges til grunn som normrente for friinntekt. For inntektsåret 2012 er denne fastsatt til 1,5 prosent. Friinntektsrenten er sentral ved fastsetting av fradrag i grunnrenteinntekten og dermed vesentlig for å bestemme nivået på grunnrenteskatten. Finansmarkedene vurderes som unormale av mange aktører og analytikere. Det skyldes ikke minst uro og lav aktivitet i Europa. Dagens lave rentenivå påvirkes blant annet av utenlandske investorers etterspørsel etter norske statsobligasjoner, og det ventes at denne unormale situasjonen vil vedvare lenger enn tidligere antatt. Kraftskatteregimet er sterkt påvirket av rentesatser som ble utformet under andre finansmarkedstilstander enn dem vi opplever i dag. Kraftselskapene opplever at avstanden mellom den risikofrie renten og markedsrentene i finansmarkedene er sterkt økende. På dette grunnlag har Energi Norge engasjert THEMA Consulting Group til å gjennomgå renteforskriften for å vurdere alternativer til dagens normrente, statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid. Det omfatter både hva som er en rimelig referanserente for friinntekten og risikopremien som ble satt til null etter endringen i I vurderingen må også andre rentebestemmelser for kraftforetakene inkluderes, det gjelder blant annet den nye vurderingen som er lagt til grunn i kontrollforskriften fra NVE, vedrørende den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Utredningen vil danne underlag for en henvendelse fra Energi Norge til Finansdepartementet med forslag om endringer i gjeldende renteforskrift. Dette er en sak som også krever politisk oppfølging og felles innsats for å lykkes. Begrensning av rentefradrag I april sendte Finansdepartementet på høring et forslag om regler som vil begrense rentefradraget mellom nærstående parter, som mor-datterselskap og selskaper med felleseide prosjekter. Blir regelendringen gjennomført, kan dette begrense rentefradraget for flere energikonsern. Forslaget fra Finansdepartementet innebærer at energiselskap ikke vil få fradrag for rentekostnader som overstiger 25 prosent av fradragsrammen. En eventuell regelendring vil bare gjelde for renter internt i hvert enkelt konsern. Når det gjelder foretak som eier vannkraftverk, antyder departementet en ytterligere skjerpelse fordi i virksomhet som gir opphav til grunnrente, vil alminnelig inntekt over tid normalt være høyere enn i ordinær virksomhet. I høringsuttalelsen slutter Energi Norge seg generelt til uttalelsen fra NHO, med anmodning om at man avventer vurderingene fra det regjeringsoppnevnte skatteutvalget før endringer i bestemmelsene om rentefradrag vurderes. Dersom endringer likevel besluttes nå, understrekes det uheldige ved at regelen kan fremstå som barriere for fornuftige samarbeidskonstellasjoner - som det er mange eksempler på i fornybarnæringen - og fornuftige lånestrukturer. Energi Norge er naturlig nok også svært negativ til høringsnotatets antydning om skjerpede regler for vannkrafteiere, og vil følge opp dette arbeidet frem mot statsbudsjettet for kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

9 Foto: Varanger Kraft Nett og marked Økonomisk regulering under endring NVE vil endre eller fjerne selskapenes krav om minimumsavkastning på to prosent. Dette ble sendt på høring i august. Videre arbeider NVE med å forbedre reguleringsmodellen for regionalnettene. Dette kan forbedre investeringsinsentivene. De ser også på den økonomiske reguleringen av Statnett. Ny utredning for regionalnettsordningen OED la 4. februar innføringen av regionalnettsordningen på is og varslet igangsetting av et arbeid knyttet til organiseringen av overføringsnettene i Norge. De underliggende tariffmessige utfordringene, blant annet som følge av nettinvesteringer for å fase inn ny produksjon, er fortsatt tilstede. Reitenutvalget har nå kommet i gang med sitt arbeid og har dette som en av sine oppgaver. Rapport fra dette arbeidet skal leveres 30. april Engasjementet blant medlemmene er stort, og Energi Norge har startet et arbeid for å vurdere løsninger. EC group er koblet inn for å gjøre tariffvurderinger. Statnett vedtar ny prisstrategi Statnett vedtok ny prisstrategi 22. august. Det innebar en økning av innmatingstariffens faste ledd til 1,0 øre/kwh. I tillegg skal produsentene betale 0,2 øre/kwh for å dekke kostnadene til systemtjenester. Statnett har gått ut med at de vil forsøke å påvirke EUs regelverk for å øke det faste leddet i innmatingstariffen til 1,8 øre/ kwh. Energi Norge vil vurdere å anmode medlemmene om å påklage den nye innmatingstariffen til NVE. Arbeid mot kommisjonen, ACER og Eurelectric vil stå sentralt i det videre arbeidet. Økt interesse for tariffer i distribusjonsnettet Interessen for tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet øker. Dette kom fram av et medlemsverksted i juni og skyldes blant annet et økende antall ladestasjoner for elbiler og mer lading hjemme. Det vil være behov for å følge opp fremtidig utvikling av distribusjonsnettariffen. kvartalsrapport 2. KVARTAL

10 Fleksibel bruk av kompetanseforskriften Det er gjennomført møte med NVE med tanke på å få dem til å praktisere kompetanseforskriften på en fleksibel måte. Vi vurderer politisk arbeid til høsten. Pågående arbeid innen nettutvikling Energi Norge har, gjennom sine ulike utvalg og fagfora, fulgt opp arbeidet med regelverksutvikling i EU, samt implikasjoner for norsk regelverk og norske aktører. Dette omfatter blant annet: Eldirektiv 3 og DSO-rollen. Energi Norges arbeidsgruppe, som skal vurdere hvilke oppgaver og funksjoner som kan eller bør tillegges til DSO-rollen, har gjennomført flere møter. Det er innhentet vurderinger fra advokatfirmaet Thommessen og konsulentselskapet Thema. Det er avholdt et internt medlemsmøte om saken hvor alle medlemmer ble invitert til å delta. Det arbeides videre med løpende oppfølging og analyse av investeringer og kostnadsutvikling i sentralnettet. Aktuelle EU-saker, Network Codes (fra ENTSO-E) og europeiske investeringsplaner er fulgt opp. Det er avholdt et møte med medlemmer, hvor NVEs krav til kraftsystemutredinger og i hvilken grad lokale energiutredninger har en reell nytteverdi, er diskutert. Markedsdesign og den tredje markedspakken Energi Norges arbeid med markedsdesign er fulgt opp gjennom ulike prosjekter og koordinering i fagforum markedsdesign. Her har det vært fokus på markedsdesign under nye rammebetingelser, kapasitetsallokering, flaskehalshåndtering og ulike løsninger for intradag-, forward- og kapasitetsmarkeder. Et forprosjekt utført av Thema vedrørende fremtidens marked - Market Rethink - er avsluttet, og vil danne grunnlaget for et eventuelt fremtidig multiklient prosjekt om fremtidens markedsutvikling. Energi Norge har deltatt på OEDs kontaktmøte for EU/EØS relaterte utfordringer. Møter i Eurelectric Energi Norge har deltatt i Eurelectrics møter i Markets Committee, SG Balancing and Intraday, AESAG rådgivingsgruppe, og SG Financial Markets and Distribution Committee. Fokuset i vårt arbeid har vært Network Codes on forward capacity allocation. Vi har forsvart unntaksreglene som muliggjør den nordiske markedsstyrte modellen med systempris, områdepriser og CfDer (contract for difference), istedenfor en europeisk modell med en pris per land og finansielle transmissionsrettigheter mellom landene gitt av TSOene. Videre har vi vært opptatt av Network Codes for Balancing, hvor vi har jobbet for et integrert europeisk marked for balansekraft og systemtjenester, og muligheten til å reservere kapasitet til utveksling av balansetjenester. Vi har også rettet oppmerksomheten mot manglende fremdrift i markedsintegrasjonen, særlig i intradagmarkedet. Vi har deltatt i AESAG-møte og avgitt svar på en europeisk høring om stengetider og mekanismer i unntakssituasjoner i spothandel. Andre prioriterte områder har vært Eurelectrics posisjon til kapasitetsmekanismer (CRM capacity remuneration mecanisms), Network Codes for systemdrift og utvikling av et europeisk regelverk for kontroll og transparens i krafthandel (MiFID, REMIT, EMIR og MAD). Vi har i denne 10 kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

11 sammenheng også deltatt på møte for interessentene, organisert av ACER, ENTSO-E og EU-Kommisjonen, etter å ha koordinert vårt arbeid med NVE og Statnett. Kraftmarkedsregelverk Energi Norge har fulgt opp det europeiske regelverket for krafthandel - f.eks. REMIT og EMIR - som er i ferd med å implementeres, og MiFID og MAD, som er under revisjon. Energi Norge har deltatt i høringsinnspillene mot ACER og ESMA gjennom Eurelectric og Nordenergi. I dette arbeidet har Energi Norge hatt tett kontakt med norske myndigheter, representert ved NVE (REMIT), Finanstilsynet og Finansdepartementet (EMIR). Energi Norge har også deltatt i Finanstilsynets arbeidsgruppe knyttet til EMIR. Innspill til Nordenergi Energi Norge har gitt innspill til Nordenergi. Dette gjelder spesielt markedsintegrasjon i spotmarkedet, intradagmarkedet og kapasitetsmekanismer (CRM). Prosjekt om forsyningssikkerhet Energi Norge har gjennomført et samarbeidsprosjekt med Telenor om kommunikasjonsutfordringer i ekstremsituasjoner og formålstjenlige tiltak for å bedre forsyningssikkerhet og beredskap i tele- og kraftsektoren. Dette er i utgangspunktet avsluttet fra Energi Norges side, men vi venter fortsatt på en endelig avklaring fra Telenor om saken. Videreutvikling av sluttbrukermarkedet Her i Norge har arbeidet med effektivisering av sluttbrukermarkedet bremset opp i påvente av myndighetenes avklaring rundt rammebetingelser for smart strøm (AMS) og sentral IKT-løsning. Det er imidlertid fortsatt betydelig fokus internasjonalt på videreutvikling av sluttbrukermarkedet. Eurelectric har for eksempel i løpet av kvartalet besluttet å styrke fokus på dette gjennom etablering av en egen komité på området (Retail Customers Committee ). på nordisk nivå. Ulike tilnærminger fra de forskjellige landene gjør det lite naturlig med et felles bransjeinitiativ overfor NordReg. Viktige pågående prosesser på nordisk nivå er konkrete utredninger av leverandørbytter, datautveksling, fakturering av kunder og avregning av balanse og forpliktelser i markedet. Regulatorene rapporterte til Energy Market Group (EMG) i august Infrastruktur: Veigrunn Den varslede forskriften til Veiloven om krav til overdekning for kabler og rør langs riksvei, kom ikke før sommeren myndighetene hadde varslet. Vi har etterlyst denne, men ikke fått noen begrunnelse. Grunnen til utsettelsen kan være at EU har lagt frem et forslag til reguleringsforskrift, med mål om å redusere kostnadene knyttet til fremføring og bruk av bredbånd i medlemslandene. Forslagene Energi Norge har sett så langt - blant annet fra Statens Vegvesen og enkelte kommuner - vil medføre økte kostnader knyttet til fremføring. Vi følger opp saken. Fellesføring med Telenor og andre fiberleverandører Eksisterende avtale knyttet til fellesføring gjelder ut Energi Norge, KS Bedrift og Telenor startet derfor forhandlingene knyttet til en ny, revidert avtale i andre kvartal. Som et minimum mener vi at prisene må endres, men det kan også være grunnlag for enkelte endringer eller presiseringer i avtaleteksten. Forhandlingene forventes å avsluttes i tredje kvartal. GPS-varsling Det er store utfordringer knyttet til det såkalte OCAS-systemet for varsling av høyspentlinjer for fly og helikoptertrafikk. Energi Norge og Statnett har derfor bidratt med kroner hver til et forprosjekt ledet av Norsk Navigasjon. Målet er å få etablert et fullt offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU) prosjekt i hovedsak finansiert av Innovasjon Norge. SINTEF er utførende konsulent. Smart strøm (AMS) Energi Norge har på vegne av kraftnæringen sendt en uttalelse til NVE i forbindelse med siste høring om justering av forskriften om smart strøm (AMS). Energi Norge tok forslagene til endringer til etterretning. Hovedelementene i endringene var: Utsatt tidsfrist til 1. januar 2019 for utrulling av smart strøm (AMS). Noe utvidet adgang til å avgrense antall målepunkter som skal utrustes med avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Fjerning av krav om 80 prosent dekning innen ett år før fristen for gjennomføring av utrullingen støttes. NVE har gitt Statnett oppdraget med å etablere et felles datanav for sluttbrukermarkedet. NVE vektlegger at bransjen skal involveres tett i arbeidet. Siste uke i juni mottok Energi Norge brev fra Statnett om etablering av bransjeråd og ekspertgrupper for utvikling av dette felles datanavet. Organisering av dette arbeidet fra bransjens side startet ved utgangen av kvartalet. Harmonisering av de nordiske sluttbrukermarkedene Det har vært liten aktivitet vedrørende harmonisering av markedene kvartalsrapport 2. KVARTAL

12 Arbeidsgiverpolitikk Mellomoppgjøret 2013 Som presentert i den forrige kvartalsrapporten, ble det tidlig om morgenen 8. april oppnådd et anbefalt forslag fra Riksmekleren for hele mellomoppgjøret mellom LO og NHO. For Energioverenskomsten ble resultatet kr 0,75 per time fra 1. april. Hele mellomoppgjøret hadde en beregnet årslønnsvekst på 3,4 prosent. Etter at oppgjøret var vedtatt, kunne bedriftene gjennomføre de lokale lønnsforhandlingene. Disse baserte seg på kritieriene bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. Det var imidlertid få bedrifter som gjorde seg ferdig med de lokale lønnsforhandlingene i løpet av våren, og valgte heller å utsette det til etter sommerferien. Sympatistreik i kraftnæringen Andre kvartal 2013 ble ellers preget av en streik som rammet våre medlemsbedrifter uten at kraftnæringen var direkte part i saken. Bakgrunnen var at LO og EL & IT Forbundet varslet at Energi Norges medlemmer ville bli tatt ut i sympatistreik til støtte for en pågående konflikt mellom EL & IT Forbundet og IKT-bedriften Atea. Den pågående konflikten mellom EL & IT Forbundet og Atea dreide seg om å opprette tariffavtale, men dette ønsket ikke Atea. Streiken blant de El&IT-organiserte i Atea var lovlig, og etter en ukes streik i bedriften, ble konflikten utvidet til å involvere EL & IT-organiserte i Energi Norges medlemsbedrifter som sympatistreik. Sympatistreiken var forankret i Hovedavtalen mellom LO og NHO. Energi Norges medlemmer kom inn i streiken 7. mai. Produksjon og nett i Skagerak, BKK og Troms Kraft, produksjon i Eidsiva Energi, samt bedriften Relacom (Spekter) ble trukket inn. Sympatistreiken ble trappet opp 14. mai med produksjon og nett i Lyse og Haugaland Kraft. I tillegg ble Statnett (Spekter) dratt inn i konflikten. På det meste var nærmere 1000 medarbeidere i Energi Norges medlemsbedrifter i streik. Bedriftene forberedte seg ved å inngå forhåndsavtaler med de lokale tillitsvalgte før streiken var et faktum, for å sikre liv og helse og betydelige verdier. I tillegg ble det etablert en dispensasjonsrutine mellom EL & IT Forbundet og Energi Norge som bedriftene kunne benytte seg av. Streiken medførte mye medieomtale, og det var en krevende situasjon vi og våre medlemmer var kommet i, da vi nødig ville bli trukket inn i den egentlige konflikten. Samtidig var det våre medlemsbedrifter og deres kunder som måtte ta belastningen for virkningen av streiken. Regjeringen grep inn i konflikten og stanset den med tvungen lønnsnemd om kvelden 16. mai ettersom situasjonen da var blitt veldig uoversiktelig. Den opprinnelige konflikten mellom Atea og EL & IT Forbundet skal avgjøres i Rikslønnsnemnda den 26. september kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

13 Foto: Jens Haugen Kompetanse og HMS Rekrutteringsprosjektet Krafttak for rekruttering Energi Norges rekrutteringsprosjekt Krafttak for rekruttering, har til hensikt å øke ungdoms interesse for energibransjerelevante ingeniørstudier. Dette skal gjøres gjennom å utvikle et undervisningsopplegg som skal få kraftselskaper inn som en del av fysikk-undervisningen i 2. klasse på videregående skole, samt finne en felles bransjebudskapsplattform knyttet til kommunikasjon mot ungdom og rekruttering. Skolelaboratoriet har sammen med Energi Norge og medlemsbedriftene i referansegruppa nå utarbeidet et undervisningsopplegg. Dette skal testes ut i høst. Prosjektet er også i gang med å ta bilder av gode rollemodeller i kraftnæringen til bruk for å promotere utdanning til våre fag. Det vil bli gjennomført tester for undervisningsopplegget i høst. Prosjektet skal også stå for opplæring av ambassadørene unge entusiaster ansatt i næringen som senere skal gjennomføre undervisningen over det ganske land. Arbeidet skal sluttføres innen utgangen av Økt interesse for energistudier Antall førstevalgssøkere til energi- og miljøfag ved norske studieinstitusjoner økte med fem prosent i år fra i fjor. Søkermassen til petroleumsingeniørfagene gikk opp nesten 14 prosent fra 2012, mens man totalt så en økning i interessen for ingeniørfag på knapt syv prosent. Det er positivt at det er økt interesse for de fagene som er mest relevante for energinæringen. Likevel viser det faktum at antall søkere til andre fagområder øker mer, at vi som næring må fortsette å jobbe med å synliggjøre viktigheten av fornybar energi, samt de interessante arbeidsoppgavene og utviklingsmulighetene bransjen byr på. Energi Norge har jobbet for å få på plass flere studieplasser innen fagfeltet fornybar energi, og arbeidet resulterte blant annet i en økning av plasser på Energi- og Miljø-linjen ved NTNU i Trondheim i fjor. Totalt er det flere studieplasser for energi- og miljø-fagene enn for petroleumsfagene. Skolebesøk under NHO Trøndelags årskonferanse I forbindelse med NHO-Trøndelags årskonferanse Oppdrag Energi, var Energi Norge med på å arrangere skolebesøk som satte energi på dagsorden på tre skoler i Trøndelagsregionen. Samarbeidspartnere var Ungenergi, NTNU og NHO-Trøndelag. Konferansen ble avholdt med mange engasjerte ungdommer tilstede. Møte med rådgivere fra Buskerud Da NHO Buskerud samlet alle rådgiverne fra Buskerud i mai, ble landsforeningene invitert for å presentere arbeidsmulighetene i de ulike bransjene. Dette ble en svært vellykket samling, der landsforeningene fikk vist frem bredden i næringslivet og rådgiverne fikk anledning til å komme med tilbakemelding til NHO-fellesskapet. Dette opplegget vurderes videreført i andre regioner i samarbeid med Næringsliv i skolen (NIS). kvartalsrapport 2. KVARTAL

14 Norsk Vannkraftsenter tar form Kunnskap og kompetanse innen vannkraftrelaterte fag er en viktig forutsetning for framtidig verdiskapning og samfunnssikkerhet. Dette er et tema som har opptatt Energi Norge og medlemmene i lengre tid. Forskning og utvikling er en betingelse for robust utdanningsmiljø på universitetene. Næringen har derfor i regi av Energi Norge etablert bransjesatsing mot Vassdragslaboratoriet (bygg) og Vannkraftlaboratoriet (maskin), samt mer fagspesifikke satsinger. NTNU, næringen og Energi Norge har en stund arbeidet med å etablere Norsk Vannkraftsenteret for å få på plass en mer permanent plattform for dette som også inkluderer fagområdet elkraftteknikk. Både OED og Norges Forskningsråd er positive til iniativet. Første interimstyremøte med bred deltakelse fra energinæringen, konsulentbransjen og akademia var på NTNU 16.mai. Hovedkonklusjonen fra møtet var at hele initiativet ble sett på som svært positivt, og veldig viktig for kraftnæringen i Norge. Bidrag og fokus på etablering er prioritert fra både næringen og akademia. Strategi, arbeidsplan og utkast til avtale for senteret jobbes videre med til neste møte. Senteret er nå kommet så langt at det enkelte selskap og organisasjon må ta konkret stilling til sin deltakelse. Dagens forslag til organisering legger opp til en modell hvor Energi Norge står som avtalepart mot NTNU og spiller således en helt sentral rolle i dette arbeidet. Økt engasjement rundt HMS Energi Norges HMS statistikk viste at skadenivået i bransjen er høyt, og at det i motsetning til mange andre sammenlignbare bransjer ikke har vært noen bedring det siste tiåret. Den manglende utviklingen er bekymringsfull, ikke minst med tanke på at kraftnæringen skal gjennomføre betydelige investeringer i nett og produksjon de kommende årene. Dette vil øke aktivitetsnivået, som igjen øker risikoen for ulykker. Årets HMS konferanse mai hadde solid deltakelse med hele 140 deltakere. Dette er gledelig og understøtter inntrykket om at engasjementet rundt HMS er økende. Noen av hovedpunktene på konferansen var: Hvordan få ledelsen fokusert på HMS? Hva kjennetegner de beste HMS-bedriftene? Bransjens HMS-beredskap Har bransjen tilfredstillende sikkerhetskultur? Foto: Jan Christian Sørlie Ny HMS rådgiver i Energi Norge Maria Benestad Astrup (39) er ansatt som ny HMS rådgiver i Energi Norge. Hun begynner 1. oktober, men vil bidra i forarbeidet til, og på selve Soria Moria strategisamlingen september. Maria kommer fra stillingen HMS prosjektleder helse ved Den Norske Opera & Ballett. Der har hun hatt fagansvar for helsedimensjonen, og jobbet med blant annet rådgivning, lederstøtte og opplæring. Hun er utdannet fysioterapeut og har i tillegg studert personal og ledelse. Hun er nå i ferd med å ta en Master of Managment ved BI. Vi ønsker Maria velkommen til oss! 14 kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

15 EnergiAkademiet Arrangementer I andre kvartal 2013 ble det arrangert til sammen 23 kurs, temadager og konferanser. Antall betalende deltakere var 730. Det var spesielt stor interesse for HMS-konferansen i Tønsberg og for Smart strøm (AMS) og smartgrid i Norge med henholdsvis 137 og 144 betalende deltakere. På Smart strøm (AMS) og smartgrid i Norge fortalte NVE om prosessen rundt sentral datahub som skal være operativ fra oktober Samtidig informerte Statnett om sine forberedelser knyttet til prosjektet. I tillegg ble det blant annet gitt informasjon om G3 PLC alliansens erfaringer fra Nederland og Frankrike, utfordringer med EMC (electromagnetic compatibility) og stordriftsfordeler for mindre selskaper gjennom alliansen i Møre og Romsdal. Arrangementet hadde i tillegg til de betalende deltakerne en rekke utstillere, slik at det var gode muligheter til å treffe relevante leverandører. Det ble lansert flere nye temadager i perioden, blant annet: Kraftutbyggeres avtaler med vertskommuner Hvordan foreta nettplanlegging og investeringer i regional- og distribusjonsnett? Ny markedsmodell og innføring av sentral datahub Inn i produksjon God deltakelse og engasjement viste at problemstillinger rundt ny markedsmodell (leverandørsentrert) og sentral datahub er et høyaktuelt tema for bransjen.energiakademiet ønsker å tilføre og bidra til at bransjen har nødvendig kunnskap for dagens og morgendagens utfordringer. Evalueringer Det sendes ut til alle kursdeltakere i etterkant av arrangementene, med både link til presentasjonene og evalueringsskjema. Oppsummering første halvår: 33 av 46 arrangement er evaluert Evalueringen er sendt til 1675 deltakere, der hele 38 prosent (640 deltakere) har svart På spørsmålet Hvor fornøyd er du med arrangementet som helhet?, er gjennomsnittlig score på 4,1 (84 prosent har svart 4 og 5) på skalaen fra 1 til prosent vil anbefale arrangementet til sine kolleger Resultatene fra evalueringene viser at arrangementene er i tråd med bransjens forventning, både som sted for å tilegne seg relevant kompetanse, og som en møteplass for bransjen. Faglig relevans i forhold til jobb er et element som stort sett scorer veldig høyt, og derfor vektlegges i EnergiAkademiets arbeid. kvartalsrapport 2. KVARTAL

16 Publikasjoner Følgende nye publikasjoner ble annonsert i andre kvartal: Årlig effektivitetsanalyse og kvartalsvis oppdatering av inntektsrammen for nettselskap Elsikkerhet nr 83 informasjonsblad fra DSB NEK EN Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Effektivitetsanalysen gir et bedre beslutningsgrunnlag ved blant annet å sammenligne eget selskap med mønsterselskap og de enkelte referanseselskap. Dette inkluderer hver enkelt oppgave i DEA modellen, avstand til effektivitetsfront og følsomhetsanalyser ved endring i hver enkelt oppgave, samt for ulike kostnadsarter. Analysen utarbeides av EC Group AS. Når det gjelder NEK EN , ble den engelske utgaven av den tilhørende normen (EN :2013) sluttført i første kvartal, og er nå offentliggjort i CENELECs journaler. Formelle prosedyrer gjør at den offisielle utgaven først kommer ut etter sommeren. Parallelt har normen blitt oversatt til norsk. Den norske utgaven forelå i juni som en egen publikasjon. Deler av normen vil bli gjengitt i de reviderte FSE-guidene som det arbeides med. Både høy- og lavspenningsguiden skal etter planen foreligge for salg før årsskiftet. I andre kvartal hadde EnergiAkademiet et møte med Standard Online for å se på mulighetene for et samarbeid slik at EnergiAkademiet også kan selge elektroniske versjoner av normer og forskrifter. Dette vurderes dom en spennende mulighet og vil bli avklart i løpet av året. Økt interesse for fellesfinansierte forskningsprosjekter Det har vært betydelig økt interesse for å delta i Energi Norges fellesfinansierte forskningsprosjekter de senere årene. Antallet energiselskaper som er med har økt med nesten 15 prosent fra 2011 til 2012, og sju prosent fra fjoråret til i år. Hele 62 selskap er med for å finne gode løsninger, samt heve kompetansenivået i bransjen og ved utdannelsesinstitusjoner. I tillegg er forskningsrådet en betydelig bidragsyter i mange av prosjektene. Arbeidet med å få fram nye felles bransjeproblemstillinger pågår i samarbeid med engasjerte deltakere fra medlemsbedriftene og forskningsinstitusjonene. 16 kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

17 Energi Norge lanserer rapporten Grønt lys for klima. Foto: Marthe Vannebo Kommunikasjon og samfunnskontakt Medieomtale Sympatistreik i fokus Energi Norge var omtalt i 636 mediesaker i 2. kvartal, med 30,3 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 546/19,5 i samme periode året før. Dekningen fordelte seg med 62 prosent på lokalmedier, 17 prosent på riksmedier, 11 prosent på fagmedier og 10 prosent på regionmedier. Her er noen av sakene vi uttalte oss om på vegne av kraftnæringen: Statnett får monopol på mellomlandskabler Skjerpet skatt for vannkraft riktig retning for vindkraft Sympatistreik kan medføre langvarige strømbrudd Norge taper fornybarinvesteringer til Sverige Kraftbransjen trenger tusenvis av fagfolk Gledelig økning for energi- og miljøstudier Kjemper mot el-forbud i EU Streik kan medføre langvarig strømbrudd Færre skader i kraftnæringen Tre av fire selskaper vurderer å endre pensjonsordningene Lansering av rapporten Grønt lys for klima Starter utvikling av felles datanav Kraftnæringen leverer klimaløsninger (tilsvar til debattinnlegg om utenlandskabler) I forbindelse med sympatistreiken som rammet kraftsektoren i mai, ble det utarbeidet nøkkelbudskap og Q&A for berørte bedrifter. Energi Norge koordinerte den nasjonale mediekontakten og formidlet en rekke tips til media om konsekvensene av streiken. I andre kvartal ble det sendt ut 11 Energi Norge i media-meldinger, mot 19 i samme periode året før. Energi Norges egne publikasjoner Websiden energinorge.no Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. Det ble i april registrert unike brukere på nettsiden, og henholdsvis i mai og i juni. For kvartalet sett under ett, var det drøyt færre brukere enn i årets tre første måneder. Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via e-post. Per 22. august har nyhetsbrevet registrerte abonnenter. EnergiNytt sendes ut hver fredag og genererer økt trafikk til websiden. Nyhetsbrevet speiler det daglige arbeidet i Energi Norge og reflekterer nyhetssaker den siste uken, samt aktuelle arrangementer. kvartalsrapport 2. KVARTAL

18 og publikum. Det ble i april registrert unike brukere på nettsiden, og henholdsvis og i juni. For kvartalet sett under ett, var det drøyt færre brukere enn i årets tre før måneder Besøkende Unike brukere juli- 10 okt.- 10 jan.- 11 apr.- 11 juli- 11 okt.- 11 jan.- 12 apr.- 12 juli- 12 okt.- 12 jan.- 13 apr.- 13 EnergiForum Energi Norges magasin EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører bransjen og vår virksomhet. I andre kvartal 2013 utgivelse i juni med fokus på fremtidens energiselskap. Myndighetskontakt Fokusområder I andre kvartal har følgende saker fått særlig fokus i myndighetskontaktarbeidet: Ta kraften i bruk: Energi Norge jobber for at den fornybare kraften skal tas i bruk innen transportsektoren, petroleumssektoren og industrien. Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fremmet i vår en interpellasjon der han utfordret statsråd Ola Borten Moe på hva han vil foreta seg for å sikre at kraften blir tatt i bruk til å erstatte fossil energi i Norge og Europa. Smart Strøm: Energi Norge har engasjert seg sterkt i å få på plass en god ordning for innføring av smart strøm. Det ble avholdt et møte med fornyingsminister Rigmor Aasrud der vi understreket at smart strøm vil være en viktig byggestein i digitaliseringen av samfunnet. Statnetts prisstrategi: Energi Norge jobber for en rettferdig og god fordeling av kostnadene mellom brukerne i nettet, som samtidig sikrer at industriens og produsentenes konkurransesituasjon ikke svekkes. Saken ble behandlet i Statnetts styre 15. mai, mens endelig tariffstrategi ble vedtatt først på styremøtet i august. Eierskap til mellomlandsforbindelser: Energi Norge er opptatt av at samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandskabler blir bygd. Stortinget behandlet i vår regjeringens forslag til endringer i energiloven om at Statnett skal være majoritetseier i - og drive - alle nye mellomlandsforbindelser. Energi Norge advarte mot lovendringen og deltok sammen med Agder Energi på høringen i komiteen. Opposisjonen gikk sammen om et felles forslag der kravet om at Statnett har hoveddel av eierskapet i mellomlandsforbindelser ble fjernet. Flere opposisjonspolitikere har også antydet at loven kan bli reversert ved et regjeringsskifte. I tillegg har vi løpende fulgt opp saker i Stortinget, deriblant diverse representantforslag, spørsmål og interpellasjoner. Grønt lys for klima I etterkant av generalforsamlingen 22. mai inviterte Energi Norge til klimaseminar, rapportlansering og påfølgende sommerfest. Arrangementet ble en stor suksess som samlet over 200 personer. Det ble en god møteplass for sentrale personer i næringen og viktige representanter fra politikk, embetsverk og organisasjonsliv. Rapporten Grønt lys for klima bygger på de fem strategiske prinsippene som ble lansert gjennom En grønn tråd for halvannet år siden. Den nyeste studien viser hvordan man kan bruke den grønne tråden til å evaluere, tilpasse og planlegge konkrete virkemidler og tiltak. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell fikk overrakt rapporten og deltok også i en energi- og klimaduell mot FrPs Ketil Solvik-Olsen. I ukene før lanseringen inviterte Energi Norge til #energiduellen, der aktører i energi- og klimadebatten møttes til duell om aktuelle 18 kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

19 energipolitiske stridsspørsmål. #energiduellen var som redaksjonelt bilag til nettmagasinet Energi og Klima (www.energiogklima.no) støttet økonomisk av Energi Norge. Samarbeid med miljøbevegelsen I juni arrangerte Energi Norge, i samarbeid med Zero og Tromsø fylkeskommune, et seminar og folkemøte med politikerdebatt om fornybar energi i Tromsø. Med arrangementet ønsket vi å sette mulighetene innen fornybar energi på den politiske dagsorden i regionen. Det var godt oppmøte på seminaret og sterkt engasjement i politikerdebatten senere på dagen. I tillegg har det også vært avholdt kontaktmøter med samarbeidspartnerne våre Natur og Ungdom, Bellona og Zero. Energi Norge har deltatt i OEDs uformelle energigruppemøter i Brussel og OEDS EU/EØS el-forum og energiutvalg i Oslo. Energi Norge deltar også i programkomiteen for NHOs energi- og klimakonferanse i Brussel 1. oktober. Nettverket av energiorganisasjoner i Brussel har avholdt to møter i andre kvartal, det ene med Energi Norge som vertskap. Brusselkontoret har også deltatt på møtene i Nord Energi. Norsk representasjon i DG Energy Norge har nå to besatte stillinger som nasjonale eksperter i DG Energy. De arbeider innenfor feltene energy efficiency, renewables og CCS. En tredje ekspert er under rekruttering. Også denne personen skal arbeide innenfor området energy efficiency. Fagforum myndighetskontakt Det ble arrangert møte i fagforum myndighetskontakt 20. juni. Hovedsaker som ble diskutert var en analyse av partienes nylig vedtatte partiprogrammer, samt en diskusjon om hvilke saker næringen bør prioritere opp mot regjeringen de neste fire årene. Ungt energiutvalg 2013 Som ledd i prosjektet Ungt energiutvalg 2013 arrangerte Energi Norge sammen med Statkraft og Natur og Ungdom en studietur for ungdomspolitikere til Tyssedal. I tillegg til anleggene i Tyssedal, var deltakerne blant annet på befaring ved Sima Kraftverk, Sysendammen og Vøringsfossen. Det ble også satt av god tid til diskusjoner om aktuelle energidilemma. Siste ledd i dette prosjektet var en klimadebatt mellom ungdomspartilederne på Studentersamfundet i Trondheim i august. Energi Norges Brussel-kontor Omstrukturering av Eurelectric Den europeiske interesseorganisasjonen Eurelectric, hvor Energi Norge deltar på vegne av norsk el-industri, er omorganisert. I hovedsak innebærer endringene en reduksjon i antall arbeidsgrupper og større fokus på kommunikasjon og påvirkning. Fulvio Conti fra Enel gikk av som president på årskonferansen og er erstattet av Johannes Teyssen fra Eon. De nye visepresidentene kommer fra Frankrike og Portugal. Konsernsjefen for Statkraft holdt for øvrig et av hovedinnleggene på konferansen. Administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth, vil lede komiteen for energipolicy og produksjon også etter omorganiseringen. Seminarer og møter Det har vært tilrettelagt seminarer for blant annet NVE og BKK. Videre holder utvalg for produksjon,- energi- og klimapolitikk (PEK) møte i Brussel tidlig i september, med blant annet deltagelse fra Kommisjonen, EU-delegasjonen, ESA og EU-Parlamentet. Brusselkontoret arrangerer også seminar for styre og ledelse i Bodø Energi i september, mens besøk fra Lyse er planlagt i høst. kvartalsrapport 2. KVARTAL

20 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst 20 kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q1 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q1 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q1 2013 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013 1 Innhold nett og marked...3 Økonomisk regulering i endring Regionalnettsordningen

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q3 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q3 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q3 2013 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013 1 Innhold Produksjon og miljø...3 Vannkraft Kampen om vannet tilspisses Rammebetingelser

Detaljer

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge?

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Fornybarnæringens frokostmøte 13. mai 2014 Magne Fauli, Energi Norge Fornybar Energi i Elsertifikatsystemet Hva har skjedd?

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Utfordringer i kraftbransjen

Utfordringer i kraftbransjen For å kunne publisere presentasjonen på agdereierne.no har det vært nødvendig å strippe denne for bilder som medførte at fila ble svært stor. En komplett versjon av presentasjonen, inkludert bildene som

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4-2012. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4-2012. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q4-2012 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012 1 Innhold Nett og marked...3 Ny nettrapport klar for lansering Viktige endringer i

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Introduksjon Idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" har også samfunnsmessige

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Per Ove Eikeland Presentasjon på CANES avslutningskonferanse: Klimaomstilling av energisystemer: nasjonale,

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige

Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige Konsekvenser av skatteforskjeller mellom Norge og Sverige NVEs vindkraftseminar 17. juni 2013 Magne Fauli, Energi Norge Energi Norge BEDRE KLIMA - SIKKER FORSYNING - GRØNN VEKST Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Helhetlig energi- og klimapolitikk 5 Konsesjonsprosesser 6 Elsertifikatinvesteringer og grønne avskrivninger

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN Kraft i vest, Sandane, 26-27. september 2013 KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN Eivind Magnus Partner, THEMA Consulting Group AGENDA Tema Bakgrunn Hva omfatter EUs tredje pakke? Implikasjoner

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Balansekraft barrierer og muligheter

Balansekraft barrierer og muligheter Balansekraft barrierer og muligheter Produksjonsteknisk konferanse 7. mars 2011 Bente Hagem Konserndirektør We will see wind farms in Scotland produce electricity which is stored in Norway and then used

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status for NVEs arbeid med nettreguleringen EBL Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Stig Olav Wiull Innhold Status inntektsrammer 2007, 2008 og 2009 Tillegg

Detaljer

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann Regionmøte, februar2011 EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann EnergiAkademiet bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Opplæringsbehov i bransjen EnergiAkademiet

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Vannkraft Kampen om vannet Miljø og rammebetingelser

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibransjen 2012 i endring Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibedriftene skaper store verdier i hele landet Tilgang på elektrisitet er en av de mest kritiske faktorene for verdiskaping i samfunnet

Detaljer

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Energi Norge Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringene Representerer

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010 Status Referansegruppe for feil og avbrudd Aktiviteter 2009 Planer 2010 Fasit-dagene 8. 9. desember 2009 Mandat Rådgivende organ for registrering og bruk av feil- og avbruddsdata Registrering: Anbefale

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Deres referanse Vår referanse Dato IS/ 10.04.2015 Finansdepartementet postmottak@finans.dep.no Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til Finansdepartementets høringsbrev

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Tema. Litt om vindkraft i Statkraft. Barrierer mot vindkraft. Og så et hjertesukk til slutt. Vi vil og vil, men får det ikke til..

Tema. Litt om vindkraft i Statkraft. Barrierer mot vindkraft. Og så et hjertesukk til slutt. Vi vil og vil, men får det ikke til.. - Barrierer i norsk vindkraft Nils Dårflot Statkraft Gotland 07/08.07 Tema Litt om vindkraft i Statkraft Barrierer mot vindkraft Og så et hjertesukk til slutt. Vi vil og vil, men får det ikke til.. side

Detaljer

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Aktuelle saker Nett og Marked EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon EBLs arbeid overfor små og mellomstore bedrifter Vi ønsker å forbedre oss Vi ønsker ikke å fremstå som fjerne i forhold

Detaljer

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fremtiden er usikker, men elektrisk / MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen AMS Markedskonferansen 2012 Ole Haugen UTRULLING AV AMS KREVER STORE INVESTERINGER MED KORTE TIDSFRISTER AVKLARING AV KRAV OG VALG AV TILTAK AVGJØRENDE INNFØRING AV FELLES IKT LØSNING SKAPER BEHOV FOR

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Energi Norge, Bodø 27.9.2012 Kristian A. Johansen Vilje til vekst? Ja Nordkraft har vokst kraftig siden midten av 90-årene Har ambisjoner

Detaljer

Energipolitiske utfordringer

Energipolitiske utfordringer Energipolitiske utfordringer Landstariffkonferansen energi 2005 Innledning Hans O. Felix Lysbilde nr.: 1 Eierskap Fakta: Ca 90 % offentlig eid 40 % kommuner og fylkeskommuner 50 % stat (direkte og indirekte)

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet

Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet Kommunikasjonsplanen ble vedtatt i komitéen for det svensk-norske elsertifikatmarkedet 11. desember 2012 Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet Bakgrunn Sverige og Norge har fra

Detaljer

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked Side side 30 1 Frokostseminar: STATKRAFT Et JUNI europeisk 2007 grønt sertifikatmarked EUROPEISKE RAMMEBETINGELSER FOR FORNYBAR ENERGI - gir forslag til fornybardirektiv muligheter for kraftbransjen? EUROPADIREKTØR

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer