Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Transkript

1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 3. KVARTAL

2 Innhold Produksjon og miljø...3 Vannkraft Kampen om vannet tilspisses Rammebetingelser for vannkraft Forskningsinnsats innen fisk og miljø FoU på flomberegningsmetodikk Bransjefinansiert kompetanseutvikling Sikring av dammer Vindkraft Etterlengtede konsesjoner i Trøndelag Klima Energi- og klimapolitikk i EU Status for elsertifikatordningen Debatt om opprinnelsesgarantier Muligheter for å ta kraften i bruk Energieffektivisering og fjernvarme Energikrav i bygg under utvikling Energimerket for fjernvarme endres Regulering av fjernvarme Kraftskattesaker Seminar om damoppradering Forslår endring i rentebestemmelser for grunnrenteskatten Eierrollen og investeringsutfordringer Nett og marked...8 Økonomisk regulering under endring Endringer i kompetanseforskriften Tariffharmonisering Statnett vedtar ny prisstrategi Anleggsbidrag i distribusjonsnettet Konsesjonsprosessen for nettanlegg Pågående arbeid innen nettutvikling Markedsdesign og den tredje markedspakken Møter i Eurelectric Kraftmarkedsregelverk Nordisk samarbeid Videreutvikling av sluttbrukermarkedet Smart strøm (AMS) Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Kraftnæringen som mobiloperatør? Arbeidsgiverpolitikk...11 Lokale lønnsforhandlinger 2013 Hovedavtalerevisjon Resultat fra Rikslønnsnemda Kompetanse og HMS Inspirerer unge til fornybar-karriere Kvalitet i fagopplæringen HR-undersøkelsen avdekker ansettelsesbehov Norsk Vannkraftsenter tar form HMS-fokus på strategisamling EnergiAkademiet Arrangementer Publikasjoner Forskningsrådets EnergiXprogram Kommunikasjon og samfunnskontakt Medier og omdømme Medieomtale Kommunikasjonsveileder for smart strøm Rekordhøy omdømmemåling Samlingspunkt for næringen Energi Norges publikasjoner Websiden energinorge.no Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiForum Myndighetskontakt Fokusområder Frokostseminar og møter med miljøbevegelsen Fagforum myndighetskontakt Ungt Energiutvalg 2013 Energi Norges Brussel-kontor Europeisk engasjement Seminarer og møter Ny nasjonal ekspert kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013

3 Produksjon og miljø Foto: Statraft Vannkraft Kampen om vannet tilspisses Korrespondansen mellom Miljøverndepartementet (MD) og Eftas overvåkningsorgan (ESA) angående klagen fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og allierte om hvorvidt Norge har implementert Vanndirektivet riktig, fortsatte i tredje kvartal. I et brev datert 31. juli fastholder MD at direktivet er riktig implementert og at norske myndigheter har de hjemler som trengs for å få gjennomført miljøforbedringer i ethvert vassdrag. MD understreker at behovet for miljøforbedrende tiltak i regulerte vassdrag vil bli vurderthvert sjette år i forbindelse med de regionale vannforvaltningsplanene, uavhengig av gjeldende konsesjonsbetingelser. MD understreker videre at det skal tas hensyn til forsyningssikkerhet og andre samfunnsinteresser når miljømål fastsettes. Dette er en nødvendig presisering fra myndighetenes side. Energi Norge mener det nå blir viktigere enn noen gang at både vannkraftprodusentene og NVE engasjerer seg med tyngde i vannplanarbeidet. Energi Norge har arrangert to viktige samlinger om vannplanarbeidet og revisjoner i løpet av tredje kvartal. I tillegg til et verksted innenfor Revisjonsprosjektet i august, ble det i september arrangert et åpent seminar. Det er gledelig at stadig flere av våre medlemsbedrifter engasjerer seg aktivt i arbeidet med vannforvaltningsplanene. Lokale myndigheter har derimot mange steder kommet svært sent i gang og noen steder har arbeidet fortsatt ikke startet. Dette kan bety at grunnlaget for fastsettelse av miljømål og tiltaksprogram regionalt vil bli lagt på et svært tynt grunnlag. Dermed øker risikoen for vannkraften ved at det blir vanskelig å få hensyntatt alle relevante forhold. De lenge varslede prioriteringslistene for vassdragsrevisjoner ble presentert av NVE og Miljødirektoratet 2. oktober. I rapporten analyseres 187 vassdrag og vassdragsavsnitt som kan revideres innen 2022 med tanke på behov og muligheter for miljøforbedringer. Direktoratene setter 103 av de 187 vassdragene på en liste over vassdrag som bør prioriteres for revisjon, fordi de mener det kan oppnås betydelige miljøforbedringer. Dette kan, i følge direktoratene, oppnås ved å innføre akseptable minstevannføringer, reguleringsrestriksjoner eller miljøtilpassede driftsvannføringer. Det samlede krafttapet ved slike tiltak anslår direktoratene til mellom 2,3 og 3,6 TWh per år - der minstevannføring på Q95 legges til grunn,. Energi Norge er meget skeptisk til rapporten blant annet fordi man på relativt tynt grunnlag skaper uheldige forventinger lokalt og regionalt med hensyn til hvilke miljøtiltak som kan forventes satt i verk gjennom vannforvaltningsarbeidet. kvartalsrapport 3. KVARTAL

4 Det har ikke kommet resultater fra noen revisjoner av konsesjonsbetingelser i løpet av kvartalet. Energi Norge stiller spørsmålstegn ved om myndighetene bør arbeide videre med konsesjonsrevisjoner før vannforvaltningsplanene er godkjent ved årsskiftet Rammebetingelser for vannkraft Energi Norge har - i samarbeid med Statkraft - deltatt i utforming av ny ISO-standard for water footprint. Gjennom Standard Norge har kraftnæringen gitt kommentarer til utkastet til standard, slik at vannkraft ikke knyttes til forbruk eller forringelse av vann. Da det framlagte forslaget var oppe til behandling i ISO-storkomité i juli, ble det forkastet og sendt tilbake til sekretariatet for videreutvikling i tråd med innkomne kommentarer. Dette gir nye muligheter for utforming av standarden med hensyn til våre argumenter. Forskningsinnsats innen fisk og miljø Cedren-prosjektet EnviDORR (Environmental Design og Regulated Rivers) ble avsluttet 19. september med utgivelse av en håndbok om hvordan laks og vannkraftproduksjon kan ivaretas i samme vassdrag med best mulig miljøeffekt og optimal kraftproduksjon. En slik operativ håndbok er et resultat av et godt samarbeid mellom kraftnæringen og sterke forskningsmiljøer via felles senterdeltakelse i Cedren. FoU på flomberegningsmetodikk I forbindelse med gjennomføring av ny damforskrift (DSF), skal alle dammer klassifiseres og revurderes. I dette arbeidet må det gjøres nye flomberegninger. Dagens metodikker gir stor spredning i beregningene, med det resultat at det er tvil om hvilke tiltak som bør velges. En ekspertgruppe med deltakere fra NVE, Meteorologisk Institutt, NTNU og rådgivermiljøet har gjennomført et forprosjekt og beskrevet de mest relevante forskningsoppgavene for å oppnå bedre flomberegningsmetodikk. Styringsgruppen er innstilt på å utarbeide en søknad til Forskningsrådet og kraftnæringen om felles finansiering for perioden Det refereres også til St.Meld. 15 ( ) Om flom og skred: Hvordan leve med farene der det ble vist til et betydelig behov for økt FoUinnsats på området. Bransjefinansiert kompetanseutvikling Økende alder både på anlegg og sentrale kompetanseressurser øker sårbarheten i kraftnæringen. Nye krav til klimatilpasning, miljø, sikkerhet og økonomisk resultat setter økte krav til kunnskap og kompetanse. Tilstrekkelige kompetansetilgang må sikres for å ivareta produksjonsevne, forsyningssikkerhet, miljøet og samfunnssikkerheten. Det er begrenset utdanningskapasitet på sentrale områder innen vannkraftfagene så vannkraftnæringens utfordring blir å finne tiltak som gjør situasjonen bærekraftig og robust. Vannkraftnæringen inkluderer i denne sammenhengen vannkraftprodusenter, rådgivere, leverandørindustri og relevante myndigheter. En koordinering av kompetanseressurser gjennom Norsk Vannkraftsenter ved NTNU vil være et sentralt nytt virkemiddel. Dette vil bygge videre på den eksisterende satsingen i næringen med oppbygging av vannkraftlaboratoriet og Cedren (Centre for Environmental Design of Renewable Energy), men må også få med elkraftsiden. Vi arbeider for en sterkere FoU-finansiering fra Forskningsrådet, spesielt til PhD-prosjekter. Formålet vil være å etablere et bredt samarbeid i næringen, mellom kraftselskapene, myndigheter, leverandører og utdanningsinstitusjonene for å få et tilstrekkelig fokus på og ressurser til utvikling av kunnskaps- og kompetansebasen. Det er i tredje kvartal arbeidet med å finne en styringsmodell og strategi for et slikt senter, samt sendt ut brev til hele kraftnæringen med invitasjon til deltakelse. Samtidig bør det utvikles en klar strategi for hvordan miljørettet forskning med sterk brukermedvirkning skal videreføres etter at Cedren som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) er planlagt avsluttet fra Cedren har vært en god arena for forskningssamarbeid om brukerrelevante problemstillinger, med vekt på både akademiske og operative resultater. Miljørettet FoU er et sentralt grunnlag for kraftnæringens rammebetingelser, realistiske forvaltningskrav, samfunnsaksept og videreutvikling av produksjonsgrunnlaget. Miljøaspektet har stor oppmerksomhet blant yngre, og et godt og aktivt FoU-miljø vil tiltrekke relevante kandidater til bransjen. Sikring av dammer Energi Norge leder et FoU-program for videreutvikling av prinsipper, metoder og kunnskap for fremtidig samfunnsoptimal damsikkerhet. For en nærmere beskrivelse av prosjektet, se FoU-katalogen eller kvartalsrapport Q1/13. Prosjektet Fullskala forsøk med plastring av fyllingsdammer fortsetter med forsøk hos Sira Kvina, under ledelse av professor Leif Lia. En PhD-kandidat vil finne frem til bedre metodeverktøy. Samtidig er prosjektet Optimal rehabilitering av betongdammer i en oppsummeringsfase og det arbeides med rapportering. Mekanismene som bestemmer hva en betongdam tåler av belastning, er ikke fullt ut implementert som grunnlag for forskriftene og det er åpenbart at overdimensjonering er kostbart. Resultatene fra forskningsarbeidene for betongdammer bør gi bedre grunnlag for valg av løsninger, samt metoder for oppgradering eller ombygging som følge av ny sikkerhetsklasse i et samfunnsøkonomisk sikkerhetsperspektiv, og bedriftsøkonomisk sammenheng. Et eget delprosjekt er underveis for å finne NVE-aksepterte løsninger for ombygging av lette platedammer i klasse tre, med en rapport forventet ferdig ved årsskiftet. God dialog mellom NVE, OED og næringen er sentralt for bedre å kunne stadfeste hva som er samfunnsøkonomisk optimale og gjensidig akseptable løsninger. Styringsgruppen besluttet til sitt møte i august å videreføre prosjekter innen de aktuelle temaene med ytterligere 1 million kroner i andre halvår. Vindkraft Etterlengtede konsesjoner i Trøndelag I august kom de etterlengtede og lenge utlovte vindkraftkonsesjonene i Trøndelag. Totalt kan de nye vindturbinene, ifølge henholdsvis OED, gi omtrent 3,7 TWh ny fornybar kraftproduksjon. OED har brukt tre 4 kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013

5 og ett år på klagebehandlingen av Fosen- og Snillfjordprosjektene. Disse prosjektene fremstår sammen med konsesjonene i de mest realistiske mulighetene for at norsk vindkraft skal kunne få en betydelig andel av utbyggingen som utløses av den svensk-norske sertifikatordningen. Det gjenstår imidlertid fortsatt utfordringer før prosjektene kan igangsettes. En av utfordringene er usikker lønnsomhet. Prosjektene konkurrerer direkte med svensk vindkraft som har betydelig lavere driftskostnader og et mye gunstigere skattenivå. Det siste kan norske myndigheter gjøre noe med, for eksempel ved å innføre Energi Norges forslag om grønne avskrivninger. Klima Energi- og klimapolitikk i EU Til tross for utfordringene med å få forslaget til backloading gjennom EU-parlamentet, arbeider EU-kommisjonen videre med å evaluere ulike alternativer for strukturelle endringer i kvotehandelssystemet, ETS. Det foreligger imidlertid ingen konkrete forslag ennå. Energi Norge har sammen med et stort antall andre organisasjoner innen energisektoren i Europa, undertegnet et brev til Kommisjonen med anmodning om å fremme forslag om strukturelle endringer i ETS innen utgangen av Kommisjonen har bedt om innspill (public consultation) i forbindelse med revisjonen av Energy labelling - direktivet og visse deler av Ecodesign -direktivet, og Energi Norge vil gi kommentarer til denne konsultasjonen innen fristen 30. november. FNs klimapanel, IPCC la 27. september frem første del av sin femte rapport Klimaendringer - det naturvitenskapelige grunnlaget. Så langt vi har sett konklusjonene, bygger dette opp under kraftnæringens strategi på klimaområdet som er utformet gjennom prinsippene i En Grønn Tråd. Status for elsertifikatordningen NVE har pr. 13. oktober 2013 godkjent 241 anlegg under elsertifikatordningen med en årlig produksjon på 1226 GWh - en økning på 36 GWh siden forrige kvartalsrapport. Disse omfatter 239 vannkraftverk - hovedsakelig småkraft - og to vindkraftverk. Svensk statistikk finnes bare fram til 1.juli, men i første halvår ble det på svensk side godkjent 1,3 TWh ny produksjonskapasitet. For å nå målet på 26,4 TWh i 2020, må det årlig i det norsk-svenske markedet investeres i ca 3 TWh/år. Vi har fått signaler fra medlemmer om at det er betydelig usikkerhet rundt prisen på elsertifikater for hele perioden frem til Flere peker på behovet for bedre markedsinformasjon, og særlig bedre informasjon om hvilke prosjekter som til enhver tid har foretatt investeringsbeslutning - både i Sverige og Norge. Usikkerhet rundt oppbyggingen av kapasitet mot 2020, der Norge har en skarp avslutning pr. 31. desember 2020, bidrar til usikkerhet rundt balansen i elsertifikatmarkedet i perioden etter Usikkerheten for investorer preges også av få aktører som er interessert i å gi tilbud på langsiktige kjøpskontrakter. Energi Norge har derfor satt i gang et arbeid for å bidra til økt forståelse blant medlemmene om risikobildet rundt prisen på elsertifikater. NVE ser også på disse sidene av elsertifikatmarkedet i forbindelse med kontrollstasjonen i kvartalsrapport 3. KVARTAL

6 Det planlegges et seminar for Energi Norges medlemmer om dette temaet i fjerde kvartal. Debatt om opprinnelsesgarantier Med bakgrunn i en rapport utarbeidet på vegne av Norsk Industri før sommeren, har det i høst vært en debatt i Teknisk Ukeblad om ordningen med opprinnelsesgarantier. Energi Norge er opptatt av å klargjøre hva ordningen med opprinnelsesgarantier er og ikke er, og særlig å samordne budskapet rundt opprinnelsesgarantier med hovedprinsippene i En Grønn Tråd. Overgang til CO2-nøytrale energibærere som elektrisitet er der ett av hovedprinsippene. Det har blitt etablert en arbeidsgruppe med medlemmer fra produsentselskaper, som sammen med administrasjonen vil se på dette, også i forbindelse med en ventet revisjon av EUs fornybardirektiv der ordningen med opprinnelsesgarantier er forankret. Det er særlig koplingen mange gjør mellom opprinnelsesgarantier og klima som er en utfordring for vår langsiktige energi- og klimastrategi. Muligheter for å ta kraften i bruk Et større marked for ny fornybar kraft er viktig for verdiskapingen i næringen fremover. Muligheten til å forsyne flere offshoreinstallasjoner med kraft fra land (KFL) er interessant. Dette gjelder spesielt for Utsira-formasjonen med feltene Grieg og Sverdrup. Energi Norge har sammen med Lyse, E-CO, Statkraft, BKK og Agder Energi (Agderprosjektet) jobbet videre med hvordan kraftnæringen kan bidra til at KFL kan gjennomføres på bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske premisser. Energi Norge har også et samarbeid med Norsk Olje og Gass for å fremme forretningsmessig forsvarlig bruk av KFL. Politisk er det velvilje, men viljen må konkretiseres. Kraft fra land til Utsira kan gi økt industrielt kraftforbruk på 1.5 TWh/ år. Prosjektet har særlig konsentrert arbeidet om å få Statnett til å godkjenne Kårstø som uttakssted for Statoil. Dette er nå akseptert og ble bekreftet av Statnett i august. Videre jobbes det med å vise at det er mulig også å levere nok kraft til en ny aluminiumsfabrikk på Karmøy, innenfor realistiske planer for oppgradering av nettet. Dette er langt på vei etablert, men må bearbeides videre. Kraftnæringen må kunne levere nødvendig kraft med tilfredsstillende forsyningssikkerhet på uttaksstedet og uten uønskete prisutslag i kraftmarkedet. Dette må vi som energinæring kunne overbevise både politiske miljøer, forvaltningen, industrien og offshoreoperatørene om. Statoil gjennomfører en bred konsekvensanalyse av KFL for Utsira i samarbeid med de relevante offshoreoperatørene. Det er fortsatt usikkerhet om konseptvalg, men det er positivt at Sverdrup-feltet, som er under konseptutvikling, planlegges med denne teknologien. Konseptvalg skal tas ved årsskiftet (DG2) og investeringsbeslutning i august 2014 (DG3). Den samfunnsøkonomiske debatten er også viktig i forhold til politiske prioriteringer. KFL vil redusere Norges CO2-utslipp og bidra til å oppfylle våre forpliktelser. KFL til Utsirahøyden ser ut til å kunne bli bedriftsøkonomisk lønnsomt, i følge en rapport fra Oljedirektoratet (OD), samt være ett av de rimeligste klimatiltakene for innenlandsk CO2-reduksjon. Energi Norge ønsker å bidra til den samfunnsøkonomiske debatten og har engasjert Thema Consulting Group som har laget en artikkel til publikasjonen Samfunnsøkonomen. Der fremheves behovet for langsiktighet ved vurdering av kostnad for klimagassreduksjoner. Finansdepartementets NOU (Norges offentlige utredninger) om samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012:16) kan også være med på å gi nye og interessante perspektiver i debatten. Prosjektet følger opp aktuelle innspill og utspill. Energieffektivisering og fjernvarme Energikrav i bygg under utvikling Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) inviterte til et åpent innspillsmøte i slutten av august, bestående av 38 forhåndsmeldte innlegg. Energi Norge la frem sine argumenter for hvorfor man bør opprettholde en systemgrense på netto energi i TEK 15. En slik grense bør på plass for å sikre en god bygningskropp, og dernest å likestille fornybar energiproduksjon i bygg med fornybar energiproduksjon i kollektiv distribusjon. Energi Norge har i etterkant av samlingen igangsatt to nye FoUprosjekter i forbindelse med TEK 15, der det ene vil se nærmere på hvordan energikrav i bygg etter en nettomodell kan utformes og samtidig ivareta ønsket om bedre tekniske systemer. Det andre prosjektet er en samfunnsøkonomisk analyse av de ulike systemgrensene. Prosjektene gjennomføres av henholdsvis Multiconsult og Thema Consulting Group og skal presenteres for DIBK i slutten av oktober. Energimerket for fjernvarme endres OED varslet 4. september at energimerkeordningen for bygninger skal endres. Endringen skal sikre at også bygninger som velger fjernvarme som energiløsning skal kunne oppnå energikarakter A. Energimerket har fått en utilsiktet virkning som kan føre til at prosjekter ikke velger fjernvarme der fjernvarme er en god løsning, da ordningen baserer seg på systemgrensen levert energi. Energi Norge vil i nært samarbeid med Norsk Fjernvarme følge opp at denne lovnaden iverksettes på en hensiktsmessig måte. Regulering av fjernvarme Olje- og energidepartementet har hatt på høring en Thema-rapport som belyser rammevilkårene for fjernvarmesektoren. Her diskuteres fordeler og ulemper med blant annet tilknytningsplikt og prisregulering, uten at rapporten inneholder klare konklusjoner. Energi Norge avga høringssvar til OED, og næringen var tydelig på at dagens regulering bør fortsette, men med større fleksibilitet til frivillige prisavtaler og for bruk av tilknytningsplikt. Kraftskattesaker Seminar om damoppgradering Et estimat basert på gjennomførte prosjekter viser at næringen må investere omlag 11 milliarder kroner i økt damsikkerhet som følge av Damsikkerhetsforskriften (DSF) av Det har store økonomiske 6 kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013

7 konsekvenser for hvordan kostnader til damoppgradering behandles skattemessig som følge av endringer i damsikkerhetsforskriften. Dette gjelder om kostnadene kan utgiftsføres det året de påløper eller om kostnadene er aktiveringspliktige og må avskrives over 67 år. Samlet nettoeffekt for dameiere kan være i størrelsesorden 3-4 milliarder kroner. Advokatfirmaet Thommessen har drøftet ulike sider ved problemstillingen inngående og konkluderer med at kostnadene i de fleste tilfeller vil være direkte fradragsberettiget for dameier. Flere medlemsbedrifter har lagt denne vurderingen til grunn ved selvangivelsen for Energi Norges syn er tidligere presentert for Finansdepartementet og i slutten av september inviterte vi Sentralskattekontoret (SfS) for storbedrifter (som utfører ligningen for kraftselskaper med vannkraftproduksjon av en viss størrelse) til et seminar i Hemsedal. Her ble synspunktene gjennomgått og vi var på befaring ved flere damanlegg tilhørende E-CO Energi og Østfold Energi. Energi Norge fortsetter arbeidet med å avklare prinsipielle sider ved denne problemstillingen med SfS. Foreslår endring i rentebestemmelser for grunnrenteskatten Det har den senere tid vært stort fokus på renten som benyttes ved fastsetting av friinntekten når grunnlaget for grunnrenteskatten skal beregnes. Det gjelder både nivå og de prinsipper som i dag legges til grunn ved fastsetting av renten. Det er urimelig at grunnrenteskatten i en svært langsiktig næring i stor grad skal bestemmes på grunnlag av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid. For inntektsåret 2012 er friinntektsrenten fastsatt til 1,5 prosent. De siste ti årene har renten variert mellom 10,5 og 1,5 prosent. Energi Norge mener det er viktig med en mer stabil normrente som gir større forutsigbarhet og har i en henvendelse til Finansdepartementet av 5. september foreslått at det gjennomføres endringer i fastsettelse av risikofri rente og renten for beregning av friinntekten ved fastsetting av grunnrenteinntekten: Risikofri rente bør fastsettes som en normert, langsiktig nøytral realrente. NVEs inntektsrammeregulering og NOU 2012:16 om samfunnsøkonomiske analyser legger til grunn 2,5 prosent som langsiktig nøytral risikofri rente. Det må kompenseres for løpende inflasjon målt ved konsumprisindeksen i den risikofrie renten. Det vil alltid være et visst element av regulatorisk risiko knyttet til manglende stabilitet i skattesystemet. Energi Norge mener at påslaget i friinntektsrenten for å kompensere for dette bør settes til 3 prosentpoeng. Temaet er detaljert drøftet i en rapport THEMA Consulting Group har utarbeidet på oppdrag fra Energi Norge. I rapporten vurderes den risikofrie renten/friinntektsrenten og samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike modeller for normert risikofri rente og friinntektsrente. Eierrollen og investeringsutfordringer Energi Norge startet i juli et prosjekt som skal kartlegge status for eierstyring og munne ut i en kortfattet veileder for god eierstyring. Prosjektet utføres av THEMA Consulting Group og analysene baserer seg på dybdeintervjuer av ledelse, styre og eiere i åtte til ti selskaper, samt en spørreundersøkelse som er sendt ut til samtlige medlemsbedrifter. Resultatene fra studien vil bli presentert under et eierseminar i midten av november. Aktivitet på dette området fra Energi Norges side ble etterlyst under strategiseminaret med medlemsbedrifter på Soria Moria i september. Oppfordringen kom på bakgrunn av at fornybarnæringen nå står foran store investeringsoppgaver etter en lang periode med lave investeringer, og det er muligheter for eierne til å høste av tidligere investeringer i form av store utbytter. kvartalsrapport 3. KVARTAL

8 Nett og marked Økonomisk regulering under endring NVE har sendt på høring et forslag om å redusere selskapenes sikrede minimumsavkastning fra dagens to prosent til null fra 1. januar I neste runde kan hele bestemmelsen om minimumsavkastning bli fjernet. NVE foreslår også en oppdatering av ordningen for kvalitetsjustering av inntektsrammer ved ikke-levert energi (KILE) for flere kundegrupper fra årsskiftet De vil øke KILE-kostnadene med om lag 15 prosent. Videre arbeider NVE med å forbedre reguleringsmodellen for regional nettene (overordnet distribusjon) fra Dette kan forbedre investeringsinsentivene. De vurderer også den økonomiske reguleringen av Statnett. Endringer i kompetanseforskriften Den nye regjeringen har signalisert at de vil fjerne eller endre kompetanseforskriften. Dette vil Energi Norge følge opp. Tariffharmonisering Reiten-utvalget har tariffharmonisering som en av sine oppgaver. Energi Norge har sluttført arbeidet med en rapport som viser alternative metoder som kan tas i bruk. Statnett vedtar ny prisstrategi Statnett vedtok 22. august ny prisstrategi. Dette innebar en økning av innmatingstariffens faste ledd til 1,0 øre/kwh. I tillegg skal produsentene betale 0,2 øre/kwh for å dekke kostnadene til system- 8 kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013

9 tjenester. Statnett vil forsøke å påvirke EUs regelverk for å øke det faste leddet i innmatingstariffen til 1,8 øre/kwh. Flere medlemmer har allerede påklaget den nye innmatingstariffen til NVE. Arbeid mot EU-kommisjonen, ACER og Eurelectric står sentralt i det videre arbeidet for Energi Norge. Vi har henvendt oss til ACER og vår rapport om tariffharmonisering mellom land er lagt frem for Eurelectric. Anleggsbidrag i distribusjonsnettet Interessen for tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet øker. Vi ser et økende antall ladestasjoner for elbiler, stor tilknytning av distribuert produksjon og mer lading hjemme. Energi Norge har laget en rapport som viser en forenklet modell for beregning av anleggsbidrag i distribusjonsnettet. Denne kan gjøre det enklere å tilknytte for eksempel småkraftverk og hjemmelading av elbiler. Konsesjonsprosessen for nettanlegg Det er utarbeidet en handlingsplan som skal gi raskere behandling av nettkonsesjoner. Det vil medføre tiltak for å forenkle NVEs veileder for nettkonsesjoner, arbeid mot Fylkesmannen og OED. Den nye Regjeringen har signalisert at de vil starte er arbeid med å gjøre konsesjonsbehandlingen mer effektiv. Pågående arbeid innen nettutvikling Energi Norge har, gjennom sine ulike utvalg og fagfora, fulgt opp arbeidet med regelverksutvikling i EU, samt implikasjoner for norsk regelverk og norske aktører. Dette omfatter blant annet: Eldirektiv 3 og DSO-rollen. Energi Norges arbeidsgruppe, som skal vurdere hvilke oppgaver og funksjoner som kan eller bør legges til DSO rollen, har fortsatt sitt arbeid. En rapport er under bearbeidelse. Temaet ble også grundig diskutert på Energi Norges strategisamling på Soria Moria. Aktuelle EU-saker som Network Codes (fra ENTSO-E) og europeiske investeringsplaner er fulgt opp. ADAPT har på vegne av Energi Norge utarbeidet en analyse av investeringer og kostnadsutvikling i sentralnettet. Videre har Energi Norge avgitt høringskommentar med støtte til Statnetts søknad om utlandskonsesjon for kabler til Storbritannia og Tyskland. Markedsdesign og den tredje markedspakken Energi Norges arbeid med markedsdesign er fulgt opp gjennom ulike prosjekter og koordinering i fagforum markedsdesign. Her har det vært fokus på markedsdesign under nye rammebetingelser, kapasitetsallokering, flaskehalshåndtering og ulike løsninger for intradag-, forward- og kapasitetsmarkeder. Et eget prosjekt om kapasitetsmarkeder (CRM) er igangsatt med Frontier Economics, hvor rammebetingelser, ulike konsekvenser og modeller skal vurderes. Statnett er invitert med inn i dette arbeidet. Energi Norge har også deltatt på OEDs kontaktmøte for EU/EØSrelaterte utfordringer. Videre har Energi Norge sendt eget svar til ACERs høring om innflytelse av eksisterende prisområder på kraftmarkedet. Vi har understreket at vi støtter prisområder basert på strukturelle flaskehalser, men har gått i mot dynamiske prisområder og argumenterer også at prisområdestrukur må legge til rette for et fungerende kraftmarked. Derfor er større prisområder, gjerne også over landegrenser, bedre enn mange små prisområder. Møter i Eurelectric Eurelectric har gått gjennom en restrukturering og flere grupper har nå blitt slått sammen. Alle spørsmål rund markedsintegrasjon og markedsrelaterte network codes skal nå behandles i Working group Market Integration and Network Codes, mens markedsdesign og finansielle markeder skal behandles i henholdsvis Working group Wholesalemarket design og Working group Financial Financial Regulation & Market Integrity. Energi Norge har deltatt i Eurelectrics møter i WG Market Integration and Network Codes. Fokuset i vårt arbeid er forsinkelser i integrasjon av intradag-markedet og besvaring av ACERs høring rundt virkning av eksisterende prisområder på kraftmarkedet. Videre følger vi med på utviklingen av flytbaserte (flow-based) løsninger på kontinentet. Dette har betydning for kapasitetsallokering og utnyttelse av systemet. Kraftmarkedsregelverk Energi Norge har fulgt opp det europeiske regelverket som regulerer krafthandel, deriblant REMIT og EMIR. Disse er nå i implementeringsprosessen, mens MiFID og MAD er under revisjon. Energi Norge har deltatt i høringsinnspillene mot ACER og ESMA gjennom Eurelectric og Nordenergi. I dette arbeidet har Energi Norge hatt tett kontakt med de relevante norske myndighetene NVE (REMIT), og Finanstilsynet og Finansdepartementet (EMIR). Energi Norge har også deltatt i Finanstilsynets arbeidsgruppe tilknyttet EMIR. Mens REMITs hovedfokus er rapportering, regulerer EMIR ordninger for bankgaranti, rapportering og beregning av terskelverdier, herunder hvilke kontrakter som skal anses som finansielle. Nordisk samarbeid Energi Norge har deltatt i et Norderenergi-møte for å forberede og organisere en nordisk workshop rundt markedsdesign, og finne frem til en felles forståelse for hvilken utvikling markedet skal ta. Vi har hatt besøk fra markedsgruppen i vår finske søsterorganisasjon for å diskutere norske utfordringer i sluttkunde- og engrosmarkedet. Videreutvikling av sluttbrukermarkedet Nasjonalt har arbeidet startet med å utvikle og etablere en felles IKT-løsning for sluttbrukermarkedet for strøm. Energi Norge sendte i sommer en felles innstilling om deltagere i bransjerådet for etablering av Statnetts datanav. Innstillingen ble delvis tatt til følge. Kraftnæringens fellesposisjon i første bransjerådsmøte var et ønske om et slankt datanav med fokus på nødvendig informasjonsutveksling mellom nettselskapene - som nøytrale tilretteleggere for markedet - og markedsaktørene. Næringen ser også behov for at det skilles mellom konsesjonsregulerte aktører og andre tredjepartsaktører i kvartalsrapport 3. KVARTAL

10 bruk av datanavet. Det er svært viktig at det ikke etableres et eget brukergrensesnitt direkte mellom IKT-systemet og sluttkundene, men at kundens adgang organiseres via selskapenes kundeportal slik som i andre bransjer. Arbeidet med implementering av forbrukerrettighetsdirektivet i norsk rett har startet. Energi Norge har kommentert dette i brev til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og ber om at dette koordineres med OEDs arbeid med den tredje elmarkedspakken og justering av energiloven. Det er fortsatt betydelig fokus internasjonalt på videreutvikling av sluttbrukermarkedet. Eurelectric har i løpet av kvartalet satt økt fokus på dette gjennom etablering av en egen komité på området (Retail Customers Committee). Smart strøm (AMS) Energi Norge fortsetter sin rolle som tilrettelegger for aktuelle møteplasser og koordinering av felles tiltak i forbindelse med innføringen av smart strøm (AMS). Det viktigste tiltaket er dialog med Post- og teletilsynet om styrket konkurranse i telemarkedet for tjenesteleveranser til nettselskapenes AMS-løsninger. Energi Norge har ferdigstilt en kommunikasjonsveileder og informasjonspakke som selskapene kan benytte seg av i forbindelse med utrullingen av smart strøm. Denne kan bestilles ved å kontakte Camilla Granheim på cmg@energinorge.no. Harmonisering av nordiske sluttbrukermarkeder Det pågår fortsatt prosesser i NordRegs regi, inkludert videre utredninger av regler om leverandørbytter, datautveksling, fakturering av kunder og avregning av balanse og forpliktelser i markedet. Regulatorene rapporterte via EMG (Energy Market Group) til ministermøtet i oktober Kraftnæringen som mobilnettoperatør? Så langt har kraftnæringen i liten grad vurdert storstilt bruk av SIMkort ved målerdatainnhenting, på grunn av begrensede mulighetene hos nettselskapet til å skifte mobiltilbyder. Med dagens løsninger må SIM-kortet byttes ved skifte av leverandør. Men Post- og teletilsynet har åpnet for å se nærmere på reguleringen på dette området, slik at såkalt roaming (bruk av flere mobilnett) skal kunne gjøres enklere. Energi Norge har derfor, sammen med næringen, etablert en arbeidsgruppe som skal se nærmere på muligheten - og lønnsomheten - ved å etablere en PVNO (private virtual network operator) for kraftnæringen. Arbeidet forventes avsluttet i fjerde kvartal. 10 kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013

11 Arbeidsgiverpolitikk Lokale lønnsforhandlinger 2013 Etter at mellomoppgjøret var ferdigforhandlet i vår, skulle medlemsbedriftene gjennomføre lokale lønnsforhandlinger. Mange har utsatt disse forhandlingene til etter sommeren, men nå er de aller fleste ferdig, med en stor grad av enighet. Det er ikke innrapportert mange lokale tvister som Energi Norge må behandle sammen med de respektive fagforeningene sentralt. Lønnsjusteringer etter lokale forhandlinger, innrapportert til Energi Norge: EL & IT Forbundet, inkl. det sentrale tillegget fra mellomoppgjøret: 3.57 prosent. Tekna: 3,87 prosent, NITO: 3,66 prosent, Negotia/ Delta: 3,30 prosent I disse tallene er et etterslep en større bedrift så sett seg nødt til å gjennomføre, holdt utenfor. Dette selskapet hadde utfordringer med å beholde og rekruttere ingeniører og sivilingeniører. Tar man med disse resultatene, vil resultatet stige litt hos Tekna og NITO. Hovedavtalerevisjon Hovedavtalen mellom LO og NHO, samt mellom NHO og YS, skal forhandles i begynnelsen av november. Avtalene forhandles under fredsplikt, hvilket betyr at det ikke er anledning til å iverksette arbeidskamp, som for eksempel streik. Forberedelsene er i gang i NHO-fellesskapet, og Energi Norge er spesielt opptatt av reglene knyttet til bruken av sympatiaksjoner siden våre medlemsbedrifter i mai ble trukket inn i en streik til støtte for en konflikt vi ikke var part i. Resultat fra Rikslønnsnemnda Sympatiaksjonen nevnt ovenfor som en del av våre medlemmer ble trukket inn i i forbindelse med konflikten om tariffavtaleopprettelse hos IKT-bedriften Atea - ble som vi husker avblåst ved at Regjeringen grep inn ved bruk av tvungen lønnsnemnd 16. mai. Spørsmålet om det skulle være tariffavtale i Atea eller ikke ble forelagt Rikslønnsnemnda for avgjørelse. Rikslønnsnemnda behandlet saken 26. september og konkluderte ned at det ikke etableres tariffavtale ved bedriften. Denne avgjørelsen er av stor betydning og hindrer at våre medlemsbedrifter uten videre blir en framtidig brekkstang i å etablere tariffavtaler i andre næringer. kvartalsrapport 3. KVARTAL

12 Foto: Brynhild Totland Kompetanse og HMS Inspirerer unge til fornybar-karriere Energi Norge ønsker å motivere kraftselskaper til å være synlige på skoler og studiesteder, for på den måten å inspirere elever og studenter til å velge en karrierevei som gir dem muligheter innen kraftnæringen. Mange virksomheter er sponsorer for Vitensentrene og Newtonrom, og Energi Norge oppfordrer alle medlemmer til å opprette et lokalt samarbeid i sitt nærmiljø. Næringsliv i skolen er opprettet ved hvert NHO-regionalkontor, og selskaper kan kontakte disse for å tilby undervisning etter Lektor-2 ordningen, både på ungdomskoler og videregående trinn. For å gjøre det enklere for virksomheter å tilby undervisning til skolene, har Energi Norge utviklet et undervisningsopplegg for studiespesialisering fysikk i andre og tredje klasse på videregående skole. Undervisningsopplegget er beskrevet i et veiledningshefte, med tilhørende Powerpoint-presentasjoner og fysikkforsøk med små peltonturbiner. Disse er til utlån hos Energi Norge. Alt materiale vil ligge tilgjengelig på Energi Norges nettsider. Inspirasjonshefte og film vil bli presentert på HR-konferansen i februar Målet er at over 30 virksomheter tar undervisningsopplegget i bruk i løpet av 2014/15 for å oppnå et tettere samarbeid mellom skolene og kraftselskapene. Dette vil være et virkemiddel for å øke rekrutteringen til ingeniørfagene innen relevante fag for kraftnæringen. Kvalitet i fagopplæringen Energi Norge jobber kontinuerlig for at fagopplæringen innen energimontør- og energioperatørfaget skal bli bedre for at flere elever skal velge disse og fullføre fram til fagbrev. Gjennom deltakelse i Faglig råd for elektrofag, har Energi Norge påvirket læreplanen på VG2 slik at den inneholder flere kompetansemål som er relevante for kraftnæringen. Videre jobber Energi Norge sammen med virksomhetene for å motivere dem til å ta inn flere lærlinger gjennom Forum for fagutdanning. Samfunnskontrakten har som mål at 10 prosent av antall ansatte fagarbeidere bør være lærlinger. Næringen står ovenfor et generasjonsskifte samtidig som aktiviteten økes, og dette medfører et økende behov for flere kompetente medarbeidere på alle tekniske utdanningsnivå i årene framover. HR-undersøkelsen avdekker ansettelsesbehov Energi Norges årlige HR-undersøkelse ble sendt ut i sommer, og vi mottok 180 svar. Respondentene har tilsammen ansatt i overkant av nye medarbeidere hittil i år, og svarer at det skal ansettes 12 kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013

13 like mange eller flere de kommende årene. Om disse tallene er representative for næringen som helhet, skal det ansettes personer årlig de kommende årene. De fleste nyansettelser kommer innen drift og vedlikehold av nettet, samt nettutvikling, men behovet er også stort innen vannkraft. Foto: Bjørnar Brattbakk Sivilingeniører er den gruppen bedriftene opplever størst utfordring med å rekruttere, men også ingeniører er det vanskelig å få tak i, spesielt innen elkraft og elektro. Totalt opplever 89 prosent av respondentene konkurranse om arbeidskraften, med oljeindustrien som den største konkurrenten. Mange oppgir at det kan være aktuelt å rekruttere utenlandsk arbeidskraft fremover. Til slutt oppgir om lag alle at det er viktig eller svært viktig at Energi Norge jobber med kvalitet i utdanning og rekruttering. Norsk Vannkraftsenter tar form Kunnskap og kompetanse innen vannkraftrelaterte fag er en viktig forutsetning for fremtidig verdiskaping og samfunnssikkerhet. Det er tema som har opptatt Energi Norge og medlemmene i lengere tid. Forskning og utvikling er en betingelse for et robust utdanningsmiljø ved universitetene. Næringen har derfor - i regi av Energi Norge - etablert en bransjesatsing mot Vassdragslaboratoriet (bygg) og Vannkraftlaboratoriet (maskin), samt mer fagspesifikke satsinger. NTNU, næringen og Energi Norge har en stund arbeidet med å etablere Norsk Vannkraftsenter for å få på plass en mer permanent plattform for dette, som også inkluderer fagområdet elkraftteknikk (se eget avsnitt). Både Olje- og energidepartementet (OED) og Norges Forskningsråd er positive til initiativet. Andre interimstyremøte fant sted på NTNU 26.august, med bred deltakelse fra energinæringen, konsulentbransjen og akademia. Der var det bred enighet om at Energi Norge AS står som avtalepart sammen med NTNU. I høst har det blitt jobbet aktivt med utarbeidelser av prosjektforslag det skal søkes støtte til fra EnergiX programmet. Det ser ut til at Energi Norge vil sende elleve søknader på vegne av bransjen. Dette er en markant økning fra tidligere år. Et avgjørende suksesskriterium er at bedriftene blir med. Dette jobbes det derfor aktivt for. HMS-fokus på strategisamling For første gang var helse, miljø og sikkerhet (HMS) et sentralt punkt på agendaen under Energi Norges strategisamling på Soria Moria i september ved at det var en egen gruppeoppgave om temaet. Mange var overrasket over at skadetallene i næringen ligger så pass lagt over andre sammenlignbare bransjer. Gruppen mente at det er behov for en felles erkjennelse om tilstanden i bransjen, og at det bør utarbeides felles bransjemål og standarder. Det er behov for økt fokus og tydelighet på HMS fra toppledelse og linjeledere i bedriftene. I tillegg bør det jobbes mer med kultur og holdninger i kraftnæringen. Gruppen opplevde at det jobbes reaktivt med HMSarbeid blant kraftselskapene, istedenfor forebyggende. Det er også et ønske om mer HMS-fokus på Energi Norges bransjearrangementer. Ny revisjon av FSE-veilederenee (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) er i god gang, og ambisjonen er å få de klare for utgivelse i løpet av året. Det vil fremdeles være to veiledere om høyspenning og lavspenning, der henholdsvis Energi Norge og Nelfo er ansvarlige for revisjonene. Siste revisjon var i 2006 og mye har endret seg siden den tid. Energilekene (tidligere NM for e-verk) er en årlig tradisjon blant noen energibedrifter i Norge. Her har ansatte i energinæringen mulighet til å treffe likesinnede fra andre selskaper og skape relasjoner gjennom idrett og sosialt samvær. Arrangementet ble etablert i 1976 og i 2014 er Ringerikskraft arrangør. Energi Norge skal bidra i lekene ved å arrangere NM i HMS for å få økt fokus på området. kvartalsrapport 3. KVARTAL

14 Foto: Christel Nordhagen EnergiAkademiet Arrangementer Tredje kvartal er et kvartal med relativ lav arrangementsaktivitet, da juli og august ikke er gode måneder for å trekke deltakere. Men det ble likevel avholdt til sammen 18 kurs, temadager og konferanser. Antall betalende deltakere var 632. Det var spesielt stor interesse for DLE-konferansen og Smartgridkonferansen, med henholdsvis 131 og 136 betalende deltakere. DLE-konferansen satte i år ekstra fokus på den nye forskriften som trådde i kraft 1. juli 2013 (FEK 2013). I tillegg ble Elsikkerhetsportalen lansert på konferansen. I perioden ble tre nyutviklede arrangement avholdt: DLE-skolen Verdiskapende styrearbeid for energibransjen Optimalt vedlikehold for ledere, økonomer og kontrollere Det jobbes med å videreutvikle alle disse kursene slik at de kan arrangeres igjen neste år. Videre har kurset Inn i energibransjen gjennomgått en fornyelse denne høsten. Kurset gir en god innføring i energibransjen, og viser aktuelle sammenhenger i næringens verdikjede og mellom de ulike aktørene, samt deres roller og ansvar. Det var god deltakelse og engasjement på temadagen om ny markedsmodell og sentral datahub også denne gangen. Statnett informerte om arbeidet med sentral datahub, og det ble tydelig kommunisert at nettselskapene må forberede seg på et omfattende arbeid ved tilpasning til sentral datahub. EnergiAkademiet har også arrangert et vellykket praktisk anleggskurs i Tydal. Kurset var fulltegnet og de umiddelbare tilbakemeldingene 14 kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013

15 var veldig gode. På kurset fikk deltakerne presentert rehabiliteringshistorien og andre byggetekniske aspekter på fem ulike dammer i Tydalsregionen, både hvelvdammer, fyllingsdammer og betongdammer. Publikasjoner Salg av publikasjoner er en viktig del av aktivitetene til EnergiAkademiet, og også i tredje kvartal har det vært god omsetning. Følgende nye publikasjoner ble annonsert i perioden juli til september: Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK 2013) Risikoanalyse ved innføring av Smart strøm (AMS) Nokså brått og uventet kom DSBs Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK) rett før sommerferien. Den har ikrafttredelse 1. juli 2014, og er således gjeldene forskrift nå. I midten av september forelå det en trykket versjon av forskriften som umiddelbart gikk ut til våre abonnenter. I tillegg kommer løssalg av forskriften. Risikoanalyse ved innføring av smart strøm (AMS) er basert på en spørreundersøkelse i kraftnæringen. Analysen og rapporten er gjort i samarbeid med Efector, og resultatene fikk oppmerksomhet fra media. Installatørpakken er et tilbud om forskrifter og normer til de som skal avlegge installatørprøven, og denne pakken har solgt godt i høst. EnergiAkademiet administrerer installatørprøven, og det er derfor naturlig at de som avlegger prøven henvender seg til oss for å få tilsendt nødvendig dokumentasjon. Forskningsrådets EnergiXprogram Norges Forskningsråd har utlyst en prosjektrunde for innovasjonsprosjekter med næringslivsstøtte (IPN-prosjekt) med søknadsfrist 16. oktober. For denne utlysningen har EnergiAkademiet jobbet sammen med medlemmer og forskningsinstitusjoner for å definere relevante problemstillinger der forskning vil kunne gi bedre løsninger. Til sammen sendte vi inn atten søknader. Herav er elleve i tilknytning til Norsk Vannkraftsenter (NVKS), to relatert til annen vannkraft, mens fem søknader gjelder energisystemet. Antallet er en markant økning fra tidligere år og gjenspeiler veksten som har vært innen forskningsprosjektengasjementet i næringen. Forskningsrådet gir i gjennomsnitt støtte til prosent av alle søknader. kvartalsrapport 3. KVARTAL

16 Strategisamling på Soria Moria. Foto: Christel Nordhagen Kommunikasjon og samfunnskontakt Medier og omdømme Medieomtale Energi Norge var omtalt i 256 mediesaker i tredje kvartal, med 12,5 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 248/19,2 i samme periode året før. Dekningen fordelte seg med 56 prosent på lokalmedier, 20 prosent på riksmedier, 16 prosent på fagmedier og ni prosent på regionmedier. Her er noen av sakene vi uttalte oss om på vegne av kraftnæringen: Mørke utsikter for kraftselskapene Norsk Industri kritiserer opprinnelsesgaranti-ordningen Økt interesse for energistudier Imøtegår Borten Moe om vindkraft Ønsker mer ambisiøs klimapolitikk av den nye regjeringen Lav kjennskap til smarte strømmålere Ingen sympati for sympatistreik (Rikslønnsnemndas vedtak) I tillegg har vi besvart en serie med leserinnlegg i ulike aviser, der kraftnæringen blir kritisert for tette bånd til miljøbevegelsen i kampen for et bedre klima. Energi Norges tilsvar fikk tittelen Kraftnæringen leverer klimaløsninger. I tredje kvartal ble det sendt ut 10 Energi Norge i media-meldinger, mot åtte i samme periode året før. Kommunikasjonsveileder for smart strøm Energi Norge har utarbeidet en kommunikasjonsveileder og informasjonspakke om smart strøm. Pakken inneholder tips og konkret materiell som kan benyttes i kommunikasjon med ulike interessenter. Kontakt Camilla Granheim på cmg@energinorge.no for bestilling. Rekordhøy omdømmemåling Kraftnæringens omdømme ble målt til 56 poeng i TNS Gallups energibarometer for tredje kvartal. Det er to poeng opp fra forrige kvartal og høyeste måling i barometerets over 10 år lange historie. Fortsatt er det tillit til forsyningssikkerhet og eget strømselskap som trekker mest opp, mens manglende tillit til strømpris og nettleie trekker resultatene mest ned og er sterkeste drivere for næringens omdømme. Samlingspunkt for næringen Det ble avholdt flere seminarer og møter i løpet av tredje kvartal, deriblant årets viktigste medlemsarrangement, nemlig strategisamlingen på Soria Moria. Med over 120 nøkkelpersoner fra kraftnæringen i salen, ble samlingen september tidenes største. Representanter 16 kvartalsrapport 3. KVARTAL 2013

17 ganger per år. Tredje utgave i 2013 utkom i oktober med hovedfokus på viktigheten av nettu for å realisere fornybarprosjekter Besøkende Unike brukere 0 okt.-10 jan.-11 apr.-11 juli-11 okt.-11 jan.-12 apr.-12 juli-12 okt.-12 jan.-13 apr.-13 juli-13 Myndighetskontakt fra 50 selskaper var med på å legge rammene for næringens strategi de neste årene. Den årlige samlingen ga deltakerne en oversikt over Fokusområder dagens energipolitiske situasjon, mens ni ulike temaer; HMS, produksjonsinvesteringer, vannkraft, innovasjon, nettorganisering, fremtidens kraftmarked, sluttbrukermarkedet, klimapolitikk og streikehåndtering, ble grundig diskutert i omfattende gruppearbeid. Årets Kraftkom gikk av stabelen august i Bergen. Konferansen som i år var et samarbeid med BKK - samlet over 40 kommunikasjonsmedarbeidere fra medlemsbedriftene. Kraftkom tok blant annet opp erfaringer fra vårens sympatistreik, omstillingsprosesser, HMS-arbeid, klima og energi i valgkampen, bruk av sosiale medier og kraftnæringens omdømmeprosjekt. I forbindelse med kommunikasjonssamlingen, ble det også arrangert møte i fagforum kommunikasjon, hvor revisjon av smart strømbudskap sto på dagsordenen. Oppdatert kommunikasjonsveileder og maler for informasjonsmateriell om smart strøm foreligger nå og kan bestilles fra Energi Norge. ett, var det nesten flere brukere enn i samme periode i fjor. Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via e-post. Per 15. oktober har nyhetsbrevet registrerte abonnenter. EnergiNytt sendes ut hver fredag og genererer økt trafikk til websiden. Nyhetsbrevet speiler det daglige arbeidet i Energi Norge og reflekterer nyhetssaker den siste uken og aktuelle arrangementer. I tredje kvartal har følgende saker fått særlig fokus i myndighetskontaktarbeidet: Innspill til regjeringsplattform: Den viktigste saken i myndighetskontaktarbeidet dette kv har vært innspill til regjeringserklæring. Kommende stortingsperiode vil bli særdeles vik tanke på å sikre verdiskapingen i kraftnæringen. Energi Norge har derfor det siste halvan jobbet med innspill til partienes prioriteringer for neste stortingsperiode. Dette er gjort b gjennom innspill til partienes programprosesser, og deretter til sonderingene og forhandl blant de borgerlige partiene etter valget. EnergiForum Energi Norges medlemsblad EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører bransjen og vår virksomhet. Bladet utgis fire ganger per år. Tredje utgave i 2013 utkom i oktober med hovedfokus på viktigheten av nettutvikling for å realisere fornybarprosjekter. Valget 2013: Kommunikasjonsavdelingen har i etterkant av valget levert analyserer av d politiske situasjonen til de næringspolitiske avdelingene, diverse fagforum og utvalg i En Myndighetskontakt Energi Norges publikasjoner Websiden energinorge.no Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. I feriemåneden juli ble det registrert unike brukere på nettsiden, mens tallet var og i henholdsvis august og september. For kvartalet sett under Fokusområder I tredje kvartal har følgende saker fått særlig fokus i myndighetskontaktarbeidet: Innspill til regjeringsplattform: Den viktigste saken i myndighetskontaktarbeidet dette kvartalet har vært innspill til regjeringserklæring. Kommende stortingsperiode vil bli særdeles viktig med tanke på å sikre verdiskapingen i kraftnæringen. Energi Norge har derfor det siste halvannet året jobbet med innspill til partienes prioriteringer for neste stortingsperiode. Dette er gjort både gjennom innspill kvartalsrapport 3. KVARTAL