Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Transkript

1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 1. KVARTAL

2 Innhold nett og marked...3 Økonomisk regulering i endring Regionalnettsordningen stoppet Ny prisstrategi for sentralnettet ( ) Kompetanseforskriften Nettutvikling Markedsdesign og den tredje markedspakken Eurelectric Kraftmarkeder Nordenergi Stabile priser Smart strøm (AMS) Harmonisering Veigrunn Samordning av kritisk infrastruktur Leveringskvalitet Produksjon og miljø...6 Revisjons- og vanndirektivprosjektet fortsetter Fortsatt forskningsinnsats innen fisk og miljø Arbeidet med vanndirektivet fortsetter Sikrere og mer effektiv damsikkerhet FoU på flomberegningsmetodikk Bransjefinansiert kompetanseutvikling Samfunnsøkonomiske analyser EU-politikk på energi- og klimaområdet Nye byggeforskrifter lages nå Energieffektiviseringsdirektivet vurderes av myndighetene Rapporter om energi og klima Nasjonalt virkemiddelapparat i energi- og klimapolitikken Kraft fra land (KFL) til Utsira-formasjonen Forslag til TEK 15 Oppstart av Flexeltermprosjekt Ledninger i grunnen 2 kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013 ARBEIDSGIVERPOLITIKK Mellomoppgjøret 2013 Utvalgsarbeid med EL & IT Forbundet TrønderEnergi Nett velger Energi Norge som sin arbeidsgiverforening KOMPETANSE OG HMS Rekrutteringsprosjektet Krafttak for rekruttering Økt kunnskap om jobbmuligheter i bransjen Styrket samarbeid mellom høyere utdanning og energibransjen En forskingsmelding for instituttsektoren Flere skader i bransjen - behov for sikkerhetsløft ENERGIAKADEMIET God oppslutning rundt PTK og Vinterkonferansen Oppstart for flere nye forskningsprosjekter KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT...17 Websiden energinorge.no Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiForum Side event i tilknytning til NHOs årskonferanse Samarbeid med miljøbevegelsen Fagforum myndighetskontakt i Brussel Ungt energiutvalg 2013 Energi Norges Brussel-kontor

3 Nett og marked Nettutvikling/ Regulering her, vil imidlertid bli lagt til grunn for Energi Norges videre arbeid med tilsvarende avtaler. Økonomisk regulering i endring Ny prisstrategi for sentralnettet ( ) NVE arbeider med å forbedre reguleringsmodellen for regionalnettene. De vurderer å endre/fjerne kravet om minimumsavkastning og skal også se på den økonomiske reguleringen av Statnett. Statnett skal vedta ny prisstrategi i mai. Alle brukergrupper vil se en økning. Statnett legger opp til en økning av innmatingstariffens faste ledd til 1,0 øre/kwh. I tillegg skal produsentene betale 0,2 øre/kwh for å dekke kostnadene til systemtjenester. Statnett har opplyst at de vil forsøke å påvirke EUs regelverk for å øke det faste leddet i innmatingstariffen til 1,8 øre/kwh. Dette kan bli endret fra Energi Norge vurderer å påklage deler av den planlagte økningen. Påvirkningsarbeid mot utlandet vil være sentralt, blant annet gjennom Nordenergi. Regionalnettsordningen stoppet Den 4. februar stilte Olje- og energidepartementet innføringen av regionalnettsordningen i bero, og NVE ble bedt om avslutte arbeidet. I et brev fra statsråden ble det påpekt at konsekvensene av tiltaket syntes for omfattende og at ordningen ikke uten videre var akseptabel. Samtidig varslet OED en omfattende gjennomgang av nettstrukturen i landet. Det er fortsatt tariffmessige utfordringer knyttet til nettinvesteringer for å fase inn ny produksjon, som ordningen var tenkt å skulle løse. Energi Norge har startet et arbeid for å finne bedre løsninger. Termineringen av ordningen innebærer at Energi Norges deltakelse i Statnetts arbeidsgruppe for nye avtaler for innleie, tariffering og tilknytning, har opphørt. Erfaringene og underlaget som ble utviklet Kompetanseforskriften Det er gjennomført møte med NVE med sikte på å få direktoratet til å praktisere forskriften på en mest mulig fleksibel måte. Nettutvikling Energi Norge har, gjennom sine ulike utvalg og fagfora, fulgt opp arbeidet med regelverksutvikling i EU og implikasjoner for norsk regelverk og norske aktører, herunder: Eldirektiv 3 og DSO-rollen. I denne sammenheng har Energi kvartalsrapport 1. KVARTAL

4 Norge startet opp et eget prosjekt for å vurdere hvilke oppgaver/ funksjoner som kan legges til DSO-ene i lys av direktivet Det er etablert et eget prosjekt for løpende oppfølging og analyse av investeringer og kostnadsutvikling i sentralnettet Aktuelle EU-saker, Network Codes (fra ENTSO-E) og europeiske investeringsplaner Markedsutvikling Markedsdesign og den tredje markedspakken Energi Norges arbeid med markedsdesign er fulgt opp gjennom ulike prosjekter og koordinering i fagforum markedsdesign. Her har det vært fokus på markedsdesign under nye rammebetingelser, kapasitetsallokering, flaskehalshåndtering og ulike løsninger for intradag-, forward- og kapasitetsmarkeder. Utviklingen av utlandsforbindelser og OEDs nye forslag til energilovsendringer, som legger ansvaret for slike forbindelser til Statnett, har vært sentrale temaer. Det er startet opp et eget prosjekt for å vurdere en mulig optimal markedsutvikling sett i forhold til dagens utvikling. Energi Norge har sendt inn et detaljert høringsinnspill knyttet til ACERs høring av ITC-ordningen (transittkompensasjon) og høring om forwardmarkeder. Vi anser ITC-ordningen for å ha en svært uheldig innvirkning på utviklingen av de europeiske elmarkedene. Eurelectric Energi Norge har deltatt i Eurelectric sine møter i Markets Committee, SG Balancing and Intraday, AESAG liaisongruppe, SG Financial Markets og Distribution Committee. Fokuset i vårt arbeid har vært rettet mot Network Codes on forward capacity allocation, hvor vi har forsvart unntaksreglene som muliggjør vår nordiske markedsstyrte modell med systempris, områdepriser og CfDer (contract for difference), istedenfor en europeisk modell med en pris per land og finansielle transmissionsrettigheter mellom landene gitt av TSOene. Videre har vi vært opptatt av Network Codes for balancing, hvor vi har jobbet for et integrert europeisk marked for balansekraft og systemtjenester, og muligheten til å reservere kapasitet til utveksling av balansetjenester. Vi har også rettet oppmerksomheten mot manglende fremdrift i markedsintegrasjonen, særlig i forhold til intradagmarkedet, og vi har avgitt svar på en europeisk høring om lukketider og mekanismer i unntakssituasjoner i spothandel. Andre prioriterte områder har vært Eurelectric sin posisjon om kapasitetsmekanismer (CRM capacity remuneration mecanisms), Network Codes for systemdrift og utvikling av europeisk regelverk for kontroll og transparens i krafthandel (MiFID, REMIT, EMIR og MAD). Kraftmarkeder Energi Norge deltar i Finanstilsynets implementasjonsgruppe knyttet til EMIR for å gi innspill og avklare usikre forhold. Vi har også vært i kontakt med Nasdaq OMX market surveillance for å diskutere forhold knyttet til REMIT og MAD. 4 kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013 Nordenergi I forbindelse med forestående revisjon av EU-regler om tariffering (kan tre i kraft i 2015) og vårt arbeid i en nordisk tariffgruppe i regi av Nordenergi, er det utarbeidet en nordisk rapport om tariffering. Arbeidsgruppens rapport, konklusjoner og videre arbeid er fremlagt for Nordenergis koordineringsruppe. Energi Norge har ledet dette arbeidet og fått ansvaret for videre oppfølging overfor ACER. I Nordenergis wholesale markets-gruppe har vi koordinert vår posisjon knyttet til kapasitetsmekanismer og fremtidig utvikling av felles europeisk integrert spothandel. Koordineringen av våre innspill til Eurelectric knyttet til NC forward capacity allocation har vært en krevende prosess. Vårt mål har vært å beskytte en relativt godt fungerende nordisk CfD-modell sammenlignet med en vesentlig mer uheldig kontinental modell basert på transmisjonsrettigheter. Forsyningssikkerhet Samarbeidsprosjektet med Telenor om kommunikasjonsutfordringer i ekstremsituasjoner og formålstjenlige tiltak for å bedre forsyningssikkerhet og beredskap i tele- og kraftsektoren er fulgt opp. Et første rapportutkast er videre bearbeidet, og vi avventer ytterligere innspill fra Telenor. Energi Norge har deltatt på møte med NVE for å diskutere fremtidige krav knyttet til nominering av skjermingsverdige objekter innen kraftforsyningen i henhold til forskrift om objektsikkerhet og sikkerhetsloven. Energi Norges har utarbeidet innspill til NVEs høring av ny internkontrollforskrift knyttet til energilovens 3-5, hvor vi blant annet kommenterer en rekke krav vi mener vil være vanskelige å oppfylle, samt faren for uønsket byråkratisering av sektoren og uklarhet mellom ulike tilsynsmyndigheter. Det er avholdt et avsluttende møte i Advisory Council for Sintef Energi-prosjektet Vulnerability in power systems. Resultatene fra prosjektet vil bli sammenstilt på egen CD og gjort tilgjengelig for de deltakende selskaper. Sluttbrukermarkedet Stabile priser Stabile priser som har vært relativt lave for årstiden, har bidratt til et relativt rolig marked i første kvartal. Økning i kjøpeplikten for elsertifikater og stigende priser på sertifikater har ikke endret dette. Energi Norge har hatt årlig kontaktmøte med Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. Møtet konkluderte med et generelt behov for

5 oppdatering av relevante standardavtaler. Forbrukerrådet tok opp et ønske om automatisk gjennomføring av reglene for kompensasjon ved lange strømavbrudd og orienterte om sitt arbeid med å overta driften av prisoversikt for strømtilbud. sluttbrukermarkedene. Viktige pågående prosesser på nordisk nivå er konkrete utredninger av leverandørbytter, datautveks-ling, fakturering av kunder og avregning av balanse og forpliktelser i markedet. Regulatorene skal rapportere til EMG (Energy Market Group) i august NordReg har presentert sine arbeidsplaner for Harmonisering av sentrale funksjoner i sluttbrukermarkedene skal utredes videre. Fellesfakturering, leverandørbytte, datautveksling og balanseavregning er sentrale områder hvor det i løpet av året vil bli levert rapporter/ anbefalinger om løsninger/harmoniseringstiltak. Veigrunn Nasjonalt er arbeid med effektivisering av markedet bremset opp i påvente av myndighetenes avklaring av rammebetingelser for smart strøm (AMS) og sentral IKT-løsning. Energi Norge mottok mange innspill fra medlemmer til rapporten Vurdering av krav til overdekning for kabler og rør langs riksvei fra SINTEF Byggforsk. Høringssvar ble avgitt innen fristen 1. februar. Myndighetene har varslet endelig forskrift før sommeren Smart strøm (AMS) Samordning av kritisk infrastruktur Energi Norge arbeidet i første del av kvartalet med å få utrulling av smarte strømmålere tilbake på sporet etter OEDs inngripen i desember NVE anbefalte 15. mars overfor OED at fristen for utrulling utsettes til 1. januar 2019 og at ca. fire prosent av leveringspunktene unntas. Bransjen hadde ingen vesentlige innvendinger mot disse justeringene, eller at øvrige frister utsettes tilsvarende. Dog fremkom det ønsker fra noen hold om fritak av anlegg opp mot 8000 kwh forbruk og motsatt at alle anlegg burde omfattes av smarte målere. Prosjektet Samordning av ledninger i grunnen i regi av Standard Norge og Energi Norge er etablert, og første møte i arbeidsgruppen er avholdt. Energi Norge bidrar med kroner i finansiering. Det er forventet at prosjektet vil ta minst to år. Harmonisering Styringsgruppen for NordRegs prosjekt om harmonisering av sluttbrukermarkedene arbeider videre i tråd med politiske signaler om sterk innsats for effektivisering og harmonisering av sentrale funksjoner i de nasjonale Infrastruktur Leveringskvalitet Energi Norge mottok i februar rapporten Utfordrende elektriske apparater fra SINTEF. Her analyseres enkelte vanlige husholdningsartikler (gjennomstrømmingsvannvarmere, induksjonsovner, høytrykkspylere, elbiler samt vann-til-vann varmepumper) og hvilke utfordringer disse gir i svake nett. Store deler av det norske distribusjonsnettet anses som for svakt, og det vil anslagsvis koste mellom 10 og 30 milliarder kroner å øke kortslutningsytelsen og nettets impedans til akseptabelt nivå. Rapporten er til behandling i fagforum nett. kvartalsrapport 1. KVARTAL

6 Foto: Tormod Hanstad / E-CO Produksjon og miljø vannkraft Revisjons- og vanndirektivprosjektet fortsetter Revisjonsprosjektet består av 23 av de største vannkraftprodusentene og reguleringsforeningene i Norge og drives i 2013 både med innsamlede prosjektmidler og kontingentmidler. Det forventes ingen nye revisjoner før prioriteringslista for revisjonssaker, som DN og NVE utarbeider i felleskap, blir levert i sommer og deretter behandlet i departementene. utvikling i bransjen ved at stadig flere medlemmer tar grep for mer aktiv deltakelse og påvirkning i det lokale og regionale vannplanarbeidet. Energi Norge har god og aktiv myndighetskontakt innenfor prosjektets tema, og det er en sentral strategi å ha god kommunikasjon med NVE og OED. 21.januar ble det gjennomført et kontaktmøte med konsesjons- og tilsynsavdelingen i NVE. Fortsatt forskningsinnsats innen fisk og miljø 5.februar ble det holdt et verksted på Gardermoen i prosjektet med svært god deltakelse, der det var særlig fokus på planarbeidet og den første fasen med lokale tiltaksanalyser. I verkstedet var NVE og regionmyndighet Vest-Viken invitert til innlegg og diskusjon. Medlemmenes erfaringer og den fortsatte håndtering av faktagrunnlaget for planarbeidet ble også godt dekket. Energi Norge har sammen med mange medlemmer, og Direktoratet for naturforvaltning, stilt seg bak en søknad med samlet ramme på ca 22 mill. kr over en 4-årsperiode til et FoU-prosjekt knyttet til optimale forhold for fisk med minst mulig begrensing i kraftproduksjon. Dette vil være viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning ved håndtering av vannforskriften og gjennomføring av vilkårsrevisjoner. Søknad ble sendt til NFR (forskningsrådet) pr. 17. februar, og ble utviklet av CEDRENmiljøet, med Norsk institutt for naturforskning (NINA) som prosjektleder. Vanndirektivet var gjennom vinteren et hovedtema på Energi Norges regionmøter under tittelen Kampen om vannet. Det er en positiv Energi Norge deltok i presentasjon av CEDREN for et internasjonalt panel ved midtveisevalueringen i vinter. 6 kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013

7 Energi Norge avga pr. 1.mars høringsuttalelse til Miljøverndepartementet til Kvalitetsnorm for villaks. Hovedbudskapet var at normen ikke må gi en de facto forskyvning av myndighetskompetansen i vassdragssaker, der en rekke sterke samfunnsmessige hensyn må ivaretas gjennom fortsatt helhetlig behandling ved dagens vassdragsmyndigheter. Energi Norge har gjennom vinteren behandlet medlemmenes erfaringer med nye tilsyn og pålegg innenfor naturforvaltningsvilkårene. DN varsler her en ny og mer offensiv praksis, og de formelle grensebetingelsene for tiltakshavers plikter blir utfordret. Energi Norge har gitt generelle råd, og forfølger sakens prinsipielle sider framover. SINTEF har også tatt for seg EUs Blueprint om vannpolitikken mot 2020 som tilbakemeldingene er en del av, med formål om å trekke frem forhold som kan ha betydning for norsk vannkraft. Studien viser et betydelig handlingsrom for nasjonalstatene i forhold til hvilke miljøtiltak som er riktig å gjennomføre sett opp mot andre samfunnshensyn. Det er derimot sentralt at landene følger planprosesser og gjennomfører transparente kost/nytte-analyser slik direktivet anviser. Rapporten viser at kraftbransjen har betydelig påvirkningsmulighet i planarbeidet under vannforskriften. Resultatene er spredt vidt i bransjen og blir også brukt for å medvirke til en hensiktsmessig vannforvaltning. Arbeidet med vanndirektivet fortsetter Sikrere og mer effektiv damsikkerhet SINTEF leverte 15. mars rapporten EUs evaluering av implementeringen av vanndirektivet. Hva er godt nok? Rapporten gir en analyse av EU-kommisjonens tilbakemeldinger til medlemslandene og Norge med hensyn til første planfase i implementeringen av vanndirektivet. Energi Norge leder et program for Videreutvikling av prinsipper, metoder og kunnskap for framtidig samfunnsoptimal damsikkerhet. For en nærmere beskrivelse av prosjektet, se FoU-katalogen eller forrige kvartalsrapport. kvartalsrapport 1. KVARTAL

8 Prosjektene omfatter fullskala forsøk med plastring av fyllingsdammer og optimal rehabilitering av betongdammer samt nye metoder for vurdering av damsikkerhet. Mekanismene som bestemmer hva en fyllingsdam eller en betongdam tåler av belastning er ikke fullt ut forstått eller akseptert som grunnlag for forskriftene. Det er åpenbart at overdimensjonering er kostbart. Resultatene fra forskningsarbeidene både for betongdammer og fyllingsdammer bør gi bedre grunnlag for valg av løsninger og for metoder for oppgradering i et samfunnsøkonomisk sikkerhetsperspektiv og i bedriftsøkonomisk sammenheng. God dialog mellom NVE, OED og næringen er sentralt for å komme nærmere hva som er samfunnsøkonomisk optimalt og gjensidig akseptable løsninger. Styringsgruppen besluttet i sitt møte i februar å starte opp prosjekter innen de aktuelle temaene for 2.4 MNOK for første halvår. Dersom næringen må investere 11 MIA i økt damsikkerhet er det videre et spørsmål om hvordan kostnadene skal behandles skattemessig. Forskjellen i nåverdi mellom balanseføring og utgiftsføring er på ca 4 MIA. En juridisk utredning konkluderer med at utgiftsføring bør være i tråd med regelverket. Energi Norge fortsetter arbeidet med å avklare de prinsipielle forholdene. FoU på flomberegningsmetodikk Nytt prosjekt er forbedring av metodikk for flomberegninger. I forbindelse med gjennomføring av ny damforskrift skal alle dammer klassifiseres og revurderes. I dette arbeidet må det gjøres nye flomberegninger. Dagens metodikker gir stor spredning i resultatene. En ekspertgruppe med deltakere fra NVE, Meteorologisk Institutt NTNU og rådgivermiljøet har i første kvartal utarbeidet et forprosjekt for de mest relevante forskningsoppgaver for forbedret flomberegningsmetodikk. Dette avsluttes i 3. kvartal med søknader til forskningsrådet samt til bransjen om en felles finansiering for 2013 til Det refereres også til St.Meld. 15 ( ) Om flom og skred: Hvordan leve med farene der det ble vist til et betydelig behov for økt innsats på FoU på området. Veilederen Faremomenter og sikringstiltak ved anlegg i vassdrag revidert ferdigstilles i nær fremtid og vil bli tilgjengelig på nett. Den er utarbeidet i nært samarbeid med NVE. Bransjefinansiert kompetanseutvikling For å sikre utdannelse av tilstrekkelig antall fagpersoner innen vassdragsteknikk har bransjen iverksatt et 5-årig prosjekt i samarbeid med NTNU-IVM og professor Leif Lia. Etter tre år registreres det at studentmålsettingen er nådd, at flere PhD-kandidater starter opp, men at det er etterslep på tilførsel av akademisk kompetanse. I perioden er det gjort en innsats for å rekruttere en ny fast ressurs. Prosjektet har stor næringspolitisk betydning for å øke fokus på fremtidig verdiskapning fra, og handlingsrom for, vannkraft generelt. Det avholdes halvårlige møter med dekanus på IVT om handlingsplan, målsettinger og resultater. IVTs fagplan for maskin- og byggingeniører på MSc-nivå er vesentlig endret. Bransjen bør kjenne fagplanen og gi innspill tilbake til NTNU. 8 kvartalsrapport 1. KVARTAL februar ble det avholdt fagdag på IVM-NTNU for å fortelle om resultater og vise frem vassdragslaboratoriet. Det var god deltakelse fra bransjen og fra NTNU. Her ble også videre behov for innsats fra næringen drøftet. Samfunnsøkonomiske analyser Finansdepartementet har utarbeidet en NOU 2012:16 om Samfunnsøkonomiske analyser. Den vil påvirke hvordan samfunnsøkonomisk verdi av alle typer tiltak skal beregnes i forkant av iverksettelse, herunder både KFL, andre klimatiltak og damsikkerhet. Gjennom høringsuttalelse gir Energi Norge støtte til hovedprinspippene og foreslår forbedringstiltak. Høringsuttalelsen er tilgjengelig på nett. Vindkraft I første kvartal har det kommet informasjon som bekrefter at norsk vindkraft har en formidabel utfordring i kampen for å sikre markedsandeler i elsertfikatmarkedet. NVE rapporten «Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging, 4. kvartal 2012» viser at det i Norge ble satt i drift 183 MW / 494 GWh bygget med Enovastøtte, mens det ved årsskiftet var 66 MW / 177 GWh under bygging. Det ventes ikke idriftsatt mer enn det som allerede er under bygging i Energi Norge ser heller ingen signaler som tilsier at det vil bli idriftsatt betydelige mengder vindkraft i Norge På den andre siden av kjølen viser ny statistikk fra Svensk Vindenergi at det i 2012 ble satt i drift 848 MW / 2,3 TWh, mens det ved årsskiftet var kontraktert totalt 1326 MW vindkraft. Det er verdt å merke seg at den antatt norske fordelen at bedre vindforhold skulle gi større energiproduksjon pr installer MW, dvs. flere brukstimer, synes å ha blitt utjevnet ved at ny teknologi nå gjør det mulig å utnytte energien i svakere vind bedre. Med andre ord er svensk vindkraft i ferd med å skaffe seg et betydelig forsprang i kampen om markedsandeler i sertifikatmarkedet. Det er flere forhold som gjør det vanskelig å få fart på utbyggingen i Norge. Manglende eller dyre nettløsninger og svært tidkrevende klagebehandling er to. Klagebehandlinger som reduserer omfanget av klustere som er tenkt å skulle dele på nettkostnader forverrer dette. I tillegg sliter norsk vindkraft med et kostnads og skattehandicap i forhold til konkurrentene. Energi Norge arbeider for å få partienes støtte til et forslag om grønne avskrivninger for sertifikatkraft. Forslaget vil redusere forskjellen i skattekostnader over kjølen og gi prosjekter i Norge en skattereduksjon på totalt 8,4% av investeringskostnaden fordelt over de første fire årene i skatteposisjon. Energi Norge har skrevet høringsuttalelse på NVEs strategiske konsekvensutredning for vindkraft til havs. Energi Norge understreker i høringssvaret at man generelt er positive til forslag som kan føre til økt produksjon av fornybar energi og at det er positivt at myndighetene er tidlig ute med å legge på plass rammer for utbygging av vindkraft i norske havområder. Energi Norge påpeker samtidig at

9 det viktigste i årene som kommer er å ta den nye kraften som vil bli tilgjengeliggjort gjennom det norsksvenske elsertifikatmarkedet i bruk, samt å tilrettelegge for flere mellomlandsforbindelser. Når det på lengre sikt skal legges til rette for utbygging av storskala offshore vind i norsk sektor, bør områder som ligger nær de europeiske markedene prioriteres. I Energi Norges høringssvar til forslaget om kommunal konsesjonsbehandling for små vindkraftanlegg, understrekes det spesielt de at utfordringene slike lokale anlegg kunne medføre for nettselskapene og ba om at det lokale nettselskapet må få en sentral rolle i tillatelsesprosessen. Prosjektet Power choices reloaded i Eurelectric der Energi Norge deltar (ref kvartalsrapport 4/12) presenterer sine resultater i et møte i Brussel 13.mai. Nye byggeforskrifter lages nå Direktoratet for byggkvalitet utarbeider nye byggeforskrifter som oppfølging av klimaforlikets krav om passivhus som forskriftskrav i 2015 og nesten nullenergibygg i Energi Norge deltar i referansegruppen for å sikre at det tas hensyn til energisystemet og det etablerte kollektive forsyningen når de nye kravene til energiforsyning til bygg skal etableres. Energieffektiviseringsdirektivet vurderes av myndighetene klima EU-politikk på energi- og klimaområdet EU-kommisjonens forslag om å endre auksjonsprosessen (det såkalt backloading -forslaget) har vært til behandling i EU-parlamentet. Det er betydelig motstand mot forslaget og det var så vidt det ble flertall for forslaget når miljøkomiteen i Parlamentet behandlet saken. Det arbeids p.t intenst fra Eurelectric og bl.a fra våre nordiske søsterforeninger for å bidra til at forslaget blir vedtatt. Business Europe har gått imot forslaget. Endelig behandling av forslaget ventes i løpet av april Utfallet av dette vil være svært viktig for det neste forslaget fra Kommisjonen om å se på strukturelle endringer i kvotehandelssystemet for å gjenreise tilliten til ETS som et langsiktig instrument for å nå klimamålene i Energi Norge avga i slutten av februar en høringsuttalelse med støtte til strukturelle endringer i EUs kvotehandelssystem slik at det gir sterkere incentiver til å redusere klimagassutslipp. Det er nødvendig for å kunne nå et langsiktig mål på % reduksjon i Det foreligger p.t ingen oversikt over når forslaget om strukturelle endringer i ETS blir tatt opp til behandling i EU-Parlamentet. 27.mars la Kommisjonen frem 4 dokumenter på energi- og klimaområdet: Green paper høringsdokument om energi- og klimapolitikken etter 2020 frist 2.7 CCS-dokument konsultativ høring om rammene for innføring av CCS-kraftverk frist 2.7 Framdriftsstatus fornybar energi orienteringssak Innspill til hvilke posisjoner EU bør ta i de internasjonale klimaforhandlingene avtalen som skal forhandles fram i 2015 høringsfrist 26.6 Av disse tar Energi Norge sikte på å avgi høringsuttalelse på Green Paper og CCS-dokumentet som henger tett sammen. Politikken som resultatet av behandlingen av disse dokumentene vil lede fram til, vil være svært viktig for energipolitikken og verdien av norsk vannkraft i perioden mot OED har gjennomført en høring av Energieffektiviseringsdirektivet og eventuell implementering i Norge. Direktivet skal nå vurderes EØSrelevant, men det er usikkert om det vil skje i år: Energi Norge har påpekt i sin høringsuttalelse at Norge bør bygge videre på etablerte virkemidler når direktivet skal innføres i Norge. Energieffektivisering i sluttbrukersektoren i Norge må fokuseres på tiltak som gir klimagevinst og som er lønnsomme. SSB har vurdert hvordan direktivet bør implementeres i Norge ut fra Norges spesielle situasjon med fornybar kraftproduksjon og en stor off shore sektor uten potensial for store energieffektiviseringsvolum. Når det skal settes et indikativt nasjonalt energieffektiviseringsmål i primærenergi, må Norge forhandle ut fra den spesielle energisituasjonen vi er i og fokusere på virkemidler som når de mest kostnadseffektive tiltakene. Rapporter om energi og klima Arbeidet med å øke forståelsen av CO2-nøytrale energibærere der elektrisitet og fjernvarme er sentrale elementer har kommet et skritt videre. Den engelske rapporten er oversendt Eurelectric og Energi Norge er invitert til å delta i en delegasjon for drøfting av vektingsfaktorer i energipolitikken med IEA. Møtet vil finne sted før sommeren. Det er avholdt møter med flere departementer og direktorater for å øke forståelsen for konseptet med CO2-nøytrale energibærere og det registreres nå at Enova har inntatt samme posisjon som Energi Norge på dette området. Argumentasjonen trekkes også inn i Energi Norges deltakelse i utformingen av nye byggforskrifter TEK-15 og i arbeidet med miljømerking av produkter der Energi Norge er representert begge steder. Det sitter langt inne å gå bort fra CO2-vekting og primærenergivekting av elektrisitet, sørlig i byggsektoren. Nasjonalt virkemiddelapparat i energi- og klimapolitikken NVE har pr godkjent 186 anlegg under elsertifikatordningen (184 vannkraftverk hovedsakelig småkraft - og 2 vindkraftverk) med en årlig produksjon på 974 GWh en økning på 147 GWh siden forrige kvartalsrapport. 1. april ble 2,38 mill sertifikater (2,38 TWh) annullert tilsvarende 97,9 % av den samlede sertifikatplikten. Det er diskusjon med NVE om de resterende 2,1 %. Sertifikatproduksjon i 2012 var ca sertifikater (200 GWh) og netto kjøp fra det svenske overskuddet var dermed ca 2,2 mill sertifikater (2,2TWh). kvartalsrapport 1. KVARTAL

10 NVE har etablert et brukerråd for elsertifikatordningen første møte 26.februar. Bransjen er godt representert med flere av våre medlemmer både elsertifikatberettigede (produsenter) og pliktige (kraftleverandører). NVE skal avgi innstilling til OED innen på et oppdrag om elsertifikatordningen opp mot den felles kontrollstasjonen i Brukerrådet skal ha ett eller to møter til før og får kommentere på utredningene før NVE avgir sin innstilling. Statkraft anmodet i Brukerrådsmøtet NVE om å utrede sammenhengene mellom sertifikatbalanse og sertifikatpriser (markedsmakt eller priskollaps) for perioden 2020 til Energi Norges inntrykk er at det er et svært godt samarbeid mellom NVE og Energimyndigheten i rammene rundt elsertifikatordningen med felles kommunikasjonsplan. OED/NVE har utarbeidet en god oversikt over nye prosjekter i konsesjonsprosessen og denne vil bli oppdatert hvert kvartal. Energi Norge har etterlyst tilsvarende informasjon fra svensk side. Statnetts NECS-register for løpende håndtering av sertifikatene synes å fungere tilfredsstillende. Kraft fra land (KFL) til Utsira-formasjonen Foto: Kristine Nyborg Økt marked for ny fornybar kraft fremover er viktig for verdiskapingen i bransjen. Muligheten til å forsyne flere offshoreinstallasjoner med kraft fra land interesserer bransjen. Spesielt Utsira-formasjonen med feltene Grieg og Sverdrup. Energi Norge har sammen med Lyse, E-CO, Statkraft, BKK og Agder Energi (Agder-prosjektet) jobbet videre med hvordan bransjen kan bidra til at KFL kan gjennomføres på bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske premisser. Politisk er det velvilje, men konkrete vedtak for fremtidig behandling av driftstillatelser (PUD) mangler fortsatt. KFL kan gi økt industrielt kraftforbruk på 1.5 TWh/år, men kraftnæringen må kunne levere nødvendig kraft med tilfredsstillende forsyningssikkerhet på uttaksstedet og uten uønskete prisutslag i kraftmarkedet. Dette må vi som energinæring kunne overbevise både politiske miljøer, forvaltningen og offshoreoperatørene om. Statoil gjennomfører en bred konsekvensanalyse av KFL for Utsira i samarbeid med de relevante offshoreoperatørene. Denne er utsatt til høsten 2013, men det rapporteres om god fremdrift. Det er derfor håp om at rapporten vil gi grunnlag for vedtak om KFL i Det fordrer at det ikke skapes tvil om tilkoblingspunkt på Kårstø. Energi Norge og medlemmene i KFL-prosjektet har etablert en god plattform for dialog mellom aktørene, bransjen og Statnett. I tillegg er det startet et samarbeidsprosjekt med Norsk Olje og Gass om relevante temaer. Hydro har planer om ny aluminiumsfabrikk på Karmøy. Det er skapt et inntrykk av at planen står i motsetning til KFL til Utsira med uttakspunkt i Kårstø. Agder-prosjektet gjennomfører en studie for alternative løsninger på effektoverføringsmuligheter i området med målsetting å kunne dekke opp både Utsirahøydens og Hydros effektbehov innenfor de aktuelle tidsrammene. KFL vil redusere Norges CO2-utslipp og bidra til å oppfylle våre forpliktelser. KFL til Utsirahøyden ser ut til å være bedriftsøkonomisk lønnsomt (ref OD-rapport) samt et av de rimeligste klimatiltakene 10 kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013

11 Solbergfoss. Foto: Stian Eisenträger for innenlandsk CO2-reduksjon. Energi Norge ønsker å bidra til den samfunnsøkonomiske debatten. Thema Consulting har levert et notat som brukes som grunnlag for møter og diskusjoner med relevante miljøer. Finansdepartementets NOU om samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012:16) kan også være med på å gi nye og interessante perspektiver i debatten. Prosjektet følger opp aktuelle innspill og utspill. Ledninger i grunnen Energi Norge har startet opp et prosjekt for etablering av ny standard for ledninger i grunnen, organisert av Samarbeidsforum for ledninger i grunnen, hvor 8 næringslivsorganisasjoner og 8 departementer og etater er involvert. fjernvarme Forslag til TEK 15 Energi Norge og Norsk Fjernvarme samarbeider nært i en referansegruppe som skal komme med forslag til TEK15, se eget punkt. I den sammenheng er det også sendt et felles brev til arbeidsgruppen fra energibransjen, Avfall Norge og NoBio og det er gjennomført møter med politikere og embetsverk. Oppstart av Flexeltermprosjekt I første kvartal ble det startet opp et FoU prosjekt om samspill mellom termisk energi og kraftsystemet. 10 bedrifter, Statnett, Energi Norge og Norsk Fjernvarme deltar med oppfølging fra Enova, NVE og OED. Forskningsprosjektet gjennomføres i perioden kvartalsrapport 1. KVARTAL

12 Foto: Jo Michael Arbeidsgiverpolitikk Mellomoppgjøret 2013 LOs og NHOs sentrale forhandlinger om mellomoppgjøret 2013 ble påbegynt i mars, men trakk ut uten resultater. Det ble brudd i forhandlingene, og oppgjøret gikk deretter til mekling. Energioverenskomsten mellom LO/EL&IT Forbundet og NHO/Energi Norge har en såkalt mellomoppgjørsklausul, og var dermed en del av dette oppgjøret. Energi Norge var representert i NHOs forhandlingsdelegasjon. Bakgrunnen for bruddet var at fagbevegelsen var uenig med arbeidsgiversiden i hva som lå i begrepet moderasjon, og hvor mye dette skulle prege resultatet. Arbeidsgiversiden var opptatt av at lønnsutviklingen i Norge ikke kunne fortsette å øke mer enn i våre konkurrentland. Tidlig om morgenen 8. april oppnådde man et anbefalt forslag fra Riksmekleren. For energioverenskomsten ble resultatet kr 0,75 per time fra 1. april. Hele mellomoppgjøret hadde en beregnet årslønnsvekst på 3,4 prosent. Utvalgsarbeid med EL & IT Forbundet Som en del av det forbundsvise oppgjøret mellom EL & IT Forbundet og Energi Norge i 2012 ble det avtalt å gjennomføre noen utvalgsarbeid. 12 kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013 I utvalgsarbeidet om kompetansetiltak for tillitsvalgte er man blitt enige om å gjennomføre en kartlegging av hvilke behov og hvilke områder de tillitsvalgte i bransjen har behov for mer kompetanse for å kunne ivareta deres rolle i den rivende utviklingen denne energinæringen er inne i. Samtidig vil man se på i hvilken grad bedriftene legger opp til at de tillitsvalgte skal ha en rolle i denne utviklingen. Det legges opp til at denne kartleggingen skal foretas av et eksterne, samt at vi søker å få dette finansiert gjennom midler i Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF). I utvalgsarbeidet som skal se på ulike vaktordninger i bransjen er partene også enige om å gjennomføre en kartlegging, samt å benytte en enkel form for spørreundersøkelse for å fange opp endringene som har skjedd de siste årene. TrønderEnergi Nett velger Energi Norge som sin arbeidsgiverforening Rett før påske kunne TrønderEnergi Nett meddele Energi Norge at de velger vårt arbeidsgiverfellesskap.

13 Fornøyde deltakere på Jenter for realfag. Foto: Camilla Granheim Kompetanse og HMS Rekrutteringsprosjektet Krafttak for rekruttering I 1. kvartal i 2013 har Energi Norges nye rekrutteringsprosjekt Krafttak for rekruttering tatt form. I januar ble det nedsatt en referansegruppe blant medlemmene. Gruppen består i dag av NTE, Lofotkraft, Sira Kvina, Eidsiva, Statkraft, BKK, Agder Energi, SFE og Tussa Kraft. Et sentralt mål for prosjektet er å øke interessen for relevante ingeniørstudier for bransjen blant ungdom. På Energi Norges HR-konferanse presenterte Kommunikasjonsbyrået Apeland et forslag om å få kraftselskaper inn som en del av fysikkundervisningen i 2. klasse på videregående skole. Forslaget ble godt mottatt av deltakerne på HR-konferansen, og det vil derfor jobbes videre med å utarbeide et undervisningsopplegg for kraftselskaper som vil inn i fysikkundervisningen på videregående skole. Energi Norge har som mål å ferdigstille et slikt opplegg innen utgangen av Økt kunnskap om jobbmuligheter i bransjen Fristen for å søke høyere utdanning er 15. april. I forkant av søknadsfristen har Energi Norges jobbet med å synliggjøre bransjen og hvilke utdanningsløp som gir relevant kompetanse for en jobb med fornybar energi. I 1. kvartal har Energi Norge distribuert 2000 eksemplarer av heftet Fornybar energi Utdanningsløp og 4500 eksemplarer av heftet Velg fornybart ut til distribusjon hovedsakelig gjennom medlemsbedriftene. I tillegg har Energi Norge og Natur og Ungdom fått synliggjort jobbmuligheter i bransjen gjennom bilaget i Aftenposten kalt Fremtidsrettet utdanning. Den 7. mars arrangerte Energi Norge samlingen Jenter for realfag i samarbeid med Norsk olje og gass. Over 180 jenter på ungdomsskolen og videregående skole hadde tatt turen innom arrangementet for å høre med om jobbmulighetene ved å velge realfag. Styrket samarbeid mellom høyere utdanning og energibransjen Forum for høyere utdanning ble i år relansert og gikk av stabelen 7. mars. Dette forumet er en møteplass for høyskoler/universiteter og energibransjen hvor formålet er sikre god rekruttering til relevante ingeniørfag og relevans i studiene. Det var godt oppmøte fra begge sider av bordet, og enighet om at dette forum bør tas videre. Forum for høyere utdanning vil fremover arrangeres årlig. kvartalsrapport 1. KVARTAL

14 I samarbeid med NHO-Trøndelag, Trønderenergi og NTNU har Energi Norge arrangert en skoletime kalt Energitimen på tre videregående skoler i Sør-Trøndelag. Energitimen er et oppspill mot ungdom i forbindelse med NHO Trøndelags årskonferanse 17. april som skal ha en egen bolk om UNG Energi. Elevene som deltok i Energitimen blir invitert til å dele erfaringer på årskonferansen. En forskingsmelding for instituttsektoren Energi Norge var i møte med statssekretær Ragnhild Setsaas om forskingsmeldingen som kom i slutten av mars. I forkant av dette hadde vi vært i møte med både kunnskapsdepartementet og OED for å gi innspill til meldingen. Energi Norge er glade for at forskingsmeldingen ønsker økt FoU innsats i næringslivet, men vi stiller spørsmål ved hvorfor meldingen ikke sier noe om hvordan dette skal oppnås. Det er positivt at kunnskapsdepartementet skal komme med en langtidsplan for forskning der spissing og kvalitet er ambisjonen. Flere skader i bransjen - behov for sikkerhetsløft Styret i Energi Norge har vedtatt et mål om at Energibransjen skal være blant de fremste bransjene innen HMS i Norge. Dette er en ambisiøs målsetting som krever felles bransjeinnsats. Energi Norge engasjerte for første TNS-Gallup til å gjennomføre HMSundersøkelsen for Hensikten med dette var å profesjonalisere innsamlingen av data ved elektronisk innrapportering, og dermed få en enklere behandling og rapportering i etterkant. Undersøkelsen ble gjennomført i februar/mars 2013, etter at det ble gjort en grundig jobb for å sikre at utvalgslistene besto av riktig kontaktperson i medlemsbedriftene. 14 kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013 Energi Norge er meget godt fornøyd med oppslutningen om undersøkelsen. 121 av medlemsbedriftene og Statnett har besvart. Disse 121 bedriftene representerer ansatte i ulike deler av kraftnæringen. Resultatene fra undersøkelsen viser at bransjen står ovenfor store utfordringer ift å bedre sine HMS-resultater. H1-skader (skader med fravær) øker med 22 %. Til sammenlikning reduseres den med 8 % i Bygg og anlegg. H2-skader (skader totalt med og uten fravær) øker med 7 %. F-verdien (fraværsdager som følge av skade) øker med 37 %. Det positive er at totale sykefraværet viser en nedgang på 7 % for Det er bekymringsfullt at registrert tilløp til uønskede hendelser eller farlige forhold blant bedriftene reduseres og ligger langt under de beste noe som indikerer at fokuset på HMS ikke er godt nok. Energi Norge ønsker å bistå med å løfte HMS-fokuset i bransjen for å minimere skaderisikoen. For å nå målsettingen som styret i Energi Norge har vedtatt, må HMS settes på agendaen, og det må jobbes med å få en god HMS-kultur i bedriftene. Undersøkelsen viser at kun 86 % av selskapene rapporterer HMS-informasjon til sitt styre, mens 83% av bedriftene oppgir at de har HMS-kriterier som en del av nøkkeltall for selskapet. Det er kun halvparten (52 %) av bedriftene som oppgir at de bruker HMS-kriterier som del av evalueringen av selskapets ledere. Energi Norge vil fortsette arbeidet med benchmarking av bransjen og selskapene mot andre bransjer, utarbeidelse av gode veiledere og bransjestandarder samt drive HMS opplæring for ulike grupper i bransjen. Det er en målsetting å sette HMS på agendaen i fora der medlemmene samles, i enda større grad enn i dag. Nedfor vises utviklingen i H1 og H2.

15 Statssekretær i OED, Ane Kismul på Vinterkonferansen Foto: Camilla Granheim EnergiAkademiet Arrangementer God oppslutning rundt PTK og Vinterkonferansen Første kvartal 2013 ble det holdt til sammen 26 kurs, temadager og konferanser. Antall betalende deltakere i perioden var Dette er noe færre arrangement og deltakere enn fjoråret, men avviket forventes å bli tatt igjen i annet kvartal. To av de store flaggskipsarrangementene har vært avholdt i første kvartal: Produksjonsteknisk konferanse PTK Vinterkonferansen Til sammen har de to arrangementene 613 betalende deltakere. Flaggskipene er viktige møteplasser for bransjen, både for faglig påfyll og for erfaringsutveksling. Det var gode tilbakemeldinger på arrangementene, både som møteplass og at det faglige innholdet var godt og relevant. PTK satte blant annet fokus på de mange, til dels motstridene kravene selskapene møter i forhold til forvaltning av eksisterende produksjon og utvikling av nye prosjekt. Delsesjonen Opprusting/utvidelser som ble arrangert i samarbeid med NVE belyste potensialet og utfordringene knyttet til O/U-prosjekt. Andre sesjoner som kan nevnes er HMS, vind, sol og småkraft, Internasjonal vannkraft og klima. Tilbakemeldingene på arrangementet har vært positive. Omleggingen med å integrere samarbeidet med NVE som en delsesjon i stedet for forseminaret og flytting av åpningssesjonen til mandag ettermiddag var vellykket og vil bli videreført. Vi ser fortsatt at deltakelse fra kraftselskapene må styrkes, og vi fortsetter arbeidet mot dette målet. Vinterkonferansen var i år i Budapest, og konferansen levde opp til sitt navn. Selv om ikke været var det beste, så hadde konferansen et innhold og en form som gjorde arrangementet svært vellykket. Konferansen hadde fokus på Fornybarnæringen I forkant av utviklingen. Temaer som ble diskutert var blant annet energiselskapet i europeisk klima og- energipolitikk, klimaeffekt og verdiskaping sett i et norsk / nordisk og europeisk perspektiv, nettselskapers oppgaver og utfordringer, samt kunnskap, FoU og rekruttering som endringskrefter i fornybarnæringen. kvartalsrapport 1. KVARTAL

16 Av andre arrangement kan det nevnes at årets HR-konferanse ble gjennomført i februar med over 70 deltakere. Konferansen satte søkelys på temaene arbeidsgiverprofilering og kompetanseutvikling. Det ble også arrangert en studietur til Nederland i januar der smart strøm (AMS) og smartgrid var tema. Turen ga innblikk i erfaringer fra smart strøm (AMS)-prosjekter i Nederland, og strategiske / teknologiske utfordringer og muligheter knyttet til smart strøm og smartgrid. Turen ble arrangert i samarbeid med The Norwegian Smartgrid Centre, DNV KEMA og NTE. I første kvartal er det 40 % av deltakerne som har svart på undersøkelsene som sendes ut etter hvert kurs. Tilbakemeldinger er viktig for oss i vårt arbeid med å bli bedre og tilby det produktet som bransjen vil ha. Resultatene fra første kvartal viser at: 87 % er godt fornøyd eller meget godt fornøyd med arrangementets dagsaktualitet 81 % er godt fornøyd eller meget godt fornøyd med arrangementet som nettverksarena 95 % ville anbefale arrangementet videre til kollegaer nye publikasjoner Følgende nye publikasjoner har blitt annonsert i første kvartal: Kravspesifikasjon fullskala utbygging av Avansert Måle- og Styringssystemer (AMS) v2.0 Smart strøm (AMS) innkjøpsguide - v2.0 NEK 439:2013 Del A Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer (tidligere benevnt som Tavlenormen ) NEK 439 skal til sammen bestå av tre deler. Del A dreier seg om generelle krav til og utforming av lavspenningstavler og er den delen som foreligger nå. Del B (Elektriske lavspenningstavler for spesielle) og Del C (Spesifikasjon av lavspenningstavler) forventes å foreligge senhøstes Arbeidet med FSE-guiden er i gang. Både høy- og lavspenningsguiden skal etter planen foreligge for salg før årsskiftet. Den engelske utgaven av den tilhørende normen (EN :2013) er sluttført, og er nå i ferd med å bli offentliggjort i CENELECs journaler. Formelle prosedyrer gjør at den offisielle utgaven først kommer ut etter sommeren. Parallelt oversettes normen til norsk. Den vil utgis som en egen publikasjon, og det er foreløpig uklart om den også vil inngå i FSE-guidene. forskning Oppstart for flere nye forskningsprosjekter For å videreutvikle porteføljen av forskningsprosjekter har Energi Norge sammen med medlemmene utarbeidet dynamiske veikart for forskning innenfor framtidens energisystem og klimavennlig energiproduksjon, og basert på disse ble 14 nye konkrete prosjektideer med tilhørende søknader til Forskningsrådets EnergiX program generert. Syv av prosjektene fikk støtte, noe som viser at vi har truffet svært godt i forhold til Forskningsrådets prioriteringer. Første kvartal har i stor grad gått med på å få startet opp disse nye prosjektene. Det har vært krevende å få finansiert opp et par av prosjektene innenfor energisystem til tross for at nettselskapene nå har fått bedre økonomiske rammebetingelser for finansiering av forskning. Energi Norge deltar aktivt i arbeidet med å etablere Norsk Vannkraftsenter sammen med NTNU. Norsk Vannkraftsenter skal være ledende innen kompetanse og forskning innen vannkraft. Det skal være et sentralt virkemiddel for å styre ressurser og innsats innen vannkraft relatert til undervisning, forskning og utvikling ved NTNU og samarbeidende institusjoner. Formålet er å styrke den samlete verdiskaping fra vannkraftområdet for alle aktører både nasjonalt og internasjonalt. Det vil bli lagt vekt på tett samarbeid med kraftbransjen, fagmyndigheter og andre partnere, både nasjonalt og internasjonalt. Det er etablert et interimstyre som skal ta stilling til styret- og strategidokumentet, samt handlingsplan i slutten mai. Energi Norge jobber nå med å forankre ideen blant våre medlemmer. 16 kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013

17 Kommunikasjon og samfunnskontakt Medieomtale Energi Norge var omtalt i 430 mediesaker i 1. kvartal, med 23,5 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 469/23,7 i samme periode året før. Dekningen fordelte seg med 62 prosent på lokalmedier, 17 prosent på riksmedier, 11 prosent på fagmedier og 10 prosent på regionmedier. Her er noen av sakene Energi Norge uttalte oss om på vegne av energinæringen: Økt aksept for krafteksport og nettutbygging Norge må utnytte energirevolusjonen (innlegg på trykk i DN og en rekke lokalaviser) OED stanser innføring av ny regionalnettsordning Kraftutveksling til gode for samfunnet (tilsvar til debattinnlegg om utlandskabler) Utrulling av smarte strømmålere (AMS) tilbake på sporet Lansering av rapporten På nett med framtida kraftnettets betydning for verdiskaping Sterk investeringsvekst i kraftforsyningen Stort potensial for oppgradering av vannkraftverk Grunnrenteskatt gjør vannkraftverk ulønnsomt I 1. kvartal ble det sendt ut ni Energi Norge i media-meldinger, mot 17 i samme periode året før. Fagforum kommunikasjon Energi Norge har etablert et fagforum for kommunikasjon med 15 medlemmer fra medlemsbedriftene. Hensikten med forumet er å skape et nettverk som kan bidra til mer effektiv, helhetlig og kreativ kommunikasjon mellom kraftnæringen og opinionen. Fagforumet hadde sitt første møte 28. februar. På agendaen sto Energi Norges arbeidsmål for kommunikasjon inneværende år, næringens omdømmearbeid, smart strøm kundekommunikasjon og ideer til medieutspill. Fagforum kommunikasjon vil ha fire møter i løpet av året. I tillegg vil alle kommunikasjonsmedarbeidere i medlemsbedriftene bli invitert til KRAFTKOM 2013 i Bergen august. kvartalsrapport 1. KVARTAL

18 Energi Norges egne publikasjoner Websiden energinorge.no Websiden energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. På nettsiden energinorge.no ble det registrert unike brukere i januar, og henholdsvis i februar og i mars. Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via epost. Per 10. april 2013 har nyhetsbrevet registrerte abonnenter. EnergiNytt sendes ut ukentlig hver fredag og genererer økt trafikk til websiden. Nyhetsbrevet speiler det daglige arbeidet i Energi Norge og reflekterer aktuelle saker den siste uken. sertifikatkraft som vil rette på noe av ulempene norske fornybarprodusenter har i forhold til svenske. Smart strøm: Energi Norge jobbet intensivt 1. kvartal for å sikre fremdrift i utrullingen av Smart strøm etter at OED før jul skapte usikkerhet rundt det tidligere vedtatte ambisjonsnivået for reformen. Innsatsen gav frukter og prosessen kom på sporet med justeringer som næringen ikke hadde vesentlige innvendinger mot. Forslag til ny sentralnettstariff: Forslaget til ny prisstrategi for Statnett gir en betydelig økning i produsentenes kostnader. Det vil også svekke offentlige eieres inntekter og skyve verdiskaping til Sverige. Energi Norge jobber for en rettferdig og god fordeling av kostnadene mellom brukerne i nettet som samtidig sikrer at industriens og produsentenes konkurransesituasjon ikke svekkes. Statsbudsjett 2014: Energi Norge sendte innspill i forkant av regjeringens budsjettkonferanse i mars. EnergiForum Energi Norges magasin EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører bransjen og vår virksomhet. I 1. kvartal i 2013 ble det utgitt et nummer om hvordan man kan ta fornybar kraft i bruk den 12. mars. myndighetskontakt I første kvartal har følgende saker fått særlig fokus i myndighetskontaktarbeidet: Grønne avskrivninger: Gunstige avskrivningsregler fører til at fornybarinvesteringer går til Sverige. Energi Norge arbeider fortsatt for innføring av ekstraordinære avskrivningsregler for 18 kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013 I tillegg har vi fulgt opp løpende saker i Stortinget deriblant diverse representantforslag. Side event i tilknytning til NHOs årskonferanse Umiddelbart etter NHOs årskonferanse 9. januar arrangerte Energi Norge sammen med Norsk olje- og gass og Norsk Industri et sosialt arrangement på kvelden. Om lag 60 stortingspolitikere, ungdomspolitikere, representanter fra næringslivet var samlet til middag og sosialt treff. NHO har besluttet å følge opp årskonferansen med en egen energi-konferanse i Brussel 1. oktober. Samarbeid med miljøbevegelsen I februar arrangerte Zero og Energi Norge første samling for årets Klimaakademi. Målet er å gi ungdomspolitikere og ungdom fra

19 næringsliv og fagbevegelse en innføring i klimautfordringer og klimaløsninger. I mars bidro Energi Norge på første skoleringssamling i Naturvernforbundets prosjekt Klimaambassadørene. Målet er å skolere og motivere klimaambassadører som skal holde foredrag om klimaendringer på skoler landet rundt. I tillegg har det også vært avholdt kontaktmøter med samarbeidspartnerne våre Natur og Ungdom, Bellona og Zero. Fagforum myndighetskontakt i Brussel I mars gjennomførte fagforum myndighetskontakt for tredje gang en studietur for en oppdatering i viktige EU-saker. Det ble blant annet gitt orienteringer fra Stortingets brusselkontor, ESA og miljø- og klimaråden samt Energiråden ved den norske EU-delegasjonen. Ungt energiutvalg 2013 I mars arrangerte Statkraft, Natur og Ungdom og Energi Norge et seminar for ungdomspolitikere om Industriutvikling i Norge og kraftutveksling med kontinentet. Dette var første del av prosjektet Ungt energiutvalg 2013, der ungdomspolitikere også skal på studietur til Tyssefaldene i juni og være med delta på en ungdomspolitikerdebatt i Trondheim i august. Det går tregt med å få norsk implementering av den tredje pakke opp i EØS-komiteen. Det kan medføre at Stortinget ikke får behandlet de nødvendige endringer i energiloven før våren Administrerende direktør skal på vegne av EURELECTRIC holde innlegg på Kommisjonens workshop om nye statsstøtteregler for energi og miljø. Reglene som ventes senere i år, er fra Kommisjonens side varslet og også sette grenser for eventuelle innføringer av nasjonale kapasitetsmarkeder som Kommisjonen er skeptiske til. Unntak kan tenkes begrunnet i forsyningssikkerhet, men anbefales for øvrig ikke introdusert før alle andre tiltak er utprøvd, herunder satsing på infrastruktur. Høring vedrørende kapasitetsmekanismer ble avsluttet i første kvartal. Første møte i nylig opprettet uformelt forum for norske aktører og myndigheter på energisiden, er avholdt. Mye av tiden gikk med til en presentasjon av THEMAs to prosekter for EU-kommisjonen ( Capacity mechanisms og Loop flows ). Energi Norges Brussel-kontor I mars presenterte Kommisjonen en såkalt grønnbok som omhandlet rammeverk for EUs klima- og energipolitikken frem mot Samtidig ble det lagt frem en melding om karbonfangst og lagring (CCS) og en rapport om status i gjennomføring av Fornybardirektivet. Dokumentene er nå ute på høring. Hovedproblemstillingen er om nåværende politikk med bindende målsettinger på områdene utslippsreduksjon (kvotehandel) og fornybar energi skal forlenges med eventuelt nye og mer ambisiøse målsettinger og virkemidler. Kommisjonen har fortsatt tro på at de to målsettingene nås i 2020, selv om det advares mot at tempoet i fornybarsatsingen kan sakke akterut. Utslippene sank for øvrig både i 2011 og 2012, men mye av dette tilskrives lavere aktivitet grunnet nedgangstidene. I land som satser mye på kull, økte utslippene i Kommisjonen mener at det uforpliktende 20 %-målet for energieffektivitet ikke vil nås med nåværende policy. Parallelt med høringen om grønnboken vil Kommisjonen innlede drøftinger med medlemslandene. En omfattende konsekvensanalyse skal ut i november. Hvorvidt Kommisjonen etter dette vil nøye seg med en ny melding (hvitbok) eller konkrete lovforslag, er usikkert. Tiden for lovforslag er knapp fordi det i 2014 skal velges et nytt Parlament og en ny Kommisjon skal utpekes. Ute på høring er også en prioriteringliste om såkalte network codes og guidelines og et dokument vedrørende internasjonal klimaavtale. Det er oppnådd enighet mellom EU-parlamentet og Rådet om infrastrukturreguleringen. Formelt sett har Norge ikke tatt stilling til om dette er EØS-relevant, men uformelle signaler tyder på at man vil lande på en slik konklusjon. kvartalsrapport 1. KVARTAL

20 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst 20 kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013