Kvartalsrapport 3. kvartal 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvartalsrapport 3. kvartal 2012"

Transkript

1 Kvartalsrapport 3. kvartal 2012

2 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Helhetlig energi- og klimapolitikk 5 Konsesjonsprosesser 6 Elsertifikatinvesteringer og grønne avskrivninger 6 Fjernvarme 6 Nett og marked 6 Nettpolitikk 6 Nettregulering (inntektsrammer) 6 Regionalnettsordningen - felles tariffering av sentral- og regionalnettet 6 Nettutvikling 7 Brukerrådet 7 Kraftmarkeder m.v. - Eurelectric 8 Nordenergi 8 Systemansvar, systemtjenester og godtgjørelse 8 Forsyningssikkerhet 8 Sluttbrukermarkedet og energieffektivisering 8 Energieffektivisering 9 Infrastruktur (fellesføring, veigrunn, leveringskvalitet, rettigheter m.m.) 9 ARBEIDSGIVERPOLITIKK 11 Energioverenskomsten 11 Funksjonæravtaler 11 UTDANNING OG REKRUTTERING 12 Fortsatt høyt rekrutteringsbehov i bransjen HR-undersøkelsen Ny representant for bransjen i faglig råd for elektrofag 12 Initiativ for å styrke energifagene i skolen/elektrofag 12 HMS 13 Samarbeid med EL & IT Forbundet om IA 13 Bransjetilpasset veileder for bedriftshelsetjenesten 13 ENERGIAKADEMIET 14 Arrangement 14 Publikasjoner 14 Forskningsporteføljen 15 KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT 16 Myndighetskontakt 16 Stakeholderarbeid 16 Energi Norges egne publikasjoner 17 Medieomtale 18

3 Næringspolitikk Produksjon og miljø Vannkraft Vanndirektivet 2013 skal etter planen bli det året der bedriftene kan få størst innflytelse på de tiltaksplanene som vil bli laget for det enkelte vassdrag. Et viktig mål for Energi Norge er å motivere bedriftene til å benytte seg av denne muligheten samt å utvikle og spre den kompetansen som skal til. Energi Norge og NVE har felles interesse og til dels felles budskap i dette arbeidet og vi har utviklet et godt samarbeid. På initiativ fra Energi Norge har tiltaksanalyser og tiltaksplanlegging i vannforvaltningen vært et av hovedtemaene på samtlige av Vassdragsteknisk Forum sine regionmøter i tredje kvartal. Energi Norge og NVE har holdt felles presentasjoner og fremført en samstemt anbefaling om tidlig, proaktivt og kompetanse basert engasjement. Revisjons- og vanndirektivprosjektet Det ble avholdt verksted i revisjons- og vanndirektivprosjektet i september. Arbeidet myndighetene har satt i gang for å prioritere mellom prosjekter fikk mye fokus og den ansvarlige for dette arbeidet i NVE deltok sammen med vannregionmyndigheten i Sogn og Fjordane. Både myndigheter og kraftprodusenter stiller seg spørrende til hva resultatet vil kunne brukes til og peker på mange uløste spørsmål om hva som skjer etter at listene er laget. En er også kritisk til alt for rask fremdrift i dette arbeidet. Et annet tema er dokumentet Vesentlige utfordringer som er på høring i alle vannregioner. Samtidig høres resultatet av karakterisering og klassifisering i vann-nett. Det ble poengtert at det nå er svært viktig at bedriftene sikrer at informasjon og miljøtilstand som er satt på bedriftens vannforekomster i vann-nett er rett. Tilstanden som er satt i vann-nett kan få stor betydning for arbeidsmengden i den videre prosess og for risikoen for fremtidig produksjonstap og kostnadskrevende tiltak. EUs vannpolitikk, Eurelectric og IHA Energi Norge følger og gir innspill i de pågående prosesser med utforming av EUs politikk for energi- og vannressurspolitikk (Blueprint for Safeguarding Europe's Waters). I konsultasjoner og posisjonsutforming generelt, og i et verksted i Brussel 21. september spesielt, er det formidlet omforente standpunkter med Østerrike, Sverige og Finland i forhold til verdien av vannkraft i avveiingen mot andre interesser. Det synes som det er en positiv utvikling i aksepten for vannkraft, og at samfunnsverdien vil variere mellom de enkelte land. Dette peker mot at vannprising og andre generelle virkemidler ikke vil være treffsikre instrument for effekt ressursforvaltning på bred basis. Norske forhold er til dels svært forskjellig fra forholdene i andre deler av Europa og dette gjør det nødvendig med et aktivt engasjement for å forhindre utspill som slår uheldig ut for Norge. Arbeidet gir i tillegg en nyttig innsikt i praktisk gjennomføring og konsekvenser av vanndirektivet i ulike deler av Europa. Energi Norge har også deltatt aktivt i utformingen av International Hydropower Association (IHA) sitt kommende utspill til kommisjonen om Europas vannpolitikk. Miljø og FoU Energi Norge har samlet mange bransjeinteresser rundt en større satsing på FoU knyttet til optimale forhold for fisk med minst mulig begrensing i kraftproduksjon. Dette vil være viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning ved håndtering av vannforskriften og gjennomføring av vilkårsrevisjoner. Søknad til NFR (forskningsrådet) har vært utviklet av CEDREN-miljøet, med støtte fra Energi Norge, som blir prosjekteier.

4 Kraft fra land (KFL) til Utsira-formasjonen Muligheten til å forsyne flere offshoreinstallasjoner med kraft fra land interesserer bransjen fordi det kan øke kraftforbruket i et marked med kraftoverskudd fremover. Spesielt Utsira-formasjonen med feltene Grieg og Sverdrup m.fl. er interessante. KFL kan her gi økt industrielt kraftforbruk på 1.5 TWh/år. Energi Norge har sammen med et antall medlemmer jobbet videre med hvordan KFL kan gjennomføres på bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske premisser. Kraftnæringen må kunne levere nødvendig kraft med tilfredsstillende forsyningssikkerhet på uttaksstedet uten uønskete prisutslag i kraftmarkedet. Dette er et viktig budskap å sende til de politiske miljøene og offshoreoperatørene. Vi understreker også viktigheten av samordnet utbygging og at det ikke må komme flere utbyggingstillatelser før utredningen om KFL til Utsirahøyden foreligger. Betydelige samfunnsøkonomiske miljøer mener at KFL er ulønnsomt. Deres premisser er imidlertid kortsiktige og statiske og Energi Norge har satt i gang arbeid for å fremskaffe et faglig grunnlag for å imøtegå påstandene. I følge en ny rapport fra OD ser KFL til Utsirahøyden ut til å være bedriftsøkonomisk lønnsomt. I tillegg er det av de rimeligste klimatiltakene for innenlandsk CO2- reduksjon. Vassdrag Damsikkerhet Energi Norge leder et program for Videreutvikling av prinsipper, metoder og kunnskap for fremtidig samfunnsoptimal damsikkerhet. Omfang er ca 2.5 MNOK/år og finansiert av bransjen og Energi Norge. Fremtidige investeringer til oppgradering av dammer knyttet til siste revisjon av Damsikkerhetsforskriften er i prosjektet beregnet til over 10 milliarder kroner. For en nærmere beskrivelse av prosjektet, se FoU-katalogen eller forrige kvartalsrapport. I denne perioden er det gjennomført interessante fullskala forsøk med plastring av fyllingsdammer. Mekanismene som bestemmer hva en fyllingsdam tåler av belastning er ikke fullt ut forstått. Det er åpenbart at overdimensjonering er kostbart. Resultatene fra forskningsarbeidene både for betongdammer og fyllingsdammer bør gi bedre grunnlag for valg av løsninger og for metoder for oppgradering i et samfunnsøkonomisk sikkerhetsperspektiv og i bedriftsøkonomisk sammenheng. I tillegg er veilederen Faremomenter og sikringstiltak ved anlegg i vassdrag under revisjon i samarbeid med NVE. Et foreløpig utkast til veileder ble gjennomgått i en interessant og vellykket workshop med 25 deltakere (vassdragsansvarlige, NVE og interesseorganisasjoner). Veilederen ferdigstilles i oktober/november 2012 og vil bli tilgjengelig på nettet. Bransjefinansiert kompetanseutvikling For å sikre utdannelse av tilstrekkelig antall fagpersoner innen vassdragsteknikk har bransjen iverksatt et 5-årig prosjekt i samarbeid med NTNU-IVM og professor Leif Lia. Etter to år registrerer vi at studentmålsettingen er nådd, at det ønskes flere PhD-kandidater og at det er etterslep på tilførsel av akademisk kompetanse. Prosjektet har stor næringspolitisk betydning for å øke fokus på og handlingsrom for vannkraft generelt. Det avholdes halvårlige møter med dekanus på IVT om handlingsplan, målsettinger og resultater. IVTs fagplan for maskin- og byggingeniører på MSc-nivå er vesentlig endret. Bransjen bør kjenne denne og oppfordres til å gi innspill tilbake til NTNU. Arbeidet med konseptet Norsk Vannkraftsenter fortsetter som et samarbeid mellom berørte fakulteter på NTNU og Energi Norge. Det har støtte fra NTNUs øverste ledelse og fra bransjen. Energi Norge ønsker å vurdere nærmere de konkrete målsettinger og handlingsplaner, og ser Vannkraftsenteret som en mulig videreføring av de fagspesifikke kompetanseprogrammene som går frem til Et interimsstyre med bransjedeltakelse for Vannkraftsenteret er under opprettelse.

5 FoU om flomberegningsmetodikk Energi Norge og NVE samarbeider om å starte et nytt FoU-prosjekt med formål å finne frem til bedre metodikk for flomberegninger. Flomberegningene er dimensjonerende for dammene. Stor usikkerhet i flomberegninger kan føre både til for kraftige og for spinkle tiltak når dammer og overløpskapasiteter vurderes. I St.Meld. 15 ( ) Om flom og skred: Hvordan leve med farene som Stortinget behandlet i vår, ble det vist til et betydelig behov for økt innsats på FoU når det gjelder flomforebygging og risikovurdering. Helhetlig energi- og klimapolitikk Klimaforumet Energi Norge har hatt første møte i det nyopprettede Klimaforumet. Forumet vil ha møter minst 4 ganger pr. år. Statkraft, Hydro, Eidsiva, BKK og Agder er med i forumet og det er ønskelig at det utvides med inntil 5 medlemmer til. Den første oppgaven som forumet har jobbet med er et svar på en konsultasjon fra EU vedr. endring av auksjonsprosessen i kvotehandelssystemet ETS for perioden Energi Norge sender egen høringsuttalelse på saken. Hovedinnhold er at vi støtter en endret auksjonsprofil (backloading), men det må koples sammen med endringer i ETS som sikrer at systemet gir incentiver til investeringer i ny lavutslippsteknologi. Dette er samme posisjon som Eurelectric har tatt og også Svensk Energi, Dansk Energi og Finsk Energi. Med dagens kvotepriser og forventningene for kvotepriser fram mot 2020, står man i fare for at hele systemet kollapser og erstattes med et lappverk av nasjonale løsninger. Det vil være svært uheldig for mulighetene til å nå de langsiktige klimamålene og særlig gå ut over muligheten til å få gjennomført de mest kostnadseffektive tiltakene. Energi Norge følger denne prosessen tett særlig gjennom deltakelse i forskjellige grupper i Eurelectric. Status i det nasjonale virkemiddelapparatet i energi- og klimapolitikken NVE har pr godkjent 109 anlegg under elsertifikatordningen (108 vannkraftverk hovedsakelig småkraft - og 1 vindkraftverk) med en årlig produksjon på 545 GWh en økning på 287 GWh siden forrige kvartalsrapport OED har gitt konsesjon til Røssåga med en mulig produksjon på 155 GWh som kan inngå i elsertifikatsystemet når det blir godkjent i NVE. Ajourført liste over nye godkjenninger siste kvartal på svensk side foreligger ikke pr Oljeskattekontoret i Skatteetaten har avgitt en uttalelse som åpner for at offshore vindkraftverk som leverer kraft til offshore operatører, kan komme inn under petroleumsskatteregimet ved at offshoreselskapet gjennom en 25 år leasingavtale blir skattemessig eier av vindkraftverket. En slik behandling kan innebære at vindkraftprosjekter offshore kan levere kraft til en lav pris og ikke trenger elsertifikater. Energi Norge mener det er viktig å opprettholde teknologinøytraliteten i elsertifikatsystemet og går inn for at også denne type anlegg selv om de kommer inn under petroleumsskatteregimet skal tildeles elsertifikater. Energi Norge har utformet et eget posisjonspapir på denne saken. Energi Norge har hatt et møte med Svensk Energi for utveksling av synspunkter og erfaringer med elsertifikatmarkedet. Vi sikter mot å ha halvårlige gjennomganger sammen med Svensk Energi. Begge organisasjoner vil forberede innspill til den første "kontrollstasjonen" for elsertifikatsystemet som finner sted i Forberedelsene vil begynne i Begge organisasjoner vil forberede synspunkter på ambisjonsnivå og kvotekurve, og dette kommer antakelig til å bli sentrale punkter i kontrollstasjonen.

6 Konsesjonsprosesser Elsertifikatinvesteringer og grønne avskrivninger Med bakgrunn i rapporten som viser store forskjeller i skatter og avskrivninger, både mellom Norge og Sverige og mellom de ulike aktuelle teknologier, sendte Energi Norge i august brev til Finansdepartementet med forslag om innføring av ekstra avskrivninger (grønne avskrivninger) for investeringer i elsertifikatkraft. I tillegg til å belyse konsekvenser for investeringsbeslutninger av gjeldende rammevilkår, har Energi Norge fått utarbeidet en juridisk vurdering som konkluderer med at endringer i form av innføring av grønne avskrivninger ikke vil være i strid med vilkår i internasjonalt regelverk om statsstøtte mv. Energi Norges forslag innebærer at selskaper som foretar elsertifikatinvesteringer får anledning til å avskrive 30 prosent i tillegg til den samlede investering, fordelt med 7,5 prosent hvert år de første fire årene. Dette minner om modellen som benyttes innenfor petroleumssektoren (friinntekt) og vil utjevne forskjellene i skattevilkår mellom norsk og svensk vindkraft. Forslaget ble fulgt opp med møter med politisk ledelse i Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og vil bli sentral i vår dialog med Stortingskomiteer og grupper ut over høsten (jfr eget avsnitt under Kommunikasjon og samfunnskontakt). Fjernvarme Energimerkeordningen innebærer fortsatt en diskriminering av fjernvarme. Det har blant annet vært avholdt møter med store offentlige utbyggere. Signalene er at status på energimerkeordningen tones ned til fordel for BREEAM, som er et bedre miljøsertifiseringsverktøy. St. meld om bygningspolitikken gir signaler om endringer i tilknytningsplikten for fjernvarme. Hvis større passivbygg i bysentra gis dispensasjon fra tilknytningsplikten på generell basis, vil slike bygg etableres med lokal forsyning og el eller fossil gass som spisslast. Dette vil redusere energifleksibiliteten og redusere eller stoppe utbygging av fjernvarme. Det har vært møter med partigrupper i kommunal og forvaltningskomiteen for å videreføre dagens regelverk også for passivbygg og det vil være en viktig sak i høringen på Stortinget. Årets fjernvarmedagene oktober forberedes. Tema er fjernvarme til energigjerrige bygg. Nett og marked Nettpolitikk Et viktig prosjekt i 2012(«Verdiskapning på vent») som bl.a. har som mål å skape økt aksept for linjebygging, er nå godt i gang. Prosjektet er et multiklientstudium, og det gjennomføres nasjonale og regionale utredninger. Nettregulering (inntektsrammer) Energi Norge har i forbindelse med høringen gjennomført flere analyser av den endrede reguleringsmodellen. Det ble arrangert et høringsmøte for medlemmene den Vi har avgitt høringsuttalelse både til endringene i normkostnadsmodellene og kontrollforskriften (NVE rente, mer-/mindreinntekt og FoU tillegg). Regionalnettsordningen - felles tariffering av sentral- og regionalnettet I forbindelse med NVEs vedtak om ny tariffordning for regionalnettet, har Statnett etablert egne hjemmesider vedr. ordningen og igangsatt et arbeid for å etablere nye avtaler; tilknytningskontrakter, innleieavtaler og nettleiekontrakter. Det er utarbeidet et første forslag til kontrakter som skal drøftes mellom partene den

7 Tariffer og anleggsbidrag I revidert forslag til ny prisstrategi fra 2014 legger Statnett opp til en foreløpig økning av innmatingstariffens faste ledd til 1,2 øre/kwh. Denne satsen inkluderer 0,2 øre/kwh for å dekke kostnader til systemtjenester. Så har Statnett signalisert at de vil arbeide for at EUs regelverk for hvilke maksimalsatser produsentene skal kunne ilegges (faste kostnader), skal økes til 1,8 øre kwh. Det kan først skje fra Regulatororganet ACER har satt dette på sitt arbeidsprogram for Drøftingene med Statnett om prisstrategi for sentralnettet fra starter i oktober. Vi er i ferd med å gjennomføre et bredt arbeid om den nye prisstrategien - bl.a. kartlegge virkninger for eiere og stat med tanke på utbytte- og skattevirkninger. Vi vil også ha et påvirkningsarbeid rettet mot eventuelle endringer av EUs regelverk. Vi har sluttført et prosjekt for å se på muligheten til å etablere mer fleksible tariffer etter som AMS rulles ut. Prosjektet er godt mottatt blant medlemmene. Et prosjekt for å se på nettbarrierer knyttet til etablering av småkraft sluttføres i oktober. Kompetanseforskriften Det er startet et arbeid med tanke på mulige tilpasninger av aktuelle forskrifter etter valget i 2013 for å lempe på uheldige sidevirkninger av Kompetanseforskriften. Nettutvikling I UMN sitt møte i denne perioden ble bl.a. følgende tema diskutert: AMS sentral hubløsning Nettregulering, tariffer, og fremtidig prisstrategi Forskriftshøringer fra NVE Sentrale saker fra sentralnettskundenes råd Aktuelle EU-saker Energi Norge har deltatt og bidratt med innspill på et prosjekt om utenlandskabler i regi av Tekna og Zero. Energi Norge har kommentert NVEs endringsforslag til revidert energilovsforskrift og forskrift om energiutredninger (kraftsystemutredninger). Høringssvarene ble oversendt NVE innen fristen Energi Norge har bidratt med innspill på referansegruppemøte for FoU prosjektet NORSTRAT, som ledes av Sintef Energiforskning. Prosjektet skal bygge opp kompetanse og forståelse blant politikere, beslutningstakere og markedsaktører om mulighetene for en karbonnøytral fremtid for det nordiske kraftsystemet frem mot Denne kunnskapen og forståelsen skal baseres på kvantitative scenariostudier av innvirkningen på elektrisitetssystemet, transportsektoren og varmesektoren kombinert med nødvendige regulatoriske og styringsmessige tiltak for å legge til rette for konvertering av energisystemet. Brukerrådet Sentralnettbrukernes råd holdt konstituerende møte for nytt brukerråd den 18. og 1.9 september. Der ble Håkon Egeland (Statkraft) valg til leder for det kommende året. Energi Norge stiller forøvrig med Åshild Helland Lyse, Margrethe Slinde BKK (vara) og Einar Westre Energi Norge (vara). Viktigste sak i dette møtet var ny oversikt over investeringskostnadene den neste 10-årsperioden i sentralnettet. Denne viser en dramatisk økning i forhold til den oversikten som ble lagt frem ett år tilbake (økning fra mrd til mrd). I statsbudsjettet for 2013 som ble lagt frem 5. oktober, ble det meldt at brukerrådet vil bli lagt ned og at brukerrepresentasjonen i Statnetts styre (nytt medlem er Kristin Lian fra Hafslund) vil falle bort i Dette er etter Energi Norges syn alarmerende meldinger som setter et stort spørsmålstegn ved hvordan brukerinnflytelsen på kostnadsutviklingen i sentralnettet årene fremover skal ivaretas.

8 Kraftmarkeder m.v. - Eurelectric Energi Norge har deltatt i Eurelectric møter i AESAG liasion gruppe, som fokuserer på framdriften i markedsintegreringen i nord vest Europa. Dette arbeidet dekker spot- og intradag markedene, retningslinjer for "governance" i markedet og network codes for "capacity allocation and congestion management". Energi Norge har deltatt i to møter i "SG Financial Markets integrity og transparency", hvor regelverksutvikling for kontroll av kraftmarkedet er satt i fokus dvs. REMIT (om fysisk krafthandel), MiFID (om finansiell krafthandel) og EMIR (om OTC krafthandel). Nordenergi Energi Norge har deltatt på flere nordiske telefonkonferanser og møter vedrørende implementering av REMIT i Norden, EMIR og videre bruk av bankgarantiene og MiFID. Nordenergi har sendt ut to felles posisjonsnotater - et vedrørende våre bekymringer om realtids publisering av produksjonsdata per enhet, sendt til de nordiske ministerrepresentanter i EUs "Cross Border Committee". Det andre posisjonsnotatet vedrørende integrasjon av intradagløsninger ble sendt til lederne av den europeiske markedsintegrasjonsprosessen for å få hurtigere fremdrift på integrasjon av intradag markedet. Et viktig moment her er stabile styringsløsninger. Det er etablert en ekspertgruppe for å vurdere tarifferingen av transmisjon i Norden og Europa og utvikle et felles posisjonsnotat i forbindelse med utviklingen av framework guideline og network codes for tariffering som er på trappene i ACER for 2013 (maksimalsatser for produsentene). Gruppen har avholdt sitt første møte og arbeidet er i gang. Systemansvar, systemtjenester og godtgjørelse Energi Norge har gjennomgått forslag til revidert forskrift om systemansvaret, og vårt høringssvar er oversendt NVE innen høringsfristens utløp Forsyningssikkerhet Samarbeidsprosjektet med Telenor knyttet til kommunikasjonsutfordringer i ekstremsituasjoner og formålstjenlige tiltak for å bedre forsyningssikkerhet og beredskap i tele- og kraftsektoren er fulgt opp. På grunn av mye forskriftsarbeid både hos Telenor og Energi Norge, har arbeidet med fellesrapporten blitt skjøvet ut i tid. Det er avholdt møte mellom Telenor, Netcom Norway og Vestlandsalliansen for å diskutere mulige tiltak og felles prosjekter. Det er lagt et betydelig arbeid knyttet til Energi Norges høringssvar på NVEs forslag til ny beredskapsforskrift. Det er i den sammenheng avholdt et næringspolitisk verksted med 30 deltakere fra medlemsbedriftene. Høringskommentar er skrevet og koordinert med kopi til alle beredskapsledere og ansvarlige for forskriftsoppfølging i medlemsbedriftene. Energi Norges høringssvar ble oversendt NVE innen fristen Sluttbrukermarkedet og energieffektivisering Sluttbrukermarked Markedskampanjer om opprinnelsesgaranterte kraftavtaler førte til en diskusjon i bransjen om fysisk forbruk av kraft i Norge er fornybar. Energi Norge har sammen med medlemsbedrifter utviklet en kommunikasjonsguide til bruk for medlemsbedriftene. AMS / Smart Strøm Energi Norges prosjekt for avklaring av spørsmål knyttet til reglene for innføring av Smart Strøm leverte rapport pr 8. juni Energi Norge oversendte NVE omfattende kommentarer til Statnetts utredning om sentral IKT løsning den 15. august. Sentrale kommentarer i brevet var bransjens ønske om involvering og innflytelse på etablering av en sentral data hub og skisse til organisering av bransjens deltagelse. Energi Norge understreket behovet for en overordnet avklaring av roller for

9 Data Hub, kraftleverandør og nettselskapet. Det ble eksplisitt utrykt at bransjen ikke ønsket at "datahuben" skal ha noe grensesnitt mot kundene. Videre inneholdt brevet mange detaljerte innspill til Statnetts Ikt utredning. I juni ble det besluttet å følge opp denne prosessen videre i tredje kvartal med fokus på: Standardisering av grensesnitt, formater etc. Anbefalinger ble overlevert NVE i eget notat 24. september. Nye forretningsregler, herunder lagring av data / personvernregler. Design av justert markedsmodell var sentralt tema på Energi Norges strategi møte og utkast til prosjektbeskrivelse er under arbeid. ROS veileder for AMS, temadag 4. september Tema dagen er gjennomført. NVE's forslag til sikkerhetsveileder for AMS er kommentert. Prosess mot NVE og DSB vedrørende bryterfunksjonalitet i måleren Det er gjennomført avklarende møter med DSB og NVE om teknisk utforming av bryter funksjon. Energi Norge fikk fullt gjennomslag for fjerning av kravet om at bryterfunksjonen skulle tilfredsstille krav til bruk i en rasjoneringssituasjon. Gjennomslaget vil vesentlig bidra til forenkling av nettselskapenes organisering av bruken av bryter funksjonaliteten. Bruk av samsvarserklæring ved målerbytte forenkles i de tilfeller hvor det for øvrig ikke gjøres inngrep i installasjonen. DSB har åpnet for dispensasjon etter søknad fra selskapene fra krav til automatisk innsamling av jordfeilregistrering slik at tidskravet kan samkjøres med AMS. Andre saker vedrørende sluttbrukermarkedet Energi Norge deltar som observatør i styringsgruppen for NordRegs prosjekt om harmonisering av sluttbrukermarkedene. Energi Norge vil delta i referansegruppen for utvikling av NBS (Nordisk balanseavregningssentral). Vi er representert med ett nettselskap (BKK Nett) og en kraftleverandør (Hafslund ) med slik kompetanse i egne organisasjoner. Energieffektivisering Energieffektiviseringsdirektivet er endelig vedtatt av Rådet og EU Parlamentet. Det gjenstår å se om det vurderes som EØS relevant. Direktivet setter krav til at landene selv setter sine nasjonale energieffektiviseringsmål. Det er likevel et krav om at det skal energieffektiviseres 1,5 % av sluttbruken av energi, det er opp til hvert land å rigge et virkemiddel for dette. NHOs arbeidsgruppe for energieffektivisering har levert et førsteutkast til rapport. Målet for gruppen er å enes om en NHO-posisjon for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Det har i kjølvannet av arbeidet blitt satt i gang et arbeid som ser nærmere på energieffektiviseringsvirkninger (påvirkning på etterspørsel etter elektrisitet og fossile brensler samt utslipp av klimagasser) av eksisterende politikk og hvordan dette bidrar til å oppfylle energieffektiviseringsdirektivet. Infrastruktur (fellesføring, veigrunn, leveringskvalitet, rettigheter m.m.) Veigrunn Det er stadig henvendelser fra medlemmer som opplever at Statens Vegvesen forlanger å flytte master som ligger mer enn 3 meter fra vegkanten, eksempelvis når gang- og sykkelstier skal anlegges. Etter vår oppfatning er det ikke hjemmel for dette, og vi bistår medlemmene med råd og juridisk bistand i slike tilfeller. Samordning av kritisk infrastruktur Miljøverndepartementet har sendt ut rapporten "Det offentlige kartgrunnlaget" på høring med frist 26. august Ett hovedpunkt i rapporten er å se nærmere på behovet for en generell registreringsplikt for ledninger i grunnen samt vurdere om hvorvidt ledningsdata bør inngå som en del av det offentlige

10 kartgrunnlaget. Energi Norge stilte seg positiv til dette i vårt høringssvar, og uttrykte ønske om å delta i det videre arbeidet. Leveringskvalitet NVE sendte ut revidert forskrift om leveringskvalitet (FOL) med frist 1. oktober I arbeidet med vårt høringssvar, involverte vi både fagforum Nett og utvalg for små og mellomstore bedrifter (USMB) i tillegg til eksperter samlet på temadagene for spenningskvalitet. I det samme møtet om spenningskvalitet, ble også "Håndtering av utfordrende elektriske apparater som tilknyttes elektrisitetsnettet" diskutert på bakgrunn av en rapport SINTEF Energi utarbeider for Energi Norge. Eksempler på slike utfordrende apparater er varmepumper med direkte startet asynkronmoter, induksjonskomfyrer, gjennomstrømmingsvannvarmere og elbiler. Rapporten vil bli ferdigstilt i Q4 og gjort tilgjengelig for medlemmene. Diverse løpende Det har vært gjennomført møte i fagforum Nett, i Rettighetsprosjektet, i FOU Veikart for energisystem samt ett møte i WG Smart Grid i regi av Eurelectric.

11 Arbeidsgiverpolitikk Energioverenskomsten Revisjonen av Energioverenskomsten mellom EL & IT Forbundet og Energi Norge ble avsluttet etter en mekling rett før sommerferien, og fristen ble satt til 1. september for å meddele Riksmekleren om resultatet. Oppgjøret ble vedtatt gjennom uravstemning. Det er først etter vedtakelsen at bedriftene kunne starte de lokale lønnsforhandlingene med EL & IT Forbundet. Mange bedrifter har derfor også ventet med de lokale forhandlingene med de øvrige fagforeningene. Energi Norge bistår som rådgiver og samler etter hvert inn resultatene. Funksjonæravtaler Det er blitt gjennomført revisjon av tariffavtalene mellom NHO og henholdsvis NITO og Negotia. Avtalene har oppnådd enighet gjennom forhandling, og er vedtatt. Det ble ikke nødvendig å benytte meklingsinstituttet. Energi Norge deltok i NHOs forhandlingsutvalg ved begge revisjonene. Oppgjøret mellom NHO og Tekna er utsatt til november.

12 Utdanning og rekruttering Fortsatt høyt rekrutteringsbehov i bransjen HR-undersøkelsen 2012 Årets HR undersøkelse ble gjennomført i august og september Undersøkelsen inkluderer 170 av Energi Norges medlemsbedrifter, pluss Statnett. Undersøkelsen er representativ mht til geografi og selskapsstørrelse. Ut fra tall fra SSB og tidligere undersøkelser kan vi anslå at det ansettes rundt 1500 nye medarbeidere i bransjen hvert år. Bedriftene som svarer i HR-undersøkelsen anslår at de i 2013 vil ansette noen færre enn i 2011, men like mange hvert år i et 3-5 års perspektiv. Flest bedrifter oppgir at de skal rekruttere til drift og vedlikehold av nett (73 prosent), nettutvikling (50 prosent) og vannkraft (48 prosent). Det sies ikke hvor mange som skal ansettes innenfor de ulike områdene. De aller fleste bedrifter opplever kamp om arbeidskraften og det er særlig vanskelig å rekruttere ingeniører og sivilingeniører. Kun 15 prosent har rekruttert arbeidstakere fra utlandet, men flere mener dette blir nødvendig i årene fremover for å dekke kompetansebehovet. For å sikre rekruttering til bransjen og til de studiene so er viktige for bransjen er det helt sentralt at unge blir bedre kjent med karrieremulighetene og utdanningsveien inn i bransjen. 82 prosent av bedriftene har aktivitet rettet mot grunnskolen, mye av dette er lovpålagt. Naturlig nok har også mange, 69 prosent aktivitet rettet mot fag- og yrkesopplæringen. På videregående allmenn fag er aktiviteten mindre. 55 prosent oppgir å ha aktivitet her. Tilslutt har bare 45 prosent aktivitet rettet mot universitet og høgskoler. Bransjen synes å ta ansvar når det gjelder sommerjobber for ungdom og studenter. Antallet sommerjobber har økt fra 827 til 878 fra 2011 til Sommerjobber, prosjektoppgaver, bachelor- og masteroppgaver bidrar til å synliggjøre bedriftene og bransjen og er en viktig bro mellom utdanning og arbeidsliv. HR-undersøkelsen danner sammen med tall fra SSB, undersøkelser rettet mot unge og studenter grunnlag og dialogmøter med medlemsbedriftene legger grunnlag for Energi Norges arbeid på utdanning og rekruttering. Ny representant for bransjen i faglig råd for elektrofag Hugo Alexandersen er bransjens og Energi Norges representant i faglig råd for elektrofag de neste fire årene. Christine Meling fra Energi Norge er vara. De faglige rådene oppnevnes av Utdanningsdirektoratet etter delegert myndighet fra Kunnskapsdepartementet for inntil fire år av gangen. De faglige rådene er sammensatt av partene i arbeidslivet og fungerer som et rådgivende organ for utdanningsmyndighetene. Rådene arbeider for å utvikle kvaliteten i fagene og se trender og utviklingstrekk som dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets fremtidige behov for kompetanse. I den kommende perioden vil det blant annet være viktig å følge opp den stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet som skal legges frem våren Initiativ for å styrke energifagene i skolen/elektrofag Ved innføringen Kunnskapsløftet i 2006 ble læreplanen for elektrofag endret, blant annet med en overgang fra mål og hovedmomenter til mer overordna kompetansemål. Disse åpner for lokal og individuell tilpasning av læreplanen. Som en konsekvens av dette ble energifagene på vg1, men særlig på vg2 mindre synlige i læreplanene. Fra å være et eget studieretningsfag "Produksjon, overføring og fordeling av elektrisk energi" på 186 årstimer er faget nå redusert til noen få kompetansemål innenfor vg2 elenergi som til sammen er 197 årstimer. Bransjen oppfatter det slik at dagens læreplan i større grad er rettet mot bygningsinstallasjoner og er lite spesifikt rettet mot arbeid i energibransjen. Videre har oppfatningen vært at det er få lærere som har kompetanse til å ivareta energifagene i skolen. Energi Norge har sammen med EL&IT tatt et initiativ for å se nærmere på dette og for iversette tiltak for å styrke energifagene på vg1 og særlig vg2. Som grunnlag for dette arbeidet er bla utført en undersøkelse blant skoler som har elektrofag. Den viser at kun en femtedel av elektrofaglærerne har erfaring fra energibransjen. 15 prosent av skolen har ingen, eller kun en lærer med erfaring fra bransjen. Faget prosjekt til fordypning (PTF) som utgjør hele 253 timer på Vg2. PTF skal gi elevene mulighet til å bli kjent med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i en bedrift. Energi Norge har sammen med

13 El&IT Forbundet jobbet med å øke PTF-aktivitet i bransjen, blant annet gjennom å utarbeide en veileder og ha dette som tema på Jobb med energi-samlingene i Det er derfor gledelig at hele 65 av skolene melder om at de har et PTF/utplasseringssamarbeid med energibedrifter. Det er imidlertid et mål å øke antallet ytterligere og samarbeid med skolen vil være et sentralt tema også på årets Jobb med energi-samlinger. HMS Møteplasser og erfaringsutveksling Fagforum HMS har hatt sitt tredje kvartalsmøte i år. Et av hovedtemaene var utfordringer knyttet til unge arbeidstakere i bransjen og da særlig lærlinger. Dette ble også diskutert i Energi Norges Forum for fagopplæring. En nylig rapport utgitt av Arbeidstilsynet viser at unge arbeidstakere i større grad er utsatt for ulykker og skader. Dette bunner blant annet i at de i større grad utsetter seg selv for risiko og at de mangler arbeidserfaring. Inntrykket er at bildet er nokså likt i energibransjen, men i mindre grad enn det rapporten fra Arbeidstilsynet sier og at det varierer mellom bedriftene. Det er også stor forskjell på hvordan bedriftene legger opp HMS-opplæringen for sine lærlinger. Energi Norge vil ha særlig fokus på dette området fremover. Samarbeid med EL & IT Forbundet om IA Energi Norge har i samarbeid med EL & IT Forbundet arbeidet med delmålene i IA-avtalen for å redusere sykefravær på enkelte virksomhetsområder. Som en del av oppfølgningen av dette prosjektet er det i samarbeid med EnergiAkademiet gjennomført en temadag som har fokusert på høyt sykefravær hos kundesentrene. Videre er STAMI engasjert for å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse på kundesentrene og andre virksomheter som sliter med for høyt sykefravær. Bransjetilpasset veileder for bedriftshelsetjenesten NHO utarbeidet i samarbeid med bl.a. Energi Norge i 2010 en veileder for bedriftene til bruk ved inngåelse av nye avtaler med leverandører av bedriftshelsetjenestene (BHT) og ved evaluering av BHT. Bakgrunnen for arbeidet var et opplevd behov for å bedre bedriftenes bestillerkompetanse i forhold til BHT. Energi Norge vil nå utarbeide en bransjetilpasset utgave, der spesielt yrkessykdomsregisteret skal tilpasses hva som er aktuelt i bransjen. Det skal nedsettes en gruppe som skal gå gjennom sjekklisten for å se om den er relevant for energibransjen.

14 EnergiAkademiet Arrangement Tredje kvartal er et relativt rolig kvartal når det gjelder gjennomføring av arrangement. Det er avholdt tyve kurs i august og september, mens planen for fjerde kvartal er femti. Så langt i år har 4125 personer deltatt på et eller flere av EnergiAkademiets arrangement. Det jobbes kontinuerlig med å ha en portefølje som oppleves som nyttig, og de evalueringene vi får viser at vi treffer godt på relevans og nytte i forhold til arbeidsoppgaver. Men for å sikre en bærekraftig økonomi skulle vi gjerne hatt noen flere deltakere. Av arrangement i tredje kvartal bør DLE konferansen fremheves som vellykket, det samme gjelder Smart Grid konferansen som vi arrangerte i samarbeid med Sintef/Smartgrid senteret og Inn i energibransjen som gir nyansatte en introduksjon til hva bransjen er. En oppsummering av evalueringene for arrangementene som helhet, nytteverdi og faglig innhold for 3.kvartal sees under: Publikasjoner I EnergiAkademiets nettbutikk ligger 299 ulike publikasjoner til salgs. Hoveddelen av disse er forskrifter og normer som selges via ulike abonnementsordninger. Egenproduserte publikasjoner selges enkeltvis og er ofte guider og håndbøker basert på forskningsresultater. Følgende nye publikasjoner har blitt annonsert i 3. kvartal : FASIT Kravspesifikasjon Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for innføring av AMS Veileder for beregning av anleggsbidrag ved tilknytning av uttakskunder og/eller produksjon

15 Forskningsporteføljen Energi Norge AS organiserer og gjennomfører en lang rekke forskningsprosjekter. Ettersommeren er preget av kontaktmøter med medlemmene for å få frem nye prosjektforslag. Søknadsfristen til EnergiX er 17.oktober, og i september ble det prioritert å ferdigstille søknader om støtte til elleve forskningsprosjekter, der syv er innenfor Energisystem for fremtiden og fem innenfor Klimavennlig energiproduksjon. Samtidig er arbeidet med veikart for forskning innenfor de samme områdene påbegynt sammen med Energi Norges medlemmer og forskningsinstitusjonene. Hovedretningen innenfor Energisystem for fremtiden ser ut til å bli innen temaene planlegging og drift av fremtidens fleksible nett, fremdriftsrettet nettforvaltning, og bærekraftige nettanlegg. Veikart for Klimavennlig energiproduksjon vil fokusere på at det fortsatt er rom for teknologiutvikling, optimal utnyttelse av ressursene og kunnskapsbasert forvaltning. Det er en ambisjon å få ferdig veikart for Energipolitikk og samfunnsanalyse i løpet av 2013 også. Veikartene har til hensikt å si noe om retningen på de områdene bransjens i fellesskap ønsker å fokusere den fellesfinansierte forskningen, og skal forankres i ulike utvalg og fagfora.

16 Kommunikasjon og samfunnskontakt Myndighetskontakt Aktuelle saker Hovedsaker i tredje kvartal har vært arbeid med innspill til partiprogrammene, forslag om innføring av ekstraordinære grønne avskrivninger og regionalnettsordningen. Energi Norge sendte før sommeren innspill til partienes programarbeid for neste stortingsperiode. I høst har flere av partiene lagt frem et førsteutkast til program, (KrF (9. mai), Venstre (4. september), Sp (10. september) og Høyre (18 september). Restene av partiene vil legge frem sine forslag senere i høst. Energi Norge har hatt møter og dialog med programkomiteene. Vi har gjennomført møter med Venstres, KrFs og Aps programkomite og gjort avtaler med FrP og H senere i høst. Sp og SV bedt oss kommentere på deres programutkast. Energi Norge har i høst fremmet forslag om ekstraordinære grønne avskrivninger for sertifikatkraft. Bakgrunnen er en analyse vi har fått utført som viser at forskjellene i skatte- og avskrivningssystemet i Norge og Sverige "flytter" 5,6 TWh sertifikatkraft fra Norge til Sverige. Forskjellene i avskrivningsregler står for rundt 3,5 TWh. Dette tilsvarer milliarder kroner i investeringskostnader. Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere den felles norsk-svenske målsettingen om ny, fornybar kraftproduksjon på en samfunnsøkonomisk god måte. Derfor foreslo Energi Norge for finansdepartementet i august å innføre ekstraordinære grønne avskrivninger for sertifikatkraft, dette vil gi selskaper som foretar elsertifikatinvesteringer anledning til å avskrive 30 prosent i tillegg til den samlede investering. Dette forslaget har blitt fulgt videre opp med egne møter på politisk nivå i finansdepartementet, nærings- og handelsdepartementet og olje- og energidepartementet. Forslaget vil også bli fulgt videre opp i forbindelse med budsjetthøringer på Stortinget. Energi Norge har også engasjert seg sterkt i regionalnettsordningen. NVEs vedtak er nå påklaget inn for OED. Vi har i høst hatt møte på politisk nivå i OED der vi understreket at ordningen er kostbar, byråkratisk og innebærer sentralisering på bekostning av regionale selskap. Vi understreket også utfordringene en slik modell gir opp mot eldirektiv III. Energi Norge har lansert en alternativ modell som vi også gjennomgikk med OED Vi har også engasjert oss i andre saker av stor betydning for næringen som Statnetts forslag til ny prisstrategi og OEDs høring om endringer i energiloven som slår fast at Statnett skal ha majoriteten av eierskapet i utenlandskabler. Arbeidet med disse sakene vil fortsette utover høsten. I tillegg til dette har vi bidratt med politiske analyser i løpende arbeid i diverse fagfora og utvalg i Energi Norge. Fagforum myndighetskontakt Det ble gjennomført et møte i fagforum myndighetskontakt 25. september der det fikk vi en innledning om klimaforliket av Aps rådgiver Amund Vik. Vi hadde også en work-shop med gjennomgang av de fremlagte partiprogrammene. Stakeholderarbeid Vi har igangsatt et arbeid med å inngå en samarbeidsavtale med Zero. Vi har gjennomført møter med Bellona, Zero og Natur og Ungdom der vi har diskutert saker av felles interesse. Hovedtema har vært elektrifisering av Utsirahøyden, utenlandskabler og klimasaker.

17 Energi Norges egne publikasjoner Websiden energinorge.no Websiden vår energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. På nettsiden energinorge.no ble det registrert 3964 unike brukere i juli, og henholdsvis 8110 i august og 9728 i september Besøkende Unike brukere Nyhetsbrevet EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via epost. Per 9. oktober 2012 har nyhetsbrevet registrerte abonnenter. EnergiNytt sendes ut ukentlig hver fredag og genererer økt trafikk til websiden. Nyhetsbrevet speiler det daglige arbeidet i Energi Norge og reflekterer aktuelle saker den siste uken. EnergiForum Energi Norges magasin EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører bransjen og vår virksomhet. I 3. kvartal ble arbeidet med neste nummer som omhandler kompetanse og rekruttering i bransjen. Nummeret utgis den 10. oktober.

18 Medieomtale I 3. kvartal ble det sendt ut åtte Energi Norge i media-meldinger, mot 11 samme periode i I perioden har vi også sendt ut oppdaterte bransjebudskap om smart strøm og opprinnelsesgarantier. Her er noen av sakene vi uttalte oss om på vegne av kraftnæringen: Norge trenger mellomlandskabler Innføring av smart strøm gjør det enklere å være strømkunde Ulike skatteregler gir investeringslekkasje til Sverige CO2-kompensasjon for industrien positivt bidrag til klima og arbeidsplasser OED vil monopolisere mellomlandskabler Nærsynt om fornybar energi (elsertifikater) og klima i Brennpunkt Kraftige kostnadsøkninger i Statnetts investeringsplan Energi Norge hadde flere debattinnlegg på trykk i perioden, blant annet om smart strøm, opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Energi Norge var omtalt i 248 mediesaker i 3. kvartal, med 19,2 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 297/14,7 i samme periode året før. Dekningen fordelte seg med 44 prosent på lokalmedier, 18 prosent på riksmedier, 17 prosent på fagmedier og 21 prosent på regionmedier.

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Utfordringer i kraftbransjen

Utfordringer i kraftbransjen For å kunne publisere presentasjonen på agdereierne.no har det vært nødvendig å strippe denne for bilder som medførte at fila ble svært stor. En komplett versjon av presentasjonen, inkludert bildene som

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann Regionmøte, februar2011 EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann EnergiAkademiet bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Opplæringsbehov i bransjen EnergiAkademiet

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4-2012. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4-2012. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q4-2012 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012 1 Innhold Nett og marked...3 Ny nettrapport klar for lansering Viktige endringer i

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Mona Askmann, Direktør EnergiAkademiet

Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Mona Askmann, Direktør EnergiAkademiet Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Mona Askmann, Direktør EnergiAkademiet Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Bransjens kompetanseprofil i dag Fremtidige behov? Hva gjør Energi Norge

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Vassdrag 4 Helhetlig energi- og klimapolitikk 5 Konsesjonsprosesser 7 Elsertifikatinvesteringer og rammevilkår

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibransjen 2012 i endring Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibedriftene skaper store verdier i hele landet Tilgang på elektrisitet er en av de mest kritiske faktorene for verdiskaping i samfunnet

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Infrastruktur for plugg inn biler (PIB)

Infrastruktur for plugg inn biler (PIB) EBL prosjekt Infrastruktur for plugg inn biler (PIB) EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl EBL Kompetanse AS 6.11.08 Innhold: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Organisering 3. Samarbeid

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge?

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Fornybarnæringens frokostmøte 13. mai 2014 Magne Fauli, Energi Norge Fornybar Energi i Elsertifikatsystemet Hva har skjedd?

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q1 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q1 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q1 2013 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013 1 Innhold nett og marked...3 Økonomisk regulering i endring Regionalnettsordningen

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Audun Ruud, Dr. polit og siv-øk. Forskningsleder for Sintef Energiforskning sitt nyopprettede faglag om Politikk og Styring, lokalisert

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet

Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet Kommunikasjonsplanen ble vedtatt i komitéen for det svensk-norske elsertifikatmarkedet 11. desember 2012 Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet Bakgrunn Sverige og Norge har fra

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen AMS Markedskonferansen 2012 Ole Haugen UTRULLING AV AMS KREVER STORE INVESTERINGER MED KORTE TIDSFRISTER AVKLARING AV KRAV OG VALG AV TILTAK AVGJØRENDE INNFØRING AV FELLES IKT LØSNING SKAPER BEHOV FOR

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Aktuelle saker Nett og Marked EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon EBLs arbeid overfor små og mellomstore bedrifter Vi ønsker å forbedre oss Vi ønsker ikke å fremstå som fjerne i forhold

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Konsesjonsprosesser 5 Nedre grense for grunnrenteskatt 5 Fjernvarme 6 Vinterkonferansen 6 Nett og marked 6 Nettpolitikk

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

EBL Kompetanse. Regionmøter

EBL Kompetanse. Regionmøter Regionmøter EBL Kompetanse Kort om EBL Kompetanse Hvordan kan vi bidra til å dekke medlemsbedriftenes behov? Aktuelle kurs og konferanser Publikasjoner FoU EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Energi Norge Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringene Representerer

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer