Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4-2012. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst"

Transkript

1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 4. KVARTAL

2 Innhold Nett og marked...3 Ny nettrapport klar for lansering Viktige endringer i nettreguleringen Dialog om regionalnettordningen Tariffer og anleggsbidrag Kompetanseforskriften Utvalgsarbeid og høringer Markedsdesign og EUs tredje markedspakke Bruker Eurelectric aktivt Kritisk til åpne produksjonstall Arbeid gjennom NORDENERGI Systemansvar, systemtjenester og godtgjørelse Økning i leverandørbytter Uklarhet om smart strøm (AMS) Fellesnordisk sluttbrukermarked Posisjon for energieffektivisering Veigrunn Samordning av kritisk infrastruktur Forsyningssikkerhet Leveringskvalitet Diverse arbeidsgrupper Produksjon, miljø og klima Fortsatt stor konsesjonskø. Elsertifikatmarkedet godt i gang Vilkår for grunnrenteskatt står fast Godt forhold til vertskommunene Fortsetter arbeidet med vanndirektivet Økt medlemsinnsats i revisjonsprosjektet Fortsatt forskningsinnsats innen fisk og miljø Sikrere og mer effektiv damsikkerhet Økt FoU-innsats innen flomberegningsmetodikk Vil ha Norsk vannkraftsenter Vektlegging av CO2-nøytrale energibærere Bruk av kraft fra land på sokkelen EU-politikk på energi- og klimaområdet OED vurderer nye varmevilkår Arbeidsgiverpolitikk Lokale lønnsforhandlinger Medlemsservice Verving til det arbeidsgiverpolitiske området Vurderer HMS-kampanje Utdanning og rekruttering Mange bedrifter til stede på Energidagen Rekordoppslutning rundt Jobb med energi Bransjen fortsatt i vekst Studenter vil jobbe i kraftbransjen Nytt rekrutteringsmateriell EnergiAkademiet Kommunikasjon og samfunnskontakt...20 Omdømmet holder høyden Oppretter fagforum kommunikasjon Statsbudsjett 2013 Fornybarseminar med Ola Borten Moe Arbeid med partiprogrammene Fagforum myndighetskontakt Samarbeid med miljøbevegelsen Energi Norges Brussel-kontor Websiden EnergiNytt EnergiForum 2 kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

3 Nett og marked Foto: Camilla M. Granheim Nettutvikling/regulering Ny nettrapport klar for lansering Et viktig prosjekt i «På nett med framtida» - har som mål å bidra til økt aksept for linjebygging. Dette var ved årsskiftet så godt som ferdig. Prosjektet er en multiklientstudie, og det gjennomføres nasjonale og regionale utredninger. Det blir lansering i 1. kvartal Viktige endringer i nettreguleringen Energi Norge har i samarbeid med medlemmer fått gjennomslag for flere viktige endringer i den nye økonomiske nettreguleringen. NVE-renta beregnes fra 2013 på en ny måte. Dette har gitt en økning i renta på om lag tre prosentpoeng, noe som utgjør vel 1,2 milliarder kroner. Reguleringsmodellen for distribusjonsnettene er lagt om, slik at mindre penger fordeles gjennom effektivtetsmålingen og mer baseres på selskapenes avkastningsgrunnlag. Dette har gitt vesentlig bedre investeringsinsentiver i distribusjonsnettet. Modellen for å måle effektivitet er blitt mer oversiktlig og robust både for distribusjons- og regionalnett. Reguleringsmodellen er gjort nøytral med tanke på insentiver for fusjoner og er ikke lenger til hinder for sammenslåinger. Det er dessuten kommet et FoUpåslag på 0,3 % av avkastningsgrunnlaget som øker nettselskapenes muligheter til å drive FoU. 16 selskap søkte om dispensasjon for KILE etter Dagmar-uværet. Energi Norge engasjerte seg også i denne saken, og NVE har for første gang gitt dispensasjon fra KILE, samlet 6,5 millioner kroner. Dialog om regionalnettordningen Forslaget til ny regionalnettordning er påklaget av mange medlemmer. Det har vært flere møter med OED om saken, og det er forventet en avgjørelse 1. kvartal Statnett arbeider med nye avtaler for ordningen. Energi Norge har deltatt i arbeidet. Avtaleutkastene er i avslutningsfasen og skal etter planen sendes ut på høring ved påsketider Tariffer og anleggsbidrag I revidert forslag til ny prisstrategi fra 2014 legger Statnett opp til en foreløpig økning av innmatingstariffens faste ledd til 1,2 øre/ kwh. I denne satsen inngår 0,2 øre/kwh som skal dekke kostnader kvartalsrapport 4. KVARTAL

4 knyttet til systemtjenester. Statnett har antydet at de vil arbeide for å få endret EUs regelverk slik at det tillater at det faste leddet i innmatingstariffen økes til 1,8 øre/kwh. Drøftingene med Statnett om prisstrategi for sentralnettet fra startet i oktober, og det kan bli et møte til i Prisstrategien planlegges vedtatt i mars/april Energi Norge gjennomfører et bredt arbeid om den nye prisstrategien, der arbeid mot utlandet vil være sentralt, blant annet gjennom Nordenergi. Vi har sluttført et prosjekt for å se på nettbarrierer knyttet til etablering av småkraft, og vi har gjennomført et mindre arbeid knyttet til prinsipper for utforming av fremtidens tariffer i distribusjonsnett. Kompetanseforskriften Det er startet et arbeid med sikte på å få NVE til å legge til rette for en mer fleksibel praktisering av forskriften. Utvalgsarbeid og høringer I vårt utvalg for marked og nett har blant annet følgende tema vært diskutert: Smart strøm (AMS) og sentralt datanav for datahåndtering Nettregulering, tariffer og fremtidig prisstrategi Regionalnettordningen og eldirektiv 3 Forskriftshøringer fra NVE og OEDs forslag om lovendringer vedrørende utlandskabler Sentrale saker fra sentralnettkundenes råd og diskusjon om fremtidig oppfølging av Statnett når brukerrådet nedlegges Aktuelle EU-saker Energi Norge har avgitt uttalelse i OEDs høring om energilovendring om utlandsforbindelser. Det er avholdt møte med Varanger Kraft, hvor blant annet nettutvikling i Nord-Norge var et sentralt tema. Energi Norge har bidratt med innspill på Statnetts referansegruppemøte i Tromsø for nettutvikling og nye utredninger for Nord-Norge. Markedsutvikling Markedsdesign og EUs tredje markedspakke Det er avholdt to møter i fagforum for markedsdesign (FMD). Møtene har tatt for seg nye rammebetingelser, kapasitetsallokering og flaskehalshåndtering og ulike løsninger for intradag-, forward- og kapasitetsmarkeder. Videre har FMD fokusert på transparens i fundamentale produksjons- og transmisjonsdata og risikohåndteringsmekanismer i Norden. Utviklingen av utlandsforbindelser og OEDs nye forslag til energilovendringer, som i praksis vil monopolisere slike forbindelser til Statnett, har vært sentrale temaer. Posisjoner er under utarbeidelse. Videre har vi deltatt på flere arbeidsmøter organisert av ACER/ ENTSO-E om høringsprosesser for utforming av Framework Guidelines og Network Codes. Energi Norge har utarbeidet og sendt inn et detaljert høringsinnspill til ACER om ITC-ordningen og forwardmarkeder. Bruker Eurelectric aktivt Energi Norge har deltatt i Eurelectric-møter i Markets Committee. Vi har også bidratt til Eurelectrics høringsinnspill til Network Codes utarbeidet av ENTSO-E. Videre har vi deltatt i arbeid knyttet til AESAG liaisongruppe, SG Financial Markets Regulation og Task Force Transparency. Vi har gitt innspill til saker og høringer knyttet til markedsintegrasjon på day ahead, intradag og forwards, NC Capacity Allocation and Congestion Managment, fundamental data transparency guideline og utvikling i de sentrale lovene MiFID, REMIT og EMIR. Kritisk til åpne produksjonstall Energi Norge har vært i tett kontakt med OED i forbindelse med EU-kommisjonens behandling av den nye Fundamental Data Transparency Guideline. Målet var å unngå realtidsoffentliggjøring av faktisk produksjon per anlegg. I denne sammenheng har Energi Norge også vært i kontakt med NVE og Konkurransetilsynet. Energi Norge har deltatt i Finanstilsynets EMIR-implementasjonsgruppe for å gi innspill og avklare usikre forhold knyttet til EMIR. Målet var blant annet å unngå et forbud mot bruk av bankgarantier. I denne sammenheng har Energi Norge også avholdt møte med Finansdepartement. Videre har vi deltatt i et nordisk møte med Nord Pool Spot om den nye europeiske reguleringen av markeder gjennom REMIT og EMIR. Arbeid gjennom NORDENERGI Ekspertgruppen som skal vurdere tarifferingen av transmisjon i Norden og Europa, har utviklet et felles posisjonsnotat om framework guideline og network code for tariffering. Dette arbeidet er nå i avslutningsfasen. Gruppen er ikke kommet helt i mål grunnet manglende innspill fra flere nordiske land. Innspillet skal sendes Nordenergis koordineringsgruppe for behandling i januar I forbindelse med EUs arbeid med tarifferingsregler og vårt arbeid i den nordiske tariffgruppen er det avholdt møte med en representant fra kommisjonen. På agendaen sto status og fremdrift for EUs harmonisering av tariffer og annet sentralt regelverk knyttet til eldirektiv 3 og konsekvenser for norsk regionalnett. I Nordenergis wholesale markets-gruppe har vi koordinert vårt innspill til Eurelectric vedrørende forwardmarkeder. Det er utarbeidet et felles brev til ACER om vår bekymring for manglende fremskritt på intradagmarkedsintegrasjon. Brevet ble tatt opp i AESAG liasiongruppe. 4 kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

5 Foto: Statnett I wholesale markets-gruppen har det også vært et tett samarbeid for å beholde muligheten for bruk av bankgarantier under EMIR som en nordisk særløsning, jf. avsnittet om Kraftmarkeder ovenfor. Dette er truet av de nye bindende tekniske standardene under EMIR. Det har vært samarbeidet for å koordinere vår posisjon vs. REMIT og MiFID. Systemansvar, systemtjenester og godtgjørelse I forbindelse med Energi Norges innspill til forslag til revidert forskrift om systemansvaret er det avholdt flere oppfølgingsmøter med NVE. Statnetts utøvelse av systemansvaret er fulgt opp blant annet gjennom deltakelse og innspill på Statnetts dialogforum for systemansvaret. Sluttbrukermarkedet Økning i leverandørbytter Det var stor aktivitet i sluttbrukermarkedet i 4. kvartal. I likhet med de to forutgående år viste 2012 en fortsatt vekst i antall leverandørbytter. I årets tre første kvartaler byttet norske husholdninger kraftleverandør ganger, en økning på 23 prosent fra tilsvarende periode i Næringskunder byttet kraftleverandør ganger de tre første kvartalene i 2012, som er en økning på fire prosent fra tilsvarende periode i Marginen mellom gjennomsnittlig standard variabel sluttbrukerpris (uvektet) og nordisk systempris var i 2012 ca. 2,5 øre/kwh. Det var store forskjeller i prisnivå mellom billigste og dyreste leverandør, men jevnt over synes utviklingen i standard variabel pris å korrelere med de underliggende spotprisene i markedet. Gjennomsnittlig påslag på spotprisavtaler i 2012 var 1,9 øre/kwh. Uklarhet om smart strøm (AMS) Energi Norge fikk gjennom et eget prosjekt avklart en rekke spørsmål knyttet til reglene for innføring av smarte strømmålere i november. Forholdene lå dermed til rette for anskaffelse av målerne. Overraskelsen var derfor stor da OED i desember skapte ny usikkerhet om prosjektet. Energi Norge har i møte med olje- og energiministeren understreket bransjens omforente posisjon: Viktig å opprettholde fremdrift og avklare rollen til sentral IKT-løsning/datanav Bransjen er positiv til etablering av en nasjonal felles IKT-løsning/datanav Nødvendig med en forskyvning av tidsplanen for utrulling med 12 måneder Fellesnordisk sluttbrukermarked Styringsgruppen for NordRegs prosjekt for harmonisering av sluttbrukermarkedene i Norden arbeider videre ut fra positive politiske kvartalsrapport 4. KVARTAL

6 signaler. Viktige pågående prosesser er konkrete utredninger av: løsninger for et tydelig kunde-/leverandørdrevet grensesnitt for pris og markedsforhold (supplier centric modell), herunder fellesfaktura fra leverandøren løsninger for harmoniserte leverandørbytteprosesser felles minimumskrav til avregningsgrunnlag for reelle målerverdier Videre deltar vi i et eget prosjekt drevet av TSO-ene i Finland, Sverige og Norge for utvikling av Nordisk Balanseavregningssentral (NBS) innen Vi er representert med BKK Nett og Hafslund, som begge har slik kompetanse i egne rekker. Posisjon for energieffektivisering Energi Norge har fått utarbeidet en rapport som viser at allerede innført politikk i Norge kan gi energieffektiviseringsresultater på 7 15 TWh, og knyttet dette opp mot kravet i artikkel 7 i energieffektiviseringsdirektivet. Øvre scenario er i tråd med regjeringens mål. Vi har også bestilt en utredning fra SSB om hvordan implementeringen av energieffektiviseringsdirektivet vil påvirke virkemidler som allerede er innført gjennom fornybardirektivet. Målet er å få en total virkemiddelpakke som trekker i samme retning. Energi Norge har utarbeidet en posisjon som understreker at energieffektivisering i Norge må være et virkemiddel for å nå klimamålene. Tiltak må bidra til å redusere den fossile energibruken og legge om forbruket til elektrisitet og andre CO2-nøytrale energibærere. Vi er skeptiske til å tallfeste mål for energieffektivisering, uten å sette dette inn i en mer helhetlig energi- og klimastrategi. Energi Norge arrangerte et felles fagforum for energieffektivisering og varme for å diskutere mulighetene utfasing av oljefyr medfører for bransjen. Dette arbeidet vil videreføres i Infrastruktur Veigrunn I oktober mottok vi rapporten Vurdering av krav til overdekning for kabler og rør langs riksvei fra SINTEF Byggforsk. Rapporten anbefaler retningslinjer basert på forslag fra Statens vegvesen og fra bransjen (kabelkameratene). Rapporten er sendt på høring med frist 1. februar. Samordning av kritisk infrastruktur Energi Norge har stilt seg positiv til å delta i og finansiere prosjektet Samordning av ledninger i grunnen i regi av Standard Norge. Energi Norge er innstilt på å bidra med inntil kroner i finansiering. Det ble arrangert et oppstartsmøte i november, men det videre prosjektet er foreløpig ikke startet opp i påvente av finansiering fra øvrige deltagere. Forsyningssikkerhet Vi har fulgt opp samarbeidsprosjektet med Telenor om kommunikasjonsutfordringer i ekstremsituasjoner og formålstjenlige tiltak for å bedre forsyningssikkerhet og beredskap i tele- og kraftsektoren. Arbeidet har imidlertid stagnert etter manglende deltakelse fra Telenor. Det er utarbeidet et første utkast til rapport som fremdeles mangler flere sentrale innspill fra Telenor. Beredskap, IKT og nødkommunikasjon var et sentralt tema og fikk sin egen sesjon under Energi Norges nettkonferanse. Energi Norges høringssvar om NVEs forslag til ny beredskapsforskrift er fulgt opp gjennom samarbeid med Norsk Industri, felles brev til NVE og et felles møte med toppledelsen i NVE om saken. NVE har i ettertid kommet oss i møte med flere sentrale og viktige tilpasninger. Leveringskvalitet NVE sendte i sommer ut revidert forskrift om leveringskvalitet (FOL) med høringsfrist 1. oktober. I arbeidet med vårt høringssvar involverte vi både fagforum nett og utvalg for små- og mellomstore bedrifter (USMB) i tillegg til eksperter samlet på temadagene for spenningskvalitet. Energi Norge fikk god respons på innspillene, hvor det viktigste resultatet var at innføring av den nye forskriften, ble utsatt til 2014 for å gi bransjen bedre tid til tilpasning. Foto: Statnett Diverse arbeidsgrupper Det har vært gjennomført møte i fagforum entreprenør, i rettighetsprosjektet samt møte i WG Smart Grid og TF Market Model for Smart Grids i regi av Eurelectric. 6 kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

7 Produksjon, miljø og klima Foto: Camilla M. Granheim Overordnede rammevilkår Fortsatt stor konsesjonskø NVE ga i fjerde kvartal en rekke nye konsesjoner. Det er nå 3,2 TWh vannkraft og 6,6 TWh vindkraft med gyldig konsesjon, mens OED har 1,2 TWh vannkraft og 5,8 TWh vindkraft til slutt- eller klagebehandling. NVE har fortsatt en formidabel oppgave foran seg. Det ligger 14,5 TWh vannkraft og et stort antall vindkraftprosjekter til behandling i NVE. NVE fastholder sitt mål om å ferdigbehandle alle de 730 småkraftsøknadene som lå inne ved årsskiftet innen utløpet av Elsertifikatmarkedet godt i gang NVE har pr godkjent 172 anlegg under elsertifikatordningen (170 vannkraftverk hovedsakelig småkraft og 2 vindkraftverk) med en årlig produksjon på 827 GWh en økning på 282 GWh siden forrige kvartalsrapport. Til sammenligning har man i Sverige i perioden til godkjent nye kraftproduksjonsanlegg på til sammen ca. 1,7 TWh. NVE skal etablere et brukerforum for elsertifikatordningen. Energi Norge er blitt invitert inn i forumet for å delta i de forberedende arbeidet rundt den kommende kontrollstasjonen for elsertifikatordningen i 2015(drøfting av rammebetingelsene for ordningen). I tillegg til Energi Norge vil vi også delta med representanter fra medlemmene (produksjon, marked). I desember ble det gjennomført et nyttig møte med OED om bransjens erfaringer med elsertifikatordningen hvor representanter for Akershus Energi og Agder Energi også deltok. Vilkår for grunnrenteskatt står fast Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 ble lagt fram 8. oktober. Budsjettet inneholdt ingen vesentlige endringer hva angår økonomiske rammevilkår for fornybarnæringene. I budsjettet for 2012 annonserte regjeringen en gjennomgang av grunnrenteskatten og særlig vurdering av om nedre grense for beregning av grunnrenteskatt (grenseverdi kva) burde senkes. I budsjettforslaget for 2013 viser Finansdepartementet til den dialogen de har hatt med Energi Norge og Småkraftforeningen i 2012 og konkluderer med at gjeldende grenseverdi, og regelverk for øvrig, skal videreføres. Vårt forslag om innføring av bunnfradrag for å unngå skattemotivert dimensjonering av kraftverkene omtales, men det foreslås ingen endringer på dette området. kvartalsrapport 4. KVARTAL

8 Energi Norges forslag om grønne avskrivninger ble ikke omtalt i budsjettet, men var vårt hovedbudskap i høringen om budsjettforslaget i Stortingets finanskomité. Norske elsertifikatinvesteringer er underlagt vesentlig dårligere skatte- og avskrivningsvilkår enn svenske, og vi registrerer forståelse for forslaget om endringer som vil redusere disse forskjellene. Det gjelder politikere fra flere partier. Det gjenstår imidlertid å få overbevist et flertall som kan fremme konkret forslag til lovendring. Dette er en prioritert oppgave for Energi Norge i Vannkraft Godt forhold til vertskommunene Veilederen for håndtering av forholdet til vertskommuner i forbindelse med utbygging av vannkraft som Energi Norge ga ut i 2012, fikk mye og god omtale på et møte i Vassdragsjuridisk Forum i november. Professor Erik Boe ved UiO støttet gjennom innledning og innlegg i debatten de prinsipper og vurderinger som ligger til grunn for veilederen. I forbindelse med møtet ble veilederen offentliggjort på Energi Norges åpne nettsider. Det arbeides videre med å gjøre veilederen kjent hos kommunene og brukes i utbyggingsarbeidet. Det har også vært avholdt et møte med Transparency International om den samme veilederen. Fortsetter arbeidet med vanndirektivet EU har i løpet av kvartalet lagt frem tilbakemeldinger til medlemslandene med hensyn til første planfase i implementeringen av vanndirektivet. Samtidig kom det en tilbakemelding til Norge på Norges begrensede prøveimplementering. Tilbakemeldingene fokuserer i stor grad på hvordan planprosessene er gjennomført og går i svært liten grad inn i hvilke tiltak som faktisk måtte være igangsatt for å bedre vannmiljøet. Energi Norge har gitt SINTEF i oppdrag å gå gjennom det dokumentet EU la frem for å finne erfaringer og vurderinger som Energi Norge og medlemmene kan bruke i det konkrete planarbeidet lokalt og opp mot norske myndigheter. EUs tilbakemelding til enkelte land med liknende problemstillinger som hos oss, vil være nyttig for å kartlegge handlingsrommet i Norge og i det konkrete vannplanarbeidet. SINTEF skal i den samme studien også ta for seg EUs Blueprint om vannpolitikk som tilbakemeldingene er en del av, med det for øye å trekke frem forhold som kan ha betydning for norsk vannkraft og som næringen bør søke å gjøre noe med. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål har vært på høring i alle vannregioner. Dette er en av tre pliktige høringsrunder i den 6-årige plansyklusen til vanndirektivet. Samtidig har resultatet av karakterisering og klassifisering i vann-nett vært på høring. Energi Norge avga en generell høringsuttalelse hvor det vektlegges at energi- og vannforvaltningen er tjent med at dagens nasjonale vannressursmyndigheter beholder sin formelle kompetanse uten at planarbeidet gir føringer for sektorbeslutningene. Dette er særlig viktig for å ivareta de sterke nasjonale hensyn mht. forsyningssikkerhet, systembalanse og vassdragssikkerhet. Det har vært avholdt et møte med våre svenske og finske søsterorganisasjoner om implementering av vanndirektivet. Det er mye å lære fra hvordan myndigheter og regulanter i våre naboland tenker og forholder seg til prosessene. Økt medlemsinnsats i revisjonsprosjektet Revisjonsprosjektet består nå av 23 av de største vannkraftprodusentene og reguleringsforeningene i Norge. Interessen for prosjektet har vært økende gjennom Det kom ingen nye revisjoner i fjerde kvartal. Energi Norge registrerer at mange medlemmer øker sin innsats på dette området, og at det jobbes godt og systematisk. Fortsatt forskningsinnsats innen fisk og miljø Energi Norge samlet støtte fra mange medlemmer, samt fra Direktoratet for naturforvaltning, på 9,6 mill. kr over en 4-årsperiode til FoU, knyttet til optimale forhold for fisk med minst mulig begrensing i kraftproduksjon. Dette vil være et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning ved håndtering av vannforskriften og gjennomføring av vilkårsrevisjoner. Søknad ble sendt til Norges forskningsråd (NFR) pr. 17.oktober, og ble utviklet av CEDREN-miljøet, med støtte fra Energi Norge som prosjekteier. NFR har avslått støtte til prosjektet, men den store interessen i bransjen tilsier fortsatt planlegging av FoU-aktiviteter innenfor dette temaet i Energi Norge støtter et nytt prosjekt i NVE fra 2013 om Vannkraft og estetikk, der oppfatning av estetiske verdier skal belyses i et historisk perspektiv. Sikrere og mer effektiv damsikkerhet Energi Norge leder et prosjekt for Videreutvikling av prinsipper, metoder og kunnskap for framtidig samfunnsoptimal damsikkerhet. Omfang er ca. 2,5 MNOK/år og finansiert av bransjen og Energi Norge. Fremtidige investeringer til oppgradering av dammer i henhold til siste revisjon av Damsikkerhetsforskriften er i prosjektet beregnet til over 11 milliarder kroner. For en nærmere beskrivelse av prosjektet, se FoU-katalogen eller forrige kvartalsrapport. Prosjektene omfatter fullskala forsøk med plastring av fyllingsdammer og optimal rehabilitering av betongdammer samt nye metoder for vurdering av damsikkerhet. Overdimensjonering er kostbart. Resultatene fra forskningsarbeidene både for betongdammer og fyllingsdammer bør gi bedre grunnlag for valg av løsninger og for metoder for oppgradering i et samfunnsøkonomisk sikkerhetsperspektiv og i bedriftsøkonomisk sammenheng. Økt FoU-innsats innen flomberegningsmetodikk Det er satt i gang et nytt prosjekt med forbedring av metodikk for flomberegninger. I forbindelse med gjennomføring av ny damforskrift skal alle dammer klassifiseres og revurderes. I dette arbeidet må det gjøres nye flomberegninger. Dagens metodikk gir stor spredning i resultatene. En ekspertgruppe med deltakere fra NVE, Meteorologisk institutt, NTNU, rådgivermiljøet og fra næringen vil i løpet av første kvartal 2013 foreslå de mest relevante forskningsoppgavene for forbedret flomberegningsmetodikk. Prosjektet har invitert bransjen til felles finansiering for 2013 og kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

9 Energi Norge har også sendt våre synspunkter til St.meld. 15 ( ) Om flom og skred. Det er ikke foreslått vidtrekkende tiltak fra myndighetene i denne. Energi Norge har understreket at det er de selskapene som til daglig opererer vassdragene, som har best kompetanse også i flomsituasjoner, og at økt innsats på FoU er viktig. Veilederen Faremomenter og sikringstiltak ved anlegg i vassdrag revideres i samarbeid med NVE. Den ferdigstilles fra NVE i nær fremtid og vil bli tilgjengelig på nettet. Vil ha Norsk vannkraftsenter For å sikre utdannelse av et tilstrekkelig antall fagpersoner innen vassdragsteknikk, har bransjen iverksatt et 5-årig prosjekt i samarbeid med NTNU-IVM og professor Leif Lia. Etter 2 år er studentmålsettingen nådd og flere PhD-kandidater starter opp, men det er fortsatt etterslep på tilførsel av akademisk kompetanse. Prosjektet har også stor næringspolitisk betydning for å øke fokus på og handlingsrom for vannkraften innen forskning og kompetanseutvikling generelt. Arbeidet med konseptet Norsk Vannkraftsenter fortsetter som et samarbeid mellom berørte fakulteter på NTNU og Energi Norge. Det har støtte fra NTNUs øverste ledelse og fra bransjen. Energi Norge ønsker å se mer konkrete målsettinger og handlingsplaner, men ser Vannkraftsenteret som en mulig videreføring av de fagspesifikke kompetanseprogrammene som går frem til Et interimsstyre med bransjedeltakelse for Vannkraftsenteret er under opprettelse. Foto: Hafslund Foto: Jan Christian Sørlie Vindkraft Fagforum Vindkraft fikk like før nyttår utsendt et utkast til veileder for håndtering av forholdet til vertskommuner i forbindelse med utbygging av vindkraftprosjekter. Utkastet er basert på tilsvarende veileder for vannkraftutbygging (se ovenfor). Utkastet ligger nå til behandling i Fagforum Vindkraft. Klima Vektlegging av CO2-nøytrale energibærere En oppfølgingsrapport til En grønn tråd er ferdigstilt og vil danne grunnlag for et Energi Norge-arrangement i første halvår Hensikten er å konkretisere de 5 prinsippene for en helhetlig energiog klimaplanlegging som ble laget i rapporten En grønn tråd. Vi fortsetter arbeidet med å øke forståelsen av CO2-nøytrale energibærere der elektrisitet og fjernvarme er sentrale elementer. Rapporten Vektingsfaktorer i energipolitikken er presentert i mange fora og også oversatt til engelsk. Rapporten vil bli brukt i Eurelectric, og vi arbeider også for å få den presentert i Kommisjonen og i IEA. Bakgrunnen for dette arbeidet er at utviklingen av direktiver i EU, har direkte påvirkning også for norsk energipolitikk, og bruk av vektingsfaktorer er en liten tue i det regelverket som svekker elektrisitet som energibærer og dermed også på sikt verdien av medlemmenes produksjon av utslippsfri elektrisitet. kvartalsrapport 4. KVARTAL

10 Bruk av kraft fra land på sokkelen Økt marked for ny fornybar kraft fremover er viktig for verdiskapingen i bransjen. Det å forsyne flere offshoreinstallasjoner med kraft fra land, interesserer bransjen fordi det representerer en mulighet for å ta mer av den nye fornybare kraften i bruk innenlands. Spesielt Utsira-formasjonen med feltene Grieg og Sverdrup med flere er interessante. Energi Norge har sammen med et antall medlemmer jobbet videre med kraftforsyning fra land (KFL) til plattformer på norsk sokkel. Politisk er det velvilje, men konkrete vedtak for fremtidig behandling av driftstillatelser (PUD) mangler fortsatt. Fagtunge, samfunnsøkonomiske miljøer mener at KFL er ulønnsomt for Norge og uten betydning for Norges klimaforpliktelser. Deres premisser er imidlertid kortsiktige og statiske. Energi Norge legger derfor mye arbeid i å få frem helhetlig informasjon og kunnskap til relevante miljøer. KFL kan gi økt industrielt kraftforbruk på 1,5 TWh/år. Men kraftnæringen må kunne levere nødvendig kraft med tilfredsstillende forsyningssikkerhet på uttaksstedet uten uønskete prisutslag i kraftmarkedet. Dette må vi som energinæring kunne overbevise både de politiske miljøer og offshoreoperatørene om. Statoil gjennomfører en bred konsekvensanalyse av KFL for Utsira i samarbeid med de relevante offshoreoperatørene. Denne er utsatt til høsten 2013, men det rapporteres om god fremdrift nå. Det er derfor håp om at rapporten vil gi grunnlag for et elektrifiseringsvedtak. Energi Norge vurderer det som meget viktig at bransjen fortsatt holder trykket oppe i denne saken. I tillegg er det startet et samarbeidsprosjekt med Norsk Olje og Gass om en beskrivelse av operatørrollen for offshore kraftforsyning til felt med flere operatører og plattformer. KFL til Utsirahøyden ser ut til å være bedriftsøkonomisk lønnsomt samt et av de rimeligste klimatiltakene for innenlandsk CO2-reduksjon. Energi Norge ønsker å bidra til den samfunnsøkonomiske debatten. Det er en utredning under arbeid som skal brukes som grunnlag for møter og diskusjoner med relevante miljøer. Finansdepartementets bestilte NOU om samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012:16) kan være med på å gi nye og interessante perspektiver i debatten. EU-politikk på energi- og klimaområdet EU-kommisjonen har foreslått å endre auksjonsprosessen i ETS (det såkalte backloading -forslaget) for kvoter i 3. kvoteperiode ( ) slik at man reduserer kvotemengden i årene med til sammen 900 mill. tonn og i stedet legge samme volum inn i auksjonene for 2019 og Hensikten med dette er å heve prisen på CO2-kvoter de første årene i 3. kvoteperiode. Saken er til behandling i EU-parlamentet, og det ventes endelig vedtak i løpet av våren november la Kommisjonen fram et notat der man søker kommentarer til forskjellige måter å endre kvotehandelssystemet slik at man mer permanent bidrar til å heve kvoteprisen. Det er lagt opp til en public consultation med høringsfrist Energi Norges Klimaforum ser på saken og vil utforme en høringsuttalelse. Prosjektet Power choices reloaded i Eurelectric der Energi Norge deltar (ref. kvartalsrapport 2/12) er forsinket og vil levere rapport i mars Resultater fra rapporten er ment å påvirke Kommisjonens politikk mht. utforming av rammene for energi- og klimapolitikken mot Energi Norge deltok med en representant på FNs klimamøte i Doha Qatar i desember. Slik deltakelse gir økt forståelse for framdriften i de internasjonale klimaprosessene. De to viktigste beslutningene var videreføring av Kyoto-avtalen og enigheten om å vedta en ny avtale i 2015 som skal gjelde alle land og virke fra Den forlengede Kyoto-avtalen er neppe god nok for få land deltar (omfatter bare 14 % av verdens CO2-utslipp Norge er blant landene som signerte), men uten denne forlengelsen ville man stått i fare for at hele forhandlingssystemet ville falle sammen. Avtalen varer fram til 2020 da en 10 kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

11 ny avtale forhåpentlig vil tre i kraft. Offisielt mener man fremdeles at man skal arbeide for 2-gradersmålet, men stadig flere er svært bekymret for manglende sammenheng mellom mål og vilje til å bli enige om tilstrekkelige virkemidler. etterlyst en nærmere utredning av flere sentrale forhold i denne forbindelse. Inntil dette foreligger, bør ikke tredjepartsadgang innføres i lovgivningen. Energi Norge samarbeidet med Fjernvarmeforeningen om utarbeidelse av høringsuttalelse på dette område. Fjernvarme OED vurderer nye varmevilkår OED kom uventet med forslag til endringer i energiloven i desember med kort høringsfrist. Det gjaldt blant annet forhandlingsplikt for fjernvarmekonsesjonær ved forespørsel fra tredjepart om tredjepartsleveranser og tredjepartsadgang. Hensikten skal være å sikre at varmeressursene blir utnyttet mer effektivt. Energi Norge mener at dette er to svært forskjellige virkemidler, og er grunnleggende positive til tredjepartsleveranser fordi det er fjernvarmens bærende idé. Tredjepartsadgang reiser en rekke spørsmål som ikke omtales eller konsekvensutredes i høringsnotatet. Energi Norge har derfor Fjernvarmeforeningen arrangerte Fjernvarmedagene i oktober. Det ble en suksess med 225 deltagere, og god debatt mellom politikere og bransjen. De arrangerte også et kurs om fjernvarme og kundetilknytninger for rørleggere og rådgivere i Bergen i november. KRD og DiBK har bestilt en utredning fra Rambøll Norge som grunnlag for arbeidet med ny teknisk forskrift (TEK15). En referansegruppe er etablert, med representanter fra Energi Norge, Norsk Fjernvarme og byggenæringen. Det er avgjørende at reglene for bygg også i fremtiden reflekterer det store bildet som handler om energieffektivisering i et systemperspektiv, ikke bare for det enkelte bygg. Arbeidet i denne gruppen starter opp i begynnelsen av 2013 og vil være viktig for bruk av CO2-nøytrale energibærere som elektrisitet og fjernvarme i fremtidens bygninger. kvartalsrapport 4. KVARTAL

12 Arbeidsgiverpolitikk Lokale lønnsforhandlinger Medlemsbedriftene i Energi Norge har gjennomført lokale lønnsforhandlinger i høst. Alle tariffavtalene innenfor Energi Norge-/NHOområdet legger til grunn at det skal gjennomføres lokale forhandlinger en gang i året. Resultatet av de lokale forhandlingene ble rapportert til Energi Norge. Det veiede snittet fra 1. juli ble som følger: EL & IT Forbundet: 4,13 (inkl. det sentrale tillegget) Tekna: 4,64 NITO: 4,36 Delta/Negotia 3,97 Også i år ble de lokale lønnsforhandlingene gjennomført med stor grad av enighet. Kun et par lokale oppgjør har endt i uenighet hvor fagforeningen har valgt å gå videre til Energi Norge med saken for å gjennomføre en sentral tvistebehandling. Medlemsservice Medlemsservice er et viktig område for det arbeidsgiverpolitiske tilbudet i Energi Norge. Det har vært en økende interesse for de nye reglene knyttet til implementeringen av vikarbyrådirektivet og de nye bestemmelsene i den nye tariffavtalen med EL & IT Forbundet. Et tilbud som Energi Norge har til sine medlemmer og som regelmessig gjennomføres, er å reise på bedriftsbesøk, gjerne sammen med sentrale representanter fra fagforeningene, for å gjennomføre en kursdag i å få samarbeidet med de lokale partene til å fungere bedre. Plikten de lokale parter har til å samarbeide, følger av de ulike hovedavtaler. Vurdering av tariffavtaler og arbeidsgiverpolitisk tilknytning Energi Norge har bistått medlemmer og andre energibedrifter som i dag har tariffavtaler utenfor Energi Norge/NHO med å vurdere tariffmessig tilknytning fra neste avtaleperiode (fra 1.juni 2014). Flere gjør nå en slik vurdering, der neste milepel er en evt utmelding fra eksisterende tarifftilknytning før 31.mai Bedriftene kan ved en slik utmelding benytte tiden frem til 1.juni 2014 til fritt å vurdere en overgang til vårt tariffellesskap. Energi Norge mener bransjen er tjent med å opptre samlet både innenfor nærings- og arbeidsgiverpolitikk, og er derfor opptatt av å øke oppslutningen om våre tariffavtaler. Vurderer HMS-kampanje 17. og 18. oktober ble det arrangert møte i HMS benchmarkinggruppen i Narvik. 45 deltakere drøftet som hovedtema kampanje som virkemiddel for å styrke HMS-arbeidet og HMS og omdømme. 12 kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

13 Foto: Ann Iren Jamtøy Utdanning og rekruttering Mange bedrifter til stede på Energidagen 17. oktober ble Energidagen arrangert ved NTNU. Energidagen arrangeres annet hvert år, og arrangeres av 4. klassestudenter ved energi og miljø med støtte fra EnergiKontakten og Energi Norge. Arrangementet er en nyttig møteplass mellom studentene og bedrifter, med bedriftsstands og foredrag relatert til studiet energi og miljø. I år var det hele 34 bedrifter på plass i utstillingsområdet. Utstillerne møtte mange engasjerte energi og miljø-studenter og tilbakemeldingene fra standområdet var gode. Parallelt med utstillingen ble det holdt foredrag, blant annet fra Energi Norge, Siemens, Grønn Bil, Statkraft, Statoil, Hydro og NVE. Til sammen hadde rundt 70 studenter tatt veien dit. Dette var færre enn forventet, og erfaringene tas inn i planleggingen av årets EFIKS-arrangement. I forkant av årets Energidag arrangerte Energi Norge og EnergiKontakten en workshop hvor tema var Hvordan skal vi vinne i kampen om kompetansen? Opptaket til høyere utdanning viste i år en økning til realfags- og teknologistudier på hele 25 prosent. Samtidig gikk søkertallet til energi og miljø ned. Konkurransen om nye studenter og om de ferdig utdannede kandidatene øker, og profilering og merkevarebygging er viktigere enn noensinne overfor de som skal velge seg utdanning og karriere. Over 40 deltakere drøftet hvordan vi skal vinne de unge til «våre studier» generelt og til energi og miljø spesielt. Innspillene er tatt med i strategien for 2013 for EnergiKontakten og som grunnlag for Energi Norges rekrutteringsprosjekt med arbeidstittel Krafttak for rekruttering. Rekordoppslutning rundt Jobb med energi Årets Jobb med energi-samlinger ble gjennomført 20., 21. og 22. november i Bodø, Gardermoen og Stavanger med til sammen over 100 deltakere. Jobb med energi er en arena for erfaringsutveksling og læring. Formålet er å øke kvaliteten på gjennomføringen av læretiden i bedriftene i energibransjen. Høy kvalitet på opplæringen vil bidra til å rekruttere tilstrekkelig antall lærlinger og til å dekke behovet for fagarbeidere. Samlingene er en kombinasjon av innledende foredrag, gruppeoppgaver og diskusjon. I år var tema hvordan energifagene blir gjort kjent og undervist på skolen. Fagprøven var også tema på årets samlinger. Bransjen fortsatt i vekst På oppdrag av Energi Norge gir SSB årlig ut rapporten Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet. Rapporten i 2012 viser at det i 2011 var sysselsatte i sektoren. Dette gir en vekst på 13,5 prosent siden 2004 og 1,1 prosent fra Av de sysselsatte i kvartalsrapport 4. KVARTAL

14 2011 var 20,6 prosent kvinner. Kvinneandelen har ligget stabilt rundt 20 prosent siden Sammenlignet med resten av privat sektor er vår kvinneandel lav. Kraftnæringen isolert hadde mellom 2010 og 2011 en netto tilgang på 350 personer. Den fordeler seg på 1678 tilganger og 1298 avganger. Utdanningsnivået i kraftnæringene og kraftrelatert virksomhet var høyere enn gjennomsnittet for resten av privat sektor i Siden 2004 har andelen med utdanning på universitets- eller høyskolenivå økt fra 27 til 33 prosent i vår sektor. De sysselsatte her hadde i 2011 en gjennomsnittsalder på 45 år mot 41 år i resten av privat sektor. Siden 2004 har andelen sysselsatte over 55 år økt klart, men samtidig har også andelen under 24 år økt de siste årene. Studenter vil jobbe i kraftbransjen På oppdrag av Energi Norge har TNS Gallup gjort en undersøkelse blant studenter ved 10 studier som er relevante for bransjen. Undersøkelsen viser at mange av studentene kan tenke seg en jobb i kraftbransjen etter endt utdanning. Sterkest synes båndene å være mellom NTNU og bransjen. Studentenes tilbakemeldinger viser at det er svært viktig for kraftbransjen å være synlig, til stede og tilgjengelig for studentene på deres studiesteder. Mange av de som har fått et mer positivt syn på næringen det siste året, forklarer det med at de har fått mer informasjon om bransjen og hva den står for, og at de har fått mulighet til å treffe positive og imøtekommende representanter for bransjen. Undersøkelsen går inn som en del av grunnlaget for Energi Norges rekrutteringsprosjekt i Nytt rekrutteringsmateriell I 4. kvartal har Energi Norge utgitt to publikasjoner med formål å bedre rekrutteringen til næringen. Heftet Velg fornybart gir informasjon om ingeniørstudier relevante for bransjen, samt om jobbmulighetene som finnes. Heftet er blitt utarbeidet sammen med Natur og Ungdom, og vil distribueres både gjennom organisasjonens skoleturneer, og av de medlemsbedrifter som ønsker det. Heftet Fornybar energi utdanningsløp har lærere og veiledere på videregående skole som målgruppe og vil blant annet distribueres gjennom de medlemsbedriftene som ønsker det. Høgskolestudentene viser en mer moderat holdning overfor kraftbransjen, trolig fordi kraftselskapene er lite til stede på disse studiestedene, og at det blant enkelte har etablert seg en holdning om at kraftbransjen bare er interessert i kandidater med mastergrad. Av den grunn er det mange ved høgskolene som orienterer seg mot oljeindustrien og maritim industri. Foto: Varanger kraft 14 kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

15 EnergiAkademiet Arrangementer I 4. kvartal var det høy aktivitet i forbindelse med arrangementsgjennomføring. Det ble til sammen avholdt 37 kurs, temadager og konferanser med nesten 1400 betalende deltakere. Tre av flaggskipsarrangementene ble avholdt i 4. kvartal: Markedskonferansen Elmåledagene Nettkonferansen Markedskonferansen hadde hovedtemaer rundt utfordringer og tilpasninger i markedet, markedsstrategi i praksis, samt praktisk salg og markedsføring. Elmåledagene belyste blant annet regulatoriske forhold, kvalitetssikring av måling, utfordringer og muligheter rundt jordfeil, krav til målepunkt og AMS. Elmåledagene ble arrangert i samarbeid med REN. Nettkonferansen satte fokus på blant annet nasjonal nettutvikling, fremtidig nettinntektsregulering og hvordan hente ut effektiviseringsgevinster. Til sammen hadde de tre arrangementene ca. 500 deltakere, noe som viser at disse er viktige møteplasser for bransjen. Det var generelt meget gode tilbakemeldinger på arrangementene, både når det gjelder det faglige innholdet og det arrangementstekniske. For året som helhet har EnergiAkademiet hatt 123 arrangement og 6035 deltakere, hvorav mer enn 4200 deltakere er betalende. Dette er vi godt fornøyde med. I tillegg har EnergiAkademiet hatt flere utstillere på relevante konferanser enn tidligere, noe som bidrar godt både økonomisk og til opplevelsen på konferansen. En oppsummering av evalueringene for arrangementene i 4. kvartal viser at imponerende 97 prosent av deltakere er fornøyde, godt fornøyde eller svært godt fornøyde med arrangementet som helhet, mens hele 94 prosent opplever at arrangementet er nyttig i forhold til arbeidssituasjonen. Publikasjoner I 4. kvartal ble over 20 nye publikasjoner tilgjengelige for våre medlemmer. Åtte av disse er resultat av det fellesfinansierte forskningspros- kvartalsrapport 4. KVARTAL

16 jektet Samfunnsøkonomiske kostnader ved at sluttbrukere opplever avbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjonering gjennomført av Pöyry og SINTEF Energi, for Energi Norge AS, som del av RENERGIprogrammet til Norges forskningsråd. Flere av publikasjonene er rapporter som ble opprettet i 2011, men som SINTEF har ferdigstilt i 4. kvartal Dette gjelder blant annet Sviktmodell for vannkraftverk, Fasit , Kostnadsmodell for vedlikehold av vannkraftverk, for å nevne noen. Energi Norge har sammen med NEK (Norsk Elektroteknisk Komité) tatt initiativ til å revidere FSE-guiden. En rådgiver fra EnergiAkademiet, vil være leder for høyspenningsguiden og medlem av arbeidsgruppen for lavspenningsguiden. Det er ønskelig å starte arbeidet så snart som mulig, og et forslag til nye guider skal foreligge innen sommerferien. Forskning Energi Norge AS organiserer og gjennomfører en lang rekke forskningsprosjekter, der størstedelen er fellesfinansiert. Energi Norge har i samarbeid med flere medlemsbedrifter søkt om støtte fra Forskningsrådets nye energiprogram EnergiX til 14 ulike forskningsprosjekter. Energi Norge fikk i oktober et gledelig tilslag på halvparten av søknadene, noe som er langt bedre enn den gjennomsnittlige tilslagsprosenten på 35. Det viser at samarbeid lønner seg. Årets bevilgning er blant de største vi har fått fra Forskningsrådet, og det tyder på at vi har klart å kommunisere behovet for nye løsninger og kompetansebygging i bransjen på en god måte. Det er god faglig spredning blant prosjektene som har fått innvilget støtte, deriblant spenningskvalitet i smarte nett, fleksibelt samspill mellom elkraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem og optimalt design av lineoppheng i kraftledninger. Forskningsrådet fikk totalt 71 søknader om til sammen 400 millioner, og de bevilget 135 millioner kroner til 25 innovasjonsprosjekter innen energiforskning i næringslivet. Hele 20 av søknadene var fra prosjekter med kraftsystem som tema. Det er ny rekord, og mye tyder på at nettselskapene nå girer opp for å møte smartnettutfordringene. I tillegg til våre to, fikk Statnett og Agder Energi Nett støtte. Forskningsrådet bekrefter for øvrig at alle de tjue søknadene innenfor energisystem omfattet interessante innovasjoner, og flertallet var av høy kvalitet. 16 kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

17 Kommunikasjon og samfunnskontakt Medieomtale I 4. kvartal ble det sendt ut 11 Energi Norge i media-meldinger, samme antall som i 4. kvartal Her er noen av sakene vi uttalte oss om på vegne av kraftnæringen: OED vurderer utsettelse av smart strøm (AMS) Ønsker bedre prisoversikt for strømkundene Kraftselskapene halverte resultatene sine i 2011 Strømkundene sparer penger på lave priser Rekordeksport av strøm gir Norge milliardinntekter Oppfordrer eierne til å vise utbyttemåtehold Regjeringen kutter brukernes innflytelse i Statnett Energi Norge engasjerte seg i debatten om grønne sertifikater (utløst av Heidi Sørensen/NRK Brennpunkt), blant annet gjennom et innlegg i VG. Vi deltok også i radio- og tv-debatter om nedleggelsen av Statnetts brukerråd. Energi Norge var omtalt i 346 mediesaker i 4. kvartal, med 23,8 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere), mot 563/31,9 i samme periode året før. Dekningen fordelte seg med 40 prosent på lokalmedier, 27 prosent på fagmedier, 22 prosent på riksmedier og 11 prosent på regionmedier. Omdømmet holder høyden Kraftnæringens omdømme ble målt til 52 poeng i 4. kvartal, uendret siden 3. kvartal. Dette er nest høyeste måling som er gjort siden TNS Gallups Energibarometer ble etablert i Tillit til forsyningssikkerhet og tilfredshet med egen kraftleverandør er de to enkeltfaktorer som trekker omdømmet mest opp. Manglende tillit til prissettingen for strøm og nettleie trekker ned. Oppretter fagforum kommunikasjon Energi Norge intervjuet i 4. kvartal kommunikasjonsansvarlige i vel 20 medlemsbedrifter om hvordan vi kan utvikle våre medlemstjenester innen kommunikasjon. Vi har besluttet å opprette et fagforum for kommunikasjon, og vi skal tilrettelegge for mer kunderettet informasjon fra næringen. Dette skjer blant annet gjennom omdømmeprosjektet På lag med kunden og en omfattende informasjonspakke som medlemmene kan bruke ved utrulling av smart strøm (AMS). kvartalsrapport 4. KVARTAL

18 Foto: Kristine Nyborg. Myndighetskontakt Statsbudsjett 2013 Energi Norge deltok på høringer i energi- og miljøkomiteen, finanskomiteen og i kunnskaps-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Det var særlig tre forhold som ble løftet frem i Stortinget. Statnetts brukerråd: Regjeringen foreslo å fjerne sentralnettbrukernes råd og brukernes representasjon i Statnetts styre. Energi Norge bygget en allianse sammen med fagbevegelsen og industrien for å hindre en svekkelse av brukernes representasjon i Statnetts organer. Saken ble løftet både i media og inn i Stortingets budsjettarbeid. Endelig budsjettinnstilling skjerpet kravene til Statnetts samarbeid med brukerne presisert tydeligere. Grønne avskrivninger: Vårt forslag om tidsavgrensede avskrivinger for sertifikatkraft ble ikke omtalt i regjeringens budsjettforslag. Vi løftet frem dette forslaget i forbindelse med stortingsbehandlingen. Venstre la dette inn i sitt alternative budsjett. Rekruttering: Næringen har stort behov for flere personer med riktig kompetanse. Vi understreket at en sterk fagutdanning og utdanning av flere fornybar-ingeniører er forutsetning for å lykkes for å nå fornybar- og klimamål Fornybarseminar med Ola Borten Moe Energi Norge arrangerte eget medlemsmøte 20. november, der vi inviterte alle daglige ledere i medlemsbedrifter til et eget fornybarseminar med statsråd Ola Borten Moe. Det ble et godt møte der representanter fra næringen holdt korte orienteringer om aktuelle tema, og statsråden kommenterte og deltok aktivt i diskusjon om problemstillingene. Arbeid med partiprogrammene Energi Norge fortsatte å komme med innspill til partienes programarbeid. Vi har i perioden sendt kommentarer og innspill til flere av førsteutkastene til nye partiprogrammer. Fagforum myndighetskontakt Det ble gjennomført et møte i fagforum myndighetskontakt kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

19 Websiden Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. På nettsiden ble det registrert unike brukere i oktober, og henholdsvis i november og 7506 i desember. Energi Norge er også aktiv på Twitter Antall brukere på energinorge.no Besøkende Besøkende Unike brukere Unike brukere EnergiNytt november. Der innledet EnergiNytt advokat er en Gunnar gratis abonnementstjeneste Marthinsen om næringens som sendes statssekretær ut via epost. Per i OED. 21. januar Det er 2013 beslutt har å opprette et uformelt forum arbeid med rammevilkår nyhetsbrevet Gjør 2715 vi det registrerte vi bør gjøre abonnenter. for at verden EnergiNytt likner sendes for norske ut ukentlig aktører hver på fredag energisiden og genererer og myndighetene økt med fokus på mer på det vi ønsker?. trafikk til websiden. Nyhetsbrevet speiler arbeidet i Energi status Norge for og viktige aktuelle energisaker. den siste Det er uken. også holdt flere møter med EnergiForum embetsfolk fra Norge og Kommisjonen og representanter fra andre Av andre saker ble arbeid med statsbudsjettet 2013 og partienes lands energimyndigheter og energinæring. Energi Norges magasin EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, programprosesser organisasjonens diskutert. medlemmer og emner som berører bransjen Det er og avviklet vår virksomhet. et kontaktmøte I 4. kvartal med ble deltagelse det av medlemmer og utgitt en utgave om kompetanse og rekruttering den 10. representanter oktober, og en om for myndigheter nett og nettregulering (NVE, Statnett, den OED, delegasjonen). Samarbeid med 17. miljøbevegelsen desember. Styringsgruppen i NORDENERGI har holdt sitt høstmøte i Brussel Energi Norge innledet et samarbeid med Naturvernforbundet om med aktiv deltagelse fra Energi Norge. Media har også vist interesse for kontoret i Brussel gjennom oppslag blant annet i Energi Elklagenemnda prosjektet Klimaambassadørene, som er et informasjonsprosjekt rettet mot skolesektoren Virksomheten for å spre i 2012 kunnskap har vært om relativ klimasaken. normal mht. antall og klagesaker. Teknisk ukeblad. Nemnda får ny leder i Energi Norge inngikk også en samarbeidsavtale med Zero. Dette innebærer at det nå er egne samarbeidsavtaler med Zero, Bellona og Natur og Ungdom. Det ble i perioden avholdt kontaktmøter med alle disse organisasjonene. Hovedtema har vært elektrifisering av Utsirahøyden, utenlandskabler, rekruttering og klimasaker. Energi Norges Brussel-kontor Eurelectric har oppnevnt ansatte som landansvarlige, og en av de energipolitiske rådgiverne har fått Norge som sitt ansvar. Han har gjennomført et besøk i Norge for å få bedre kunnskaper om vår energinæring og hvilke utfordringer vi setter høyest på agendaen. Koordinering av innsatsen til norske Eurelctric-engasjerte har vært prioritert. Neste års hovedkonferanse har EURELECTRIC lagt til Bologna. Det har gjennom deltagelse i programkomité vært arbeidet for å få norsk deltagelse, og det har lyktes ved at konsernsjef i Statkraft holder hovedinnlegg på den del som har med innovasjon å gjøre. Administrerende direktør har overtatt ledelsen av en av de viktigste komiteene i EURELECTRIC, Generation and Energy Policy Committee (Produksjon og energipolitikk). Organisasjonen er for øvrig i ferd med å gjennomføre en vurdering av strukturen som kan medføre andre komiteer enn i dag og et redusert antall arbeidsgrupper. Det er gjennomført en rekke møter i Brussel med norske politikere og andre interessenter i energi- og klimadebatten, herunder ny Brusselkontoret har også deltatt i evalueringen av Statnetts virksomhet i Brussel. Egne publikasjoner Websiden Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse, beslutningstakere og publikum. På nettsiden ble det registrert unike brukere i oktober, og henholdsvis i november og 7506 i desember. Energi Norge er også aktiv på Twitter. EnergiNytt EnergiNytt er en gratis abonnementstjeneste som sendes ut via epost. Per 21. januar 2013 har nyhetsbrevet 2715 registrerte abonnenter. EnergiNytt sendes ut ukentlig hver fredag og genererer økt trafikk til websiden. Nyhetsbrevet speiler arbeidet i Energi Norge og aktuelle saker den siste uken. EnergiForum Energi Norges magasin EnergiForum tar for seg temaer som omhandler Energi Norge, organisasjonens medlemmer og emner som berører bransjen og vår virksomhet. I 4. kvartal ble det utgitt en utgave om kompetanse og rekruttering den 10. oktober, og en om nett og nettregulering den 17. desember. kvartalsrapport 4. KVARTAL

20 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst 20 kvartalsrapport 4. KVARTAL 2012

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q1 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q1 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q1 2013 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 1. KVARTAL 2013 1 Innhold nett og marked...3 Økonomisk regulering i endring Regionalnettsordningen

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Helhetlig energi- og klimapolitikk 5 Konsesjonsprosesser 6 Elsertifikatinvesteringer og grønne avskrivninger

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Energibransjen 2012 i endring. Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibransjen 2012 i endring Administrerende direktør Oluf Ulseth Energibedriftene skaper store verdier i hele landet Tilgang på elektrisitet er en av de mest kritiske faktorene for verdiskaping i samfunnet

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Utfordringer i kraftbransjen

Utfordringer i kraftbransjen For å kunne publisere presentasjonen på agdereierne.no har det vært nødvendig å strippe denne for bilder som medførte at fila ble svært stor. En komplett versjon av presentasjonen, inkludert bildene som

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann

Regionmøte, februar2011. EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann Regionmøte, februar2011 EnergiAkademiet, bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Mona Askmann EnergiAkademiet bransjens medspiller innen kompetanseutvikling Opplæringsbehov i bransjen EnergiAkademiet

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Styrets beretning. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst. styrets beretning 2012 1

Styrets beretning. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst. styrets beretning 2012 1 Styrets beretning 2012 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst styrets beretning 2012 1 Innhold Om Energi Norge...3 Kraftåret 2012...4 Store ødeleggelser Rekordproduksjon Elsertifikat-premiere Mange

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge?

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Fornybarnæringens frokostmøte 13. mai 2014 Magne Fauli, Energi Norge Fornybar Energi i Elsertifikatsystemet Hva har skjedd?

Detaljer

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen AMS Markedskonferansen 2012 Ole Haugen UTRULLING AV AMS KREVER STORE INVESTERINGER MED KORTE TIDSFRISTER AVKLARING AV KRAV OG VALG AV TILTAK AVGJØRENDE INNFØRING AV FELLES IKT LØSNING SKAPER BEHOV FOR

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN Kraft i vest, Sandane, 26-27. september 2013 KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN Eivind Magnus Partner, THEMA Consulting Group AGENDA Tema Bakgrunn Hva omfatter EUs tredje pakke? Implikasjoner

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Vassdrag 4 Helhetlig energi- og klimapolitikk 5 Konsesjonsprosesser 7 Elsertifikatinvesteringer og rammevilkår

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1 Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q4 2013 BEDRE KLIMA, SIKKER FORSYNING, GRØNN VEKST KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2013 1 INNHOLD PRODUKSJON OG MILJØ...3 Vannkraft Kampen om vannet Miljø og rammebetingelser

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Energilederkonferansen Mona Askmann Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Hvorfor skal næringslivet drive med forskning? Hvorfor skal energibransjen drive

Detaljer

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i hele Nord-Trøndelag og Trondheim

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q2 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst

Medlemsinformasjon. Kvartalsrapport Q2 2013. Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst Medlemsinformasjon Kvartalsrapport Q2 2013 Bedre klima, sikker forsyning, grønn vekst kvartalsrapport 2. KVARTAL 2013 1 Innhold Produksjon og miljø...3 Vannkraft Revisjons- og vanndirektivprosjektet Sommerprosjekt:

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010 Status Referansegruppe for feil og avbrudd Aktiviteter 2009 Planer 2010 Fasit-dagene 8. 9. desember 2009 Mandat Rådgivende organ for registrering og bruk av feil- og avbruddsdata Registrering: Anbefale

Detaljer

Smartgridlandskapet i Norge

Smartgridlandskapet i Norge Smartgridkonferansen 2015 Smartgridlandskapet i Norge Grete Coldevin www.smartgrids.no Innhold Smartgridsenteret siden sist Medlemmene og styret Innsatsområder og leveranser Demo Smartgrids for Norge Ønsker

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Mona Askmann, Direktør EnergiAkademiet

Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Mona Askmann, Direktør EnergiAkademiet Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Mona Askmann, Direktør EnergiAkademiet Hvordan skaffe nok folk med rett kompetanse? Bransjens kompetanseprofil i dag Fremtidige behov? Hva gjør Energi Norge

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

EBL Kompetanse. Regionmøter

EBL Kompetanse. Regionmøter Regionmøter EBL Kompetanse Kort om EBL Kompetanse Hvordan kan vi bidra til å dekke medlemsbedriftenes behov? Aktuelle kurs og konferanser Publikasjoner FoU EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009

Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009 Samfunnsøkonomiske kostnader ved strømavbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjonering Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver,

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian M Pladsen Komm. direktør, EBL Bortistu, 16. september 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Energipolitiske utfordringer

Energipolitiske utfordringer Energipolitiske utfordringer Landstariffkonferansen energi 2005 Innledning Hans O. Felix Lysbilde nr.: 1 Eierskap Fakta: Ca 90 % offentlig eid 40 % kommuner og fylkeskommuner 50 % stat (direkte og indirekte)

Detaljer

Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet

Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet Kommunikasjonsplanen ble vedtatt i komitéen for det svensk-norske elsertifikatmarkedet 11. desember 2012 Kommunikasjonsplan for det svensk-norske elsertifikatmarkedet Bakgrunn Sverige og Norge har fra

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske

Detaljer

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Aktuelle saker Nett og Marked EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon EBLs arbeid overfor små og mellomstore bedrifter Vi ønsker å forbedre oss Vi ønsker ikke å fremstå som fjerne i forhold

Detaljer