Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Transkript

1 Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

2 Innhold NÆRINGSPOLITIKK 3 Produksjon og miljø 3 Vannkraft 3 Vassdrag 4 Helhetlig energi- og klimapolitikk 5 Konsesjonsprosesser 7 Elsertifikatinvesteringer og rammevilkår 7 Fjernvarme 7 Nett og marked 8 Nettpolitikk 8 Nettregulering (inntektsrammer) 8 Regionalnettsordningen - felles tariffering av sentral- og regionalnettet 9 Tariffer og anleggsbidrag 9 Nettutvikling 9 Kompetanseforskriften 9 Brukerrådet 9 Markedsdesign og den tredje markedspakken 9 Eurelectric 10 Nordenergi 10 Systemansvar, systemtjenester og godtgjørelse 11 Forsyningssikkerhet 11 Sluttbrukermarkedet og energieffektivisering 11 Energieffektivisering 12 Vilkår for fremføring av infrastruktur 13 Luftfartshinder 13 Leveringskvalitet 13 ARBEIDSGIVERPOLITIKK 14 Lønnsoppgjøret Overgang til Energi Norge som arbeidsgiverorganisasjon 14 FORSKNING OG UTDANNING 15 Økt søking til realfag og teknologi 15 Flere vannkraftingeniører blir utdannet 15 Nytt initiativ Norsk vannkraftsenter 15 Unge vil jobbe med fornybar energi 15 Samfunnskontrakt for flere læreplasser 15 Innspill til Stortingsmelding om grunnopplæringen 16 Første energioperatørlærling på vind 16 Teoriundervisning for energioperatører Nytt e-læringsopplegg 16 Nytt insentiv for økt FoU i nettselskapene - endring i kontrollforskriftens 7-3, del d) 16 HMS 17 Møteplasser og erfaringsutveksling 17 Samarbeid med EL & IT Forbundet om IA 17 HMS-konferanse Bedriftshelsetjeneste (BHT) i bransjen 18 ENERGIAKADEMIET 19 Fornøyde deltakere og god oppslutning om EnergiAkademiets tjenester 19 KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT 20 Myndighetskontakt 20 Stakeholderarbeid 21 Medieomtale 21 Energi Norges egne publikasjoner 22

3 Næringspolitikk Produksjon og miljø Vannkraft Revisjons- og vanndirektivprosjektet Serien av møter mellom fylkeskommuner, fylkesmenn, lokale prosjektledere, vannkraftprodusenter, NVE og Energi Norge fortsatte i annet kvartal, og ble gjennomført i alle vannregioner (unntatt Glomma der GLB håndterte tilsvarende møter for hele området) i løpet av vinter og vår. Møtene har fått god tilbakemelding fra alle typer deltakere og anses som verdifulle for et konstruktivt samarbeid i det videre vannforvaltningsarbeidet. Det er etablert et godt samarbeid med NVE på dette området. Kontakt mellom regulanter, miljømyndighet (fylkesmann) og planansvarlig myndighet (fylkeskommune) ble etablert, og arbeidsrutiner og ansvarsfordeling ble i noen grad fastlagt, eller forbedringer diskutert og har vært grunnlag for videre oppfølging. Møtene har vært sentrale også for å spre viktig kompetanse blant medlemmene. I samarbeid med NVE utvikles nå et opplegg om tiltaksanalyser og tiltaksplanlegging i vannforvaltningen som vil bli brukt på VTFs regionmøter i tredje kvartal. Det ble avholdt verksted i revisjons- og vanndirektivprosjektet i april. Praktisk deltakelse i karakteriserings- og planarbeidet i vannregionene ble gjennomgått og diskutert. Lærdalsvassdraget er utpekt som eksempelvassdrag som skal følges over tid og illustrere god praksis for kraftselskapene i plan arbeidet. Det er avholdt et møte med våre svenske og finske søsterorganisasjoner for å dele kompetanse og erfaringer om vannkraftens forhold til praktisk implementering av vanndirektivet. Møtet var svært nyttig og Energi Norge vil være vertskap for et oppfølgingsmøte i andre halvår. Svaret fra norske myndigheter (MD i samarbeid med OED) på ESAs avklaringsspørsmål i forhold til LVKs klage på norsk implementering av vanndirektivet ble sendt i slutten av mai. Energi Norge har hatt høy beredskap i saken og kommunisert sine synspunkter til OED. Energi Norge er tilfreds med at svaret fra MD reflekterer vannkraftens nasjonale betydning og behov for kontroll på nasjonalt nivå med beslutninger som berører kraftproduksjon. Energi Norge sendte i juni brev til Direktoratet for Naturforvaltning for å avklare grunnlaget for fakturering av tilsyn med naturforvaltningsvilkår. Saken følges videre opp i forhold til hvilke krav om tilsyn og tiltak direktoratet fremmer overfor medlemmene. Veileder for forholdet til kommunene Ved vannkraftutbygginger ønsker ofte vertskommunene at det etableres såkalte utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbygger, i mange tilfelle ønskes en slik avtale før kommunen vil avgi høringsuttalelse i forbindelse med konsesjonssøknaden. I slike situasjoner oppstår en rekke prinsipielle og juridiske spørsmål. En veileder for hvordan utbygger bør forholde seg i slike situasjoner er gjort tilgjengelig for medlemmene på medlemssidene. Veilederen er forankret i NVE og OED og den er allerede i bruk i noen vannkraftselskap. Store deler av innholdet vil være anvendelig også i vindkraftsaker. Økt fokus på vannkraft i EU-kommisjonen En del europeiske vannkraftaktører med Verbund og Statkraft i spissen har tatt initiativ til et prosjekt for å øke kommisjonens fokus på vannkraft. Eurelectric og Energi Norge er sammen med mange andre vannkraftprodusenter i Europa deltar i prosjektet. Det er laget en liste over "snakkepunkter" som begrunner hvorfor vannkraft er viktig og riktig og en naturlig del av fornybar energi. Prosjektet

4 vil tilstrebe å få disse frem i pressen gjennom artikler og intervjuer samt overbringe dem til kommisjonsmedlemmer og deres medarbeidere. Vannkraft vil være et sentralt redskap for nødvendig fleksibilitet i kraftsystemet ved innfasing av annen fornybar, men ikke-regulerbar produksjon. Del av motivasjonen er å begrense vanndirektivets negative innflytelse på vannkraftens reguleringsevne, dels å få etablert et markedsbasert fleksibilitetsmarked. Kraft fra land til offshoreinstallasjoner Muligheten til å forsyne flere offshoreinstallasjoner med kraft fra land kan bidra til å øke kraftforbruket i et marked med kraftoverskudd fremover. Spesielt Utsira-formasjonen med feltene Grieg og Sverdrup med fler er interessante. Energi Norge har sammen med noen medlemsbedrifter fått laget to rapporter om elektrifisering og samfunnsøkonomi samt bidratt til debatt mellom aktørene. Det er god dialog med Statoil som lager en felles rapport med de andre lisenshaverne om økonomien ved kraft fra land. Denne kommer til høsten og vil være sentral i det videre arbeidet. Vårt arbeid har vært fokusert på hvor kraft kan leveres fra, risiko for en ny Midt-Norge-situasjon og avklare Statnetts rolle og oppgave. Vassdrag Damsikkerhet Energi Norge leder et program for Videreutvikling av prinsipper, metoder og kunnskap for framtidig samfunnsoptimal damsikkerhet. Omfang er ca 2.5 MNOK/år og finansiert av bransjen og Energi Norge. Fremtidige investeringer til oppgradering av dammer knyttet til siste revisjon av Damsikkerhetsforskriften er i prosjektet beregnet til over 10 milliarder kroner. Programmet har tre deler: A: Prinsipper og metoder for risikostyring innen damsikkerhet, herunder utvikling av ny metodikk basert på erfaringer fra offshorenæringen. Delprosjekt A3 er gjennomført av Sweco, Proactima og Univ i Stavanger og rapport foreligger. Rapport er levert. B: Optimal og sikker rehabilitering av betongdammer (B3) samt Plastring og lekkasjetap i fyllingsdammer (B5). Prosjektene utføres av NTNU-IVM med Leif Lia som prosjektleder og Norconsult som medvirkende. Det foreligger en delrapport fra B3, og arbeidet videreføres i begge prosjektene. Foreløpige resultater er interessante og viser verdien av ny kunnskap både innen belastbarhet for bolter i fjell, skjærstyrke for lette betongdammer og viktighet av plastringsmetode for fyllingsdammer. Prosjektene løper videre C: Et dialogprosjekt for å formidle problemstillinger fra bransjen, formidle resultater fra prosjektene og drøfte hvordan den nye kompetansen kan nyttiggjøres. Programmet søker å etablere ny kunnskap om metoder og konstruksjoner for å få et sikrere grunnlag for å vurdere damsikkerhet og samfunnsmessig kostnad for tiltak i forhold til oppnådd sikkerhetsforbedring. Dette bør igjen kunne påvirke utforming av regelverk i fremtiden. En god dialog med NVE samt en dialog med ICOLD er derfor sentrale tiltak. Det ligger for øvrig til grunn at alle dammer skal være sikre, dambrudd skal ikke forekomme og at dameier har det fulle ansvaret for damsikkerheten og for å gjennomføre nødvendige og pålagte sikringstiltak. I tillegg er en revisjon av veilederen Faremomenter og sikringstiltak ved anlegg i vassdrag under revisjon i samarbeid med NVE. Den ferdigstilles i oktober Bransjefinansiert kompetanseutvikling For å sikre utdannelse av tilstrekkelig antall fagpersoner innen vassdragsteknikk har bransjen iverksatt et 5-årig prosjekt i samarbeid med NTNU-IVM og professor Leif Lia. Etter to år registrerer vi at studentmålsettingen er nådd, at det ønskes flere PhD-kandidater og at det er etterslep på tilførsel av akademisk kompetanse. Prosjektet har stor næringspolitisk betydning for å øke fokus på og handlingsrom for vannkraft generelt. NTNU arbeider med planer om å samle vannkraftkompetanse fra elektro, maskin og bygg-fagene til et Vannkraftsenter for å styrke bransjen ytterligere. Energi Norge følger dette arbeidet. Det vil i den forbindelse bli spørsmål om hvordan bransjen langsiktig kan

5 støtte og forme et Vannkraftsenter gjennom FoU-oppgaver og med midler uten at det offentliges ansvar blir utvannet. Høring om flom og skred Energi Norge sendte etter en bred gjennomgang i kraftbransjen, et innspill til komiteens behandling av St.Meld. 15 ( ) Hvordan leve med farene. I innspillet understreket Energi Norge behovet for en helhetlig og metodisk tilnærming for samfunnsøkonomisk vurdering av akseptabel risiko og kostnader ved risikoreduserende tiltak. Videre ble det pekt på den betydelige og samfunnsmessig viktige flomdempningsevne regulerte vassdrag og magasiner gir. Økte restriksjoner på magasinbruk fører i hovedsak til dårligere reguleringsevne og derfor dårligere flomdempingsevne. Det ble også vist til et betydelig behov for økt innsats på FoU på området. Offentliggjøring av sanntids måledata fra vassdrag forslag fra NVE Energi Norge har også sendt et svar på NVEs forslag om offentliggjøring av sanntids måledata fra vassdrag. I høringsforslaget er Energi Norges tidligere innspill om ivaretakelse av markedssensitive data til en viss grad fulgt opp. NVE opprettholdt samtidig sitt prinsipielle syn og Energi Norge stilte derfor spørsmål ved NVEs bakgrunn og begrunnelse for å fremme forslag til endringer nå. Helhetlig energi- og klimapolitikk Energiutredningen Energi Norge sendte høringsuttalelse til NOU 2012:9 Energiutredningen i juni. Energi Norge understreket at Energiutvalget har gjort et grundig og viktig arbeid som legger et godt grunnlag for utviklingen av energi- og klimapolitikken i Norge. Energi Norge støttet utredningens mange gode analyser og forslag til endringer på kort og mellomlang sikt. Utredningen kunne samtidig lagt enda større vekt på de langsiktige utfordringene fram mot Tre områder som Energi Norge trakk fram i uttalelsen var: Vi må ta i bruk de betydelige mulighetene Norge har til å videreutvikle fornybare energiressurser Det er avgjørende med en balansert utvikling av kraftmarkedet og en nettutvikling i forkant Energiutredningen bør følges opp med en energimelding, men mange forslag trenger ikke vente på at en melding legges fram. Klimameldingen Regjeringen la frem stortingsmelding om norsk klimapolitikk i juni. Der fastholdes klimaforlikets mål i 2008 om at to tredeler av utslippskuttene skal tas i Norge. Klimameldingen sier at omlegging fra fossil til fornybar energi er et viktig virkemiddel for å få til dette og det er viktige signaler for energibransjen som kan levere både elektrisitet og fjernvarme for å oppfylle målet. Men Energi Norge mente det er uklart om virkemiddelpakken er tilstrekkelig til at klimamålet blir nådd og det er for få konkrete forslag til hvordan de betydelige mengdene med fornybar kraft gjennom elsertifikatordningen skal tas i bruk for å få ned klimagassutslippene. Klimaforliket i Stortinget mellom partiene på Stortinget (utenom FrP) ble noe mer konkret enn teksten i meldingen. Forliket legger viktige føringer for utviklingen av klimapolitikken framover. I Klimameldingen ga Regjeringen Enova ansvaret for å forvalte det nye klima- og teknologifondet.. Fondet skal bidra til energiomlegging og teknologiutvikling og Enova får mandat til å se energi og klima i sammenheng, ettersom omlegging fra fossil til fornybar energibruk er det viktigste klimatiltaket. I Enovas nye fireårsavtale med Olje- og energidepartementet (OED) fastslås det at utfasing av fossil energi, økt bruk av fornybar energi fra biomasse og mindre bruk av elektrisitet fortsatt er Enovas hovedmål. Energi Norge mente at det er positivt at Enova får en viktigere oppgave i en helhetlig klima- og energipolitikk, men det er beklagelig at etaten ikke sidestiller elektrisitet med andre klimavennlige energibærere.

6 Stortingsmelding om bygningspolitikken Regjeringen la 14. juni fram en stortingsmelding om bygningspolitikken. Meldingen bekreftet Regjeringens ambisjoner om økt innsats på energieffektivisering og det skal i løpet av 2012 utarbeides et mål for energieffektivisering i bygg. Innsatsen på energieffektivisering får betydning for etterspørselen etter elektrisitet i denne sektoren framover. Meldingen signaliserte at det skal vurderes å gjøre tilknytningsplikten til fjernvarme "meir føreseieleg". Det er uklart hva Regjeringen legger i dette, men det erviktig å sikre rammebetingelser som ikke underminerer lønnsomheten i våre medlemmers investeringer i fjernvarmeanlegg. Meldingen hadde en uavklart holdning til elektrisitet som CO2-nøytral energibærer noe som må følges opp. El som energibærer - Primærenergifaktor Energi Norge har fått selskapet Adapt til å lage en rapport som beskriver bakgrunn for bruk av primærenergifaktorer og CO2-vekting i utforming av forskrifter og standarder, hvordan de er anvendt i norsk og EU-lovgivning og hvilke konsekvenser bruk av disse metodene vil ha for videre utvikling i bruk av elektrisitet. Rapporten bekrefter at det mangler et faglig underlag også i EU for å bruke denne type virkemidler for valg av energiløsninger. Rapporten blir oversatt til engelsk for å påvirke utviklingen av regelverk i EU et regelverk som også setter rammer for politikk og standardutvikling her i Norge. NHOs Energipanel NHOs Energipanel la fram sin rapport i mars. NHO har senere vedtatt at Norge som energinasjon skal være tema for NHOs årskonferanse i januar 2013 og Energi Norge er med i forberedelsene til konferansen. Energipanelets rapport danner rammen for innhold og budskap. Energi Norge deltar i Eurelectrics prosjekt "Power Choices reloaded" som blir en oppdatering av Eurelectrics Power Choices-rapport fra Hensikten er å vurdere mulige effekter på kraftsektoren av endringer i klimarammebetingelsene på kort (2020) og lang (2050) sikt og hva dette kan/vil bety for investeringer i bransjen framover. Prosjektet er ment å danne grunnlag for utspill fra kraftbransjen for å sikre større sammenheng i de energi- og klimapolitiske rammebetingelsene. Prosjektet skal levere rapport ved utløpet av Status i utvikling av EU-politikk på energiområdet med EØS-relevans Fornybardirektivet ble godkjent rett før jul og den nasjonale handlingsplanen som viser hvordan Norge vil gå frem for å oppfylle sine forpliktelser, ble ferdig ved utgangen av juni. EU hadde i begynnelsen av året en høring ("Public Consultation") om behovene for nye bindende fornybarmål. Energi Norge avga en uttalelse til konsultasjonen. Energi Norges hovedspor var at det nå er viktig å bruke EUs kvotehandelsregime som det viktigste instrumentet i klimapolitikken i stedet for nye bindende mål for fornybar energi og effektivisering som begge undergraver ETS som instrument for reduksjon av klimagassutslippene. Dette er samme signal som Eurelectric har gitt. EU-kommisjonen har med basis i resultatene fra konsultasjonen og andre innspill i juni presentert forslag til ny strategi for fornybar energi på kort og lang sikt. Her skisseres tre ulike scenarier. Forslaget vil bli behandlet i EU parlamentet og Rådet. Energi Norge har gjennom EURELECTRIC kommentert forlaget. Uttalelsen er i tråd med det syn som ble gitt i nevnte høring. Det ble helt på slutten av dansk presidentskap oppnådd enighet mellom Parlamentet og Rådet om et nytt direktiv for energieffektivitet. Direktivet er nå preget av fleksibilitet, uten bindende overordnede EU- målsettinger og avviker på en rekke området fra Kommisjonens opprinnelige forslag. Når det gjelder sparebestemmelsen på 1,5 % målt med utgangspunkt i forrige års forbruk, er dette blitt til 4,5 % over tre år. Medlemslandene kan velge å gi denne forpliktelsen til kraftleverandør eller nettselskap eller benytte andre løsninger, eksempelvis en ENOVA-ordning. Det nærmer seg visstnok også enighet om norsk tiltreden til den tredje elmarkedspakken, men selv om en slik enighet raskt skulle oppnås, betinger formaliteter rundt behandlingen at det vil gå flere måneder før saken er formelt i orden.

7 EU har i løpet av sommeren lagt fram forslag til endring av auksjoneringsplanen for kvoter i det europeiske kvotehandelssystemet slik at man reduserer mengden kvoter som auksjoneres i årene og øker mengden som auksjoneres i perioden Hensikten er å bidra til økt kvotepris på kort sikt slik at kvoteprisen gir incentiver til investeringer i CO2-reduserende tiltak, noe som også vil ha betydning for kraftprisene i Norge. Med sommerens kvotepriser i området 6 /tonn CO2 er det få eller ingen varige investeringer som utløses gjennom systemet. EU har lagt ut en høring om forslaget med innspillsfrist Status i det nasjonale virkemiddelapparatet i energi- og klimapolitikken NVE har pr godkjent 65 anlegg under elsertifikatordningen (64 vannkraftverk hovedsakelig småkraft - og 1 vindkraftverk) med en årlig produksjon på 258 GWh. Til sammenligning har Energimyndigheten i Sverige i 2. kvartal 2012 godkjent til sammen 99 anlegg under elsertifikatordningen med en årlig produksjonskapasitet på 1,22 TWh herav 2 biokraftprosjekter på til sammen 800 GWh og vindkraftanlegg på til sammen 420 GWh. OED ga konsesjon til utbygging av vindkraft i Bjerkreim-området i Rogaland som når det blir bygget ut vil få en årlig produksjon på ca 1,3 TWh. Konsesjonsprosesser Arbeidet med forbedringer av konsesjonsprosessene har fortsatt i andre kvartal og det er avholdt et halvdagsmøte med OED om saken. Vi noterer oss at OED har levert på statsrådens løfter om konsesjoner til vindkraften i Rogaland før sommeren. Elsertifikatinvesteringer og rammevilkår Formålet med det felles elsertifikatmarkedet med Sverige er å bringe fram 26,4 TWh ny, fornybar energiproduksjon innen 2020, fordelt på vann, vind og bio. I Norge vil investeringene i hovedsak fordeles på prosjekter innenfor vann og vind. Med et felles investeringsinsentiv på tvers av landegrenser er det viktig med mest mulig likeverdige konkurransevilkår om ressursene skal utnyttes på en samfunnsmessig god måte. På oppdrag fra Energi Norge har THEMA Consulting Group sett nærmere på skattemessige forskjeller og særlig skattemessige avskrivninger, både mellom Norge og Sverige og mellom de ulike aktuelle teknologier. Utredningen ble sluttført i mai og viser at det er betydelige forskjeller i vilkår for avskrivninger og skatteregime for øvrig, både mellom teknologier og mellom Norge og Sverige.. I undersøkelsen kommer svensk vindkraft ut som det mest gunstige alternativet av samtlige teknologier i Norge og Sverige. Beregningene synliggjør nødvendig kraftprisøkning for at prosjektene med ulike teknologier i begge land skal få samme netto nåverdi som svensk vindkraft.forskjellen i rammevilkår på skattesiden totalt sett mellom norsk og svensk vindkraft tilsvarer 6,2 øre/kwh, hvorav forskjellen i avskrivningene utgjør 2,9 øre/kwh. For norsk vannkraft er forskjellen betydelig større målt mot svensk vindkraft, forskjellene som følge av avskrivningsreglene utgjør 6,6 øre/kwh for småkraft. Rapporten vil danne underlag for Energi Norges videre arbeid inn mot departementer og politikere, i forkant av høstens budsjettbehandling, med sikte på å få aksept for endringer som vil redusere konkurransehandikappet for fornybarinvesteringer i Norge. Fjernvarme Årsmøtet i Norsk Fjernvarme ble avholdt 1. juni hos Tafjord KraftVarme med 65 deltagere. En av de store utfordringene er å skape forståelse for systemperspektiv i et byggregelverk som ikke ser utover byggets grenser. Stortingsmeldingen for bygningspolitikkens forslag om et generelt fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme for alle passivhus kan fjerne grunnlaget for utbygging av fjernvarme. Fjernvarme er en god forsyning for store bygg med passivhusstandard. Det krever god kommunikasjon med etater og myndigheter om fjernvarmens samfunnsbidrag og kundefordeler.

8 Energi Norge, Norsk Fjernvarme og Statnett er i ferd med å starte opp et FoU prosjekt innen Samspill el-termisk energi. Søknad skal sendes Forskningsrådet innenfor programmet Innovasjon i næringslivet, og fagområet Energisystemer. Prosjektet støttes av hele bransjen. Nett og marked Nettpolitikk Ny stortingsmelding om kraftledningssaker kom 2. mars og ble behandlet i Stortinget i mai. Nettmeldingen bærer bud om forsterket kraftnett og flere utlandskabler. Dette er viktig og riktig av hensyn til forsyningssikkerhet, verdiskaping og klimavennlig energibruk. Systematisk arbeid i 2011 og 2012 har gitt gode resultater for bransjen både i meldingen i form av endret konsesjonsprosess for sentralnettet. Stortinget har lagt vekt på at konsesjonsprosessen må gå raskere i framtiden. Det er flere positive kommentarer for bransjen i meldingen og komitemerknadene inneholder mange av Energi Norges standpunkt når det gjelder investeringer, konsesjonssystemet, utenlands kabler, elektrifisering mm Gjennom konsesjonsprosjektet arbeides det også med å få konsesjonsprosessen for regionalnettsanlegg til å gå raskere enn i dag. Et viktig prosjekt i 2012(«Verdiskapning på vent») som legger opp til økt aksept for linjebygging, er nå startet opp. Prosjektet er en multiklientstudie. Energi Norge har gitt innspill og deltatt i høring på Stortinget. Vi har fått gjennomslag for flere saker knyttet til nettutvikling i Nord-Norge. Nettregulering (inntektsrammer) NVE vil gjøre flere endringer i reguleringsmodellen fra Dette kom på høring i juni. Endringene gjelder særlig referanserenten og nye normkostnadsmodeller for regional- og distribusjonsnettet. NVE vil også bedre de økonomiske insentivene til å drive FoU. Forslaget om å endre regelverket for mer- og mindreinntekt kom på høring på nytt i juni og ser nå ut til å være tilfredsstillende. Den endrede reguleringen gir en bedre og mer stabil og forutsigbar reguleringsmodell fra Selskapene får bedre investeringsinsentiver gjennom endringen av reguleringsmodellen og økt NVErente. Tett samarbeid med medlemmer og konsulenter har gitt gode resultater. Økningen av NVErenta betyr om lag 975 millioner kroner i økt årlig inntekt for regional- og distribusjonsnettselskapene fra Markedspremien er justert opp med 1 prosentpoeng og dette bidrar til en permanent økning i nettselskapenes inntekter. Energi Norge vil i forbindelse med høringen følge opp med analyser av den endrede reguleringsmodellen. Det arrangeres et høringsmøte for medlemmene Det er fortsatt behov for forbedringer i regionalnettmodellen, og vi må tenke framover mot neste generasjon reguleringsmodell. En workshop arrangeres i oktober. Kompensasjon knyttet til fjerning av tidsetterslep i nettreguleringen er et annet tema det er arbeidet med de siste årene. NVE fjernet tidsetterslepet i reguleringen fra Dette har konsekvenser for selskapenes totale inntekter /avkastning fra reguleringen over tid. Dette har vi arbeidet med et par år sammen med Thore Johnsen( NHH) og medlemmer. Totalt kan selskapene søke om ekstra inntektsramme for ca. 324 millioner kr p.g.a. for lav avkastning i perioden fra Energi Norge har sluttført et prosjekt som går ut på å se om vi kan finne ideer fra andre lands reguleringsmodeller som kan brukes til å forbedre den norske reguleringen. Prosjektet er presentert for NVE på en felles workshop, for medlemmene og omtalt i Energi.

9 Regionalnettsordningen - felles tariffering av sentral- og regionalnettet NVE har sendt ut vedtak om Regionalnettsordningen. Dette vedtaket er påklaget av om lag 15 selskap. Energi Norge har sendt brev til NVE og har hatt møte med OED. NVE har ikke støttet klagerne og har videresendt klagene til OED som treffer endelig beslutning. I august planlegger NVE å sende ut høring om tarifferingen i regionalnettsordningen. Statnett etablert egne hjemmesider vedr. ordningen og igangsatt et arbeid for å etablere nye avtaler; tilknytningskontrakter, innleieavtaler og nettleiekontrakter. I denne sammenheng har Energi Norge og flere medlemsbedrifter deltatt på en idé-dugnad i Statnett regi for å gi innspill i forhold til mulige utfordringer som må avklares og innholdet i de enkelte avtaler Tariffer og anleggsbidrag Dagens prisstrategi for sentralnettet forlenges til Det betyr at produsentene ikke får økt sine tariffer i Statnett har droppet systemtariffen i forslaget til ny prisstrategi fra De legger imidlertid opp til en økning i innmatingstariffen med 1 øre/kwh i perioden Drøftingene med Statnett om prisstrategi for sentralnettet fra fortsetter etter sommeren. Energi Norge har hatt møte med Norsk Industri og Statnett. Vi legger opp til et bredt arbeid om den nye prisstrategien, der arbeid mot utlandet vil være sentralt. Vi har startet et prosjekt for å se på muligheten til å etablere mer fleksible tariffer etter som AMS rulles ut. Prosjektet er godt mottatt blant medlemmene. Det er startet et prosjekt for å se på nettbarrierer knyttet til etablering av småkraft. Nettutvikling Prosjektet for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner off-shore (Power from Shore PfS) er i full gang. På grunn av stort arbeidspress har det ikke vært mulig å sluttføre forprosjektet før sommerferien. Mye av arbeidet er rettet inn mot oppfølgingen av PUD for Grieg feltet, Statoils elektrifiseringsprosjekt og forhåndsmelding om tilknytning i Kårstø. Det er avholdt møte med Aps representant i EMK, Marianne Marthinsen, hvor våre synspunkter ift. elektrifisering av Grieg og Utsira-høyden er fremlagt. Prosjektet med Novatech for å kartlegge de største utfordringene sett fra offshoresektorens side er avsluttet og det er utarbeidet en rapport. Det er inngått og avsluttet et prosjekt med Sintef Energi om samfunnsøkonomiske aspekter ved elektrifisering. Resultatet foreligger son en Powerpoint presentasjon. Konklusjonene fra de to konsulentarbeidene vil tas inn i sluttrapporteringen for forprosjektet. Det er avholdt første møte i det nyopprettede utvalget for marked og nett UMN. Kompetanseforskriften Det er arrangert en temadag, og det vurderes å starte et utredningsarbeid med tanke på å få til «omkamp» om saken. Brukerrådet Den viktigste saken i denne perioden er presentasjon av ny prisstrategi for sentralnettet ( ). Det er lagt opp til at Statnetts styre vil ta stilling i saken i sitt siste styremøte i Det er også lagt frem budsjett for ny 420 kv ledning Ofoten-Balsfjord-Hammerfest. Det antydes at ledningen vil koste 9,5 mrd. NOK. Dette er et tydelig signal angående kostnadsutviklingen i sentralnettet. Markedsdesign og den tredje markedspakken Det er avholdt to møter i Fagforum for Markeds Design (FMD). I arbeidet har det vært fokus på "governance" i spotmarkedet, utforming, design og implementering av intradag markeder (skal OTC

10 være tilgjengelig eller ikke), transparens i fundamentale produksjons- og transmisjonsdata, risikohåndteringsmekanismer i Norden, og følgende Network Codes: Krav til generatorer ved tilknytning til nettet. Krav til distribusjonsnettsoperatører og større forbrukskunder. Kapasitetsallokering og flaskehalshåndtering. Her tas opp spørsmål som blant annet berører spot markedet, intradag markedet og prisområdespørsmål. Driftskriterier i kraftsystemet. Framework Guidelines for Balancing er diskutert i FMD og det er gitt innspill til EU via Eurelectric og Nordenergi. I regi av fagforumet for markedsdesign er det initiert et prosjekt for å bygge opp analysekompetanse i Samkjøringsmodellen og Samlast/Samnett. Prosjektet ledes av Agder Energi. Målet med prosjektet er å bygge opp et korrektivt kompetansemiljø til Statnett. Det er avholdt et møte med NVE for å avklare forhold knyttet til tilgang og bruk av data og konkurransesensitive forhold. Det legges videre opp til en bred invitasjon for deltakelse i prosjektet. Videre er det et mål å etablere et felles diskusjonsforum for utvikling av modellverktøy som blir åpent for alle de som ønsker å delta. Energi Norge har deltatt på et dialogmøte med OED, NVE og Statnett knyttet til oppfølging av arbeidet mot EU og EØS og regelverksutforming for energisektoren. Videre har deltatt på flere workshops organisert av ACER/ENTSO E knyttet til høringsprosesser for utforming av framework guidelines og network codes. Energi Norge deltok på en svensk markedsdesign workshop om kapasitetsmarkeder. Det var deltakere fra flere land, blant dem Tyskland, Frankrike og UK. Fokus var spesielt rettet mot utvikling av deres kraftmarkeder og mulig introduksjon av kapasitetsmarkeder. Eurelectric Det er avholdt 2 møter i Eurelectric sin gruppe for balansetjenester og intradag handel. Hovedfokuset i møtene har vært rettet mot de frekvenser og balanseutfordringer de europeiske systemene erfarer, justeringer i Eurelectrics tidligere posisjon knyttet til reserve- og balansemarkeder og konkret innspill til ACER vedr. forslag til Framework Guidelines for Balancing. Energi Norge har deltatt i to Eurelectric møter i AESAG liasion gruppe og ett i WG Wholesalemarkets, som fokuserte på framdriften i markedsintegreringen i nord vest Europa. Dette arbeidet dekker spot og intradag markedet, retningslinjer for "governance" i markedet og network codes for capacity allocation and congestion management. Energi Norge har deltatt i to møter i "SG Financial Markets integrity og transparency", hvor regelverksutvikling for kontroll av kraftmarkedet er satt i fokus dvs. REMIT (om fysisk krafthandel), MiFID (om finansiell krafthandel) og EMIR (om OTC krafthandel). Kraftmarkeder m.v. Energi Norge har i egen regi og via Nordenergi og/eller Eurelectric gitt svar på høringer i sammenheng med FG Balancing, NC Capacity Allocation and Congestion managment og implementeringsforskrifter for REMIT og EMIR. Nordenergi Energi Norge har deltatt på et nordisk møte organisert av de nordiske regulatorene hvor tema var samarbeidet mellom de Nordiske TSOene og eventuelle forbedringsmuligheter. De nordiske regulatorene er med på å utarbeide en rapport og arrangerte i den sammenheng et møte for å få innspill fra de nordiske bransjeorganisasjonene. Endelig Nordisk rapport kommer på offentlig høring i høst.

11 Systemansvar, systemtjenester og godtgjørelse Energi Norge har bidratt med foredrag på Systemoperatørens fagforum knyttet til fremtidig regelverksutvikling i Europa og, Norden og Norge. Forsyningssikkerhet Samarbeidsprosjektet med Telenor knyttet til kommunikasjonsutfordringer i ekstreme situasjoner og formålstjenlige tiltak for å bedre forsyningssikkerhet og beredskap i tele- og kraftsektoren er fulgt opp. En rapport fra samarbeidet er under utarbeidelse. I denne sammenheng er det avholdt flere møter, bla. med NVE, PT og Mobile Norge for å klargjøre myndighetenes forventninger ift. fremtidig samarbeid mellom tele- og kraftsektoren, ref. fellesbrev sendt ut fra NVE og PT. Det er videre planlagt et felles møteopplegg bla. med Vestlandsalliansen i september Det er avholdt flere møter med NVE og Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) om hvordan kraftbransjen kan delta/bidra i forhold til utviklingen av nødnettet i Norge som DNK er ansvarlige for. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra bransjeorganisasjonene og DNK for å jobbe videre med dette. Energi Norge har deltatt, også med innlegg, på NVEs beredskapskonferanse. Sluttbrukermarkedet og energieffektivisering Sluttbrukermarked Markedskampanjer om opprinnelsesgaranterte kraftavtaler har ført til en diskusjon i bransjen om fysisk forbruk av kraft i Norge er fornybar. Energi Norge har kommentert dette med utgangspunkt i reglene for markedsføring av opprinnelsesgaranterte kraftleveranser (Bransjenormen) og har involvert medlemsbedriftene i en gjennomgang av både normen, budskapene til media og til allmenheten om dette. Våre medlemmer har fulgt vår standard for kommunikasjon og markedsføring av opprinnelsesgaranterte kraftavtaler ned felt i bransjenormen. Vi har sammen med medlemmene tatt et initiativ overfor NVE for å finne bedre formuleringer i forbindelse med varedeklarasjonen enn det som i dag finnes på NVE's hjemmeside. Kvalitet på el-måling Energi Norge har i forbindelse med prosjektet om avklaring av ulike forhold ved innføring av AMS tatt kontakt med Justervesenet vedrørende krav til målere som skal kunne gjøre målinger i alle 4 kvadranter ( Q), dvs. målere som skal stå i kombinerte leverings/matepunkt med kraftflyt i begge retninger. Justervesenets holdning er at målere skal funksjonstestes iht bruk i forbindelse med økonomisk oppgjør. Bransjen er tilfreds med denne tolkningen da 4 Q målere som brukes som 1 Q måler dermed unntas fra 4 Q test. Dette forenkler både innkjøp av AMS målere, utrulling og senere testprogram for målere i bruk. AMS / Smart Strøm Energi Norges prosjekt for avklaring av spørsmål knyttet til reglene for innføring av Smart Strøm har avgitt rapport pr 8. juni Arbeidet i prosjektet har skjedd gjennom 5 arbeidsgrupper med koordineringsgruppe og har vært rettet mot avklaring av forståelse av ulike deler av forskrift 301 samt aktuelt regelverk forvaltet av DSB, JV og Datatilsynet. Problemstillingene har til dels avgjørende innflytelse på selskapenes valg av utstyr og løsninger. Mye ressurser har gått med til å definere enhetlig forståelse av utfordringene. Målet med arbeidet var å øke selskapenes gjennomføringsevne og redusere risikoen for energibedriftene ved innføring av AMS / Smart Strøm i Norge Hovedbudskapet i rapporten var: Prosjektet har bidratt til avklaringer og gitt økt innsikt Prosjektet gir konkrete forslag og innspill til løsninger på 25 definerte områder også på felt som ikke kan avklares før endelige regulatoriske valg er foretatt

12 Det anbefales å avvente kontrahering av løsninger og utstyr til nødvendige og endelige avklaringer på regulatorisk nivå er kommet. Noen avklaringer gjenstår - de må komme innen tredje kvartal i samarbeid mellom myndighetene og bransjen Avklaring av behov og omfang av en felles IKT løsning i bransjen er identifisert som et kritisk viktig område. Energi Norge har hele tiden stått på for at bransjen må ha sterk innflytelse og involveres i dette prosjektet. NVEs utredningsoppdrag til Statnett innebar etablering av et bransjeråd. Energi Norge har via 9 av 12 medlemmer i Bransjerådet for Statnetts utredningsprosjekt og god kontakt med prosjektleder hatt god innsikt i prosjektet. Vårt valg var å legge oss tett på dette arbeidet og på den måten få innsyn i og involvering på alle nivå i arbeidet. Engasjementet er sterkt i saken, særlig sett på bakgrunn av at dette tema ikke ble løftet frem av noen i strategiprosessen høsten Innsatsen i prosjektet fra både selskaper og Energi Norge omfatter et 30 talls personer avgrenset til fem etablerte arbeidsgrupper. I tillegg kommer innleid støtte for arbeidet og arbeidet i styringsgruppen på i alt 17 ledere fra selskapene. Resultatene og prosessene i vårt prosjekt har i 2. kvartal bidratt vesentlig til å etablere en felles forståelse av utfordringene internt i bransjen, med Statnett og spesielt NVE. Selve prosessen har derfor en stor egenverdi i tillegg til sluttproduktet i form av tolkningsveileder for forskriftene. I juni er det besluttet å følge opp denne prosessen videre i tredje kvartal med fokus på : Standardisering av grensesnitt, formater etc. Nye forretningsregler, herunder lagring av data / personvernregler. ROS veileder for AMS, temadag 4. september Prosess mot NVE og DSB vedrørende bryterfunksjonalitet i måleren For å sikre effektiv rådgivning i AMS spørsmål til medlemsbedriftene opprettes det en egen call senter funksjon medio august. Andre saker vedrørende sluttbrukermarkedet Energi Norge deltar som observatør i styringsgruppen for NordRegs prosjekt om harmonisering av sluttbrukermarkedene. I løpet av første kvartal har det kommet uttalelser fra Finland på både bransje og ministernivå som signaliserer at landet ikke er klare pt for overgang til "supplier centric modell". Arbeidet i Sverige, Danmark og Norge er fortsatt basert på denne modellen. I Danmark er supplier centric model lovfestet i juni. Signalene fra det nordiske regulatorforumet er at regulatorene fastholder kursen om harmonisering med utgangspunkt i supplier centric løsning. Energi Norges strategi er derfor å delta i utforming av en slik modell. Energi Norge vil delta i referansegruppen for utvikling av NBS (Nordisk balanseavregningssentral). Vi vil bli representert med ett nettselskap (DSO) og en kraftleverandør med slike funksjoner i egne organisasjoner. Energieffektivisering I avslutningsfasen av det danske formannskapet i EU ble det omsider forhandlet frem enighet om Energieffektiviseringsdirektivet mellom Europa-rådet og EU-parlamentet. Det endelige Energieffektiviseringsdirektivet gir rom for nasjonale løsninger både i forhold til å sette nasjonale målsetninger for energieffektivisering og for bruk av virkemidler. Det stilles likevel krav om at medlemslandene skal innføre et virkemiddel som skal energieffektivisere 1,5 % av sluttforbruket per år frem til Energi Norge har dialog med OED i forhold til oppfølging av direktivet. I Norge er det naturlig at denne aktiviteten foregår gjennom Enova. Enova har signert en ny fireårsavtale med OED der Enova satses på som Norges spydspiss for klimaog energipolitikken i Norge. Det nye Enovamålet frem til 2015 er et kombinert energieffektiviserings- og produksjonsmål på 6,25 TWh, der produksjon gjelder varme produsert ved hjelp av fornybare energikilder.

13 Klimameldingen og stortingsmeldingen for bygningspolitikk ble begge lagt frem i 2. kvartal. På energibruksiden varsler begge stortingsmeldingene at forskriftskravene for nybygg vil strammes inn til passivhusnivå i Meldingene signaliserer dessuten at regjeringen skal fastsette et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av Det er ikke klart hvorvidt det blir et kvalitativt eller kvantitativt mål. Et prosjekt på tvers i NHO-fellesskapet er startet opp for å danne en felles plattform for energieffektivisering i eksisterende bygg. Prosjektgruppen består av Norsk Teknologi, BNL, NHO og Energi Norge, og rapporterer til en styringsgruppe. Arbeidet skal ferdigstilles i løpet av I tillegg arbeides det stadig i NHOs arbeidsgruppe for å bekjempe primærenergifaktor 2, 5 i Økodesigndirektivet. Saken er nå oversendt WTO, og NHO har bedt UD engasjere seg i saken. Vilkår for fremføring av infrastruktur Forskrift 32 Sintef har fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet å utrede tekniske krav og løsninger i forbindelse med forskriftsarbeidet til veglovens 32. Sintef har fått utsatt frist ut august på å levere denne utredning. Vårt tidligere utarbeidede forslag og Vegdirektoratets forslag brukes som underlag til Sintefs arbeid. Deretter vil Samferdselsdepartementet utarbeide nye forskrifter (usikkert om disse kommer på høring). Kommunale graveinstrukser Advokatfirma Thommessen har foretatt en juridisk vurdering av en graveinstruks flere kommuner har innført i løpet Denne viser at flere av kravene mangler lovhjemler kan gi store negative konsekvenser for lednings-eier. Vi fraråder medlemmene å inngå avtaler med kommunene som er av en slik art, da dette kan skape uheldig presedens for resten av bransjen. Ikke minst fordi ovennevnte forskrifter vil kunne kreve endring i enkelte av graveinstruksene. Samordning av kritisk infrastruktur Strategigruppen for ledninger i grunnen (SLG) gjennomførte en "lukket" workshop med tema informasjonssikkerhet den 19. juni, hvor målet var å få belyst ulike myndigheters krav og forventninger til informasjonssikkerhet og drøfte vegen videre mot en felles plattform for sikker informasjonsutveksling. Miljøverndepartementet har sendt ut rapporten "Det offentlige kartgrunnlaget" på høring med frist 26. august Ett hovedpunkt i rapporten er å se nærmere på behovet for en generell registreringsplikt for ledninger i grunnen samt vurdere om hvorvidt ledningsdata bør inngå som en del av det offentlige kartgrunnlaget. Luftfartshinder GPS-varsling Sintefs kost-/ nytte analyse for bruk av GPS varsling av luftfartshindre viser at det er store samfunnsøkonomiske besparelser ved innføring av GPS varsling og samtidig reduksjon av annet merke krav. I tillegg viser analysen at sikkerheten for luftfarten vil øke. Analysen kan fås ved henvendelse til Energi Norge. Leveringskvalitet NVE har sendt ut revidert forskrift om leveringskvalitet (FOL) med frist 1. oktober Energi Norge vil involvere medlemmene i dette arbeidet.

14 Arbeidsgiverpolitikk Lønnsoppgjøret 2012 Revisjonen av Energioverenskomsten mellom EL & IT Forbundet og Energi Norge måtte i år ha hjelp av Riksmekleren for å komme fram til enighet. Natt til 29. juni kom vi fram til enighet, slik at den varlede streiken i utvalgte bedrifter kunne avblåses. EL & IT Forbundet har sendt det anbefalte forsalget ut til uravstemning. Frist for å meddele Riksmekleren resultatet av denne avstemningen er satt til 1. september. De lokale forhandlingene med EL & IT Forbundet kommer ikke derfor ikke i gang før etter denne dagen. Resultatet ble blant annet et generelt tillegg på kr. 1,25 pr time til alle som er bundet av overenskomstene. Videre ble det nye minstelønnssatser, nye innleiebestemmelser, nye korte velferdsbestemmelser, økt kompensasjon for leder for sikkerhet i vannvei, varslingsbestemmelse ved oppdrag utenfor hjemmet samt nedsettelse av en noen utvalg som skal se nærmere på kompetansehevende tiltak. Et av utvalgene ser på kompetansehevende tiltak for erfarne medarbeidere, og et annet utvalg ser på retningslinjer for kompetanseutviklingstiltak for tillitsvalgte. Til slutt ble det også nedsatt et utvalg som skal kartlegge ulike vaktordninger som benyttes i bransjen, samt se på om det er behov for endringer i overenskomsten. Overgang til Energi Norge som arbeidsgiverorganisasjon Tre bedrifter har meddelt Energi Norge at de pr har trådt ut av KS Bedrift som sin arbeidsgiverorganisasjon og fra samme dag tilslutter seg til Energi Norge/NHO som sin nye arbeidsgivertilhørighet. Dette betyr at tariffavtalene som bedriften var bundet av gjennom KS Bedrift og diverse motparter opphører fra samme dato, og reetableres mot de samme arbeidstakerorganisasjonene med Energi Norge/NHOs som part. De bedriftene som gikk over fra er: Haugaland Kraft AS FosenKraft AS Fauske Lysverk AS

15 Forskning og utdanning Økt søking til realfag og teknologi Opptaket til høyrere utdanning viste i år en økning til realfags- og teknologistudier på hele 25 %. Det er gledelig for energibransjen og norsk næringsliv for øvrig som vil ha et stort behov for ingeniører og sivilingeniører i årene som kommer. Man kan ikke styre ungdommens utdanningsvalg, men dette viser at den massive innsatsen både fra næringsliv og myndigheter har hatt virkning. Energi Norge er medlem av nasjonal forum for realfag hvor Kunnskapsministeren og næringsministeren møter partene i arbeidslivet for å drøfte tiltak for å sikre økt rekruttering til realfag på alle nivå. Med økt søkning til ingeniørstudiene er det midlertid viktig å sikre tilstrekkelig antall studieplasser ved disse studiene. Dette har Energi Norge gjentatt flere ganger i møte med Kunnskapsministeren. På initiativ fra Energi Norge ble det også sendt et felles brev fra flere av organisasjonene i NHO i forkant av revidert budsjett. Regjeringen fulgte også med 1000 nye studieplasser i revidert hvorav 300 var øremerket ingeniørstudiene. Energi Norge har videre vært i dialog med NTNU ang økning av antall studieplasser på Energi og Bygg og miljøteknikk. Antall studieplasser ble økt med hhv 11 og 26 plasser. Innenfor begge fagene er kapasitet, både lærekrefter og areal en utfordring. Flere vannkraftingeniører blir utdannet I vår ble hele 24 vannkraftingeniører uteksaminert fra NTNU. Institutt for vann- og miljøteknikk er i kraftig vekst etter en omfattende fellesinnsats fra kraftnæringen. I 2009 fikk Institutt for vann- og miljøteknikk (IVM) ved NTNU kun fikk inn fire nye masterstudenter og bransjen tok da selv grep. Våren 2010 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Energi Norge, flere kraftselskaper og instituttet som bidro til finansiering av studieretningen. I 2011 tok studiet inn 26 nye masterstudenter og i vår har 24 blitt uteksaminert som ferdigutdannede vannkraftingeniører. I 2011 ble det også uteksaminert to ph.d.- kandidater og ansatt en ny professor som skal lede Vassdragslaboratoriet. Nytt initiativ Norsk vannkraftsenter Undervisning, forskning og utvikling innenfor vannkraft har fått mindre oppmerksomhet ved universitet og høgskoler i den senere tid. Organisasjonsendringer ved NTNU har forsterket fragmenteringen av ressursene. For å styrke vannkraftsatsingen har fagmiljøene ved NTNU i samarbeid med Sintef Energiforskning, CEDREN og Energi Norge tatt initiativ til å etablere Norsk vannkraftsenter. Norsk vannkraftsenter skal koordinere ressurser og innsats innen vannkraft relatert undervisning, forskning og utvikling ved NTNU og samarbeidende institusjoner. Det vil bli lagt vekt på tett samarbeid med kraftbransjen, fagmyndigheter og andre partnere. Som representant for bransjen deltar Energi Norge deltar i arbeidsgruppen som utarbeider en første skisse til senteret. Etter planen vil det i løpet av høsten 2012 bli dannet et interimsstyre som skal delta i arbeidet fram til en formell etablering av senteret tidlig i Unge vil jobbe med fornybar energi På oppdrag av Energi Norge har TNS-gallup utført en undesøkelse som har sett på ungdommers (16-19 år) oppfatning av energibransjen. Det er gledelig å se at hele 25 % kan tenke seg å jobbe med fornybar energi og 29 % har et godt inntrykk av bransjen. Undersøkelsen viser likevel at ungdommene ikke setter energiselskapene høyest når det kommer til valg av arbeidssted. Flere trekker frem lite kjennskap til bransjen som årsak. Kun 9 % mener de har god kunnskap om bransjen. Samfunnskontrakt for flere læreplasser Partene i arbeidslivet og myndighetene har blitt enige om å jobbe for å øke antall lærlinger med 20 prosent frem mot Samarbeid på tvers av sektorer og bransjer er avgjørende for å sikre nok fagarbeidere til å ivareta kritiske oppgaver både i privat og offentlig sektor. Partene vil møtes årlig for å vurdere status for måloppnåelse, drøfte hvilke tiltak som fungerer og iverksette nye tiltak ved

16 behov. Antallet lærlinger i energibransjen har økt betraktelig de siste årene etter en lang periode med relativt lav innsats på fagopplæring. Mangel på langsiktige rekrutteringsstrategier vil likevel gi mange selskaper utfordringer de kommende årene. Energi Norge har som mål at andelen lærlinger bør ligge på prosent av antall fagarbeidere i bransjen samlet sett. Alle selskaper bør inkludere måltall for lærlinger i sine strategier og opprettholde et stabilt inntak av lærlinger. Innspill til Stortingsmelding om grunnopplæringen Regjeringen har varslet en Stortingsmelding om Kunnskapsløftet i grunnopplæringen våren Meldingen vil ha særlig fokus på fag- og yrkesopplæringen. Energi Norge er opptatt av å ivareta energifagene i denne sammenheng og sikre at eventuelle endringer er i tråd med energibransjens behov. Sammen med NHO har vi levert innspill til Kunnskapsdepartementet og har en god dialog med departementet i denne prosessen. Vi har lagt vekt på at arbeidslivet selv må få en sterkere styring med fagene som er relevante for dem. Dagens arbeidsliv preges av rask teknologisk utvikling og endring, men også av økt spesialisering. Det er en utfordring å utdanne fagarbeidere til dette arbeidslivet. De må ha en grunnutdanning som gir fleksibilitet slik at de kan lære det de trenger for å kunne møte endringene og raskt tilegne seg ny kompetanse. Samtidig skal de være fagspesialister som kan ivareta spesifikke oppgaver i en bedrift. Dette er en utfordring som arbeidsliv og utdanning må løse sammen, men å finne den rette balansegangen krever at bedriftene er tettere på i utvikling av fag og læreplaner enn det de er i dag. Første energioperatørlærling på vind Fredrik Lundseng Moen jobber i NTE som Norges første energioperatørlærling på et vindkraftverk, og feler selskaper følger etter. Energi Norge har sammen med bransjen jobbet for å utvikle et opplæringsopplegg rettet mot drift og vedlikehold på vindkraftanlegg. Tradisjonelt har energioperatørene fått sin opplæring og jobbet i vannkraftverk. De nye læreplanene som kom med Kunnskapsløftet i 2006, åpner nå for at energioperatøren også kan jobbe på andre typer anlegg som produserer elektrisk energi som vindkraft og bioanlegg. Teoriundervisning for energioperatører Nytt e-læringsopplegg Energi Norge har på vegne av energibransjen over en periode arbeidet med å operasjonalisere energifagene for på den måten tilrettelegge for en mer målrettet og kvalitativ opplæring ute i den enkelte virksomhet. Dette arbeidet er gjennomført for både Energimontør, og for Energioperatøren. For Energioperatøren betyr det at man kan bruke samme læreplan for læretid på vannkraft, vindkraft eller bioanlegg. Energi Norge og EOSØR (Elektrofagenes Opplæringskontor Sørlandet) har nå samarbeidet om utviklingen av e-læringskonseptet for energioperatør for å sikre best mulige kvalitet og god forankring i bransjen. Opplegget er klart til å ta i bruke for årets lærlinger. Nytt insentiv for økt FoU i nettselskapene - endring i kontrollforskriftens 7-3, del d) Energi Norge har sammen med mange andre FoU aktører trukket fram at dagens økonomiske regime gir nettselskapene få insentiver til å satse på FoU og heller virker som en barriere for FoU satsingen. Energi Norge har i løpet av våren 2012 deltatt i en arbeidsgruppe som på initiativ fra NVE har kommet med et forslag om endring av disse rammebetingelsene. I forslaget fra NVE er det gitt rom for at kostnader ved spesifikk FoU-prosjekt, på forhånd godkjent av NVE, kan legges inn som et tillegg til den årlige inntektsrammen. Tillegget kan ikke overstige 0,3% av nettselskapets avkastningsgrunnlag i det aktuelle året. Vi er positive til denne endringen i kontrollforskriftens 7-3, del d). Vi mener samtidig, at i lys av de framtidige FoU utfordringene og i samsvar med regjeringens signaler i forskingsmeldingen bør taket heves til minst 0.4% av avkastningsgrunnlaget. Vi vil i løpet av høringsperioden arbeide for at flest mulig av medlemmene gir svar i samsvar med dette.

17 Forskningsprosjektporteføljen Energi Norge AS organiserer og gjennomfører en lang rekke forskningsprosjekter. For 2012 er porteføljen på i overkant av 50 prosjekter der de fleste fellesfinansierte prosjektene har en varighet på 3 til 5 år, mens de næringspolitiske prosjektene oftest er mindre. Totalt 17 prosjekt påbegynt tidligere år videreføres i Totalt er det forventet at Energi Norge bruker i overkant av 40 millioner på forskningsprosjekter i løpet av året. 10 millioner kommer fra FoU kontingenten, ca 7 fra Forskningsrådet og resten er innsamlede midler primært fra Energi Norges medlemmer. Energi Norge søkte om støtte til åtte nye prosjekt ved forrige utlysning innenfor Renergi programmet. Dessverre fikk kun ett av prosjektene støtte. Dels kan man forklare denne svake tilslagsprosenten med rekord høy søkning, men vi ser også at få prosjekt innenfor vannkraft og nett har fått støtte. Energi Norge har derfor vært i dialog med Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og Olje og Energi Departementet for å fremme behovet for støtte til både vannkraft,- og nettforskning. EnergiAkademiet holder nå på med 10 nye søknader til utlysningen til Renergi X med frist 17.oktober. Prosjektporteføljen til Energi Norge faller hovedsakelig inn under temaene som vist under. HMS Møteplasser og erfaringsutveksling For å styrke HMS arbeidet i bransjen er det helt sentralt å ha gode møteplasser for å utveksle erfaringer knyttet til konkrete hendelser, spre gode tiltak og identifisere de viktigste utfordringene på området. Fagforum HMS har hatt sitt andre kvartalsmøte, og benchmarkingsgruppa har hatt sitt første møte i år hvor hovedtema var hhv utfordringer knyttet til kreosot og HMS-statistikken for bransjen. Det er videre etablert en ny arbeidsgruppe med representanter fra medlemsbedriftene som skal jobbe med forbedringen av HMS-statistikken og drøfte forslag til tiltak på de områdene der statistikken viser svake resultater. Foruten å fortsatt jobbe for å redusere antall skader, ulykker og dødstilfeller i bransjen er det behov for å samarbeide om redusere sykefravær på kundesentrene og blant entreprenører. Samarbeid med EL & IT Forbundet om IA Energi Norge har i samarbeid med EL & IT Forbundet utarbeidet en handlingsplan for IA-samarbeid som ble etablert gjennom avtale i Som en del av oppfølgningen er det igangsatt et prosjekt i samarbeid om sykefravær på kundesentrene og andre virksomheter med høyt sykefravær. Videre vil

18 det også utarbeides informasjonsmateriell omkring muskel- og skjelettplager i samarbeid med STAMI og Ullevål sykehus. HMS-konferanse 2012 HMS-konferansen er energibransjens arena for læring og nettverksbygging på HMS-området. Konferansen skal bidra til å øke bransjens fokus og kunnskap om problemstillinger innenfor helse, miljø og sikkerhet. Konferansen er også en viktig faglig møteplass hvor man kan utveksle erfaringer med kollegaer i bransjen. I år ble HMS-konferansen arrangert mai på Kiel-ferjen med rundt 110 deltakere. De viktigste temaene var sårbarhetsanalyser og HMS-beredskap, HMS i lavspenningsanlegg, HMS-utfordringer på vindkraftsiden og verneombudets rolle i et selskap. Tilbakemeldingene fra deltakerne var at konferansen er en verdifull arena for kompetansebygging og erfaringsoverføring. Bedriftshelsetjeneste (BHT) i bransjen STAMI har avsluttet en undersøkelse om bedriftshelsetjenestens rolle og innsats i energiselskapene. Prosjektet er et samarbeid mellom Energi Norge, KS Bedrift, EL&IT Forbundet og STAMI. Resultatene fra undersøkelsen er positive både ut fra selskapenes egeninnsats og deres bedriftshelsetjeneste. Energiselskapene har ifølge forskrift plikt til å knytte til seg en bedriftshelsetjeneste. Dette er fulgt opp av de aller fleste selskapene i bransjen. De fleste kjøper tjenesten utenfra. Det indikerer at dette er en bransje som tar arbeidsmiljøarbeidet på alvor. Selskapene opplever at bedriftshelsetjenesten leverer nyttige og gode tjenester og at de har tett kontakt og en god dialog.

19 EnergiAkademiet Fornøyde deltakere og god oppslutning om EnergiAkademiets tjenester I de 6 første månedene av 2012 har det vært avholdt hele 63 arrangement med 3163 deltakere i EnergiAkademiets regi. Det har vært en god blanding av kurs, konferanser og dagsaktuelle temadager innenfor fagområdene: Produksjon; Maskinteknisk og vassdragsteknisk drift og vedlikehold, miljøkonsekvenser rammebetingelser og noe vind og varme. Nett: Drift og vedlikehold, AMS, DLE, rammebetingelser HMS: Forskrifter og rapportering, lovpålagte kurs Marked: AMS, juss, kundebehandling. Arrangement med ulike temaer knyttet til innføring av AMS har vært spesielt attraktive. De store konferansens går godt og inntektene fra leverandørindustrien gjennom salg av utstillerplasser er økende. Evalueringene viser at arrangementenes faglige innhold som også er det viktigste for deltakerne, får god evaluering. Stort sett gir nesten 90% scoren 4 eller 5 på disse punktene, der 5 er best. Vi er spesielt fornøyd med at hele 93 % anbefaler arrangementet til sine kollegaer. Under er en figur som viser en oppsummering av evalueringene for første halvår. I EnergiAkademiets nettbutikk ligger 299 ulike publikasjoner til salgs. Hoveddelen av disse er forskrifter og normer som selges via ulike abonnementsordninger. Egenproduserte publikasjoner selges enkeltvis og er ofte guider og håndbøker basert på forskningsresultater. EnergiAkademiet har i underkant av 3000 abonnenter, og så langt i år har det vært god omsetning på nyutgivelsene av NEK 400 Bolignorm med tilhørende kurs og NEK 440. Av egenproduserte publikasjoner er det spesielt "AMS kravspesifikasjonen" og "AMS innkjøpsguide" som har vært etterspurt.