Det foreslås i tillegg å øke målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og å gjøre det bindende på europeisk nivå.

Transkript

1 Møte i Energirådet i Nordland Fredag Fylkeshuset i Bodø fylkesråd for næring Mona Fagerås Velkommen til nytt møte i Energirådet i Nordland! Velkommen til nytt møte i Energirådet. Vi har satt et stort og dagsaktuelt tema på agendaen i dag. EU kommisjonens la den 30. november frem et omfattende forslag til nytt regelverk for energimarkedet i Europa. Den såkalte «vinterpakken» utgjør sider med dokumenter, som inneholder både lovforslag, og ulike analyser og rapporter. Pakken inneholder fire hovedelementer, rettet inn mot fornybar energi, energieffektivisering og forslag til ny organisering av elektrisitetsmarkedet. I tillegg lanseres en styringsmodell for energiunionen. Kommisjonens forslag konsentrerer seg om videreutvikling av det indre energimarkedet i Europa. Det foreslås tiltak for mer velfungerende marked for væravhengig fornybar energi. Kommisjonen foreslår også å begrense bruken av nasjonale kapasitetsmarkeder, og å stramme inn på støtte til moden fornybar teknologi. Det foreslås i tillegg å øke målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og å gjøre det bindende på europeisk nivå. For å gjennomføre 2030-målene for energi og klima gjennom Energiunionen er det behov for endringer i EUs virkemiddelbruk. Mye av dette vil kunne finne en plass innen EØS avtalen, men uavhengig av pakken kommer formelt inn her eller ikke, så vil den prege rammebetingelsene for de norske kraftselskapene, og industrien. Vi har invitert NHO sentralt og Thema Consulting til å fortelle oss om deres arbeid med denne pakken og betydningen den kan få for energinasjonen Norge. Det er satt høringsfrist for pakken den 15. mars. Videre skal vi drøfte to andre saker litt senere i dag. I juni i fjor, gav OED, NVE i oppdrag å utrede konsekvensene av et av Reitenutvalgets forslag: Som omhandlet at produksjon (innmating) i regionalnett betalte sin nettleie til det regionale nettselskapet de var kunde av og ikke til Statnett slik de gjør i dag. Dette kom etter flere innspill vedrørende økte nettkostnader for forbrukskundene i distribusjonsnett med mye produksjon, og etter påtrykk fra Stortinget. 1

2 Å la innmatingstariffen bli liggende igjen i distribusjonsnettet har vært et ønsket forslag for å utjamne nettariffen, slik at den ikke blir høyest der kraften produseres og lavest der den forbrukes. NVE oversendte sin utredning til OED rett før jul, og OED har per tidspunkt ikke avklart hva de skal gjøre videre med den. Frode Valla i Helgelandskraft skal fortelle oss om deres arbeid med dette og hvordan utslag det gir i deres regionalnett. Dette er som nevnt et ønsket tiltak, men som må ses i sammenheng med at Statnett utarbeider en ny sentralnettstariff som etter plan skal tre i kraft Det siste saken på agendaen i dag er kraftskatteregimet, dette ble tatt opp på forrige møte før jul. Norge har en svært høy beskatning av vannkraftbransjen sammenlignet med de andre nordiske landene. Sammen med forskjellige avskrivningsregler gir det ulikheter i lønnsomhet for investeringer og utvikling i sektoren. Skal vannkraften som vår forbybarressurs fortsette å være et konkurransefortrinn for industrien og næringsliv. Samtidig som Norge skal være et attraktivt vertskapsland for etablering av ny kraftforedlende industri. Da må skattepolitikken henge sammen med vår klima- og energipolitikk. Sten-Rune Brekke i Salten Kraftsamband skal fortelle oss om de utfordringene som kraftprodusentene i dag opplever med kraftskatteregimet. Vi har også Toini Løvseth med oss her i dag, som er daglig leder i samarbeidende Kraftfylka men om kort tid går over som nordisk energidirektør i Alcoa. Hun kan veldig mye om alle disse temaene, så vi får be henne supplere diskusjonen. Vi tar en runde rundt bordet før vi gir ordet til først til Per Anker-Nilssen i NHO og så Berit Tennbakk i Thema Consulting. 2

3 Vedlegg: underlag om EUs Vinterpakke. "Vinterpakken" inneholder følgende fire hovedelementer fordelt på åtte regelverk: 1. Markedsdesign (elektrisitetsdirektivet, elektrisitetsforordningen mm) 2. Fornybar energi 3. Energieffektivisering og bygg 4. Styring av energiunionen Pakken kommer i tillegg til tidligere forslag om endring av klimakvotedirektivet ETS og innsatsfordelingsforordningen for klimagassreduksjoner utenfor ETS (ESR). Bedre markedsdesign Kommisjonen vil foreslå å styrke de kortsiktige intradag- og balansemarkedene i Europa for å gjøre dem i stand til å håndtere vind- og solbasert energi bedre. Dette foreslås sammen med økt ansvar for balansering (avvik) for fornybar energi og avvikling av retten til prioritet i nettet. Kommisjonen vil sette strenge krav til nasjonale kapasitetsmarkeder og tar utgangspunkt i lavutslippsløsninger og samarbeid om forsyningssikkerhet på tvers av land. Kommisjonen har med dette tatt et viktig steg i retning av en mer markedsorientert tilnærming til energiomstillingen i Europa. Et styrket prissignal vil gjøre investeringer i fleksibilitetsløsninger og styrbar fornybar energi, slik som vannkraften, mer attraktivt. Vi støtter derfor hovedinnretningen på dette området. Vi har sammen med andre tatt til orde for en streng tilnærming til behovet for nasjonale kapasitetsmarkeder og også dette synes Kommisjonen i stor grad å ha tatt til følge. Som en del av forslagene til bedre markedsdesign har Kommisjonen også foreslått å legge bedre til rette for nye, uavhengige markedsaktører innenfor aggregering av forbruksfleksibilitet og distribuert lagring. DSO-rollen (nettselskapene på distribusjonsnivå) på dette området vil bli et viktig tema i beslutningsprosessen. Mindre støtte til moden fornybar teknologi Kommisjonen vil foreslå en innstramming av nasjonale støtteordninger for produksjon av moden fornybar energi. Eventuell støtte skal respondere på pris og den skal åpnes gradvis opp for deltakelse for naboland med mellomlandsforbindelser. Vi hadde ønsket at Kommisjonen var enda tydeligere på at støtte til moden teknologi skal fases ut etter 2020 og på teknologinøytralitet. Fortsatt støtte undergraver prissignalet i energimarkedet og CO2-prisen i EUs klimakvotesystem ETS. Derved forsinkes utfasing av fossil overkapasitet. Vi vil nå analysere kravet om åpning av støttesystemene på tvers av land særlig nøye, herunder forholdet til mellomlandsforbindelser. Dersom det skal produseres ny fornybar energi basert på støtte må vi sikre at den kommer til nytte og fortrenger fossil energi. 3

4 Kommisjonen foreslår samtidig å innføre en ny europeisk "plattform" for finansiering av fornybar energi som i første omgang skal betales av land som ikke klarer å opprettholde sin fornybarandel etter Det er laget en styringsdialog med medlemslandene for å nå det europeiske 27 prosent-målet i Mål om 30 prosent energieffektivisering Kommisjonen vil foreslå å øke målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent i 2030, og å gjøre det rettslige bindende på EU-nivå på samme måte som fornybarmålet. Forslaget til regelverk viderefører bruken av en primærenergifaktor som grunnlag for beregning av effektivisering, noe som diskriminerer strøm som utslippsfri energibærer. Vi merker oss at Kommisjonen ønsker å legge til rette for større innsats innenfor energieffektivisering. Det som blir enda viktigere da, er at effektiviseringen gir samfunnsøkonomisk nytte. Generelt mener vi at innsatsen må styres mot elektrifisering og utfasing av fossil energibruk utenfor kvotepliktig sektor. Dette vil gi reell klimanytte og bidra til forsyningssikkerhet. Siden landene er svært forskjellig må det være fleksibilitet i gjennomføringen. Vi må vurdere om et rettslig bindende mål er ønskelig ut fra dette hensynet. Effektivisering i land med en bygningssektor som er elektrifisert slik som i Norge vil ha en annen samfunnsøkonomisk nytte enn i land som er basert på fossil energibruk i bygg. I Norge må prioriteringen være å få frem den effektiviseringsgevinsten som ligger i elektrifisering av transport. Forslagene til nytt energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektiv inneholder en rekke nye krav, blant annet til egen måler for varme i alle boenheter, og regler for nullenergibygg. Dette må analyseres nærmere. Styring av energiunionen Kommisjonen vil foreslå et omfattende regelverk for styringsdialogen mellom medlemslandene og Kommisjonen om måloppnåelse i Blant annet skal landene lage helhetlige, nasjonale energi- og klimaplaner hvor de skal redegjøre for virkemidler for å nå fornybarmålene og energieffektiviseringsmålene. Det er stilt krav om regional dialog på tvers av land. Kommisjonen vil gi anbefalinger til medlemslandene som de så skal vurdere. Kommisjonen foreslår en egen ny komité som skal styre prosessen. Tanken om et bedre styringssystem for å forhindre virkemidler som arbeider mot hverandre er god, men forslaget synes å være svært tungt administrativt. Det kunne være ønskelig å konsentrere seg om noen nøkkelutfordringer mellom landene slik som bruken av kapasitetsmarkeder og fornybarstøtte som forstyrrer markedene. Samspillet mellom ETS og andre virkemidler burde vært fremhevet mer. Uansett blir det viktig å avklare hvilken rolle Norge skal ha i prosessen og i den nye komiteen. 4

5 Til diskusjonen: jeg forbereder noen spørsmål rundt: Styringssystemet og Norges rolle - Vi har enda ikke implementert 3.-pakke som kom i Dersom Norge venter med å implementere vinterpakken, hvilke konsekvenser kan det medføre? - Det er mekanismer her som gjør målene bindende også for Norge. Hvordan skal vi bidra til at målene nås? (hvor langt kommer vi ved å følge opp vedtakene i Energimeldingen?) Fornybardirektivet: Hvordan få høyere fornybarandel enn vi allerede har? - Elektrifisering av transport - Ordningen for opprinnelsesgarantier i endring: Gunstig for Norge? (Eksempel: dersom elektrifisering av transport skal telle positivt i det nasjonale regnskapet, så må man slette garantier tilsvarende forbruket her?) Energieffektivisering direktivet: Forsterket fokus på å nå også bindende mål på EU-nivå. - Norge må presse på for at det overordnede målet må være et intensitetsmål, ikke et absolutt et. Vi må selv benytte handlingsrommet til å kunne styre etter det, ellers vil ny industri dra oss bort fra måloppnåelse. Industriens forbruk må også tas ut (det foreslås at det kan unntas) - Effektivisering i EU betyr lavere gasseksport? Markedsreguleringen - Overordnet: Vi har mellomlandsforbindelser, vi har et liberalisert og velfungerende marked. Andre land som må gjøre mye mer? Forsterket tilgang til andres el-markeder gagner Norge? - ACER får makt til å gripe inn i konflikter som angår flere land, som for eksempel mellomlandsforbindelser. Men, Norges rolle i ACER er fortsatt ikke klar fra 3. markedspakke. Vi får ikke delta så lenge NVEs avdeling for el-markedstilsyn svarer overfor OED og ikke overfor ESA. 5