FRITIDSBEBYGGELSE I LUNNER KOMMUNE

Transkript

1 1 FRITIDSBEBYGGELSE I LUNNER KOMMUNE PLANPERIODEN STATUS, HOVEDUTFORDRINGER, PRINSIPPIELLE VEIVALG OG KONKRETISERING AV TILTAK. Ad-hoc utvalg 2 30.juni 2004 Referanse: 04/

2 2 Forord Hyttebygging i et framtidsperspektiv handler om å kunne se inn i glasskula samtidig med at en er kritisk tilbakeskuende. Ikke negativt kritiserende, men positivt i den forstand at en forsøker å definere veivalg som etter en helhetsvurdering kan gi kommunen en ennå mer positiv utvikling. Hyttebygging omfattes av stor interesse, både fra lokalbefolkning og lokalpresse. Også storbyinteressene og nasjonal presse har tilkjennegitt sitt nærvær. Denne aktualiteten, i kombinasjon med utvalgets brede sammensetning, har gitt utvalgsarbeidet utfordringer både internt og i forhold til omgivelsene. Utvalget har i arbeidet forsøkt å ha en prinsipiell tilnærming til problematikken om kommunens framtidige hyttepolitikk før en har gått inn på vurdering av alle mottatte innspill. Når arbeidet nå er over, ser en at det ville vært umulig å løse denne oppgaven dersom utvalget ikke hadde brukt den tid det har gjort på viktige prinsipielle avklaringer. Utvalget mener at det har levert en rapport som skulle gi et godt grunnlag for politiske avgjørelser. Rapporten skisserer både alternative veivalg og en bestemt kurs. Den kursen utvalget anbefaler, bygger på visjonen om bærekraftighet. Bærekraftighet ikke først og fremst i forhold til nåsituasjonen, men først og fremst i forhold til senere generasjoner. Det er balansen mellom bruk/vern og mellom den kortsiktige og den langsiktige planlegging som har gitt utvalget de største utfordringene. Det er dette samfunnsplanlegging handler om. I stor grad er utvalget enig. Det går fram av rapporten at det også er uenighet om viktige veivalg. Denne spenningen er en del av politikkens dynamikk. Slik sett er utvalgets rapport et viktig politisk dokument. Politikk handler først og fremst om verdifordeling. Utvalget håper at den tilnærming som er brukt til problematikken bidrar til at rapporten kan ha interesse utover de som har deltatt aktivt i utvalgsarbeidet og de som senere skal foreta den politiske behandling av dokumentet. Lunner 30.juni 2004 Rune Asprusten Torben Formo Karl Emil Grina Petter Hagen Hugo Hallum Gunn Elin Rudi (sekretær)

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 1.0 Oppnevning og sammensetning s Mandat s Utvalgets arbeid s Fritidsbebyggelse i Lunner-status s Planhistorikk i Lunner kommune s Kommuneplan for Lunner s Kommunedelplan for hytte-og fritidsbebyggelse s Kommuneplan for Lunner s Fellestrekk ved områder som er realisert.. s Fellestrekk ved områder som ikke er realisert. s Fritidsbebyggelse-generelle utviklingstrekk, dilemmaer og hovedutfordringer s Definisjon av begrepet fritidsbolig s Hyttebygging er et kommunalt ansvar. s Hyttebygging berører mange interesser s Noen utviklingstrekk s Større hytter og høgre standard. s Allemannsretten er satt under press s Hytte som bolig nr 2 s Hytte som statussymbol. s Hytte som næringsutvikling s Helse og forebyggende helsearbeid s Hyttebygging i relasjon til storbyens ressursgrunnlag s Marka som ressurs s 12

4 Hva blir vår framtid s Områder som etter innspille synes å være de mest konfliktfylte s Drøfting.. s Omfanget av hyttebygging i perioden s Utvalgets konkretisering av tiltak s 18 Vedlegg: Innspillsoversikt datert 17. juni 2004 Statuskart datert 14.juni 2004 Samlekart datert 21. juni 2001

5 5 1.0 Oppnevning og sammensetning Utviklingsutvalget oppnevnte i sitt møte følgende ad-hoc utvalg til å vurdere problematikken rundt framtidig fritidsbebyggelse i Lunner i forbindelse med revisjonen av kommuneplanen: Rune Asprusten, Petter Hagen og Hugo Hallum. Hugo Hallum ble valgt som utvalgets leder. I tillegg oppnevnte ad-hoc utvalget Torben Formo og Karl Emil Grina som representanter fra innbyggerne i kommunen. Gunn Elin Rudi har representert rådmannen i utvalget og har hatt funksjon som utvalgets sekretær. 2.0 Mandat Utvalget ble gitt følgende mandat: Gruppen skal beskrive utfordringer som kommunen står ovenfor i planperioden med statusbeskrivelse. Gruppen skal foreslå lokalisering av ny fritidsbebyggelse og fortetting av eksisterende hytteområder. Innspill som er kommet inn og som kommer inn skal vurderes. Hytte-/løypeprosjektet på Øståsen skal vurderes spesielt. Det skal også vurderes egen plan for Mylla-området. Utvalget har tolket mandatet slik at det ikke var noe alternativ å konkludere med nei til all videre utbygging. Skulle en ha trukket en slik konklusjon, måtte mandatet ha en formulering mer i retning av:.gruppen skal eventuelt foreslå Utvalget har videre definert Myllaområdet mer utvidet enn det som bokstavelig ligger i mandatet. Myllaområdet i utvalgets definisjon er Snålen/Mylla/Sveaområdet. 3.0 Utvalgets arbeid Utvalget har hatt fem møter. Til hvert møte har blitt utarbeidet et kommuneplannotat som har dannet grunnlag for diskusjon i utvalget. Statusbeskrivelse, utviklingstrekk og hovedutfordringer har vært viktige begreper i denne sammenheng. Utvalget har arbeidet slik at problemstillinger i tilknytning til det enkelte notat, har vært forsøkt avklart og konkludert før en gikk videre med neste trinn. Arbeidet har vært forsøkt harmonisert med møtene i utviklingsutvalget. I dette ligger at hovedinnholdet i kommuneplannotatene og etterfølgende diskusjon er formidlet videre til utviklingsutvalget både som informasjon, og for å få synspunkter i det videre arbeidet. Det har vært nær kontakt mellom utvalget og andre utvalg som arbeider med revisjon av kommuneplanen, først og fremst utvalget som arbeider med natur- og kulturlandskap. Et viktig element har også vært at alle utvalgets notater og referater har vært gjort offentlig på kommunens hjemmeside på internett. Utvalget har også vært på befaring i alle de omsøkte områdene med unntak av to områder (ett innenfor markagrensa og ett på Harestua). Alle innbyggere, private og offentlige organer og interesseorganisasjoner er gitt mulighet til å komme med innspill til kommuneplanrevisjonen. Frist for dette var satt til 1. mai 2004.

6 6 Innspilloversikten er lagt ut på kommunens hjemmeside. Kart knyttet til det enkelte innspill er også tilgjengelig der. Utvalget har hatt spesielle utfordringer knyttet opp mot habilitetsspørsmål. Dette er spørsmål som ofte reiser seg når engasjerte personer deltar i tilrettelegging for politiske avgjørelser. Et av utvalgmedlemmene er medlem i en interesseorganisasjon som tidlig ga uttrykk for skepsis til prosjektet på Øståsen. Utvalget har aldri vært i tvil om denne personens habilitet. Den politiske deltagelsen er ofte knyttet til interessegrupper. Kommunestyret er blant annet sammensatt av ulike interessemotsetninger. Utvalgets hovedvurdering er at denne personen ikke på noen måte kan sies å ha personlige interesser, men representerer grupper av befolkningen. Det var en vanskeligere avveining utvalget måtte gjøre, da et av utvalgets medlemmer et stykke ut i prosessen kom med eget innspill om et definert planområde. Utvalget drøftet denne problemstillingen ved to anledninger, og vurderte det slik at vedkommende kunne delta på en drøfting av status, hovedutfordringene, prinsipielle veivalg og selvsagt befaringene. Da utvalget på møtet 2. juni nærmet seg problematikken omkring mer konkrete innspill, vurderte utvalget det slik at vedkommende måtte erklæres inhabil. I motsetning til det første habilitetsspørsmålet dreier det seg her om personlige interesser. Utvalget var aldri i tvil om at vedkommende måtte erklæres inhabil i deler av saken, men var heller aldri i tvil om at vedkommende måtte ansees som habil i den del av prosessen som berørte de mer prinsipielle forhold. Utvalget er av den oppfatning at en i habilitetsspørsmålet har greid å balansere det prinsipielle med det mer personlige. 4.0 Fritidsbebyggelse i Lunner - status Pr. 1. januar 2004 var det registrert fritidsbygninger (hytter, sommerhus o.l.) i Norge. Oppland har nå hytter og sommerhus, og er det fylket i landet med flest fritidsbygninger. For Lunner og Lunners nabokommuner er tallene pr. januar 2004 i følge Statistisk Sentralbyrå som vist i tabellen under: Kommune Ant. fritidsbygninger Landareal km 2 Ant. fritidsbygninger/km 2 Lunner ,41 Gran ,12 Jevnaker ,75 Ringerike ,48 Nittedal ,51 Nannestad ,07 Hurdal ,42 Norge ,22 Som tallene viser, er antall hytter i regionen varierende fra kommune til kommune. Når det gjelder hyttetetthet så ligger Lunner høyest av de kommunene som er tatt med i tabellen. (Høyest i Norge ligger Tjøme med en tetthet på 57,97).

7 7 4.1 Planhistorikk Lunner kommune Kommuneplan for Lunner Kommuneplan for Lunner ble vedtatt i sak 22/89 og Miljøverndepartementet 8. mai I planen ble det ikke tilrettelagt for bygging av nye hytter. I planbestemmelsene er følgende nedfelt: Oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende hytte- og fritidsbebyggelse er ikke tillatt. Inntil hytte- og fritidsbebyggelsen er vurdert i planmessig sammenheng i egen hytteplan, forutsettes det at bygningsrådet utøver streng dispensasjonspraksis. Under er det laget en oversikt over hyttebyggingen i Lunner i perioden For fradeling av nye hyttetomter ligger også fradeling av tomter bebygd med hytter inne + fradeling av eksisterende festetomter. År Tilbygg Nybygg hytter Bruksendring til Fradeling nye hyttetomter hytter hytte * Totalt * Fram til Kommunedelplan for Hytte- og fritidsbebyggelse Den 26. juni 1997 vedtok kommunestyret en egen kommunedelplan for hytte- og fritidsbebyggelse. Formålet med planen var å legge til rette for at framtidig hyttebygging skulle skje på en mest mulig koordinert og helhetlig måte i forhold til andre arealbruksinteresser og i forhold til kommunens øvrige infrastruktur. Planen la til rette for spredt hyttebygging innenfor tre relativt store geografiske områder; Mylla, Svea og Skjerva. Innenfor Mylla-Sveaområdene åpnet planen for 50 nye hytteenheter. I Skjervaområdet åpnet den for 10 nybygg med lav standard (dvs. uten innlagt vann). Denne kommunedelplanen var ikke juridisk bindende i forhold til arealbruken, noe som gjorde at fradeling til hyttetomter fortsatt måte behandles som dispensasjonssaker. I tillegg var det enkelte som misforstod planen og mente at hele de store arealene som lå inne i planen kunne bygges ned og var frigjort til hytteformål. Som vi ser av tabellen under, ble det heller ikke i denne perioden bygd nevneverdig mange hytter i Lunner kommune. År Tilbygg Nybygg hytter Bruksendring til Fradeling nye hyttetomter hytter hytte ) ) Totalt ) Fra ) Til

8 Kommuneplan for Lunner Kommunestyret vedtok ny kommuneplan for Lunner den 29. juni Hytter var tema blant annet på grunn av at kommunedelplan for hytte- og fritidsbebyggelse ikke fungerte etter intensjonene. Ny kommuneplan la opp til elleve mindre områder der spredt fritidsbebyggelse kunne tillates. Område Navn Ant. nye enheter Bygd ut/detaljplanlagt I Ohren-Snålen 6 Ja II Brattholt 2 Ja III Brattholt 7 Ja IV Selehøvre 7 Ja V Yttersvea 7 Nei VI S. Oppdalen 20 Under planlegging VII Skjerva vest 10 Nei VIII Skjerva øst 25 Nei IX Avalsjøen 5 Nei X Nordstrandkollen 15 Ja XI Brattlia 3 Ja Totalt 107 For disse områdene ble det nedfelt en rekke bestemmelser: Maks bruksareal på T-BRA 120m 2 Ved fradeling av nye og ved utvidelse av eksisterende tomter skal tomtestørrelsen ikke overstige 1000m 2 Maks. mønehøyde 6 meter Krav til byggeskikk Garasjer eller carporter tillates ikke Gjerder tillates av hensyn til beitedyr Krav til bebyggelsesplan for utbygging Ikke bygges nærmere enn 20 meter fra veg, sti eller skiløype som er åpne for allmenn ferdsel For annen hyttebygging utenfor de 11 områdene er det nedfelt retningslinjer i kommuneplanen om at de samme bestemmelser som nevnt over bør følges. Man kan gjøre seg noen tanker om hvorfor enkelte av de 11 områdene er realisert og andre ikke er det. Vi kan se på noen fellestrekk for de to gruppene områder Fellestrekk for områdene som er realisert: De har én eller to grunneiere De har få hytter De eies ikke av Lunner almenning Områdene er lagt inn i kommuneplanen stort sett slik de er ønsket av grunneier Grunneier har styrt detaljplanprosessen og realiseringen av tomtene selv De ligger alle i Mylla-Svea-området Fellestrekk for områdene som ikke er realisert: Tre av områdene eies av Lunner almenning Ett område eies av mange grunneiere

9 9 Områdene er ikke nødvendigvis lokalisert i henhold til innspill fra grunneier (lokalisering/antall hytter) Nedenfor er det vist en oversikt over hyttebyggingen i Lunner kommune etter at kommuneplanen ble vedtatt. År Tilbygg Nybygg hytter Bruksendring til Fradeling nye hyttetomter hytter hytte ) ) Totalt ) Fra ) Til Det har vært mange tilbygg på hytter. 120m 2 -grensen er etter det vi kjenner til ikke overskredet i noen tilfeller. Nybygg hytter er kun utført på tomter godkjent i henhold til vedtatt plan eller dispensasjon fra kommuneplanen for å bygge på eldre fradelt tomt beliggende i LNF-område. Å bruksendre til hytte har ikke vært interessant, mens fradeling av nye hyttetomter kun har skjedd i henhold til vedtatt planer (ingen dispensasjoner). Ser vi på statuskartet som er vedlagt rapporten, må en konkludere med at dagens lokalisering av hytter i Lunner både er konsentrert og spredt. Konsentrasjonen finner vi i Mylla/Sveaområdet, Vestbygda (Harestua), sørsiden av Harestuvannet, Skjervaområdet og et belte øst for Elgsjøen fra grensen mot Gran og sørover. Den spredte hyttebebyggelsen finner vi i hele kommunen - hytter i bygda. Som i alle andre kommuner er utsikt og nærheten til vann de viktigste lokaliseringsfaktorene. Utvalgets konklusjonen er at kommuneplanen helt og holdent har styrt hyttebygginga i Lunner de siste fire årene. På denne bakgrunn kan en tilføye at dersom de valgte er av den oppfatning at planen ikke har vært styrende nok, må dette ha sammenheng med dispensasjoner på bakgrunn av politiske vedtak eller at regulering-/bebyggelsesplaner ikke har vært strenge nok med hensyn til bestemmelsene. 5.0 Fritidsbebyggelse - utviklingstrekk, dilemmaer og hovedutfordringer I løpet av de nærmeste årene vil det bli bygget mellom og nye hytter bare i den norske fjellheimen. I Oppland som er landets største hyttefylke tilsier planene at det vil bygges opp imot hytter i samme perioden. Utviklingen medfører et voldsomt press på naturen siden de fleste ønsker store hytter i jomfruelig natur. 5.1 Definisjon av begrepet fritidsbolig I plan- og bygningsloven brukes begrepet fritidsbebyggelse. I denne rapporten er det mer dagligdagse begrepet hytte også brukt. Lovverket gir ingen definisjon av fritidsboliger, men i

10 Miljøverndepartementets veileder T-1226 er følgende definisjon gitt: Bygninger som nyttes til midlertidig beboelse for deler av året i fritids- og rekreasjonsøyemed Plan og bygningsloven gjelder for fritidsboliger som for helårsboliger, med noen unntak Hyttebygging er et kommunalt ansvar Arealplanlegging er et kommunalt ansvar og vellykket hytteutbygging er et spørsmål også om god arealplanlegging. Det er kommunen som gjennom planleggingen skal styre hyttebyggingen, men kommunen skal i sin planlegging ta hensyn både til nasjonale og regionale mål og rammer. 5.3 Hyttebygging berører mange interesser Friluftsliv og allemannsretten I mange deler av landet er det store konflikter knyttet til at hyttebygging hindrer den frie ferdsel og friluftsliv. Biologisk mangfold Hensynet til biologisk mangfold er utsatt i forbindelse med lokalisering og utforming av hytteområder. Kulturminner Viktige kulturminner må tas hensyn til ved lokalisering og utforming av hytteområder. Energi Energibruk i tilknytning til hytter har alltid vært et sentralt tema. Kan det forsvares å legge til rette for økt luksusforbruk samtidig med at den vanlige husholdning blir anmodet om å spare på energiforbruket? Hyttebygging reiser også en rekke andre problemstillinger som er viktige i et videre samfunnsmessig perspektiv. 5.4 Noen viktige utviklingstrekk Større hytter og høgere standard. Det er en klar tendens til at hyttene som bygges er større enn tidligere og har høgere standard en tidligere. Lite tyder på at det mange forskere trodde, nemlig at vi fikk en bevegelse mot det mer opprinnelige og enkle hytteliv, er en aktuell utvikling. Undersøkelser fra Buskerud viser at 90% av hyttene planlegges med innlagt vann og tilknytning til avløp. Over 70% av hyttene planlegges med strøm, uten noen begrensning. Undersøkelser fra flere kommuner viser at hyttestørrelsen øker. Større hytter og høgere standard øker naturinngrepene.

11 Allemannsretten er satt under press Retten til fri ferdsel i utmark er sikret gjennom friluftslovgivningen. Muligheten for å kunne utnytte denne retten er imidlertid utsatt for stort press fra mange hold, både på grunn av nedbygging og press mot selve rettsgrunnlaget allemannsretten hviler på. Betaling for bruk av stier og løyper samt fysiske sperringer i strandsonen er slike eksempler. Dette ser ut til å være tiltagende, også innenfor kommunens grenser Hytte som bolig nr. 2 Endringer i den teknologiske utviklingen, større fleksibilitet i forhold til vårt daglige arbeid og hvorledes vi kan disponere vår fritid, er viktige elementer som har betydning for en utvikling som viser at mange nytter sine høgstandard hytter som en bolig nr. 2. Dette virker inn, ikke bare på kravet til områdets beskaffenhet og tilrettelegging, men også for den kommunale tjenesteyting. Dette er utfordringer som i særlig grad er knyttet til områder i rimelig avstand fra store befolkningskonsentrasjoner. En må kunne anta at i årene framover vil hytter i spesielt Mylla/Svea-mrådet søkes omdisponert til boliger Hytte som statussymbol I de mest attraktive områdene vil det å kunne skaffe seg en fritidsbolig være uoppnåelig for de fleste. Flere kommuner har valgt å legge til rette for en selektiv hyttebygging i den forstand at en gjennom hyttebyggingen ønsker å få inn sterke kapitalkrefter som også kan være med å bygge ut kommunen. Mange vurderer dette som positivt, men en skal også være oppmerksom på de sosiale skillelinjene denne typen hyttebygging kan skape, skille mellom de som har og de som ikke har, og mellom de som har hytter i område A og de som har hytter i område B Hyttebygging som næringsutvikling Begrunnelse for økt hyttebygging i mange kommuner er mobilisering av lokalt næringsliv, både i drifts og utbyggingsfasen. Undersøkelser viser at hyttebygging kan gi flere arbeidsplasser og store inntekter. I planlegging og byggefasen er grunneiere, rådgivere, entreprenører og planleggere de viktigste aktørene. Driftsfasen kan gi store inntekter lokalt dersom politikerne legger forholdene til rette og lokalt næringsliv og grunneiere tar utfordringene. Det er særlig i distriktskommunene at hyttebygging knyttes til næringsutvikling. Entreprenørtjenester, vaktmestertjenester, vareleveranser, vask, bringing av mat, småarbeid med påbygging/restaurering, hytteinventar m.v. kan være positive ringvirkninger av hyttebygging. I tillegg vil hyttebygging kunne ha ringvirkninger for næringer som reiseliv. I Øyer kommune har alpinanlegget 10 faste arbeidsplasser. I sesongen er opptil 70 personer sysselsatt. Mye av dette har sammenheng med utstrakt hyttebygging. Det må også nevnes at mange hevder at utstrakt hyttebygging kan bidra til utvikling av entreprenørskap og innovasjon til nytte for enhver kommune. For å sette det på spissen; Hytte som bolig nr. 2 kan utvikles til en kunnskapsintensiv bedrift. Mange hytter som bolig nr. 2 kan således utvikles til et kunnskapsnettverk, en faktor som kan være helt avgjørende for den framtidige utviklingen i mange distrikter.

12 Hyttebygging som næringsutvikling i mer sentrumsnære områder som Lunner, er ikke så åpenbart. Dette har sammenheng med at mange av de aktuelle tjenester ikke er etablert, og at hytteeiere ofte vil etterspørre sine tjenester i byen, hvor mangfoldet av tjenester er større. På den annen side skal en ikke se bort fra at utstrakt hyttebygging i Lunner kan bidra til knoppskyting også innenfor det lokale næringsliv Helse og forebyggende helsearbeid Både nasjonalt og internasjonalt er det økt fokus på problemstillinger knyttet mot helse og forebyggende helsearbeid. For de fleste oppleves hytteliv som noe positivt. Hytteliv er rekreasjon og aktivitet, begge viktige elementer i WHO sin definisjon av helse. Det er dette som er selve grunnpilaren i hyttelivet, og hovedbegrunnelsen for at mange ønsker å kunne realisere hyttedrømmen. Dette er hyttelivets indre kjerne. Betraktet utenfra er det nok økt forbruk og uheldig areadisponering som preger bildet. Et aktivt hytteliv, slik vi kjenner det fra opprinnelsen, vil føre mange mennesker i kontakt med naturen. De vil bli glad i naturen og bli sosialisert inn i et positivt fellesskap hvor det er en god balanse mellom bruk og vern. Dette er et av de mange paradokser; Økt bilbruk, økt bruk av energi, store krav til infrastruktur m.v. som moderne hyttebygging fører med seg kan bidra til forebyggende helsearbeid og positivt miljøvern Hyttebygging i relasjon til storbyens ressursgrunnlag Et forhold som sjelden blir vurdert, er områdene rundt storbyene som en del av storbyens ressursgrunnlag. Arealforbruket i Norge øker stadig. Jo mer areal som beslaglegges til bolig, trafikk, næringsformål m.v., jo mindre er igjen til annen type virksomhet. En storby som Oslo forbruker svært mye produktivt jord- og skogareal, og er trolig nødt til det dersom den ønsker å utvise nye næringsområder. Storbyomlandet blir viktigere og viktigere for storbyens ressursgrunnlag, spesielt når det gjelder grunnlaget for rekreasjon og fritid. Siden 1970 har andelen av befolkningen i de store byene som mener at muligheten for rekreasjon på bostedet er et gode, blitt redusert fra 75% til ca. 50%. Dette kan skyldes endrede betingelser for rekreasjon og aktivitet, men det kan også skyldes en forandring i verdisyn. Det foreligger trolig en blanding av begge deler. Det blir en spesiell utfordring for kommuner med attraktive områder i storbyenes randssone å finne en balanse mellom bruk og vern Marka som ressurs Lunner kommune sin utviklingsstrategi har vært bosettingsakkvisisjon. Lunner kommune vil være attraktiv som bosettingskommune under forutsetning av at kommunen greier å forvalte sine arealer om lag slik som i dag. Marka, slik den er definert etter plan- og bygningsloven og vist på statuskartet, er viktig for mange sin livskvalitet. Også i mer snever kommuneøkonomisk perspektiv vil Marka utgjøre en viktig ressurs. Kommunene får sine inntekter først og fremst av de som bor i kommunen. Bedriftsbeskatning og inntekter gjennom fritidsboliger vil så langt vi kan skue utgjøre en liten del av Lunner kommune sine inntekter. Vi vet at mange bosetter seg i Lunner med begrunnelse i at det er sentralt kombinert med rekreasjonsmulighetene som ligger både innenfor kommunens arealer, men ikke minst innenfor det vi kaller Markagrensen. I dette ligger at en pendlerkommune som Lunner har stor interesse i å bidra til en bærekraftig forvaltning av både kommunens naturlige

13 rekreasjonsarealer og ikke minst av Marka. Nærheten til Marka i tillegg til kommunens egne rekreasjonsarealer er kanskje Lunner kommune sin største ressurs og konkurransefortrinn. I siste nummer av informasjonsavisen for Hadeland utgitt av Hadeland Reiseliv og Regionrådet for Hadeland markedsføres Hadeland som Et av Norges beste friluftsområder. Dette understreker også behovet for å ha en bredere geografisk vurdering av områdene. Utvalget mener at Lunner igjen bør ta del i et regionalt markaråd Hva blir vår framtid? Dette er selvsagt vanskelig å slå fast, men Instituttet for fremtidsforskning i København, et av Europas mest anerkjente institutt, har nylig utgitt en rapport 10 tendenser mot Rapporten er utarbeidet av 20 forskere og bygger på statistikker, eksisterende undersøkelser, enkeltstående fenomen og observasjoner av grupper i befolkningen. Av de mange trekk rapporten peker på er det spesielt ett som er av spesiell interesse for den langsiktige tenkningen rundt kommuneplanarbeidet. Dette er kampen om verdiene. Årene fram mot 2010 vil bli preget av en internasjonal kamp om verdier. Når de danske framtidsforskerne snakker om dette, tenker de ikke bare på de tradisjonelle naturressursene, men også på de verdier som former våre tradisjoner. Denne verdikampen betegnes som en strid om våre immaterielle verdier, de som definerer hva som er verdifullt og setter grense mellom godt og vondt. Flere vil velge bort moderne hjelpemidler og prioritere menneskelig kontakt i nærhet med naturen. 6.0 Områder som etter innspill synes å være de mest konfliktfylte Lunner kommune hadde innen 17. juni 2004 mottatt 54 innspill relatert til temaet fritidsbebyggelse. Av disse utgjør 19 innspill direkte motstand mot hyttebygging, 6 innspill er fra offentlige myndigheter eller organisasjoner hvor deler av innholdet er relatert til fritidsbebyggelse. 29 innspill dreier seg om konkrete ønsker om etablering av fritidsbebyggelse. Disse innspillene er i alt fordelt på 58 delområder. Anslagsvis er det ønske om å bygge ca hytter i perioden. Hovedinteressene synes å ligge i området Snålen- Mylla-Svea og på Øståsen. I Snålen-Mylla-Sveaområdet er det både ønske om fortetting og utbygging av til dels nye områder. På Øståsen er det primært snakk om utbygging av et nytt område. Det som er av spesiell interesse i plansammenheng, er at mesteparten av de arealer som ønskes disponert til fritidsbebyggelse begrunnes i nødvendigheten av å styrke næringsog driftsgrunnlaget innenfor det enkelte gårdsbruk. Kommunen som planmyndighet kan altså komme i den situasjon at den må tilpasse seg utviklingen innenfor enkelte næringer, istedenfor selv å framstå som utvikler som skal ivareta brede samfunnsinteresser. Dette er en diskusjon som ikke skal føres videre i dette notatet, men som bør ha interesse framover. Utvalget har utelukkende forholdt seg til konkrete innspill og har ikke selv forslag til definerte områder. Prosjekt Øståsen Prosjektet på Øståsen framstår som et særdeles gjennomarbeidet prosjekt. Størrelsen på prosjektet er kanskje det mest slående. Det er snakk om et utredningsområde på opp mot daa. 994 daa er tenkt utbygd med høgstandardhytter. Etter en grundig gjennomgang av rapporten har utvalget festet seg ved de solide vurderinger som er gjort og ikke minst den høge kvaliteten som er tenkt gjennom den framtidige utbygging og utvikling av området. Det sies i prosjektbeskrivelsen at hensynet til natur og miljø, arkitektur og rekreasjonstilbudet skal

14 ivaretas spesielt. Utredningsarbeidet viser også at området er tenkt med maksimal tilrettelegging når det gjelder løypetraseer, kultivering og tilrettelegging av stier, badeplasser m.v. Fagrapportene viser at det er viktige beiteområder i hele området. Viltkartene viser også at deler av utbyggingsområdet er viktige beite- og trekkområder. Det er stort biologisk mangfold i området med ca. 50 arter av spesiell verdi. Flere av disse sies i rapporten å være beiteavhengig. Planområdet er et meget omfangsrikt, lite berørt og et villmarkspreget skogområde. Målgrupper for området sies i prosjektet å være: Bred gruppe boende i Osloregionen som ønsker et rimelig pusterom fra storbyen Aktive barnefamilier som ønsker sport og naturopplevelser hele året Utenlandske friluftsinteresser som ønsker kort vei fra Gardermoen til hytta og naturopplevelser Idretts- og friluftsinteressert ungdom fra Oslo/Akershus/Hadeland 14 Det går ikke klart fram av prosjektet hvor mange hytter som ønskes utbygd innenfor utredningsområdet, men i første omgang er tallet 250 vært nevnt. Utvalget har også merket seg at Lunner allmenning som grunneier ikke har gitt tydelig signal på hvordan de stiller seg til prosjektet, utover ønsket om at det utredes. Snålen-Mylla-Sveaområdet Dette er et område som strekker seg fra vestenden av Mylla (grensen mot Jevnaker) og øst til Sveavannet. I sør har området en naturlig grense mot Myllavannet. Avgrensningen mot nord er noe vanskeligere, men en må kunne trekke en grense fra Ballangrudsæterhøgda og følge høgdedraget østover mot Panka. Terrenget lenger nord vil etter hvert gå nedover mot det utvalget har definert som bygda. Bygda er områder hvor det er en blanding av hytter og boliger og hvor boliger og gårdsbruk i sterkere og sterkere grad overtar landskapsbildet. De områdene som ønskes fradelt i Snålen-Mylla-Svea-området er både større sammenhengende områder hvor det er ønske om inntil tomter og mindre områder helt ned til 1-2 hytter. Lunner allmenning Lunner allmenning har fokus på tre områder. Det er Øståsen, et større område ved Skjerva og et nytt område ved Svea (Ytter-Svea). Det siste området strekker seg fra det nylig utbygde området ved Nordstrand og sørover på østsiden av veien som går langs Sveavannet og mot Mylla. Hytter i bygda Hytter i bygda finner vi særlig i nordre og søndre Oppdalen, samt i området fra Svea og ned mot Roa og Kalvsjø. I disse områdene mottar kommunen jevnlig forespørsel om omdisponeringer fra hytte til bolig. Dette er positivt med tanke på å øke innbyggertallet i kommunen og med tanke på skatteinngangen. Likevel er det tvilsomt om dette er en god måte å legge til rette for boligbygging på. Boligbygging bør inngå i en større plansammenheng og først og fremst være knyttet til de mange tettstedene i kommunen. Utvalget kjenner også til at det kan være konfliktskapende når hytter som opprinnelig er bygd for begrenset bruk blir omdisponert til bolig og dermed bidrar til økt trafikk og økte utslipp. I forhold til renovasjon er det også en ulempe med få enheter spredt over et stort område. Det bør også nevnes at hytter i bygda legger beslag på områder med produktiv jord og griper inn i kulturlandskapet, på samme måte som hytter i skogen griper inn i naturlandskap og derfor bør begrenses.

15 Drøfting Generelt Før utvalget gikk inn i drøftinger av mer konkrete områder er det viktig innledningsvis å understreke at utvalget, selv om de er uenige om viktige prinsipper, også har en felles forståelse av hvor en ikke ønsker hyttebygging: Utvalget ønsker selvsagt ikke hyttebygging innenfor Markagrensen og i 100-metersbeltet til vassdrag/50-metersbeltet til bekker og elver. For øvrig heller ikke i områder som kan ha negative konsekvenser for viktige vannkilder, i konfliktområder med allemannsretten, kulturminner, og viktige landbruksområder og i bygda. I tillegg ønsker ikke utvalget hytter lokalisert slik at horisontlinjen brytes. Utvalget er enig i at Lunner står overfor spesielle utfordringer, først og fremst på grunn av nærheten til landets største befolkningskonsentrasjon. Dette betyr at kommunens politikk innenfor området må veies både i forhold til bruk og i forhold til vern. Storbyprogrammet som var et felles forsknings- og utviklingsprogram for de fire største byene dokumenterte allerede i 1990 at storbyens nærområder stadig bygges ned. Flere og flere gir gjennom disse undersøkelsene uttrykk for at muligheten for rekreasjon i nærheten av bostedet, stadig blir mindre. Dette gir Lunner kommune et ansvar som strekker seg langt utover vurderinger av egne isolerte behov. Utvalget fører dette videre ved å være enig om at motivasjon for fritidsbebyggelse innenfor kommunens grenser må være hyttelivets indre kjerne; Rekreasjon, trivsel, aktivitet, altså opplevelsen av hytteliv som noe positivt i et forebyggende helsearbeid. Næringsutvikling vurderes ikke å være noe hovedmål i seg selv, men en positiv bieffekt ikke minst i lys av de krav som samfunnet setter til entreprenørskap og omstilling innenfor landbruket. Hyttebygging vil kunne gi viktige positive synergieffekter til en landbruksnæring i omstilling. Dette bygger imidlertid etter utvalgets syn på noen forutsetninger. Utvalget vurderer det slik at synergieffekter for landbruket først og fremst skapes gjennom mer lokale konsepter. Dette er mindre utbygginger hvor grunneier selv eller sammen med andre, både direkte og indirekte kan styre både planlegging, gjennomføring og oppfølging. Når det gjelder store utbygginger i et hovedstadsnært område som Lunner, er utvalget delt når det gjelder de næringsmessige konsekvenser av dette. Et mindretall har stor tro på at slike utbygginger vil kunne gi Lunner kommune sårt tiltenkte arbeidsplasser. Utvalget er som nevnt enige om at kommunen bør unngå en utvikling som fører med seg flere hytter i bygda. Utvalget har definert et område, Bygda, som avgrenses i forhold til omgivelsene for øvrig. Mylla/Svea-området Utviklingen i Mylla/Svea-området har fått mye oppmerksomhet. Utvalget er selvsagt kjent med den store etterspørselen etter hytteeiendommer i området og de mange ønsker fra grunneiere i området om fradeling av parseller til hytteformål. En forutsetning for økt utbygging i Mylla/Svea-området må være at det både er praktisk mulig og regningssvarende å etablere en infrastruktur for vann og avløp i området, og ikke minst at de fastboende i området ser på utviklingen som en ønsket utvikling. En videre utbygging uten at infrastrukturen er på plass, frarådes på det sterkeste. Dette har ikke minst sammenheng med at vår nabokommune har Mylla som vannkilde, og at det i framtida også kan bli aktuelt for Lunner å nytte Mylla som reservevannkilde. Dette stiller helt spesielle krav til aktsomhet. Administrasjonen har utredet kostnader i forbindelse med kloakk og vannforsyning i området, og konkluderer med at det må bygges minst 185 hytter dersom hyttene skal bære alle kostnadene selv. Til tross for et så høyt antall hytter, vil kostnadene pr. hytte ligge på om lag

16 kr Et samlet utvalg mener at en slik omfattende utbygging ikke vil kunne forsvares. Utvalget er av den oppfatning at det må legges avgjørende vekt på hva de fastboende i området vurderer som ønsket utvikling. Utvalget har i tilknytning til planprosessen mottatt henvendelse fra Mylla Vel som er særdeles kritisk til ytterligere hyttebygging i området. Forholdet til friluftsliv, sauebeite, kulturminner, forurensningssituasjonen samt dyr og fugleliv er sentrale. I tillegg peker Mylla Vel på økt trafikk både langs Myllavannet og ikke minst langs veien fra Nordstrand til Brattvold. Utvalgsleder har hatt kontakt med representanter fra velforeningen, og det hevdes at alle fastboende i området er svært negative til ytterligere hyttebygging i området. Det er særlig det nye området ved Øvre Karlstjern og området som grenser mot Gørrvomma som er kritiske. Utvalget har også mottatt flere innspill når det gjelder kulturminnene i området, innspill som i sterk grad fraråder ytterligere nedbygging av området Mylla/Svea. Utvalgsmedlemmene er ydmyke i forhold til de kritiske røster som reiser seg i forbindelse med en ytterligere utbygging av området, men vil balansere dette noe ved samtidig å peke på at en planmessig utbygging vil kunne sikre både allemannsretten, estetiske hensyn, hensynet til kulturminner og ikke minst vil en videre utbygging sikre Mylla som vannkilde ved at også gamle synder kunne inngå i en total avløpsløsning. Utvalget konkluderer med at kun en liten fortetting bør tilrås i området. Snålen Området helt vest i Mylla, ved Snålen, egner seg isolert sett seg godt til hyttebygging. Det kan ikke dokumenteres at området er en del av et fellesbeite, slik det hevdes, og deler av skogen oppfattes som lite produktiv. De kritiske faktorene utgjør først og fremst forholdet til Mylla som vannkilde og forholdet til turveien som er en integrert del av Mylla-rundt. Ved utbygging av dette området vil det bli stort press på utbygging av de ca 200 meter som står igjen før en kan kjøre fra Nordstrand, via Brattholdt og fram til det omsøkte området. Fra Oslo vil utbygging av disse 200 meter redusere reisetiden med ca. 1 time. Med utbygging av hytter i det omsøkte området, er det all grunn til å tro at det vil bli press på utbygging av denne strekningen med de konsekvenser dette vil kunne ha for hele Mylla/Svea-området. Utvalget registrerte under befaring av området at det var sterke argumenter som talte for en ytterligere utbygging for å kunne forsvare de grunnlagsinvesteringer som allerede var gjort i området. Det er nettopp slike begrunnelser som bidrar til at bordet fanger. En liten beskjeden utbygging vil senere bidra til ytterligere utbygging. Utvalget vurderer en ytterligere utbygging som lite ønskelig, men vurderer det også slik at dette området er mindre konfliktfylt enn de andre områdene som er omsøkt i Mylla/Sveaområdet. Det er imidlertid flere forhold som må ivaretas: Turveien må ikke åpnes som kjørevei fram til hyttene. Området sør for turveien må ikke avsettes til hytteformål, først og fremst i forhold til Mylla som vannkilde. Det må sikres slik at det ikke blir aktuelt å få gjennomkjøring i området. Jevnaker kommune og Jevnaker allmenning må høres og eventuelle krav imøtekommes. På grunn av den store utbyggingen det her er snakk om, mener et enstemmig utvalg at området ikke bør bygges ut. 16

17 Øståsen Når det gjelder Øståsen mener et flertall i utvalget representert ved Petter Hagen, Torben Formo og Hugo Hallum, at prosjektet ikke må realiseres. Flertallet legger til grunn at fagrapportene, innspill fra offentlige fagmyndigheter og organisasjoner, innspill fra befolkningen i Lunner både via media og gjennom formelle møter, alle viser at området er meget konfliktfylt. Forholdet til beite, biologisk mangfold, friluftsliv, dyr og fugleliv mener dette flertall er særdeles kritiske faktorer. Det helt overordnede for flertallet er imidlertid at Øståsen også i framtida bør kunne framstå som et mest mulig sammenhengende område for beite, jakt/fiske og det mer tradisjonelle og enkle friluftsliv. Det er slike områder flertallet mener er Lunner kommune sitt fremste konkurransefortrinn. Dette ser ut til å være en av hovedgrunnene til at folk ønsker å flytte og bosette seg i Lunner. Flertallet mener at Lunner først og fremst bør være en bostedskommene hvor arealdisponeringen ikke først og fremst bør være nedbygging, men bærekraftig tilrettelegging. Et annet viktig poeng for flertallet, er at det allerede er etablert et miljø i Mylla/Svea-området relatert til mer tradisjonell skiaktivitet. Det allerede opparbeidet attraktive løypevalg, både med tanke på de som bruker skiaktiviteter i mer rekreasjonssammenheng og med tanke for de som ønsker traseer mer som mål i idrettslig prestasjonsutvikling. Dette betyr at deler av den motivasjon som ligger til grunn for det planlagt område på Øståsen allerede er utviklet i Mylla/Svea-området, minutter unna. Det samme flertallet i utvalget vil legge spesiell vekt på at samfunnsplanlegging handler om å planlegge for framtidige generasjoner. I stedet for å bygge ut viktige rekreasjonsarealer bør Lunner polere sitt image som utmarkas beste venn. Det er dette kommunen etter flertallet vurdering bør profilere seg på. Dette flertallet har merket seg uttalelser om at utviklingen i området vil føre til ytterligere utbygging. Avkjørselen til planområdet etter at bommen på riksveg 35 er fjernet og fartsgrensen endret, vil kreve betydelig utbygging og nyinvestering. I tillegg til dette, mener flertallet at utviklingen også vil kreve betydelig utbygging av Brovoll først og fremst i forbindelse med service og innkvartering. Isolert sett kanskje positivt, men en utbygging som argument for ytterligere utbygging vil dette flertallet advare sterkt mot. Det er dette argumentet mange utbyggingstilhengere nytter, ikke bare i forbindelse med dette konkrete prosjektet, men som argumentasjon også i forhold til andre utbyggingsområder. Utvalgets mindretall representert ved Rune Asprusten er uenig med flertallet og vil spesielt anføre det positive for næringsutviklingen. Lunner kommune trenger verdiskapning, Grunneiere ønsker å danne utmarkslag som vil stå for driften av området. Dette mindretall peker også på at flere av grunneierne er brukere av beiteområdene. Allemannsretten er viktig, men en må ikke glemme eiendomsretten. Mindretallet mener at i forslaget til konkrete utbyggingsområder har man unngått de mest sårbare områdene, ikke minst hva angår biologisk mangfold og trekkområdene for vilt. Mindretallet vurderer det også som positivt for fellesskapet i den forstand at prosjektet kan legge til rette for folk flest gjennom en planmessig og kontrollert utbygging. Selv om området bygges ut i tråd med "Destinasjon Lunner"-prosjektets planer, mener mindretallet at dette ikke vil være til hinder for det mer uberørte friluftsliv for de som ønsker dette. Mindretallet anfører også at området ikke kan defineres som uberørt all den tid det er etablert hytter i området. Lunner allmenning Lunner allmenning har som nevnt hatt fokus på tre områder. Etter de vurderinger som er gjort ovenfor, er et flertall i utvalget av den oppfatning at det er området ved Svea som eventuelt bør realiseres. Hvorvidt dette kan realiseres er avhengig av hvilke kritiske faktorer som kommer fram ved en utredning. Utvalget tror at det er dette prosjektet som kan gi 17

18 allmenningen den største avkastningen. Når flertallet i utvalget uttrykker seg vagt på dette punktet er det fordi en vet at en rekke tomter ved Nordstrandkollen ennå ikke er solgt til tross for intens markedsføring, i tillegg til at det er vanskelig å kunne tyde hva Lunner allmenning selv prioriterer. Allmenningen representerer viktige fellesinteresser Lunner kommune bør bidra til å utvikle Omfanget av hyttebygging i planperioden I forrige planperiode ble det lagt til rette for 107 nye hyttetomter. Lunner kommune har i dag om lag dobbelt så mange hytter pr km 2 som Gran og om lag to og en halv gang så mange hytter som Jevnaker. Når det gjelder omfanget for neste planperiode finnes det altså fire alternativer: Ingen nye tomter Omtrent som i forrige periode Mindre enn i forrige periode Mer enn i forrige periode Et flertall i utvalget representert ved Hagen, Formo og Hallum mener at omfanget av hytter i perioden bør ligge på noe under nivået i forrige planperiode. Et mindretall i utvalget representert ved Asprusten har ovenfor gitt til kjenne at det er ønskelig at prosjektet på Øståsen realiseres, noe som vil bety at antall hytter i planperioden sterkt vil overstige det omfang som ligger inne i dagens planverk (107 hytter for perioden ). Dette er imidlertid avhengig av hva slags utbyggingstakt som eventuelt blir vedtatt. Med dette utgangspunkt og med henvisning til den silingen som er gjort ovenfor mener utvalget at følgende omsøkte områder kan realiseres i planperioden: 9.0 Utvalgets konkretisering av tiltak Nedenfor følger en konkretisering av tiltak. Utvalget er enstemmige, med unntak av området på Øståsen, hvor flertallet ved Formo, Hagen og Hallum ikke vil ha utbygging. Planområde Lokalisering Antall hytter 2 Frågått Ingen 3 Nedre Karlstjern Ingen 4 Gamle Hagan Ingen 5 Svea 2 forutsatt utenfor 100-metersgrensen 6 Gørrvomma Ingen 7 Møllåa Ingen 8 Mylla/Vuggern 5 tomter i 8A 9 Karlstjern Ingen 10 Svenballrud Inntil 10 tomter 12 Mylla/Volla 4 tomter 14 Høgnes 1 tomt 15 Beltern 1 hytte forutsatt restaurering 16 Kongelv Ingen, men vurderes mht spredt boligbygging 17 Lisberget Ingen, men vurderes mht spredt boligbygging

19 18 Volla 1 tomt i 18A + evt. 1 tomt i 18B forutsatt flytting utenfor dyrka mark 19 Skjerplykkja m.v Ingen 20 Panka Ingen 23 Svea/Beltern 6 tomter (omr. A, B og D, to tomter på hver) 24 Svea Skjerva 24A utredes med tanke på utbygging, max 50 tomter 24B ingen tomter 26 Øståsen Flertallet tilrår at området ikke utbygges. Mindretallet ønsker utbygging 27 Skarpsno Inntil 10 tomter 28 Snålen m.v. Ingen 29 Vestenden - Mylla Ingen 30 Vestenden - Mylla 1 tomt hvis utenfor 100-metersgrense 37 Frågått Ingen 39 Kjørvenvollen Ingen økning i bruksareal 41 Pipern Ingen 42 Vestenden - Mylla 2 tomter 46 Panka Ingen 47 Ballangrudseterhøgda Ingen 19 Utvalget har tidligere pekt på noen av mange utviklingstrekk. Utviklingstrekk som har sammenheng med den generelle velstandsøkning og som kan danne grunnlag for en drøfting av alternative veivalg når det gjelder Lunner kommunes politikk på området. Utvalget antar at mange av de alternative veivalg som har vært drøftet i utvalget også vil utgjøre politiske spenningsfelt i den videre prosessen og vil avslutningsvis forsøke å skissere noen problemstillinger av politiske karakter. Hva bør være hovedmotivasjon for bygging av fritidsboliger i Lunner? Hyttelivets indre kjerne eller mer kommersielle hensyn? Skal en i Lunner forsøke å holde noen større sammenhengende områder mest mulig fri for større inngrep eller bør en tillate inngrep i form av hyttebygging også innenfor slike områder? Hva bør være øverste grense for antall hytter i planperioden. Bør den være som nå, større eller mindre? Hva betyr det for kommunens forvaltning av rekreasjonsarealer at kommunen er en del av storbyens rekreasjonsområde? Er kommunen villig til å foreta den store utbyggingen i Mylla/Svea-området som ser ut til å være nødvendig for å kunne forsvare investeringen i nødvendig vann- og avløpsanlegg eller skal en nå si at området ikke skal utbygges ytterligere? Hva legger kommunen i sin visjon om livskvalitet i forhold til forvaltningen av kommunens arealer? Planlegging handler ofte om mer langsiktige ressursproblemer, problemer forbundet med interesser til dem som ennå ikke er født. Vi er framsynte når det gjelder vårt eget liv. Hva blir

20 20 viktig i arealplanleggingen i forhold til senere generasjoner? Bør det kunne være en framtidsrettet politikk for kommunen å bidra til å utvide Markagrensen? Når utviklingsutvalget og senere kommunestyret senere skal drøfte en politikk for fritidsboliger, er det viktig å slå fast at denne politikken ikke oppstår i et tomrom. Politikken må springe ut av spenningen mellom hvor vi er og hvor vi vil. Politikken må derfor først ta utgangspunkt i en samlet virkelighetoppfatning av hvor vi befinner oss i forhold til de krefter utviklingen er utsatt for. For det annet må vi ha en visjon, en målsetting om hvor vi vil hen og hvilke verdier vi vil gjøre til virkelighet. Det må være et mål med all offentlig virksomhet og all endring i regi av det offentlige at: Vi skal ha det best mulig innenfor rammen av et rettferdig samfunn. Det offentlige må legge til rette for at den gjennomsnittlige livskvalitet i samfunnet øker og at bunnivået heves. I en politikk for hyttebygging, en politikk som sjelden er reversibel, må perspektivet være så langsiktig som mulig. Det er dette som har vært utvalget sin visjon; En bærekraftig utvikling, også i forhold til framtidige generasjoner.