Fritidsbebyggelse - utviklingstrekk, dilemmaer og hovedutfordringer

Transkript

1 KP-notat, utvalg 2 nr. 1. Hugo Hallum 9.februar Fritidsbebyggelse - utviklingstrekk, dilemmaer og hovedutfordringer I løpet av de nærmeste årene vil det bli bygget mellom og nye hytter bare i den norske fjellheimen. I Oppland som er landets største hyttefylke tilsier planene at det vil bygges opp imot hytter i samme perioden. Utviklingen medfører et voldsomt press på naturen siden de fleste ønsker store hytter i jomfrulig natur. Definisjon av begrepet fritidsbolig. I plan og bygningsloven brukes begrepet fritidsbebyggelse. I dette KP-notatet er det mer dagligdagse begrepet hytte også brukt. Lovverket gir ingen definisjon av fritidsboliger, men i Miljøverdepartementets veileder T-1226 er følgende definisjon gitt: Bygninger som nyttes til midlertidig beboelse for deler av året i fritids- og rekreasjonsøyemed Plan og bygningsloven gjelder for fritidsboliger som for helårsboliger, med noen unntak. Hyttebygging er et kommunalt ansvar. Hyttebygging er først og fremst et kommunalt ansvar. Arealplanlegging er et kommunalt ansvar og vellykket hytteutbygging er et spørsmål også om god arealplanlegging. Det er kommunen som gjennom planleggingen skal styre hyttebyggingen, men kommunen må i sin planlegging ta hensyn både til nasjonale og regionale mål og rammer. Hyttebygging berører mange interesser. Friluftsliv og allemannsretten. I mange deler av landet er det store konflikter knyttet til at hyttebygging hindrer den frie ferdsel og friluftsliv. Biologisk mangfold.hensynet til biologisk mangfold er utsatt i forbindelse med lokalisering og utforming av hytteområder. Kulturminner. Viktige kulturminner må tas hensyn til ved lokalisering og utforming av hytteområder.

2 Energi. Energibruk i tilknytning til hytter har alltid vært et sentralt tema. Kan det forsvares å legge til rette for økt luksusforbruk samtidig med at den vanlige husholdning blir anmodet om å spare på energiforbruket? Hyttebygging reiser også en rekke andre problemstillinger som er viktige i et videre samfunnsmessig perspektiv: Hytter som bidrag til næringsutvikling Hytte som bolig nr. 2 Hytteliv som ledd i det forebyggende helsearbeid. Hyttebygging som identitetsskaper. Noen viktige utviklingstrekk. Større hytter og høgre standard. Det er en klar tendens til at hyttene som bygges er større enn tidligere og har høgre standard en tidligere. Det er ingen ting som tyder på at det mange forskere trodde, nemlig at vi fikk en bevegelse mot det mer opprinnelige og enkle hytteliv, er en aktuell utvikling. Undersøkelser fra Buskerud viser at 90% av hyttene som planlegges, planlegges med innlagt vann og tilknytning til avløp. Over 70% av hyttene planlegges med strøm, uten noen begrensning. Undersøkelser fra flere kommune viser også at hyttestørrelsen også øker. Større hytter og høgre standard øker naturinngrepene. Allemannsretten er satt under press. Retten til fri ferdsel i utmark er sikret gjennom friluftsloven. Muligheten for å kunne utnytte denne retten er imidlertid utsatt for stort press fra mange hold, både på grunn av nedbygging og press mot selve rettsgrunnlaget allmennretten hviler på. Betaling for bruk av stier og løyper samt fysiske sperringer i strandsonen er slik eksempler. Hytte som bolig nr. 2. Større fleksibilitet i forhold til vårt daglige arbeid, større fleksibilitet i hvorledes vi kan disponere vår fritid, endringer i den teknologiske utviklingen er viktige elementer som har betydning for en utvikling som viser at mange nytter sine høgstandard hytter som en bolig nr. 2. Dette virker inn, ikke bare på kravet til områdets beskaffenhet og tilrettelegging, men også for den kommunale tjenesteyting. Dette er utfordringer som i særlig grad er knyttet til områder i rimelig avstand fra store befolkningskonsentrasjoner. Hytte som statussymbol. I de mest attraktive områdene vil det å kunne skaffe seg en fritidsbolig være uoppnålig for de fleste. Flere kommuner har valgt å legge til rette for en selektiv hyttebygging i den forstand at en gjennom hyttebyggingen ønsker å få inn sterke kapitalkrefter som også kan være med å

3 bygge ut kommunen. Mange vurderer dette som positivt, men en skal også være oppmerksom på de sosiale skillelinjene denne typen hyttebygging kan skape, skille mellom de som har og de som ikke har. Hyttebygging som næringsutvikling. Begrunnelse for økt hyttebygging i mange kommuner er mobilisering av lokalt næringsliv, både i drifts og utbyggingsfasen. Undersøkelser viser at hyttebygging kan gi flere arbeidsplasser og store inntekter. I planlegging og byggefasen er grunneiere, rådgivere, entrepenører og planleggere de viktigste aktørene. Driftsfasen kan gi store inntekter lokalt dersom politikerne legger forholdene til rette, og at lokalt næringsliv og grunneierne tar utfordringene. Det er særlig i distriktskommunene at hyttebygging knyttes til næringsutvikling, ikke minst innenfor reiseliv. Næringsutvikling i tilknytning til mer sentrumsnære områder er ikke så åpenbart,siden mange av de mer næringsrelaterte tjenestene er lokalisert sentrumsnært. Det er også viktig å understreke at mange hevder at utstrakt hyttebygging kan bidra til utvikling av entrepenørskap og innovasjon til nytte for enhver kommune. For å sette det på spissen; Hytte som bolig nr. 2 kan utvikles til en kunnskapsintensiv bedrift. Mange hytter som bolig nr. 2 kan således utvikles til et kunnskapsnettverk, en faktor som kan være helt avgjørende for den framtidige utviklingen i mange distrikter. Større fokus på helse og forebyggende helsearbeid. Både nasjonalt og internasjonalt er det økt fokus på problemstillinger knyttet mot helse og forebyggende helsearbeid. For de fleste oppleves hytteliv som noe positivt. Hytteliv er rekreasjon og aktivitet, begge viktige elementer i WHO sin definisjon av helse. Det er dette som er selve grunnpillaren i hyttelivet, og hovedbegrunnelsen for at mange ønsker å kunne realisere hyttedrømmen. Dette er hyttelivets indre kjerne. Betraktet utenfra er det nok økt forbruk og uheldig areadisponering som preger bildet. Et aktivt hytteliv, slik vi kjenner det fra opprinnelsen vil føre mange mennesker i kontakt med naturen. De vil bli glad i naturen, bli sosialisert inn i et positivt fellesskap hvor det er en god balanse mellombruk og vern. Dette er et av de mange paradokser; Økt bilbruk, økt bruk av energi, store krav til infrastruktur mv. som moderne hyttebygging fører med seg kan bidra til forebyggende helsearbeid og positivt miljøvern. Hyttebygging i relasjon til storbyens ressursgrunnlag. Et forhold som sjelden blir vurdert er områdene rundt storbyer somen del av storbyens ressursgrunnlag. Arealforbruket i Norge øker stadig. Jo mer areal som beslaglegges til bolig, trafikk, næringsformål mv., jo mindre er igjen til annen type virksomhet. En storby som Oslo forbruker svært mye produktivt jord og skogareal, og er trolig nødt til det, dersom den ønsker å utvise nye næringsområder. Storbyomlandet blir viktigere og viktigere for storbyens ressursgrunnlag, spesielt når det gjelder grunnlaget for rekreasjon og fritid. Siden 1970 har prosenten i de store byene som mener at muligheten for rekreasjon på bostedet er et gode, blitt redusert fra 75% til ca. 50%. Endringene kan skyldes forandrede betingelser for rekreasjon og aktivitet, men det kan også skyldes en forandring i verdisyn. Det foreligger trolig en blanding av begge deler. Det blir trolig en spesiell utfordring for kommuner med attraktive områder i storbyenes randssone å finne en balanse mellom bruk og vern.

4 Hva blir vår framtid? Dette er selvsagt vanskelig å slå fast, men Instituttet for fremtidsforskning i København, et av Europas mest annerkjente institutt har nylig utgitt en rapport 10 tendenser mot Rapporten er utarbeidet av 20 forskere og bygger på statistikker, eksisterende undersøkelser, enkeltstående fenomen og observasjoner av grupper i befolkningen. Av de mange trekke rapporten peker på er det spesielt ett som er av spesiell interesse for den langsiktige tenkningen rundt kommuneplanarbeidet. Dette er kampen om verdiene, det andre er større fokus på storfamilien. Årene fram mot 2010 vil bli preget av en internasjonal kamp om verdier. Når de danske framtidsforskerne snakker om dette, tenker de ikke bare på de tradisjonelle naturressursene, men også på de verdier som former våre tradisjoner. Denne verdikampen betegnes som en strid om våre immaterielle verdier. De som definerer hva som er verdifult og setter grense mellom godt og vondt. Flere vil velge bort moderne hjelpemidler og prioritere menneskelig kontakt. Ovenfor er nevnt noen av mange utviklingstrekk. Utviklingstrekk som har sammenheng med den generelle velstandsøkning og som kan danne grunnlag for en drøfting av alternative veilvalg når det gjelder Lunner kommunes politikk på området, og det er dette som er notatets hovedmålsetting: Hytteliv for de få eller for de mange? Konsentrert bebyggelse eller spredt? Hyttebygging utviklet innenfor eksisterende miljøer eller gjennombruk av helt nye områder? Hytte som tradisjonell fritidsbolig eller som bolig nr. 2? Hytte som bidrag til privat vekst og/eller til økt offentlig fattigdom? Hytte ikke bare som et forbruksfaktor, men som et positivt bidrag til forebyggende helsearbeid? Hyttebygging organisert tradisjonelt eller organisert mer inn i en reiselivskontekst? Hyttebygging i relasjon til storbyens ressursgrunnlag. Hvordan balansere bruk og vern? Hyttebygging som attåttnæring til det tradisjonelle jord og skogbruk? Når utviklingsutvalget senere skal drøfte en politikk for fritidsboliger, er det viktig å slå fast at denne politikken ikke oppstår i et tomrom. Politikken må springe ut av spenningen mellom hvor vi er og hvor vi vil. Politikken må derfor først ta utgangspunkt i en samlet virkelighetoppfatning av hvor vi befinner oss i forhold til de krefter utviklingen er utsatt for.

5 For det annet må vi ha en visjon, en målsetting om hvor vi vil hen og hvilke verdier vi vil gjøre til virkelighet. Det må være et mål med all offentlig virksomhet og all endring i regi av det offentlige at: Ingen skal få det verre, men flest mulig skal få det bedre. Det offentlige må legge til rette for at den gjennomsnittlige livskvalitet i samfunnet øker. I en politikk for hyttebygging, en politikk som sjelden er reversibel, må perspektivet være så langsiktig som mulig..