HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL RAPPORTERING

Transkript

1 RAPPORTERING 2016

2 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL RAPPORTERING 5. Kollektivtransport s Ferjetrafikk s Transportsystemet s Ferjeavløysing og finansiering i transportsektoren s Trafikktrygging s. 25 2

3 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL (HPS) 2016 RAPPORTERING 1. Kollektivtransport Resultatmål 1- for perioden : I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Nytte merkevarestrategien aktivt i alle element innafor marknad-, kommunikasjon- og informasjonsarbeidet i prosessen med å: * Gjere buss, ferje og hurtigbåt synleg, oversiktleg, lett å bruke og betale for. * Gjere tilbodet universelt utforma og reiseinformasjonen lett tilgjengelig. * Gjere kollektivtilbodet moderne, påliteleg, stabilt og trygt. Marknadsstrategien skal reviderast og oppdaterast med særleg fokus på kvantitative og kvalitative mål for marknadsarbeidet i 2016 og mot I 2016 har vi arbeidd etter vår marknadsaktivitetsplan lage med utgangspunkt i vedteken kollektiv- og marknadsstrategi. Arbeidet har teke omsyn til plattforma for FRAM; at tilbodet skal vere enkelt og attraktivt. Heimesida skal få ny teknisk løysing og betre innhald, tekst og ny løysing skal utvidast med t.d. meldingar til reisande ved ulike endringar. Ny løysning blir tilpassa visningar for mobiltelefon og nettbrett. Arbeidet med totalgjennomgang av nettsida blei utsett i påvente av MRFylke sitt nye publiseringsverktøy. Tiltak frå marknadsplana: *Eige marknadsarbeid før oppstart bruttoområde Indre Nordmøre for buss *Synleggjere tilbodet i eksisterande bruttoområde for buss, ferje og hurtigbåt *Utvikle turistsegmentet i samarbeid med Destinasjonsselskapa i fylket *Utvikle busspakkesegmentet *Kartlegge og vurdere potensialet for sal av reklameplass i kollektivtrafikken I forkant av at bruttokontrakten starta for indre Nordmøre, blei det utarbeida informasjon til dei reisande og media om overgangen til FRAM Ekspress. I omtalen og reklamen blei det lagt vekt på avgangane, merkinga av bussane og krava til bussane. 3

4 I løpet av året har det vore gjennomført aktivitetar og kampanjar for å informere om tilboda på veg og sjø, auke salet av billettar og auke passasjertala i bruttoområda. Vi har jobba spesielt mot studentar, og særskilt NTNU Ålesund som har ein stor del studentar som er potensielle kollektivtransportbrukarar. Vi har introdusert FRAM Flexx i nye kommunar og har arbeidd med å gjere tilbodet meir kjent i dei kommunane som har dette tilbodet. Bussane i Ålesund-området fått FRAM-profil, slik at alle rutepakkene som var på bruttoanbod i 2016 i løpet av året blei FRAM-profilert. På tampen av året blei det satt i gang eit prosjekt for å forbetre skiltinga utandørs på trafikkterminalen i Ålesund med tanke på brukarvenlegheit og universell utforming. Under produktnamnet «Travel like the locals» definerte vi og starta opp tilbod om i alt 16 turistrutar, med utgangspunkt Ålesund og Åndalsnes. Vi har jobba med å forbetre informasjonsflyten frå oss til publikum, spesielt der det har oppstått endringar og uventa situasjonar. Vi har sett ei lita auke i busspakkesegmentet, men den største auka var venta i samband med opning av egen pakkeluke på Moa og marknadsaktivitetar etter opninga. Opning av pakkeluka er forsinka pga. ressurssituasjonen, og vi har derfor ikkje satt i gang store marknadsaktivitetar enno. Det vil bli gjort i Kartlegging og vurdering av potensialet for sal av reklameplass i kollektivtrafikken er utsatt til 2017 pga. at utskifting av personell i seksjonen medførte ein periode med manglande personalressursar. Lansere mobil betalings-app for buss i Ålesund. Drive aktiv marknadsføring av betalings-app i byane der den er tilgjengeleg. Betalings-app for buss i Ålesund vart lansert våren Det vart i 2016 kjøpt omlag billettar gjennom mobilbilletten, som er tilgjengeleg i Molde, Kristiansund og Ålesund. Sluttføre utviklinga av- og lansere interoperabilitet (IOS-prosjektet) i våre billettmaskinar og våre reisekort. Løysninga er nasjonal og gjer det mogeleg å bruke verdi og produkt på tvers av fylkesgrensene over heile landet. Vi er klargjort for utrulling av kort-interoperabilitet, med nyaste programleveranse frå FARA. Transaksjonsutvekslinga mellom selskapa, Fara og IO fungerer som det skal, og avrekninga er riktig. Blir satt i drift i løpet av Q FRAM Flexx: Utforme eiga marknadsplan og marknadsaktivitetar. Lansere tilbodet i to nye kommunar; Haram og Volda, samt utvide tilbodet i Herøy. Tilbodet er rulla ut i begge kommunar. Det har ikkje vore behov for å utvide tilbodet i Herøy kommune i Forbetre haldeplassinformasjonen langs busstraseane: * Skilting og ruteinformasjon/trykte haldeplassoppslag på alle registrerte haldeplassar i bruttoområdet i løpet av 2016, som er Kristiansund, Ytre Nordmøre, Indre Nordmøre Molde og Gjemnes samt Ålesund, Søre- og Nordre Sunnmøre og våre ekspressbussrutar. *Elektronisk sanntidsinformasjon på prioriterte haldeplassar med skjermar som har dynamisk opplasting av ruteinformasjon og betra oversikt over status SA.-avd. (Nasjonal prosjektgruppe) Individuelle analoge haldeplassoppslag er utvikla, produsert og opphengt. Anbod for elektroniske sanntidsinformasjons-skilt og skjermar vil bli sett i gang våren

5 Utvikle og lansere sanntidsinformasjon på buss i nye anbod med innvendig og utvendig opprop samt skjermar inne i bussane. Nye anbod som er satt i drift i Møre og Romsdal i 2016 har sanntid. Dette gjelde utvalde linjer på busskontrakt for indre Nordmøre (rutepakke 6, oppstart ). I tillegg er det i 2016 jobba med sanntid på de buss- og hurtigbåtkontraktane som har oppstart : Rauma/Vestnes (rutepakke 7, oppstart ) Romsdal (rutepakke 8, oppstart ) Hurtigbåt (oppstart ). Forbetre reiseplanleggaren på nettsida FRAMmr.no Ny reiseplanleggar skal innehalde sanntidsinformasjon der det er tilgjengelig, og reisesøk skal forbetrast betraktelig. Anbodsprosess for ny reiseplanleggar og app med reiseinformasjon, sanntid, avviksinformasjon og kjøp av alle typar billetter i heile fylket gjennomført. Forventa leveranse av ny reiseplanlegger er 1.februar 2017 på web. Ny app for reiseinformasjon (med sanntid- og avviksinformasjon) og kjøp av billetter blir lansert våren INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring Starte ein gjennomgang av rutestrukturen i Ålesund for å vidareutvikle tilbodet der. Rutene er gjennomgått med omsyn på å vidareutvikle tilbodet. Hovudsatsing på aksen Sentrum Moa. Finansiering er sikra og endringsordre med operatør er klarlagt, for å starte opp med ekstra produksjon frå 1 mai Identifisere og prioritere viktige ruter i byane. Starte opp arbeidet med å skaffe naudsynt finansiering for å oppgradere standard, fasilitetar og adkomst til enkelthaldeplassar på desse rutene ut frå kriterier som t.d. trafikktryggleik og trafikktal. Det har vore arbeidd med planlegging av gateterminal i Keiser Wilhelmsgate, haldeplass på Campus Ålesund samt haldeplass ved Åse sjukehus, som alle ligg på dei tunge rutene i Ålesund Starte arbeidet med å profesjonalisere det praktiske arbeidet med terminalar knytt til forvalting av eigedomar og kontraktar. (Ålesund kommune) (Kommunane) (SVV ) (Andre avd.) Dette er eit komplisert arbeid som det var litt fokus på mot slutten av Det vil bli intensivert i

6 INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta Halde fram arbeidet med å ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta. Ikkje prioritert i 2016 Starte eit utviklingsprosjekt for å vurdere om ekspressbussen til Trondheim skal følje E39. Utviklingsprosjektet er gjennomført og frå 1 mai 2017 vert det starta opp eit tilbod langs E39. Det vert 1 avgang i begge retningar seks dagar i veka. På desse avgangane vert det gjennomgåande buss frå Ålesund. Sikre framføringshastigheita på ekspressbussane og fylkeskryssande ruter, t.d. knytt til trasear, haldeplassutforming, ferjetider m.m. Det vert kontinuerlig arbeidd med å redusere framføringstida på ekspressbussane. Trafikkbilete er krevjande og det vanskeleg å redusere framføringstida når bussen står i same kø som bilane. Det er gjort nokre få oppkjøp med omsyn på overfartstid på ferje for å betre framføringstida til bussane. Betre korrespondansane og forutsigbarheita, m.a. gjennom å følgje opp kunngjeringsplikta ved å optimalisere ruteendringsprosessen og finne optimale ruteendringsdatoar. (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) Ny struktur for ruteendringsprosessen er utforma, vedteken og følgt i Det er 01. mai som er dato for hovudendring av alle ruter i Møre og Romsdal. Starte eit arbeid med å forbetre korrespondanse mellom buss båt, buss ferje og buss-fly og buss - buss gjennom merksemd på dette i arbeidet i nye kontraktsdokument og gjennom ei aktiv oppfølging av inngåtte kontraktar. (Rutebil- /hurtigbåtselskap) Arbeidet er gjennomført i samband med anbodsprosess for ny reiseplanleggar og reiseapp. Forventa leveranse av funksjonalitet kor ferje/hurtigbåt/buss-førarar ser korrespondansar i sanntid er 1. kvartal i tillegg har alle kontraktar som Møre og Romsdal fylkeskommune sett i verk fokus på betre korrespondansar. Hovudfokus er at transportkjeda skal henge saman. 6

7 INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket Følgje opp marknadsplana ved å gjennomføre tilpassa, spissa og målbare marknadsaktiviteter som både skal auke tal kollektivreisande i fylket, samt skape større kjennskap og bevisstheit til merkevarene FRAM og FRAM-Flexx. Sjå Innsatsområde 1 for meir informasjon. FRAM Ekspress: Vi har gjennomført fleire kampanjar for å auke kjennskapen til FRAM Ekspress, mellom anna reklame på busshekkar og kinoreklame. FRAM Flexx: Vi har forbetra tilbodet i Aure og har køyrd ein informasjonskampanje i samband med dette. Vi har også innført FRAM Flexx i Volda, Haram og Aukra kommunar kor det og er gjennomført eigne informasjonskampanjar. Utover desse to satsingsområda er marknadsaktivitetane gjennomført ihht. vedteken marknadsplan. Arbeide vidare med førebuingar av bypakkene dersom finansieringa fell på plass, m.a. på grunnlag av analyser og rapportar som er utarbeida. Dette skal skje gjennom bestilling av og gjennomføring av planlegging og prosjektering på fylkesvegar samt på infrastruktur for kollektivtrafikk, gåande og syklande. Førebu, prioritere og finne løysingar for første steg av gradvis auka og meir effektivt kollektivtilbod i byane. Det har vore arbeidd med planlegging i alle tre bypakkene i Hovudtyngda har vore på Ålesund, som fekk godkjend KVU for Transportsystemet Ålesund i juni Der har det vore gjennomført Europeisk mobilitetsuke for å prøve ut gateterminal i Keiser Wilhelmsgate, gjennomført moglegheitsstudie på Campus Ålesund, samt vore arbeidd med planlegging av betre og meir effektiv betening av Åse sjukehus. Starte opp av nye kontraktar for Søre- og Nordre Sunnmøre samt Indre Nordmøre og ekspresslinene i Med det er 90% av inntektene generert ved rutegåande buss tilhøyrande MRFK og FRAM merkevara. Dette gir større og vesentleg betre handlingsrom for å vidareutvikle og spisse tilbodet og tenesteleveransane. Rutepakke 4,5 og 6 som inneheld Søre- og Nordre Sunnmøre samt Indre Nordmøre og Mørelinjen, er starta opp i samsvar med plana. Utvikle og implementere eige Business Intelligence-verktøy for betre å måle effektar av tiltak, lønsemd, dekningsgradar, økonomi mm. i bruttokontraktane. Verktøyet skal sikre kvaliteten på leveransane i fleire typar kontraktar. På grunn av manglande ressursar har vi ikkje vore på anbod for å anskaffe eit nytt BI-system, men konsentrert oss om å vidareutvikle det verktøyet vi har (QlikView). Dette blir brukt til kontraktsoppfølging på dei transporttypane som har sanntidsutstyr, og ser på regularitet og avvik i forhold til kontrakt. Fortsette arbeidet med utvikling av skoleskyssportalen eit heilskapleg nettbasert forvaltningssystem for skoleskyssen i fylket. (Kommunane) (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) 7

8 Kravspesifikasjon vart utarbeidd i Anbod blir opna 1. kvartal 2017 med full utrulling for samtlege grunn- og ungdomsskolar frå og med skuleåret Starte opp arbeid med å straumlinjeforme rutetilbodet i Ålesund-kontrakten. Målsettinga er å få eit meir rasjonelt rutenett frå På grunn av kapasitet har det ikkje vore mogleg å gjennomføre arbeidet med å straumlinjeforme rutetilbodet i Ålesund-kontrakten. Det har likevel vore arbeidd mykje med å auke kapasiteten i kontrakta frå 1. mai 2017, og det er no klart for auke frå dette tidspunktet. INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar. Fortsette med test av bestillingstransportsystemet FRAM Flexx i 2-3 kommunar. FRAM Flexx omfattar datateknisk bestillingsportal, handtering av bestillingane, marknadsføring og kommunikasjon ut mot transportørane. FRAM Flexx blei utvida til og å gjelde Volda, Haram og Aukra kommunar. Halde fram utviklingsarbeidet for endringar i retningslinene for tilrettelagt transport (TT) saman med brukarorganisasjonane, fylkesråda og Fylkeslegen. Målet er m.a. i enno større grad å kople dei lettaste brukarane opp mot FRAM Flexx-ordninga, for kanskje å kunne frigjere midlar til dei tyngste TT-brukarane. Arbeidet vil vere tett knytt til erfaringane ved utprøving av bestillingstransport, men vil ikkje vere avhengig av dette. (Samarbeids-part) (Rutebilselskapa) (Taxiforbundet) (Helse Midt-Norge) (Kommunen) (Lokalmiljøet) (Brukarorg.) (Fylkesråda) (Fylkeslegen) I vidareføringa av TT-arbeidet i 2016 er dei nye retningslinene som vart utarbeida i 2015 for TT-ordninga følgd opp: 1. Fjerning av aldersgrensa på 67 år 2. Fortløpande opptak av nye brukarar 3. Nullstilling av tildelt reisestøttebeløp berre ein gong i året Det statlege TT-forsøket frå 2012 vart vidareført. Staten arbeider no for å finne fram til felle nasjonale retningsliner og styringssystem for dei tyngste brukarane. 2. Ferjetrafikk Resultatmål 2 - for perioden : 8

9 Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken Arbeide vidare med prosjektet om ny ferjestandard. Det er eit må at del 1 av ferjestandarden skal ferdigstillast og leggast fram for politisk handsaming i Arbeidet med prosjektet held fram, og ein har leid Møreforsking til å vurdere servicenivå og kriterier for inndeling av sambandsklasser. Dei har konkludert med at bør gå igjennom kriteriene for inndeling av sambandsklasser på nytt. Ein har også leid inn LMG Marin til å gjennomføre ein studie på tilpassing av ferjedekk. Vidareutvikle mal for korleis ein analyserar trafikkproduksjon og økonomi i eit ferjesamband. I løpet av 2016 skal alle ferjesamband bli analysert. Mal for analyse av trafikkproduksjon og økonomi i eit ferjesamband har vorte vidareutvikla. I staden for å analysere alle samband i 2016 er det føremålstenleg å gjere dette etter kvart som ein skal lyse ut sambanda på anbod. Starte eit arbeid knytt til analyse og marknadsundersøking for å finne svar på kva som skal til for at ein dagpendlar skal bruke buss, og dermed få ned PBE på ferjene. (Andre fylker) Arbeidet er ikkje starta opp som følje av manglande kapasitet. (PV) Sette i gang forsøk med auka busstilbod over ferjestrekningar som kan gi eit betre kollektivtilbod samstundes som behovet for auka ferjekapasitet blir mindre. (Sjå og forrige tiltak) Det er ikkje satt i gang eit forsøk på auka busstilbod over ferjestrekningar. Årsaka til at dette ikkje er starta opp er manglande kapasitet på driftsseksjonen. Følgje opp rapporten frå konsulentselskapet LMG Marin som vurderer kva for energieffektiviserings-teknologi som er mogleg på dei ulike ferjesambanda på Vestlandet. Potensialet i forhold til miljøvinst samt kostnadar, skal vurderast m.a. på grunnlag av rapporten. Arbeidet resulterte i bestilling av ein eigne rapporter frå konsulentselskapet DNV-GL for alle fylkeskommunale samband samt det potensielle sambandet Aure-Hitra. Resultata frå desse rapportane vil bli lagt frem fortløpande for Samferdselsutvalet ved behandling av kravspesifikasjonane når ein lyser ut anbod på dei ulike sambanda. Takstane og regulativet skal vurderast, og eventuelt endrast, som ein del av grunnlaget for å nytte takstar og regulativ for å styre og balansere ferjetilbodet. 9

10 Det har vore arbeidd med takstar for el-bil på ferjene i fylket, og lagt fram politisk sak. Det er i dag gratis å reise med ferje dersom ein køyrer el-bil. Saka er ikkje endeleg landa, så takstane for el-bil på ferje framover er enno uviss. Utarbeide eit dokument som skal vurdere pakking av framtidige ferjekontraktar. Pakking er handsama i samferdselsutvalet. Starte opp arbeidet med å anbodsutsette ferjesamband. Sulapakken hadde innleveringsfrist i desember Det har i 2016 vore arbeidd mykje med nye ferjeanbod. (PV) Delta i arbeidsgruppa for organisering av ferjeforvaltinga på lang sikt. Samferdselsavdelinga har deltatt i arbeidsgruppa. Møre og Romsdal fylkeskommune har også sendt høringssvar på framlagt rapport om ferjeforvaltinga på lang sikt. V.-dir. () INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet Fortsette arbeidet med å betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser. Dette har vore eit tema i ruteendringsprosessen i 2016, der reisetider mellom ferjeavgangar har vore kartlagt og vurdert. Rutetider i Nordmørspakken som blir sett i kraft frå 01. mai, er justert i tråd med resultatet av dette arbeidet. Halde fram arbeidet med tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktane. Arbeid med avviksoppfølging har vore intensivert, og drifta er betra gjennom dette. Vidareutvikle nasjonal kontraktsmal saman med dei andre ferjefylka. Medverke i SVV- Vegdirektoratet sitt arbeid med å utvikle ein bruttokontraktsmal. Ein sjølvutvikla mal er ferdig, og er tatt i bruk i utforminga av den nye Sulapakken. (PV) Gjennomføre utgreiingsarbeid om mogleg ferjesamband mellom Aure og Hitra. (Ferjeselskapa),, (Kystfylka) Det er bestilt ein eigne rapporter frå DNV-GL for alle fylkeskommunale samband samt det potensielle sambandet Aure-Hitra. Resultata frå desse 10

11 rapportane vil bli lagt frem fortløpande for Samferdselsutvalet ved behandling av kravspesifikasjonane når ein lyser ut anbod på dei ulike sambanda. INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferje- og hurtigbåttilbodet til alle grupper Arbeide for enklare betalingsløysingar på ferje, m.a. gjennom deltaking i den nasjonale styringsgruppe for utvikling av autopass. Tekniske løysingar er testa ut og valt, no står organisering, avtaleverk og implementering for tur. Det har i 2016 vore arbeidd med forskrifter, takstregulativ, praktiske førebuingar m.m. for innføring av autopassordning for alle ferjesamband i landet. Planen er å innføre ordninga gradvis frå Sjå fleire tiltak på dette innsatsområdet under Resultatmål 1 Kollektivtransport, Innsatsområde 1 INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. Oppstart av utbetringar på ferjekaiene Stranda og Liabygda i Stranda kommune, Mordalsvågen i Molde og Molde ferjekai vest (Sekkensambandet), samt avslutning av arbeidet på Hundeidvik i Sykkylven Stranda og Hundeidvik ferjekai er ferdigstilte, Liabygda ferjekai ferdigstilt i løpet av Mordalsvågen er under byggeplanlegging, Molde ferjekai (Sekken) er under utgreiing. (PV) Ha tenlege venterom/toalettforhold på ferjekaiene Det vil bli vurdert å la venterom og toalett-fasilitetar på ferjekaier inngå i terminalstrategien, arbeidet med denne vil bli starta primo

12 3. Transportsystemet Resultatmål 3 - for perioden : Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet Få på plass endeleg lokalpolitisk godkjenning av bompenge-søknaden for Nordøyvegen i fylkestinget i juni, for vidaresending til sentral godkjenning, og behandling i Stortinget. Bompengeproposisjonen var til lokalpolitisk handsaming desember 2016, skal til Stortingshandsaming i Starte arbeidet med ein plan for forvaltning av fylkesvegnettet. Har ikkje vore kapasitet til å starte dette arbeidet i Arbeide for tydlegare avklaring av roller/mynde mellom MRFK og SVV ma. gjennom Vegeigarprosjektet og Leveranseavtalen. Prosjektpolicy ferdig i 2016, kompetanseheving gjennomført i 2016, ein er i gong med vidareføring av arbeidet. Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar m.a. ved å ha fokus på å auke andelen kollektivreisande og gåande og syklande i planprosessar. Samferdselsavdelinga arbeider tettare med Plan- og analyseavdelinga og innanfor eiga avdeling mellom utvikling, drift og infrastruktur for å sikre at kollektivtrafikken sine behov med tanke på stoppestader og effektiv framføring blir passa på og forbetra. Gjennomføre mindre investeringstiltak knytt til knutepunkt og haldeplassar på vegnettet for å legge til rette for kollektivtrafikken. Grunna meirforbruk på Garneskrysset har det ikkje vore mogleg å gjennomføre andre investeringar. Ivareta og jobbe fram samordna areal-, bustad-, og transportpolitikk gjennom planarbeid, spesielt i byane, men og i generelt planarbeid. Kontinuerlig arbeid inn mot planprosessar i kommunane saman med Plan og analyse og deltaking i ulike fora. Medverke i prosjektet Byen som regional motor: *Kooordinere prosjektet mot anna arbeid *Medverke til tiltak og planarbeid som gjer byane attraktive og miljøvennlege * Stille plan- og samferdselskompetanse til disposisjon SA-avd SA-avd (kommunar) (Andre avd.) (Kommunane) RN.-avd. (SA.-avd.) (Andre avd.) (Kommunane) 12

13 Samferdselsavdelinga har spela ein aktiv rolle i arbeidet i byane, spesielt i samband med planarbeid. I Ålesund er det mellom anna gjennomført Europeisk mobilitetsuke, og moglegheitsstudie for Campus Ålesund er ferdigstilt. Det har og vore fleire møte mellom samferdselsavdelinga og Ålesundregionen knytt til kollektivtrafikk i området. INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar, samanhengande ruter, skilting og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt i tråd med Gang- og sykkelstrategien for M&R og ut frå oppdaterte prioriteringslister. I 2016 skal Torvika i Rauma kommune, Vevang i Eide, Vestre Skarbø i Ørskog, samt Almestad Gurskebotn i Sande kommune ferdigstillast eller startast opp. Torvika, Vestre - Skarbø og Vevang var ferdigstilt i 2016 og Almestad Gurskebotn hadde oppstart av anleggsarbeid hausten Fylkeskommunen har søkt om midlar til å gjennomføre tiltak etter gang- og sykkelveginspeksjonar gjennom statleg tilskotsordning. Skilte Nasjonal sykkelrute nr. 1 frå Ålesund til Kristiansund, som vart trafikksikkerheitsgodkjent av Statens vegvesen i Nasjonal sykkelruta nr. 1 «Atlanterhavsruta» vart offisielt opna 1. juli Gjennomføre ei prøveordning for transport av syklar og syklistar med t.d. taxi gjennom Atlanterhavstunnelen i samband med nasjonal sykkelrute Ålesund Kristiansund. Erfaringane vil gje retning for vidare arbeid med syklistar gjennom tunnell med sykkelforbod. Ordning med bestillingstransport for syklistar gjennom Atlanterhavsvegen vart satt i verk frå opning av ruta i juli tom september. Fokus på tilrettelegging for syklande og gåande i planprosessar. Fremme at sykkel og gange skal vere eit reelt alternativ for lokal transport. (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) SVV (Taxiforbundet) SA-avd Kontinuerlig fokus på dette gjennom planprosessarbeidet. INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. Nytte vedteken funksjonsinndelinga av vegnettet for å legge til grunn differensiert standard på vegnettet i nye drifts og vedlikehaldskontraktar. SA-avd 13

14 Administrasjonen føl opp at funksjonsinndelinga vert lagt til grunn gjennom møter i forbindelse med utlysning av drifts og vedlikehaldskontraktar. INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. (PV) Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke. Med bakgrunn i kartleggingar frå SVV vil MRFK prioritere nødvendige tiltak. I 2016 gjeld dette Drivabrua i Sunndal og Herøy bru i Herøy, restfinansiering av Fannefjordtunnelen i Molde, samt mindre utbetringar i Rindal, Stranda og Aure kommunar. Driva brua er ferdigstilt, Herøybrua er under reguleringsplanlegging, og det er vedteke å gjennomføre nødvendige tiltak på fleire bruer. MRFK skal være med aktivt inn i prosessane knytt til nye driftskontraktar. Samferdselsavdelinga er aktivt deltakande i prosessane i forhold til driftskontraktane SA-avd Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv MRFK vil påverke tilbodet som td. flytransport og jernbane gjennom NTPprosessane. Vi har gjeve innspel gjennom NTP at ein bør få fleire og lengre kryssingsspor, betre vedlikehald og planovergangar slik at ein kan betre konkurransekrafta for jernbanen. Rammevilkåra for godstransport på bane bør styrkast slik at det blir mogleg å stimulere til stabil og lønsam drift. Det har ikkje blitt endringar i lufthamn strukturen for Møre og Romsdal. MRFK deltar i Jernbaneforum som jobbar for styrking av jernbanetilbodet mellom Østlandet og Trondheim inkl. Raumabanen. (Avinor) (Kystverke SA-avd (Jernbaneverket) (NSB) 14

15 Moglegheitsstudie Dovre- og Raumabanen blei avslutta våren 2016, og den blei lagt til grunn for fylkeskommunanes innspel til revisjon av NTP Studien som er utarbeid av Rejlers viser at det er mogleg å korte ned tog turen med 2 timar mellom Oslo og Trondheim. MRFK vil fortsatt jobbe aktivt med å få meir gods frå veg til sjø m.a. gjennom samarbeid med hamnene i MR og vidareføring av det internasjonale arbeidet i NTN og Nordsjøkommisjonen. (RN-avd.) Vi deltar i det internasjonale arbeidet i NTN og Nordsjøkommisjonen. Ein har ikkje hatt kapasitet til samarbeid med hamnene i MR for å få meire gods over til sjøvegen. Nærare om økonomiske rammer, finansiering av investeringsprosjekt, vedlikehald og kollektivtenester, sjå Kap. 4. Vil du vite meir om arbeidet med gang og sykkelvegar kan du gå inn på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune og sjå på Strategi for gåande og syklande. 15

16 4. Ferjeavløysing, og finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 - for perioden : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 - for perioden : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar Fortsette arbeidet opp mot sentrale styresmakter for å få ei avklaring på korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida. Ferjesubsidieordninga vart avklart i kommuneproposisjonen for Når ein vegforbindelse avløyser ei ferje får fylket vidareført det inntekta ferja har representert i inntektssystemet i 40 år, drift og vedlikehald som kjem som følgje av den nye vegforbindelsen vert å trekke frå inntekta. Legge fram ei sak om sjølvfinansierande prosjekt ut frå ein prinsipiell innfallsvinkel, på grunnlag av dei erfaringane vi no har frå konkrete prosjekt. Sak vert lagt fram i 2017 Ei sak om prinsipp for prioritering av investeringar i store vegprosjekt vil bli lagt fram i Det er behov for å få på plass eit administrativt styringsdokument knytt til dette. Sak vert lagt fram i 2017 INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet Fortsette å drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP m.a. Møre og Romsdal fylkeskommune har søkt å påverke gjennom NTP arbeidet saman med andre fylkeskommunar. (Samarbeidsorgan) 16

17 INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken og i ferjetrafikken Fortsette påtrykket ovanfor staten, og utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til investeringar og drift av kollektivtrafikken. Incentivordningane «Belønningsordningen» for økt kollektivtrafikk og mindre biltrafikk», samt «Helhetlige bymiljøavtaler» er m.a. ordningar byane i Møre og Romsdal bør inn i, der først og fremst Ålesund har ein storleik som gjer dette realistisk. Det har vore fleire møter med administrativ og politisk leiing i MRFK og Ålesund kommune samt kommunen rundt med Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget har fått framlagt saka på reise til Møre og Romsdal. Saka har vore spelt inn i høyringa til Nasjonal Transportplan. Saka har i tillegg vore tatt i administrative samferdselsmøter med sentrale styresmakter ved alle høve. (PV) Fortsette påtrykket ovanfor staten, og utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka trafikk, og auka kostnadar i ferjetrafikken som må dekkast inn. Møre og Romsdal fylkeskommune har vore representert med 2 deltakarar i referansegruppa til Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt arbeid med ny kostnadsnøkkel for ferjedrifta og hurtigbåt i Norge. INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompenge-selskap i fylket eller regionen. Vidareføre arbeidet med å legge grunnlaget for, og realisere eit felles regionalt bompengeselskap for region Midt-Norge. Møre og Romsdal fylkeskommune har saman med Trøndelagsfylka kjøpt seg inn i Vegamot, som er eit felles regionalt bompengeselskap. (Interessegrupper) INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planleggingsarbeidet knytt til store investeringsprosjekt, gjennom m.a. reindyrking av roller og prosessar. Kompetanseheving innan prosjektstyring skal vurderast. 17

18 Det har vore gjennomført kompetanseheving på for prosjektstyring og ein vil i 2017 etablere system for betre vegeigarstyring. Ta i bruk rettleiar for prosjektarbeid i arbeid som skal prosjektorganiserast. Fleire av dei tilsette på Infrastruktur har vore på vidareutdanning innanfor prosjektleiing. I tillegg har seksjonen arbeidd med organisering av utviklingsprosjekt og gjennomføring av vegprosjekt. SA-avd INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane Halde fram merksemda på at fylkeskommunen sin kompetanse på samfunnsanalyse og transportplanlegging blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar. Dette vil i 2016 m.a. gjelde vidare arbeid med bypakker, arbeid med Nordøyvegen, vidare arbeid med Møreaksen, samt Halsafjorden og Hafast (PA-avd.) For prosjekt der vi er vegeigar er fylkeskommunen tungt inne, for bypakkearbeidet er vi aktive, for Møreaksen deltek vi med tre medlemmar i referansegruppa. Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien 18

19 5. Trafikktrygging Resultatmål 6 - for perioden : Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. M.a. vil ungdomsprosjektet «Trafikktrygging i 10.klasse» bli jobba vidare med i Barneteatret «Ville veier og vrange skilt vil og bli vidareført. (Trygg Trafikk) Prosjektet «trafikktrygging i 10.klasse» er godt i gang. Spesielt fokus på bruk av sykkelhjelm i første del av prosjektet. Barneteateret «Ville veier og vrange skilt» har gjennomført 20 framsyningar rundt i fylket. Skolar i Molde, Midsund, Kristiansund, Eide, Vanylven, Herøy, Ulstein, Hareid og Ålesund vart besøkte. Jobbe aktivt ovanfor kommunar som har stort innslag av farlege skolevegar for å kunne ha eit grunnlag inn mot dei prioriteringane ein skal gjere i samband med rullering av plan- og byggeprogram og investeringsprogram. Kommunane vart invitert til å søke om trafikktryggingsmidlar gjennom 50/50 ordninga og det vart lagt fram sak om dette i Fylkestrafikktryggingsutvalet og Samferdselsutvalet. INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging Informasjon om bruk av setebelte i buss - «BELTEHELTKAMPANJEN» skal vidareførast. Kampanjen med belteheltene blei vidareført i Det blei produsert motivet for kampanjen på skoleskysskorta til alle klassene i fylket, eigne refleksar blei sendt til barneskoletrinna utanfor byane, og aktivitetshefte til 1. og 4. klassene (to forskjellige hefter tilpassa dei to målgruppene) utanfor byane. For å minne elevane om å bruke setebeltet om bord på skolebussen. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk 19

20 INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Dette vart ikkje prioritert i Møre og Romsdal fylkeskommune sitt innspel til Nasjonal transportplan. Prioriteringsliste for utbetring av haldeplassar skal reviderast. Mindre tiltak som belysning og utbetring av synlige kryssingspunkt vil bli gjennomført. Det har vore arbeidd med prioriteringslista. Det er løyvd midlar gjennom FTU budsjettet til mindre ts-tiltak. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik Medverke til kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar. I 2016 vil temaet takast opp jamleg gjennom regionalt planforum og i møter med kommunar med tema planlegging Det har ikkje vore kapasitet til å gjennomføre spesielle møter med kommunane, men det er under vurdering å etablere eit prosjekt «Trafikksikker kommune» i Trygg Trafikk regi. Ein temadag er under planlegging, for å styrke det tverrfagleg samarbeidet på tvers av etatane politi (UP), tollvesen og SVV. Temadag vart halden i april med brei deltaking frå dei ulike etatane som igjen resulterte i stor felles kontroll i Romsdalen hausten PoA-avd. (Kommunane) INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 Det skal utarbeidast ei prioriteringsliste for mindre skredsikringstiltak som skal fram for Fylkestinget i juni. 20

21 Administrasjonen la fram skredsikringstiltak til politisk handsaming i mai 2016, Samferdselsutvalet vedtok at tiltak skulle leggast inn i rulleringa av investeringsprogrammet for perioden INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisiko-grupper Pilotprosjektet Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år, vart gjennomført av Astero for MRFK i I 2016 vil piloten bli evaluert, og ein vil vurdere å sette ut drift av tiltaket på anbod. Piloten vart evaluert i 2016 og ein vil vurdere eit enklare trafikktryggingsprosjekt retta mot dei mest risikoutsette ungdommane til neste år. Vidareføre arbeidet i prosjektgruppa for informasjonskampanje knytt til vegtrafikkloven sin 34; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet. Plakatar etc. vart sendt ut til vidaregåande skolar og legekontor i heile fylket hausten 2015, men vart ikkje ferdigstilt. (Trygg trafikk) Infrastruktur (Fylkesmannen) Utsending av plakatar etc. vart ferdigstilt i I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. Vi du vite meir om trafikktrygging kan du lese Møre og Romsdal fylkeskommune sin Trafikktryggingsstrategi for som er grunnlaget for kapittelet. Den finn du på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside 21

22