3. Hovudmål og resultatmål for Satsingsområde Samferdsel

Transkript

1

2 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL 2015 Når Handlingsprogrammet er endeleg vedteke, skal følgjande tekst inn: Handlingsprogram Samferdsel 2015 er vedteke av fylkesutvalet [U-xx/15] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/ Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan er mellom desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. 2. Gjennomføring av Fylkesplan (2022) Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom Handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Fylkesplana har ein planperiode på 4 år, Handlingsplan Samferdsel har ein planperiode på 10 år, altså Bakgrunnen for dette er at samferdselstiltak tek lang tid å realisere. Fire år er derfor ein alt for kort planperiode til at det er realistisk å kunne oppnå resultat og oppfylle mål. Dette Handlingsprogrammet derimot, gjeld for 2014 på lik line med dei andre Handlingsprogramma. Det bygger den omfattande prosessen vi hadde i 2013 ved utarbeiding av det tiårige Handlingsprogram Samferdsel Handlingsprogramma skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. 3. Hovudmål og resultatmål for Satsingsområde Samferdsel I neste 10-årsperiode blir følgjande mål for samferdsel lagt til grunn i Møre og Romsdal fylkeskommune: Hovudmål Fremme regional utvikling og robuste bu- arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. 2

3 Resultatmål 1. I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. 2. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trase for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim 4. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu, - arbeids, - og serviceregionar 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Gjennomgåande perspektiv I Fylkesplan ligg det og seks gjennomgåande perspektiv. Desse skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette vil styrke fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar. Perspektiva skal følgjast opp ved å vere ein integrert del av handlingsprogramma, og det skal rapporterast på dei. Dei seks gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø- og klima Endringar i Handlingsprogrammet frå 2014 Arbeidet på Samferdselsavdelinga er prega av mykje langsiktig arbeid, og det er derfor ikkje store endringar i kva for område det ligg tiltak på frå år til år. Likevel vil arbeidsinnsatsen i det langsiktige arbeidet endre seg noko frå år til år ettersom langsiktige prosjekt og tidkrevjande arbeid skrid fram. Noko av det viktigaste arbeidet er å halde fram med påtrykk mot sentrale styresmakter for å auke rammene både til vegvedlikehald, kollektivtrafikk og ikkje minst til ferjetrafikken, der det er store utfordringar. Når det gjeld endringar frå 2014, er noko av det viktigaste: 3

4 Arbeid med utsetting av bruttoanbod, slik at i løpet av 2015 vil svært mykje av busstilbodet vere ute på bruttoanbod, noko som endrar måten busstilbodet i fylket blir styrt på. Dette gir igjen fleire utviklings-moglegheiter og -behov som det i 2015 vil bli jobba meir intenst og målretta med som vist i dei to følgjande kulepunkta: Marknadsarbeid, der 2015 blir det første heile året med eigen seksjon og dedikerte ressursar til reint marknadsarbeid der nyleg vedteke markndsplan skal gjennomførast for å utvikle, modernisere og selje inn den nye merkevara FRAM. Forsøk for å betre samordninga av skysstenestene, som omfattar ordinær rutetrafikk, bestillingstransport, skoleskyss, tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT) og drosjetilbod. Arbeidet med Nordøyvegen går inn i ein ny fase i 2015 der prosjektet ligg hos sentrale styresmakter for kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) og deretter stortingsbehandling. Prosjekteringsarbeidet vil likevel halde fram. Bypakkearbeidet går og inn i ein ny fase, der planen er å sende over søknadar frå alle dei tre byane til sentrale styresmakter etter at bompengesøknadane har fått politisk godkjenning både i byane og i fylkestinget. Planleggings- og prosjekteringsarbeidet vil halde fram også her. 4. Prinsippsaker (Blir lagt inn i det endelege Handlingsprogram Samferdsel 2015) Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1): Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar 4

5 5. Kollektivtransport Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. I 2015 vil arbeidet med utsetting av bruttoanbod fortsette. I løpet av 2015 vil svært mykje av busstilbodet vere ute på bruttoanbod, noko som endrar måten busstilbodet i fylket blir styrt og drifta på. Dette gir fleire utviklings-moglegheiter og -behov som det i 2015 vil bli jobba meir intenst og målretta med. Eitt av områda er marknadsarbeid, der 2015 blir det første heile året med eigen seksjon og dedikerte ressursar til reint marknadsarbeid. Den nyleg vedtekne marknadsplana skal gjennomførast for å utvikle og selje inn den nye merkevara FRAM. Tilbodet må moderniserast både når det gjeld betalingsløysingar, informasjon, haldeplassar og knutepunkt. Det skal og gjennomførast forsøk for å betre samordninga av skysstenestene, som omfattar ordinær rutetrafikk, bestillingstransport, skoleskyss, tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT) og drosjetilbod. For å få fleire til å reise kollektivt må vi også jobbe med samla pakker med tiltak der vi kan medverke til auka tilbod og tilpassing av takstar, særleg i byane. Det vil vere nødvendig å få med bykommunane på å kombinere dette med restrektive tiltak som kollektivtrasear og restrektiv parkeringspolitikk slik at vi kan nå måla om at veksten i persontransporten i byane skal handterast av kollektivtrafikk, gåande og syklande. Dette blir det jobba med gjennom bypakkearbeidet. Det er stadig ei utfordring at auke i kostnadane ikkje blir kompensert i overføringane frå staten. Situasjonen er derfor at det må kuttast i tilbodet også i 2015, som i Desse kutta blir forsøkt gjort gjennom omstruktureringar på ein slik måte at tilbodet endrast i retning av måla for kollektivtrafikken. INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 (M) Merkevarestrategien vedteke 4. kvartal 2014 skal nyttast aktivt i alle element innafor marknad-, kommunikasjon- og informasjonsarbeidet i prosessen med å: - Gjere buss, ferje og hurtigbåttilbodet synleg, oversiktleg, lett å bruke og betale for - Gjere tilbodet universelt utforma og reiseinformasjonen lett tilgjengelig - Gjere kollektivtilbodet moderne, påliteleg, stabilt og trygt. (M)Utvikle struktur og innhald på heimesida frammr.no for å gjøre sida meir brukarvennleg, seljande og informativ for dei besøkande. Utvikle frammr.no til å bli ein preferert kanal for rutesøk uavhengig av kollektivt framkomstmiddel. (M) Sette i verk marknads- og kommunikasjonstiltak i tråd med vedteken marknadsplan. I 2015 er viktige område : - Lansere merkevara FRAM Flexx 5

6 - Nytte media aktivt til proaktivt PR-arbeid - Gjennomføre eigne marknadsaktivitetar i forkant av oppstart for bruttoområde Indre Sunnmøre for buss - Synleggjere kollektivtilbodet i eksisterande bruttoområde for buss, ferje og hurtigbåt (M) Billettering: Lansere mobil betalings-app for buss i områder der vi har inngått bruttokontraktar. Aktivt marknadsføre ny betalings-app samt andre forenkla betalingsmåter som er innført. (M) Utforme eiga marknadsplan og gjennomføre eigne marknadsaktivitetar knytt til merkevara FRAM Flexx for å bygge merkevara og påverke til høgast muleg bruk av tenesta. (M)Forbetre haldeplassinformasjonen langs busstraseane: - Trykt haldeplass-informasjon: Kartlegge forhold ved prioriterte haldeplassar i bruttoområde Ålesund samt i nye bruttoområde som skal starte opp i løpet av 2016, samt supplere med nye og fleire oppslag i bruttoområda Molde og Gjemnes. - Elektronisk haldeplass-informasjon:??? (M)Utvikle og teste sanntidsinformasjon på buss i nye anbod, betre avviksinformasjonen for buss samt oppgradere informasjons-skjermane på terminalane. INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring (KD)Totalgjennomgang av rutestrukturen: I 2015 skal Nordmøre og deler av Romsdal gjennomgåast for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss. (M) Kartlegge haldeplassar for å identifisere dei med høgst tal påstigande for å få meir informasjon om produksjonen, og eit betre grunnlag for prioriteringar og forbetringar. (KU) Utgreie prinsipp og system for terminal- og knutepunkt i kollektivtrafikken for å få opp eit styringsdokument. (Andre avd.) INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta (KU) Halde fram arbeidet med å ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta (KU) Starte eit utviklingsprosjekt i Nesset og Sunndal for å betre korrespondansane til Trondheim og få til meir rasjonell skoleskyss, og koordinere dette med ruteendringsprosessen. (KU) Sikre framføringshastigheita på ekspressbussane og fylkeskryssande ruter, t.d. knytt til trasear, haldeplassutforming m.m. (Rutebilselskapa) 6

7 (KU) Betre korrespondansane og forutsigbarheita, m.a. gjennom å følgje opp kunngjeringsplikta ved å optimalisere ruteendringsprosessen og finne optimale ruteendringsdatoar. (KU) Sikre korrespondanse mellom båt og buss gjennom merksemd på dette i arbeidet med kontraktsdokument (Rutebilselskapa) (Rutebil-/hurtigbåtselsk INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket (M) Følgje opp marknadsplana ved å gjennomføre tilpassa, spissa og målbare marknadsaktiviteter som både skal auke tal kollektivreisande i fylket, samt skape større kjennskap og bevisstheit til merkevarene FRAM og FRAM Flexx. Sjå pkt. 1 for meir informasjon. (R) Arbeide vidare med førebuingar for iverksetting av bypakkene m.a. på grunnlag av analyser og rapportar som er utarbeida. Dette skal skje gjennom bestilling av og gjennomføring av planlegging og prosjektering på fylkesvegar samt på infrastruktur for kollektivtrafikk, gåande og syklande. Førebu, prioritere og finne løysingar for første steg av gradvis auka og meir effektivt kollektivtilbod i byane. (KU)Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund, Molde og Kristiansund: Det er oppstart av ny kontrakt i Molde frå januar 2015, og med det er busstilbodet i dei tre største byane i fylket i avtalar med bruttokontraktar. Dette gir større handlingsrom for å vidareutvikle tilbodet. (KD) Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er anbodspakke 6 indre Nordmøre i starten av 2015, anbodspakke 7 Vestnes/Rauma og anbodspakke 8 ytre Romsdal hausten (R/M) Utvikle og implementere det elektroniske kontraktsoppfølgingsverktøyet Business Intelligens (BI) for å sikre kvaliteten på leveransane i fleire typar kontraktar. (KD) Ruteendringar i 2014 for å betre korrespondansen mellom rutene frå Langevåg, Skodje og Brattvåg til Moa med bybussen i Ålesund på Moa i trafikksvake periodar vil bli evaluert i Ytterlegare endringar/forbetringar vil kunne iverksettast frå 1. mai (KU) Vidareføre prosjektet; framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø (Rapportering og tekst for 2015 kommer) (Kommunane) (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) (Flyselskapa) (Avinor) (Rutebilselskapa) (Molde Taxisentral) INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar. (KU) Fortsette arbeidet med test av bestillingstransportsystemet Flexx i 2-3 kommunar. Flexx-test omfattar datateknisk bestillingsportal, handtering av bestillingane, marknadsføring og kommunikasjon ut mot transportørane. Testen blir evaluert og ordninga vil eventuelt bli utvida til fleire kommunar. Målet er å få erfaring på etablering og drift av kundesenter, betre samordning av skysstenester inkludert (Rutebilselskapa) (Taxiforbundet) (Helse Midt-Norge) (Kommunen) (Lokalmiljøet) 7

8 bestillingstransport, og med særleg fokus på tilrettelagt transport (TT), og betre levegrunnlag for distriktsdrosjene i samarbeid med Helse Midt- Norge. (KU) Halde fram utviklingsarbeidet for endringar i retningslinene for tilrettelagt transport (TT) saman med brukarorganisasjonane og fylkesråda gjennom statistikkanalyser, signal frå departementet og samarbeid med Fylkeslegen. Målet er å utvikle ein bestillingstransportordning for dei lettaste brukarane, for å kanskje kunne frigjere midlar til dei tyngste TT-brukarane. Arbeidet vil vere tett knytt til erfaringane ved utprøving av bestillingstransport, men vil truleg sluttførast uansett utfall av forsøk med bestillingstransport. (KU) Innlemme drosjene som ein integrert del av kollektivtransporten, ma.a gjennom å avvikle møter for å diskutere framtida for drosjenæringa, og vurdere handtering av drosjenæringa i samband med offentlege innkjøp og anbodskonkurransar. (Brukarorg.) (Fylkesråda) (Fylkeslegen) (Taxiforbundet) Budsjettal vil bli synleggjort i dokumentet etter at Økonomiplan er vedteke Resultatmål 1: BUDSJETT FOR 2015 Mill. kr INVESTERINGAR: DRIFT: 8

9 6. Ferjetrafikk Resultatmål 2: Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Det er sterkt trafikkvekst i ferjetrafikken, og kapasitetsproblem på fleire samband. Dette er det ikkje rom i budsjettet for å møte, med ein prisvekst på over 40 % på nye anbod, noko som gir store utfordringar for dei reisande. Den positive sida ved dette er at det gir grunnlag for solide inntekter når tilbodet er godt tilpassa etterspørselen. Det blir derfor viktig framover å legge gode og framtidsbaserte analysar til grunn i anboda, også for å unngå stort omfang av dyre ekstrakjøp. Ferjesambandet Volda Folkestad vil i 2015 gå tilbake til staten etter å ha vore fylkeskommunalt i halvanna år i samband med at Kvivsvegen vart offisiell trasè for E39. Vi er dermed tilbake til ansvar for 22 ferjesamband. Det er arbeid i gang nasjonalt for å utvikle teknologisk avanserte gode billetteringsløysingar som skal kome dei reisande til gode. Det arbeidast også nasjonalt med samordning av krav og kontraktar for å få til ei betre og meir einheitleg forståing av forventingane fylkeskommunen har til reiarane. Tydelegare og meir omfattande omtalar i kontraktane av kva for yting som er ønskt, vil vere viktig. Med meir samarbeid på tvers av fylkes- og etatsgrenser, og lengre erfaring, vil fylkeskommunen bli ein betre og meir presis bestillar av ferjetenester. Arbeid med ny ferjestrategi vil for alvor ta til i 2015, og vil innebere eit visst fylkesoverskridande samarbeid. Sanntidsinformasjon er innført på ferjer. Denne informasjonen vil også kunne nyttast i kontraktsoppfølging. Det vil og bli jobba med å gjere aktørane i bransjen sine roller tydelegare. Marknadsarbeidet som er omtalt under Resultatmål 1 Kollektivtrafikk, vil og gjelde for ferjetilbod og hurtigbåttilbodet. Den nyleg vedtekne marknadsplana skal gjennomførast for å utvikle og selje inn den nye merkevara FRAM. Tilbodet må moderniserast både når det gjeld betalingsløysingar og informasjon. INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken (I) På grunnlag av prosjektskisse utarbeida i 2014, samt interesse frå andre fylkeskommunar, skal det etablerast eit prosjekt for utarbeiding av ein ny ferjestandard i løpet av (KD) Utarbeide mal for korleis ein analyserar trafikkproduksjon og økonomi i eit ferjesamband. Utføre analyse av dei største sambanda innan utgangen av (KU)Legge fram for politisk behandling ei sak om kva for ferjesamband i fylket som i framtida kan få elektrisk drivne ferjer (Andre fylker) 9

10 Rapportering og tiltak for 2015 kommer! INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet (KD) Fortsette arbeidet med å betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser. Halde fram arbeidet med tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktane Vidareutvikle nasjonal mal for bruttokontrakt (Ferjeselskapa),, (Fylkeskommunane langs kysten) INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferje- og hurtigbåttilbodet til alle grupper (M) Arbeide for enklare betalingsløysingar på ferje, m.a. gjennom deltaking i den nasjonale styringsgruppe for utvikling av autopass. Sjå fleire tiltak på dette innsatsområdet under Resultatmål 1 Kollektivtransport, Innsatsområde 1 INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. (I) Oppstart av utbetringar på ferjekaiene Hollingsholmen i Aukra kommune samt Stranda i Stranda kommune. Budsjettal vil bli synleggjort i dokumentet etter at Økonomiplan er vedteke Resultatmål 2: BUDSJETT FOR 2015 Mill. kr INVESTERINGAR: DRIFT: 10

11 7. Transportsystemet Resultatmål 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasè for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Med transportsystemet meiner vi i denne samanhengen både drift, vedlikehald og investeringar i vegsektoren, inkludert tilrettelegging for gåande og syklande. Inkludert er og sjøtransport, flytrafikk og jernbane. Det inneheld også arealbruken og arbeid med trafikktryggleik gjennom den fysiske tilrettelegginga som desse transportformene fører med seg. Vi må arbeide med utvikling av transportsystemet både gjennom investeringar i nybygging og utbetringar, og gjennom framtidsretta vedlikehald og drift som medverkar til effektiv og trygt framkome. Vedlikehaldsgapet er stort, berekna til 5,6 mrd og må takast på alvor. Etterslepet på tunnelar, bruer og ferjekaier er størst. Tunnelvedlikehaldet har starta opp, og det kom 4,6 mill. kr til tunnelvedlikehald i statsbudsjettet, men dette held ikkje eingong for opprusting av ein tunnel. Vedlikehald av bruer og ferjekaier er og i gang, men fylkeskommunen sitt budsjett tillet berre oppstart av utbetring av om lag ei ferjekai og ei bru i året. I 2015 vil det bli fokus på eit utviklingsarbeid for å utvikle differensierte standardar på fylkesvegnettet ut frå kva for funksjonsklasse vegen har. Heile fylkesvegnettet vart kategorisert i funksjonsklassar i Dette vil bli eit arbeid i alle nye driftskontraktar som skal ut på anbod. Her vil vi framover vere tettare på arbeidet som SVV utfører på vegne av fylkeskommunen, for å sikre «riktig» standard. Vi må tilrettelegge transportsystemet både for person- og godstransport, og for kollektive løysingar. Gode kår for mjuke trafikkantar er ikkje minst viktig, også i eit folkehelseperspektiv. Reduksjon av transportbehovet og miljøvennleg løysingar gjennom samordna areal- og transportplanlegging er og eit viktig mål. Dette er viktig i bypakkearbeidet som vil kome nærare ei realisering i løpet av Vi må gå tidlegare og meir aktivt inn i planprosessane, for å få større moglegheit til å påverke løysingane. Vi må og følgje opp store investeringsprosjekt som SVV utfører på bestilling frå fylkeskommunen tettare, som t.d. Nordøyvegen, for å få betre styring og kontroll. Fylkeskommunen si politiake rolle i forhold til Statens vegvesen på riksveg, Avinor på lufttransport, Kystverket på sjøtransport, samt Jernbaneverket og NSB på tog er viktig å følgje opp. Fylkeskommunen bør og gjennom sitt arbeid vere proaktiv og sette dagsorden i forhold til utviklinga i samferdselssektoren. Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1) Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar 11

12 INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet (I) Fv 659 prosjekt Nordøyvegen, skal gjennom kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) og Stortingsbehandling. Statens vegvesen held fram arbeidet med prosjektering, og MRFK har tilsett ein eigen prosjektkoordinator som skal følgje prosjektet i det daglege. Mogleg (men lite sannsynleg) byggestart seint i (I) Gjennomføre planlegging og grunnerverv knytt til fylkesvegprosjekt, samt jobbe mot å utvikle raskare, meir effektive og meir samanhengande planprosessar ved frist 01. april for ferdigstilling av planar som skal få investeringsmidlar påfølgjande år. Det er for 2015 sett av minimumssummen som trengs for både planlegging og til grunnerverv. (I) Utarbeide enkle retningsliner/sjekkliste for samferdsel i samband med arealplanar, som kommunane kan nytte i sitt planarbeid. Det har vore drøftingar for å kome fram til riktig detaljnivå og løysingar som vil vere grunnlag for arbeidet i (I) Utarbeide ei «fylkesvegplan» med ferdigstilling i midten av 2015, med utgangspunkt i kunnskap om kva andre fylkeskommunar har gjort. (I) Betre avvikshandteringa på fylkesvegprosjekt gjennom å stille strengare krav til detaljert rapportering knytt til økonomi og framdrift frå Statens vegvesen: - gjennom faste perioderapportar - gjennom framlegging av kostnadsanslag - gjennom umiddelbar rapportering av alle avvik som gjeld framdrift, kvalitet og økonomi (R) Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar m.a. ved å halde fram planarbeidet i bypakkene for å legge til rette for å auke andelen kollektivreisande, gåande og syklande. I denne fasen inneber det t.d. innteikning av betre og fleire gang- og sykkelvegar, betre marknadsarbeid, planlegging av betre framkomeløysingar for buss. (R) Medverke i det fylkeskommunale prosjektet «Byen som regional motor» (BRM) på brei front gjennom: - Utarbeiding av strategidokument for byutvikling i Kristiansund - Kople arbeidet med planlegging og prosjektering av gateterminal i - Ålesund mot BRM-prosjektet. - Medverke til god kopling og klargjering av gråsoner mellom prosjektet BRM og bypakkearbeidet (PoA-avd.) SA-avd SA-avd SA-avd (kommunar) INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. (I) Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar, samanhengande ruter, skilting og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt i tråd med Gang- og sykkelstrategien for M&R. Det er planlagt utbygging av 7 gang- og sykkelvegstrekningar i 7 ulike kommunar i Ei nasjonal sykkelrute tilrettelagt for turistar i Møre og Romsdal er definert. Denne vil bli skilta i Alt arbeidet her må sjåast i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt (I) Vurdere å slå saman «gamle» og «nye» fylkesveger til eit fylkesvegnett. Dette vil eventuelt gje fylkeskommunen eigarskap til langt fleire gang og sykkelvegar som i dag er eigd av kommunane, men og gje større ansvar og forpliktingar innanfor stramme økonomiske rammer. Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å oppretthalde posten forsterkingar/utbetringar og (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) SA-avd 12

13 trafikktryggleiksmidlar med 50/50 prosent fordeling av kostnadane mellom kommune og fylkeskommune også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å sette av slike midlar i økonomplana. INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. (I) Differensierte vegstandardar: I juni 2014 vedtok fylkestinget ei omfattande sak om funksjonsinndeling av vegnettet i Møre og Romsdal etter fleire politiske rundar. På grunnlag av denne funksjonsinndelinga, vil MRFK i samarbeid med Statens vegvesen jobbe med å utvikle differensierte standardar på vegnettet i samband med nye anbod. (I) Vurdere deler av vegnettet omklassifisert på grunnlag av vegen sin funksjon. Fv 64 blir vurdert omklassifisert til riksveg. Det vil også bli gjort vurderingar om å omklassifisere ein del av fylkevegnettet til kommunal veg. SA-avd INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. (I) Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke. Statens vegvesen har i 2014 og vil i 2015 planlegge og prosjektere dei bruene som snarleg må utskiftast, ut i frå ei betraktning om restlevetid. I statsbudsjettet for 2015 fekk fylkeskommunen om lag 46 mill. kroner ekstra til reduksjon av etterslep i fylkesvegtunnelar. Det er ikkje klart kvar desse midlane skal nyttast, men ein vil ta utgangspunkt i saka om tilstand på fylkesvegtunnelar (sak T-16/14). (I) Fylkeskommunen skal være med aktivt inn i anbodsprosessane knytt til nye driftskontraktar. Spesielt skal vi delta i kontrakts-strategiarbeidet som gir oss større medverknad og dialog med brukarane. SA-avd Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv 13

14 (I) Utvikle eit tettare samarbeid med Kystverket og Avinor. I 2014/2015 vil vi ha ein dialog/samarbeid med Avinor knytt til innspel i NTPprosessen i forhold til framtidig lufthamn-struktur. (I) Styrke samarbeidet med Jernbaneverket og NSB. M.a. skal vi medverke i arbeidet med å få meir gods over på jernbane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv. (I) Fylkeskommunen gjekk i 2014 inn i EU Prosjektet TEN-Trans, eit prosjekt med mål om å vidareutvikle eit Trans-Europeisk transportnettverk. Prosjektet skal avsluttast sommaren (Avinor) (Kystverket) SA-avd (Jernbaneverket) (NSB) (RN-avd.) Nærare om økonomiske rammer, finansiering av investeringsprosjekt, vedlikehald og kollektivtenester, sjå Kap. 4. Vil du vite meir om arbeidet med gang og sykkelvegar kan du gå inn på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune og sjå på Strategi for gåande og syklande. Budsjettal vil bli synleggjort i dokumentet etter at Økonomiplan er vedteke Resultatmål 3: BUDSJETT FOR 2015 Mill. kr INVESTERINGAR: DRIFT: 14

15 8. Ferjeavløysing, og finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter Dei to resultatmåla over blir handsama i same kapittel fordi det er ein svært stor grad av overlapping mellom dei. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Når det gjeld finansiering og store investeringsprosjekt, må vi halde fram med eit langsiktig påverknadsarbeid, men tenke nye innfallsvinklar, og alliansar i arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune skal i åra som kjem jobbe for å redusere talet på ferjesamband gjennom nye ferjeavløysings-prosjekt. På denne måten kan vi medverke sterkt til å utvikle større og meir robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar, med mindre avstandsulemper, og meir attraktive forhold for både befolkning og næringsliv. Då må det arbeidast for å finne gode finansieringsløysingar. Stor grad av brukarbetaling er naudsynt. Vi må og få gjennomslag for å putte ferjesubsidiar inn i ferjeavsløysingsprosjekt. Fylkeskommunen må også kunne sette saman finansieringspakkar og i større grad tenke prosjektfinansiering framfor årlege budsjett. Det er også viktig at inntektsfordelinga frå staten til fylkeskommunane inneheld objektive kriterier som er i tråd med utfordringane Møre og Romsdal fylke har innanfor samferdsel. Gode analyseverktøy, og samanhengande planlegging og gjennomføring er og løysingar som må etterstrebast. Det må jobbast mot Staten for å få kompensert for auka kostnadar og trafikkauke i overføringane til kollektivtrafikken. I ferjetrafikken må vi få betre prognosar inn i anboda, slik at tilbodet blir betre tilpassa trafikken, og vi slepp unna ein del dyre ekstrakjøp. Dessutan må vi få gjennomslag for at ein høgare frekvens bør ligge til grunn, og at dette må vere grunnlaget for dimensjonering av overføringane. Det må og jobbast vidare for å prøve ut og hauste erfaring med nye modellar for driftskontraktar for å påverke prisutviklinga. 15

16 INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar (I) Arbeid med utvikling av finansieringsmodellar for store vegprosjekt m.a.: Gjennom innspel til Nasjonal Transportplan (NTP) saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge (I) Fortsette arbeidet opp mot sentrale styresmakter for å få ei avklaring på korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Gjennom å følgje opp skriftelege innspel og dialogmøter med Samferdselsdepartementet som vart gjennomført i 2014 (I) Vurderast å legge fram ei sak om sjølvfinansierande prosjekt ut frå ein prinsippiell innfallsvinkel, på grunnlag av dei erfaringane vi no har frå konkrete prosjekt. (I) Ei justert sak om prinsipp for prioritering av investeringar i store vegprosjekt vil bli lagt fram i Ei omfattande og komplisert sak om dette har vore lagt fram fleire gonger, utan at det har kome til eit resultat. Behovet for å få på plass eit prinsipielt styringsdokument knytt til dette, er stort både i administrasjonen og mellom politikarane, men er svært krevjande. (Regionale samarbeidsfora, kommunar, interessegrupper) INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet (I)Fortsette å drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP m.a.: Gjennom eit spesielt fokus på bruer og tunnelar i innspel til Nasjonal Transportplan (NTP) saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge (Vestlandsrådet) (Samarbeidsforum M-N) INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken (R) Fortsette påtrykket ovanfor staten, og utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til drift av kollektivtrafikken INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompengeselskap i fylket eller regionen. (I) Organisering av det nasjonale bompengeregimet er satt på dagsorden av den nye regjeringa. Dersom ei avklaring kjem i 2015 må vi arbeide i forhold til dette, avhengig av kva avklaringa inneber. (Interessegrupper) 16

17 INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar (I) Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planleggingsarbeidet knytt til store investeringsprosjekt, gjennom m.a. reindyrking av roller og prosessar. Det vil bli vurdert å tilsette meir prosjektstyringskompetanse på Samferdselsavdelinga for betre styring og kontroll med store investeringsprosjekt. (I) Det er utarbeida ein rettleiar for planarbeid, og mesteparten av planleggingsoppgåvene vil framover bli utført gjennom prosjektorganisering. Desse nye verktøya skal takast i full bruk frå SA-avd INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane (I) Halde fram merksemda på at fylkeskommunen sin kompetanse på samfunnsanalyse og transportplanlegging blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar. Dette vil i 2015 m.a. gjelde vidare arbeid med bypakker, arbeid med Nordøyvegen, og vidare arbeid med Møreaksen. (PoA-avd.) Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien Budsjettal vil bli synleggjort i dokumentet etter at Økonomiplan er vedteke Resultatmål 4 og 5: BUDSJETT FOR 2015 Mill. kr INVESTERINGAR: DRIFT: 17

18 9. Trafikktrygging Resultatmål 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Ungdom er den gruppa som oftast er innblanda i trafikkulykker. Livslang læring som startar i barndomsåra kombinert med haldningsendring hos foreldregruppa kan vere vegen å gå for å betre dette. Her har vi no nye interessante tiltak mot høgrisikogrupper som skal evaluerast i 2015, som vil gi oss ny kunnskap og kanskje gode framtidsretta vektøy. Vi har og aktive tiltak mot grupper som ikkje oppfyller helsekrava i vegtrafikklova for å kunne ha førarkort. Dette vil for ein stor del gjelde eldre personar. Også her vil vi få ny kunnskap og innsikt gjennom nye tiltak. Vi veit og at føraren eller trafikantens val og handlingar er den største medverkande årsaken til at ulykker skjer, og til at ulykkene eventuelt får alvorlege konsekvensar. Bevisstgjering om at alle har eit ansvar for at det skal vere trygt å bevege seg i trafikken er viktig. Med utgangspunkt i 0-visjonen, må veg, kjøretøy og regelverk tilpassast det faktum at trafikantane gjer feil og har avgrensa kapasitet og tåleevne. Vi vil også vere pådrivar for auka kontrollverksemd slik at ulykker som skuldast kjøretøy blir redusert. Gjennom innkjøp av kollektivtenestene i fylket vil vi legge vekt på trafikktrygging og tiltak som gir auka bruk av kollektivtrafikk. Også på veg gjennom planarbeidet og gjennom fokus på samordna areal- og transportplanlegging, prinsipp-avklaringar, driftog vedlikehaldskontraktar og prioritering av tiltak med størst ulykkesreduserande effekt, vil vi saman med andre aktørar medverke til at vi får eit vegnett som gir trafikanten auka tryggleik. Skredsikringa finansierast gjennom ein nasjonal ramme. Fylkesutvalet har prioritert skredssikringsprosjekt i fylket i ei prioriteringsliste. Arbeidet følgjer denne lista. INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare (I) Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. M.a. vil barnehageprosjektet «sikring av barn i bil» som starta i 2014 strekke seg inn i 2015 og blir vurdert vidareført. Barneteatret «Ville veier og vrange skilt vil bli vurdert vidareført. (Trygg Trafikk) INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging (I) Informasjon om bruk av setebelte i buss - «BELTEHELTKAMPANJEN» vart gjennomført rundt om i fylket i Andre fylke har teke kontakt og vist interesse for konseptet. Konseptet skal evaluerast i 2015 og eventuelt 18

19 vidareførast. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik (I) Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge (I) Ubyråkratisk og rask gjennomføring av små og enkle trafikktryggingstiltak gjennom å nytte ein eigen post i økonomiplanen tilrettelagt for dette. (I) Små tiltak som belysning og synlige kryssingspunkt vil bli utbetra i Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik (I) Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar. I 2015 vil temaet takast opp jamnleg gjennom regionalt planforum og i møter med kommunar med tema planlegging (I) Fylkeskommunen skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problema med tunge kjøretøy på norske vintervegar. MRFK vil i 2015 søke samarbeid med SVV i «Trygg Trailer» prosjektet PoA-avd. (Andre) INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 (I) I 2015 held arbeidet med rassikringsprosjektet Røyr-Hellesylt byggesteg 3 fram. Prosjektet er berekna ferdigstilt hausten (Stranda kommune) INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper (I) Pilotprosjektet Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år, vart starta opp av Astero på vegne av fylkeskommunen i september Piloten skal etter plana vere avslutta i februar 2015 og vil då bli evaluert. Deretter blir eventuell vidareføring vurdert. (I) Informasjonskampanje knytt til vegtrafikkloven sin 34; ; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet vart planlagt og utarbeida av prosjektgruppa for 34. Plakatar etc. vart sendt ut til vidaregåande skolar og legekontor i heile fylket hausten Kampanjen vil bli evaluert i (Trygg trafikk) (Fylkesmannen) 19

20 2015 og vurdert vidareført. I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. Vi du vite meir om trafikktrygging kan du lese Møre og Romsdal fylkeskommune sin Trafikktryggingsstrategi for som er grunnlaget for kapittelet. Den finn du på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside Budsjettal vil bli synleggjort i dokumentet etter at Økonomiplan er vedteke Resultatmål 6: BUDSJETT FOR 2015 Mill. kr INVESTERINGAR: DRIFT: 20

21