Saksnr Utval Møtedato Fylkestrafikktryggingsutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Henny Totlandsdal Saksnr Utval Møtedato Fylkestrafikktryggingsutvalet Forslag til FTU budsjett 2018 Bakgrunn Nullvisjonen er framleis grunnlaget for alt trafikktryggingsarbeid i Norge. Det er ein visjon om eit transportsystem der ingen blir drepne eller hardt skadd. Nullvisjonen gir oss noko å strekkje oss etter. Samstundes gir han ei tydeleg retning for innsatsen og eit klart grunnlag for å gjere prioriteringar. Nullvisjonen føreset eit langsiktig, systematisk og målretta arbeid av alle aktørar som påverkar tryggleiken i vegsystemet. Med utgangspunkt i måla og innsatsområda i Nasjonal transportplan har samferdselsdepartementet gitt Statens vegvesen mandat til å leie arbeidet med rulleringa av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Utkastet til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er utarbeidd av Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunane og sju storbykommunar. Mange interesseorganisasjonar har også gjeve innspel til planen. Fylkeskommunane har delteke i dette arbeidet og kome med innspel til planen som nå er ute på høyring (viser til sak om dette som leggast fram i dette møtet) Formålet med tiltaksplanen er å presentere eit samordna spekter av faglege forankra tiltak, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom dei sentrale aktørane som arbeider med trafikktryggleik. Møre og Romsdal fylkeskommune arbeider etter nasjonale og regionale/fylkeskommunale føringar. Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) har sidan 2013 arbeidd etter ein eigen vedteken Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal I Fylkesplana for Møre og Romsdal som gjeld i perioden er arbeid med trafikktrygging med som eit av 7 innsatsområde og dette er konkretisert meir i Handlingsprogram samferdsel Samanlikna med nasjonale føringar, vil det ikkje vere alle tiltak som er like aktuell for Møre og Romsdal. Det har å gjere med mellom anna ÅDT, busetting og vegstruktur. Det vil heller ikkje vere praktisk muleg å ha like stort fokus på alle tiltaka med dei gjeldande økonomiske rammer. Vurdering Forslaget til budsjett og prioritering av dei ulike prosjekta, tek utganspunkt i ei løyving til FTU på 2,6 millionar kroner ref. vedtak T-63/17 Økonomiplan med budsjett for 2018.

2 Tiltaka som er foreslått i budsjettforslaget følgjer opp kapitla i trafikktryggingsstrategien. Det er spesielt kapittel 6; «strategiar for trafikantane» som blir følgd opp i budsjettet, men nokre av tiltaka kjem i tillegg inn under både strategiar for kjøretøy og veg. Strategien er 10-årig, og det er ikkje hensiktsmessig eller mogleg å kunne fokusere på alle områda til ein kvar tid. I forslag til FTU budsjett for 2018 følgjer ein plan om «livslang læring» som Møre og Romsdal sin Trafikktryggingsstrategi for har vedteke med følgjande hovudområde: Prosjekt og tiltak retta mot barn og ungdom opp til 16 år Prosjekt og tiltak retta mot ungdomsulykker Prosjekt og tiltak for å styrke trafikktryggingssamarbeidet Barn og ungdom Barn i bil kampanje for barnehagar Eit nytt barnehageprosjekt har vore under utarbeiding dei siste par åra. Ein vil fortsette å halde fokus på kor viktig det er å sitte bakovervendt i bil til 4 år og at ein festar setebelte på riktig måte. Ein har hatt god nytte av den kontakten ein har fått med kommunane gjennom det førre barnehageprosjektet og har gjort det lettare å kome i dialog og få avtalt møtetid. Materiellet som skal brukast i kampanjen er produsert og er nå ute i barnehagane. Utrykkingspolitiet er engasjert og vil følgje opp med kontrollar. Det har så langt kome gode tilbakemeldingar på utdelt materiell og kampanjen frå tilsette i kommunane og foreldre. Musikkteater Musikkteateret «Ville veier og vrange skilt» frå teatergruppa «Laffen og Kikka», har gjennomført førestillingar i ulike kommunar rundt om i fylket over fleire år. Ein vel ut skular slik at ein får «geografisk spreiing» når skulane blir valt ut. Det har vore gode tilbakemeldingar på desse førestillingane både frå elevar og lærarar dei siste åra og ein tar sikte på å halde fram med dette arbeidet. Trygg skoleskyss - bruk av setebelte Informasjonsseksjonen i fylkeskommunen har i samarbeid med FTU utvikla ein kampanje som gjennom «leik og lær»-oppgåver skal vise elevar kor viktig det er å bruke setebelte når dei tek skolebussen. Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) har i fleire år arbeidd for at det skal bli setebelte i alle skolebussane. Dette var gjennomført gjennom ekstra løyvingar til ettermontering av setebelte i Det meste av skoleskyssen skjer med bussar som har setebelte, (unntaket er buss i byane), men det har vist seg at ikkje alle brukar setebelte i buss.

3 Ungdomsulykker Ungdommar er fortsatt den gruppa som er mest utsett for ulykker. Dei fleste ungdommane har både rette haldningar og åtferd for å kunne ferdast trygt i trafikken, men treng stadig ny kunnskap og påminning for å etterleve denne kunnskapen og dei gode haldingane. Tiltak mot ungdomsgruppa år kan delast mellom brei satsing som når ut til mange og spissa satsing som skal nå ut til dei få som har ekstra høg risiko gjennom sin åtferd. Trafikktrygging ungdomsskolen 10. klasse Dette er eit prosjekt i Trygg Trafikk sin regi. Tiltaket går ut på hjelm- og refleksbruk og trimming av moped. Trygg Trafikk har i første omgang starta med hjelmbruk. «#Syklemedhjelm prosjektet» blir nå slått saman med det som Trygg Trafikk gjer i alle fotballklubbane i fylket. Dette store prosjektet blir presentert til våren saman med alle klubbane. Da vil mange skoler også vere med. Trafikktrygging i fotballmiljø Nytt i 2017 var at innsatsen mot 10. klasse og ungdomsskolen vart kopla tettare til arbeidet som over mange år har vore gjennomført i toppklubbane i fylket. Trygg Trafikk vil nytte materiellet som er utvikla for ungdomsskolen også på dei fire store fotballarenaene. Dei som arbeider for at alle ballhentarar og toppspelarar vil bruke utstyret og metodane. Saman med det som skjer i ungdomsskolen vil denne satsinga representere den breie satsinga for FTU. Russ 2017 Når det gjeld tiltak retta mot russ, har det dei seinare åra vore eit samarbeid mellom dei ulike etatane; Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Politi og Helse Møre og Romsdal. Etter gruppearbeid og idèdugnad for nokre år sidan, kom det fram forslag om å lage ein «edrunøkkel». Sidan desse dagane med «idedugnad» har ts arbeidet inn mot årets russ vore informasjon formidla i samband med russebilkontrollane på trafikkstasjonar. I samband med russebilkontrollane fikk russen og utdelt eit enkel førstehjelpssett. Tiltaket har dei seinare åra fått god omtale i media og har gjort bodskapet meir synleg for både russ og foreldre. Spissa satsing mot ungdomsulykker «Redusere risikoen for målgruppa gjennom å auke deltakaranes kunnskap om risiko, ansvarskjensle og forståing av konsekvens og slik påverke deltakaranes evne til sjølvregulering» Dette var hovudmålsetninga etter evaluering av pilot om spissa ts satsing for ungdom innan trafikktryggingsarbeidet. Astero gjennom Trygt Vegarbeid vant dette 4 årlege anbodet (med evaluering etter eit år). Heile fylket skal vere omfatta, da ein i følgje anbodsspesifikasjonen skal halde samlingar og lage «team» lokalisert i : Nordmøre, Romsdal, Sunnmøre og søre Sunnmøre.

4 Tiltak for å styrke trafikktryggingssamarbeidet Faste postar og driftsutgifter Dei utvalde tiltaka og prosjekta i 2018, som følgjer opp strategiar for trafikantane, vil bidra til fokus på livslang læring, setebelte, ungdomsulykker og fokus på trafikantgrupper med dokumentert høg risiko. Ansvaret for dei ulike tiltaka er fordelt mellom samferdselsadministrasjonen, Trygg Trafikk og eksterne aktørar. Sjølv om ansvaret er fordelt vil arbeidet som oftast vere samarbeidsprosjekt med fleire aktørar, og avhengig av at alle partar bidreg med kompetanse. Ulykkestatistikken for vårt fylke, viser at vi må halde fokus på dei vaksne bilførarane. Det å miste førarretten for eldre bilførarar kan vere vanskeleg for enkelte. Å sjå dette opp i mot den risikoen dei eldre kan representere i eit stadig meir krevjande trafikkbilde, vil vere ei utfordring, men eit viktig tema. Samferdselsavdelinga jobbar og med bestillingstransport Fram Flexx og TT ordninga. Det å sjå dette tilbodet som mange eldre kan gjere seg nytte av i samanheng med å miste førarretten, vil nok bli meir aktuelt i åra framover. Samarbeidspartar Når det gjeld kapittel 9 om organisering, samarbeid og retningsliner vil organisering og retningsliner vere område det blir arbeidd med i administrasjonen utan at det er eige prosjekt på det. Ein vil for 2018 vere i dialog med Statens vegvesen Region midt i samband med å få til ein fagdag/konferanse på hausten og sjå på kva ein kan lære av kvarandre og diskutere felles prosjekt. Den spissa ungdomssatsinga er eit døme på eit slikt samarbeid. Trafikksikker kommune prosjektet er Trygg Trafikk sitt tilsvar til Stortingsmelding nr. 40. Kommunen er ein viktig aktør i trafikktryggingsarbeidet. Gjennom lovar og forskrifter har kommunen plikt til å arbeide systematisk med ulykkesførebyggande arbeid i alle sektorar. For å lykkast må alle kommunar med sine etatar involverast i arbeidet og den enkelte etatsleiar ta sitt delansvar. Arbeidet må forankrast i den politiske og administrative leiinga. I samarbeid med fylkeskommunane har Trygg Trafikk utarbeidet kriterier for godkjenningsordninga Trafikksikker kommune. Å bli godkjent betyr ikkje at det ikkje skjer trafikkulykker, men syner at kommunen arbeider målretta for å auke trafikktryggleiken. Administrasjonen vil foreslå at det vert nytta midler til å arbeidet med trafikksikre kommunar også i Risikoen for å bli drepen eller hardt skadd pr. transportert km er betydeleg høgare som fotgjengar og syklist enn i bil, og dei fleste alvorlege ulykker skjer ved kryssing av veg. Det er eit nasjonalt mål å få fleire til å gå og sykle, og det er i den samanheng i gangsett ei målretta satsing på trafikktryggingstiltak retta nettopp mot desse trafikantgruppene for mellom anna å motverke ei auke i alvorlege ulykker. Undersøkingar viser at berre oppmerking og skilting av gangfelt i seg sjølv ikkje gir god nok tryggleik for mjuke trafikantar, særleg på vegar med 50 km/t og 60 km/t. Aktuelle tiltak vil mellom anna vere forbetring av sikt, intensivbelysning og fartsreduserande tiltak. Det er sett av 5 millionar til mindre ts tiltak i 2018.

5 Dette vil kome i ei eiga sak. Det er og i sak T-63/17 Økonomiplan sett av ekstra midlar til gang- og sykkelveg i økonomiplanperioden. Administrasjonen vil foreslå at om lag kroner vert ståande som udisponerte midlar og verte nytta til ytterlegare midlar til mindre ts tiltak. (I tillegg til dei midlane som vert løyvd i eiga sak) Forslag til vedtak: Fylkestrafikktryggingsutvalet vedtek forslag til budsjett for FTU for Dei udisponerte midlane vert nytta til mindre ts tiltak som forbetring av sikt, intensivbelysning og fartsdempande tiltak. Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Forslag til budsjett for Trygg Trafikk sine aktiviteter-2018