Saksnr Utval Møtedato Fylkestrafikktryggingsutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Henny Totlandsdal Saksnr Utval Møtedato Fylkestrafikktryggingsutvalet Forslag til aktivitetsplan for FTU 2015 Bakgrunn Konsultative medlemmer og samarbeidspartar til fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) var inviterte til dialogmøte tysdag 30. september, for og kome med innspel til FTU sin aktivitetsplan og budsjett for Deltakarar på møtet var medlemmane i FTU, representantar frå politiet, MA Rusfri trafikk og livsstil, Statens vegvesen og fylkeskommunen. (Fylkeskommunen var representert frå samferdselsavdelinga og kulturavdelinga.) Innspel på møtet: Eksisterande tiltak retta mot Russ vart drøfta på møtet, og det kom fram fleire forslag til moglege forbetringar. Det kom eit klart signal både frå administrasjonen og FTU at utdanningsavdelinga må involverast i arbeidet. kom med innspel på både nye og omarbeida tiltak for Politiet kom med ei oppmoding om at det må bli eit sterkare tverretatleg samarbeid innan trafikktryggingsarbeidet. Både og Statens vegvesen ønskjer å få med kommunane sterkare i trafikktryggingsarbeidet. Innspel i forkant av møtet frå politiet på at det blir retta tiltak mot ulykkene som skjer i samband med kjøring i arbeid. Med utgangspunkt i føringar frå Møre og Romsdal sin Trafikktryggingsstrategi for , ei fagleg vurdering av tiltaka, og rapportering på tidlegare gjennomføring på prosjekt er det sett opp eit forslag til aktivitetsplan med økonomioversikt for Vurderingane er gjennomført av plan- og trafikkseksjonen i Statens vegvesen og samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. I tillegg til det faglege, er det lagt vekt på å lage ein aktivitetsplan og vidare eit budsjett for 2015 som er realistisk med tanke på gjennomføring. Prosjekt og tiltak er nummerert og kort presentert i ein oversikt under. Nummereringa er ikkje prioriteringsrekkjefølgje, fordi tiltaka er gruppert etter satsingsområder. Ein meir utfyllande omtale og vurdering er tatt inn etter tabellen.

2 NR: Prosjekt/tiltak Initiativtakar Omtale Forankring i trafikktryggings strategi 1 Trafikktrygging for barn i bil, og i barnehagen Tiltak for å betre sikringa av barn i bil, samt oppdatering av barnehagepersonell på nye reglar og krav. Starta avsluttast Musikkteater MRFK Musikkteater som trafikkopplæring for barn i klasse. Først gong i Møre og Romsdal «Trygg på bussen» FTU/MRFK Kampanje for å auke bruken av setebelte i skolebuss. Starta hausen Trafikktrygging i fotballmiljø / Ballhentarprosjekt 5 Tiltak mot ungdomsskulen og 10. klasse spesielt 6 Sykkelhjelm-prosjekt på ungdomsskulen 7 Breiddekampanje mot aldersgruppa år. 8 Tiltak for russ MRFK og Statens vegvesen Tiltak for sikker transport til kamp og trening i fotballmiljøet. Tiltak for bruk av sykkelhjelm og refleks, Prosjektet er under utvikling/endring. Tiltak for bruk av sykkelhjelm. Nytt tiltak Utvikling av nytt tiltak retta mot aldersgruppa år. Samling for russ på hausten, samt støtteordning der russen kan søke om midlar til tiltak. Forslag om omarbeiding. Bevisstgjere rollemodellar Opplæring gjennom heile oppveksten Opplæring gjennom heile oppveksten Bruk av bilbelte Opplæring gjennom heile oppveksten Bevisstgjere rollemodellar Opplæring gjennom heile oppveksten Opplæring gjennom heile oppveksten Opplæring gjennom heile oppveksten Breiddesatsing mot ungdomsulykker Breiddesatsing mot ungdomsulykker Prioriterast i budsjett, men under føresetnad av at vilkår blir følgt opp Nei

3 9 RPM Rett på målgruppa MRFK Astero 10 VTL 34 Statens vegvesen, politiet, Fylkeslegen og 11 Fagsamling for trafikklærarar og førarprøvesensorar 12 Trafikktryggingssamarbeid i Region midt Statens vegvesen MRFK og Statens vegvesen Spissa satsing mot ungdomsulykker. Spesielt retta mot risikoutsette unge menn Forarbeid starta i Pilot gjennomførast av Astero i 2014 og vår Aktivt samarbeid mellom Fylkeslegen, politiet og Statens vegvesen på saksbehandling og informasjon. Tiltaket er retta mot dei som ikkje er skikka til å inneha førarkort. Tiltaket starta i 2010, og vil fortsette vidare. Årleg fagsamling for trafikklærarar og sensorar i Møre og Romsdal. Første gong gjennomført i Møre og Romsdal i Konferanse for FTU medlemmar, konsultative medlemmar og samarbeidspartar til FTU. Gjennomførast omlag anna kvart år. Gjennomført i Årleg fagmøte for aktive deltakarar i FTU sitt trafikktryggingsarbeid i regionen. Spissa satsing mot ungdomsulykker Samarbeid med kommunane og om tiltak retta mot høgrisikogrupper i dei kommunane som har dei største problema Spissa satsing mot dei som ikkje er skikka til å inneha førarkort Gjennom samarbeid med sørgje for at trafikktrygging blir sett på dagsorden Vidareutvikle samarbeidet med fylka i Region midt 13 Trafikktryggingssamarbeid i Møre og Romsdal 14 Trafikksikker kommune 15 Trafikktryggingsarbeid i kommunane Fleire av samarbeidspartane på dialogmøtet 2013 Politiet 2014 Fleire Årleg møte/samling der samarbeidspartar i trafikktryggingsarbeidet får møte politikarane for å legge fram sine innspel og synspunkt. Betre det tverretatlege samarbeidet på trafikktrygging. Kartlegging av kommunale trafikktryggingsplaner. Lage plan for å få kommunane til å bli trafikksikre. Nytt tiltak. Arbeid med trafikktrygging opp mot kommunane. Innspel som har vore tatt opp fleire gonger. Gjennom samarbeid med sørgje for at trafikktrygging blir sett på dagsorden Gjennom samarbeid med sørgje for at trafikktrygging blir sett på dagsorden Gjennom samarbeid med sørgje for at trafikktrygging blir sett på dagsorden Ikkje behov for midlar Nei

4 16 Refleksaktivitetar Årlege tiltak i samarbeid med pensjonistforeiningar. Starta i Ikkje aktivt i Tiltak mot ulykkene som skjer i samband med kjøring i arbeid 18 Trafikktryggings-tiltak retta mot arbeidsinnvandrarar Politiet FTU Samarbeide med NHO for å få trafikktrygging som ein naturleg del av bedriftenes HMS arbeid. Nytt innspel. Kartlegging av problem og moglege innfallsvinklar på løysningar før ein kan utarbeide tiltak. Innspel frå Prosjekt og tiltak retta mot barn og ungdom opp til 16 år Gjennom samarbeid med sørgje for at trafikktrygging blir sett på dagsorden Gjennom samarbeid med sørgje for at trafikktrygging blir sett på dagsorden Nei Nei 1. Trafikktrygging for barn i bil, og i barnehagen Dette er eit prosjekt i regi av, for å betre sikringa av barn i bil, samt oppdatering av barnehagepersonell på nye reglar og krav. Prosjektet er eit samarbeid med kommunar og barnehagar i heile fylket, og er ei vidareføring av arbeid som vart starta i Prosjektet har vore gjennomført i 2014, og vil bli ferdig gjennomført og avslutta i Bakgrunnen for prosjektet er at det er mangelfull kunnskap om sikring av barn i bil. Mellom anna blir ikkje barn sikra vendt bakover lenge nok og mange er ikkje klar over at airbag kan forårsake stor skade på barn ved ulykker. Arbeid retta mot foreldre som har barn i barnehagealder, og andre som arbeider med den aldersgruppa, er viktig for å gi dei nok kunnskap til å sikre barna riktig og samtidig bevisstgjere dei om deira viktige oppgåve som rollemodellar. I 2013 vart det løyvd kr til prosjektet. I følgje rapportering frå Trygg Trafikk var forbruket på kr I 2014 vart det totalt løyvd kr til prosjektet. har foreslått at det blir løyvd kr til prosjektet for Musikkteater Forestillinga Ville veier og vrange skilt blei både i 2012, 2013 og 2014 vist på ulike skular i Møre og Romsdal. Denne forestillinga har fått gode tilbakemeldingar frå skulane. Pedagogisk er den godt egna til målgruppa som er 1. til 3. klassingar, fordi den er tilpassa og relevant for aldersgruppa, og det inkluderer og visualiserer problema med å ferdast i trafikken på en måte som aldersgruppa vil forstå. Målet har vore å inspirere og bevisstgjere dei unge på skilt, ferdsel langs veg og bussvett. Tiltaket er eit viktig ledd i arbeidet med trafikkopplæring gjennom heile oppveksten. Teatergruppa ønskjer å kunne fortsette dette arbeidet i fylket, og kan gjennomføre 20 forestillingar hausten Det blir derfor foreslått å sette av kr i 2015 til dette. Musikkteateret skal i hovudsak prioritere skular i by der kampanjen «Trygg på bussen» ikkje blir gjennomført.

5 3. Trygg skoleskyss og bruk av setebelte i skulebuss. Det har frå FTU si side lenge vore eit ønske om rette fokus på trygg skuleskyss og auka bruk av setebelte i skulebuss. I 2012 vart det løyvd midlar til ettermontering av setebelte i bussar, og i FTU sak 1/12 vart det vedtatt av det skulle utarbeidast ein kampanje med hovudfokus på setebelte i skulebuss. Det vart løyvd kr til prosjektet. Kampanjen «Trygg på bussen» er utarbeid av informasjonsseksjonen i fylkeskommunen, og kom i gang hausten Dette er ein kampanje der barneskuleelevar gjennom oppgåver og leik skal bli minna på, og oppmuntra til å bruke setebelte i skulebussen. Kampanjen er tilpassa to målgrupper. Ei frå 1. til 3. trinn, og ei frå 4. til 7. trinn. Hausten 2014 vart kampanjen gjennomført på alle alderstrinn. Kampanjen blir ikkje gjennomført på by skular fordi der er det fleire elevar som går til skulen, og dei som tek buss må ofte vere med bybussar som er utan setebelte. Vidare er det berre nødvendig å gjennomføre kampanjen på 1. og 4. trinn kvart år. I samband med denne kampanjen vil ein også sjå på om det er mulig å bruke logoen «Beltehelt» på refleksvestane som alle 1. klassingar i fylket får. Det meste av skuleskyssen foregår med bussar det det er montert setebelte, sjølv om enkelte elevar blir transportert med bybuss der det ikkje er krav til setebelte. Dette er i tråd med gjeldande regelverk. Frå 1. juli 2013 trådde «Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss» i kraft, slik at no er det krav om sitteplass og setebelte til alle elevar som har skyssrett. Unntaket gjeld dei som blir transportert med bybuss. Sjølv om sitteplass og setebelte er tilgjengeleg, viser det seg at mange ikkje bruker setebelte i buss. Ein årsak til dette kan vere at mange bussar til no har vore utan setebelte. Passasjerar har derfor ikkje fått inn vanen med å bruke setebelte i buss. I ein rapport frå Sintef frå 2009 med tittelen «Hvem bruker ikke bilbelte og hva er årsaken» kjem det fram at om ein brukar setebelte eller ei, avheng i stor grad av gode og innarbeidde vanar. Dei fleste barn lærer tidleg å bruke sikringsutstyr i bil, og får tidleg starte med å innarbeide gode vanar på dette. Det er derfor viktig at det blir gjort ein innsats for å vidareføre denne gode vanen også i skulebussane. Prosjektet «Trygg på bussen» er i tråd med strategiar for trafikantane, både når det gjeld opplæring gjennom heile oppveksten og bruk av setebelte. Det blir derfor foreslått å innarbeide dette som eit årleg tiltak til 1. og 4. klasse. Det er per i dag ikkje full oversikt over årlege kostnadar for prosjektet, men trykking og distribusjon av hefter er anslått til opp mot kr Det blir derfor foreslått ei løyving på kr i Trafikktrygging i fotballmiljø / «Ballhenterprosjektet» Dette er eit tiltak for sikker transport til kamp og trening i regi av. Til alle heimekampar for MFK, ÅFK, Hødd og KBK kjem gutar og jenter i alderen år for å vere ballhentarar. Både vaksne leiarar for laga og ballhentarar deltar på eit trafikkseminar på om lag 40 minuttar der dei får informasjon om trygg transport til og frå trening og kampar. Seminaret blir gjennomført av ein fast person frå vertsklubben. Deltakarane får diplom der alle fotballspelarane har signert. I løpet av kampen er det informasjon om trafikktryggingsarbeidet til Trygg Trafikk og FTU. Tiltaket er forankra i Trafikktryggingsstrategien både som arbeid med rollemodellar og opplæring gjennom heile oppveksten.

6 har gjennomført dette tiltaket i mange år. Kostnadane til prosjektet steig i 2013 på grunn av at KBK vart med i ordninga. I 2014 vart det løyvd til prosjektet, og kostnaden for gjennomføring i 2015 har sett til kr I september 2014 vart det signert ein samarbeidsavtale om trafikktrygging mellom Norges Fotballforbund og Statens vegvesen. Denne avtalen gjeld for heile landet. I løpet av 2015 bør ein sjå på om denne samarbeidsavtalen erstattar heile eller delar av «Ballhenterprosjektet» eller om tiltaka utfyller kvarandre. 5. Trafikktrygging i 10. klasse Dette er eit tiltak i regi av, retta mot trafikktrygging i 10. klasse. Tiltaket het tidligare «Ikkje tøft å være død», men er no under endring. I innspelet til 2014 budsjettet var det lagt opp til at dette skulle vere eit samarbeidsprosjekt med ungdomsskular og utvalde lærarar, samt n Ove Harsjøen som er trafikkskadd. Tiltaket skulle rette seg mot bruk av sykkelhjelm, trimming av moped og passasjerrolla. I innspelet til FTU sitt budsjett for 2015, som vart levert inn til dialogmøtet, skriv at dei har fått kartlagt trafikkvanane til 10. klassingar. Foreløpig viser svara at mange trimmar mopedar, og dette bør derfor kanskje få hovudfokus i tiltaket. er allereie i gang med å undersøkje korleis dei skal nå fram til foreldre til unge mopedførarar på ein god måte. I dette innspelet ønska at det vart løyvd kr til dette tiltaket. Den 20. oktober la fram eit oppdatert forslag på dette tiltaket som skal erstatte «Ikkje tøft å være død». Det blir no omtalt som «Nytt tiltak mot ungdomsskolen og 10. klasse spesielt» I forslaget står det at har utvikla nye prosjektmetodar der alle elevar i 10. klasse informerer om og gjennomfører eit større prosjekt for heile skulen (8. og 9. klasse) som handlar om refleks og/eller sykkelhjelm. Dei eldste elevane lagar opplegg og aktiviteter for dei yngre elevane på skulen. For å sette i verk prosjektet må lærarar ved ungdomsskulane få ei kort innføring i opplegget, slik at dei kan sette i gang elevane. ønskjer derfor å besøke ungdomsskulane og halde korte kurs for lærarane. I følgje er prosjektet testa ut på fleire skular i fylket, og evalueringa i Møre og Romsdal har vist at prosjektet har fungert godt. I 2015 ønskjer å konsentrere seg om dei største skulane i fylket. Gjennom å besøke omlag 30 ungdomsskular vil dei da nå fram til 70 % av alle ungdomsskuleelevane. I ulykkesstatistikken kjem det fram at det er aldersgruppa 8 14 som er mest utsett for sykkelulykker, men om ein kan få ungdomsskuleelevar til å bruke hjelm, kan dette kanskje også påverke dei som er yngre til å bruke hjelm. Tiltaket kan forankrast i Trafikktryggingsstrategien som opplæring gjennom heile oppveksten. Det er ikkje nemnt noko om kopling til måla i Kunnskapsløftet for 10. klasse, men det er viktig å sjå dette i samanheng, for å få tiltaket forankra i skuleleiinga. Skulene skal i alle tilfelle følgje opp Kunnskapsløftet sitt mål i naturfag på 10. trinnet om gjøre greie for korleis trafikktryggingsutstyr hindrar og minskar skader ved uhell og ulykker. ønskjer at det blir løyvd kr til justering av materiell og gjennomføring av tiltaket i I hovudsak er kostnadane knytt til lønn, honorar og reiseutgifter. I budsjettet til FTU for 2014 vart det løyvd kr til utviklingsarbeid på dette prosjektet, og ein føresetnad for vidare løyvingar var at samferdselsadministrasjonen og FTU skulle godkjenne prosjektet.

7 Det inneberer at og den arbeidsgruppa som står for utviklinga av prosjektet, må levere ein rapport på prosjektet. Rapporten må presentere det materialet som problemstillinga er valt ut i frå, presentere det pedagogiske grunnlaget som tiltaket byggjer på og grunngi metodane som er valt for å nå fram til målgruppa. Fordi det no ser ut til at prosjektet er ferdig utvikla, kan det i tillegg presenterast for FTU. Det blir derfor ikkje satt opp forslag til løyving før vilkåra knytt til prosjektet er oppfylt. Om FTU ønskjer kan prosjektet finansierast av udisponerte midlar og eventuelt omdisponering av midlar til andre prosjekt når vilkåra er oppfylt. 6. Sykkelhjelmprosjekt på ungdomsskulen I følgje sluttar mange å bruke sykkelhjelm på ungdomsskulen, dei ønskjer derfor å gjennomføre eit sykkelhjelmprosjekt på ungdomsskulane i fylket. har utvikla og testa ut eit prosjekt for å få ungdomsskuleelevar til å bruke sykkelhjelm (Oppdrag sykkelhjelm) og refleks (Oppdrag refleks). Begge prosjekta er evaluert, og «Oppdrag refleks» har i følgje vist gode resultat. No ønskjer dei å oppnå same resultat på «Oppdrag sykkelhjelm», men da meiner at det er nødvendig å justere opplegget, samt å gjenta evalueringa. Å få elevar på ungdomsskulen til å bruke sykkelhjelm ser Møre og Romsdal på som eit svært viktig prosjekt, og ønskjer derfor at det blir prioritert med ressursar både til gjennomføring og evaluering. Dei ønskjer ei løyving på kr for Da kom med eit oppdatert forslag på «Nytt Tiltak mot ungdomsskulen og 10. klasse spesielt», ser det ut til at satsing for å auke bruken av sykkelhjelm er tatt inn der. Sykkelhjelmprosjekt på ungdomsskulen blir derfor ikkje prioritert som eige prosjekt. Prosjekt og tiltak retta mot ungdomsulykker Ungdommar er fortsatt den gruppa som er mest utsett for ulykker. Dei fleste ungdommane har både rette haldningar og rett åtferd for å kunne ferdast trygt i trafikken, men dei treng stadig ny kunnskap og påminning for å etterleve denne kunnskapen og dei gode haldningane. Tiltak mot ungdomsgruppa år kan delast mellom brei satsing som når ut til mange, og spissa satsing som skal nå ut til dei få som har ekstra høg risiko gjennom si åtferd. Breiddesatsinga mot ungdomsulykker skal vere retta mot haldningar og åtferd i samband med fart, rus og bilbelte på ungdomsskule og vidaregåande skular. Den spissa satsinga er RPM, som er retta mot bilinteresserte ungdommar med førarkort. Per i dag er det berre tiltak retta mot russen som blir gjennomført som breddetiltak for denne aldersgruppa. 7. Breiddekampanje mot aldersgruppa år. Slutten av ungdomsskulen er ei brytningstid for mange ungdommar. Frå å ha foreldre og andre vaksne som sine forbilde og rollemodellar, vil dei no rette seg meir mot vener og andre ungdommar. Det er også i denne alderen at dei begynner å kjøre moped og å sitte på med andre ungdommar i bil. Fram til 2011 var «Avbestill Trafikkulykken» kampanjen som retta seg mot ungdomsgruppa. Den vart gjennomført på vidaregåande skular i fylket. I 2012og 2013 vart det gjort eit forsøk med å oppdatere og tilpasse denne til kampanjen «Sei i frå» som var Statens vegvesen si satsing mot målgruppa. Dette arbeidet var avslutta i 2013, og det er per i dag ingen kampanjar som er meint å nå fram til alle i aldersgruppa år.

8 ønskjer å utvikle eit tiltak retta mot målgruppa år. Kampanjen skal få ungdommane til å velje å sitte på med ein sikker sjåfør eller velje sikker transport. Dei ser for seg at dette kan bli eit samarbeidsprosjekt med Nord- og Sør- Trøndelag, og at ein slik kampanje kan forsterke og synleggjere tiltaket «Trygt heim for ein 50-lapp». For å få redusert trafikkulykkene der ungdom blir skadd eller drepen, er det viktig å nå fram til denne målgruppa med tiltak. Utvikling av ei breiddekampanje mot aldersgruppa år kan derfor vere eit aktuelt tiltak for FTU. Ut frå ei samla vurdering av trafikktryggingstiltaka som FTU skal involvere seg i bør derimot ikkje FTU og fylkeskommunen ha fleire ulike tiltak og uttrykk ovanfor denne aldersgruppa. Det bør derfor vurderast om tiltak retta mot aldersgruppa år kan samordnast med tiltak retta mot 10. klasse. la fram eit forslag der utvikling og iverksetting av tiltaket hadde ein total kostnad på kr for Fordi dette er eit tiltak som skal utvikles, og blir foreslått utviklet i samarbeid med fleire partar, bør prosjektet organiserast med styringsgruppe etter same modell som RPM, og alt utviklingsarbeid skje i samarbeid med aktuelle partar i mellom anna politi, Statens vegvesen og andre aktuelle i regionen. Erfaringar viser at utvikling av slike tiltak tek tid. Midlar til produksjon av utstyr og utprøving av tiltaket i brei skala er derfor trekt frå den totale kostnaden. Forslag til løyving for utviklingsarbeidet er kr Tiltak for russ - samling for russestyra og midlar til ts-tiltak på skulane Tiltak retta mot russ vil nå ut til ei stor gruppe ungdommar i ei tid der dei er ekstra sårbare. Hausten 2013 og 2014 vart det arrangert samlingar for russestyra. Ungdommane fikk ta utgangspunkt i eigne erfaringar og problem, og samtidig få tilført kunnskap og erfaring frå fleire aktuelle fagmiljø som deltok på samlingane. Slike samlingar kan vere ein fagleg god måte for å skape motivasjon og inspirasjon hos russen til sjølv å arbeide med trafikktrygging i russetida. Samlingane fekk også gode tilbakemeldingar både får elevar og dei få som var der frå skuleleiinga. I samband med idédugnad for russ 2013 den 4. desember 2012, kom det fram at russen sjølv ønskjer å arrangere tiltak for trafikktrygging i russetida på sine skular. Det oppsto da behov for midlar til informasjonsmateriell og liknande, som dei ønskja å søke støtte til hos FTU. Ei slik støtteordning vart oppretta, men dei to åra støtteordninga har vore tilgjengeleg for russen, har den vore lite brukt. Dette kan tyde på at russen på mange av skulane ikkje arrangerer trafikktryggingstiltak i russetida. Tilbakemeldingar frå russen til Statens vegvesen, gjer også at vi er usikre på om kunnskapen som russestyra får, blir gitt vidare til resten av russen på skulane. Tiltak for russen vart derfor diskutert på dialogmøte den 30. september 2014, og det vart bestemt at ein skulle sjå på justeringar av tiltaket. På dialogmøtet vart det lagt vekt på at ein må få ein dialog med Folkehelse på Kulturavdelinga samt Utdanningsavdelinga i fylkeskommunen, og Statens vegvesen som har satsing mot russen gjennom sine russebilkontrollar. Samferdselsadministrasjonen og Statens vegvesen tek ansvar for justering og gjennomføring av tiltak retta mot russ. Det blir foreslått ei løyving på totalt kr til tiltak retta mot russ. 9. RPM Rett på målgruppa I trafikktryggingsstrategien er den spissa ungdomssatsinga retta mot den mest utsette gruppa gutar i alderen år. Den spissa satsinga skal vere direkte retta mot utvalde gutar i alderen som har ekstra høg risiko i trafikken. Desse skal rekrutterast frå kommunar eller miljø som har eit trafikktryggingsproblem.

9 RPM er utvikla av samarbeidspartar til FTU Sør-Trøndelag og Sintef. Det er eit spesielt pedagogisk program, som består av 6 ulike samlingar, og som blir gjennomført på ei mindre gruppe med mannlige unge førarar i alderen år. Det pedagogiske opplegget og dei tema som er valde ut på samlingane, er basert på kunnskap om ungdom som omhandlar både sosiokulturelle, psykologiske og nevrobiologiske forklaringar til deira kjøreåtferd og åtferd generelt. Ein nyttar profesjonelle aktørar og fagpersonell på ulike arenaer med direkte relevans til dei utfordringar og den problematikken dei representerer i trafikken. RPM rettar seg mot dei som har ei sterkare bilinteresse enn ungdom flest. I Sintef sin evalueringsrapport blir det konkludert med at RPM har potensiale til å påvirke målgruppen gjennom en læringsprosess som kan bidra til en bedret selvregulering av kjøreatferden i risikoreduserende retning Astero er no i ferd med å gjennomføre eit pilotforsøk i Romsdal der RPM er tilpassa lokale forhold. Arbeidet er godt i gang, og dei 5 første samlingane blir gjennomført hausten 2014, og samling 6 i februar Det vil da bli gjennomført ei evaluering, for å sjå om tilpassinga til lokale forhold var vellykka. Astero er prosjektleiar og gjennomfører prosjektet for FTU, i tillegg blir prosjektet følgt opp av ei styringsgruppe. Styringsgruppa består av FTU leiar og representantar frå samferdselsadministrasjonen, og Statens vegvesen. Dette er eit omfattande og kostbart prosjekt, som vil nå ut til få, men spesielt risikoutsette ungdommar. I 2014 vart det totalt løyvd kr til pilotprosjektet. Talet på deltakarar for året vil vere avhengig av størrelsen på løyvingane, og det blir foreslått løyvd kr til prosjektet RPM for Prosjekt og tiltak for å styrke trafikktryggingssamarbeidet 10. VTL 34 Dette var i utgangspunktet eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkeslegen, Statens vegvesen og politiet, som blei starta opp hausten I ettertid har og FTU blitt involvert i prosjektet. Formålet med prosjektet var å sjå kor ein i større grad kunne utnytte Vegtrafikklova 34 til å inndra førarretten til personar som ikkje oppfylte helsekrav eller kravet til vandel. Satsinga på dette prosjektet har først og fremst gitt effekt på dei som mistar førarretten på grunn av helsekrava i Vegtrafikklova 34. Ut frå 0-visjonen har alle eit ansvar for eigen og andre sin sikkerheit i trafikken. Det viser seg likevel at mange førarar ikkje fyller helsekrav eller er skikka til å kjøre bil. Statens vegvesen har gjennom analysar av dødsulykker funnet ut at personrelaterte ulykker er medverkande årsak i 7 av 10 dødsulykker. Slike faktorar er ruspåverking, ikkje erfaren sjåfør, for høg fart, trøttheit og sjukdom. Bruk av rusmidlar er den viktigaste årsaken til trafikkulykker, dette gjeld både alkohol, narkotika og legemidlar. FTU har dei siste åra løyvd midlar til både seminar og informasjon om dette prosjektet. Prosjektet er forankra i Trafikktryggingsstrategien som eige punkt om spissa satsing mot dei som ikkje er skikka til å inneha førarkort. Prosjektet er fortsatt aktivt og vil fortsette vidare, for 2015 blir det foreslått ei løyving på kr til materiell og evaluering av informasjonsdelen av prosjektet.

10 11. Fagsamling for trafikklærarar og førarprøvesensorar Dette er ei fagsamling over to dagar for trafikklærarar og førarprøvesensorar. I Møre og Romsdal var ei slik fagsamling arrangert for første gong i februar FTU løyvde da kr i støtte. Fagsamlinga skal vere ein arena for fagleg oppdatering gjennom erfaringsutveksling og ved bruk av foredragshaldarar frå forskingsmiljø og høgskular. Trafikklærarar og førarprøvesensorar er dei yrkesgruppene som er i direkte kontakt med alle som skal ut i trafikken som førarar av eit kjøretøy. Dei er derfor ei særleg viktig gruppe i trafikktryggingssamarbeidet, og i Trafikktryggingsstrategien er det lagt vekt på at trafikktryggingsarbeidet skal vere bygd på samhandling med slike partar. Alle aktørane i trafikktryggingsarbeidet bør vere opptatt av fagleg oppdatering, og å dra nytte av fagleg samarbeid med innan trafikktryggingsarbeidet. Både trafikklærarbransjen og Statens vegvesen ønskjer eit tett samarbeid med FTU, og ser stor fagleg nytte i at representantar frå FTU deltek på slike samlingar. Det blir foreslått å løyve eit tilskot til samlinga på kr , som skal dekke kostnadar til foredragshaldarar og sosiale aktivitetar på samlinga. 12. Trafikktryggingssamarbeid i Region midt Det er foreslått å sette av kr til Trafikktryggingssamarbeid i Region midt. Desse midlane er meint brukt til å oppretthalde eit godt fagleg samarbeid og utveksling av kunnskap mellom fylka var tidlegare eit tett samarbeidsforum i Region midt. Det vart starta som eit samarbeidsprosjekt mellom sentrale trafikktryggingsaktørar i Møre og Romsdal og begge Trøndelags fylka i Etter at 1840 vart avslutta i 2011, har det vore lite fagleg samarbeid på trafikktrygging mellom dei tre fylka i Region midt. I 2014 vart samarbeidet i regionen tatt opp igjen, og det vart gjennomført ein vellykka trafikktryggingskonferanse i Stjørdal i januar Der deltok både politikarar, konsultative medlemmar og samarbeidspartar til FTU frå alle tre fylka i regionen. Dette er ein viktig arena både for kunnskapsbygging og for å knytte kontaktar mellom ulike faginstansar og FTU medlemmer. Deltakarane var samde om at konferansen skulle gjennomførast kvart andre år. Dei aktørane som utviklar og gjennomfører trafikktryggingsarbeidet for FTU, bør i tillegg til konferansane møtast for å samarbeide fagleg om ulike tiltak. I Trafikktryggingsstrategien er vidareutvikling av samarbeidet med fylka i Region midt sett på som så viktig at det er sett opp som eige punkt. 13. Trafikktryggingssamarbeid i Møre og Romsdal Fleire av dei samarbeidspartane som deltok på dialogmøtet i 2013 ønska ein tettare kontakt mellom medlemmane i FTU, konsultative medlemmar og samarbeidspartar til FTU. Dei ønska ein arena der dei kunne få legge fram synspunkt til det politiske arbeidet, og drøfte trafikktryggingsspørsmål direkte med politikarane. Dialogmøtet hausten 2014 vart lagt til eit FTU møte, slik at konsultative medlemmar og samarbeidspartar fikk kome med direkte innspel til politikarane. Det var lite deltaking på dialogmøtet 2014, men tiltaket bør fortsette slik at konsultative medlemmar og samarbeidspartar til FTU har eit fast kontaktpunkt der dei kan få ha ein open dialog med politikarane. Det ikkje nødvendig å sette av midlar til dette tiltaket. I Trafikktryggingsstrategien er det lagt vekt på at trafikktryggingsarbeidet skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan bidra til auka trafikktrygging.

11 14. Trafikksikker kommune har utarbeida eit opplegg som heiter Trafikksikker kommune. Det er eit sett kriteriar for kvalitetssikring og forankring av trafikktryggingsarbeidet i ein kommune. ønskjer å kartlegge statusen for trafikktryggingsplaner og trafikktryggingsarbeidet i kommunane i fylket. Deretter ønskjer dei å lage ein plan for å få kommunane i fylket til å bli trafikksikre. Det er ikkje foreslått å sette av midlar direkte til dette prosjektet, fordi det allereie foregår ein del arbeid på dette området i regi av fylkeskommunen og Statens vegvesen. Prosjektet må derfor samordnast med det eksisterande arbeidet før ein går vidare. 15. Trafikktryggingsarbeid i kommunane Statens vegvesen ønskjer gjennom samarbeid med å sette trafikktrygging på dagsorden for kommunane i fylket. Dette kan til dømes skje gjennom å arrangere seminar for kommunane. I likhet med sitt prosjekt Trafikksikker kommune, må dette innspelet samordnast med eksisterande arbeid opp mot kommunane på trafikktrygging. Kommunane er ein viktig aktør i trafikktryggingsarbeidet på mange område, både når det gjeld arealplanlegging, veg, folkehelse og trafikantretta arbeid. Det er derfor ei viktig gruppe å nå ut til med kunnskap om trafikktrygging sett frå ulike vinklar. Det kan sjå ut til at det i dag er lite samordning mellom dei ulike organisasjonar og etatar samt avdelingar internt i både i kommunane, Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens vegvesen når det gjeld kontakt på dette feltet. I aktivitetsplana for 2015 blir det derfor foreslått ei løyving på kr til arbeidet med kartlegging og samordning av tiltak ovanfor kommunane. Samferdselsadministrasjonen er ansvarleg for prosjektet, men det er ein føresetnad at alle aktuelle samarbeidspartar deltek i prosjektet. 16. Refleksaktivitetar for å auke bruken av refleks Dette er eit tiltak i regi av i samarbeid med Pensjonistforbundet, der pensjonistar skal dele ut refleks til fotgjengarar som ikkje har på seg refleks. FTU har dei siste åra redusert innkjøp og utdeling av refleksmateriell på lik linje med Statens vegvesen og. Dette er fordi det viser seg at dei fleste har refleks liggande, men gløymer å ta dei på seg. Løyvinga til tiltaket føresett at tek ansvaret for innkjøp og aktivitet på refleksdagen i oktober Tiltak mot ulykkene som skjer i samband med kjøring i arbeid Dette er eit nytt innspel frå politiet. Innspelet går ut på at FTU og aktuelle samarbeidspartar går inn i eit samarbeid med NHO for å arbeide med å få trafikktrygging som ein naturleg del av bedriftenes HMS arbeid. Før ein kan starte arbeidet med å etablere eit samarbeid, må problemet kartleggast, og det må kartleggast kva som blir gjort på området i dag. Det blir ikkje foreslått å starte opp arbeidet med dette innspelet i Administrasjonen må vurdere når dei og aktuelle samarbeidspartar kan ha kapasitet til arbeidet. 18. Trafikktryggingstiltak retta mot arbeidsinnvandrarar Dette innspelet kom fram på FTU møte i Det kan sjå ut til at kommunar med stor arbeidsinnvandring har mange trafikkulykker der denne gruppa er representert. Dette vil vere eit omfattande arbeid med kartlegging av problem og moglege innfallsvinklar på løysningar før ein kan utarbeide tiltak. Det blir ikkje foreslått å starte opp arbeidet med dette innspelet i Administrasjonen må vurdere når dei og aktuelle samarbeidspartar kan ha kapasitet til arbeidet.

12 Faste postar og driftsutgifter I tillegg til innsatsområda kjem posten «faste postar og driftsutgifter» i økonomioversikta. Enkelte postar er låst av avtalar og kan ikkje endrast på kort sikt. Dette gjeld til dømes avtalen om innkjøp av refleksvestar til alle 1. klassingar i fylket, og avtalar med. Posten reklame om refleksbruk, kan ikkje reduserast, men må eventuelt tas bort i sin heilheit. Postar som kan endrast fritt er innkjøp av refleksmateriell, støtte til små trafikktryggingstiltak og annonsering. Vurdering Forslaget til aktivitetsplan med økonomioversikt som ligg ved, og forslaget til fordeling av midlar til dei tiltaka som er beskrivne i saka, tek utgangspunkt i ei løyving til FTU på 2.5 millionar. Både tabellen først i saka og økonomioversikta, inneheld alle innspel og forslag til tiltak som er mottatt. Dei tiltaka som er foreslått i økonomioversikta følgjer opp kapitla i trafikktryggingsstrategien. Det er spesielt kapittel 6 strategiar for trafikantane som blir følgt opp i FTU sitt budsjett, men nokre av tiltaka kjem i tillegg inn under både strategiar for kjøretøy og veg. Strategien er 10-årig, og ein vil ikkje fokusere på alle områda i strategien til ein kvar tid. For 2015 er det nokre prosjekt og tiltak som har blitt redusert i forhold til opphavleg ønske eller behov, og nokre blir ikkje prioritert med midlar fordi ein er usikker på om det er muleg å gjennomføre alt i Det kom inn fleire innspel frå om tiltak retta mot ungdommar, desse må sjåast i samanheng med kvarandre. I tillegg kom det inn to tiltak retta mot trafikktrygging i kommunane. Ovanfor kommunane gjer både fylkeskommunen og Statens vegvesen ein del arbeid på dette feltet i dag, derfor må dette kartleggast før ein kan gjere ein felles innsats på dette området. Dei utvalde tiltak og prosjekt i 2015, som følgjer opp strategiar for trafikantane, vil bidra til fokus på livslang læring, setebelte, ungdomsulykker og fokus på trafikantgrupper med dokumentert høg risiko. Ansvaret for dei ulike tiltaka er fordelt mellom Samferdselsadministrasjonen, og Statens vegvesen. Sjølv om ansvaret er fordelt vil arbeidet som oftast vere samarbeidsprosjekt med fleire aktørar, og avhengig av at alle partar bidreg med kompetanse. Når det gjeld kapittel 9 om organisering, samarbeid og retningsliner vil organisering og retningsliner vere område det blir arbeidd med i administrasjonen og som det ikkje vil vere eigne prosjekt på. I budsjettet er det foreslått midlar til tiltak for trafikklærarar, trafikktryggingssamarbeid med partar i fylket og til vidareføring av trafikktryggingssamarbeid i Region midt. Slike samlingar er eit viktig ledd i kunnskapsbygging, for å lære av kvarandre gjennom å dele kunnskap og erfaringar, utveksle idear og få gode kontaktar for vidare arbeid med trafikktrygging.

13 Forslag til vedtak: Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) vedtek forslag til aktivitetsplan for FTU IKKE SLETT DETTE! Slutt på innstilling IKKE SLETT DETTE! --- Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Forslag til aktivitetsplan for FTU 2015 med økonomioversikt Arild Fuglseth samferdselssjef