Saksnr Utval Møtedato Fylkestrafikktryggingsutvalet Orientering om aktivitetar for fylkestrafikktryggingsutvalet i 2016

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Henny Totlandsdal Saksnr Utval Møtedato Fylkestrafikktryggingsutvalet Orientering om aktivitetar for fylkestrafikktryggingsutvalet i 2016 Bakgrunn Konsultative medlemmer og samarbeidspartar til fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) var inviterte til dialogmøte , for å kome med innspel til FTU sin aktivitetsplan og budsjett for Deltakarar på møtet var representantar frå politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Innspel på møtet (følgjer og som vedlegg til saka) Søknad om økonomisk støtte til gjennomføring av fagsamling for trafikklærarar i februar Søknad om støtte til avvikling av ein temadag trafikk i 2016 Innspel frå Trygg Trafikk på ulike prosjekt Både Trygg Trafikk og Statens vegvesen ønskjer å få med kommunane sterkare i trafikktryggingsarbeidet. Med utgangspunkt i føringar frå Møre og Romsdal sin Trafikktryggingsstrategi for , ei fagleg vurdering av tiltaka, og rapportering på tidlegare gjennomføring på prosjekt, er det sett opp eit forslag i denne saka på kva for områder vi skal bruke neste års FTU midlar på. Ein meir utfyllande omtale og vurdering av dei ulike tiltaka vil bli handsama i ei eige budsjettsak på første FTU møte i Vurdering Prosjekt og tiltak retta mot barn og ungdom opp til 16 år Trafikktrygging for barn i bil, og i barnehagen Vi har det siste året gjennomført det såkalla barnehageprosjektet i nesten alle kommunar i fylket. Bakgrunnen for prosjektet er at det er mangelfull kunnskap om sikring av barn i bil. Arbeid retta mot foreldre som har barn i barnehagealder, og andre som arbeider med slike barn, er viktig. På dialogmøtet kom det fram forslag om å ha eit nytt prosjekt der ein har fokus på å feste bilbelte riktig. Statens vegvesen kan melde om at kontrollarar dei har hatt det siste året, har avdekt at det er mange barn som sitt feil sikra i bilen. Det går både kor beltet er festa og kor stramt det blir festa.

2 Musikkteater Forestillinga Ville veier og vrange skilt har sidan 2012 vore vist på ulike skular i Møre og Romsdal. Denne forestillinga har fått gode tilbakemeldingar frå skulane. I år var det skular i Fræna, Averøy og Kristiansund som har vore besøkte. Pedagogisk er den godt egna til målgruppa som er 1. til 3. klassingar, fordi den er tilpassa og relevant for aldersgruppa, og det inkluderer og visualiserer problema med å ferdast i trafikken på ein måte som aldersgruppa forstår. Målet har vore å inspirere og bevisstgjere dei unge på skilt, ferdsel langs veg og bussvett. Tiltaket er eit viktig ledd i arbeidet med trafikkopplæring gjennom heile oppveksten. Teatergruppa ønskjer å kunne fortsette dette arbeidet i fylket, og kan gjennomføre 20 forestillingar hausten Trygg skoleskyss og bruk av setebelte i skulebuss. Kampanjen «Trygg på bussen» er utarbeidd av informasjonsavdelinga i fylkeskommunen, og kom i gang hausten Dette er ein kampanje der barneskuleelevar gjennom oppgåver og leik skal bli minna på og oppmuntra til å bruke setebelte i skulebussen. I samband med denne kampanjen har ein nå fått ny logo med dei såkalla «Belteheltene» på refleksvestane som alle 1. klassingar i fylket får utdelt. Sjølv om sitteplass og setebelte er tilgjengeleg, viser det seg at mange ikkje bruker setebelte i buss. Ein årsak til dette kan vere at mange bussar til no har vore utan setebelte. Passasjerar har derfor ikkje fått inn vanen med å bruke setebelte i buss. I ein rapport frå Sintef frå 2009 med tittelen «Kven bruker ikkje bilbelte og kva er årsaken» kjem det fram at om ein brukar setebelte eller ei, avheng i stor grad av gode og innarbeidde vanar. Dei fleste barn lærer tidleg å bruke sikringsutstyr i bil, og får tidleg starte med å innarbeide gode vanar på dette. Det er derfor viktig at det blir gjort ein innsats for å vidareføre denne gode vanen også i skulebussane. Prosjektet «Trygg på bussen» er i tråd med strategiar for trafikantane, både når det gjeld opplæring gjennom heile oppveksten og bruk av setebelte. Det blir derfor foreslått å innarbeide dette som eit årleg tiltak til 1. og 4. klasse. Trafikktrygging i fotballmiljø/«ballhentarprosjektet» Dette er eit tiltak for sikker transport til kamp og trening i regi av Trygg Trafikk. Til alle heimekampar for MFK, ÅFK, Hødd og KBK kjem gutar og jenter i alderen år for å vere ballhentarar. Både vaksne leiarar for laga og ballhentarar deltar på eit trafikkseminar på om lag 40 minuttar der dei får informasjon om trygg transport til og frå trening og kampar. Seminaret blir gjennomført av ein fast person frå vertsklubben. Deltakarane får diplom der alle fotballspelarane har signert. I løpet av kampen er det informasjon om trafikktryggingsarbeidet til Trygg Trafikk og FTU. Tiltaket er forankra i Trafikktryggingsstrategien både som arbeid med rollemodellar og opplæring gjennom heile oppveksten. Trygg Trafikk har gjennomført dette tiltaket i mange år og ser for seg å fortsette dette tiltaket. Dei fikk eit innspel på å be klubbane sende inn ei evaluering nå når sesongen er ferdig.

3 Trafikktrygging i 10. klasse Dette er eit tiltak i regi av Trygg Trafikk, retta mot trafikktrygging i 10. klasse. Ein hadde tidlegare tiltaket «Ikkje tøft å være død». «Oppdrag sykkelhjelm» og «Oppdrag refleks» skal vere eit samarbeidsprosjekt med ungdomsskular og utvalde lærarar, samt Jan Ove Harsjøen som er trafikkskadd. Tiltaket skal rette seg mot bruk av sykkelhjelm, trimming av moped og passasjerrolla. I ulykkesstatistikken kjem det fram at det er aldersgruppa 8 14 som er mest utsett for sykkelulykker, men om ein kan få ungdomsskuleelevar til å bruke hjelm, kan dette kanskje også påverke dei som er yngre til å bruke hjelm. Tiltaket kan forankrast i Trafikktryggingsstrategien som opplæring gjennom heile oppveksten. Prosjekt og tiltak retta mot ungdomsulykker Ungdommar er fortsatt den gruppa som er mest utsett for ulykker. Dei fleste ungdommane har både rette haldningar og rett åtferd for å kunne ferdast trygt i trafikken, men dei treng stadig ny kunnskap og påminning for å etterleve denne kunnskapen og dei gode haldningane. Tiltak for russ Tiltak retta mot russ vil nå ut til ei stor gruppe ungdommar i ei tid der dei er ekstra sårbare. Sidan 2013 har det vore arrangert samlingar for russestyra. Representantar frå dei ulike russestyra rundt om i fylket har vorte invitert saman med skuleleiinga på ein ide dugnad saman med helse, politi, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Hensikta med samlingane har vore å skape motivasjon og inspirasjon slik at russen sjølv arbeider med trafikktrygging på eigen hand. Dette kunne dei så søke om midlar til. Etter dei dagane som blei arrangert i Molde og Ålesund i år, har det ikkje kome inn søknadar og på dialogmøte vart dette diskutert. Ein ser ikkje for seg å gjere dette på same måte til neste år. Det blei bestemt at dei ulike etatane skal samlast i eit planleggingsmøte i november for å finne ut kva vi gjer til neste år. Den såkalla «edrunøkkelen» som blei utvikla og delt på trafikkstasjonane i samband med kontroll av russebilar i år, kan vi og dele ut til neste år. RPM Rett på målgruppa I trafikktryggingsstrategien er den spissa ungdomssatsinga retta mot den mest utsette gruppa gutar i alderen år. Den spissa satsinga skal vere direkte retta mot utvalde gutar i alderen som har ekstra høg risiko i trafikken. Desse skal rekrutterast frå kommunar eller miljø som har eit trafikktryggingsproblem. Astero A/S er no i gang med å gjennomføre ein ny pilot av RPM for Møre og Romsdal. Arbeidet er i gang, men prosjektet vil ikkje bli sluttført før i 2016.

4 I saka om rapportering på RPM prosjektet på FTU møtet den , blei det sagt at når det gjeld finansiering av det som skal gjennomførast i 2015, vert dette dekt frå årets budsjett. Når det gjeld det som skal gjennomførast i 2016, må ein ta høgde for dette i budsjettet for neste år. Astero A/S er prosjektleiar og gjennomfører prosjektet for FTU. Prosjektet blir i tillegg følgt opp av ei styringsgruppe. Styringsgruppa består av FTU leiar og representantar frå samferdselsadministrasjonen, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. Dette er eit omfattande og kostbart prosjekt, som vil nå ut til få, men spesielt risikoutsette ungdommar. I 2014 vart det totalt løyvd kr til pilotprosjektet. Vi har ei binding gjennom ts strategien for Møre og Romsdal og handlingsprogram samferdsel å gjere noko med dei mest risikoutsette sjåførane i trafikken som igjen utgjer dei mest ulykkesutsette i trafikken. Vi må uansett vurdere kostanden med dette opp mot effekten vi meiner dette vil ha på sikt for ulykkestala. Hensikta på sikt har heile tida vore at ein få dette prosjektet inn i ein større skala, altså at ein få fleire ungdommar gjennom prosjektet. Prosjekt og tiltak for å styrke trafikktryggingssamarbeidet VTL 34 Dette var i utgangspunktet eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkeslegen, Statens vegvesen og politiet, som blei starta opp hausten I ettertid har Trygg Trafikk og FTU blitt involvert i prosjektet. Formålet med prosjektet var å sjå kor ein i større grad kunne utnytte Vegtrafikklova 34 til å inndra førarretten til personar som ikkje oppfylte helsekrav eller kravet til vandel. Satsinga på dette prosjektet har først og fremst gitt effekt på dei som mistar førarretten på grunn av helsekrava i Vegtrafikklova 34. Ut frå 0-visjonen har alle eit ansvar for eigen og andre sin sikkerheit i trafikken. Det viser seg likevel at mange førarar ikkje fyller helsekrav eller er skikka til å kjøre bil. Statens vegvesen har gjennom analysar av dødsulykker funnet ut at personrelaterte ulykker er medverkande årsak i 7 av 10 dødsulykker. Slike faktorar er ruspåverking, ikkje erfaren sjåfør, for høg fart, trøttheit og sjukdom. Bruk av rusmidlar er den viktigaste årsaken til trafikkulykker, dette gjeld både alkohol, narkotika og legemidlar. FTU har dei siste åra løyvd midlar til både seminar og informasjon om dette prosjektet. Prosjektet er forankra i Trafikktryggingsstrategien som eige punkt om spissa satsing mot dei som ikkje er skikka til å inneha førarkort. Prosjektet er fortsatt aktivt og vil fortsette vidare. I årets budsjett blei det løyvd midlar til ei informasjonskampanje som i år var spesielt retta mot ungdom og rusmidlar. For neste år har det kome inn eit forslag å kunne halde ein temadag for å styrke det tverrfaglege samarbeidet på tvers av etatane; politi (i tillegg til UP ), Tollvesenet og Statens vegvesen. Målgruppa for seminaret vil vere innsatsleiarar i politiet, juristar og andre kontrollørar frå ulike etatar.

5 Målet for seminaret vil vere å auke kunnskapsnivået for dei som jobbar innan desse fagfelta slik at ein får til ei mest muleg «einsarta handheving» av dette arbeidet. Det blir foreslått å løye midlar til dette tiltaket. Ulykkestatistikken for vårt fylke, viser at vi må halde fokus på eldre bilførarar. Dette er eit vanskeleg tema. Det å miste førarretten for eldre bilførarar kan vere vanskeleg for enkelte. Å sjå dette opp i mot den risikoen dei eldre kan representere i eit stadig meir krevjande trafikkbilde, vil vere ei utfordring, men eit viktig tema. Samferdselsavdelinga jobbar og med bestillingstransport Fram Flexx og TT ordninga. Det å sjå dette tilbodet som mange eldre kan gjere seg nytte av i samanheng med å miste førarretten, vil nok bli meir aktuelt i åra framover. Fagsamling for trafikklærarar og førarprøvesensorar Dette er ei fagsamling over to dagar for trafikklærarar og førarprøvesensorar. I Møre og Romsdal var ei slik fagsamling arrangert for første gong i februar Fagsamlinga skal vere ein arena for fagleg oppdatering gjennom erfaringsutveksling og ved bruk av foredragshaldarar frå forskingsmiljø og høgskular. Trafikklærarar og førarprøvesensorar er dei yrkesgruppene som er i direkte kontakt med alle som skal ut i trafikken som førarar av eit kjøretøy. Dei er derfor ei særleg viktig gruppe i trafikktryggingssamarbeidet, og i Trafikktryggingsstrategien er det lagt vekt på at trafikktryggingsarbeidet skal vere bygd på samhandling med slike partar. Alle aktørane i trafikktryggingsarbeidet bør vere opptatt av fagleg oppdatering, og å dra nytte av fagleg samarbeid med andre aktørar innan trafikktryggingsarbeidet. Det blir foreslått å løyve eit tilskot til den planlagde samlinga. Trafikktryggingssamarbeid i Region midt 1840 var tidlegare eit tett samarbeidsforum i Region midt. Det vart starta som eit samarbeidsprosjekt mellom sentrale trafikktryggingsaktørar i Møre og Romsdal og begge Trøndelags fylka i Etter at 1840 vart avslutta i 2011, har det vore lite fagleg samarbeid på trafikktrygging mellom dei tre fylka i Region midt. I 2014 vart samarbeidet i regionen tatt opp igjen, og det vart gjennomført ein vellykka trafikktryggingskonferanse i Stjørdal i januar Dei aktørane som utviklar og gjennomfører trafikktryggingsarbeidet for FTU, bør møtast for å samarbeide fagleg om ulike tiltak. Det har vore eit samarbeid på prosjektet RPM på den måten at vi har sett på kva for erfaringar Sør-Trøndelag fylkeskommune har med dette prosjektet da dei har gjennomført dette prosjektet i fleire rundar. I trafikktryggingsstrategien er vidareutvikling av samarbeidet med fylka i Region midt sett på som så viktig at det er sett opp som eige punkt, men det er ikkje nødvendig å sette av midlar til dette. Trafikktryggingssamarbeid i Møre og Romsdal På hausten har det vore gjennomført dialogmøte der dei såkalla konsultative medlemmane og samarbeidspartane har vorte inviterte til å kome med innspel til neste års budsjett. Det ikkje nødvendig å sette av midlar til dette tiltaket.

6 I Trafikktryggingsstrategien er det lagt vekt på at trafikktryggingsarbeidet skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan bidra til auka trafikktrygging. Trafikksikker kommune Trygg Trafikk har utarbeida eit opplegg som heiter Trafikksikker kommune. Det er eit sett kriterier for kvalitetssikring og forankring av trafikktryggingsarbeidet i ein kommune. Trygg Trafikk ønskjer å kartlegge statusen for trafikktryggingsplaner og trafikktryggingsarbeidet i kommunane i fylket. Dei ønskjer å orienterte FTU utvalet om dette arbeidet. Refleksaktivitetar for å auke bruken av refleks FTU har dei siste åra redusert innkjøp og utdeling av refleksmateriell på lik linje med Statens vegvesen og Trygg Trafikk. I prosjektet for 10.klasse som og omfattar bruk av refleks, vil dette tiltaket likevel bli ivareteke. Faste postar og driftsutgifter I tillegg til innsatsområda kjem posten «faste postar og driftsutgifter» i Enkelte postar er låst av avtalar og kan ikkje endrast på kort sikt. Dette gjeld til dømes avtalen om innkjøp av refleksvestar til alle 1.klassingar i fylket, og avtalar med Trygg Trafikk. Posten reklame om refleksbruk, kan ikkje reduserast, men må eventuelt tas bort i sin heilheit. Postar som kan endrast fritt er innkjøp av refleksmateriell, støtte til små trafikktryggingstiltak og annonsering. Ein vil i løpet av hausten vurdere om ein kan gjere bruk av ein ny reklamefilm om bruk av refleks som blir vist rundt på ferjer og hurtigbåtar i fylket. Når ein summerer opp dei tiltaka som er her er omtalt, følgjer dei opp kapitla i trafikktryggingsstrategien. Det er spesielt kapittel 6 strategiar for trafikantane som blir følgt opp i FTU sitt budsjett, men nokre av tiltaka kjem i tillegg inn under både strategiar for kjøretøy og veg. Strategien er 10-årig, og ein vil ikkje fokusere på alle områda i strategien til ein kvar tid. Dei utvalde tiltak og prosjekt i 2015, som følgjer opp strategiar for trafikantane, vil bidra til fokus på livslang læring, setebelte, ungdomsulykker og fokus på trafikantgrupper med dokumentert høg risiko. Ansvaret for dei ulike tiltaka er fordelt mellom Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Samferdselsadministrasjonen. Sjølv om ansvaret er fordelt vil arbeidet som oftast vere samarbeidsprosjekt med fleire aktørar, og avhengig av at alle partar bidreg med kompetanse.

7 Når det gjeld kapittel om organisering, samarbeid og retningsliner vil organisering og retningsliner vere område det blir arbeidd med i administrasjonen og som det ikkje vil vere eigne prosjekt på. Møter eller ulike samlingar er eit viktig ledd i kunnskapsbygging, for å lære av kvarandre gjennom å dele kunnskap og erfaringar, utveksle idear og få gode kontaktar for vidare arbeid med trafikktrygging. Når det gjeld beløp på dei ulike prosjekta, vil det bli handsama etter at budsjettet for Møre og fylkeskommune for 2016 er vedteke av Fylkestinget i desember. Fylkestrafikktryggingsutvalet kan vedta sitt budsjett på første FTU møte i Forslag til vedtak: Fylkestrafikktryggingsutvalet tek orientering om aktivitetar for FTU for 2016 til vitande. Vedlegg 1 Aktivitetsoversikt for FTU for Søknad om midlar til temadag 3 Søknad om midlar til fagdag 4 Prosjektforslag Trygg Trafikk Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef