Møteinnkalling. Utval: Fylkestrafikktryggingsutvalet Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 12:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fylkestrafikktryggingsutvalet Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 12:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Kari Rundmo, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Orientering: Venner på vegen, På rett side og trafikktrygging blant lærlingar v/dagrunn Krakeli, Transportbransjens opplæringskontor 1

2 Saksnr Innhald FTU 1/17 Årshjul for Fylkestrafikktryggingsutvalet FTU 2/17 Endring av møtedatoer for FTU i 2017 FTU 3/17 Forslag til budsjett 2017 for fylkestrafikktryggingsutvalet RS 1/17 RS 2/17 Budsjettoppfølging Årets trafikksikkerhetskommune Invitasjon til nominering av kandidater Godkjenning av protokoll 2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Henny Totlandsdal Saksnr Utval Møtedato FTU 1/17 Fylkestrafikktryggingsutvalet Årshjul for Fylkestrafikktryggingsutvalet Bakgrunn Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) har kome med ei bestilling på at det skal opprettast eit årshjul for utvalet, og at dette vert utarbeidd i samsvar med budsjett og økonomiplansyklusar. Vurdering Årshjulet tek utgangspunkt i at FTU har 4 møter i året, ref. vedtak i sak SA-33/16: «Samrøystes vedtak i Samferdselsutvalet Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) 2017: Møte nr. 1 Tysdag 24. januar, møtestart kl Møte nr. 2 Tysdag 2. mai, møtestart kl Møte nr. 3 Tysdag 29. august, møtestart kl Møte nr. 4 Tysdag 31. oktober, møtestart kl » Det er i det årlege FTU budsjettet det kjem fram kva for prosjekt/aktivitetar som FTU skal arbeidde med til ein kvar tid. Trafikktryggingsstrategien og Handlingsprogram samferdsel legg saman med innspel frå samarbeidspartar og såkalla konsultative medlemmar føringar for det årlege FTU budsjettet. Kva for prosjekt som det skal satsas på er inndelt i ulike områder. Dei ulike hovudområder er barn og ungdom, ungdomsulykker, høgrisikogrupper- rus og fart, samarbeidspartar og faste postar og driftsutgifter. Det er i det vedlagte årshjulet skissert når dei ulike aktivitetane skal skje i løpet av året. På tildelte FTU midlar (gjennom det årlege FTU budsjettet) legg ein opp til tertialrapportering. Det har og vore praksis dei siste åra. Møte i januar På møte i januar vil ein behandle årets budsjett og rapportere om prognose på fjorårets forbruk. Elles andre FTU saker. Møte i mai På møte i mai vil ein behandle årsrapportering i tillegg til andre FTU saker. Møte i august På møte i august vil ein ha statusrapporteringar/orienteringar slik at ein kan legge fram sak til samferdselsutvalet og vidare til oktobertinget om omprioriteringar. I tillegg til andre FTU saker vil det vere sak om tildeling av trafikktryggingsprisen på dette møte. 3

4 Møte i oktober På møte i oktober vil ein sjå på status og begynne å planlegge neste års aktivitetar i tillegg til andre FTU saker. Ved å arbeide etter ei slik plan som eit årshjul legg opp til, vil ein ivareta ein god og strukturert organisering av møta for fylkestrafikktryggingsutvalet. Forslag til vedtak: Fylkestrafikktryggingsutvalet vedtek Årshjul for Fylkestrafikktryggingsutvalet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Årshjul for Fylkestrafikktryggingsutvalet 4

5 Årshjul FTU Satsingsområde Januar Februar Mars April Mai August September Oktober Barn og ungdom Rapport tredje tertial + årsrapport for Intern administrasjon og møte Rapport første tertial 2017 Orientering FTU Rapport andre tertial 2017 Ungdomsulykker Høgrisikogrupper Samarbeidspartar Rapport tredje tertial + årsrapport for 2016 Rapport tredje tertial + årsrapport for 2016 Rapport tredje tertial + årsrapport for 2016 Intern administrasjon og møte Intern administrasjon og møte Intern administrasjon og møte Rapport første tertial 2017 Rapport første tertial 2017 Orientering FTU Orientering FTU Orientering FTU Rapport andre tertial 2017 Rapport andre tertial 2017 Rapport andre tertial 2017 TS-midler (søknadsfrist 1.mars og 1.sept) Bestille fagleg bistad frå SVV FTU - sak Bestille fagleg bistad frå SVV FTU-sak Faste postar/driftsutgifter Orientering FTU Årsbudsjett FTU 2017 Politisk sak Samarbeidsmøte for å førebu august-møte Samarbeidsmøte for å førebu oktober-møte Trafikktryggingsmidlar (50/50-saka) Bestille 50/50- saka frå SVV Orientering frå SVV FTU-sak Orientering/rapport på tiltak som har fått ts midlar (mindre tiltak) TS-prisen Bestille orientering frå SVV Annonsering Orientering frå SVV Sak FTU, inkl forberede pressemelding Handle kunst, skaffe diplom FTU-sak Bestillingar Rapportering Politisk sak 5

6 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Henny Totlandsdal Saksnr Utval Møtedato FTU 2/17 Fylkestrafikktryggingsutvalet Endring av møtedatoar for FTU i 2017 Bakgrunn På møte i FTU den kom det ei bestilling frå utvalet om at dei ville ha dei vedtekne møtedatoane for 2017 opp til vurdering. Vurdering På møte i Samferdselsutvalet den i sak SA 33/16 vart det gjort følgjande vedtak : «Samrøystes vedtak i Samferdselsutvalet Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) 2017: Møte nr. 1 Tysdag 24. januar, møtestart kl Møte nr. 2 Tysdag 2. mai, møtestart kl Møte nr. 3 Tysdag 29. august, møtestart kl Møte nr. 4 Tysdag 31. oktober, møtestart kl » Utvalet ønskjer å diskutere ei tilpassing av dei planlagte møta. Forslag til vedtak: Fylkestrafikktryggingsutvalet vedtek følgjande møtedatoar for 2017 : Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef 6

7 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Henny Totlandsdal Saksnr Utval Møtedato FTU 3/17 Fylkestrafikktryggingsutvalet Forslag til budsjett 2017 for fylkestrafikktryggingsutvalet Bakgrunn Forslag til fylkestrafikktryggintsutvalets (FTU) budsjett for 2017 tek utgangspunkt i den vedtekne Trafikktryggingsstrategien og det årlege Handlingsprogrammet samferdsel. I tillegg har dei konsultative medlemmane og samarbeidspartane vorte bedne om å kome med innspel til budsjettprosessen. Vurdering Forslaget til budsjett og prioritering av dei ulike prosjekta, tek utganspunkt i ei løyving til FTU på 2,6 millionar kroner. Prognose for forbruk av fjorårets budsjett, viser at det ikkje vert midlar til overs. Tiltaka som er foreslått i budsjettforslaget følgjer opp kapitla i trafikktryggingsstrategien. Det er spesielt kapittel 6; «strategiar for trafikantane» som blir følgd opp i budsjettet, men nokre av tiltaka kjem i tillegg inn under både strategiar for kjøretøy og veg. Strategien er 10-årig, og det er ikkje hensiktsmessig eller mogleg å kunne fokusere på alle områda til ein kvar tid. I forslag til FTU budsjett for 2017 følgjer ein plan om «livslang læring» som Møre og Romsdal sin Trafikktryggingsstrategi for har vedteke med følgjande hovudområde : Prosjekt og tiltak retta mot barn og ungdom opp til 16 år Prosjekt og tiltak retta mot ungdomsulykker Prosjekt og tiltak for å styrke trafikktryggingssamarbeidet Barn og ungdom Barnehageprosjektet har over fleire år vore jobba med i regi av Trygg Trafikk og er gjennomført i nesten alle kommunar i fylket. Fokuset har vore informasjon om bakovervendt sikring av barn i bil. Eit nytt prosjekt er under planlegging med vinkling av temaet basert på ny kunnskap. Ein vil forsette å halde fokus på å sitte bakovervendt i bil til 4 år og at ein festar setebelte på riktig måte. Musikkteateret «Ville veier og vrange skilt» frå teatergruppa «Laffen og Kikka», har gjennomført førestillingar i ulike kommunar rundt om i fylket over fleire år. Ein vel ut skular slik at ein får «geografisk spreiing» når skulane blir valt ut. Det har vore gode tilbakemeldingar på desse førestillingane både frå elevar og lærarar dei siste åra og ein tar sikte på å halde fram med dette arbeidet. 7

8 Informasjonsseksjonen i fylkeskommunen har i samarbeid med FTU utvikla ein kampanje som gjennom «leik og lær»-oppgåver skal vise elevar kor viktig det er å bruke setebelte når dei tek skolebussen. Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) har i fleire år arbeidd for at det skal bli setebelte i alle skolebussane. Dette er gjennomført gjennom ekstra løyvingar til ettermontering av setebelte, og nye kontraktar med busselskap. Det meste av skoleskyssen skjer med bussar som har setebelte, (unntaket er bybuss), men det har vist seg at ikkje alle brukar setebelte i buss. Dette gjeld både barn og vaksne. Ei årsak kan vere at mange bussar fram til no har vore utan setebelte og passasjerar har derfor ikkje fått inn vanen med å bruke setebelte. I ein rapport frå Sintef frå 2009 med tittelen: Hvem bruker ikke bilbelte og hva er årsaken kjem det fram at om du brukar setebelte eller ei, avheng i stor grad av gode og innarbeidde vanar. Dei fleste barn lærer tidleg å bruke sikringsutstyr i bil, og startar tidleg å innarbeide gode vanar. Det er derfor viktig at vi gjer ein innsats for å vidareføre denne gode vanen også i skolebussane. Denne kampanjen har gått ut til dei fleste elevane i 1.-7.klassetrinn i fylket. Informasjonsavdelinga i fylkeskommunen planlegg ein liknande runde til hausten Ungdomsulykker Ungdommar er fortsatt den gruppa som er mest utsett for ulykker. Dei fleste ungdommane har både rette haldningar og åtferd for å kunne ferdast trygt i trafikken, men treng stadig ny kunnskap og påminning for å etterleve denne kunnskapen og dei gode haldingane. Tiltak mot ungdomsgruppa år kan delast mellom brei satsing som når ut til mange og spissa satsing som skal nå ut til dei få som har ekstra høg risiko gjennom sin åtferd. Trygg Trafikk heldt i 2016 fram trafikktryggingsprosjektet retta mot ungdomsskolen og 10. klasse spesielt. Tiltaket omhandlar sykkelhjelm, refleksbruk og trimming av moped. Trygg Trafikk har starta med hjelmbruk, og forarbeid i forhold til refleks og trimming. Metodane er ulike for dei tre tema, og så langt er det hjelmprosjektet som er satt i verk i samarbeid med elevar på skular. Refleks og trimming vert sett i verk på fleire skular hausten Dette prosjektet er allereie presentert for andre i Trygg Trafikk og fleire fylke har meldt si interesse. Nytt for 2017 er at vi koplar innsatsen mot 10. klasse og ungdomsskulen tettare til arbeidet som over mange år har på gått i toppklubbane i fylket. Trygg Trafikk vil nytte materiellet som er utvikla for ungdomsskolen også på dei fire store fotballarenaene. Det vil seie at dei arbeider for at alle ballhentarar og toppspelarar vil bruke utstyret og metodane. Saman med det som skjer i ungdomsskolen vil denne satsinga representere den breie satsinga for FTU. Den spissa satsinga har som kjent vore «Rett på målgruppa» prosjektet der det er gjennomført to pilotar i Møre og Romsdal. I 2016 vart det gjennomført ei ekstern evaluering. På bakgrunn av dei funna ein gjorde i evalueringa, vart det på ekstra møte i FTU utvalet 12.desember i fjor lagt fram ei sak om «Ein enklare modell for trafikktryggingsprosjektet «Rett på målgruppa». Det er sett av kroner til dette arbeidet i budsjettet. 8

9 Faste postar og driftsutgifter Når det gjeld utgiftsposten refleksvestar til 1.klassingar vil den vere lik med fjoråret. Her blei det i fjor laga ein ny logo med dei såkalla belteheltane i tillegg til at vi sette på ny FRAM logo. Det har vore gode tilbakemeldingar på den nye logoen og at den tar opp igjen dei same elementa som i setebeltekampanjen. Dei utvalde tiltaka og prosjekta i 2017, som følgjer opp strategiar for trafikantane, vil bidra til fokus på livslang læring, setebelte, ungdomsulykker og fokus på trafikantgrupper med dokumentert høg risiko. Ansvaret for dei ulike tiltaka er fordelt mellom samferdselsadministrasjonen, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. Sjølv om ansvaret er fordelt vil arbeidet som oftast vere samarbeidsprosjekt med fleire aktørar, og avhengig av at alle partar bidreg med kompetanse. Ulykkestatistikken for vårt fylke, viser at vi må halde fokus på eldre bilførarar. Dette er eit vanskeleg tema. Det å miste førarretten for eldre bilførarar kan vere vanskeleg for enkelte. Å sjå dette opp i mot den risikoen dei eldre kan representere i eit stadig meir krevjande trafikkbilde, vil vere ei utfordring, men eit viktig tema. Samferdselsavdelinga jobbar og med bestillingstransport Fram Flexx og TT ordninga. Det å sjå dette tilbodet som mange eldre kan gjere seg nytte av i samanheng med å miste førarretten, vil nok bli meir aktuelt i åra framover. Samarbeidspartar Trafikklærarar og førarprøvesensorar er dei yrkesgruppene som er i direkte kontakt med alle som skal ut i trafikken som førarar av eit kjøretøy. Alle aktørane i trafikktryggingsarbeidet bør vere opptatt av fagleg oppdatering, og dra nytte av fagleg samarbeid med andre aktørar innan trafikktryggingsarbeidet. Det er no under planlegging ei fagsamling for trafikklærarar og førarprøvesensorar våren Dette er ei fagsamling over to dagar, som skal oppdatere desse yrkesgruppene gjennom erfaringsutveksling og foredragshaldarar. Foredragshaldarane kjem frå til dømes Transportøkonomisk institutt, Sintef, høgskular og andre offentlege og private aktørar. Fagsamlinga har vore gjennomført årleg sidan 2014 med støtte frå FTU. Når det gjeld kapittel 9 om organisering, samarbeid og retningsliner vil organisering og retningsliner vere område det blir arbeidd med i administrasjonen utan at det er eige prosjekt på det. Ein vil for 2017 mellom anna vere i dialog med Statens vegvesen Region midt i samband med prosjektet og sjå på kva ein kan lære av kvarandre utan at det vil krevje ekstra midlar. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei står dette nemd som tiltak 116: «Trygg Trafikk vil i samarbeid med fylkeskommunene arbeide for at kommunene skal ha et meir tverrsektorielt og systembasert trafikksikkerhetsarbeid. Det er en ambisjon at det ved utløpet av planperioden skal det være minst tre kommuner i hvert fylke som skal være godkjent som Trafikksikre kommuner» I Stortingsmelding nr. 40 "Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering" vert og dette temaet gitt oppmerksemd. 9

10 Trafikksikker kommune prosjektet er Trygg Trafikk sitt tilsvar til Stortingsmelding nr. 40. Kommunen er ein viktig aktør i trafikktryggingsarbeidet. Gjennom lovar og forskrifter har kommunen plikt til å arbeide systematisk med ulykkesførebyggande arbeid i alle sektorar. For å lykkast må alle kommunar med sine etatar involverast i arbeidet og den enkelte etatsleiar ta sitt delansvar. Arbeidet må forankrast i den politiske og administrative ledelsen. I samarbeid med fylkeskommunane har Trygg Trafikk utarbeidet kriterier for godkjenningsordningen Trafikksikker kommune. Å bli godkjent betyr ikkje at det ikkje skjer trafikkulykker, men syner at kommunen arbeider målretta for å auke trafikktryggleiken. Pr er det 28 kommunar i 9 fylker som er godkjent. I dei fleste fylka er ordninga definert som eit samarbeidsprosjekt mellom Trygg Trafikk og dei respektive fylkeskommunar. Trygg trafikk har ein ambisjon om å godkjenne tre kommunar i Møre og Romsdal innan utgangen av Administrasjonen vil foreslå at det vert nytta til å starte opp arbeidet med trafikksikre kommunar. Risikoen for å bli drepen eller hardt skadd pr. transportert km er betydeleg høgare som fotgjengar og syklist enn i bil, og dei fleste alvorlege ulykker skjer ved kryssing av veg. Det er eit nasjonalt mål å få fleire til å gå og sykle, og det er i den samanheng igangsett ei målretta satsing på trafikktryggingstiltak retta nettopp mot desse trafikantgruppene for mellom anna å motverke ei auke i alvorlege ulykker. Undersøkingar viser at kun oppmerking og skilting av gangfelt i seg sjølv ikkje gir god nok tryggleik for mjuke trafikantar, særleg på vegar med 50 km/t og 60 km/t. Med den bakgrunn er det ei målsetting gjennom «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg », å fullføre registrering og gjennomføring av tiltak på alle eksisterande gangfelt på riks- og fylkesvegar for å betre trafikktryggleiken. Aktuelle tiltak vil mellom anna vere forbetring av sikt, intensivbelysning og fartsreduserande tiltak. Gjennomføring av tiltak er avhengig av tilgang på midlar. Det er i forslag til budsjett for 2017 (ref. vedlegg) ikkje sett av midlar til arbeidd med trafikksikre kommunar. Det er sett av 5 millionar til mindre ts tiltak i Dette vil kome i ei eiga sak. Administrasjonen vil foreslå at vert ståande som udisponerte midlar og verte nytta til ytterlegare midlar til mindre ts tiltak (enn dei som vert løyvd i eiga sak) Forslag til vedtak: Fylkestrafikktryggingsutvalet vedtek forslag til budsjett for FTU for Dei udisponerte midlane vert nytta til mindre ts tiltak som forbetring av sikt, intensivbelysning og fartsdempande tiltak. Ottar Brage Guttelvik 10

11 fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Budsjettforslag 3 Trygg Trafikk sine aktiviteter Søknad om fagsamling 4 Trafikksikker kommune 11

12 Forslag til budsjett for FTU 2017 Satsingsområder - Livslang læring NR: Barn og ungdom Arena Budsjettert beløp Prosjektansvarlig 1 Barnehageprosjekt Barnehage kr ,00 Trygg Trafikk, Hartmann 2 Musikkteater Barneskole klasse kr ,00 MRFK Samferdsels adm. 3 Trygg skoleskyss og bruk av setebelte i skolebuss Barne og ungdomsskole kr ,00 MRFK Samferdsel og info avd. 4 Trafikktrygging i fotballmiljø Fotballklubbar kr ,00 Trygg Trafikk, Hartmann 5 Trafikktrygging i 10. klasse Ungdomsskole 10. klasse kr ,00 Trygg Trafikk, Hartmann Ungdomsulykker 6 Russ 2017 Samling vår 2017 Vidaregåande kr ,00 MRFK Samferdsels adm. 7 Spissa satsing mot ungdomsulykker Ute i ungdomsmiljøa kr ,00 MRFK Samferdsels adm. Høgrisikogrupper - rus og fart Prosjekt VTL 34 Informasjonsprosjekt Ute i ungdomsmiljøa og kino SVV, Politiet Samarbeidsparter 9 Fagsamling for trafikklærerar og førerprøvesensorar 2015 Konferanse kr ,00 SVV, Sørvik 10 TS Samarbeid i Region Midt Samlingar og fellesmøte MRFK Samferdsels adm. 11 TS arbeid retta mot kommunane - Trafikksikker kommune Møter med utvalde kommunar kr ,00 Trygg Trafikk MRFK Samf. Faste poster og driftsutgifter Refleksvestar til 1. klassingar Avtale med Reflekspartner kr ,00 MRFK Samferdsels adm. Reklame om refleksbruk ( inkludert produksjon av ny film ) Ferje og hurtigbåtterminalar kr ,00 MRFK Samferdsels adm. Støtte til diverse ts-tiltak Tildeles etter søknad kr ,00 MRFK Samferdsels adm. Trafikktryggingsprisen kr ,00 MRFK Samferdsels adm. Trygg Trafikk årskontingent kr ,00 MRFK Samferdsels adm. Trygg Trafikk -kontorhald og lokalt ts- arbeid iflg avtale kr ,00 MRFK Samferdsels adm. SUM kr ,00 Udisponert kr ,00 12 Side 1

13 Møre og Romsdal Trygg Trafikk aktiviteter 2017: Budsjett og innhold Sikring av barn i bil via barnehage: kroner Lønn Materiell Aktivitet: Møter: Besøksrunde 20 kommuner (slik tidligere opplegg) Barnas trafikklubb verving (Lage enkel informasjon om det nye gratistilbudet fra Trygg Trafikk) Evaluering 10 klasse og ungdomsskolen: kroner Materiell, premier, Lønn Evaluering Aktivitet: Evalueringsløsning: Utvikle og delvis digitalisere Revidering oppgaver hjelm: Videreutvikle og revidere basert på erfaringer fra skoler Refleksopplegget: Ferdigutvikle og produsere Trimmeopplegg: Ferdigutvikle og produsere Trafikktrygging i fotballmiljø: kroner Avtalevederlag Materiell Aktiviteter: Ny avtale: Nye avtaler må skrives, og klubbene må instrueres i nytt opplegg Materiell: Vester, infomateriell Evaluering: Kontor, reise, data: kroner Se rapportering Trygg Trafikk 2017: (vs: kr 2016) Vegkontoret Fylkeshuset 6404 Molde Telefon Faks Mobil e-post: erik.hartmann@vegvesen.no 13

14 Møre og Romsdal Vegkontoret Fylkeshuset 6404 Molde Telefon Faks Mobil e-post: 14

15 Statens vegvesen Søknad om økonomisk støtte til gjennomføring av fagsamling for trafikklærarar og førarprøvesensorar våren 2017 Det er no under planlegging ei fagsamling for trafikklærarar og førarprøvesensorar våren Dette er ei fagsamling over to dagar, som skal oppdatere desse yrkesgruppene gjennom erfaringsutveksling og foredragshaldarar. Foredragshaldarane kjem frå til dømes Transportøkonomisk institutt, Sintef, høgskular og andre offentlege og private aktørar. Fagsamlinga har vore gjennomført årleg frå 2014 med støtte frå FTU. Trafikklærarar og førarprøvesensorar er dei yrkesgruppene som er i direkte kontakt med alle som skal ut i trafikken som førarar av eit kjøretøy. Det er flest ungdommar som tek førarkort, og det er også ungdom som har høgast ulykkes risiko. Alle aktørane i trafikktryggingsarbeidet bør vere opptatt av fagleg oppdatering, og dra nytte av fagleg samarbeid med andre aktørar innan trafikktryggingsarbeidet. Både trafikklærarbransjen og Statens vegvesen ønskjer eit tett samarbeid med FTU, og ser stor fagleg nytte i at representantar frå FTU også deltek på slike samlingar. Ei slik fagsamling vil få ein kostnad på om lag kr 2000 pr. deltakar. I tillegg kjem utgifter til reise, foredragshaldarar og sosiale aktivitetar. Deltakaranes arbeidsgivarar må dekke utgifter til sine tilsette. Vi ønsker å søke om kr i tilskot frå FTU. Dette tilskotet blir og sjå på som økonomisk støtte til i hovudsak foredragshaldarar og sosiale aktivitetar i samband med samlinga. Med helsing Ingeborg Midtflå Sørvik Faggruppeleiar trafikant 15

16 Trafikksikker kommune, et kvalitetsstempel på godt, systematisk og tverrsektorielt kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunen er en viktig aktør i trafikksikkerhetsarbeidet. Som veieier, barnehage og skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og ansvarlig for beboernes helse og trivsel, har kommunen et stort ansvar for å forebygge ulykker. Gjennom lover og forskrifter har kommunen plikt til å arbeide systematisk med ulykkesforebyggende arbeid i alle sektorer. For å lykkes må alle kommunens etater involveres i arbeidet og den enkelte etatsleder ta sitt delansvar. Arbeidet må forankres i den politiske og administrative ledelsen. I samarbeid med fylkeskommunene har Trygg Trafikk utarbeidet kriterier for godkjenningsordningen Trafikksikker kommune. Å bli godkjent betyr ikke at det ikke skjer trafikkulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Tiltak 116: Trygg Trafikk vil i samarbeid med fylkeskommunene arbeide for at kommunene skal ha et mer tverrsektorielt og systembasert trafikksikkerhetsarbeid. Det er en ambisjon at det ved utløpet av planperioden skal det være minst tre kommuner i hvert fylke som skal være godkjent som Trafikksikre kommuner. Stortingsmelding nr. 40 "Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering" Stortingsmeldingen om trafikksikkerhet vier også Trafikksikker kommune oppmerksomhet. De fylkeskommunale samferdselssjefene gitt 6 anbefalinger som innspill til det framtidige trafikksikkerhetsarbeidet: Trafikantrettede tiltak må prioriteres høyere på alle nivå. Fylkeskommunen må ta ansvar for å tilrettelegge for aktivt samarbeid mellom etater og organisasjoner for å forene krefter og arbeide målrettet med trafikksikkerhet på regionalt nivå. Etater med ansvar for trafikksikkerhet må delta i fylkeskommunenes samordningsfora (FTU). Det må stilles krav om at hvert fylke utarbeider regional plan og/eller strategi for trafikksikkerhet med god involvering og politisk forankring. Trafikksikkerhetsplan/-strategi må 16

17 ha naturlige koblinger til andre relevante planer. Godkjenningsordningen Trafikksikker kommune bør videreutvikles med mål om at alle kommuner blir godkjente og at ordningen også omfatter regionalt nivå. Det stilles krav om at trafikksikkerhet skal være tema i areal- og transportplaner for byområder som er aktuelle for bymiljøavtaler, og at det fastlegges mål, strategier og tiltak for trafikksikkerhet. Regjeringens kommentar til samferdselssjefenes 6 punkter: Regjeringen mener tiltakene som er anbefalt av de fylkeskommunale samferdselssjefene vil kunne bidra til å styrke det tverrsektorielle trafikksikkerhetsarbeidet på regionalt og kommunalt nivå. Anbefalingene er i tråd med gjeldende nasjonal politikk for bolig-, areal- og transportplanlegging, blant annet gjeldende statlige planretningslinjer. Retningslinjene fastslår at en effektiv og sikker trafikkavvikling skal vektlegges i planleggingen. Dette innebærer at trafikksikkerhet vil kunne være et tema som fylkeskommunen har særskilt fokus på i sine regionale planer. Fylkeskommunale trafikksikkerhetsplaner Trafikksikker kommune er for inneværende periode innarbeidet som et av satsningsområdene i 17 av 19 fylkeskommunale trafikksikkerhetsplaner. 11 av fylkeskommunene har i tillegg avsatt midler til stimuleringstiltak for kommuner i prosess eller kommuner som har oppnådd godkjenning Status Pr er at 28 kommuner i 9 fylker er godkjent. I de fleste av fylkene er ordningen definert som et samarbeidsprosjekt mellom Trygg Trafikk og de respektive fylkeskommuner. Trygg Trafikk vil se det som en stor fordel at også at Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker et samarbeid om dette tiltaket. Trygg trafikk har en ambisjon om å godkjenne tre kommuner i Møre og Romsdal innen utgangen av Forslag til vedtak FTU Møre og Romsdal stiller seg positiv til Trygg Trafikks tiltak «Trafikksikker kommune» og ønsker et fremtidig samarbeid om prosjektet. FTU vil integrere tiltaket som et av satsningsområdene ved rullering av handlingsplanen. FTU vil også ved behandling av budsjetter for 2017, vurdere å avsette midler til stimuleringstiltak for de kommunene som ønsker å starte en prosess mot godkjenning 17

18 18

19 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Samferdselsdepartementets trafikksikkerhetspris - Årets trafikksikkerhetskommune Invitasjon til nominering av kandidater Samferdselsdepartementet har siden 2012 delt ut prisen Årets trafikksikkerhetskommune. Formålet med prisen er å fremme lokalt trafikksikkerhetsarbeid gjennom å framheve gode trafikksikkerhetsinitiativ lokalt. Ved å framheve og hedre kommuner som har utmerket seg, skal kåringen bidra til å løfte fram forbilder som kan inspirere andre kommuner til økt innsats. Samferdselsdepartementet inviterer fylkeskommunen til å nominere kommuner som har utmerket seg når det gjelder lokalt trafikksikkerhetsarbeid og som kan vise til gode trafikksikkerhetsplaner. Prisen for 2017 er 1 million kroner og deles ut av samferdselsministeren våren Det er en forutsetning for tildeling at kommunen har en trafikksikkerhetsplan hvor blant annet plan for sikring av skolevegene inngår. Trafikksikkerhetsplanen skal være et aktivt dokument som oppdateres jevnlig og som er forankret i kommunens politiske ledelse, administrasjon og de ulike befolkningsgrupper. Kommunen må videre kunne dokumentere gjennomførte tiltak og at tiltakene er evaluert og har positiv effekt for trafikksikkerheten. Fylkeskommunen oppfordres til å nominere en eller to kommuner som har utmerket seg i det Postadresse Kontoradresse Telefon* Veg- og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg trafikksikkerhetsavdelingen Lasse Lømo Ellingsen 0030 Oslo Org no postmottak@sd.dep.no

20 lokale trafikksikkerhetsarbeidet og som oppfyller ovennevnte forutsetninger. Begrunnet forslag til kandidat(er) sendes til Statens vegvesen ved regionkontoret innen 22. februar Regionen sammenstiller forslagene, eventuelt supplerer listene, og videresender sine kandidater til Vegdirektoratet. Vegdirektoratet vil innen 29. mars 2017 oversende prioritert liste til Samferdselsdepartementet. Departementet fatter vedtak om tildeling av prisen etter innstilling fra Kontaktutvalget for trafikksikkerhet. Utlysningen offentliggjøres på nettsidene til Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen. Med hilsen Lasse Lager (e.f.) avdelingsdirektør Lasse Lømo Ellingsen førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 20

21 Adresseliste Akershus fylkeskommune Sentraladministrasjonen 0107 OSLO Aust-Agder fylkeskommune Pb 788 Stoa 4809 ARENDAL Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Finnmark fylkeskommune Henry Karlsensplass VADSØ Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Oslo kommune - Byrådsavdeling for miljø og Rådhuset 0037 OSLO samferdsel Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Telemark fylkeskommune Fylkeshuset 3706 SKIEN Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks KRISTIANSAND S Vestfold fylkeskommune Postboks TØNSBERG Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Side 3 21

22 Godkjenning av protokoll 22