Høyring - endring i Opplæringslova - Friare skoleval, moglegheit til å tilby meir grunnskoleopplæring m.m.

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato U 134/15 Fylkesutvalet Høyring - endring i Opplæringslova - Friare skoleval, moglegheit til å tilby meir grunnskoleopplæring m.m. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) på høyring. Høyringsnotatet inneheld forslag om å; 1. gje elevar i videregåande skole eit friare skoleval på tvers av fylkesgrensene 2. gje kommunar og fylkeskommunar moglegheit til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommar som har rett til videregåande opplæring 3. klargjere når opplæringsplikta opphøyrer ved utanlandsopphold fjerne loven si anbefaling om maksimal skolestorleik Møre og Romsdal fylkeskommune sender høyringssvar til forslag 1 og 2 Høyringsfrist er 7. desember Vurdering 1. Friare skoleval på tvers av fylkesgrensene. Gjeldande rett Etter opplæringslova 3-1 har ungdom med rett til vidaregåande opplæring rett til inntak på eitt av tre alternative utdanningsprogram på Vg1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Opplæringslova 13-3 pålegg fylkeskommunen der ungdommen bur å oppfylle retten til vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen skal planleggje og bygge ut det vidaregåande opplæringstilbodet under omsyn av blant anna nasjonale mål, ønska til søkarane, og det behovet samfunnet har for vidaregåande opplæring i alle utdanningsretningar og for ulike aldersgrupper. Departementet sitt forslag og vurderingar Departementet ønsker at elevar i vidaregåande opplæring skal få rett til eit friare skuleval på tvers av fylkesgrensene. Dei ønsker å endre opplæringslova 13-3 slik at det blir plikt for fylkeskommunane å finansiere skuletilbod i andre fylker, og ei plikt til å ta imot gjesteelevar dersom fylket har ledig kapasitet. Eleven sin rett vil bli utvida tilsvarande. Fylkeskommunane si plikt til å gi opplæringstilbod til elevar

2 som er busett i fylket vil ikkje bli endra, og fylkeskommunane kan framleis prioritere eigne elevar framfor elevar frå andre fylker. Vidare ønsker departementet at det skal lagast ein forskriftsheimel til 13-3, tredje ledd som skal gi departementet løyve til å gi forskrift om satsar for refusjon i oppgjeret mellom skulefylket og heimfylket, når elevar blir tekne inn til skular i andre fylke enn heimfylket. Departementet ønsker også å lage nærare reglar for heimfylket si plikt til å dekke skuleskyss for elevar som går på skule i eit anna fylke. Dette vil bli regulert i opplæringslova 13-4, 3. ledd. Departementet vil ta inn ei endring i opplæringslova 15-2, for å gjere det tydeleg at departementet vil vere klageinstans i avgjerder om inntak av gjesteelevar. Det blir peika på at dei økonomiske konsekvensane for fylkeskommunane vil vere avhengig av kor mange elevar som får skuleplass i eit anna fylke. Departementet meiner at forslaget på kort sikt vil gi ei avgrensa auke i elevar som får tilbod om skuleplass i andre fylker. Dei meiner at forslaget på lang sikt kan føre til at fylkeskommunar med stor søking frå gjesteelvar kan bygge ut sine tilbod, medan andre fylkeskommunar må bygge ned tilboda sine. Auka utgifter til skuleskyss vil også kunne bli ein konsekvens av forslaget, men departementet meiner at det er grunn til å tru at auka vil bli marginal i forhold til at det vil vere ei grense på kor langt ein elev vil vere villig til å reise til eller frå skulen. Forslaget kan på lengre sikt føre til at fleire elevar vil få rett til bo- og reisestipend frå Lånekassen. Departementet meiner at den administrative ressursbruken i fylka vil minke i forhold til at søknadar om gjesteelevgaranti i dag blir handsama individuelt, medan ein rett til finansiering frå heimfylket vil krevje mindre omfattande sakshandsaming. Mottakarfylka kan oppleve auka mengde søkarar til vidaregåande opplæring, og det kan i starten føre til auka administrasjon. Samla sett meiner departementet at forslaget vil bli mindre ressurskrevjande å administrere enn den ordninga fylka har i dag. På bakgrunn av dette blir det ikkje lagt opp til økonomisk kompensasjon som følgje av lovendringa. Møre og Romsdal sin situasjon Møre og Romsdal har fritt skuleval innanfor eige fylke. Dette betyr at alle søkarar kan søke den skulen dei ønsker i vårt fylke. Møre og Romsdal sender fleire elevar ut av eige fylke enn vi får inn frå andre fylker. Talet for 2015/2016 var til saman 93 elevar ut av fylket, og 25 elevar inn til fylket. I hovudsak har søkarar som ønsker utdanningsprogram/programområde i andre fylker ønske om tilbod vi ikkje har i eige fylke. Ein del av søkarane har behov for skuleplass i eit anna fylke på grunn av tungtvegande sosiale eller pedagogiske årsaker. Vi har også ein avtale med Sør-Trøndelag om søkarar som bur i grenseområdet, og som har kortare reiseveg til ein del av tilboda i Sør-Trøndelag enn i Møre og Romsdal. I tillegg har vi ein gjensidig avtale om regionale opplæringstilbod i Opplæringsregion Nord (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark). I dette samarbeidet blir vi einige om kjøp og sal av plassar på tilbod som det einskilde fylket ikkje har sjølv. Møre og Romsdal har eit stort og desentralisert tilbod til sine søkarar. Vi gir gode opplæringstilbod innanfor dei fleste utdanningsprogram på Vg1 ute i distriktet, slik at elevar som går ut av grunnskolen har moglegheit til å bu heime. Fylkeskommunen set opp kollektivtransport for skuleelvar slik at det passar med skulestart og skuleslutt. Fylket vårt har store reiseavstandar med mange ferjer, så reisetida kan ofte bli lang sjølv om avstanden i mil ikkje er det. Vi har difor oppretta det vi kallar småskalatilbod ved mange av distriktsskulane våre slik at ungdom som bur på

3 staden skal sleppe å flytte på hybel. Småskalatilbod kan startast dersom skulen har ein eller fleire heile klassar å samkøyre fellesfaga med, og dersom det er fire eller fleire søkarar til tilbodet. Elevplassar ved den einskilde vidaregåande skule i Møre og Romsdal blir dimensjonert ut frå avgangstal frå grunnskolen, lokalt arbeidsliv og tilgang på læreplassar. Det lokale arbeidslivet er i stor grad interessert i lærlingar som seinare kan tenke seg å bli i fylket, og ikkje flytter bort etter at utdanninga er ferdig. Vurdering Slik departementet sitt forslag er i dag så ligg det mange usikre moment til dei langsiktige konsekvensane ved eit friare skoleval på tvers av fylkesgrensene. Ei endring i opplæringslova om friare skoleval på tvers av fylkesgrensene kan gi nokre elevar, kanskje dei som har best karaktergrunnlag, ei større moglegheit for val av opplæringstilbod i andre fylker dersom det blir ledig kapasitet, medan det ikkje vil gjere det noko lettare for dei svakaste elevane. Forslaget vil gi nokre fylker ei moglegheit til å auke kapasiteten sin for å kunne ta imot fleire gjesteelevar, medan fylker som Møre og Romsdal som har større eksport enn import av elevar, kanskje vil måtte redusere tilboda sine. Det desentraliserte opplæringstilbodet i vårt fylke vil kunne miste elevgrunnlaget dersom forslaget blir innført. Det vil ikkje vere forsvarleg for opplæringstilbodet å setje i gang småskalatilbod dersom det er færre enn fire elevar i klassane. Dette vil kanskje medføre at mange av dei elevane som har behov for å bu heime må flytte på hybel. Fylka gjer ikkje inntaket til same tid og nokre søkarar vil kunne takke ja til skuleplass i to eller fleire fylker. Sjølv om ein svarer ja til ein skuleplass så er ikkje svaret på noko måte bindande. Søkaren kan slik sikre seg at dei har ein skoleplass i heimfylket, å så velje å ikkje møte til denne plassen dersom dei også får tilbod i eit anna fylke. Vi må kunne sikre oss at vi har nok elevar til å setje i gang eit forsvarleg tilbod når eleven ved inntak svarer ja til plassen. Det blir ei stor utfordring for fylkeskommunen å planlegge tilbod dersom ein alltid må ha med momentet at søkaren kan takke ja til tilbod men ikkje møte til skulestart. Stillingsplanlegginga ved skulane våre blir også ei stor utfordring dersom vi ikkje veit kor mange elevar vi kan rekne med ved skulestart. Det kan igjen få konsekvensar for læringsmiljø og læringsutbytte for elevane. Det vil også kunne gå ut over tryggleiken til den enkelte tilsette i forhold til at dei ikkje veit om dei vil ha arbeid ved skulen år for år. Det vil få konsekvensar for skulen i planlegginga av bemanninga både på kort og lang sikt. Den einskilde fylkeskommune vil framleis ha ansvar for å tilby læreplassar til elevar som er folkeregistrert i fylket. Heimfylket dimensjonerer tilbodet i forhold til talet på læreplassar som er forventa å vere tilgjengeleg i eige fylke. Elevar som har skuleplass i andre fylker kan få problem med å få læreplass i eige fylke, eller presse ut svakare elevar som har skuleplass i heimfylket. Det kan bli vanskeleg å dimensjonere skule og læreplassar dersom skular i andre fylker aukar kapasiteten sin for å kunne ta imot fleire gjesteelevar. Med bakgrunn i desse vurderingane kan det få store økonomiske konsekvensar for vår fylkeskommune, fordi vi har større eksport enn import av elevar. Konklusjon På bakgrunn av vurderingane som er gjort, støttar vi ikkje forslaget om eit friare skuleval på tvers av fylkesgrenser. Vi ønsker at ordningane vi har i dag blir lov- og forskriftsfesta, slik at fylkeskommunane får like retningslinjer for sakshandsaming av gjesteelevar.

4 2. Moglegheit til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommar som har rett til vidaregåande opplæring. Opplæringslova er i dag ikkje til hinder for at elevar kan få eit ekstra år i grunnskolen. Vikåret er at eleven ikkje har fått vitnemål frå grunnskolen, og eleven må dessutan ha vanleg fag- og timefordelinga og ha kompetansemåla for ordinær grunnskoleopplæring. Kommunar kan likevel ikkje gi karakterar som blir ført på vitnemålet frå grunnskolen frå denne opplæringa. Opplæringslova gir rett til grunnskoleopplæring for vaksne som treng slik opplæring, men ikkje har rett til vidaregåande opplæring. Ei slik opplæring omfattar færre fag. Det er ulike ordningar som kan vere til støtte for minoritetsspråklege elevar, men det er særleg utfordrande å finne gode løysingar for denne elevgruppa i overgangen grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring. Departementets forslag og vurderingar Forslaget legg til rette for kommunar og fylkeskommunar kan tilby grunnskoleopplæring til ungdommar som har gjennomført grunnskolen, men som ikkje har gode nok grunnleggande ferdigheiter til greie seg gjennom vidaregåande opplæring. Departementet ønskjer å gi kommunar og fylkeskommunar moglegheit til å etablere eit tilbod som kan imøtekomme dette behovet. Elevane skal kunne forbetre grunnskolevitnemålet sitt. Departementet meiner at elevane som får tilbodet, ikkje skal bruke av retten til vidaregåande opplæring. Tilbodet skal være gratis og frivillig. Departementet anbefaler at ordninga vert gjennomført som eit samarbeid mellom ein fylkeskommune og ein eller fleire kommunar. Dei viser til forsøk der dette vert prøvd ut og ønskjer svar på om ordninga bør bli gitt i grunnskolen eller i vidaregåande skole. I følge departementet skal ikkje ordninga føre til auka utgifter. Dersom ein kommune eller fylkeskommune vel å bruke handlingsrommet i lova og tilby meir grunnskoleopplæring, må kostnadene dekkes innanfor gjeldande ramme. Drøfting Det er positivt at ungdom som trenger meir tid og hjelp, kan få dette. Det er viktig at slike tiltak vert gjennomført i samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Då dei aktuelle elevane vil vere over ordinær grunnskolealder, kan det være motiverande om ordninga vert i vidaregåande skole. Viser til forsøk ved Thor Heyerdal vgs i Larvik. Der er det utvikla eit godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Her har ein oppnådd gode resultat. Thor Heyerdal har ikkje innføringsklasser/grupper utover dette tilbodet.. Likevel krev tiltaket pengar og ressursar og er ikkje utan ekstra finansiering. Økonomisk er det lite hjelp for ein kommune eller ein fylkeskommune i gjennomføringsfasen om tiltaket gir samfunnsmessig gevinst på lengre sikt. Vurdering og forslag til vedtak Møre og Romsdal fylkeskommune ser positivt på at ungdom som har behov for meir tid og hjelp, kan få et tilbod om det. Dette må gjelde alle ungdommar som har behov. Det er etter vår meining rett å knytte dette opp mot moglegheita den enkelte har til å gjennomføre vidaregåande opplæring slik høyringa beskriv.

5 Elevane må kunne få dokumentert opplæringa i tilbodet på vitnemålet frå grunnskolen. Det er viktig at grunnskole og vidaregåande skole samarbeider om et slikt tiltak. I og med at de aktuelle elevene er eldre enn ordinær grunnskolealder, ser vi det som ein fordel i høve til motivasjon om ordninga vert tilbode på ein vidaregåande skole. Kostnadane med tilbodet må bli dekt utover ordinær ramme for ordnær undervisning. Det må difor komme ei tilskotsordning som dekkjer utgiftene til formålet. Dette gjeld og skyss og utgifter til materiell. Det er viktig at dei som får tilbodet innafor ei slik ordning, ikkje brukar av retten sin til vidaregåande opplæring. Å gi kommunar og fylkeskommunar mynde til å tilby grunnskoleopplæring til ungdom som har rett til vidaregåande opplæring må vere ein rettighet og ikkje eit pålegg. På bakgrunn av dette støtter Møre og Romsdal fylkeskommune forslaget om å gi kommunar og fylkeskommunar mynde til å tilby meir grunnskoleopplæring til ungdom som har rett til vidaregåande opplæring. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar ikkje forslaget om eit friare skuleval på tvers av fylkesgrenser. Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker at ordningane vi har i dag blir lov- og forskriftsfesta, slik at fylkeskommunane får like retningslinjer for sakshandsaming av gjesteelevar. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter forslaget om å gi kommunar og fylkeskommunar mynde til å tilby meir grunnskoleopplæring til ungdom som har rett til vidaregåande opplæring. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Rune Solenes Opstad kst. fylkesutdanningssjef