RAPPORTERING 2015 Politisk behandling

Transkript

1 RAPPORTERING 2015 Politisk behandling

2 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL RAPPORTERING Hovudmål og resultatmål for satsingsområde Samferdsel s. 3 Resultatmål med innsatsområder og tiltak: s Kollektivtransport s Ferjetrafikk s Transportsystemet s Ferjeavløysing s Finansiering i transportsektoren s Trafikktrygging s. 20 2

3 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL (HPS) RAPPORTERING Handlingsprogram Samferdsel 2015 er vedteke av fylkesutvalet [U-10/15] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/ Hovudmål og resultatmål for Satsingsområde Samferdsel I 10-årsperioden blir følgjande mål for samferdsel lagt til grunn i Møre og Romsdal fylkeskommune: Hovudmål Fremme regional utvikling og robuste bu- arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Resultatmål I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. 2. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trase for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim 4. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu, - arbeids, - og serviceregionar 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Gjennomgåande perspektiv I Fylkesplan ligg det og seks gjennomgåande perspektiv. Desse skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette vil styrke fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar. Perspektiva skal følgjast opp ved å vere ein integrert del av handlingsprogramma, og det skal rapporterast på dei. Dei seks gjennomgåande perspektiva er: 3

4 Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø- og klima Gjennomgåande perspektiv blir rapportert i MRFK si årsmelding! 4

5 1. Kollektivtransport Resultatmål 1- for perioden : I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Merkevarestrategien vedteke 4. kvartal 2014 skal nyttast aktivt i alle element innafor marknad-, kommunikasjon- og informasjonsarbeidet i prosessen med å: - Gjere buss, ferje og hurtigbåttilbodet synleg, oversiktleg, lett å bruke og betale for - Gjere tilbodet universelt utforma og reiseinformasjonen lett tilgjengelig - Gjere kollektivtilbodet moderne, påliteleg, stabilt og trygt. Trafikanten Møre og Romsdal AS er overdratt til MRFK under namnet FRAM kundesenter. Sanntidprosjekt for ferje er ferdigstilt og godkjent, med skjermar som gir sanntidsinformasjon på alle større ferjekaier. Universell utforming av bussar i RP 4 og 5 er ivareteke. Ferjer i bruttosamband har fått ny profil med FRAM-logo. Marknadsaktiviteter knytt til merkevarebygging og sal av bussbillettar og periodekort er gjennomført i stor skala i Utvikle struktur og innhald på heimesida frammr.no for å gjøre sida meir brukarvennleg, seljande og informativ for dei besøkande. Utvikle frammr.no til å bli ein preferert kanal for rutesøk uavhengig av kollektivt framkomstmiddel. Arbeidet vart starta i 2015, men satt på vent då frammr.no skal flyttast til fylkeskommunen si felles CMS løysning EZ Publish i Rutesøka i reiseplanleggaren og nettsida er brukt meir aktivt som informasjonskanal og landingsside for marknadsføring. Sette i verk marknads- og kommunikasjonstiltak i tråd med vedteken marknadsplan. I 2015 er viktige område: - Lansere merkevara FRAM-Flexx - Nytte media til proaktivt PR-arbeid - Gjennomføre eigne marknadsaktivitetar i forkant av oppstart for bruttoområde Indre Sunnmøre for buss - Synleggjere kollektivtilbodet i eksisterande bruttoområde for buss, ferje og hurtigbåt FRAM Flexx vart i tett samarbeid med kommunane lansert i Aure, Herøy og Halsa kommunar i januar med bestillingsportal under frammr.no og informasjonsmateriell til innbyggarane. Marknadsseksjonen har vore i forkant av ulike hendingar, informert/jobba meir proaktivt, og forhindra negativ utvikling av saker i Til dømes lansering av nyheiter som nye produkt, busstilbod under Molde jazz og Tall Ships Races og varslingar av avvik i kollektivtrafikken. 5

6 I samband med inngåing av bruttokontraktane på Sunnmøre er tilbodet betra i form av tilpassingar etter samarbeid med kommunar, og arbeidd med ruteplanlegging. FRAM merkevara vil også bli kjent og synleg for innbyggjarane sør for Molde da alle bussar står fram i ny profil. FRAM Ekspress vil erstatte den gamle TIMEkspressen der sanntid på buss blir lansert for første gang i fylket. I tillegg vart det gjennomførast ein marknadskampanje på bussar, haldeplassar og ferjer i desember 2015 for den komande FRAM Ekspress Baksida på bussane er aktivt nytta i reklamekampanjar med positive resultat. Det har det vore eit særleg fokus på studentar som målgruppe med sal og marknadsføring av Ungdomskortet. Billettering: Lansere mobil betalings-app for buss i områder der vi har inngått bruttokontrakter. Aktivt marknadsføre ny betalings-app samt andre forenkla betalingsmåter som er innført. Mobilbillett (app) er lansert i Kristiansund (RP2) og i Molde (RP3). Det er gjennomført fleire marknads-aktiviteter for å skape bevisstheit rundt og adopsjon av tenesta. Mobilbillett for Ålesund, inkludert Flybussen (RP1) er utvikla og blir lansert tidleg i Utforme eiga marknadsplan og gjennomføre eigne marknadsaktivitetar knytt til merkevara FRAM-Flexx for å bygge merkevara og påverke til høgast muleg bruk av tenesta. Eiga plan for marknadsaktiviteter vart utforma og marknadsaktivitetar i ulike kanalar vart gjennomført i Aure, Halsa og Herøy kommunar. I tillegg er eigne marknad- og PR aktivitetar i samband med FLEXX Fannefjord gjennomført. Forbetre haldeplassinformasjonen langs busstraseane: -Skilting og ruteinformasjon i form av trykte haldeplassoppslag på alle registrerte haldeplassar i bruttoområdet i løpet av 2015, som er Kristiansund og ytre Nordmøre, Molde og Gjemnes samt Ålesund. -Elektronisk ruteinformasjon på prioriterte haldeplassar i Individuelle haldeplassoppslag er montert i Kristiansund by og i Molde kommune på dei aller fleste haldeplasser. I Ålesund er oppslag under produksjon og ligg til korrekturlesing. Elektronisk ruteinformasjon med HWD-teknologi er ikkje utført grunna personalendringar i Marknadsseksjonen. Utvikle og teste sanntidsinformasjon på buss i nye anbod, betre avviksinformasjonen for buss samt oppgradere informasjons-skjermane på terminalane. Det er lagt ned eit stort arbeid med å førebu sanntid med innvendig og utvendig opprop og skjermar for Søre og Nordre Sunnmøre (Rutepakke 4 & 5) i FRAM Ekspress med timeavgangar frå Volda til Kristiansund prioriterast høgast. Lansering skjer i

7 INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring Tiltak 2015 Totalgjennomgang av rutestrukturen: I 2015 blir Nordmøre og deler av Romsdal gjennomgått for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss. I samband med utlegging av nye anbodspakker i 2015 er det utført ein totalgjennomgang av rutestruktur for indre Nordmøre og delar av Romsdal. Kartlegge haldeplassar for å identifisere dei med høgst tal påstigande for å få meir informasjon om produksjonen, og eit betre grunnlag for prioriteringar og forbetringar. Kartlegginga vart gjennomført for rutepakke 2 (Kr.sund) og 3 (Molde) for prioritering av oppheng av individuell haldeplassinformasjon Ei eiga kartlegging for prioritering av skjermar som visar sanntid på rutene 100, 101, 230, 250, 10, 330, 338 samt 681 er gjennomført. Utgreie prinsipp og system for terminal- og knutepunkt i kollektivtrafikken for å få opp eit styringsdokument. (Andre avd.) Komplisert arbeid det er vanskeleg å finne nok ressursar til å få framdrift i. Arbeidet er derfor ikkje fullført. INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta Halde fram arbeidet med å ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta Sjå haldeplasstiltak under innsatsområde 1 og 2. Arbeidet som blir gjort her gjeld også traseen for ekspressruta Starte eit utviklingsprosjekt i Nesset og Sunndal for å betre korrespondansane til Trondheim og få til meir rasjonell skoleskyss, og koordinere dette med ruteendringsprosessen. Knytt til nye anbodspakkar i 2015 er det utført ein totalgjennomgang av rutestruktur for indre Nordmøre. Dette skal følgjast opp av ei vurdering av trasear på ekspressbusstilbodet til Trondheim, men har ikkje starta opp enno. Sikre framføringshastigheita på ekspressbussane og fylkeskryssande ruter, t.d. knytt til trasear, haldeplassutforming m.m. (Rutebilselskapa) Frå 2016 er FRAM ekspress (tidlegare TIMEkspressen) på anbodskontrakt, noko som gir større kontroll på tilbodet. Det er gjennomført utviklingsprosjekt på område som vil fjerne dobbelkjøring og medverke til å styrke tilbodet sin posisjon I samband med TIMEkspressen er det jobba aktivt med å oppretthalde gode 7

8 ferjetider på riksvegferjesambanda for å sikre god framføringshastighet, spesielt på strekninga Molde-Vestnes når ei fjerde ferje vart sett inn. Betre korrespondansane og forutsigbarheita, m.a. gjennom å følgje opp kunngjeringsplikta ved å optimalisere ruteendringsprosessen og finne optimale ruteendringsdatoar. (Rutebilselskapa) Det er gjort endringar i rutinene slik at ruter med verknad frå 1.mai er ferdige til publisering tidlegare enn før både på ferje og buss. Frå 2016 vil kunngjeringsplikta bli innfridd fullt ut. Sikre korrespondanse mellom båt og buss gjennom merksemd på dette i arbeidet med kontraktsdokument. Det er gjort endring i kontraktsmalane som sikrar at korrespondansar ikkje brytast. (Rutebil- /hurtigbåt- Selskap) Ved utlysing av nytt hurtigbåtanbod med oppstart i 2017, vart Langevågsruta gjennomgått og justert for å sikre korrespondansar mellom båt og buss. INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket Følgje opp marknadsplana ved å gjennomføre tilpassa, spissa og målbare marknadsaktiviteter som både skal auke tal kollektivreisande i fylket, samt skape større kjennskap og bevisstheit til merkevarene FRAM og FRAM-Flexx. Sjå innsatsområde 1 for meir informasjon. Det er gjennomført ei rekke aktivitetar, både merkevarebyggande og resultatgenererande, i tråd med definert marknadsplan. Sjå nærare i innsatsområde 1. Trafikktala i bruttoområda har hatt ein auke på om lag 3,5% i 2015 samanlikna med Arbeide vidare med førebuingar for iverksetting av bypakkene m.a. på grunnlag av analyser og rapportar som er utarbeida. Dette skal skje gjennom bestilling av og gjennomføring av planlegging og prosjektering på fylkesvegar samt på infrastruktur for kollektivtrafikk, gåande og syklande. Førebu, prioritere og finne løysingar for første steg av gradvis auka og meir effektivt kollektivtilbod i byane. (Kommunane) (Rutebilselskapa) Planlegging av gateterminal i Ålesund vart bestilt hos SVV, planlegginga er i gang, og det har vore fleire drøftingsmøte i trepartssamarbeidet MRFK, kommune og SVV om både denne, Campus Ålesund og hanldeplass Åse sjukehus m.m. MRFK har vore involvert, drøfta fram løysingar, og gitt høyringsinnspel til reguleringsplanar og kommuneplanar som tek for seg dette arbeidet i alle byane. Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund, Molde og Kristiansund: Det er oppstart av ny kontrakt i Molde frå januar 2015, og med det er busstilbodet i dei tre største byane i fylket i avtalar med bruttokontraktar. Dette gir større handlingsrom for å vidareutvikle tilbodet. (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) 8

9 Det er i 2015 kontinuerlig arbeidd med å vidareutvikle tilbodet i dei tre største byane i fylket. I Ålesund er flybusstilbodet lagt om og kapasiteten er betra på enkelte ruter. I dei to andre byane er det gjort små og kostnadsnøytrale tilbodsendringar. Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er anbodspakke 6 indre Nordmøre i starten av 2015, anbodspakke 7 Vestnes/Rauma og anbodspakke 8 ytre Romsdal hausten Anbodspakke 6 på indre Nordmøre er lagt ut med innlevingsfrist i november Anbodspakke 7 Vestnes/Rauma, samt rutepakke 8 Fræna, Eide, Aukra og Midsund i ytre Romsdal vart lagt ut i november Utvikle og implementere det elektroniske kontraktsoppfølgingsverktøyet Business Intelligens (BI) for å sikre kvaliteten på leveransane i fleire typar kontraktar. Vi i har i løpet av 2015 erfart at BI-løysing vil gi gode statistikkar, men ikkje i første rekke for kontraktsoppfølging. Det vil blitt sett på andre system for å betre oppfølginga av kontraktane. Ruteendringar i 2014 for å betre korrespondansen mellom rutene frå Langevåg, Skodje og Brattvåg til Moa med bybussen i Ålesund på Moa i trafikksvake periodar vil bli evaluert i Ytterlegare endringar/forbetringar vil kunne settast i verk frå 1. mai Ruteopplegget er evaluert, rutetidene er korrigert slik at dei passar korrespondansane, og rutetidene er no reelle i høve til trafikk og framkome. Ruter i Sulaområdet er gjennomgått med tanke på stive ruteplanar frå i samband med oppstart av nytt hurtigbåtanbod Vidareføre prosjektet; framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø. Utarbeide rutiner for å fange opp ruteendringar på fly så tidleg som mogleg. Etablere flytaxi og automatisere bestillinga av taxi til flyplassen ved stor trafikk. Vidareutvikle tilbodet som ein del av bruttokontrakten. Det vert gjennomført møter der både Avinor, Molde næringsforum, sentrumshotella, FRAM og Taxi er representert. Grunna økonomi er det ikkje gjennomført vesentlege endring i bussavgangar som kjører nedom flyplassen. Ved store arrangement er det ein god dialog mellom Molde Taxisentral og FRAM med omsyn på å avvikle trafikken på ein god måte. (Flyselskapa) (Avinor) (Rutebilselskapa) (Molde Taxisentral) INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar. Fortsette arbeidet med test av bestillingstransportsystemet Flexx i 2-3 kommunar. Flexx-test omfattar datateknisk bestillingsportal, handtering av bestillingane, marknadsføring og kommunikasjon ut mot transportørane. Testen blir evaluert og ordninga vil eventuelt bli utvida til fleire kommunar. Målet er å få erfaring på etablering og drift av kundesenter, betre samordning av skysstenester inkludert bestillingstransport, og med særleg fokus på tilrettelagt transport (TT), og betre levegrunnlag for distriktsdrosjene i samarbeid med Helse Midt-Norge. (Rutebilselskap a) (Taxiforbundet) (Helse Midt- Norge) (Kommunen) (Lokalmiljøet) 9

10 FRAM Flexx gjekk over i ein driftsfase i Adopsjon og bruk av tenesta har variert frå kommune til kommune. FRAM Flexx er evaluert og det er gjort tilpassingar av rutine og system for å betre bruken - med gode resultat. Det er avgjort at FRAM Flexx blir utvida til to nye kommunar frå januar For TTordninga, sjå neste tiltak. Halde fram utviklingsarbeidet for endringar i retningslinene for tilrettelagt transport (TT) saman med brukarorganisasjonane og fylkesråda gjennom statistikkanalyser, signal frå departementet og samarbeid med Fylkeslegen. Målet er å utvikle ein bestillingstransportordning for dei lettaste brukarane, for å kanskje kunne frigjere midlar til dei tyngste TT-brukarane. Arbeidet vil vere tett knytt til erfaringane ved utprøving av bestillingstransport, men vil truleg sluttførast uansett utfall av forsøk med bestillingstransport. (Brukarorg.) (Fylkesråda) (Fylkeslegen) Det er starta eit stegvis endringsarbeid av TT-retningslinene, jf. sak SA-44/15. Arbeidet blir utført i samarbeid med brukar-organisasjonane, fylkesråda og TTsakshandsamarar i kommunane. Følgjande endringar i TT-ordninga vart gjeldande frå 1. november 2015: 1. Fjerning av aldersgrensa på 67 år 2. Fortløpande opptak av nye brukarar 3. Nullstilling av tildelt reisestøttebeløp berre ein gong i året Det er også gjort tilpassingar i søknadsskjema og legeerklæringsskjema, og dei er gjort tilgjengelege i legane sine journalsystem. Dette er eit tiltak som har samanheng med praktisering av fortløpande opptak. Innlemme drosjene som ein integrert del av kollektivtransporten, ma.a gjennom å avvikle møter for å diskutere framtida for drosjenæringa, og vurdere handtering av drosjenæringa i samband med offentlege innkjøp og anbodskonkurransar. (Taxiforbundet) Det har vore møte om dagens situasjon for drosjenæringa i Møre og Romsdal i 2015, og det er orientert om anbod og offentlege innkjøp på årsmøte i Norges Taxiforbund avd. Møre og Romsdal. 10

11 2. Ferjetrafikk Resultatmål 2 - for perioden : Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken Rapportering2015 På grunnlag av prosjektskisse utarbeida i 2014, samt interesse frå andre fylkeskommunar, skal det etablerast eit prosjekt for utarbeiding av ein ny ferjestandard i løpet av (Andre fylker) Prosjektet er satt i verk hausten 2015, og ein vil involvere dei andre fylkeskommunane gjennom dialog og høyringar på dei ulike tema. På grunn av ressursknappheit og kompleksitet er ikkje prosjektet fullført i Utarbeide mal for korleis ein analyserar trafikkproduksjon og økonomi i eit ferjesamband. Utføre analyse av dei største sambanda innan utgangen av Det er utarbeidd ein mal for analyse av ferjesamband. Ein vil måtte ta inn økonomi i større grad når alle ferjekontraktane er gått over til bruttoanbod. Det har blitt prioritert å systematisere grunnlagsdata for alle ferjesambanda, framfor å gjennomføre analyse av nokon få samband. Grunnlagsdata for alle samband er no på plass. Konsulentselskapet LMG Marin skal i løpet av 2015 levere ein rapport som vurderar kva for energieffektiviserings-teknologi som er mogleg på dei ulike ferjesambanda på Vestlandet. Denne rapporten skal følgjast opp, og potensialet i forhold til miljøvinst, samt kostnadar, skal leggast fram politisk. LMG Marins rapport blir lagt fram i workshop i Oslo 20. og 21. januar Rapporten er eit dataverktøy som skal gjere det enklare å sjå kva miljøvinst ein kan få med ulike teknologiar. INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet Fortsette arbeidet med å betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser. (Ferjeselskapa) I dei årlige ruteendringsprosessane vert det kontinuerlig fokusert på å betre korrespondansane med gyldigheit frå 1. mai kvart år. Det er gjort endringar i sambanda Årvik-Koparneset og Hareid-Sulesund slik at korrespondansen mellom dei vart betra frå Halde fram arbeidet med tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktane 11

12 Fleire kontraktar med sanksjoner er innført, og avvik er ein fast del av dei periodiske møta med operatør. SVV har i 2015 gradvis innført flytskjema for kontraktsoppfølging i driftsfasen. Arbeid med bruk av sanntid og systematisering av denne er starta, slik at denne kan nyttast i samband der dette er kontrakts-festa. Videreutvikle nasjonal kontraktsmal saman med dei andre ferjefylka. Medverke i SVV- Vegdirektoratet sitt arbeid med å utvikle ein bruttokontraktsmal Arbeidet med malane er ein levande prosess, men det er i fellesskap med SVV og dei andre ferjefylka utarbeid nye malar for både brutto- og nettokontrakt.,, (Fylkeskommun ane langs kysten) INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferje- og hurtigbåttilbodet til alle grupper Arbeide for enklare betalingsløysingar på ferje, m.a. gjennom deltaking i den nasjonale styringsgruppe for utvikling av autopass. Tekniske løysingar for autopass er utprøvd og funne. Det vert arbeida med organisering og implementering av løysinga. Sjå fleire tiltak på dette innsatsområdet under Resultatmål 1 Kollektivtransport, Innsatsområde 1 INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. Oppstart av utbetringar på ferjekaiene Hollingsholmen i Aukra kommune samt Stranda i Stranda kommune. Stranda fk er ferdigstilt, Liabygda fk i Stranda er prioritert i På Hollingsholmen er det dialog med SVV om kva for løysning som skal veljast. Fk kan nyttast som avlastingskai for riksveg, men det krev mykje større investeringar enn det som no er lagt inn. 12

13 3. Transportsystemet Resultatmål 3 - for perioden : Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet Fv 659 prosjekt Nordøyvegen, skal gjennom kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) og Stortingsbehandling. Statens vegvesen held fram arbeidet med prosjektering, og MRFK har tilsett ein eigen prosjektkoordinator som skal følgje prosjektet i det daglege. Mogleg (men lite sannsynleg) byggestart seint i KS2 var ferdig i desember Siste anslag er gjennomført. Saka skal opp til endeleg behandling i Fylkestinget i april Gjennomføre planlegging og grunnerverv knytt til fylkesvegprosjekt, samt jobbe mot å utvikle raskare, meir effektive og meir samanhengande planprosessar ved frist 01. april for ferdigstilling av planar som skal få investeringsmidlar påfølgjande år. Det er for 2015 sett av minimumssummen som trengs for både planlegging og til grunnerverv. Planlagde investeringar har no ferdige planar og gjennomført grunnerverv innan fristen 01. april. Enkelte hastetiltak er det ikkje mogleg å få planlagt innan denne fristen. Utarbeide enkle retningsliner/sjekkliste for samferdsel i samband med arealplanar, som kommunane kan nytte i sitt planarbeid. Det har vore drøftingar for å kome fram til riktig detaljnivå og løysingar som vil vere grunnlag for arbeidet i (PoA-avd.) Dette har ikkje vorte gjort i 2015 med bakgrunn i kapasitetsutfordringar Utarbeide ei «fylkesvegplan» med ferdigstilling i midten av 2015, med utgangspunkt i kunnskap om kva andre fylkeskommunar har gjort. SA-avd Utarbeiding av ein fylkesvegplan har av kapasitetsmessige grunnar ikkje blitt prioritert. Det er og noko usikkert kva form og kva status ei slik plan skal ha i plansystemet. Betre avvikshandteringa på fylkesvegprosjekt gjennom å stille strengare krav til detaljert rapportering knytt til økonomi og framdrift frå Statens vegvesen: - gjennom faste perioderapportar - gjennom framlegging av kostnadsanslag - gjennom umiddelbar rapportering av alle avvik som gjeld framdrift, kvalitet og økonomi SA-avd 13

14 Gjennom arbeid med eit vegeigarprosjekt som er starta opp, vil ein definere hensiktsmessig detaljeringsnivået i forhold til krav om rapportering. Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar m.a. ved å halde fram planarbeidet i bypakkene for å legge til rette for å auke andelen kollektivreisande, gåande og syklande. I denne fasen inneber det t.d. innteikning av betre og fleire gang- og sykkelvegar, betre marknadsarbeid, planlegging av betre framkomeløysingar for buss. SA-avd (kommunar) Utkast til bypakkesøknadar vart sendt vegdir. for kvalitetssikring våren Seinare på våren kom det signal om, og brev frå SA-dep. om at bypakkene måtte arbeidast inn i komande NTP Planarbeidet med bypakkene held fram i alle byane. MRFK har arbeida for å få inn god kollektivinfrastruktur og krysstiltak som sambruksfelt, parkeringspolitikk m.m. i bypakkearbeidet. Hausten 2015 har Ålesund jobba mot ei redusert bypakke på grunnlag av midlar/prosjekt som ligg inne i gjeldande NTP. Denne blei vedteke i bystyret i Ålesund 03. desember, og går vidare til vegdir. for kvalitetssikring. Medverke i det fylkeskommunale prosjektet «Byen som regional motor» (BRM) på brei front gjennom: - Utarbeiding av strategidokument for byutvikling i Kristiansund - Kople arbeidet med planlegging og prosjektering av gateterminal i - Ålesund mot BRM-prosjektet. - Medverke til god kopling og klargjering av gråsoner mellom prosjektet BRM og bypakkearbeidet Strategidokumentet vart ferdigstilt men fekk nemninga «Forstudie for strategivalg». Ålesund kommune nytta konsulenttimar frå prosjektet til rådgjeving frå Gehl arkitektar for utforming av gateterminal og Campus Høgskolen. Kr.sund nytta konsulenttimar til opplæring i metodikk for bylivsregistrering. Avdelinga har delansvar, og deltok jamt i arbeidsgruppe/sentrumsgruppa i BRM-Kristiansund. INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar, samanhengande ruter, skilting og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt i tråd med Gang- og sykkelstrategien for M&R. Det er planlagt utbygging av 7 gang- og sykkelvegstrekningar i 7 ulike kommunar i Ei nasjonal sykkelrute tilrettelagt for turistar i Møre og Romsdal er definert. Denne vil bli skilta i Alt arbeidet her må sjåast i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt. - (Samarbeids - part) (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) 6 av dei 7 planlagde gang-sykkelvegstrekningane vart ferdigstilt i 2015: Torvika (Rauma), Straumen Øygarden (Smøla), Bolme Børset (Rindal), Torsethøgda Kalveneset (Herøy), Sve Helstad (Stranda), Vestre Skarbø (Ørskog). For gangog sykkelveg på Vevang (Eide) vart oppstart utsett pga vanskeleg grunnerverv. Denne strekninga blir ferdigstilt i Nasjonal sykkelrute Ålesund Kristiansund vart godkjent i forhold til trafikktryggleik av Statens vegvesen i 2015 og vil bli skilta i Vurdere å slå saman «gamle» og «nye» fylkesveger til eit fylkesvegnett. Dette vil SA-avd 14

15 eventuelt gje fylkeskommunen eigarskap til langt fleire gang og sykkelvegar som i dag er eigd av kommunane, men og gje større ansvar og forpliktingar innanfor stramme økonomiske rammer. Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å oppretthalde posten forsterkingar/utbetringar og trafikktryggleiksmidlar med 50/50 prosent fordeling av kostnadane mellom kommune og fylkeskommune også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å sette av slike midlar i økonomplana. Samferdselsutvalget ønskja ikkje dette opp som eiga sak jf sak SA 22/15. I sak FTU 12/15 Fordeling av midlar til trafikktryggingstiltak med kommunetilskot (50/50) for 2016, vart det gjort vedtak om å løyve tilskot på om lag 4,6 millionar til store prosjekt og om lag 1,5 millionar til mindre tiltak. INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. Differensierte vegstandardar: I juni 2014 vedtok fylkestinget ei omfattande sak om funksjonsinndeling av vegnettet i Møre og Romsdal etter fleire politiske rundar. På grunnlag av denne funksjonsinndelinga, vil MRFK i samarbeid med Statens vegvesen jobbe med å utvikle differensierte standardar på vegnettet i samband med nye anbod. SA-avd Funksjonsinndelinga har vore nytta i arbeidet med nye driftskontraktar, og dei er inngått på Nordmøre. Vurdere deler av vegnettet omklassifisert på grunnlag av vegen sin funksjon. Fv 64 blir vurdert omklassifisert til riksveg. Det vil også bli gjort vurderingar om å omklassifisere ein del av fylkevegnettet til kommunal veg. I samband med NTP vart fylkeskommunen invitert til å kome med innspel om omklassifisering av fylkesvegar. Fylkesutvalet vedtok den 7.desember at MRFK ikkje går for ein omfattande omklassifisering, men ber i sitt innspel om at fv 60, 61, 64 og 65 vert vurdert i høve til kriteria. Det vert elles gjort fortløpande vurderingar om omklassifiseringar av fylkesveg til kommunalveg og omvendt. INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke. Statens vegvesen har i 2014 og vil i 2015 planlegge og prosjektere dei bruene som snarleg må utskiftast, ut i frå ei betraktning om restlevetid. I statsbudsjettet for 2015 fekk fylkeskommunen om lag 46 mill. kroner ekstra til reduksjon av etterslep i fylkesvegtunnelar. Det er ikkje klart kvar desse midlane skal nyttast, men ein vil ta utgangspunkt i saka om tilstand på fylkesvegtunnelar (sak T-16/14). 15

16 Midlane vart overført til driftsbudsjettet for 2015 i samband med behandling av Økonomiplan (T-3/14) Fylkeskommunen skal være med aktivt inn i anbodsprosessane knytt til nye driftskontraktar. Spesielt skal vi delta i kontrakts-strategiarbeidet som gir oss større medverknad og dialog med brukarane. SA-avd Strategien for driftskontrakter har vore til politisk godkjenning, og adm. godkjende grunnlaget før utlysing. MRFK har med dette teke ei meir aktiv rolle i styringa av anbodsprosessar enn tidlegare. Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv Utvikle eit tettare samarbeid med Kystverket og Avinor. I 2014/2015 vil vi ha ein dialog/samarbeid med Avinor knytt til innspel i NTP-prosessen i forhold til framtidig lufthamn-struktur. (Avinor) (Kystverket) Vi har delteke på møter med Avinor knytt NTP-prosessen i forhold til framtidig lufthamn-struktur. Når det gjeld Kystverket så har «Lage vært i dialog med dei og delteke på møte» - her må vi søke informasjon. Styrke samarbeidet med Jernbaneverket og NSB. M.a. skal vi medverke i arbeidet med å få meir gods over på jernbane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv. Vi deltek i ein moglegheitsstudie gjennom Jernbaneforum Dovre- og Rauma-banen kor ein skal vurdere framtidig infrastrukturkapasitet /behov, og identifisere infrastrukturtiltak fram mot Dette går på ønskja godstransportutvikling, og planlagt og framtidsretta persontransport i lokal- og regionalruter, samt fjerntog. Fylkeskommunen gjekk i 2014 inn i EU Prosjektet TEN-Trans, eit prosjekt med mål om å vidareutvikle eit Trans-Europeisk transportnettverk. Prosjektet skal avsluttast sommaren SA-avd (Jernbaneverket ) (NSB) (RN-avd.) Prosjektet er fullført hausten 2015, og konklusjonen er at ein bør arbeide for å forenkle transportsystem og krav for å gi betre vilkår og rammer for sjøtransporten. Slik Connecting Europe Facilities (CEF)-programmet er formulert per i dag, kan berre bedrifter/hamner i EU søke om midlar. Norske bedrifter/hamner kan berre søke dersom dei går i partnarskap med eit EU-land. 16

17 4. Ferjeavløysing 5. Finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 - for perioden : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 - for perioden : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar Arbeid med utvikling av finansieringsmodellar for store vegprosjekt m.a.: Gjennom innspel til Nasjonal Transportplan (NTP) saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Gjennom prosjekta Nordøyvegen og Kjerringsundet utviklar MRFK nye finansieringsmodellar for store vegprosjekt. Arbeidet tek tid, og krev avklaringar frå sentrale styresmakter. Fortsette arbeidet opp mot sentrale styresmakter for å få ei avklaring på korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Gjennom å følgje opp skriftelege innspel og dialogmøter med Samferdselsdepartementet som vart gjennomført i 2014 (Regionale samarbeidsfora, kommunar, interessegrupper) Ein prøver å få avklaringar gjennom kvalitetssikring av finansieringsplana på Nordøyvegen. Vurderast å legge fram ei sak om sjølvfinansierande prosjekt ut frå ein prinsipiell innfallsvinkel, på grunnlag av dei erfaringane vi no har frå konkrete prosjekt. Av kapasitetsmessige grunnar vart det ikkje lagt fram sak om dette i Ei justert sak om prinsipp for prioritering av investeringar i store vegprosjekt vil bli lagt fram i Ei omfattande og komplisert sak om dette har vore lagt fram fleire gonger, utan at det har kome til eit resultat. Behovet for å få på plass eit prinsipielt styringsdokument knytt til dette, er stort både i administrasjonen og mellom politikarane, men er svært krevjande. Saka er ikkje lagt fram i Det er komplisert å kome fram til prinsipp og kriterier som kan nyttast som verktøy for både politikarar og administrasjon. Total 17

18 utskifting av all fagkompetanse og leiing på ansvarlig seksjon i perioden medio 2014 til medio 2015 har gjort det uaktuelt å fremme ein slik tung sak i I samband med ei eventuell fylkesvegplan og arbeid med rullering av investeringsprogrammet vil saka kunne takast opp igjen. INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet Fortsette å drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP m.a.: Gjennom eit spesielt fokus på bruer og tunnelar i innspel til Nasjonal Transportplan (NTP) saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge. (Vestlandsrådet) (Samarbeidsforum MN) MRFK har dreve påtrykk gjennom KS og i politiske fora ift krav i tunnelforskrifta. MRFK har søkt om utsetting av fristen for å oppfylle krava, m.a. fordi det er svært kostnadskrevjande å innfri desse krava. INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken Fortsette påtrykket ovanfor staten, og utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til drift av kollektivtrafikken. Det er arbeida aktivt og målretta gjennom planarbeid og kontakt med statlege styresmaker for å dokumentere og formidle behovet for å få Ålesund, Molde og Kristiansund inn i incentivordningar for kollektivtrafikken. INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompengeselskap i fylket eller regionen. Organisering av det nasjonale bompengeregimet er satt på dagsorden av den nye regjeringa. Dersom ei avklaring kjem i 2015 må vi arbeide i forhold til dette, avhengig av kva avklaringa inneber. (Interessegrupper) Avklaringa kom i 2015, og inneber at fylkeskommunane har fått i oppdrag frå staten å etablere regionale bompengeselskap. I vår region betyr dette M&R saman med Trøndelagsfylka. Det har vore arbeidd med ei sak om emisjon med Trøndelag Bompengeselskap. Saka kjem opp i

19 INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planleggingsarbeidet knytt til store investeringsprosjekt, gjennom m.a. reindyrking av roller og prosessar. Det vil bli vurdert å tilsette meir prosjektstyringskompetanse på Samferdselsavdelinga for betre styring og kontroll med store investeringsprosjekt. MRFK deltek i eit nasjonalt prosjekt for å tydeleggjere rolla til fylkeskommunane som vegeigar. Utkastet i eit policydokument vart behandla i samferdselssjefskollegiet i november 2015 og skal vidare til fylkesrådmannskollegiet. For Nordøyvegprosjektet er det vald ein modell der ein leiger inn ekstern kapasitet med spisskompetanse for å følgje opp prosjektet. Det er utarbeida ein rettleiar for planarbeid, og mesteparten av planleggingsoppgåvene vil framover bli utført gjennom prosjektorganisering. Desse nye verktøya skal takast i full bruk frå SA-avd Det har ikkje vore kapasitet til å implementere dette i avdelinga. INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane Halde fram merksemda på at fylkeskommunen sin kompetanse på samfunnsanalyse og transportplanlegging blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar. Dette vil i 2015 m.a. gjelde vidare arbeid med bypakker, arbeid med Nordøyvegen, og vidare arbeid med Møreaksen. (PoA-avd.) I samband med bypakkearbeidet og planarbeid i dei tre store byane er det i 2015 nytta plankompetanse frå PoA, prosjektkompetanse og kollektivkompetanse frå SA inn i arbeidet Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien 19

20 6. Trafikktrygging Resultatmål 6 - for perioden : Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. M.a. vil barnehageprosjektet «sikring av barn i bil» som starta i 2014 strekke seg inn i 2015 og blir vurdert vidareført. Barneteatret «Ville veier og vrange skilt vil bli vurdert vidareført. (Trygg Trafikk) Kampanjen «Sikring av barn i bil» er no gjennomført i nær alle kommunar i fylket. Ein arbeider no med evaluering av kampanjen. Barneteateret «Ville veier og vrange skilt» er gjennomført i dei 6 kommunane Kristiansund, Averøy, Fræna, Skodje, Ålesund og Sula. INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging Informasjon om bruk av setebelte i buss - «BELTEHELTKAMPANJEN» vart gjennomført rundt om i fylket i Andre fylke har teke kontakt og vist interesse for konseptet. Konseptet skal evaluerast i 2015 og eventuelt vidareførast. Denne kampanjen har gått ut til dei fleste skolane ( klasse ) i område utanfor «bybuss område» det vil seie i område som har bussar med setebelte (ikkje bybussar). Evaluering vart ikkje aktuelt då planlagt telling av setebeltebruk før kampanjen ikkje lot seg gjere. Evaluering kan vere aktuelt etter nokre år for å sjekke haldninga til bruk av setebelte i buss. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk 20

21 INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Gjennom høyringsinnspel til kommuneplanar, delplanar og reguleringsplanar i kommunane, har Samferdselsavdelinga hatt eit meir medvetent forkus og meir merknadar til trafikktryggingi 2015 enn tidlegare. Ubyråkratisk og rask gjennomføring av små og enkle trafikktryggingstiltak gjennom å nytte ei eigen post i økonomiplanen tilrettelagt for dette. Det vart ikkje funne rom til ein slik budsjettpost i Små tiltak som belysning og synlige kryssingspunkt vil bli utbetra i Det vart ikkje funne rom for å sette av midlar til tiltak etter såkalla TSinspeksjonar i budsjettet for Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsysteme INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar. I 2015 vil temaet takast opp jamleg gjennom regionalt planforum og i møter med kommunar med tema planlegging. PoA-avd. SVV var med på regionalt planforum ved fleire høve i 2015 i forhold til temaet. Fylkeskommunen skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problema med tunge kjøretøy på norske vintervegar. MRFK vil i 2015 søke samarbeid med SVV i «Trygg Trailer» prosjektet. (Andre) SVV arbeider med dette prosjektet, og MRFK har ikkje hatt kapasitet til å engasjere seg, men har fått orientering om prosjektet undervegs. 21

22 INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 I 2015 held arbeidet med ras-sikringsprosjektet Røyr-Hellesylt byggesteg 3 fram. Prosjektet er berekna ferdigstilt hausten Prosjektet er i rute både tidsmessig og i forhold til kostnadar. (Stranda kommune) INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper Pilotprosjektet Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år, vart starta opp av Astero på vegne av fylkeskommunen i september Piloten skal etter plana vere avslutta i februar 2015 og vil då bli evaluert. Deretter blir eventuell vidareføring vurdert. (Trygg trafikk) Piloten «Rett på målgruppa- Møre og Romsdal» vart avslutta i vår. Det blei gjennomført ei evaluering av etatane i styringsgruppa som danna grunnlag for ei evalueringssak (FTU 7/15) på mai møtet i FTU. Med dei innspela som da vart lagt fram, vart det behandla ei ny sak i FTU nå i haust (FTU 9/15) der det vart vedteke å gjennomføre ein ny pilot med justeringar. Astero A/S er den som gjennomfører den nye piloten. Informasjonskampanje knytt til vegtrafikkloven sin 34; ; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet vart planlagt og utarbeida av prosjektgruppa for 34. Plakatar etc. vart sendt ut til vidaregåande skolar og legekontor i heile fylket hausten Kampanjen vil bli evaluert i 2015 og vurdert vidareført. (Fylkesmannen) Utsending av materiell og besøk på dei vidaregåande skolane held fram og denne jobben er ikkje heilt ferdigstilt. Prosjektet har derfor ikkje blitt evaluert i I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. 22