Oppstart av arbeidet med satsingsområde samferdsel i ny Fylkesplan

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Gry Halvorsen, Heidi-Iren Wedlog Olsen Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Oppstart av arbeidet med satsingsområde samferdsel i ny Fylkesplan Bakgrunn Den regionale planlegginga er heimla i plan- og bygningsloven og er eit samla system for offentleg planlegging i fylket, under folkevalt styre og kontroll. Fylkesutvalet la Regional planstrategi (RPS) til offentleg høyring i juni RPS har som overordna målsetting å styrke fylket sin attraktivitet og medverka til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. Revidering av Fylkesplan er eit av dei prioriterte planområda i RPS. Her er det lagt fram forslag om å legge til samferdsel som satsingsområde, i tillegg til kultur, kompetanse og verdiskaping. RPS fremmar forslag om at satsingsområde samferdsel erstattar Fylkesdelplan Transport Møre og Romsdal Ut frå høyringsinnspela er dette forslaget positivt mottatt blant høyringspartane. I juni 2010 vart det lagt fram ei sak om framtidig Regional transportplanlegging i Møre og Romsdal (T-35-10). I saka sto det mellom anna at utfordringane vil best kunne systematiserast i ein ny overordna regional transportplan for Møre og Romsdal. Det står vidare at det er viktig å sjå utfordringane i samanheng, og at plana skal: Omfatte alle transportområda Ta for seg både investering og drift Skal vere det sentrale dokumentet for utvikling av samferdsel i vårt fylke Eit viktig grunnlagsdokument for fylkeskommunen sitt innspel til rullering av NTP Utarbeiding av Handlingsprogram Samferdsel Plan- og bygningsloven stiller krav om at det blir utarbeidd handlingsprogram til alle regionale planer. Dette kravet gjeld både for regionale delplaner og fylkesplan. Når samferdsel blir eit satsingsområde i komande Fylkesplan, er systemet slik at det skal utarbeidast eit langsiktig dokument med tittelen Handlingsprogram Samferdsel. For dei satsingsområda som allereie ligg inne i gjeldande Fylkesplan, ligg det føre Handlingsprogram for perioden Desse skal berre rullerast. På samferdselsområdet er det derfor nødvendig å starte arbeidet med

2 Side 2 Handlingsprogram Samferdsel allereie no fordi det ligg meir arbeid i det, og ein treng noko lengre tid enn dei andre satsingsområda. Arbeidet og systemet kan illustrerast som i figuren under: NTP Regionale planar Midt- Norge, Vestlandet Prosess Jan. - Des Program til vedtak i U, februar 2013 Samferdsel/ transport 2013 REGIONAL PLANSTRATEGI PLANPROGRAM FYLKESPLAN Kultur Kompetanse Verdiskaping HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL (2022) Budsjettprosessar Arealplanprosessar Fig. 1 Det regionale plansystemet, og Handlingsprogram Samferdsel sin plass i det Nærare om satsingsområde SAMFERDSEL Handlingsprogram Samferdsel skal vere eit handlingsprogram for gjennomføring av Fylkesplanen. Her bør det ligge analysar, vurderingar og frampeik med strategiar knytt til måla i fylkesplanen, som og sjølvsagt blir måla i handlingsprogrammet. Omfanget er avhengig av behovet for analysar, utgreiingar og strategiar. Programmet bør ikkje innehalde tiltak, og spesielt ikkje for satsingsområde samferdsel fordi dette for samferdsel sin del blir eit dokument med langt tidsperspektiv og gyldigheit. Programmet skal i utgangpunktet utarbeidast med ei gyldigheitstid på fire år, slik dei andre Handlingsprogramma vil ha. Arbeid med samferdsel og transport må likevel vere langsiktig, og treng ein lengre tidshorisont. Vi legg derfor opp til å utarbeide eit Handlingsprogram for tiårsperioden , men med rullering etter fire år.

3 Side 3 Handlingsprogrammet må sjåast i samanheng med store endringar og mykje anna arbeid som skjer på samferdselsområdet: Forvaltningsreforma frå og alt den ber med seg. Reforma har som kjent gitt fylkeskommunane heilt nye utfordringar, med eigarskap og forvaltningsansvar for over 3000 km. fylkesveg, som utgjer om lag 86 % av vegnettet i fylket om ein ser bort frå kommunale og private vegar. Nasjonal transportplan NTP som er under rullering Transportplan Vestlandet, der Handlingsprogrammet er revidert i 2011 Regional transportplan Midt-Norge som er under endeleg politisk behandling. Organisering av arbeidet Arbeidet må organiserast på ein slik måte at det; får tilstrekkelege gjennomføringsressursar og riktig kompetanse er effektivt men breitt nok, og forankra hos brukarane dei rette personane både eksternt og internt er knytt tett til arbeidet at dei politiske avgjerdene blir teke på rett plass i dei politiske fora Til dette treng vi i tillegg til å nytte lina i organisasjonen: Prosessleiar/planleggar frå samferdselsavdelinga, som har ansvar for framdrift, innhald og prosess: Med det mandatet som er gitt for arbeidet i sak T-35/10 er det svært viktig at den som skal leie arbeidet sitt tett på leiinga på avdelinga, og er organisert/plassert på ein måte som gir god, brei og samanhengande oversikt over arbeidet og ansvaret på avdelinga. Det er også svært viktig å ha tett og hyppig dialog med Plan- og analyseavdelinga som står ansvarleg for Fylkesplanarbeidet. Arbeidsgruppe med nokre få dedikerte personar som skal gjere det daglege arbeidet; analysere, vurdere, utgreie og legge fram faglege forslag: Det vil være ein kritisk suksessfaktor å avsette nok og riktige ressursar til arbeidet. Ein må sikre at alle arbeidsområda på avdelinga er representert i arbeidsgruppa. Det er og eit spørsmål om arbeidsgruppa bør hente inn eksterne personar, til dømes frå SVV, som på sett og vis er ein del av fylkeskommunen gjennom sams vegadminsitrasjon. I tillegg kan det vere aktuelt å kjøpe tenester. Referansegruppe, breitt fagleg forum der arbeidet kan sjekkast ut, og eksterne fagpersonar kan medverke med erfaring, råd og kunnskap. Dette kan gjere at vi kan ha ei lita effektiv arbeidsgruppe. Så kan vi ha ei referansegruppe som kan ha berre eit par sentrale møte, men som heller kan nyttast hyppig på e-post. Styringsgruppe beståande av personar med fagleg tyngde samt avgjerdsmynde: Ei styringsgruppe skal vurdere det strategiske og faglege innhaldet i arbeidet på eit fagleg grunnlag ved få men sentrale milepelar i arbeidet. Dei skal og ta faglege avgjerder. Men det er mange ulike innfallsvinklar til arbeidet, og mange som blir berørt på ulikt vis. Dei viktigaste av desse bør inn i ei styringsgruppe, samstundes som det er avgjerande at styringsgruppa ikkje blir for stor. Samansettinga vil gi arbeidet legitimitet, og eigarskap ute når tiltaka skal gjennomførast. Leiar i styringsgruppa: Samferdselssjef Arild Fuglseth, Lage Lyche, Seksjonssjef Samferdselsavdelinga

4 Side 4 Knut Nauste, Avdelingsleiar SVV, Avdeling Møre og Romsdal Oddbjørn Vatne, Leiar Samferdselsutvalet Andre: Representant for kommunar, sentrale bransjeorganisasjonar, næringsliv Aktiv bruk av Plannemnd og Samferdselsutval undervegs i prosessen, samt Fylkesutvalet ved endelege vedtak: Politisk legitimitet og støtte er heilt avgjerande i planarbeidet, og i forhold til kontakt med eksterne partar i samband med strategi- og planarbeid. Det er i tillegg eit mål i utviklingsarbeid initiert av fylkeskommunen å utvikle ein ny og meir proaktiv politikarrolle. Fylkespolitikarane sit med den formelle avgjerdsmakta, men må koplast hyppigare og tettare til andre aktørar. Då må politikarane involverast formelt i alle pågåande prosessar og dialogar, ikkje berre vedta eit sluttprodukt. Dette vil og gjere arbeidet meir forutsigbart, ved at ein kan anta at det ikkje kjem store overraskande endringar verken frå administrativt eller politisk hald i slutten av planprosessen, noko som er vanskeleg både for politikarane og administrasjonen. Figuren nedanfor syner organisering av arbeidet med Handlingsprogram Samferdsel (2022): Politisk behandling STYRET for Handlingsprogram Samferdsel Eksterne?? FAGLEG REFERANSEGRUPPE? ARBEIDSGRUPPE Eksterne?? Figur 2: Organisering av arbeidet med Handlingsprogram Samferdsel (2022) Involvering av eksterne I arbeid mot eksterne aktørar har samferdselsavdelinga no oppretta to faste kontaktpunkt/arenaer for informasjon og innspel: Årleg samferdselkonferanse regionale møte med kvar av regionane i fylket.

5 Side 5 Desse kan nyttast som arenaer for planarbeidet, noko det også er nytta som tidlegare. Saman med prosessane for fylkesplanarbeidet som Plan og Analyseavdelinga initierer, vil dette gje god nok involvering av eksterne, føresett at vi famnar breitt nok på dei regionale møta. Desse bør truleg utvidast noko i 2012, slik at vi også får med meir marginale målgrupper enn vi så langt har nådd, til dømes naturvernorganisasjonar, handikapforbundet, og fleire bransjeorganisasjonar. Den endelege organiseringa av arbeidet med handlingsprogrammet og involvering av eksterne, vil bli tilpassa framdriftsplan for arbeidet med Fylkesplan Det må vere ei målsetting for arbeidet, at vi ikkje opprettar nye fora og møteplassar dersom vi kan nytte dei arenaene som vi alt har med nettverket vårt. Utfordringar innan samferdsel, og innhald i arbeidet Samferdsel er ikkje eit mål i seg sjølv, men skal vere med å oppfylle andre samfunnsmål. Det er derfor viktig å tenke utvikling av lokalsamfunn og regionar, tilrettelegging for næringsliv, mobilitet for ulike grupper og med ulike formål, og tryggleik, når ein skal arbeide med Handlingsprogram transport. Gjeldande Fylkesdelplan Transport var delt inn tematisk i persontransport og godstransport. Dette vil truleg vere ein tenleg inndeling også framover. I tillegg ser vi at miljøutfordringar, trafikktryggleik og universell utforming er to svært viktige tema som vil kome inn i nær alt vårt arbeid. Vi kan derfor sjå for oss at dette vil vere ein form for gjennomgåande tema i programmet. Vidare viser vil til grunnlagsdokumentet for Regional planstrategi, der følgjande utfordringar er omtalt: ABS-regionar og transportløysingar By- og senterpolitikk Rassikring, tryggleik og beredskap Kollektivtransport på veg Sjøtransport, lufttransport og jernbane Finansieringsmodellar Strategiar og prinsippsaker I Møre og Romsdal er det utarbeidd ei rekke strategiar innan samferdsel som er vedtekne av fylkestinget. Desse kan samanliknast med fagspesifikke handlingsplanar for gjennomføring av Fylkesdelplan Transport. Fleire av desse har gyldigheitstid langt inn i komande planperiode. For å saldere, og lage eit enklare system, vil essensen i desse strategiane bli lagt inn i Handlingsprogram Samferdsel, eventuelt noko revidert. Desse er: Ferjestrategi for Møre og Romsdal (T-70/05, ) Luftfartsstrategi Møre og Romsdal (T-19/07, ) Gang- og sykkelvegstrategi for Møre og Romsdal (T-44/07, ) Finansieringsstrategi I tillegg er Kollektivstrategi for Møre og Romsdal inne i avsluttande fase. Arbeid med Strategi for trafikktryggleik startar opp våren 2012 i samband med at fylkeskommunen har overtatt sekretariatsansvaret for fylkestrafikktryggingsutvalet. Desse vil og bli ein del av Handlingsprogram samferdsel.

6 Side 6 Ei rekke saker av prinsipiell karakter knytt til dei nye oppgåvene og store utfordringane med fylkesveg har og vore politisk handsama siste to åra. Dei må og danne grunnlag for arbeidet med handlingsprogrammet. Desse er: Retningsliner for forskotering av fylkesvegsaker Alternativ bruk av ferjesubsidiar Prioriteringskriteriar for fylkesvegprosjekt (vore til handsaming i PNS og SA, men ikkje vedteke) Det vert arbeidd med Rettleiar for realisering av nye vegprosjekt Vurdering Det vil vere positivt om Samferdsel blir nytt satsingsområde i komande Fylkesplan. Vi får eit ryddigare og meir oversiktleg system, og samferdselssektoren blir meir synleg, og løfta opp på same nivå som dei andre sektorane i fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Dessutan vil det ligge store moglegheiter for eit meir tverrsektorielt arbeid når samferdselsplanlegginga skjer innanfor det same systemet som anna sentral planlegging i fylkeskommunen. Det vil vere viktig å starte arbeidet med eit handlingsprogram for transport no, for å få tid til å gjennomføre nødvendig arbeid for å få opp eit handlingsprogram som er på line med det andre sektorar har. Det er og nødvendig å gjennomføre strukturert og grundig arbeid for å imøtekome dei store utfordringane innan samferdsel, og få opp eit program som skal stå seg i ein tiårsperiode. Organiseringa av arbeidet er meir eller mindre på plass fordi vi vil nytte tilgjengelege ressursar på samferdselsavdelinga, knytte til oss nokre få eksterne nøkkelpersonar, samt nytte allereie etablerte arenaer. Vi meiner den føreslåtte organiseringa vil vere effektiv, men likevel brei nok. Det er gjennomført, og er undervegs mykje godt arbeid knytt til utfordringane i samferdselssektoren, som vil bli systematisert og sett i samanheng i programarbeidet. Dette vil gje berte oversikt både internt og eksternt. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet ber om at arbeidet med Handlingsprogram samferdsel vert sett i gang slik sakframlegget viser, med dei tilpassingar som må til som følgje av oppstart av arbeidet med Fylkesplan våren Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef