HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL 2015

Transkript

1

2 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL Det regionale plansystemet s Gjennomføring av fylkesplan (2022) s Hovudmål og resultatmål for satsingsområde Samferdsel s Prinsippsaker s Kollektivtransport s Ferjetrafikk s Transportsystemet s Ferjeavløysing og finansiering i transportsektoren s Trafikktrygging s. 19 Vedlegg 1 Prinsippsaker Vedlegg 2: Kart over trafikksystemet i Møre og Romsdal 2

3 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL (HPS) 2015 Handlingsprogram Samferdsel 2015 er vedteke av fylkesutvalet [U-10/15] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/ Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan er mellom desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. 2. Gjennomføring av Fylkesplan (2022) Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom Handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Fylkesplana har ein planperiode på 4 år, Handlingsplan Samferdsel har ein planperiode på 10 år, altså Bakgrunnen for dette er at samferdselstiltak tek lang tid å realisere. Fire år er derfor ein alt for kort planperiode til at det er realistisk å kunne oppnå resultat og oppfylle mål. Dette Handlingsprogrammet derimot, gjeld for 2015 på lik line med dei andre Handlingsprogramma. Det bygger på den omfattande prosessen vi hadde i 2013 ved utarbeiding av det tiårige Handlingsprogram Samferdsel Handlingsprogramma skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. 3. Hovudmål og resultatmål for Satsingsområde Samferdsel I 10-årsperioden blir følgjande mål for samferdsel lagt til grunn i Møre og Romsdal fylkeskommune: Hovudmål

4 Fremme regional utvikling og robuste bu- arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Resultatmål I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. 2. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trase for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim 4. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu, - arbeids, - og serviceregionar 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Gjennomgåande perspektiv I Fylkesplan ligg det og seks gjennomgåande perspektiv. Desse skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette vil styrke fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar. Perspektiva skal følgjast opp ved å vere ein integrert del av handlingsprogramma, og det skal rapporterast på dei. Dei seks gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø- og klima Endringar i Handlingsprogrammet frå 2014 Samferdselsavdelinga er prega av mykje langsiktig arbeid, og det er derfor ikkje store endringar i kva for område det ligg tiltak på frå år til år. Likevel vil arbeidsinnsatsen i det langsiktige arbeidet endre seg noko frå år til år ettersom langsiktige prosjekt og tidkrevjande arbeid skrid fram. Noko av det viktigaste arbeidet er å halde fram med 4

5 påtrykk mot sentrale styresmakter for å auke rammene både til vegvedlikehald, kollektivtrafikk og ikkje minst til ferjetrafikken, der det er store utfordringar. Når det gjeld endringar frå 2014, er noko av det viktigaste: Arbeid med utsetting av bruttoanbod, slik at i løpet av 2015 vil svært mykje av busstilbodet vere ute på bruttoanbod, noko som endrar måten busstilbodet i fylket blir styrt på. Dette gir igjen fleire utviklings-moglegheiter og -behov som det i 2015 vil bli jobba meir intenst og målretta med som vist i dei to følgjande kulepunkta: Marknadsarbeid, der 2015 blir det første heile året med eigen seksjon og dedikerte ressursar til reint marknadsarbeid der nyleg vedteke markndsplan skal gjennomførast for å utvikle, modernisere og selje inn den nye merkevara FRAM. Forsøket FRAM-Flexx med mål om å betre samordninga av skysstenestene, som omfattar ordinær rutetrafikk, bestillingstransport, skoleskyss, tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT) og drosjetilbod. Arbeidet med Nordøyvegen går inn i ein ny fase i 2015 der prosjektet ligg hos sentrale styresmakter for kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) og deretter Stortingsbehandling. Prosjekteringsarbeidet vil likevel halde fram. Bypakkearbeidet går og inn i ein ny fase, der planen er å sende over søknadar frå alle dei tre byane til sentrale styresmakter etter at bompengesøknadane har fått politisk godkjenning både i byane og i fylkestinget. Planleggings- og prosjekteringsarbeidet vil halde fram også her. 4. Prinsippsaker Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1): Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet i Møre og Romsdal (Ikkje vedlagt, gå til sak T-15/14) 5

6 5. Kollektivtransport Resultatmål 1- for perioden : I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. I 2015 vil arbeidet med utsetting av bruttoanbod fortsette. I løpet av 2015 vil svært mykje av busstilbodet vere ute på bruttoanbod, noko som endrar måten busstilbodet i fylket blir styrt og drifta på. Dette gir fleire utviklings-moglegheiter og -behov som det i 2015 vil bli jobba meir intenst og målretta med. Eitt av områda er marknadsarbeid, der 2015 blir det første heile året med eigen seksjon og dedikerte ressursar til reint marknadsarbeid. Den nyleg vedtekne marknadsplana skal gjennomførast for å utvikle og selje inn den nye merkevara FRAM. Tilbodet må moderniserast både når det gjeld betalingsløysingar, informasjon, haldeplassar og knutepunkt. Det skal og gjennomførast forsøk for å betre samordninga av skysstenestene, som omfattar ordinær rutetrafikk, bestillingstransport, skoleskyss, tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT) og drosjetilbod. For å få fleire til å reise kollektivt må vi også jobbe med samla pakker med tiltak der vi kan medverke til auka tilbod og tilpassing av takstar, særleg i byane. Det vil vere nødvendig å få med bykommunane på å kombinere dette med restrektive tiltak som t.d. kollektivtrasear og restrektiv parkeringspolitikk slik at vi kan nå måla om at veksten i persontransporten i byane skal handterast av kollektivtrafikk, gåande og syklande. Dette blir det jobba med gjennom bypakkearbeidet. Det er stadig ei utfordring at auke i kostnadane ikkje blir kompensert i overføringane frå staten. Situasjonen er derfor at tilbodet blir på same nivå som i 2014, etter kutt tidlegare år. INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Merkevarestrategien vedteke 4. kvartal 2014 skal nyttast aktivt i alle element innafor marknad-, kommunikasjon- og informasjonsarbeidet i prosessen med å: - Gjere buss, ferje og hurtigbåttilbodet synleg, oversiktleg, lett å bruke og betale for - Gjere tilbodet universelt utforma og reiseinformasjonen lett tilgjengelig - Gjere kollektivtilbodet moderne, påliteleg, stabilt og trygt. Utvikle struktur og innhald på heimesida frammr.no for å gjøre sida meir brukarvennleg, seljande og informativ for dei besøkande. Utvikle frammr.no til å bli ein preferert kanal for rutesøk uavhengig av kollektivt framkomstmiddel. Sette i verk marknads- og kommunikasjonstiltak i tråd med vedteken marknadsplan. I 2015 er viktige område: - Lansere merkevara FRAM-Flexx - Nytte media til proaktivt PR-arbeid - Gjennomføre eigne marknadsaktivitetar i forkant av oppstart for bruttoområde Indre Sunnmøre for buss 6

7 - Synleggjere kollektivtilbodet i eksisterande bruttoområde for buss, ferje og hurtigbåt Billettering: Lansere mobil betalings-app for buss i områder der vi har inngått bruttokontraktar. Aktivt marknadsføre ny betalings-app samt andre forenkla betalingsmåter som er innført. Utforme eiga marknadsplan og gjennomføre eigne marknadsaktivitetar knytt til merkevara FRAM-Flexx for å bygge merkevara og påverke til høgast muleg bruk av tenesta. Forbetre haldeplassinformasjonen langs busstraseane: - Skilting og ruteinformasjon i form av trykte haldeplassoppslag på alle registrerte haldeplassar i bruttoområdet i løpet av 2015, som er Kristiansund og ytre Nordmøre, Molde og Gjemnes samt Ålesund. - Elektronisk ruteinformasjon på prioriterte haldeplassar i Utvikle og teste sanntidsinformasjon på buss i nye anbod, betre avviksinformasjonen for buss samt oppgradere informasjons-skjermane på terminalane. INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring Totalgjennomgang av rutestrukturen: I 2015 blir Nordmøre og deler av Romsdal gjennomgått for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss. Kartlegge haldeplassar for å identifisere dei med høgst tal påstigande for å få meir informasjon om produksjonen, og eit betre grunnlag for prioriteringar og forbetringar. Utgreie prinsipp og system for terminal- og knutepunkt i kollektivtrafikken for å få opp eit styringsdokument. (Andre avd.) INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta Halde fram arbeidet med å ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta Starte eit utviklingsprosjekt i Nesset og Sunndal for å betre korrespondansane til Trondheim og få til meir rasjonell skoleskyss, og koordinere dette med ruteendringsprosessen. Sikre framføringshastigheita på ekspressbussane og fylkeskryssande ruter, t.d. knytt til trasear, haldeplassutforming m.m. Betre korrespondansane og forutsigbarheita, m.a. gjennom å følgje opp kunngjeringsplikta ved å optimalisere ruteendringsprosessen og finne optimale ruteendringsdatoar. Sikre korrespondanse mellom båt og buss gjennom merksemd på dette i arbeidet med kontraktsdokument. (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) (Rutebil-/hurtigbåtselsk 7

8 INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket Følgje opp marknadsplana ved å gjennomføre tilpassa, spissa og målbare marknadsaktiviteter som både skal auke tal kollektivreisande i fylket, samt skape større kjennskap og bevisstheit til merkevarene FRAM og FRAM-Flexx. Sjå pkt. 1 for meir informasjon. Arbeide vidare med førebuingar for iverksetting av bypakkene m.a. på grunnlag av analyser og rapportar som er utarbeida. Dette skal skje gjennom bestilling av og gjennomføring av planlegging og prosjektering på fylkesvegar samt på infrastruktur for kollektivtrafikk, gåande og syklande. Førebu, prioritere og finne løysingar for første steg av gradvis auka og meir effektivt kollektivtilbod i byane. Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund, Molde og Kristiansund: Det er oppstart av ny kontrakt i Molde frå januar 2015, og med det er busstilbodet i dei tre største byane i fylket i avtalar med bruttokontraktar. Dette gir større handlingsrom for å vidareutvikle tilbodet. Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er anbodspakke 6 indre Nordmøre i starten av 2015, anbodspakke 7 Vestnes/Rauma og anbodspakke 8 ytre Romsdal hausten Utvikle og implementere det elektroniske kontraktsoppfølgingsverktøyet Business Intelligens (BI) for å sikre kvaliteten på leveransane i fleire typar kontraktar. Ruteendringar i 2014 for å betre korrespondansen mellom rutene frå Langevåg, Skodje og Brattvåg til Moa med bybussen i Ålesund på Moa i trafikksvake periodar vil bli evaluert i Ytterlegare endringar/forbetringar vil kunne settast i verk frå 1. mai Vidareføre prosjektet; framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø. Utarbeide rutiner for å fange opp ruteendringar på fly så tidleg som mogleg. Etablere flytaxi og automatisere bestillinga av taxi til flyplassen ved stor trafikk. Vidareutvikle tilbodet som ein del av bruttokontrakten. (Kommunane) (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) (Flyselskapa) (Avinor) (Rutebilselskapa) (Molde Taxisentral) INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar. Fortsette arbeidet med test av bestillingstransportsystemet Flexx i 2-3 kommunar. Flexx-test omfattar datateknisk bestillingsportal, handtering av bestillingane, marknadsføring og kommunikasjon ut mot transportørane. Testen blir evaluert og ordninga vil eventuelt bli utvida til fleire kommunar. Målet er å få erfaring på etablering og drift av kundesenter, betre samordning av skysstenester inkludert bestillingstransport, og med særleg fokus på tilrettelagt transport (TT), og betre levegrunnlag for distriktsdrosjene i samarbeid med Helse Midt- Norge. Halde fram utviklingsarbeidet for endringar i retningslinene for tilrettelagt transport (TT) saman med brukarorganisasjonane og fylkesråda gjennom statistikkanalyser, signal frå departementet og samarbeid med Fylkeslegen. Målet er å utvikle ein bestillingstransportordning for dei lettaste brukarane, for å kanskje kunne frigjere midlar til dei tyngste TT- (Rutebilselskapa) (Taxiforbundet) (Helse Midt-Norge) (Kommunen) (Lokalmiljøet) (Brukarorg.) (Fylkesråda) (Fylkeslegen) 8

9 brukarane. Arbeidet vil vere tett knytt til erfaringane ved utprøving av bestillingstransport, men vil truleg sluttførast uansett utfall av forsøk med bestillingstransport. Innlemme drosjene som ein integrert del av kollektivtransporten, ma.a gjennom å avvikle møter for å diskutere framtida for drosjenæringa, og vurdere handtering av drosjenæringa i samband med offentlege innkjøp og anbodskonkurransar. (Taxiforbundet) Budsjett 2015: Resultatmål 1: BUDSJETT FOR 2015 I 1000 kr INVESTERINGAR: Ruteinformasjon 600 Elektronisk billetteringsutstyr Ruteplanleggingsverktøy 0 Sanntidsinformasjon Marknadskonsept Business Intelligens - datavarehus DRIFT: Lokale bilruter Skoleskyss TT-ordninga Fram-Flexx bestillingstransport Diverse samferdselsformål * * Drift terminalar, tilskot Trafikanten, drift elektronisk billetteringssystem, drift sanntids publikumsinfo, Trygt heim for ein 50-lapp, kompensasjon ungdomskort, marknadskonsept, marknadsarbeid, kollektivtransport i distrikta (KID), konsulentkjøp. 9

10 6. Ferjetrafikk Resultatmål 2 - for perioden : Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Det er sterkt trafikkvekst i ferjetrafikken, og kapasitetsproblem på fleire samband. Dette er det ikkje rom i budsjettet for å møte, med ein prisvekst på over 40 % på nye anbod, noko som gir store utfordringar for dei reisande. Den positive sida ved dette er at det gir grunnlag for solide inntekter når tilbodet er godt tilpassa etterspørselen. Det blir derfor viktig framover å legge gode og framtidsbaserte analysar til grunn i anboda, også for å unngå stort omfang av dyre ekstrakjøp. Ferjesambandet Volda Folkestad vil i 2015 gå tilbake til staten etter å ha vore fylkeskommunalt i halvanna år i samband med at Kvivsvegen vart offisiell trasè for E39. Vi er dermed tilbake til ansvar for 22 ferjesamband. Det er arbeid i gang nasjonalt for å utvikle teknologisk avanserte gode billetteringsløysingar som skal kome dei reisande til gode. Det arbeidast også nasjonalt med samordning av krav og kontraktar for å få til ei betre og meir einheitleg forståing av forventingane fylkeskommunen har til reiarane. Tydelegare og meir omfattande omtalar i kontraktane av kva for yting som er ønskt, vil vere viktig. Med meir samarbeid på tvers av fylkes- og etatsgrenser, og lengre erfaring, vil fylkeskommunen bli ein betre og meir presis bestillar av ferjetenester. Arbeid med ny ferjestrategi vil for alvor ta til i 2015, og vil innebere eit visst fylkesoverskridande samarbeid. Sanntidsinformasjon er innført på ferjer. Denne informasjonen vil også kunne nyttast i kontraktsoppfølging. Det vil og bli jobba med å gjere aktørane i bransjen sine roller tydelegare. Marknadsarbeidet som er omtalt under Resultatmål 1 Kollektivtrafikk, vil og gjelde for ferjetilbod og hurtigbåttilbodet. Den nyleg vedtekne marknadsplana skal gjennomførast for å utvikle og selje inn den nye merkevara FRAM. Tilbodet må moderniserast både når det gjeld betalingsløysingar og informasjon. INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken På grunnlag av prosjektskisse utarbeida i 2014, samt interesse frå andre fylkeskommunar, skal det etablerast eit prosjekt for utarbeiding av ein ny ferjestandard i løpet av Utarbeide mal for korleis ein analyserar trafikkproduksjon og økonomi i eit ferjesamband. Utføre analyse av dei største sambanda innan utgangen av Konsulentselskapet LMG Marin skal i løpet av 2015 lever ein rapport som vurderar kva for energieffektiviserings-teknologi som er mogleg på dei ulike ferjesambanda på Vestlandet. Denne rapporten skal følgjast opp, og (Andre fylker) 10

11 potensialet i forhold til miljøvinst, samt kostnadar, skal leggast fram politisk. INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet Fortsette arbeidet med å betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser. Halde fram arbeidet med tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktane Videreutvikle nasjonal kontraktsmal saman med dei andre ferjefylka. Medverke i SVV- Vegdirektoratet sitt arbeid med å utvikle ein bruttokontraktsmal (Ferjeselskapa),, (Fylkeskommunane langs kysten) INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferje- og hurtigbåttilbodet til alle grupper Arbeide for enklare betalingsløysingar på ferje, m.a. gjennom deltaking i den nasjonale styringsgruppe for utvikling av autopass. Sjå fleire tiltak på dette innsatsområdet under Resultatmål 1 Kollektivtransport, Innsatsområde 1 INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. Oppstart av utbetringar på ferjekaiene Hollingsholmen i Aukra kommune samt Stranda i Stranda kommune. Budsjett 2015 Resultatmål 2: BUDSJETT FOR 2015 I 1000 kr INVESTERINGAR: Mindre utbetringar på 3 ferjekaier samt kaiene i rute DRIFT: Fylkesvegferjedrift Båtruter

12 7. Transportsystemet Resultatmål 3 - for perioden : Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasè for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Med transportsystemet meiner vi i denne samanhengen både drift, vedlikehald og investeringar i vegsektoren, inkludert tilrettelegging for gåande og syklande. Inkludert er og sjøtransport, flytrafikk og jernbane. Det inneheld også arealbruken og arbeid med trafikktryggleik gjennom den fysiske tilrettelegginga som desse transportformene fører med seg. Vi må arbeide med utvikling av transportsystemet både gjennom investeringar i nybygging og utbetringar, og gjennom framtidsretta vedlikehald og drift som medverkar til effektiv og trygt framkome. Vedlikehaldsgapet er stort, berekna til 5,6 mrd og må takast på alvor. Etterslepet på tunnelar, bruer og ferjekaier er størst. Tunnelvedlikehaldet har starta opp, og det kom 4,6 mill. kr til tunnelvedlikehald i statsbudsjettet, men dette held ikkje eingong for opprusting av ein tunnel. Vedlikehald av bruer og ferjekaier er og i gang, men fylkeskommunen sitt budsjett tillet berre oppstart av utbetring av om lag ei ferjekai og ei bru i året. I 2015 vil det bli fokus på eit utviklingsarbeid for å utvikle differensierte standardar på fylkesvegnettet ut frå kva for funksjonsklasse vegen har. Heile fylkesvegnettet vart kategorisert i funksjonsklassar i Dette vil bli eit arbeid i alle nye driftskontraktar som skal ut på anbod. Her vil vi framover vere tettare på arbeidet som SVV utfører på vegne av fylkeskommunen, for å sikre «riktig» standard. Vi må tilrettelegge transportsystemet både for person- og godstransport, og for kollektive løysingar. Gode kår for mjuke trafikkantar er ikkje minst viktig, også i eit folkehelseperspektiv. Reduksjon av transportbehovet og miljøvennleg løysingar gjennom samordna areal- og transportplanlegging er og eit viktig mål. Dette er viktig i bypakkearbeidet som vil kome nærare ei realisering i løpet av Vi må gå tidlegare og meir aktivt inn i planprosessane, for å få større moglegheit til å påverke løysingane. Vi må og følgje opp store investeringsprosjekt som SVV utfører på bestilling frå fylkeskommunen tettare, som t.d. Nordøyvegen, for å få betre styring og kontroll. Fylkeskommunen si politiake rolle i forhold til Statens vegvesen på riksveg, Avinor på lufttransport, Kystverket på sjøtransport, samt Jernbaneverket og NSB på tog er viktig å følgje opp. Fylkeskommunen bør og gjennom sitt arbeid vere proaktiv og sette dagsorden i forhold til utviklinga i samferdselssektoren. Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1) Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar 12

13 INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet Fv 659 prosjekt Nordøyvegen, skal gjennom kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) og Stortingsbehandling. Statens vegvesen held fram arbeidet med prosjektering, og MRFK har tilsett ein eigen prosjektkoordinator som skal følgje prosjektet i det daglege. Mogleg (men lite sannsynleg) byggestart seint i Gjennomføre planlegging og grunnerverv knytt til fylkesvegprosjekt, samt jobbe mot å utvikle raskare, meir effektive og meir samanhengande planprosessar ved frist 01. april for ferdigstilling av planar som skal få investeringsmidlar påfølgjande år. Det er for 2015 sett av minimumssummen som trengs for både planlegging og til grunnerverv. Utarbeide enkle retningsliner/sjekkliste for samferdsel i samband med arealplanar, som kommunane kan nytte i sitt planarbeid. Det har vore drøftingar for å kome fram til riktig detaljnivå og løysingar som vil vere grunnlag for arbeidet i Utarbeide ei «fylkesvegplan» med ferdigstilling i midten av 2015, med utgangspunkt i kunnskap om kva andre fylkeskommunar har gjort. Betre avvikshandteringa på fylkesvegprosjekt gjennom å stille strengare krav til detaljert rapportering knytt til økonomi og framdrift frå Statens vegvesen: - gjennom faste perioderapportar - gjennom framlegging av kostnadsanslag - gjennom umiddelbar rapportering av alle avvik som gjeld framdrift, kvalitet og økonomi Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar m.a. ved å halde fram planarbeidet i bypakkene for å legge til rette for å auke andelen kollektivreisande, gåande og syklande. I denne fasen inneber det t.d. innteikning av betre og fleire gang- og sykkelvegar, betre marknadsarbeid, planlegging av betre framkomeløysingar for buss. Medverke i det fylkeskommunale prosjektet «Byen som regional motor» (BRM) på brei front gjennom: - Utarbeiding av strategidokument for byutvikling i Kristiansund - Kople arbeidet med planlegging og prosjektering av gateterminal i - Ålesund mot BRM-prosjektet. - Medverke til god kopling og klargjering av gråsoner mellom prosjektet BRM og bypakkearbeidet (PoA-avd.) SA-avd SA-avd SA-avd (kommunar) INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar, samanhengande ruter, skilting og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt i tråd med Gang- og sykkelstrategien for M&R. Det er planlagt utbygging av 7 gang- og sykkelvegstrekningar i 7 ulike kommunar i Ei nasjonal sykkelrute tilrettelagt for turistar i Møre og Romsdal er definert. Denne vil bli skilta i Alt arbeidet her må sjåast i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt Vurdere å slå saman «gamle» og «nye» fylkesveger til eit fylkesvegnett. Dette vil eventuelt gje fylkeskommunen eigarskap til langt fleire gang og sykkelvegar som i dag er eigd av kommunane, men og gje større ansvar og forpliktingar innanfor stramme økonomiske rammer. Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å oppretthalde posten forsterkingar/utbetringar og (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) SA-avd 13

14 trafikktryggleiksmidlar med 50/50 prosent fordeling av kostnadane mellom kommune og fylkeskommune også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å sette av slike midlar i økonomplana. INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. Differensierte vegstandardar: I juni 2014 vedtok fylkestinget ei omfattande sak om funksjonsinndeling av vegnettet i Møre og Romsdal etter fleire politiske rundar. På grunnlag av denne funksjonsinndelinga, vil MRFK i samarbeid med Statens vegvesen jobbe med å utvikle differensierte standardar på vegnettet i samband med nye anbod. Vurdere deler av vegnettet omklassifisert på grunnlag av vegen sin funksjon. Fv 64 blir vurdert omklassifisert til riksveg. Det vil også bli gjort vurderingar om å omklassifisere ein del av fylkevegnettet til kommunal veg. SA-avd INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke. Statens vegvesen har i 2014 og vil i 2015 planlegge og prosjektere dei bruene som snarleg må utskiftast, ut i frå ei betraktning om restlevetid. I statsbudsjettet for 2015 fekk fylkeskommunen om lag 46 mill. kroner ekstra til reduksjon av etterslep i fylkesvegtunnelar. Det er ikkje klart kvar desse midlane skal nyttast, men ein vil ta utgangspunkt i saka om tilstand på fylkesvegtunnelar (sak T-16/14). Fylkeskommunen skal være med aktivt inn i anbodsprosessane knytt til nye driftskontraktar. Spesielt skal vi delta i kontrakts-strategiarbeidet som gir oss større medverknad og dialog med brukarane. SA-avd Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv 14

15 Utvikle eit tettare samarbeid med Kystverket og Avinor. I 2014/2015 vil vi ha ein dialog/samarbeid med Avinor knytt til innspel i NTP-prosessen i forhold til framtidig lufthamn-struktur. Styrke samarbeidet med Jernbaneverket og NSB. M.a. skal vi medverke i arbeidet med å få meir gods over på jernbane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv. Fylkeskommunen gjekk i 2014 inn i EU Prosjektet TEN-Trans, eit prosjekt med mål om å vidareutvikle eit Trans-Europeisk transportnettverk. Prosjektet skal avsluttast sommaren (Avinor) (Kystverket) SA-avd (Jernbaneverket) (NSB) (RN-avd.) Nærare om økonomiske rammer, finansiering av investeringsprosjekt, vedlikehald og kollektivtenester, sjå Kap. 4. Vil du vite meir om arbeidet med gang og sykkelvegar kan du gå inn på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune og sjå på Strategi for gåande og syklande. Budsjett 2015: Resultatmål 3: BUDSJETT FOR 2015 I 1000 kr INVESTERINGAR: Nordøyvegen Bypakker Møre og Romsdal Mindre utbetringar Driva bru, Slettebakkbrua, Herøybrua Mindre utbetringar Fannefjordtunnelen og naudnett fylkevegtunnelar Mindre utbetringar, andre investeringar stikkrennetunell Fv Gang- og sykkelvegar, 8 strekningar Miljø- og servicetiltak Planlegging Grunnerverv 500 DRIFT: Straum Driftskontraktar, anna kontraktarbeid, opprydding og ferje v. ras Bru- og ferjekaivedlikehald Dekkelegging og vegoppmerking

16 8. Ferjeavløysing, og finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 - for perioden : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 - for perioden : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter Dei to resultatmåla over blir handsama i same kapittel fordi det er ein svært stor grad av overlapping mellom dei. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Når det gjeld finansiering og store investeringsprosjekt, må vi halde fram med eit langsiktig påverknadsarbeid, men tenke nye innfallsvinklar, og alliansar i arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune skal i åra som kjem jobbe for å redusere talet på ferjesamband gjennom nye ferjeavløysings-prosjekt. På denne måten kan vi medverke sterkt til å utvikle større og meir robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar, med mindre avstandsulemper, og meir attraktive forhold for både befolkning og næringsliv. Då må det arbeidast for å finne gode finansieringsløysingar. Stor grad av brukarbetaling er naudsynt. Vi må og få gjennomslag for å putte ferjesubsidiar inn i ferjeavsløysingsprosjekt. Fylkeskommunen må også kunne sette saman finansieringspakkar og i større grad tenke prosjektfinansiering framfor årlege budsjett. Det er også viktig at inntektsfordelinga frå staten til fylkeskommunane inneheld objektive kriterier som er i tråd med utfordringane Møre og Romsdal fylke har innanfor samferdsel. Gode analyseverktøy, og samanhengande planlegging og gjennomføring er og løysingar som må etterstrebast. Det må jobbast mot Staten for å få kompensert for auka kostnadar og trafikkauke i overføringane til kollektivtrafikken. I ferjetrafikken må vi få betre prognosar inn i anboda, slik at tilbodet blir betre tilpassa trafikken, og vi slepp unna ein del dyre ekstrakjøp. Dessutan må vi få gjennomslag for at ein høgare frekvens bør ligge til grunn, og at dette må vere grunnlaget for dimensjonering av overføringane. Det må og jobbast vidare for å prøve ut og hauste erfaring med nye modellar for driftskontraktar for å påverke prisutviklinga. 16

17 INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar Arbeid med utvikling av finansieringsmodellar for store vegprosjekt m.a.: Gjennom innspel til Nasjonal Transportplan (NTP) saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Fortsette arbeidet opp mot sentrale styresmakter for å få ei avklaring på korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Gjennom å følgje opp skriftelege innspel og dialogmøter med Samferdselsdepartementet som vart gjennomført i 2014 Vurderast å legge fram ei sak om sjølvfinansierande prosjekt ut frå ein prinsipiell innfallsvinkel, på grunnlag av dei erfaringane vi no har frå konkrete prosjekt. Ei justert sak om prinsipp for prioritering av investeringar i store vegprosjekt vil bli lagt fram i Ei omfattande og komplisert sak om dette har vore lagt fram fleire gonger, utan at det har kome til eit resultat. Behovet for å få på plass eit prinsipielt styringsdokument knytt til dette, er stort både i administrasjonen og mellom politikarane, men er svært krevjande. (Regionale samarbeidsfora, kommunar, interessegrupper) INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet Fortsette å drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP m.a.: Gjennom eit spesielt fokus på bruer og tunnelar i innspel til Nasjonal Transportplan (NTP) saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge (Vestlandsrådet) (Samarbeidsforum M-N) INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken (R) Fortsette påtrykket ovanfor staten, og utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til drift av kollektivtrafikken INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompengeselskap i fylket eller regionen. Organisering av det nasjonale bompengeregimet er satt på dagsorden av den nye regjeringa. Dersom ei avklaring kjem i 2015 må vi arbeide i forhold til dette, avhengig av kva avklaringa inneber. (Interessegrupper) 17

18 INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planleggingsarbeidet knytt til store investeringsprosjekt, gjennom m.a. reindyrking av roller og prosessar. Det vil bli vurdert å tilsette meir prosjektstyringskompetanse på Samferdselsavdelinga for betre styring og kontroll med store investeringsprosjekt. Det er utarbeida ein rettleiar for planarbeid, og mesteparten av planleggingsoppgåvene vil framover bli utført gjennom prosjektorganisering. Desse nye verktøya skal takast i full bruk frå SA-avd INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane Halde fram merksemda på at fylkeskommunen sin kompetanse på samfunnsanalyse og transportplanlegging blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar. Dette vil i 2015 m.a. gjelde vidare arbeid med bypakker, arbeid med Nordøyvegen, og vidare arbeid med Møreaksen. (PoA-avd.) Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien Budsjett 2015: Dette er ein type tiltak og arbeid det ikkje er knytt pengar til. Det ligg derfor ikkje budsjettmidlar til desse resultatmåla. Det er likevel viktig og sentralt arbeid. Resultatmål 4 og 5: BUDSJETT FOR 2015 Mill. kr INVESTERINGAR: DRIFT: 18

19 9. Trafikktrygging Resultatmål 6 - for perioden : Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Ungdom er den gruppa som oftast er innblanda i trafikkulykker. Livslang læring som startar i barndomsåra kombinert med haldningsendring hos foreldregruppa kan vere vegen å gå for å betre dette. Her har vi no nye interessante tiltak mot høgrisikogrupper som skal evaluerast i 2015, som vil gi oss ny kunnskap og kanskje gode framtidsretta verktøy. Vi har og aktive tiltak mot grupper som ikkje oppfyller helsekrava i vegtrafikklova for å kunne ha førarkort. Dette vil for ein stor del gjelde eldre personar. Også her vil vi få ny kunnskap og innsikt gjennom nye tiltak. Vi veit og at føraren eller trafikantens val og handlingar er den største medverkande årsaken til at ulykker skjer, og til at ulykkene eventuelt får alvorlege konsekvensar. Bevisstgjering om at alle har eit ansvar for at det skal vere trygt å bevege seg i trafikken er viktig. Med utgangspunkt i 0-visjonen, må veg, kjøretøy og regelverk tilpassast det faktum at trafikantane gjer feil og har avgrensa kapasitet og tåleevne. Vi vil også vere pådrivar for auka kontrollverksemd slik at ulykker som skuldast kjøretøy blir redusert. Gjennom innkjøp av kollektivtenestene i fylket vil vi legge vekt på trafikktrygging og tiltak som gir auka bruk av kollektivtrafikk. Også på veg gjennom planarbeidet og gjennom fokus på samordna areal- og transportplanlegging, prinsipp-avklaringar, driftog vedlikehaldskontraktar og prioritering av tiltak med størst ulykkesreduserande effekt, vil vi saman med andre aktørar medverke til at vi får eit vegnett som gir trafikanten auka tryggleik. Skredsikringa finansierast gjennom ein nasjonal ramme. Fylkesutvalet har prioritert skredssikringsprosjekt i fylket i ei prioriteringsliste. Arbeidet følgjer denne lista. INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. M.a. vil barnehageprosjektet «sikring av barn i bil» som starta i 2014 strekke seg inn i 2015 og blir vurdert vidareført. Barneteatret «Ville veier og vrange skilt vil bli vurdert vidareført. (Trygg Trafikk) INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging Informasjon om bruk av setebelte i buss - «BELTEHELTKAMPANJEN» vart gjennomført rundt om i fylket i Andre fylke har teke kontakt og vist interesse for konseptet. Konseptet skal evaluerast i 2015 og eventuelt 19

20 vidareførast. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Ubyråkratisk og rask gjennomføring av små og enkle trafikktryggingstiltak gjennom å nytte ei eigen post i økonomiplanen tilrettelagt for dette. Små tiltak som belysning og synlige kryssingspunkt vil bli utbetra i Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar. I 2015 vil temaet takast opp jamleg gjennom regionalt planforum og i møter med kommunar med tema planlegging Fylkeskommunen skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problema med tunge kjøretøy på norske vintervegar. MRFK vil i 2015 søke samarbeid med SVV i «Trygg Trailer» prosjektet PoA-avd. (Andre) INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 I 2015 held arbeidet med ras-sikringsprosjektet Røyr-Hellesylt byggesteg 3 fram. Prosjektet er berekna ferdigstilt hausten (Stranda kommune) INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper Pilotprosjektet Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år, vart starta opp av Astero på vegne av fylkeskommunen i september Piloten skal etter plana vere avslutta i februar 2015 og vil då bli evaluert. Deretter blir eventuell vidareføring vurdert. Informasjonskampanje knytt til vegtrafikkloven sin 34; ; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet vart planlagt og utarbeida av prosjektgruppa for 34. Plakatar etc. vart sendt ut til vidaregåande skolar og legekontor i heile fylket hausten Kampanjen vil bli evaluert i 2015 og vurdert vidareført. (Trygg trafikk) (Fylkesmannen) 20

21 I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. Vi du vite meir om trafikktrygging kan du lese Møre og Romsdal fylkeskommune sin Trafikktryggingsstrategi for som er grunnlaget for kapittelet. Den finn du på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside Budsjett 2015: Resultatmål 6: BUDSJETT FOR 2015 I 1000 kr INVESTERINGAR: Fylkesvegar - rassikring Diverse mindre trafikktryggleikstiltak Kryssutbetring Årødalen DRIFT: Trafikktryggleiksmidlar 50/50 fylkeskommune - kommune FTU

22 VEDLEGG 1 Prinsippsaker Ein del sentrale problemstillingar har vore fremma som politiske saker. Vedtaka i desse sakene finn du oversikt over her: Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt I T-32/10 vart det gjort følgjande vedtak: 1. Fylkestinget kan gi løyve til forskotering av fylkesvegprosjekt under føresetnad av at: saka har så høg prioritet at det kan påreknast å få løyving for heile prosjektet innanfor gjeldande handlingsprogram for fylkesvegar (10 år) og under føresetnad av at framtidige fylkeskommunale budsjett følgjer opp handlingsprogrammet. det ligg føre godkjent reguleringsplan for prosjektet. For bompengeprosjekt må det ligge føre eit positivt svar på søknad om bruk av bompengar 2. Forskoteringa skal omfatte faktisk medgått prosjektkostnad inklusiv plan- og prosjekteringskostnadar prisstigning og eventuell anna kostnadsauke i byggjeperioden renter på eventuelle lån 3. Forskoteringssummen skal refunderast utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. 4. Refusjon av forskottet skjer når prosjektet ville få løyving i følgje prioriteringslistene i det vedtekne handlingsprogrammet som ligg til grunn for det aktuelle fylkeskommunale budsjettet. Når det gjeld refusjon av forskotterte bompengeinntekter, må dette avtalast særskilt. 5. Fylkestinget vil til ei kvar tid vurdere omfanget av forskoteringar på eit nivå som ikkje fører til urimeleg press på anleggsbransjen Prinsipp for deltaking i vegselskap I T-44/11 vart det gjort følgjande vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ikkje å bli medeigar i nye vegselskap som har som mål å arbeide med nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. Fylkeskommunen ønskjer heller ikkje å vere med på eventuelle utvidingar av aksjekapitalen i slike selskap som dei før er medeigar i. Fylkeskommunen ønskjer likevel etter individuell vurdering å bidra gjennom tilskot og på anna vis til realisering av nye vegprosjekt på fylkesvegnettet.fylkestinget ber om at det blir utarbeidd ein rettleiar for korleis fylkeskommunen framover skal bidra til realisering av nye vegprosjekt. Frå saksframlegget finn vi at: Konklusjonen må vere at fylkeskommunen ikkje bør gå inn som medeigar i vegselskap som skal arbeide for konkrete fylkesvegprosjekt. Derimot kan ein ikkje sjå dei same motforestillingane når det gjeld vegselskap for realisering av konkrete riksvegprosjekt. Her kan fylkeskommunen ha felles interesse med vegselskap for å få realisert riksvegprosjekt av stor samfunnsmessig interesse for befolkning og næringsliv i fylket. Fylkeskommunen bør likevel vise varsemd med å gå inn i selskap som arbeider for alternative riksvegtrasear som for tida er definerte som fylkesveg. 22

23 Rettleiar for realisering av vegprosjekt / plan og byggeprogram Det blir arbeidd med ein rettleiar for fylkesveginvesteringar, og fylkestinget har gjort vedtak om at det skal arbeidast vidare med den modellen som er skissert i T-??/??. Denne saka konkluderer med at vi bør halde fast på eksisterande hovudmodell for gjennomføring av nye investeringsprosjekt, og følgjande tiltak blir foreslått for å få betre grunnlag for å gjere dei rette investeringane: Føringar for innhaldet i Handlingsprogram samferdsel Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet Strammare opplegg for regionale møte Justering av investeringsprogrammet Realistisk plan- og byggeprogram frå SVV, herunder opplegg for kvalitetssikring Berre prosjekt klarert for utbygging skal innarbeidast i årsbudsjettet Planleggingsmidlar til store vegprosjekt Når fylkeskommunen ikkje lengre går inn med aksjekapital i vegselskap (på fylkesveg), har vegselskapa som ei erstatning søkt om planleggingsmidlar jamfør Sande fastlandssamband og Trollheimstunnelen. Sande Fastlandssamband og Trollheimstunnelen har begge fått løyvd 1,5 millionar til planlegging av sine vegprosjekt. Disse midlane er tilleggsløyvingar frå fylkestinget og til samferdselsramma. I sak SA-23/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Sande Fastlandssamband: Samferdselsutvalet tilrår at det vert løyvd midlar til planlegging og nødvendig planressursar til Sande Fastlandssamband. Samferdselsutvalet ber fylkestinget løyve midlar til dette i Fylkestinget sitt møte i juni Ramme 1, kr under føresetnad av lokal fullfinansiering av prosjekteringa og lokalt ansvar for dette. I sak SA-44/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Trollheimstunnelen: Samferdselsutvalet løyver 1,5 millionar kroner til planlegging av Trollheimstunnelen. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar til planlegging av Trollheimstunnelen før prosjektet ligg inne med finansieringsplan i investeringsprogram for fylkesveg. Det er ein føresetnad at planlegging av Trollheimstunnelen ikkje får konsekvensar for planlegging av andre høgare prioriterte prosjekt. I sak T 63/12 vart det følgjande vedtak om Fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt 1. Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha følgjande retningsliner i prioritert rekkefølgje for å løyve tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt : a. Prosjektet er finansiert i investeringsprogram for fylkesvegar eller planlegging er nødvendig for at prosjektet skal få framdrift som vedtatt i investeringsprogrammet Fylkeskommunen betaler planlegging Desse prosjekta har førsteprioritet Midlar til planlegging av kvart enkelt prosjekt skal synleggjerast i investeringsprogram for fylkesvegar. b. Prosjektet er prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar og det er moglegheiter for alternativ finansiering Fylkeskommunen yter et tilskot til planlegging, og det aktuelle vegselskapet står ansvarleg for restfinansiering av planlegginga. 23

24 Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt med høgare prioritet i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a. c. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, men viser positive tal, muleg sjølvfinansiering ifølgje administrasjonen Fylkeskommunen yter eit tilskot til planlegging, men det aktuellevegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a og b. d. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, og finansieringsanalyser kvalitetssikra av Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune viser negative tal Dersom det negative resultatet ikkje er betydeleg, vil vi vurdere om prosjektet likevel skal få tildelt tilskot til planlegging Det aktuelle vegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Det er viktig at prosjekt i denne kategorien får lågaste prioritet ved knappheit på kapasitet og midlar. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert på investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a, b og c. Det bør vere ei øvre beløpsgrense på 1,5 mill. kroner på tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt i tidleg fase. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar før prosjektet er inne med finansieringsplan på investeringsprogram for fylkesvegar. MRFK vil i kvart enkelt tilfelle vurdere kva beløp som skal løyvast, og vurderinga skal ta utgangspunkt i totalkostnaden på planlegging. 2. For prosjekt som blir utløyst grunna andre utbyggingar i området gjeld følgjande: Fylkeskommunen yter ikkje tilskot til planlegging. Initiativtakar/utbyggjar er økonomisk ansvarleg for planlegging og utbygging. 3. Midlar til planlegging for å sikre at store vegprosjekt får framdrift som vedtatt i investeringsprogram for fylkesvegar, skal settast av i investeringsprogrammet. Tilskot til planlegging av andre store vegprosjekt kan løyvast dersom fylkestinget finn rom for å finansiere dette gjennom andre finansieringskjelder. 4. Søknadar om midlar til delprosjekt som til dømes arkeologiske utgravingar og samfunnsanalyser er ikkje omfatta av denne saka. 5. På riksvegprosjekt der Møre og Romsdal fylkeskommune er aksjonær vil det bli vurdert å gå inn med tilskot til planlegging. Dette skal vere under følgjande føresetnader: Søknaden om tilskot til planlegging skal innehalde eit kostnadsanslag på planlegginga. Maksbeløp for slike tilskot skal vere Regelverket må rullerast kvart 4. år. 24

25 Alternativ bruk av ferjesubsidiar I T-54/10A vart det gjort følgande vedtak: 1. Fylkestinget legg til grunn følgjande retningsliner for bruk av sparte ferjesubsidiar til finansiering av ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet: - Sparte ferjesubsidiar kan nyttast til årleg nedbetaling av forskott i samband med finansieringa ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet. - Årleg utbetaling av ferjesubsidiar er avgrensa til maksimalt 30 år. - Årlege ferjesubsidiar blir berekna på følgjande måte: Årleg betaling for drift av det aktuelle ferjesambandet i samsvar med anbodkontrakt. - Årlege ferjesubsidiar blir prisregulerte med konsumprisindeksen. - Fylkeskommunen kan også nytte eventuell spart betaling for drift av hurtigbåt dersom vegprosjektet skulle føre til nedlegging av eit hurtigbåtsamband. 2. Møre og Romsdal fylkesting ber om at Staten legg til grunn full prisjustering av ferjesubsidiar til ferjeavløysingsprosjekt på riksvegbudsjettet. 3. Viser til kommuneøkonomiproposisjonen for 2010 (alternativ bruk av ferjesubsidiar). Skal effekten av ferjeavløsningsmidler verte reell og ikkje føre til tilsvarande reduksjon i direkte løyvingar over vegbudsjettet, må Staten legge dette inn som øyremerka overføringar til fylka i inntil 30 år på de enkelte prosjekta. Det kjem vidare fram i saka at trekk for vedlikehald ikkje skal gjerast når sparte ferjesubsidiar skal nyttast til finansiering av ferjeavløysingsprosjekt. Sjå nærare i saka. Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet i Møre og Romsdal (Ikkje vedlagt, gå til sak T-15/14) 25

26 26

27