HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL 2016

Transkript

1

2 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL Det regionale plansystemet s Gjennomføring av fylkesplan (2022) s Hovudmål og resultatmål for satsingsområde Samferdsel s Prinsippsaker s Kollektivtransport s Ferjetrafikk s Transportsystemet s Ferjeavløysing og finansiering i transportsektoren s Trafikktrygging s. 20 Vedlegg 1 Prinsippsaker Vedlegg 2: Kart over trafikksystemet i Møre og Romsdal 2

3 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL (HPS) 2016 Handlingsprogram Samferdsel 2016 er vedteke av fylkesutvalet (U-33/16) og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/ Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan er mellom desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. 2. Gjennomføring av Fylkesplan (2022) Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom Handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Fylkesplana har ein planperiode på 4 år, Handlingsplan Samferdsel har ein planperiode på 10 år, altså Bakgrunnen for dette er at samferdselstiltak tek lang tid å realisere. Fire år er derfor ein alt for kort planperiode til at det er realistisk å kunne oppnå resultat og oppfylle mål. Dette Handlingsprogrammet derimot, gjeld for 2015 på lik line med dei andre Handlingsprogramma. Det bygger på den omfattande prosessen vi hadde i 2013 ved utarbeiding av det tiårige Handlingsprogram Samferdsel Handlingsprogramma skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. 3. Hovudmål og resultatmål for Satsingsområde Samferdsel I 10-årsperioden blir følgjande mål for samferdsel lagt til grunn i Møre og Romsdal fylkeskommune: Hovudmål

4 Fremme regional utvikling og robuste bu- arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Resultatmål I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. 2. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. 4. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu, - arbeids, - og serviceregionar 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Gjennomgåande perspektiv I Fylkesplan ligg det og seks gjennomgåande perspektiv. Desse skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette vil styrke fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar. Perspektiva skal følgjast opp ved å vere ein integrert del av handlingsprogramma, og det skal rapporterast på dei. Dei seks gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og innkludering Internasjonalisering Miljø- og klima Endringar i Handlingsprogrammet frå Handlingsprogrammet for Samferdsel vart utarbeida i samband med økonomiplan der prioriteringane vart gjort gjennom eit internt førebudd heildags-seminar med heile leiinga på Samferdselsavdelinga. Vidare var heile avdelinga involvert i arbeid med Handlingsprogrammet for 2016 gjennom ei to dagars avdelingssamling seinare på hausten. Men ikkje minst viktig var tre to-dagars regionale møte med kommunar, 4

5 vegsamanslutningar, næringslag- og foreiningar og politikarar i kvar av regionane i fylket i april I samband med møta vart det og opna for innspel frå kommunane på kva behov og utfordringar dei har, og det vart informert om arbeidet avdelinga gjer. Samferdselsavdelinga er prega av mykje langsiktig arbeid, og det er derfor ikkje store endringar i kva for område det ligg tiltak på frå år til år. Likevel vil arbeidsinnsatsen i det langsiktige arbeidet endre seg noko frå år til år ettersom langsiktige prosjekt og tidkrevjande arbeid skrid fram. I 2015 vart det teke nye store steg i forhold til modernisering og effektivisering av kollektivtilbodet. Dette arbeidet vil halde fram i 2016 med nye viktige steg. Noko av det viktigaste arbeidet er å halde fram med påtrykk mot sentrale styresmakter for å auke rammene både til vegvedlikehald, kollektivtrafikk og ikkje minst til ferjetrafikken, der det er store utfordringar. Når det gjeld endringar frå 2015, er noko av det viktigaste: Vidare arbeid med utsetting av bruttoanbod, slik at i løpet av 2016 vil nær alt busstilbodet vere ute på bruttoanbod. Då vil MRFK ha ansvaret for både kjøp, marknadsarbeid og inntekter. Dette endrar måten busstilbodet i fylket blir styrt på, og gir store nye moglegheiter. Marknadsarbeid, der moderniseringa vil halde fram med t.d. ny reiseplanleggar på nettsida, sanntidsinformasjon med skjermar samt utvendig og innvendig opprop på bussar m.m.blir viktig i Forsøket FRAM-Flexx med mål om å betre samordninga av skysstenestene, som omfattar ordinær rutetrafikk, bestillingstransport, skoleskyss, tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT) og drosjetilbod held fram og vil famne tre nye kommunar Arbeidet med det største vegprosjektet, bompenge-prosjektet Nordøyvegen, skal om alt går etter plana, til endeleg lokalpolitisk godkjenning i 2016, og deretter vidare for sentral godkjenning og behandling av bompenge-proposisjon i Stortinget. Sluttfasen av prosjekterings-arbeidet vil gå parallelt med behandlinga. Bypakkene har ikkje økonomisk løyving i gjeldande budsjett i fylkeskommunen, berre eit intensjonsvedtak om finansiering frå 2014, T-37/14. Det langsiktige arbeidet med bypakkene held likevel fram for å kunne ha planar og gryteferdige prosjekt dersom finansieringa fell på plass. Men arbeidet skjer ikkje lenger i same takt for dei tre byane. For Ålesund sin del er grunnlag for ny søknad behandla i bystyret og søknad skal vidare for kvalitetssikring og lokalpolitisk godkjenning. Men i alle byane vil det bli arbeida med arealplanar. Fylkeskommunen skal arbeide med plan for auka, modernisert og meir attraktivt kollektivtilbod i byane, samt utbetra fylkesvegstrekningar og tilrettelegging for gåande og syklande frå tidspunktet då bompenge-innkrevjinga tar til. (PV): Arbeide for å få på plass belønningsordning i byregion Ålesund. 4. Prinsippsaker Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1): Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet i Møre og Romsdal (Ikkje vedlagt, gå til sak T-15/14) 5

6 5. Kollektivtransport Resultatmål 1- for perioden : I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. I 2016 vil det bli iverksett fleire bruttokontraktar, slik at nær alt rutegåande busstilbod vil vere operativt gjennom bruttokontraktar. Dette gir fleire utviklings-moglegheiter og - behov som vart utnytta i 2015, og som det vil bli jobba vidare med i Eitt av dei aller viktigaste områda her er marknadsarbeidet. Gjennom iverksetting av marknadsplana og marknadsstrategien skal tilbodet ytterlegare moderniserast både når det gjeld betalingsløysingar, informasjon inkludert sanntidsinformasjon, haldeplassar og knutepunkt. Arbeidet med å betre samordninga av skysstenestene, som omfattar ordinær rutetrafikk, bestillingstransport, skoleskyss, tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT) og drosjetilbod vil og halde fram. For å få fleire til å reise kollektivt må vi også jobbe med samla pakker med tiltak der vi kan medverke til auka tilbod og tilpassing av takstar, særleg i byane. Det vil vere nødvendig å få med bykommunane på å kombinere dette med restrektive tiltak som t.d. kollektivtrasear/sambruksfelt og restrektiv parkeringspolitikk, eller differensiert vegbrukarbetaling/rushtidsavgift og insentiv til endra kjøremønster der dette er meir eigna verkemiddel, slik at vi kan nå måla om at veksten i persontransporten i byane skal handterast av kollektivtrafikk, gåande og syklande. Dette blir det jobba med gjennom bypakke-arbeidet. I tillegg er det svært viktig å arbeide med samordna bustad-, areal-, og transportpolitikk for å utnytte arealet på ein måte som minimerar transportarbeidet og gir eit utbyggingsmønster som gjer det mogleg å betene område der folk bur og oppheld seg med kollektive løysingar, og gir rom for meir sykkel og gange. Det er stadig ei utfordring at auke i kostnadane ikkje blir kompensert i overføringane frå staten. Det er likevel ein del å hente på modernisering og effektivisering av tilbodet. INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Nytte merkevarestrategien aktivt i alle element innafor marknad-, kommunikasjon- og informasjonsarbeidet i prosessen med å: * Gjere buss, ferje og hurtigbåt synleg, oversiktleg, lett å bruke og betale for. * Gjere tilbodet universelt utforma og reiseinformasjonen lett tilgjengelig. * Gjere kollektivtilbodet moderne, påliteleg, stabilt og trygt. Marknadsstrategien skal reviderast og oppdaterast med særleg fokus på kvantitative og kvalitative mål for marknadsarbeidet i 2016 og mot

7 Heimesida skal få ny teknisk løysing og betre innhald, tekst og ny løysing skal utvidast med t.d. meldingar til reisande ved ulike endringar. Ny løysning blir tilpassa visningar for mobiltelefon og nettbrett. Tiltak frå marknadsplana: *Eige marknadsarbeid før oppstart bruttoområde Indre Nordmøre for buss *Synleggjere tilbodet i eksisterande bruttoområde for buss, ferje og hurtigbåt *Utvikle turistsegmentet i samarbeid med Destinasjonsselskapa i fylket *Utvikle busspakkesegmentet *Kartlegge og vurdere potensialet for sal av reklameplass i kollektivtrafikken Lansere mobil betalings-app for buss i Ålesund. Drive aktiv marknadsføring av betalings-app i byane der den er tilgjengeleg. Sluttføre utviklinga av- og lansere interoperabilitet (IOS-prosjektet) i våre billettmaskinar og våre reisekort. Løysninga er nasjonal og gjer det mogeleg å bruke verdi og produkt på tvers av fylkesgrensene over heile landet. FRAM-Flexx: Utforme eiga marknadsplan og marknadsaktivitetar. Lansere tilbodet i to nye kommunar; Haram og Volda, samt utvide tilbodet i Herøy. Forbetre haldeplassinformasjonen langs busstraseane: * Skilting og ruteinformasjon/trykte haldeplassoppslag på alle registrerte haldeplassar i bruttoområdet i løpet av 2016, som er Kristiansund, Ytre Nordmøre, Indre Nordmøre Molde og Gjemnes samt Ålesund, Søre- og Nordre Sunnmøre og våre ekspressbussrutar. *Elektronisk sanntidsinformasjon på prioriterte haldeplassar med skjermar som har dynamisk opplasting av ruteinformasjon og betra oversikt over status Utvikle og lansere sanntidsinformasjon på buss i nye anbod med innvendig og utvendig opprop samt skjermar inne i bussane. SA.-avd. (Nasjonal prosjektgruppe) Forbetre reiseplanleggaren på nettsida FRAMmr.no Ny reiseplanleggar skal innehalde sanntidsinformasjon der det er tilgjengelig, og reisesøk skal forbetrast betraktelig. INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring Starte ein gjennomgang av rutestrukturen i Ålesund for å vidareutvikle tilbodet der. Identifisere og prioritere viktige ruter i byane. Starte opp arbeidet med å skaffe naudsynt finansiering for å oppgradere standard, fasilitetar og adkomst til enkelthaldeplassar på desse rutene ut frå kriterier som t.d. trafikktryggleik og trafikktal. Starte arbeidet med å profesjonalisere det praktiske arbeidet med terminalar knytt til forvalting av eigedomar og kontraktar. (Ålesund kommune) (Kommunane) (SVV ) (Andre avd.) 7

8 INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta Halde fram arbeidet med å ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta. Starte eit utviklingsprosjekt for å vurdere om ekspressbussen til Trondheim skal følje E39. Sikre framføringshastigheita på ekspressbussane og fylkeskryssande ruter, t.d. knytt til trasear, haldeplassutforming, ferjetider m.m. Betre korrespondansane og forutsigbarheita, m.a. gjennom å følgje opp kunngjeringsplikta ved å optimalisere ruteendringsprosessen og finne optimale ruteendringsdatoar. Starte eit arbeid med å forbetre korrespondanse mellom buss båt, buss ferje og buss-fly og buss - buss gjennom merksemd på dette i arbeidet i nye kontraktsdokument og gjennom ei aktiv oppfølging av inngåtte kontraktar. (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) (Rutebil- /hurtigbåtselskap) INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket Følgje opp marknadsplana ved å gjennomføre tilpassa, spissa og målbare marknadsaktiviteter som både skal auke tal kollektivreisande i fylket, samt skape større kjennskap og bevisstheit til merkevarene FRAM og FRAM-Flexx. Sjå Innsatsområde 1 for meir informasjon. Arbeide vidare med førebuingar av bypakkene dersom finansieringa fell på plass, m.a. på grunnlag av analyser og rapportar som er utarbeida. Dette skal skje gjennom bestilling av og gjennomføring av planlegging og prosjektering på fylkesvegar samt på infrastruktur for kollektivtrafikk, gåande og syklande. Førebu, prioritere og finne løysingar for første steg av gradvis auka og meir effektivt kollektivtilbod i byane. Starte opp av nye kontraktar for Søre- og Nordre Sunnmøre samt Indre Nordmøre og ekspresslinene i Med det er 90% av inntektene generert ved rutegåande buss tilhøyrande MRFK og FRAM merkevara. Dette gir større og vesentleg betre handlingsrom for å vidareutvikle og spisse tilbodet og tenesteleveransane. Utvikle og implementere eige Business Intelligence-verktøy for betre å måle effektar av tiltak, lønsemd, dekningsgradar, økonomi mm. i bruttokontraktane. Verktøyet skal sikre kvaliteten på leveransane i fleire typar kontraktar. Fortsette arbeidet med utvikling av skoleskyssportalen eit heilskapleg nettbasert forvaltningssystem for skoleskyssen i fylket. (Kommunane) (Rutebilselskapa) (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) 8

9 Starte opp arbeid med å straumlinjeforme rutetilbodet i Ålesund-kontrakten. Målsettinga er å få eit meir rasjonelt rutenett frå INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar. Fortsette med test av bestillingstransportsystemet FRAM Flexx i 2-3 kommunar. FRAM Flexx omfattar datateknisk bestillingsportal, handtering av bestillingane, marknadsføring og kommunikasjon ut mot transportørane. Halde fram utviklingsarbeidet for endringar i retningslinene for tilrettelagt transport (TT) saman med brukarorganisasjonane, fylkesråda og Fylkeslegen. Målet er m.a. i enno større grad å kople dei lettaste brukarane opp mot FRAM Flexx-ordninga, for kanskje å kunne frigjere midlar til dei tyngste TT-brukarane. Arbeidet vil vere tett knytt til erfaringane ved utprøving av bestillingstransport, men vil ikkje vere avhengig av dette. (Samarbeids-part) (Rutebilselskapa) (Taxiforbundet) (Helse Midt-Norge) (Kommunen) (Lokalmiljøet) (Brukarorg.) (Fylkesråda) (Fylkeslegen) Budsjett 2016: Resultatmål 1: BUDSJETT FOR 2016 INVESTERINGAR: I mill. kr Ruteinformasjon 1,5 Elektronisk billetteringsutstyr 0,4 Samhandlingsverktøy 2,0 Sanntidsinformasjon 0,5 Marknadskonsept 1,3 Business Intelligens - datavarehus 0,5 DRIFT: I 1000 kr Lokale bilruter Tilrettelagt skoleskyss TT-ordninga Diverse samferdselstenester * *Fram-Flexx, Drift terminalar, drift elektronisk billetteringssystem, drift sanntids publikumsinfo, Trygt heim for ein 50-lapp, kompensasjon ungdomskort, marknadskonsept, marknadsarbeid, konsulentkjøp. 9

10 6. Ferjetrafikk Resultatmål 2 - for perioden : Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Situasjonen er som i sterkt trafikkvekst i ferjetrafikken, og kapasitetsproblem på fleire av fylkeskommunen sine 22 ferjesamband. Dette er det ikkje rom i budsjettet for å møte, med ein prisvekst på over 40 % på nye anbod, noko som gir store utfordringar for dei reisande. Den positive sida ved dette er at det gir grunnlag for solide inntekter når tilbodet er godt tilpassa etterspørselen. Det blir derfor viktig framover å legge gode og framtidsbaserte analysar til grunn i anboda, også for å unngå stort omfang av dyre ekstrakjøp. Her har vi eit grunnlag for å ta fleire viktige steg framover i Det nasjonalt arbeidet for å utvikle teknologisk avanserte billetteringsløysingar på tvers av fylkesgrensene har funne si teknologiske løysing. I 2016 står organisering, avtaleverk og implementering for tur. Fylkeskommunen har og delteke i utarbeiding av nye malar nasjonalt for samordning av krav og kontraktar for å få til ei betre og meir einheitleg forståing av forventingane fylkeskommunen har til reiarane. Desse vil bli tatt i bruk i nye kontraktar framover, og bestillingane vil kunne bli betre og meir presise. Arbeid med ny ferjestrategi vil halde fram i 2016, og del 1 vil bli ferdigstilt. Dette vil og innebere eit visst fylkesoverskridande samarbeid. Sanntidsinformasjon er innført på ferjer. Denne informasjonen vil også bli nytta i kontraktsoppfølging. Marknadsarbeidet som er omtalt under Resultatmål 1 Kollektivtrafikk, vil og gjelde for ferjetilbod og hurtigbåttilbodet. INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken Arbeide vidare med prosjektet om ny ferjestandard. Det er eit må at del 1 av ferjestandarden skal ferdigstillast og leggast fram for politisk handsaming i Vidareutvikle mal for korleis ein analyserar trafikkproduksjon og økonomi i eit ferjesamband. I løpet av 2016 skal alle ferjesamband bli analysert. Starte eit arbeid knytt til analyse og marknadsundersøking for å finne svar på kva som skal til for at ein dagpendlar skal bruke buss, og dermed få ned PBE på ferjene. (Andre fylker) (PV) Sette i gang forsøk med auka busstilbod over ferjestrekningar som kan gi eit betre kollektivtilbod samstundes som behovet for auka ferjekapasitet blir mindre. (Sjå og forrige tiltak) 10

11 Følgje opp rapporten frå konsulentselskapet LMG Marin som vurderer kva for energieffektiviserings-teknologi som er mogleg på dei ulike ferjesambanda på Vestlandet. Potensialet i forhold til miljøvinst samt kostnadar, skal vurderast m.a. på grunnlag av rapporten. Takstane og regulativet skal vurderast, og eventuelt endrast, som ein del av grunnlaget for å nytte takstar og regulativ for å styre og balansere ferjetilbodet. Utarbeide eit dokument som skal vurdere pakking av framtidige ferjekontraktar. Starte opp arbeidet med å anbodsutsette ferjesamband. (PV) Delta i arbeidsgruppa for organisering av ferjeforvaltinga på lang sikt. V.-dir. () INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet Fortsette arbeidet med å betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser. Halde fram arbeidet med tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktane. Vidareutvikle nasjonal kontraktsmal saman med dei andre ferjefylka. Medverke i SVV- Vegdirektoratet sitt arbeid med å utvikle ein bruttokontraktsmal. (PV) Gjennomføre utgreiingsarbeid om mogleg ferjesamband mellom Aure og Hitra. (Ferjeselskapa),, (Kystfylka) INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferje- og hurtigbåttilbodet til alle grupper Arbeide for enklare betalingsløysingar på ferje, m.a. gjennom deltaking i den nasjonale styringsgruppe for utvikling av autopass. Tekniske løysingar er testa ut og valt, no står organisering, avtaleverk og implementering for tur. Sjå fleire tiltak på dette innsatsområdet under Resultatmål 1 Kollektivtransport, Innsatsområde 1 INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. 11

12 Oppstart av utbetringar på ferjekaiene Stranda og Liabygda i Stranda kommune, Mordalsvågen i Molde og Molde ferjekai vest (Sekkensambandet), samt avslutning av arbeidet på Hundeidvik i Sykkylven (PV) Ha tenlege venterom/toalettforhold på ferjekaiene Budsjett 2016: Resultatmål 2: BUDSJETT FOR 2016 INVESTERINGAR: I mill. kr Mindre utbetringar på 5 ferjekaier 62,4 DRIFT: Fylkesvegferjedrift Båtruter

13 7. Transportsystemet Resultatmål 3 - for perioden : Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Med transportsystemet meiner vi i denne samanhengen både drift, vedlikehald og investeringar i vegsektoren, inkludert tilrettelegging for gåande og syklande og kollektivinfrastruktur. Inkludert er og sjøtransport, flytrafikk og jernbane. Det inneheld også arealbruken og arbeid med trafikktryggleik gjennom den fysiske tilrettelegginga som desse transportformene fører med seg. Vi må arbeide med utvikling av transportsystemet både gjennom investeringar i nybygging og utbetringar, og gjennom framtidsretta vedlikehald og drift som medverkar til effektiv og trygt framkome. Vedlikehaldsgapet er stort, berekna til 5,6 mrd og må takast på alvor. Etterslepet på tunnelar, bruer og ferjekaier er størst. Tunnelforskrifta pålegg MRFK å ruste opp tunnelane innan 2020, noko som er svært kostnadskrevjande, berekna til minst 1 mrd. kr. Tunnelvedlikehaldet har starta opp, og det kom 46 mill. kr til tunnelvedlikehald i statsbudsjettet, men dette held ikkje eingong for opprusting av ein tunnel. Vedlikehald av bruer og ferjekaier er og i gang, men fylkeskommunen sitt budsjett har berre rom for oppstart av utbetring av om lag ei ferjekai og ei bru i året. I 2016 vil det bli fokus på eit utviklingsarbeid for å utvikle differensierte standardar på fylkesvegnettet ut frå kva for funksjonsklasse vegen har gjennom funksjonsinndelinga som vart gjort i Dette vil bli eit arbeid i alle nye driftskontraktar som skal ut på anbod, der vi vil vere tettare på arbeidet som SVV utfører på vegne av fylkeskommunen, for å sikre «riktig» standard. Vi må legg til rette transportsystemet både for person- og godstransport, og for kollektive løysingar. Gode kår for mjuke trafikkantar er ikkje minst viktig, også i eit folkehelseperspektiv. Reduksjon av transportbehovet og miljøvennleg løysingar gjennom samordna bustad-, areal- og transportplanlegging er og eit viktig mål. Dette er svært sentralt i bypakke-arbeidet, som vil halde fram i Vi må fortsette å gå tidleg og aktivt inn i planprosessane i kommunane, for å få større moglegheit til å påverke løysingane. Vi må og fortsette å følgje opp store investeringsprosjekt som SVV utfører på bestilling frå fylkeskommunen tett, som t.d. Nordøyvegen, for å få betre styring og kontroll. Fylkeskommunen si politiake rolle i forhold til Statens vegvesen på riksveg, Avinor på lufttransport, Kystverket på sjøtransport, samt Jernbaneverket og NSB på tog er viktig å følgje opp. Fylkeskommunen bør og gjennom sitt arbeid vere proaktiv og sette dagsorden i forhold til utviklinga i samferdselssektoren. Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1) Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar 13

14 INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet Få på plass endeleg lokalpolitisk godkjenning av bompenge-søknaden for Nordøyvegen i fylkestinget i juni, for vidaresending til sentral godkjenning, og behandling i Stortinget. Starte arbeidet med ein plan for forvaltning av fylkesvegnettet. Arbeide for tydlegare avklaring av roller/mynde mellom MRFK og SVV ma. gjennom Vegeigarprosjektet og Leveranseavtalen. Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar m.a. ved å ha fokus på å auke andelen kollektivreisande og gåande og syklande i planprosessar. Gjennomføre mindre investeringstiltak knytt til knutepunkt og haldeplassar på vegnettet for å legge til rette for kollektivtrafikken. Ivareta og jobbe fram samordna areal-, bustad-, og transportpolitikk gjennom planarbeid, spesielt i byane, men og i generelt planarbeid. Medverke i prosjektet Byen som regional motor: *Kooordinere prosjektet mot anna arbeid *Medverke til tiltak og planarbeid som gjer byane attraktive og miljøvennlege * Stille plan- og samferdselskompetanse til disposisjon SA-avd SA-avd (kommunar) (Andre avd.) (Kommunane) RN.-avd. (SA.-avd.) (Andre avd.) (Kommunane) INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar, samanhengande ruter, skilting og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt i tråd med Gang- og sykkelstrategien for M&R og ut frå oppdaterte prioriteringslister. I 2016 skal Torvika i Rauma kommune, Vevang i Eide, Vestre Skarbø i Ørskog, samt Almestad Gurskebotn i Sande kommune ferdigstillast eller startast opp. Skilte Nasjonal sykkelrute nr. 1 frå Ålesund til Kristiansund, som vart trafikksikkerheitsgodkjent av Statens vegvesen i Gjennomføre ei prøveordning for transport av syklar og syklistar med t.d. taxi gjennom Atlanterhavstunnelen i samband med nasjonal sykkelrute Ålesund Kristiansund. Erfaringane vil gje retning for vidare arbeid med syklistar gjennom tunnell med sykkelforbod. Fokus på tilrettelegging for syklande og gåande i planprosessar. Fremme at sykkel og gange skal vere eit reelt alternativ for lokal transport. (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) SVV (Taxiforbundet) SA-avd 14

15 INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. Nytte vedteken funksjonsinndelinga av vegnettet for å legge til grunn differensiert standard på vegnettet i nye drifts og vedlikehaldskontraktar. SA-avd INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. (PV) Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke. Med bakgrunn i kartleggingar frå SVV vil MRFK prioritere nødvendige tiltak. I 2016 gjeld dette Drivabrua i Sunndal og Herøy bru i Herøy, restfinansiering av Fannefjordtunnelen i Molde, samt mindre utbetringar i Rindal, Stranda og Aure kommunar. MRFK skal være med aktivt inn i prosessane knytt til nye driftskontraktar. SA-avd Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv MRFK vil påverke tilbodet som td. flytransport og jernbane gjennom NTPprosessane. MRFK deltar i Jernbaneforum som jobbar for styrking av jernbanetilbodet mellom Østlandet og Trondheim inkl. Raumabanen. MRFK vil fortsatt jobbe aktivt med å få meir gods frå veg til sjø m.a. gjennom samarbeid med hamnene i MR og vidareføring av det internasjonale arbeidet i NTN og Nordsjøkommisjonen. (Avinor) (Kystverket) SA-avd (Jernbaneverket) (NSB) (RN-avd.) Nærare om økonomiske rammer, finansiering av investeringsprosjekt, vedlikehald og kollektivtenester, sjå Kap

16 Vil du vite meir om arbeidet med gang og sykkelvegar kan du gå inn på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune og sjå på Strategi for gåande og syklande. Budsjett 2016: Resultatmål 3: BUDSJETT FOR 2016 I 1000 kr INVESTERINGAR: Nordøyvegen Bypakker Møre og Romsdal 0 Mindre utbetringar m.a. restfinans. Driva bru, Geitnesbrua, Slettbakkbrua 73,4 Mindre utbetringar-restfinansiering Fannefjordtunnelen, naudnett tunnellar 21,7 Mindre utbetringar, andre investeringar* 57,3 Gang- og sykkelvegar, 4 strekningar 37,1 Miljø- og servicetiltak 3,4 Kollektivtiltak haldeplassar og knutepunkt 6,1 Planlegging 4,6 Grunnerverv 1,5 DRIFT: Straum Driftskontraktar, anna kontraktarbeid, opprydding og ferje v. ras Bru- og ferjekaivedlikehald Dekkelegging og vegoppmerking *Mindre utbetringar andre investeringar i 2016: Stikkrennetunnel fv 65, Vardegjølet fv. 80, utbetring veg/murar Geiranger og Eikesdal, Kjørsvikbugen, Skarabakken Fosnavågen. 16

17 8. Ferjeavløysing, og finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 - for perioden : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 - for perioden : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter Dei to resultatmåla over blir handsama i same kapittel fordi det er ein svært stor grad av overlapping mellom dei. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Når det gjeld finansiering og store investeringsprosjekt, må vi halde fram med eit langsiktig påverknadsarbeid, men tenke nye innfallsvinklar og alliansar i arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune skal i åra som kjem jobbe for å redusere talet på ferjesamband gjennom nye ferjeavløysings-prosjekt. På denne måten kan vi medverke sterkt til å utvikle større og meir robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar, med mindre avstandsulemper, og meir attraktive forhold for både befolkning og næringsliv. Då må det arbeidast for å finne gode finansieringsløysingar. Stor grad av brukarbetaling er naudsynt. Vi må og få gjennomslag for å putte ferjesubsidiar inn i ferjeavsløysingsprosjekt. Fylkeskommunen må også kunne sette saman finansieringspakkar og i større grad tenke prosjektfinansiering framfor årlege budsjett. Det er også viktig at inntektsfordelinga frå staten til fylkeskommunane inneheld objektive kriterier som er i tråd med utfordringane Møre og Romsdal fylke har innanfor samferdsel. Gode analyseverktøy, og samanhengande planlegging og gjennomføring er og løysingar som må etterstrebast. Det må jobbast mot Staten for å få kompensert for auka kostnadar og trafikkauke i overføringane til kollektivtrafikken. I ferjetrafikken har vi no eit grunnlag for å få betre prognosar inn i anboda, slik at tilbodet blir betre tilpassa trafikken, og vi slepp unna ein del dyre ekstrakjøp. Dessutan må vi få gjennomslag for at ein høgare frekvens bør ligge til grunn, og at dette må vere grunnlaget for dimensjonering av overføringane. Det må og jobbast vidare for å prøve ut og hauste erfaring med nye modellar for driftskontraktar for å påverke prisutviklinga. I 2016 vil det bli jobba med ferjetakstar for å påverke transportmiddelfordelinga i retning kollektivtransport. Dette vil kunne påverke PBE-tala i ferjetrafikken og dermed kapasitetsproblematikken. Det vil og vere miljøvinstar å hente dersom ein lukkast med dette. 17

18 INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar Fortsette arbeidet opp mot sentrale styresmakter for å få ei avklaring på korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida. Legge fram ei sak om sjølvfinansierande prosjekt ut frå ein prinsipiell innfallsvinkel, på grunnlag av dei erfaringane vi no har frå konkrete prosjekt. Ei sak om prinsipp for prioritering av investeringar i store vegprosjekt vil bli lagt fram i Det er behov for å få på plass eit administrativt styringsdokument knytt til dette. INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet Fortsette å drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP m.a. (Samarbeidsorgan) INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken og i ferjetrafikken Fortsette påtrykket ovanfor staten, og utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til investeringar og drift av kollektivtrafikken. Incentivordningane «Belønningsordningen» for økt kollektivtrafikk og mindre biltrafikk», samt «Helhetlige bymiljøavtaler» er m.a. ordningar byane i Møre og Romsdal bør inn i, der først og fremst Ålesund har ein storleik som gjer dette realistisk. (PV) Fortsette påtrykket ovanfor staten, og utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka trafikk, og auka kostnadar i ferjetrafikken som må dekkast inn. 18

19 INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompenge-selskap i fylket eller regionen. Vidareføre arbeidet med å legge grunnlaget for, og realisere eit felles regionalt bompenge-selskap for region Midt-Norge. (Interessegrupper) INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planleggingsarbeidet knytt til store investeringsprosjekt, gjennom m.a. reindyrking av roller og prosessar. Kompetanseheving innan prosjektstyring skal vurderast. Ta i bruk rettleiar for prosjektarbeid i arbeid som skal prosjektorganiserast. SA-avd INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane Halde fram merksemda på at fylkeskommunen sin kompetanse på samfunnsanalyse og transportplanlegging blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar. Dette vil i 2016 m.a. gjelde vidare arbeid med bypakker, arbeid med Nordøyvegen, vidare arbeid med Møreaksen, samt Halsafjorden og Hafast (PA-avd.) Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien Budsjett 2016: Dette er ein type tiltak og arbeid det ikkje er knytt pengar til. Det ligg derfor ikkje budsjettmidlar til desse resultatmåla. Det er likevel viktig og sentralt arbeid. Resultatmål 4 og 5: BUDSJETT FOR 2016 Mill. kr INVESTERINGAR: DRIFT: 19

20 9. Trafikktrygging Resultatmål 6 - for perioden : Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. I 2015 var tal drepne i trafikken i fylket historisk lågt med berre to liv som gikk tapt. Likevel er dette to for mykje, og dersom trenden skal vidareførast, er det heilt avgjerande at trafikktryggingsarbeidet held fram. Arbeidet gir resultat, og i 2015 vart det dokumentert at arbeidet med handheving av 34 i Vegtrafikkloven om retten til førarkort har berga fleire liv i fylket. Ungdom er den gruppa som oftast er innblanda i trafikkulykker. Livslang læring som startar i barndomsåra kombinert med haldningsendring hos foreldregruppa kan vere vegen å gå for å betre dette. Her sette vi inn nye interessante tiltak mot høgrisikogrupper i 2015 som vil bli vidareført i Førebels ser resultata svært interessante ut. Vi veit og at føraren eller trafikantens val og handlingar er den største medverkande årsaken til at ulykker skjer, og til at ulykkene eventuelt får alvorlege konsekvensar. Bevisstgjering om at alle har eit ansvar for at det skal vere trygt å bevege seg i trafikken er viktig. Med utgangspunkt i 0-visjonen, må veg, kjøretøy og regelverk tilpassast det faktum at trafikantane gjer feil og har avgrensa kapasitet og tåleevne. Vi vil også vere pådrivar for auka kontrollverksemd slik at ulykker som skuldast kjøretøy blir redusert. Gjennom drift av kollektivtenestene i fylket og tilrettelegging av kollektivinfrastrukturen vil vi legge vekt på trafikktrygging og tiltak som gir auka bruk av kollektivtrafikk. Også på veg, gjennom planarbeidet, gjennom fokus på samordna bustad-, areal- og transportplanlegging, prinsipp-avklaringar, drift- og vedlikehaldskontraktar og prioritering av tiltak med størst ulykkes-reduserande effekt, vil vi saman med andre aktørar medverke til at vi får eit vegnett som gir trafikanten auka tryggleik. Skredsikringa finansierast gjennom ein nasjonal ramme. Fylkesutvalet har prioritert skredssikringsprosjekt i fylket i ei prioriteringsliste. Arbeidet følgjer denne lista. INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. M.a. vil ungdomsprosjektet «Trafikktrygging i 10.klasse» bli jobba vidare med i Barneteatret «Ville veier og vrange skilt vil og bli vidareført. Jobbe aktivt ovanfor kommunar som har stort innslag av farlege skolevegar for å kunne ha eit grunnlag inn mot dei prioriteringane ein skal gjere i samband med rullering av plan- og byggeprogram og investeringsprogram. (Trygg Trafikk) 20

21 INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging Informasjon om bruk av setebelte i buss - «BELTEHELTKAMPANJEN» skal vidareførast. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Prioriteringsliste for utbetring av haldeplassar skal reviderast. Mindre tiltak som belysning og utbetring av synlige kryssingspunkt vil bli gjennomført. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik Medverke til kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar. I 2016 vil temaet takast opp jamleg gjennom regionalt planforum og i møter med kommunar med tema planlegging Ein temadag er under planlegging, for å styrke det tverrfagleg samarbeidet på tvers av etatane politi (UP), tollvesen og SVV. PoA-avd. (Kommunane) 21

22 INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 Det skal utarbeidast ei prioriteringsliste for mindre skredsikringstiltak som skal fram for Fylkestinget i juni. (Stranda kommune) INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisiko-grupper Pilotprosjektet Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år, vart gjennomført av Astero for MRFK i I 2016 vil piloten bli evaluert, og ein vil vurdere å sette ut drift av tiltaket på anbod. Vidareføre arbeidet i prosjektgruppa for informasjonskampanje knytt til vegtrafikkloven sin 34; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet. Plakatar etc. vart sendt ut til vidaregåande skolar og legekontor i heile fylket hausten 2015, men vart ikkje ferdigstiilt. (Trygg trafikk) (Fylkesmannen) I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. Vi du vite meir om trafikktrygging kan du lese Møre og Romsdal fylkeskommune sin Trafikktryggingsstrategi for som er grunnlaget for kapittelet. Den finn du på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside Budsjett 2016: Resultatmål 6: BUDSJETT FOR 2016 INVESTERINGAR: I mill. kr Fylkesvegar rassikring Røyr Hellesylt i Stranda kommune, byggesteg 3 184,8 Diverse mindre trafikktryggingstiltak sideterreng, skilting, rekkverk m.m. 21,9 DRIFT: I 1000 kr Trafikktryggleiksmidlar 50/50 fylkeskommune kommune FTU

23 VEDLEGG 1 Prinsippsaker Ein del sentrale problemstillingar har vore fremma som politiske saker. Vedtaka i desse sakene finn du oversikt over her: Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt I T-32/10 vart det gjort følgjande vedtak: 1. Fylkestinget kan gi løyve til forskotering av fylkesvegprosjekt under føresetnad av at: saka har så høg prioritet at det kan påreknast å få løyving for heile prosjektet innanfor gjeldande handlingsprogram for fylkesvegar (10 år) og under føresetnad av at framtidige fylkeskommunale budsjett følgjer opp handlingsprogrammet. det ligg føre godkjent reguleringsplan for prosjektet. For bompengeprosjekt må det ligge føre eit positivt svar på søknad om bruk av bompengar 2. Forskoteringa skal omfatte faktisk medgått prosjektkostnad inklusiv plan- og prosjekteringskostnadar prisstigning og eventuell anna kostnadsauke i byggjeperioden renter på eventuelle lån 3. Forskoteringssummen skal refunderast utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. 4. Refusjon av forskottet skjer når prosjektet ville få løyving i følgje prioriteringslistene i det vedtekne handlingsprogrammet som ligg til grunn for det aktuelle fylkeskommunale budsjettet. Når det gjeld refusjon av forskotterte bompengeinntekter, må dette avtalast særskilt. 5. Fylkestinget vil til ei kvar tid vurdere omfanget av forskoteringar på eit nivå som ikkje fører til urimeleg press på anleggsbransjen Prinsipp for deltaking i vegselskap I T-44/11 vart det gjort følgjande vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ikkje å bli medeigar i nye vegselskap som har som mål å arbeide med nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. Fylkeskommunen ønskjer heller ikkje å vere med på eventuelle utvidingar av aksjekapitalen i slike selskap som dei før er medeigar i. Fylkeskommunen ønskjer likevel etter individuell vurdering å bidra gjennom tilskot og på anna vis til realisering av nye vegprosjekt på fylkesvegnettet.fylkestinget ber om at det blir utarbeidd ein rettleiar for korleis fylkeskommunen framover skal bidra til realisering av nye vegprosjekt. Frå saksframlegget finn vi at: Konklusjonen må vere at fylkeskommunen ikkje bør gå inn som medeigar i vegselskap som skal arbeide for konkrete fylkesvegprosjekt. Derimot kan ein ikkje sjå dei same motforestillingane når det gjeld vegselskap for realisering av konkrete riksvegprosjekt. Her kan fylkeskommunen ha felles interesse med vegselskap for å få realisert riksvegprosjekt av stor samfunnsmessig interesse for befolkning og næringsliv i fylket. Fylkeskommunen bør likevel vise varsemd med å gå inn i selskap som arbeider for alternative riksvegtrasear som for tida er definerte som fylkesveg. 23

24 Rettleiar for realisering av vegprosjekt / plan og byggeprogram Det blir arbeidd med ein rettleiar for fylkesveginvesteringar, og fylkestinget har gjort vedtak om at det skal arbeidast vidare med den modellen som er skissert i T-??/??. Denne saka konkluderer med at vi bør halde fast på eksisterande hovudmodell for gjennomføring av nye investeringsprosjekt, og følgjande tiltak blir foreslått for å få betre grunnlag for å gjere dei rette investeringane: Føringar for innhaldet i Handlingsprogram samferdsel Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet Strammare opplegg for regionale møte Justering av investeringsprogrammet Realistisk plan- og byggeprogram frå SVV, herunder opplegg for kvalitetssikring Berre prosjekt klarert for utbygging skal innarbeidast i årsbudsjettet Planleggingsmidlar til store vegprosjekt Når fylkeskommunen ikkje lengre går inn med aksjekapital i vegselskap (på fylkesveg), har vegselskapa som ei erstatning søkt om planleggingsmidlar jamfør Sande fastlandssamband og Trollheimstunnelen. Sande Fastlandssamband og Trollheimstunnelen har begge fått løyvd 1,5 millionar til planlegging av sine vegprosjekt. Disse midlane er tilleggsløyvingar frå fylkestinget og til samferdselsramma. I sak SA-23/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Sande Fastlandssamband: Samferdselsutvalet tilrår at det vert løyvd midlar til planlegging og nødvendig planressursar til Sande Fastlandssamband. Samferdselsutvalet ber fylkestinget løyve midlar til dette i Fylkestinget sitt møte i juni Ramme 1, kr under føresetnad av lokal fullfinansiering av prosjekteringa og lokalt ansvar for dette. I sak SA-44/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Trollheimstunnelen: Samferdselsutvalet løyver 1,5 millionar kroner til planlegging av Trollheimstunnelen. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar til planlegging av Trollheimstunnelen før prosjektet ligg inne med finansieringsplan i investeringsprogram for fylkesveg. Det er ein føresetnad at planlegging av Trollheimstunnelen ikkje får konsekvensar for planlegging av andre høgare prioriterte prosjekt. I sak T 63/12 vart det følgjande vedtak om Fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt 1. Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha følgjande retningsliner i prioritert rekkefølgje for å løyve tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt : a. Prosjektet er finansiert i investeringsprogram for fylkesvegar eller planlegging er nødvendig for at prosjektet skal få framdrift som vedtatt i investeringsprogrammet Fylkeskommunen betaler planlegging Desse prosjekta har førsteprioritet Midlar til planlegging av kvart enkelt prosjekt skal synleggjerast i investeringsprogram for fylkesvegar. b. Prosjektet er prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar og det er moglegheiter for alternativ finansiering Fylkeskommunen yter et tilskot til planlegging, og det aktuelle vegselskapet står ansvarleg for restfinansiering av planlegginga. 24

25 Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt med høgare prioritet i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a. c. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, men viser positive tal, muleg sjølvfinansiering ifølgje administrasjonen Fylkeskommunen yter eit tilskot til planlegging, men det aktuellevegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a og b. d. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, og finansieringsanalyser kvalitetssikra av Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune viser negative tal Dersom det negative resultatet ikkje er betydeleg, vil vi vurdere om prosjektet likevel skal få tildelt tilskot til planlegging Det aktuelle vegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Det er viktig at prosjekt i denne kategorien får lågaste prioritet ved knappheit på kapasitet og midlar. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert på investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a, b og c. Det bør vere ei øvre beløpsgrense på 1,5 mill. kroner på tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt i tidleg fase. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar før prosjektet er inne med finansieringsplan på investeringsprogram for fylkesvegar. MRFK vil i kvart enkelt tilfelle vurdere kva beløp som skal løyvast, og vurderinga skal ta utgangspunkt i totalkostnaden på planlegging. 2. For prosjekt som blir utløyst grunna andre utbyggingar i området gjeld følgjande: Fylkeskommunen yter ikkje tilskot til planlegging. Initiativtakar/utbyggjar er økonomisk ansvarleg for planlegging og utbygging. 3. Midlar til planlegging for å sikre at store vegprosjekt får framdrift som vedtatt i investeringsprogram for fylkesvegar, skal settast av i investeringsprogrammet. Tilskot til planlegging av andre store vegprosjekt kan løyvast dersom fylkestinget finn rom for å finansiere dette gjennom andre finansieringskjelder. 4. Søknadar om midlar til delprosjekt som til dømes arkeologiske utgravingar og samfunnsanalyser er ikkje omfatta av denne saka. 5. På riksvegprosjekt der Møre og Romsdal fylkeskommune er aksjonær vil det bli vurdert å gå inn med tilskot til planlegging. Dette skal vere under følgjande føresetnader: Søknaden om tilskot til planlegging skal innehalde eit kostnadsanslag på planlegginga. Maksbeløp for slike tilskot skal vere Regelverket må rullerast kvart 4. år. 25