Høringssvar Forslag til endring av forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Transkript

1 Mattilsynet Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse 2014/23093 Høringssvar Forslag til endring av forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) viser til Mattilsynets høring av forslag til endring av forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet sammen med utkast til endringsforskrift. Som det innledningsvis nevnes i høringsbrevet startet revisjonsprosessen høsten 2011 og interessenter har fått anledning til å gi innspill. FHL er fornøyd med at det er tatt hensyn til flere av våre tidligere kommentarer i endringsforslaget som nå er til høring. Generelle kommentarer FHL støtter generelt en revisjon av nøkkelhullsordningen slik at den er dynamisk og dermed kan tilpasses både endringer i utvalget av produkter og teknologisk utvikling. FHL støtter videre myndighetenes langsiktige mål om reduksjon av saltforbruket i tråd med anbefalingene i Nordic Nutrition Recommendation (NNR2012), ved en gradvis reduksjon fra dagens nivå til 6 g salt per person per dag på lang sikt. Ifølge Kostrådsrapporten 2011 bidrar fiskeprodukter til 7 % av det totale saltinntaket i Norge (kjøttprodukter 29% og kornvarer 22%). Både NNR 2012 og de norske kostholdsrådene anbefaler økt inntak av fisk og sjømat for å fremme folkehelsen og å forebygge kroniske sykdommer. Fremdeles spiser mer enn 60 % av norske kvinner og menn mindre fisk enn anbefalt, og 75 % spiser mindre enn den anbefalte mengden på 200g fet fisk i uken (Norkost ). Dette til tross for at man har gjennomført handlingsplanen for et bedre kosthold Ved innføring av maksimumsgrenser for saltinnhold i fiskeprodukter som kan merkes med Nøkkelhullet, må det derfor tas hensyn til både den overordnede målsettingen om å øke sjømatkonsumet for å bedre folkehelsen og det faktum at fiskeprodukter bidrar til <10 % av det totale saltinntaket. En reduksjonen av saltinnholdet i sjømatprodukter må derfor skje gradvis slik det er gitt uttrykk for i høringsbrevet. Det må tas hensyn til eksisterende produksjonsmetode, den løpende teknologiske utviklingen, sensoriske preferanser hos forbruker og mulige konsekvenser for holdbarhetstiden mattrygghet og økt svinn. Ved for brå endringer kan resultatet være en uønsket vriding av forbruket mot andre produkter som ikke har de samme positive egenskapene som fiskeprodukter med tanke på fettkvalitet. Jo flere krav som legges inn i nøkkelhullsforskriften, så er det desto mer viktig at det tas hensyn til at ulike typer produkter og produktgrupper i de enkelte produktsegmentene som f.eks. påleggsmat, middagsmat etc. kan ha ulikt konsumsmønster, og til hvor mye de enkelte produktene faktisk bidrar til det totale saltinntaket. En må unngå at krav til salt i nøkkelhullsforskriften bidrar til konkurransevridning innen de ulike produktssegmentene, ved at det for eksempel stilles ulike krav

2 2 til saltinnhold i produkter som kjøttkarbonader og fiskeburgere. Eller ved at vanlig påleggsprodukt som lakereker får en mye lavere grenseverdi for salt enn kjøttpålegg. Det kan slå feil ut. Videre bør krav til minimumsinnhold av hovedingrediensen være likt for fiskeprodukter og kjøttprodukter. FHL er bekymret for at det ellers vil kunne bidra til mindre sjømatkonsum, da et kjøttprodukt med 40 % innhold av hovedingrediensen som er merket med Nøkkelhullet vil fremstå som et sunnere valg enn et fiskeprodukt med tilsvarende innhold av hovedingrediensen, men som ikke kan merkes med Nøkkelhullet. Om næringsdeklarasjon og tolerabelt avvik FHL viser i denne sammenheng også til uttalelsen fra NHO mat og drikke om dette punktet. Det refereres til EU-veileder for tolerabelt avvik. Den tolkningen er utfordrende da Nøkkelhullet er en ernæringspåstand. Derved anses verdier som ligger til grunn for påstander, som fastsatte maks.- eller min.-verdier for innholdet av næringsstoffer, og kun analyseusikkerheten aksepteres som avvik. Dette betyr at man i forhold til eksisterende ordning, der man legger gjennomsnittsverdier til grunn, i realiteten får en ytterligere skjerping av kravene. Fiskeprodukter må forholde seg til maksimumsverdier for 2 eller 3 ernæringspåstander, avhengig om produktet inneholder annet fett i tillegg til fiskefett eller ikke. Analyseresultater vil for slike produkter kunne variere mye. Dels fordi det antagelig kan være utfordrende å sikre at prøvene er homogene for produkter som inneholder flere ingredienser, og dels fordi råvarene vil ha en vesentlig, naturlig variasjon. Hvis analyseverdier skal være "riktige", må det tas paralleller fra hver produksjon over tid. Når det samtidig er flere næringsstoffer det settes krav til for et produkt, kan antallet analyser bli betydelig. Analyser er dyrt, og vil bli en vesentlig kostnad, særlig for mindre bedrifter. Det er ikke gitt at verdier basert på analyser gir "riktigere" verdier enn om de beregnes med bruk av tilgjengelige opplysninger i eksempelvis Matvaretabellen. Matinformasjonsforordningen likestiller analyser og beregninger. Viktige spørsmål det må svares på er: - Vil man kreve analyser for å vise etterlevelse av kravene? - Hvor mange analyser er nødvendig og tilstrekkelig? - Beregning av verdiene kan synes å gi vel så god presisjon som analyser. Vil man akseptere slike beregninger? - Hvordan vil tilsyn gjennomføres? Det er et absolutt behov for en bred drøfting av toleransegrenser, analyser og beregninger. Man må sikre forutsigbarhet for produsentene i forhold til etterlevelse og tilsyn. Dessuten ser vi en fare for negative medieoppslag. Andre interessenter kan eksempelvis få utført analyser av nøkkelhullsmerkede matvarer i markedet. Grenseverdiene for salt i noen av fiskegruppene er helt i yttergrensen av hva som er teknologisk mulig, det gjelder for eksempel røkt eller gravet fisk. Da grenseverdien skal oppfattes som en maksimumsgrense der kun analyseusikkerhet aksepteres, og ikke som en gjennomsnittsverdi, vil det kunne medføre at særlig grenseverdien for salt må heves, uten at vi på det nåværende tidspunktet kan være mer presis.

3 3 Kommentarer til forskriftsutkastet 1) Gruppe 20 - Fiskerivarer og levende muslinger. Produktene kan være bearbeidede. Benevnelsen for gruppe 20 bør endres slik at levende pigghuder, levende sjøsnegl og levende kappedyr inkluderes, og derved får anledning til å kunne merkes med Nøkkelhullet. I 2 pkt c) vises det for fiskerivare, bearbeidede fiskerivarer og levende muslinger til definisjonene i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse. «Fiskerivare» er i animaliehygieneforordningen 853/2004, Vedlegg I, pkt 3.1, definert som alle saltvanns- eller ferskvannsdyr (unntatt levende muslinger, levende pigghuder, levende kappedyr og levende sjøsnegler samt alle pattedyr, krypdyr og frosker) uansett om de er viltlevende eller oppdrettet, herunder alle spiselige former, deler og produkter av slike dyr. Det vil si at sjømatprodukter som omsettes levende, som f. eksempel kongsnegl (levende sjøsnegler) og grønn kråkebolle (levende pigghuder), ikke vil kunne benytte Nøkkelhullet, da de ikke er inkludert i definisjonen for fiskerivare og heller ikke er spesifikt nevnt i gruppe 20. Dette er produkter som i dag omsettes i liten målestokk men som anses å være en delikatesse. Med hensyn til levende kappedyr så har vi ikke kjennskap til om det omsettes slike produkter i dag. Levende kappedyr er imidlertid sidestilt med levende muslinger (skjell), levende pigghuder, og levende sjøsnegler i animaliekontrollforskriftens artikkel 6 og bør derfor tas med. 2) Gruppe 21 Produkter fremstilt av minst 50 % bearbeidede fiskerivarer og Gruppe 23 Produkter fremstilt av minst 40 % kjøtt. Krav til minimumsinnhold av henholdsvis bearbeidede fiskerivarer og kjøtt bør være likt for begge hovedgrupper. Det vil si at det bør stå enten 40 % eller 50 % i begge grupper. Den innledende teksten til gruppe 21 som angir de generelle kravene som angår alle undergrupper, krever at produktene skal inneholde minst 50 % bearbeidede fiskerivarer. Ser en på gruppe 23 for kjøttprodukter settes det i tilsvarende innledende tekst kun krav til minst 40 % innhold av kjøtt. Umiddelbart ser det ut til at konsekvensen vil være, at Nøkkelhullet kan brukes på kjøttprodukter som inneholder en prosentvis mindre andel av hovedingrediensen enn det vil være krav om for tilsvarende sjømatprodukter. Det er vanskelig å forstå hvordan en slik forskjellsbehandling kan bidra til å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt rødt kjøtt og øke inntaket av sjømat? FHL er bekymret for at det heller vil bidra til mindre sjømatkonsum, da det vil være enklere og muligens også billigere å oppfylle krav til Nøkkehullet for kjøttprodukter med 40 % kjøtt sammenlignet med fiskeprodukter med minimum 50 % fiskerivarer. Vi tror også at det vil være vanskelig å kommunisere til forbruker at et kjøttprodukt med 40 % innhold av hovedingrediensen som er merket med Nøkkelhullet er et sunnere valg enn et fiskeprodukt med tilsvarende innhold av hovedingrediensen som ikke kan merkes med Nøkkelhullet.

4 4 3) Gruppe 21 a) Produkter av fiskerivarer og som ikke er omfattet av gruppene 21 b-e. Det er behov for en endring, slik at lakereker som nå hører inn i gruppen 21a) kan merkes med Nøkkelhullet. Det bør videre avklares at grenseverdien for enkelte tradisjonelle norske produkter som klippfisk og saltfisk gjelder for ferdig utvannet produkt. For de aller fleste andre fiskeprodukter som naturlig hører hjemme i denne gruppen er den foreslåtte grenseverdien på 1,5 % for salt oppnåelig. Slik FHL ser det omfatter denne gruppen ulike fiskeprodukter som for eksempel fiskemat (fiskeboller, fiskekaker, fiskepudding), fiskegrateng, kokte ferske reker, frosne reker, kokt krabbe, renset kokt krabbe i skall, kokt rogn, frosne fiskepinner m.m. Ifølge markedsrapporten "Norsk konsum av sjømat 2012" utgitt av Sjømatrådet, ble det solgt tonn sjømat i norske butikker i Derav utgjorde fiskefarseprodukter, panerte produkter og surimiprodukter ca.32 % ( av tonn). For disse produktene anses den foreslåtte grenseverdien på 1,5 % for salt å være realistisk og oppnåelig. Reker og andre skalldyr som krabbe, blåskjell kamskjell m.m. står for ca. 11 % (9 064 av tonn) av sjømatsalget i Norge. Reker utgjør den desidert største varegruppen med ca tonn, derav ca tonn som ferske eller frosne reker med skall. Også for disse produktene anses den foreslåtte grenseverdien å være realistisk og oppnåelig. Det er imidlertid to produktgrupper som tradisjonelt er viktige i Norge, som ikke vil kunne benytte Nøkkelhullet. a) Lakereker vil ikke kunne bruke Nøkkelhullet dersom produktet, slik det kan leses ut av utkast til forskrift, hører inn i gruppen 21a) med et maks. saltinnhold på 1,5 g. Lakereker er halvkonserver og gruppen 21 d) bør derfor utvides til å omfatte halvkonserver av reker. Reker i lake utgjør ca tonn av totalt tonn reker som årlig selges i Norge. Lakereker er halvkonserver som hovedsakelig er et norsk produkt som utgjør litt mer enn 25 % av rekekonsumet i Norge. I Danmark og Sverige omsettes pillede reker i all hovedsak som frysevare, et produkt som ikke er på det norske markedet. Det er i tillegg en liten omsetning av ferske (dvs kjølte) pillede reker i Norge. Lakereker inneholder jevnt over 2,5-3 % salt for å få et produkt som tilfredsstiller kvalitetskrav til smak og til holdbarhet. Industrien har i lang tid hatt fokus på reduksjon av saltinnholdet, også med bakgrunn i kundekrav, og så langt er innholdet av salt redusert med ca 1 %. For lakereker vil en lavere saltinnhold gi som konsekvens at en sannsynligvis både må senke ph ytterligere samt tilsette mer konserveringsmidler. Det vil påvirke sensorikken. Dersom mindre salt fører til vesentlig kortere holdbarhet kan det føre til økt svinn og mer problemer med distribusjon og logistikk. Uansett så vil det teknologisk ikke være mulig å komme ned til et saltinnhold på 1,5 %. Rekeindustrien er innstilt på å fortsette arbeidet med å redusere saltinnholdet ytterligere, men det må skje gradvis. Reker utgjør en svært liten andel av det daglige kostholdet. Både i forhold til det totale sjømatkonsumet og i særdeleshet når en ser på påleggsprodukter under ett, inkludert kjøttpålegg. Lakereker brukes i mindre mengder, og mest som pålegg.

5 5 Ved å utelukke muligheten til å bruke Nøkkelhullet på lakereker rammer det helt ensidig et tradisjonelt norsk produkt som hovedsakelig omsettes på det norske markedet. Slik at det kan føre til en konkurransevridning for produkter som det for tiden i hovedsak er utenlandske selskaper som har teknologien til å produsere. Lakereker er halvkonserver. FHL foreslår derfor at gruppe 21 d) Kaviar og andre halvkonserver av fisk, utvides til å omfatte halvkonserver av reker. Slik at den nye tittelen blir "Halvkonserver av fisk og reker, inkludert kaviar, m.m." b) For fiskeprodukter som må vannes ut før konsum, slik som klippfisk og ulike varianter av saltfisk, bør det avklares at grenseverdien er for ferdig utvannet produkt. Det bør avklares om det er slik at det er saltnivået i fisken slik den selges til forbruker eller "as consumed" / "as prepared for consumption" som gjelder. Uten en slik presisering vil slike tradisjonelle norske produkter, som lettsaltet fisk, fullsaltet fisk, klippfisk og lignende, ikke lenger oppfylle krav til nøkkelhullsmerking ved salg til forbruker, da saltinnholdet er for høyt før utvanningen. Det er slike produkter på markedet i dag, f. eks. klippfisk, som merkes med Nøkkelhullet. Omsetningen av saltede torskeprodukter utgjør ca. 8 % av torskekonsumet i Norge. 4) Gruppe 21 b) Påleggsprodukter skivet Dette er en ny type påleggsprodukt som det ser ut til at det vil være mulig å kunne merke med nøkkelhullet. FHL har ingen ytterlige kommentarer til den gruppen. 5) Gruppe 21c) røkt eller gravet fisk Det er ikke alle produkter av røkt eller gravet fisk som vil klare kravet på 3 % salt. Det bør tas hensyn til at det særlig for denne gruppen kan medføre behov for å heve grensen noe, siden det kun er analyseusikkerhet som aksepteres som tolerabelt avvik. Det ser ut til at det er behov for å heve grensen noe slik at en for kompensert for bortfall av gjennomsnittsmålinger. Det er stor variasjon i saltinnhold i denne produktgruppen, avhengig av krydder- og marinadeblandinger. Generelt så er den grensen oppnåelig for alle marinerte produkter, men ikke for all produkter av røkt og gravet fisk. I marinerte og krydrete produkter, for eksempel marinerte lakseporsjoner, utgjør marinaden en så liten andel av produktet, at man vil klare kravet på 3 % salt. Evnen til å ta opp salt varierer mye fra fiskeart til fiskeart og også i forhold til fiskens egenart ved fangst eller slaktetidspunkt. Det finnes i hovedsak to ulike metoder for salting av røkt laks og ørret før røyking: lakesalting og tørrsalting. Mange norske produsentene bruker den tradisjonsrike metoden som er tørrsalting. Dette gir produktet et håndverksmessig preg, og bedriftenes erfaring er at dette foretrekkes av norske forbrukere. Saltet har en rolle som naturlig smaksforsterker og konserveringsmiddel og gjør bruk av tilsetningsstoffer unødvendig.

6 6 Ved tradisjonell saltemetode med tørrsalting så er det f. eks kun røkt laks og pepperlaks som vil ha mulighet til å kunne merkes med Nøkkelhullet. Dette vil være mulig etter mye arbeid og produktutvikling i industrien med det formål å redusere saltinnholdet. Mens ved tradisjonell saltingsmetode (tørrsalting) vil både røkt ørret og spekelaks inneholde 4 % salt, og det vil ikke være mulig å redusere saltinnholdet ytterlige. Heller ikke for gravet laks som er fremstilt ved bruk av tradisjonelle produksjonsmetoder og inneholder ca. 4 % salt, vil det være teknologisk mulig å redusere saltinnholdet ytterligere. 6) Gruppe 21d) Kaviar og andre halvkonserver av fisk Vi foreslår ny tittel for gruppe 21 d) Halvkonserver av fisk og reker, inkluder kaviar, m.m. Vi foreslår å heve grensen for innhold av sukker slik at endel tradisjonelle sildeprodukter som sursild m.m. kan merkes med Nøkkelhullet. Lakereker er halvkonserver som hovedsakelig er et norsk produkt, og som utgjør så mye som 25 % av rekekonsumet i Norge. Reker utgjør en svært liten andel av det daglige kostholdet. Både i forhold til det totale sjømatkonsumet og i særdeleshet når en ser på påleggsprodukter under ett, inkludert kjøttpålegg. Lakereker brukes i mindre mengder, og mest som pålegg. Ved å utelukke muligheten til å bruke Nøkkelhullet på lakereker rammer det helt ensidig et tradisjonelt norsk produkt som hovedsakelig omsettes på det norske markedet. Se også tidligere kommentar om lakereker under gruppe 21 a). Denne gruppen omfatter også bearbeidete fiskeprodukter i glass som sursild, kryddersild o.l. Total omsetning av sildeprodukter var tonn i Sild er en fet fisk som det er anbefalt å spise mer av. Det er et mål at minst halvparten av fiskemåltidene i uken består av fet fisk. Sild omsettes i hovedsak som sursild i glass, spann eller som annen bearbeidet sild i glass. Det utgjør ca tonn, dvs 75 %. Ved en rask utsjekk av sildeproduktene som er på markedet og matvaretabellen, kan det ser ut til at saltkravet på 3 % kan være oppnåelig for noen enkelte produkter, de fleste har allikevel et saltinnhold mellom 3-5 %. Uansett er Nøkkelhullet uoppnåelig med nåværende grenseverdi for sukker er på 5 %. I produkter på markedet varierer mengden tilsatt sukker mellom %. Den type sildeprodukter benyttes som pålegg, og er ved siden av hermetikk med makrell en viktig del av kostholdet og et viktig bidrag til inntaket av fet fisk i Norge. Det må også bemerkes at det er mye saus/ lake på slike produkter og det er ikke vanlig at all lake/saus spises. FHL foreslår at en for halvkonserver av silderetter vurderer å heve grensen for sukker til minst 15 %, slik at det forutsatt produktutvikling vil være oppnåelig å kunne merke den type produkter med Nøkkelhullet.

7 7 7) Gruppe 21 e) Helkonserver av fiskerivarer I den gruppen finner en fiskeboller på boks og ulike former påleggshermetikk. Det utgjorde ca tonn i FHL har ingen ytterlige kommentarer til den gruppen. Avslutningsvis vil vi presisere at vi er ytterst tilgjengelig dersom det er behov for oppklaringer og utfyllende informasjon. Vennlig hilsen Gunn Harriet Knutsen Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening