Høringssvar Forslag til endring av forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringssvar Forslag til endring av forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet"

Transkript

1 Mattilsynet Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse 2014/23093 Høringssvar Forslag til endring av forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) viser til Mattilsynets høring av forslag til endring av forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet sammen med utkast til endringsforskrift. Som det innledningsvis nevnes i høringsbrevet startet revisjonsprosessen høsten 2011 og interessenter har fått anledning til å gi innspill. FHL er fornøyd med at det er tatt hensyn til flere av våre tidligere kommentarer i endringsforslaget som nå er til høring. Generelle kommentarer FHL støtter generelt en revisjon av nøkkelhullsordningen slik at den er dynamisk og dermed kan tilpasses både endringer i utvalget av produkter og teknologisk utvikling. FHL støtter videre myndighetenes langsiktige mål om reduksjon av saltforbruket i tråd med anbefalingene i Nordic Nutrition Recommendation (NNR2012), ved en gradvis reduksjon fra dagens nivå til 6 g salt per person per dag på lang sikt. Ifølge Kostrådsrapporten 2011 bidrar fiskeprodukter til 7 % av det totale saltinntaket i Norge (kjøttprodukter 29% og kornvarer 22%). Både NNR 2012 og de norske kostholdsrådene anbefaler økt inntak av fisk og sjømat for å fremme folkehelsen og å forebygge kroniske sykdommer. Fremdeles spiser mer enn 60 % av norske kvinner og menn mindre fisk enn anbefalt, og 75 % spiser mindre enn den anbefalte mengden på 200g fet fisk i uken (Norkost ). Dette til tross for at man har gjennomført handlingsplanen for et bedre kosthold Ved innføring av maksimumsgrenser for saltinnhold i fiskeprodukter som kan merkes med Nøkkelhullet, må det derfor tas hensyn til både den overordnede målsettingen om å øke sjømatkonsumet for å bedre folkehelsen og det faktum at fiskeprodukter bidrar til <10 % av det totale saltinntaket. En reduksjonen av saltinnholdet i sjømatprodukter må derfor skje gradvis slik det er gitt uttrykk for i høringsbrevet. Det må tas hensyn til eksisterende produksjonsmetode, den løpende teknologiske utviklingen, sensoriske preferanser hos forbruker og mulige konsekvenser for holdbarhetstiden mattrygghet og økt svinn. Ved for brå endringer kan resultatet være en uønsket vriding av forbruket mot andre produkter som ikke har de samme positive egenskapene som fiskeprodukter med tanke på fettkvalitet. Jo flere krav som legges inn i nøkkelhullsforskriften, så er det desto mer viktig at det tas hensyn til at ulike typer produkter og produktgrupper i de enkelte produktsegmentene som f.eks. påleggsmat, middagsmat etc. kan ha ulikt konsumsmønster, og til hvor mye de enkelte produktene faktisk bidrar til det totale saltinntaket. En må unngå at krav til salt i nøkkelhullsforskriften bidrar til konkurransevridning innen de ulike produktssegmentene, ved at det for eksempel stilles ulike krav

2 2 til saltinnhold i produkter som kjøttkarbonader og fiskeburgere. Eller ved at vanlig påleggsprodukt som lakereker får en mye lavere grenseverdi for salt enn kjøttpålegg. Det kan slå feil ut. Videre bør krav til minimumsinnhold av hovedingrediensen være likt for fiskeprodukter og kjøttprodukter. FHL er bekymret for at det ellers vil kunne bidra til mindre sjømatkonsum, da et kjøttprodukt med 40 % innhold av hovedingrediensen som er merket med Nøkkelhullet vil fremstå som et sunnere valg enn et fiskeprodukt med tilsvarende innhold av hovedingrediensen, men som ikke kan merkes med Nøkkelhullet. Om næringsdeklarasjon og tolerabelt avvik FHL viser i denne sammenheng også til uttalelsen fra NHO mat og drikke om dette punktet. Det refereres til EU-veileder for tolerabelt avvik. Den tolkningen er utfordrende da Nøkkelhullet er en ernæringspåstand. Derved anses verdier som ligger til grunn for påstander, som fastsatte maks.- eller min.-verdier for innholdet av næringsstoffer, og kun analyseusikkerheten aksepteres som avvik. Dette betyr at man i forhold til eksisterende ordning, der man legger gjennomsnittsverdier til grunn, i realiteten får en ytterligere skjerping av kravene. Fiskeprodukter må forholde seg til maksimumsverdier for 2 eller 3 ernæringspåstander, avhengig om produktet inneholder annet fett i tillegg til fiskefett eller ikke. Analyseresultater vil for slike produkter kunne variere mye. Dels fordi det antagelig kan være utfordrende å sikre at prøvene er homogene for produkter som inneholder flere ingredienser, og dels fordi råvarene vil ha en vesentlig, naturlig variasjon. Hvis analyseverdier skal være "riktige", må det tas paralleller fra hver produksjon over tid. Når det samtidig er flere næringsstoffer det settes krav til for et produkt, kan antallet analyser bli betydelig. Analyser er dyrt, og vil bli en vesentlig kostnad, særlig for mindre bedrifter. Det er ikke gitt at verdier basert på analyser gir "riktigere" verdier enn om de beregnes med bruk av tilgjengelige opplysninger i eksempelvis Matvaretabellen. Matinformasjonsforordningen likestiller analyser og beregninger. Viktige spørsmål det må svares på er: - Vil man kreve analyser for å vise etterlevelse av kravene? - Hvor mange analyser er nødvendig og tilstrekkelig? - Beregning av verdiene kan synes å gi vel så god presisjon som analyser. Vil man akseptere slike beregninger? - Hvordan vil tilsyn gjennomføres? Det er et absolutt behov for en bred drøfting av toleransegrenser, analyser og beregninger. Man må sikre forutsigbarhet for produsentene i forhold til etterlevelse og tilsyn. Dessuten ser vi en fare for negative medieoppslag. Andre interessenter kan eksempelvis få utført analyser av nøkkelhullsmerkede matvarer i markedet. Grenseverdiene for salt i noen av fiskegruppene er helt i yttergrensen av hva som er teknologisk mulig, det gjelder for eksempel røkt eller gravet fisk. Da grenseverdien skal oppfattes som en maksimumsgrense der kun analyseusikkerhet aksepteres, og ikke som en gjennomsnittsverdi, vil det kunne medføre at særlig grenseverdien for salt må heves, uten at vi på det nåværende tidspunktet kan være mer presis.

3 3 Kommentarer til forskriftsutkastet 1) Gruppe 20 - Fiskerivarer og levende muslinger. Produktene kan være bearbeidede. Benevnelsen for gruppe 20 bør endres slik at levende pigghuder, levende sjøsnegl og levende kappedyr inkluderes, og derved får anledning til å kunne merkes med Nøkkelhullet. I 2 pkt c) vises det for fiskerivare, bearbeidede fiskerivarer og levende muslinger til definisjonene i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse. «Fiskerivare» er i animaliehygieneforordningen 853/2004, Vedlegg I, pkt 3.1, definert som alle saltvanns- eller ferskvannsdyr (unntatt levende muslinger, levende pigghuder, levende kappedyr og levende sjøsnegler samt alle pattedyr, krypdyr og frosker) uansett om de er viltlevende eller oppdrettet, herunder alle spiselige former, deler og produkter av slike dyr. Det vil si at sjømatprodukter som omsettes levende, som f. eksempel kongsnegl (levende sjøsnegler) og grønn kråkebolle (levende pigghuder), ikke vil kunne benytte Nøkkelhullet, da de ikke er inkludert i definisjonen for fiskerivare og heller ikke er spesifikt nevnt i gruppe 20. Dette er produkter som i dag omsettes i liten målestokk men som anses å være en delikatesse. Med hensyn til levende kappedyr så har vi ikke kjennskap til om det omsettes slike produkter i dag. Levende kappedyr er imidlertid sidestilt med levende muslinger (skjell), levende pigghuder, og levende sjøsnegler i animaliekontrollforskriftens artikkel 6 og bør derfor tas med. 2) Gruppe 21 Produkter fremstilt av minst 50 % bearbeidede fiskerivarer og Gruppe 23 Produkter fremstilt av minst 40 % kjøtt. Krav til minimumsinnhold av henholdsvis bearbeidede fiskerivarer og kjøtt bør være likt for begge hovedgrupper. Det vil si at det bør stå enten 40 % eller 50 % i begge grupper. Den innledende teksten til gruppe 21 som angir de generelle kravene som angår alle undergrupper, krever at produktene skal inneholde minst 50 % bearbeidede fiskerivarer. Ser en på gruppe 23 for kjøttprodukter settes det i tilsvarende innledende tekst kun krav til minst 40 % innhold av kjøtt. Umiddelbart ser det ut til at konsekvensen vil være, at Nøkkelhullet kan brukes på kjøttprodukter som inneholder en prosentvis mindre andel av hovedingrediensen enn det vil være krav om for tilsvarende sjømatprodukter. Det er vanskelig å forstå hvordan en slik forskjellsbehandling kan bidra til å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt rødt kjøtt og øke inntaket av sjømat? FHL er bekymret for at det heller vil bidra til mindre sjømatkonsum, da det vil være enklere og muligens også billigere å oppfylle krav til Nøkkehullet for kjøttprodukter med 40 % kjøtt sammenlignet med fiskeprodukter med minimum 50 % fiskerivarer. Vi tror også at det vil være vanskelig å kommunisere til forbruker at et kjøttprodukt med 40 % innhold av hovedingrediensen som er merket med Nøkkelhullet er et sunnere valg enn et fiskeprodukt med tilsvarende innhold av hovedingrediensen som ikke kan merkes med Nøkkelhullet.

4 4 3) Gruppe 21 a) Produkter av fiskerivarer og som ikke er omfattet av gruppene 21 b-e. Det er behov for en endring, slik at lakereker som nå hører inn i gruppen 21a) kan merkes med Nøkkelhullet. Det bør videre avklares at grenseverdien for enkelte tradisjonelle norske produkter som klippfisk og saltfisk gjelder for ferdig utvannet produkt. For de aller fleste andre fiskeprodukter som naturlig hører hjemme i denne gruppen er den foreslåtte grenseverdien på 1,5 % for salt oppnåelig. Slik FHL ser det omfatter denne gruppen ulike fiskeprodukter som for eksempel fiskemat (fiskeboller, fiskekaker, fiskepudding), fiskegrateng, kokte ferske reker, frosne reker, kokt krabbe, renset kokt krabbe i skall, kokt rogn, frosne fiskepinner m.m. Ifølge markedsrapporten "Norsk konsum av sjømat 2012" utgitt av Sjømatrådet, ble det solgt tonn sjømat i norske butikker i Derav utgjorde fiskefarseprodukter, panerte produkter og surimiprodukter ca.32 % ( av tonn). For disse produktene anses den foreslåtte grenseverdien på 1,5 % for salt å være realistisk og oppnåelig. Reker og andre skalldyr som krabbe, blåskjell kamskjell m.m. står for ca. 11 % (9 064 av tonn) av sjømatsalget i Norge. Reker utgjør den desidert største varegruppen med ca tonn, derav ca tonn som ferske eller frosne reker med skall. Også for disse produktene anses den foreslåtte grenseverdien å være realistisk og oppnåelig. Det er imidlertid to produktgrupper som tradisjonelt er viktige i Norge, som ikke vil kunne benytte Nøkkelhullet. a) Lakereker vil ikke kunne bruke Nøkkelhullet dersom produktet, slik det kan leses ut av utkast til forskrift, hører inn i gruppen 21a) med et maks. saltinnhold på 1,5 g. Lakereker er halvkonserver og gruppen 21 d) bør derfor utvides til å omfatte halvkonserver av reker. Reker i lake utgjør ca tonn av totalt tonn reker som årlig selges i Norge. Lakereker er halvkonserver som hovedsakelig er et norsk produkt som utgjør litt mer enn 25 % av rekekonsumet i Norge. I Danmark og Sverige omsettes pillede reker i all hovedsak som frysevare, et produkt som ikke er på det norske markedet. Det er i tillegg en liten omsetning av ferske (dvs kjølte) pillede reker i Norge. Lakereker inneholder jevnt over 2,5-3 % salt for å få et produkt som tilfredsstiller kvalitetskrav til smak og til holdbarhet. Industrien har i lang tid hatt fokus på reduksjon av saltinnholdet, også med bakgrunn i kundekrav, og så langt er innholdet av salt redusert med ca 1 %. For lakereker vil en lavere saltinnhold gi som konsekvens at en sannsynligvis både må senke ph ytterligere samt tilsette mer konserveringsmidler. Det vil påvirke sensorikken. Dersom mindre salt fører til vesentlig kortere holdbarhet kan det føre til økt svinn og mer problemer med distribusjon og logistikk. Uansett så vil det teknologisk ikke være mulig å komme ned til et saltinnhold på 1,5 %. Rekeindustrien er innstilt på å fortsette arbeidet med å redusere saltinnholdet ytterligere, men det må skje gradvis. Reker utgjør en svært liten andel av det daglige kostholdet. Både i forhold til det totale sjømatkonsumet og i særdeleshet når en ser på påleggsprodukter under ett, inkludert kjøttpålegg. Lakereker brukes i mindre mengder, og mest som pålegg.

5 5 Ved å utelukke muligheten til å bruke Nøkkelhullet på lakereker rammer det helt ensidig et tradisjonelt norsk produkt som hovedsakelig omsettes på det norske markedet. Slik at det kan føre til en konkurransevridning for produkter som det for tiden i hovedsak er utenlandske selskaper som har teknologien til å produsere. Lakereker er halvkonserver. FHL foreslår derfor at gruppe 21 d) Kaviar og andre halvkonserver av fisk, utvides til å omfatte halvkonserver av reker. Slik at den nye tittelen blir "Halvkonserver av fisk og reker, inkludert kaviar, m.m." b) For fiskeprodukter som må vannes ut før konsum, slik som klippfisk og ulike varianter av saltfisk, bør det avklares at grenseverdien er for ferdig utvannet produkt. Det bør avklares om det er slik at det er saltnivået i fisken slik den selges til forbruker eller "as consumed" / "as prepared for consumption" som gjelder. Uten en slik presisering vil slike tradisjonelle norske produkter, som lettsaltet fisk, fullsaltet fisk, klippfisk og lignende, ikke lenger oppfylle krav til nøkkelhullsmerking ved salg til forbruker, da saltinnholdet er for høyt før utvanningen. Det er slike produkter på markedet i dag, f. eks. klippfisk, som merkes med Nøkkelhullet. Omsetningen av saltede torskeprodukter utgjør ca. 8 % av torskekonsumet i Norge. 4) Gruppe 21 b) Påleggsprodukter skivet Dette er en ny type påleggsprodukt som det ser ut til at det vil være mulig å kunne merke med nøkkelhullet. FHL har ingen ytterlige kommentarer til den gruppen. 5) Gruppe 21c) røkt eller gravet fisk Det er ikke alle produkter av røkt eller gravet fisk som vil klare kravet på 3 % salt. Det bør tas hensyn til at det særlig for denne gruppen kan medføre behov for å heve grensen noe, siden det kun er analyseusikkerhet som aksepteres som tolerabelt avvik. Det ser ut til at det er behov for å heve grensen noe slik at en for kompensert for bortfall av gjennomsnittsmålinger. Det er stor variasjon i saltinnhold i denne produktgruppen, avhengig av krydder- og marinadeblandinger. Generelt så er den grensen oppnåelig for alle marinerte produkter, men ikke for all produkter av røkt og gravet fisk. I marinerte og krydrete produkter, for eksempel marinerte lakseporsjoner, utgjør marinaden en så liten andel av produktet, at man vil klare kravet på 3 % salt. Evnen til å ta opp salt varierer mye fra fiskeart til fiskeart og også i forhold til fiskens egenart ved fangst eller slaktetidspunkt. Det finnes i hovedsak to ulike metoder for salting av røkt laks og ørret før røyking: lakesalting og tørrsalting. Mange norske produsentene bruker den tradisjonsrike metoden som er tørrsalting. Dette gir produktet et håndverksmessig preg, og bedriftenes erfaring er at dette foretrekkes av norske forbrukere. Saltet har en rolle som naturlig smaksforsterker og konserveringsmiddel og gjør bruk av tilsetningsstoffer unødvendig.

6 6 Ved tradisjonell saltemetode med tørrsalting så er det f. eks kun røkt laks og pepperlaks som vil ha mulighet til å kunne merkes med Nøkkelhullet. Dette vil være mulig etter mye arbeid og produktutvikling i industrien med det formål å redusere saltinnholdet. Mens ved tradisjonell saltingsmetode (tørrsalting) vil både røkt ørret og spekelaks inneholde 4 % salt, og det vil ikke være mulig å redusere saltinnholdet ytterlige. Heller ikke for gravet laks som er fremstilt ved bruk av tradisjonelle produksjonsmetoder og inneholder ca. 4 % salt, vil det være teknologisk mulig å redusere saltinnholdet ytterligere. 6) Gruppe 21d) Kaviar og andre halvkonserver av fisk Vi foreslår ny tittel for gruppe 21 d) Halvkonserver av fisk og reker, inkluder kaviar, m.m. Vi foreslår å heve grensen for innhold av sukker slik at endel tradisjonelle sildeprodukter som sursild m.m. kan merkes med Nøkkelhullet. Lakereker er halvkonserver som hovedsakelig er et norsk produkt, og som utgjør så mye som 25 % av rekekonsumet i Norge. Reker utgjør en svært liten andel av det daglige kostholdet. Både i forhold til det totale sjømatkonsumet og i særdeleshet når en ser på påleggsprodukter under ett, inkludert kjøttpålegg. Lakereker brukes i mindre mengder, og mest som pålegg. Ved å utelukke muligheten til å bruke Nøkkelhullet på lakereker rammer det helt ensidig et tradisjonelt norsk produkt som hovedsakelig omsettes på det norske markedet. Se også tidligere kommentar om lakereker under gruppe 21 a). Denne gruppen omfatter også bearbeidete fiskeprodukter i glass som sursild, kryddersild o.l. Total omsetning av sildeprodukter var tonn i Sild er en fet fisk som det er anbefalt å spise mer av. Det er et mål at minst halvparten av fiskemåltidene i uken består av fet fisk. Sild omsettes i hovedsak som sursild i glass, spann eller som annen bearbeidet sild i glass. Det utgjør ca tonn, dvs 75 %. Ved en rask utsjekk av sildeproduktene som er på markedet og matvaretabellen, kan det ser ut til at saltkravet på 3 % kan være oppnåelig for noen enkelte produkter, de fleste har allikevel et saltinnhold mellom 3-5 %. Uansett er Nøkkelhullet uoppnåelig med nåværende grenseverdi for sukker er på 5 %. I produkter på markedet varierer mengden tilsatt sukker mellom %. Den type sildeprodukter benyttes som pålegg, og er ved siden av hermetikk med makrell en viktig del av kostholdet og et viktig bidrag til inntaket av fet fisk i Norge. Det må også bemerkes at det er mye saus/ lake på slike produkter og det er ikke vanlig at all lake/saus spises. FHL foreslår at en for halvkonserver av silderetter vurderer å heve grensen for sukker til minst 15 %, slik at det forutsatt produktutvikling vil være oppnåelig å kunne merke den type produkter med Nøkkelhullet.

7 7 7) Gruppe 21 e) Helkonserver av fiskerivarer I den gruppen finner en fiskeboller på boks og ulike former påleggshermetikk. Det utgjorde ca tonn i FHL har ingen ytterlige kommentarer til den gruppen. Avslutningsvis vil vi presisere at vi er ytterst tilgjengelig dersom det er behov for oppklaringer og utfyllende informasjon. Vennlig hilsen Gunn Harriet Knutsen Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2012

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2012 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2012 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS 978-82-8012-160-8 Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33 33 Fax

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket. Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10. SALTO SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.2012 SALTO (BIONÆR 2011 2014) SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering

Detaljer

Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU

Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU Workshop klippfisk/saltfisk 11.5.2010 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Høringssvar: Forslag til nytt regelverk om produksjon og eksport av ikke-konforme varer til tredjestat

Høringssvar: Forslag til nytt regelverk om produksjon og eksport av ikke-konforme varer til tredjestat Mattilsynet v/ seksjon fremmedstoffer og EØS postmottak@mattilsynet.no Deres ref.: Vår ref.: Dato: 29.9.2017 Høringssvar: Forslag til nytt regelverk om produksjon og eksport av ikke-konforme varer til

Detaljer

Fiskeslag Sesong Anvendelse

Fiskeslag Sesong Anvendelse Generelt gjelder det at jo kaldere det er i sjøen, dess bedre kvalitet på fisken. I sommermånedene juli og august er det vanligvis mindre tilgang på fisk fordi båtene rigger om til makrellfiske, og det

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33 33 Fax +47 77 68 00 12 mail@seafood.no www.seafood.no NO 988 597 627 MVA Generelle retningslinjer for bruk av

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Smakebiter på aktuelt regelverk Ny fiskekvalitetsforskrift Ny biproduktforskrift

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film Konserv I dag handler røyking, salting og graving av fisk kun om smak. Men før dypfryseren ble vanlig, måtte maten konserveres for å at man skulle ha mat på de tidene den ikke var mulig å få tak i fersk.

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Tilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009

Tilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009 Tilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009 Enkelt å velge sunnere 1. Sammendrag I Mattilsynets Etatsbudsjett

Detaljer

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter alle slags fisk og krepsdyr, bløtdyr og andre virvelløse dyr som lever i vann,

Detaljer

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO TORO strategi for salt TORO Produktene skal ha likt eller lavere

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Regelverk kfor sjømatproduksjon

Regelverk kfor sjømatproduksjon Regelverk kfor sjømatproduksjon i Norge og EU Seminar saltfisk/klippfisk 27.10.2010 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon

Detaljer

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter alle slags fisk og krepsdyr, bløtdyr og andre virvelløse dyr som lever i vann,

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

N Ø K K E L H U L L E T

N Ø K K E L H U L L E T 8. 10. årstrinn 1 (7) NØKKELHULLET Oppgave 1 Kryssord 2 5 6 7 10 3 4 1 11 9 12 8 N Ø K K E L H U L L E T 1. Magert kjøttpålegg 2. Sunt brød i matpakken 3. Grov pasta 4. «Cauliflower» på engelsk 5. Sprø,

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021?

Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021? BKLF Fagkonferanse 2017 Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021? Vibeke Bugge, Prosjektkoordinator Bedre kosthold 16. september 2017 Økt inntak av grove kornprodukter Hvorfor?

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og beskrivelse

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Fosfat Godkjent som tilsetningsstoff ved produksjon av fullsaltet torskefisk. FHF hvitfisksamling Tromsø 31. oktober 2013 Gunn Harriet Knutsen

Fosfat Godkjent som tilsetningsstoff ved produksjon av fullsaltet torskefisk. FHF hvitfisksamling Tromsø 31. oktober 2013 Gunn Harriet Knutsen Fosfat Godkjent som tilsetningsstoff ved produksjon av fullsaltet torskefisk FHF hvitfisksamling Tromsø 31. oktober 2013 Gunn Harriet Knutsen Produksjon av saltfisk Tilsetningsstoff Teknisk hjelpestoff

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Merkejungelen hvor er Tarzan?

Merkejungelen hvor er Tarzan? Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid

Detaljer

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav?

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav? Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav? Vidar Engen 23. Januar 2012 Kast ankeret hos forbrukeren Investering i forbrukerinnsikt, like viktig som investering i fangst og produksjon. Avsändare/Producent

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 39/2003 utgår Til registrerte kjøpere BEHOLDNINGS- OG PRODUKSJONSOPPGAVE PR 31.12.2004. I h.h.t. rapporteringsplikt inntatt i 5 i lagets forretningsregler

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004 Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004 Tilstede fra AMMT: Marianne Østerlie Deltakerliste er vedlagt Til alle som produserer, distribuerer og selger sjømat I Norge NSL Norske

Detaljer

Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter

Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter Veiledning om - opplysninger om faktisk fettinnhold som en del av betegnelsen på melk og melkeprodukter - forholdet til bestemmelsene i matinformasjonsforskriften

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Polar Mat AS Telefon: 91 61 61 11 Foretaksregisteret Humleveien 7 E-post:: post@polarmat.no 892269742 9514 ALTA Web: www.polarmat.

Polar Mat AS Telefon: 91 61 61 11 Foretaksregisteret Humleveien 7 E-post:: post@polarmat.no 892269742 9514 ALTA Web: www.polarmat. INNHOLDSFORTEGNELSE Informasjon om Polar Mat Ernærings retningslinjer Grunnmeny Avlastningsmeny Informasjon om Polar Mat AS Polar Mat As er et etablert aksjeselskap i Alta. Daglig leder og initiativtakerne

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar forbrukerportalen.no

Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar forbrukerportalen.no Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar 2006 Trenger forbrukerne symbolmerking? Retten til å velge - en grunnleggende forbrukerrettighet Valg forutsetter tilstrekkelig

Detaljer

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3 RAPPORT Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer Basert på matvarer spist i Norkost 3 Av Helene Astrup Elin Bjørge Løken Lene Frost Andersen Avdeling

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT Hermetisert fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 %

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

NATURELL. Holdbarhet: 10 dager fra pakkedato. Oppbevaring: kjølevare 0-4 C

NATURELL. Holdbarhet: 10 dager fra pakkedato. Oppbevaring: kjølevare 0-4 C NYHETER FERSK FISK NATURELL Holdbarhet: 10 dager fra pakkedato Oppbevaring: kjølevare 0-4 C Forpakning: Fisken er pakket med modifisert atmosfære (MAP), med 50/50 nitrogen og karbondioksid. Uten oksygen

Detaljer

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no Økologisk scampi Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no 1 Økologisk scampi Hvem er vi? Egil N. Austbø AS ble stiftet i 1979 og er et

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12. Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013

Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12. Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013 Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12 Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013 Pinnekjøtt fra Norge Animalia: Lede og delta i prosessen for å søke om beskyttelse

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

j p gg Produktinformasjon

j p gg Produktinformasjon Produktinformasjon Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i utlandet.

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I VINFORSKRIFTEN OG FORSKRIFT OM ALKOHOLSTERKE DRIKKER

HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I VINFORSKRIFTEN OG FORSKRIFT OM ALKOHOLSTERKE DRIKKER Høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2013/31721 Dato: 27.05.2013 Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I VINFORSKRIFTEN OG FORSKRIFT OM ALKOHOLSTERKE DRIKKER Mattilsynet sender med dette på

Detaljer

Tillegg: Spørsmål/svar/endringer

Tillegg: Spørsmål/svar/endringer ANSKAFFELSE: MAT OG DRIKKE 2 VADSØ 24.01.2016 Tillegg: Spørsmål/svar/endringer Alle spørsmål og endringer legges under fortløpende. Nyeste spørsmål/svar/endring kommer øverst. Alle spørsmål/endringer som

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER Deres ref: Vår ref: 2014/582823 Dato: 13.04.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Hygienepakken og sjømatproduksjon - hva er nytt?

Hygienepakken og sjømatproduksjon - hva er nytt? Hygienepakken og sjømatproduksjon - hva er nytt? Sylvi Anita Olsen Mattilsynet, Hovedkontoret FHL fagdag: Tromsø 11. februar 2008 Oversikt over presentasjonen Gjenværende forskrifter - Fiskekvalitetsforskriften/

Detaljer