Kommunereform i byregionene hvorfor, hvor og hvordan? Topplederseminar i regi av Akademikerne Oslo, 23.januar 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Transkript

1 Kommunereform i byregionene hvorfor, hvor og hvordan? Topplederseminar i regi av Akademikerne Oslo, 23.januar 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

2 Tema Inndelingshistorie Utfordringer i byene Målbilde Grensevandring Justert prosess?

3 Differensiert kommuneforvaltning fra 1837 Bykommuner (37) Herredskommuner (355) Amtskommuner (20) Sognekommuner Særkommuner Fra 392 til max 747 kommuner i 1930

4 Nasjonale inndelingsprinsipper for herredskommunene fra 1956 Kommunene bør ha tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for en forsvarlig og tidsmessig administrasjon og tjenesteapparat og som gir økonomisk grunnlag og handleevne Krever kommuner med minst innbyggere, helst innbyggere der de geografiske forholdene ligger til rette for det Kommuner bør ha eller bør kunne utvikle et kraftig, levedyktig sentrum, ved hjelp av gjennomførte og planlagte endringer i kommunikasjonene Kommunene bør kunne ta ansvar for å rasjonalisere skoleverket og sørge for en vellykket utbygging av 9-årig grunnskole

5 Byprinsipper fra Bør slå sammen hele kommuner ut fra byomlandsbetraktninger 2. Den nye enhetens status avgjøres ut fra sosiologiske kriterier, herunder folketallets størrelse, bosettingsstruktur og byfunksjoner 3. Framgangsmåten for inndelinsgendringer bygger på de samme prinsipper for landdistriktene (egen lov 1956) Scheikomitteen ville fortsatt ha by- og landkommuner og ønsket ikke landbruksområder inn i byene. Komiteen så for seg suksessive byutvidelser gjennom grenseregulering.

6 Endringer for bykommunene etter Scheikomiteen

7 Buvikutvalget 1 og 2 Selektive prosesser med, utgangspunkt i sterkt inneklemte byer med arealmangel : Larvik, Tønsberg, Borre : Sarpsborg, Hamar, Arendal, Hammerfest : Fredrikstad => Nasjonalt mandat og omfattende utredninger ledet av nasjonalt utvalg

8 Funksjonell bykommune Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

9

10 Dagens kommunestruktur Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under , , , , og over , ,6 Total , ,0

11 Nasjonale bekymringer 1. Små kommuner, store oppgaver 2. Byene har vokst ut over sine administrative grenser 3. Fragmentering av myndighet og ansvar 4. Statlig detaljstyring

12 flere innbyggere i 2040

13 Arealstrategi Bærum kommune Hovedtema: Håndtering av stor forventet befolkningsvekst (30 %) Bygge opp under et langsiktig, miljøvennlig utbyggingsmønster. Styrke lokalsentre Økt vekt på strategisk styring av utbyggingen Styrke sammenhengen mellom utbygging av boliger/arbeidsplasser og utbygging av infrastruktur Virkemidler: Økt vekt på styring av boligbyggingen Måltall 600 boliger/år Styre til hovedutbyggingsretninger + sentre/områder langs banenettet Begrense utbygging i resten av kommunen Tilpasse utbygging til kapasitet på infrastruktur Høy utnyttelse i kollektivnære områder Sikre friområder, utvikle blågrønn struktur Kilde: Bærum kommune v/kommunalsjef A.Wøhni

14

15 Koster å bygge kommune!

16 Behov for samordnet areal- og transportplanlegging

17 Demokratiunderskudd? Lommedalen Slependen Fornebu Vollen Heggedal

18 Kritisk inndeling i 13 byregioner Med tettstedsoppsplitting 1. Oslo/Akershus 2. Stavanger/Sandnes 3. Drammen 4. Skien/Porsgrunn 5. Fredrikstad/Sarpsborg 6. Moss 7. Hamar 8. Tønsberg 9. Haugesund 10. Ålesund Regiontranghet 11.Bergen 12.Trondheim 13.Kristiansand

19 Oslo tettsted ( ) Bærum Oslo Nittedal Skedsmo Asker Lørenskog Rælingen Nesodden Oppegård Ski Enebakk Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

20 Landets mest fragmenterte tettsted

21 Oppegård kommune (26.000/37) Funksjonelt samfunnsutviklingsområde? Søndre Nordstrand Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI Kolbotn

22 Follo ( ) Nesodden Frogn Oppegård Ås Ski Enebakk Ski Ås Oppegård Nesodden Frogn Vestby Enebakk Sum Utpendling til Utpendling til Ski/Ås Oslo Ski 6% (Ås) 39 % Ås 13% (Ski) 30 % Oppegård 8 % 51 % Nesodden 5 % 43 % Frogn 13 % 32 % Vestby 14 % 27 % Enebakk 6 % 36 % Vestby Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

23 Ski (30.000) og Ås (18.000) Ski Ås Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

24 Vestregionen ( ) Asker Bærum Bærum Asker Røyken Hurum 9330 Sum Utpendling til Asker/Bærum Utpendling til Oslo Bærum 5% (Asker) 40 % Asker 20% (Bærum) 30 % Røyken 29 % 20 % Hurum 13 % 12 % Røyken Hurum Røyken=>Drammen/Lier 14% utpendling Hurum=>Drammen/Lier 8% utpendling

25 Nedre Romerike ( ) Nittedal Skedsmo Fet Sørum Aurskog-Høland Skedsmo Lørenskog Rælingen Nittedal Sørum Fet Aurskog-Høland Sum Utpendling til Sked/Lør Utpendling til Oslo Skedsmo 9%(Lør) 39 % Lørenskog 9% (Sked) 45 % Rælingen 32 % 38 % Nittedal 11 % 48 % Sørum 20 % 34 % Fet 27 % 34 % Aursk-Høl 14 % 18 % Lørenskog Rælingen Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

26 Meandrerende kommunegrense Skedsmo kommune Fet kommune Rælingen kommune Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

27 Øvre Romerike ( ) Hurdal Eidsvoll Ullensaker Eidsvoll Nes Nannestad Gjerdrum 6292 Hurdal 2695 Sum Nannestad Nes Utpendling til Utpendling Ullensaker til Oslo Ullensaker 25 % Eidsvoll 20 % 17 % Nes 21 % 14 % Nannestad 25 % 20 % Gjerdrum 10 % 32 % Hurdal 15 % 10 % Gjerdrum Ullensaker

28 Regionkommunemodell Kilde: NRK/NIVI

29 Lovregulert fellesforvaltning Hovedstadsregionens fellesforvaltning Asker og Bærum kommune Follo kommune Oslo kommune Nedre Romerike kommune Øvre Romerike kommune Tilrettelegging for flerkjernet regional storbyutvikling Bred kommunemodell, smal regionmodell 4-5 likeverdige regionkommuner ved oppstart Full vertikal integrasjon Rammelov om deltakelse, minimumsoppgaver, organisering og styring av HOF Lovpålagt ATP som nasjonal hovedbegrunnelse for HOF Demokratiforankring via nye regionkommuner, indirekte representasjon Rolleklarhet ifht. staten (avtalebasert samarbeid) Mulighet for formell deltakelse fra naboregioner etter nærmere kriterier

30 Stavangerregionen ( ) Rennesøy Finnøy Kvitsøy Randaberg Stavanger Sola Sandnes Gjesdal Utpendling til Stav/Sand Folketall Stavanger 10% (San) Sandnes 30% (Stv) Sola 49 % Randaberg 52 % Rennesøy 41 % 4755 Gjesdal 40 % Finnøy 15 % 3058 Kvitsøy 35 % 531 Sum

31 Drammensregionen ( ) Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Drammen Svelvik Utpendling til Drammen/Lier Utpendling til Oslo Drammen 9% (Lier) 13 % Lier 19% (Drammen 14 % Nedre Eiker 38 % 8 % Øvre Eiker 22 % 5 % Sande 35 % 8 % Svelvik 36 % 7 % Drammen Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Sande 9036 Svelvik 6580 Sum

32 Fylkesgrense gjennom Skoger Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

33 Sande (9000) og Svelvik (6600) Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

34 Ny drøm om Drammen 1. Tvillingbyene Byen Drammen Kommunikasjonsbyen Industribyen Den store småbyen Elvebyen Den funksjonelle storbyen : Kystbyen Drammen

35 Grenlandsregionen ( ) Siljan Bamble Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI Skien Porsgrunn Bamble Siljan 2404 Kragerø Drangedal 4135 Sum Utpendling til Skien/Porsgrunn Skien 18% (Porsgrunn) Porsgrunn 24% (Skien) Bamble 38 % Siljan 54 % Kragerø 8 % Drangedal 13 %

36 Nedre Glommaregionen ( ) Råde 26% 4192 Sarpsborg Rakkestad 13% Fredrikstad % Hvaler Fredrikstad Sarpsborg Hvaler 4386 Råde 7104 Rakkestad 7974 Sum

37 Mosseregionen (50.000) Vestby Moss 5% 29% 24% Rygge Våler Moss Rygge Våler 4978 Sum Råde Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

38 Hamarregionen (90.000) Ringsaker Hamar 17% 29% 33% Løten Stange Hamar Ringsaker Stange Løten 7546 Sum

39 Tønsbergregionen (70.000) Tønsberg Tønsberg Nøtterøy Tjøme 4927 Sum Stokke Nøtterøy Nøtterøy har 40% utpendling til Tønsberg Tjøme har 25% utpendling til Tønsberg Tjøme Stokke 29%, Re 22%, Horten 16%

40 Haugalandet ( ) Sveio Vindafjord Haugesund Utsira Karmøy Tysvær Bokn Utpendling til Haugesund/Karmøy Haugesund 12% (Karmøy) Karmøy 25% (Haugesund) Sveio 37 % Tysvær 39 % Vindafjord 9 % Etne 4 % Bokn 17 % Utsira 9 % Haugesund Karmøy Sveio 5463 Tysvær Vindafjord 8747 Etne 4057 Bokn 868 Utsira 211 Sum

41 Ålesundregionen (80.000) Haram Giske Ålesund Skodje Ørskog Sula Ålesund Sula 8651 Giske 7739 Haram 9084 Skodje 4387 Ørskog 2301 Sandøy 1285 Sum Ålesund Sula Utpendling til Ålesund/Sula 2% (Sula) 42% (Ålesund) Giske 36 % Haram 15 % Skodje 38 % Ørskog 22 % Sandøy 3 % Kartkilde: Gule sider

42 Kristiansandsregionen ( ) Vennesla Birkenes Lillesand Songdalen Kristiansand Søgne Kristiansand Vennesla Søgne Songdalen 6303 Lillesand Birkenes 4993 Iveland 1314 Sum Utpendling til Kristiansand Vennesla 43 % Søgne 41 % Songdalen 48 % Lillesand 29 % Birkenes 24 % Iveland 26 %

43 Bergensregionen ( ) Øygarden Askøy Fjell Sund Bergen Osterøy Vaksdal Samnanger Bergen Askøy Os Fjell Osterøy 7786 Sund 6635 Øygarden 4704 Vaksdal 4140 Samnanger 2436 Sum Utpendling til Bergen Askøy 46 % Os 39 % Fjell 39 % Osterøy 34 % Sund 26 % Øygarden 27 % Vaksdal 28 % Samnanger 40 % Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

44 Trondheimsregionen ( ) Trondheim 49% 48% 64% 58% Malvik Skaun Melhus Klæbu Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI Trondheim Melhus Malvik Klæbu 5970 Sum

45 Ny kommunalordning? 1. Ett bysamfunn én kommune 2. Mer helhetlig ansvar for tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling 3. Utbygging av brukerdemokrati og nærdemokrati 4. Forpliktende samarbeid med andre kommuner 5. Nye statlige finansierings- og styringsformer

46 Neppe Videreføring av dagens fylkeskommuner Bred regionmodell med nye statlige oppgaver innenfor større regioner Ren tonivåmodell i byene Mer fleksible løsninger for det regionale nivå

47 Tre typer «fylkeskommuner» 1. Den sideordnede (parallellforvaltning) Nei! 2. Den overordnede (overkommunen) Nei! 3. Den integrerte (vertikalt fusjonerte) Ja, interessant!

48 Modell 2 seiler opp? Modell 1: Generalistkommuneprinsippet videreføres med like oppgaver til alle Modell 2: Storkommuner med flere oppgaver som inngår i en forpliktende regional forvaltning, «litt oppgavedifferensiering» Modell 3: Storkommuner med flere oppgaver som ikke inngår i forpliktende regional forvaltning, «mye oppgavedifferensiering»

49 Fare for fortsatt spill! Oppgaver og ansvar fordelt på tre forvaltningsnivåer Svært komplisert aktørbilde horisontalt og vertikalt Svært fragmenterte planområder Sterkt ubalanse mellom partene Ingen tradisjon for bindende regional plan Masse kommunal og interkommunal problematikk

50 Tilbake til gamle posisjoner Lukker øynene for store skjulte kostnader Demokratiunderskudd lokalt og regionalt Ikke med de Ny ørkesløs regiondebatt Mer partnerskap Utvidet samhandlingsbyråkrati Dømt til statlig aksjonisme?

51 Behov for mer nasjonal ledelse? For utvikling og gjennomføring av bred forvaltningsreform Forpliktende regional organisering Deltakelse fra kommuner, fylkeskommunen og staten Lokale prosesser + stortingsmeldinger er neppe nok!