Moglegheiter for kystmobilisering innanfor ramma av kommunereforma

Transkript

1 Moglegheiter for kystmobilisering innanfor ramma av kommunereforma Foredrag på temadag om kystkommune Florø, 13.mai 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

2 Tema Historisk tilbakeblikk Kritisk kommuneforvaltning i mange små kommuner Kommunesalat og administrativ forvirring i byene Grensevandring i Sogn og Fjordane med tolkning av reformbehov Plusskommmune i SiS eller på kysten? Tanker om prosessuelle grep

3 Frykter Det blir med Nye Sandefjord, Rissa/Leksvik, Nye Røst og noen få til før 2017 Svært få frivillige endringer i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Strukturskrekk og utviklingspessimisme: De kommer og tar oss, ikke med de, vi klarer oss, vi avventer, det blir for lange avstander Skylder på rammebetingelsene: Må kjenne inntektssystemet, oppgavemeldingen ga få svar, hva med fylkeskommunen.. og hva med nynorsken

4 Og så er vi der igjen Like oppgaver til alle Mer øremerking Lokal vetorett mot endringer Mer Saman om ein betre kommune En haug med gode hjelpere Litt justeringer i NAV Enda flere ordførere i samme rundkjøring Og ny debatt om større og sterkere fylkeskommuner

5 Differensiert kommuneforvaltning fra 1837 Bykommuner (37) Herredskommuner (355) Amtskommuner (20) Sognekommuner Særkommuner S&Fj fikk 22 herredskommuner i 1837 Fra 392 til max 747 kommuner i 1930 S&Fj hadde 39 kommuner i 1930

6 Nasjonale inndelingsprinsipper for herredskommunene fra 1956 Kommunene bør ha tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for en forsvarlig og tidsmessig administrasjon og tjenesteapparat og som gir økonomisk grunnlag og handleevne Krever kommuner med minst innbyggere, helst innbyggere der de geografiske forholdene ligger til rette for det Kommuner bør ha eller bør kunne utvikle et kraftig, levedyktig sentrum, ved hjelp av gjennomførte og planlagte endringer i kommunikasjonene Kommunene bør kunne ta ansvar for å rasjonalisere skoleverket og sørge for en vellykket utbygging av 9-årig grunnskole

7 14 færre kommuner i S&Fj. Under Scheikomiteen

8 Dagens kommunestruktur Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under , , , , og over , ,6 Total , ,0

9 Kritisk kommuneforvaltning Værøy 777 innb. Røst 566 innb. Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

10 Befolkningsutvikling

11 Årsverk i kommunen

12 Elevtall på skolen

13 Organisasjonstrend Konsentrasjon av oppgaver og ansvar til enkeltpersoner Forvaltning, administrasjon og tjenesteyting smelter sammen Merkelige fagkombinasjoner Prinsipielt betenkelige rollekonflikter Liten fleksibilitet ved fravær og akutte hendelser

14 Sentral- og sektoradministrasjon Rådmann Randi Gregersen Ingen fast sekretærressurs Rådmannens stab Økonomisjef Kay Meløysund 100% sekretærressurs Kommunestyre, formannskap, kontrollutvalg, barnevern, økonomi, personal, rapportering, revisjon etc. Enhetsleder støtte, Enhetsleder helse og kultur og sosial Enhetsleder oppvekst omsorg Enhetsleder teknisk Elisabeth Mikalsen Tove Andreassen Åse Munkvold Tom Ragnar Pedersen 130% sekretærressurs 50% sekretærressurs Ingen fast sekretærressurs 50% sekretærressurs Offentlig servicekontor Rektor Adm. Helse og omsorg Brannsjef Folkehelsekoordinator Bibliotek Beredskap Leder uteavdeling Rusforebygging Skole Helsesøster Administrasjon teknisk Valg SFO Fysioterapitjenenesten Tekniske prosjekter Næringsarbeid Barnehage Rusprosjekter Byggesak/regulering Kirke og trossamfunn Voksenopplæring Psykiatri Landbruksforvaltning Gjeldsrådgivning Kulturskole Røst sykehjem Vannverk Tannhelsetjeneste Hjemmetjenesten Avløp Næringsmiddelkontroll Omsorgsboliger Renovasjon Startlån Samhandlingsreformen Miljøstasjon Bostøtte Brannvesen Gjeldsråd Feiervesen Krisesenter Beredskap IUA Kultur og idrett Veier Fritidsklubb Havner Reiseliv/turisme Utleie av boliger Innkjøp Rådhuset Kommunal bygningsmasse Vaktmestertjeneste Renhold Kjøretøy Innkjøp

15 Konklusjon Røst (1) 1. Gitt: Dagens dimensjonering av kommunen Dagens nivå på interkommunalt samarbeid Dagens finansieringssystem 2. Trend Flere oppgaver og flere krav til kommunen Mindre finansiering og fortsatt nedbemanning Målene om likeverdig tjenesteproduksjon, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og bærekraftig kommuneøkonomi er ikke mulig å nå

16 Konklusjon Røst (2) Store muligheter for næringsutvikling og ytterligere verdiskapning Vekst i folketallet er mulig Bedre og billigere kommunale tjenester er realistiske mål Sterkere og et mer interessant lokaldemokrati kan utvikles På kysten skal det ofte lite til for å oppnå store resultater

17 Kritisk inndeling i 13 byregioner Med tettstedsoppsplitting 1. Oslo/Akershus 2. Stavanger/Sandnes 3. Drammen 4. Skien/Porsgrunn 5. Fredrikstad/Sarpsborg 6. Moss 7. Hamar 8. Tønsberg 9. Haugesund 10. Ålesund Regiontranghet 11.Bergen 12.Trondheim 13.Kristiansand

18 Oslo tettsted ( ) Bærum Oslo Nittedal Skedsmo Asker Lørenskog Rælingen Nesodden Oppegård Ski Enebakk Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

19 Stavangerregionen ( ) Rennesøy Finnøy Kvitsøy Randaberg Stavanger Sola Sandnes Gjesdal Utpendling til Stav/Sand Folketall Stavanger 10% (San) Sandnes 30% (Stv) Sola 49 % Randaberg 52 % Rennesøy 41 % 4755 Gjesdal 40 % Finnøy 15 % 3058 Kvitsøy 35 % 531 Sum

20 Haugalandet ( ) Sveio Vindafjord Haugesund Utsira Karmøy Tysvær Bokn Utpendling til Haugesund/Karmøy Haugesund 12% (Karmøy) Karmøy 25% (Haugesund) Sveio 37 % Tysvær 39 % Vindafjord 9 % Etne 4 % Bokn 17 % Utsira 9 % Haugesund Karmøy Sveio 5463 Tysvær Vindafjord 8747 Etne 4057 Bokn 868 Utsira 211 Sum

21 Bergensregionen ( ) Øygarden Askøy Fjell Sund Bergen Os Osterøy Vaksdal Samnanger Bergen Askøy Os Fjell Osterøy 7786 Sund 6635 Øygarden 4704 Vaksdal 4140 Samnanger 2436 Sum Utpendling til Bergen Askøy 46 % Os 39 % Fjell 39 % Osterøy 34 % Sund 26 % Øygarden 27 % Vaksdal 28 % Samnanger 40 % Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

22 Sogn og Fjordane Nr Kommune Folketall Førde Flora Sogndal Stryn Vågsøy Eid Gloppen Årdal Luster Høyanger Bremanger Jølster Askvoll Gaular Fjaler Selje Naustdal Vik Gulen Leikanger Lærdal Aurland Hyllestad Balestrand Hornindal Solund 815 Hele fylket

23 Ulike inndelingsalternativ Konsolidering? Storkommuner?

24 Fjorden skiller eller? Gulen 2315 Høyanger sør: Ortnevik, Søreide, Bjordal, Ikjefjord 350 Vik 2688 Aurland går sørover?

25 Vossaregionen: Potensielt innb. 40 prosent av Hordalands areal Modalen 372 Vik 2688 Aurland % 4% Vaksdal 4140 Voss % 14% Granvin 911 Ulvik 1094

26 Høyanger så klart! Høyanger 4169?

27 HAFS (8032) Askvoll 3004 Fjaler 2823 Solund 800 Hyllestad 1405

28 Solund spesialforvaltning? Solund 800

29 Unntakskommune? Ytterøya Ca 500 Fedje 561 Austrheim 2833 Levanger Ferge Fedje-Sævrøy går 12 gr daglig ma-fr, 30 min overfart. Reisetid Fedje-Knarvik: 70 min inkl ferge. Fedje-Årås: 40 min inkl. ferge. Ferge Ytterøya-Levanger går 12 gr. daglig, 30 min overfart

30 Sogn (6k: 23950) Luster 5118 Balestrand 1304 Leikanger 2276 Sogndal 7677 Årdal 5429? Lærdal 2146?

31 Liten SiS (4k: 21564) Naustdal 2777 Jølster 3026 Førde Gaular 2960

32 Florø og Bremanger (15752) Bremanger 3890? Flora 11862

33 Ytre Nordfjord (3k=14821) Selje 2752 Vanylven 3258? Vågsøy 6082 Eid 5987 Bremanger 3890? Gloppen 5751?

34 Indre Nordfjord (3k=14127) Eid 5987? Hornindal 1221 Stryn 7155 Gloppen 5751

35 Fylkesgrense i nord?

36 Hvor går Vanylven? Vanylven 3258

37 Folk i Vanylven er først og fremst Sunnmøringer

38 Ja til større kommune!

39 Mange tenker stort hvis det først skal gjøres noe

40 Mange alternativer 1. Stor SiS (9k) 2. Mellomstor SiS (5k) 3. Liten SiS (4k) 4. Kystalternativet 5. 0-alternativet 1+1 alternativet Kun grenseregulering

41 Kystalternativ krever trinnvis utvikling? innb Solund Hyllestad Fjaler innb. Askvoll Selje Selje innb. Vågsøy Vågsøy Bremanger Bremanger Bremanger Flora Flora Flora

42 Umistelige kvaliteter Identiteten Stoltheten Nærheten Oversiktligheten Kjennskapen Deltakelsen Engasjementet Tilhørigheten Representativiteten Legitimiteten

43 Men går det tapt? Hvis det kommunale territoriet blir større? De som vil mobilisere går sammen om å utnytte mulighetsrommet Utvikler felles mål og verdier Sammen om ny kommune Organiserer seg for vinn-vinn Er det mulig? Økt nærhet, mer deltakelse, tryggere kommuneøkonomi, bedre politisk styring og større regional påvirkningskraft?

44 Største felles mulighet: Plusskommune Lokaldemokrati Tjenesteproduksjon Samfunnsutvikling Myndighet

45 Prinsipielt og offensivt! Ja til flere oppgaver og nye virkemidler i velferds- og næringspolitikken (desentralisering) Bred kommunemodell, smal regionmodell Sterkere 1.linje mot brukerne og mer sammenhengende tjenestekjeder Fullt distrikts- og næringspolitisk utviklingsansvar Nei til parallellforvaltning Færrest mulige forvaltningsnivå Nei til rolleblanding med fylkeskom. og stat

46 Verdier og prinsipper 1. Likeverdighet, ingen går inn i en annen eller blir overtatt 2. Stedsidentitet videreføres og grunnleggende offentlige institusjoner opprettholdes 3. Samen om utvikling av ny kommune, bedre tjenester, positiv samfunnsutvikling, sterkere og viktigere lokaldemokrati, økt handlingsrom, større påvirkningskraft 4. Regional solidaritet, ingen blir stående alene 5. Forsvarlig og rettferdig omstilling, kontinuitet i tjenesteleveranser, medvirkning og trygghet for de ansatte, aktiv innbyggerdialog, åpenhet ifht. media og nabokommuner

47 Strandmodellen Lokalsenter: Barneskole, barnehage, SFO. Kommunedelsenter: Barneskole, barnehage, SFO, ungdomsskole, sykehjem, omsorgsboliger, kulturskoleundervisning Kommunesenter: Barneskole, barnehage, SFO, ungdomsskole, legekontor, helsestasjon, sykehjem, omsorgsboliger, bibliotek, kulturskoleundervisning, sentraladministrative tjenester, kino, NAV, Barnevern, PPT, voksenopplæring, plan og bygg etc. Kilde: Rådmann Jon Ola Syrstad, Strand kommune

48 Forutsigbar lokalisering av tjenester Intensiv prosess mot innbyggerne Aktiv virkemiddelbruk for å sikre gode tjenester - Serviceerklæring - Nærmiljøsenter - Nærmiljøkontor for ansatte - Brukerstyrer - Den digitale kommune

49 Mulige grep Politisk verksted Mål og prinsipper for framtidens kommune Nye oppgaver og ny organisering Intensjonserklæring Bred samfunnskommunikasjon Skift metodikk Avslutt kriteriebaserte utredninger Konkretiser ny kommune sektor for sektor Start kommunal monitor Løpende innbyggerundersøkelser, nullpunktmåling nå! Evt. egen næringslivsundersøkelse Og ansatteundersøkelser Søk modellkommunestatus Avklare rammebetingelser Komme i gang med omstilling