BESKRIVELSE AV UTPRØVINGEN AV SKOLEMÅLTID I FIRE SKOLER I NORD-TRØNDELAG

Transkript

1 BESKRIVELSE AV UTPRØVINGEN AV SKOLEMÅLTID I FIRE SKOLER I NORD-TRØNDELAG

2 Tittel Forfattere Arbeidsnotat : 2013:8 ISSN : Prosjektnummer : 2421 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeidere Layout/redigering : Beskrivelse av utprøving av skolemåltid ved fire skoler i Nord-Trøndelag : Anne Sigrid Haugset, Gunnar Nossum : Skolemåltid i Nord-Trøndelag : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag. : Gunnar Nossum : Anne Sigrid Haugset : Morten Stene/Gunnar Nossum Forsidebilde : Bilde av elever ved Meråker skole under skolelunsjen 30. januar Bildet er tatt av Anne Sigrid Haugset Referat Sammendrag Emneord : Dokumentasjon, tips og erfaringer fra fire prosjektskoler som har prøvd ut skolemåltider med støtte fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og KS Nord- Trøndelag. : Norsk Dato : Juli 2013 Antall sider : 57 Pris : 100, Utgiver : Skolemat, skolemåltid, kosthold, læringsmiljø, helse : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefax

3 i FORORD Dette heftet er en dokumentasjon av utprøvingen av skolemåltid ved fire nordtrønderske skoler i skoleåret Heftet er tenkt til inspirasjon og nytte for skoler som vurderer å starte opp en ordning med skolemåltider, og til foreldre, politikere og andre som har interesse av skolemåltider og ulike måter å organisere og gjennomføre disse på. Snåsa skole, Nærøysundet skole, Meråker skole og Verdalsøra ungdomsskole ble våren 2012 etter søknad plukket ut til å prøve ut ulike former for skolemåltider. Bak Prosjekt skolemåltid stod Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag og KS Nord-Trøndelag, med økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen. Gjennom prosjektet fikk de utvalgte skolene finansiert deler av ekstrakostnadene ved å tilby elevene et sunt og godt skolemåltid på regelmessig basis gjennom skoleåret. Trøndelag Forskning og Utvikling ble engasjert for å dokumentere erfaringene fra prosjektskolene og for å utrede og hente inn kunnskap og erfaringer fra utprøvingen på systematisk basis. Dette heftet presenterer måten skolemåltidene ble organisert og gjennomført på. Det kan leses uavhengig av oppdragsforskningsrapporten som utgjør den andre publikasjonen i prosjektet, og som foreligger høsten For de som er interessert, er det mulig å fordype seg mer i stoffet i denne rapporten. All dokumentasjon av datagrunnlag og analyser som er gjort, er også lagt til rapporten. Seniorinspektør Berit Lorås ved Mattilsynets distriktskontor i Fosen og Innherred har velvillig hjulpet oss å skrive kapitlet om mattrygghet og hygiene, og dessuten forfattet et vedlegg som inneholder oversikt over forskrifter, hygienekrav og kontaktinformasjon til Mattilsynet for ulike kommuner. Kontaktperson hos oppdragsgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har vært Siri Ingeborg Bruem. Steinkjer, juli 2013 Gunnar Nossum prosjektleder

4 ii INNHOLD side FORORD INNHOLD SAMMENDRAG i ii iv 1. Innledning Disposisjon av heftet 1 2. Slik gjør de det ved Nærøysundet skole Hvorfor skolemåltid? Kantinelokalene Måltidet Skolematansvarliges oppgaver Maten Økonomi 8 3. Slik gjør de det ved Snåsa skole Hvorfor skolemåltid? Kantinelokalene Måltidet Skolematansvarliges oppgaver Maten Økonomi Slik gjør de det ved Meråker skole Hvorfor skolemåltid? Kantinelokalene Måltidet Skolematansvarliges oppgaver Maten Økonomi Slik gjør de det ved Verdalsøra ungdomsskole Hvorfor skolemåltid? Kantinelokalene Måltidet Skolematansvarliges oppgaver Maten Økonomi Hva mener elever, lærere, foreldre og skoleeier om skolemåltidet? Elevene i barneskolen (1.-7. klasse) 26

5 iii 6.2 Ungdomsskolen ( klasse) Hva mener lærere om skolemåltidet? Hva mener skoleeier om skolemåltidet? Hva mener foreldrene om skolemåltidet? Tips om mattrygghet og hygiene Krav fra Mattilsynet Tips om hygiene: Tips om internkontroll Tips om sporbarhet Mattilsynet hjelper gjerne Tips og råd fra prosjektskolene Praktiske tips Vurderinger og avveininger 44 Vedlegg 1: Generell informasjon fra Mattilsynet om skolemåltider 47

6 iv SAMMENDRAG Hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og KS Nord-Trøndelag startet man høsten 2011 arbeidet med et prosjekt som skulle prøve ut servering av skolemat på noen utvalgte skoler i fylket. De fire prosjektskolene har organisert og gjennomført servering av skolemåltid forskjellig, og også kostnadene per elev og måltid varierer. Nærøysund skole: Gratis lunsjmåltid med brød og pålegg Salat eller varm mat på onsdager Spiser både kl og Smører seg matpakke til neste måltid Har laget faste prosedyrer og detaljerte regler for måltidet Investerte cirka kroner i kjøkken/utstyr Mat: 10 kroner per elev/måltid Stilling: 8 kroner per elev/måltid Snåsa skole: Daglig skolelunsj 100,- per elev i egenandel Veksler mellom varm mat, brødmåltider og salat Fokus på lokal mat, kultur og miljø Skolemåltidet bidrar til å spleise sammen tre skoler til en Mat: 12 kroner per elev/måltid Stilling: 8 kroner per elev/måltid Meråker skole: Gratis skolelunsj Hver elev får skolemåltid to dager i uka Smøremåltid med brød og variert pålegg Fokus på å integrere minoritetselever Mat: 13 kroner per elev/måltid Stilling: 20 kroner per elev/måltid Verdalsøra ungdomsskole: Gratis brødmåltid med variert pålegg To dager frokost, to dager lunsj i uka De som ønsker det kan komme og spise Lunsjen er mest populær Mat: 7 kroner per elev/måltid Stilling: 10 kroner per elev/måltid Hva mener elevene? Flesteparten av elevene både i barneskolen og ungdomsskolen sier at de pleier å spise frokost. Det er likevel en gruppe som sjelden eller aldri spiser noe før de går på skolen (13-15 prosent). Elevene er i stor grad enige i at skolemåltidet er trivelig, at maten er god og at de blir mette under skolemåltidet. De er imidlertid ikke like enig i at skolemåltidet lar dem smake på ny mat, og at de blir bedre kjent med voksne ved skolen under skolemåltidet. Det er viktigst for elevene at maten som serveres er god, og at skolemåltidet er sosialt og trivelig. Det å få smake på nye matvarer er under middels viktig for elevene. Fersk,

7 v fristende og variert mat er viktig for mange. Varme måltider står høyt i kurs, og mange elever foreslår dette som en mulig forbedring av skolemåltidet. En av fire ungdomsskoleelev sier de ville betalt inntil 35 kroner per måltid for skolelunsj, mens ytterligere en av tre mener de kanskje ville betalt denne summen. Nesten halvparten av ungdomsskoleelevene foretrekker valgfrihet til å spise enten i klasserommet eller i matsalen/kantina. Å spise i store grupper i matsalen/kantina foretrekkes av en av tre. Hva mener lærerne? Lærerne ser mange positive sider ved skolemåltidet: Elevene får mer energi og blir mindre slitne på slutten av dagen, skolemåltidet er spesielt viktig for de elevene som ikke har med matpakke og måltidet er en fin mulighet som arena for sosialt samvær og for bygging av sosial kompetanse. Skolen får også bygd og understøttet sunne holdninger til spising og mat. På den andre siden er lærerne bekymret for at skolemåltidet skal «stjele» ressurser fra undervisningen, for eksempel gjennom omfordeling av assistentressurser, at det brukes av undervisningstida eller at de som lærere pålegges tidkrevende oppgaver i forbindelse med måltidet. Det er også noen som ser betenkeligheter ved foreldrebetaling og sosialt press knyttet til dette, og noen mener skolematen/matpakken er et foreldreansvar mer enn et skoleansvar. Hva mener skoleeier? Skoleeier i form av leder for skole- og oppvekstetaten i de fire kommunene har alle vært svært positiv til prosjektet og skolemåltidet, men har i varierende grad vært villig til å bruke penger på å videreføre det. Måltidet avvikles i Verdal og Nærøysund, mens det videreføres i Meråker og Snåsa. Hva mener foreldrene? Foreldrene er i stor grad fornøyd med skolemåltidet barna deres får servert ved de fire prosjektskolene. Likevel er bare en knapp tredjedel sikre på at de er villig til å betale 35 kroner per dag for et varmt skolemåltid for barna. Omtrent like mange sier de kanskje ville betalt denne summen. Motforestillingene foreldrene har mot skolemåltidet varierer fra skole til skole, fordi måltidene er ulikt organisert. Ved Snåsa skole er flere av motforestillingene knyttet til prisen foreldrene betaler for måltidet, og på kvaliteten på maten. Hva kreves for å komme i gang med skolemåltid? Kjøkkenet der maten til skolemåltidet skal lages til, må registreres hos Mattilsynet. Man må også etablere enkle rutiner for hygiene, internkontroll av blant annet kjøletemperaturer og dokumentasjon av hvor maten en serverer kommer fra. Mattilsynet er behjelpelig med å svare på spørsmål og hjelpe til med å finne gode, praktiske løsninger.

8 1 1. INNLEDNING Servering av skolemåltider ved norske skoler har vært drøftet gjentatte ganger, men til nå har en ikke lyktes med å få til en slik ordning. Dette til tross for at mange ser fordelene ved skolemåltidet, og jobber aktivt for å få det til. Hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og KS Nord-Trøndelag startet man høsten 2011 arbeidet med et prosjekt som skulle prøve ut servering av skolemat på noen utvalgte skoler i fylket. Hos Fylkesmannen sto både landbruksavdelingen, oppvekst- og utdanningsavdelingen og sosial-, helse- og barnevernsavdelingen bak prosjektet. Etter søknad fikk Prosjekt skolemåltid kroner fra Gjensidigestiftelsen til dette arbeidet. Prosjektet fikk også midler fra Helsedirektoratet til å gjennomføre en dokumentasjonsstudie om skolemåltider i Nord-Trøndelag våren Målet for Prosjekt skolemåltid var blant annet å prøve ut ulike måter å organisere daglige skolemåltider til elevene på, slik at erfaringene kunne danne grunnlag for drøfting rundt hvordan en kan gjøre skolemåltidene til varige ordninger. Grunnskoler og videregående skoler i Nord-Trøndelag fikk våren 2012 anledning til å søke på midler fra prosjektet, og ble oppfordret til å beskrive gode løsninger for servering av skolemåltider til elevene. Dette heftet beskriver noen av erfaringene som Meråker skole, Verdalsøra ungdomsskole, Snåsa skole og Nærøysundet skole gjorde seg da de i skoleåret fikk anledning til å prøve ut skolemåltid i regi av prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag. 1.1 Disposisjon av heftet Kapittel 2-5 i dette heftet inneholder beskrivelser av hvordan hver av de fire skolene organiserer skolemåltidet: Hvorfor de ønsket å ha et skolemåltid, hvordan fasilitetene for tillaging og servering av maten er, hvem som gjør hva, hva slags mat en serverer og en oversikt over matkostnader, stillingsressurser og investeringer knyttet til skolemåltidet. Videre følger et kapittel om hvordan elever, lærere/andre voksne på skolen, skoleeier og foreldre vurderer skolemåltidet, med hovedvekt på elevenes vurderinger. Deretter presenterer vi tips om mattrygghet og hygiene i forbindelse med skolematservering et kapittel som er skrevet i nært samarbeid med Mattilsynet. Til slutt har vi samlet en rekke praktiske tips og råd basert på erfaringer fra prosjektskolene, og dessuten noen vurderinger og avveininger som en kan bli nødt til å gjøre når en planlegger å starte en skolemåltidsordning. 1 Haugset, A. S. og Nossum. G Skolemåltider i Nord-Trøndelag. En kartlegging av matservering ved grunnskoler, videregående skoler og skolefritidsordninger. Rapport 2012:6. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

9 2 2. SLIK GJØR DE DET VED NÆRØYSUNDET SKOLE Spiser både kl og Gratis lunsjmåltid med brød og pålegg Smører seg matpakke til neste måltid Salat eller varm mat på onsdager Har laget faste prosedyrer og detaljerte regler for måltidet 2.1 Hvorfor skolemåltid? Nærøysundet skole har 102 elever fra 1. til 7. klassetrinn, og de bor såpass spredt at cirka 80 prosent av dem tar buss til skolen. Over lengre tid har de som jobber i skolen sett at selv om mange elever har med seg matpakke, så inneholdt pålegget mye sukker og flere hadde med seg boller eller søt kjeks. Allerede ganske tidlig på dagen begynte noen av elevene å klage over at de var sultne, og lærerne tror dette skyldes at de ikke har spist skikkelig frokost før de kommer på skolen. Nærøysundet skole har i flere år hatt to spisepauser for elevene. Elevene ble ofte svært sultne til klokka 11.00, derfor innførte skolen spising både kl og Skolen har et mål om at elevene skal spise sunnere på skolen, og at de skal ta med seg disse vanene hjem. Et sunnere kosthold skal gjøre elevene mer opplagte, slik at de også klarer å følge bedre med og lærer bedre. Både foreldrene til elevene, politikerne og administrasjonen har ivret for at det skal serveres mat på skolen. For et års tid siden ba klassekontaktene i 1. klassen om at disse elevene fikk servert skolemat mot betaling. Gratis skolemat til alle barn står høyt på prioriteringslista over framtidige mål i Nærøy kommune. Da prosjektet fra Fylkesmannen/Gjensidigestiftelsen kom, så man det som en fin mulighet til å prøve det ut. 2.2 Kantinelokalene Ved Nærøysundet skole bruker en skolekjøkkenet til å tilberede maten og forberede skolemåltidet. Dette er et stort, lyst og velutstyrt lokale med gode fryse- og kjølekapasitet, registrert hos Mattilsynet. Det var ikke nødvendig å gjøre investeringer i selve kjøkkenet ut over en vaskemaskin som steamet koppene. Det er imidlertid kjøpt inn serveringstraller, noe dekketøy og litt andre «småtterier». Det er ikke plass til at alle elevene kan spise på skolekjøkkenet, og skolen har heller ikke noe annet lokale som egner seg til felles spiseplass. Løsningen en har valgt er at klassene spiser enten på klasserommene sine (3.-4. klasse samt 6. klasse), på SFO-rommet (1.-2. klasse) og på skolekjøkkenet (5. og 7. klasse).

10 3 Skolekjøkkenet ved Nærøysund skole er stort og velutrustet, og her lages skolemåltidet i stand og settes på traller som skal ut til klassene. På dette bildet er det en klasse i sving med bollebaking (i faget mat og helse) samtidig som skolemåltidet forberedes. 2.3 Måltidet Maten ordnes i stand på skolekjøkkenet og bringes ut til der elevene skal spise på serveringstraller. Dette gjelder både når det er brødmåltid og når det serveres varm mat eller salat. Hver klasse har sin kasse med ukens pålegg i kjøleskapet på skolekjøkkenet, og det er derfor de samme påleggspakkene og smørpakkene de får tilbake hele uka på serveringstralla. Så dersom elever i en klasse enten griser med smøret eller «mauler» uforholdsmessig mye av en påleggssort, så går det bare ut over dem selv. Det er skolematansvarlig som triller tralle ut dit den skal til rett tid, og så har ordenselevene i klassen (eller læreren for de yngste elevene) oppgaven med å sette fram maten fint på et anretningsbord i gangen utenfor klasserommet. Der kan elevene gå og forsyne seg når de har vasket hendene. De yngste elevene får hjelp av de voksne, som alltid deltar under måltidet.

11 4 1. og 2. klasse forsyner seg med mat. Læreren er med og hjelper til med å smøre på brødskiver. Maten ble levert på serveringstralle, og lærerne på trinnet har satt den fint opp på to anretningsbord slik at det ikke skal bli kø for å forsyne seg. Ved Nærøysund skole har en laget faste rammer rundt gjennomføringen av skolemåltidet. Erfaringene til lærerne tilsier at faste rutiner og regler som alle kjenner er den beste garantien for et vel gjennomført måltid innenfor den tiden en har til rådighet. Skolen har et system med fargekoder/bokstavkoder for hvor elevene skal forsyne seg ved bordet, og hvor de skal sitte når de spiser (gjelder de yngste klassene). Det er ordnet regler for skolemåltidet i alle klassene, og disse er hengt opp på veggen. Veldig lite er overlatt til tilfeldighetene, og alle vet godt hva som skal skje og hvordan til en hver tid. Reglene varierer noe mellom hvert trinn, men hovedlinjene er de samme (se under). Lærerne ser til at reglene følges. Reglene føyer seg dessuten fint inn i opplegget rundt det å være en PALS-skole å ha ekstra fokus på hvordan en oppfører seg overfor andre i ulike situasjoner. Det er laget så gode, detaljerte rutiner rundt måltidet at det skal kunne gjennomføres også for lærervikarer i klassene.

12 5 Skolemåltidsreglene for 3. og 4. klasse ved Nærøysund skole er slått opp på klasserommet. Alle trinnene har tilsvarende «kjøreregler» for hvordan måltidet skal skje. Elevene spiser, rydder opp dekketøy, melkekartonger og søppel, og enten lærer eller ordenselever sørger for å levere tralla tilbake til skolekjøkkenet etter måltidet. De som vil kan i løpet av skolemåltidet smøre seg en matpakke til et måltid senere på dagen. Det

13 6 ligger matpakkepapir klar på skolemattralla når den kommer. Så å si alle i de yngste klassene smører matpakke, men færre oppover i klassene benytter seg av dette tilbudet de er ikke sulten igjen etter to timer. Lærerne leser for de yngste elevene mens de spiser matpakken sin. Fargekodene (de blå lappene på bordet) forteller elevene hvor de skal sitte mens de spiser, og de samme fargekodene finnes også på anretningsbordene der de skal forsyne seg. På dette bordet satt det tre skøyere fra 1. og 2. klasse som skar ansikt til fotografen! Skolen bruker anslagsvis 15 minutter totalt sett (på to måltider) av undervisningstiden på spising, men rektor mener at dette har blitt gjort til alle tider ved alle skoler også når elevene spiser matpakke. Han understreker at elevene bør jo rekke å gå ut i friminuttet også. 2.4 Skolematansvarliges oppgaver Ved Nærøysund skole er det to personer som deler på 40 prosent stilling som skolematansvarlig. De har organisert seg med hver sine dager på kjøkkenet, og tidsressursen som benyttes er mellom kl og Oppgavene består i å sette fram brød, pålegg og dekketøy på traller, og sørge for at disse leveres der elevene skal spise til rette tid. De dagene det er varm mat, tilberedes denne. Skolematansvarlig fører også logg over temperatur i kjøleskapet og gjør annen oppfølging av enkel internkontroll for sunn mat i henhold til Mattilsynets krav. Elever i klasse har «kjøkkentjeneste» etter tur og hjelper skolematansvarlig med å ordne måltidet. Elevene møter da opp klokka 09.00, og denne ordninga fungerer i følge de to skolematansvarlige kjempegodt.

14 7 Det er også skolematansvarliges oppgave å bestille matvarer og passe på at det er nok av alt pålegget og at brød er satt til tining til dagen etter. Matvarer bestilles gjennom Nær Engros to ganger i uka, men det suppleres også med matvarer fra lokalbutikken når disse er billigere her eller når noe går tomt mellom bestillingene. Brødet kommer ferdig skåret i leveranser for ei hel uke. Skolematansvarlig leverer ut skolemåltidet på tralle der elevene skal spise. På tralla ligger også matpapir til å smøre seg matpakke med. 2.5 Maten Fire dager i uka serveres det et brødmåltid med variert pålegg: Ost, prim, kaviar, ulike typer oppskjær/kjøttpålegg, agurk og paprika. Skolematansvarlig forsøker å variere pålegget litt, og av og til er det egg. Eggene kjøpes hos en lokal eggprodusent. En har også servert røkelaks (lokalprodusert), syltetøy av egenplukket blåbær og paprika, tomat og agurk fra skolens eget drivhus. Ellers handles maten inn gjennom Nær Engros. Drikke til maten er enten vann eller skolemelk, eventuelt det en har med seg hjemmefra. Skolen får fersk laks fra et lokalt lakseslakteri gratis. I følge skolematansvarlig er dette populær mat og dessuten relativt enkelt å lage når den bakes i ovn med grønnsaker. En dag i uka er det varm mat eller salat, og fram til vårt besøk hadde følgende stått på menyen: Risengrynsgrøt. Tomatsuppe med egg. Ovnsbakt laksefilet med salat, agurk, paprika mm Grove wraps med skinke, agurk paprika med mer.

15 8 Grove wraps med røkt laks og salat. Havregrynsgrøt. Salatbord. Bogskinke, tomat, salat, mais, agurk, paprika og dressing. Omelett med skinke og bacon. Elevene får ikke vite på forhånd hva som er på menyen disse varmmatdagene. For at det skal være praktisk mulig å lage salat og varm mat til 100 personer, får ikke alle trinnene samme type mat på onsdagene. Men alle får smake alt i løpet av noen uker. Dermed blir det f. eks mulig å kutte salat (arbeidsomt) innenfor ressursramma, fordi det ikke er til alle. 2.6 Økonomi Fasiliteter, ombygging og klargjøring av kantinerom/kjøkken: kroner. Matkostnader per elev og måltid: Cirka 10 kroner Stillingsressurs kostnader per elev og måltid: 40 % stilling. Total lønnsutgifter med pensjon og arbeidsgiveravgift ca kr delt på 190 skoledager, som igjen deles på antall elever. ( : 190 = 805 : 100 = cirka 8 kroner

16 9 3. SLIK GJØR DE DET VED SNÅSA SKOLE Daglig skolelunsj 100,- per elev i egenandel Veksler mellom varm mat, brødmåltider og salat Fokus på lokal mat, kultur og miljø Skolemåltidet bidrar til å spleise sammen tre skoler til en 3.1 Hvorfor skolemåltid? I Snåsa ble Brede og Vinje skoler nedlagt på nyåret 2013, samtidig som nye Snåsa skole ble etablert der Snåsa ungdomsskole hadde ligget tidligere. Den nye skolen har cirka 230 elever fra klasse. Forut for denne endringen i skolestrukturen lå en lang prosess som involverte mange parter, der en brukte mye tid på å drøfte hva en ønsket seg i den nye skolen. Skolematservering var en av ideene som kom opp. Når tre skoler skal bli en, trenger man dessuten gode sosiale arenaer for å bygge en felles kultur og samhold. Skolemåltidet fungerer som en slik arena, i tillegg til at det sørger for at elevene får et sunt måltid mat i magen hver dag. Skolemåltidsprosjektet i Snåsa ble startet opp høsten 2012, mens det ennå var tre ulike skoler. Da ble elevene servert 1-2 måltider i uka på de respektive skolene. Etter sammenslåingen fikk alle et skolemåltid hver dag. Denne beskrivelsen tar utgangspunkt i våren 2013, der Snåsa skole serverer alle sine elever et daglig skolemåltid. Forankringen av skolemåltidet lokalt Ved Snåsa skole bestemte en seg for å ta en egenandel fra foreldrene allerede fra starten, for å «berede grunnen» for å kunne fortsette med skolemåltidet også etter at prosjektet var over. Dermed var det behov for mer forankring og «innsalg» av skolemåltidet i Snåsa enn ved de øvrige skolene. Snåsa er den eneste av kommunene som har behandlet skolemåltidet politisk i kommunestyret. Det ble opprettet en ad hoc-komite for å jobbe med prosjektet. I denne komiteen var både rektorene (for de tre skolene som ble til Snåsa skole 1. januar 2013), foreldrerepresentanter, politikere, skolematansvarlig og folkehelsekoordinatoren i Snåsa. Komiteen jobbet strategisk med forankring av skolemåltidet både hos foreldrene og generelt i bygda, og brukte mye tid og ressurser på dette. En valgte tre perspektiver på skolemåltidet: Helse og sunn mat Kultur, bl.a. setring og samisk kultur og mattradisjon Miljø, bl.a. gjennom økologisk og kortreist mat Med utgangspunkt i kultur og miljø ønsket man å bruke skolemåltidet til å ta vare på og lære om lokale ressurser. Ad hoc-komiteen kontaktet fjellstyret og fikk tildelt en elgkalv, som ble skutt og tatt rede på (dette ble delvis også gjort som en del av mat og helse-

17 10 undervisningen, der 9. klassingene skar den ned sammen med lederen for den lokale viltnemda). Komiteen kontaktet også Sametinget og fikk tildelt et reinsdyr, og den gjorde avtaler med lokale sauebønder om at hvis elevene bidrar i sauesankinga kunne de få et lam til slakt. Elevene skulle dessuten sette garn og få fisk, og dyrke også grønnsaker i egen grønnsakhage. Ettersom Snåsa er et område med relativt mye setring, la komiteen også opp til å bruke seterkost i forbindelse med skolemåltidet. 3.2 Kantinelokalene Nye Snåsa skole er bygd rundt tidligere Snåsa ungdomsskole og Snåsa samfunnshus, som kommunen nå eier. I samfunnshuset er det storkjøkken med tilhørende restaurant og anretning, og det er dette kjøkkenet som benyttes til å lage maten. I tilknytning til restauranten er det også en stor hall et gjennomgangsrom med vrimleareal og skifergolv. For å få plass til alle i to bordsett tar skolen i bruk både restauranten og denne hallen som spiserom for elevene i skolemåltidet. Det er satt ut mange langbord i kantina. Maten serveres på bord flere steder i kantinelokalene, og det er også flere ryddestasjoner der elevene skal sette fra seg koppene og fatene de har brukt. Avfall fra måltidet kildesorteres etter et relativt enkelt system med søppelbøtter og bøtter til å helle ut matrester og rester av drikke i. Hallen som brukes til kantine ved Snåsa skole, under skolematserveringen for barne- og mellomtrinnet. Ungdomsskoleelevene spiser når de yngste elevene er ferdige. Skifergolvet og nakne vegger i hallen gjør at romklangen er en utfordring. I Snåsa har man ikke ønsket å investere i kjøkken eller kantinelokalene før en vet om skolemåltid blir en fast ordning eller ikke. Kjøkkenet er derfor ikke endret eller utbedret i forbindelse med skolemåltidet. Selv om det er et godkjent storkjøkken, så er det litt lite

18 11 til produksjon av varm mat fra bunnen av til 230 elever. Skolematansvarlig mener hun kunne gjort ting mye raskere og mer rasjonelt på et bedre tilrettelagt kjøkken, men hun får det til å gå rundt og lager all varm mat fra grunnen av. Det største savnet er fryselager med kapasitet for å fryse alle brødene som skal serveres i løpet av ei uke. I dag fryses ukas forbruk av brød til 230 elever inn på et fryselager ved en kafe i Snåsa sentrum, og brødene må hentes der hver dag. Skolematansvarlig Lisbeth Brønstad ved Snåsa skole lager 50 liter blomkålsuppe fra grunnen av, på storkjøkkenet i samfunnshuset. Det går med cirka 50 liter suppe til måltidet. Kjøkkenet er ikke helt optimalt for såpass stor produksjon, men Brønstad får det likevel til å fungere. 3.3 Måltidet Skolemåltidet starter klokka med at elevene i barneskolen spiser. Klokka må de være ferdige, for da kommer ungdomsskoleelevene inn fra friminutt for å spise. Da går barneskolen ut for å ha friminutt. Ungdomsskoleelevene har altså friminuttet sitt før de spiser lunsj. Måltidet er over når timen begynner 12.05, og det benyttes ikke av undervisningstida til spising. Ungdomsskoleelevene som hjelper til med å stelle i stand og rydde opp etter måltidet blir imidlertid litt for sene til denne timen, samt at de må være på plass litt før matfriminuttet begynner. Dette går på rundgang mellom elevene i ungdomsskolen, og de har «kjøkkentjeneste» en uke i gangen. På den måten kommer de godt inn i oppgavene sine i løpet av uka. Ved Snåsa skole har en funnet ut at måltidet fungerer best dersom elevene har faste bord for hver klasse. Da vi var på besøk ble dette gjennomført for barnetrinnet, mens

19 12 ungdomsskoleelevene så ut til å sette seg litt mer fritt. Det var også bedre plass da de spiste, side de er færre enn barneskoleelevene klasse får plass inne i restauranten, mens klasse spiser ute i hallen. Stort sett sitter det lærere eller andre voksne ved hvert bord, i alle fall i starten av måltidet og for de minste elevene. Maten ble servert ved flere stasjoner i begge rommene, og ungdomsskoleelevene står der og hjelper de små barna med å forsyne seg. Elevene stiller seg i kø ved serveringsstasjonene, og får med seg maten til plassen sin ved klassebordet. Når de er ferdig, leverer de tallerken og bestikk ved ryddestasjonen. Noen få elever «glemmer» å rydde etter seg, og da tar ungdomsskoleelevene som har kjøkkentjeneste seg av dette samtidig som de tørker bordene. Vi så noen få elever som satt ved bordene sammen med klassen sin, men som spiste matpakke i stedet for skolemåltid. Det er frivillig å være med på måltidet, siden foreldrene betaler en egenandel for maten (100 kroner måneden for første barn, og 50,- for de neste). Det er altså noen få som har valgt å stå utenfor ordningen. 3.4 Skolematansvarliges oppgaver Ved Snåsa skole er det satt av tre timers ressurs til skolematansvarlig per dag, i tillegg til at renholderne ved skolen bistår med rydding og oppvask. Oppgavene som skal gjøres innenfor disse tre timene er matlaging, planlegging av innkjøp, henting av brød ved fryselager et stykke unna skolen og sette det til tining dagen i forvegen, organisering av ungdomsskoleelevene som kommer for å hjelpe til, servering av maten samt oppvask og opprydding etterpå. Skolematansvarlig er klar på at tre timer per dag er en for knapp ressurs til å lage mat til 230 personer, med de kjøkkenfasilitetene som finnes i dag. Hun bruker en del fritid for å rekke alt, og peker på at det ikke vil være noen holdbar situasjon på lang sikt. Det kan av og til være en utfordring at elevene som skal hjelpe til på skolemåltidet på mandag har glemt det, og at læreren heller ikke følger med og sender dem til kjøkkenet. Av og til er det ingen som møter opp på mandag. Men når de har kommet, gjør elevene en god jobb med å hjelpe de mindre elevene med å smøre brødskiver og forsyne seg med varm mat.

20 13 Ungdomsskoleelevene har kjøkkentjeneste på rundgang. En del av oppgaven er å stå ved serveringsbordene og hjelpe de mindre elevene med å forsyne seg, smøre på brødskiver eller liknende. Dette er en ordning som fungerer godt ungdomsskoleelevene får godt skussmål både fra lærere og skolematansvarlig! 3.5 Maten Det serveres vanligvis brødmåltid med pålegg to til tre dager i uka, to dager er det varm mat og annenhver onsdag serveres salat med brød og smør. Råvarene til maten er i all hovedsak kjøpt gjennom kommunens innkjøpsordning med Nær Engros, supplert med varer fra den lokale Coop-en hvis det trengs mer innimellom de ukentlige leveransene fra grossisten. Til brødmåltidene er det de «vanlige» påleggssortene som ost, syltetøy, leverpostei, pølse, kaviar etc. Varmmåltidene varierer, det kan være suppe eller andre middagsretter som f. eks burgere, fisk etc. Den varme maten lages fra grunnen av på kjøkkenet i kantina. Det blir ikke presentert menyer for varmmatdagene på forhånd for elevene.

21 14 Dagens meny er hjemmelaget blomkålsuppe med brød og smør til. En gang innimellom bruker en lokale råvarer som tilberedes fra grunnen ved skolen. I høst spiste elevene en elgkalv den hadde de fått fra fjellstyret og den ble skåret ned på skolekjøkkenet. Deretter ble den tilberedt og spist i løpet av ett måltid ved skolen. Den uka vi var på besøk ved Snåsa skole, hadde elevene i 9. klasse hatt besøk av en reineier som hadde med seg et reinslakt. Elevene fikk se på og delta i partering av dette som en del av heimkunnskapsundervisningen. 6. februar (dagen etter vi var der) skulle dette reinkjøttet serveres som reinskav, i anledning Samefolkets dag. Skolen har også planer om flere slike «spesialmåltider» der en tar i bruk lokale råvarer. Bruk av lokale råvarer som rein- og elgkjøtt, seterprodukter eller grønnsaker fra bygda gir også god anledning til å lære elevene om lokal matkultur. Slik mat tar imidlertid mye ressurser å tilberede, og skolematansvarlig er klar på at det bare kan skje av og til innenfor de rammene som er satt for måltidet. Uten fryse- eller kjellerlager ved skolen er det også vanskelig å bruke lokale råvarer utenfor sesongen. Som drikke til maten serveres det vann, og de elevene som har skolemelk drikker melka si. Noen har også med seg drikke på flaske hjemmefra, f. eks saft. På Snåsa skole er ikke skolefruktordningen en del av skolemåltidet, og elevene får frukt på formiddagen før måltidet. Spesielt for ungdomsskoleelevene som får spise først ville det kanskje ellers bli litt lenge til mat.

22 15 Dagen etter at vi var på besøk hos elevene ved Snåsa skole, var det Samefolkets dag. Skolen feiret dette blant annet med å servere reinskav i skolemåltidet. Reinen var skaffet til veie av familien til en av ungdomsskoleelevene. 3.6 Økonomi 2 Fasiliteter, ombygging og klargjøring av kantinerom/kjøkken: 0 kroner Matkostnader per elev og måltid: 8,60 kroner (12 kroner inklusive melk) Stillingsressurs kostnader per elev og måltid (vårsemesteret): ( kroner kroner i ekstra vasking) / (230 elever x 5 måltider i uka x 38 uker) = 7,75 kroner 2 I Snåsa er disse tallene basert på saksframlegg til formannskapet 18. juni 2013 (arkivsak nr 13/890-1), der saksbehandler har gjort et estimat av hva som trengs av ressurser til skolemåltidet. Saksbehandler har beregnet matkostnader med og uten melk til.

23 16 4. SLIK GJØR DE DET VED MERÅKER SKOLE Gratis skolelunsj Smøremåltid med brød og variert pålegg Fokus på å integrere minoritetselever Hver elev får skolemåltid to dager i uka 4.1 Hvorfor skolemåltid? Meråker skole har litt over 100 elever i ungdomsskolen, og de kommer fra i alt 22 ulike land! Mange er fra Norge, men det er også en betydelig gruppe som kommer fra land som Eritrea, Iran, Russland og Palestina, for å nevne noen. Blant elevene med bakgrunn fra Meråker og fra resten av Norge, samt blant lærerkollegiet, står matpakkekulturen sterkt. Men siden matpakka i stor grad er et særnorsk fenomen, er dette fremmed for innvandrerelevene. Lærerne la merke til at minoritetselevene enten ikke hadde med seg mat, eller at de hadde med seg mat som skilte seg veldig ut fra de andre elevenes matpakker. Det kunne være en bolle med ris, ei grillpølse i finbrød eller andre ting, som elevene tydelig følte seg flaue over å ta fram i matpausen. Maten var heller ikke alltid ernæringsmessig god. Det var også noen av de norske elevene som ikke alltid hadde med seg matpakke, og som ikke hadde spist frokost før de kom på skolen. Resultatet ble ofte at en del elever fikk i seg svært lite mat i løpet av skoledagen. Lærerne beskrev hvordan noen hadde så lite energi på slutten av dagen at de «hang» over pultene og var slappe, ukonsentrerte og tydelig slitne. En ide vokste fram blant lærerkollegiet: Hva om vi serverer elevene et skolemåltid, som består av brød og vanlig, norsk pålegg, frukt og melk? Da får alle noe å spise, og innvandrerelevene som er lite vant med norsk matkultur får en arena for å lære seg og like norsk mat. Samtidig fikk elever fra ulike kulturelle og språklige bakgrunner en arena for å være sammen, med de hyggelige og sosiale måltidene som et måltid mat gir. 4.2 Kantinelokalene Ved Meråker skole var det ikke noen kantine eller annet egnet spiserom med plass for alle ungdomsskoleelevene. Men skolen hadde to klasserom vegg i vegg som ble brukt relativt lite, og her gjorde skolens vaktmestere en ombygging slik at en fikk et stort spiserom og et mindre kjøkken som åpen løsning. Vaktmesteren dro også til Ikea og fikk tak i kjøkkeninnredning, dekketøy, komfyr og oppvaskmaskin som steamer koppene. I tillegg har de vært heldige å få sponset en fin salatbar med kjøling fra det lokale Coop (som hadde tatt den ut av bruk), som egner seg veldig godt til å sette fram pålegg i slik at det holder seg kaldt og friskt. Fryser og kjøleskap hadde en fra før ved skolen. Kjøkkenet ble godkjent av Mattilsynet før oppstart. Investeringene til nytt utstyr kom på cirka kroner, arbeidstid til klargjøring på cirka kroner og kantinerommet en fikk til hadde plass til cirka 55 elever.

24 17 På veggene i kantina i Meråker har en hengt opp flagg fra alle de 22 nasjonalitetene som elevene representerer, og det er også skrevet «Vær så god og spis» på mange ulike språk. 4.3 Måltidet Elevene spiser lunsj mellom og En lærer følger elevene til spiserommet og spiser sammen med dem der. En annen lærer som er spesielt dedikert til minoritetselevene deltar som regel også i måltidet sammen med «sine» elever. Bordsetningen er en blanding av langbord og noen litt mindre bord. Det er håndvask i rommet, og knagger til å henge av seg yttertøy og plass til sko utenfor spiserommet/kantina. Siden kantinerommet ikke får plass til alle ungdomsskoleelevene samtidig, så var en ved Meråker skole nødt til å dele dem opp i grupper. Løsningen som ble valgt var slik at alle elever får skolemåltid to dager i uka: Tre dager serveres henholdsvis 8., 9. og 10. trinn, og to dager serveres henholdsvis gutter og jenter. De øvrige dagene spiser elevene matpakke på klasserommene sine.

25 18 Da vi besøkte Meråker skole, møtte vi en 8. klasse som koste seg med maten og i hverandres selskap! Stemningen var fin og rolig, mange ble sittende lenge ved matbordet og praten gikk. De dagene elevene har skolemåltid, trenger de ikke å gå ut i langfriminuttet. Mange ble sittende helt til neste time begynte. 4.4 Skolematansvarliges oppgaver Hun som er ansvarlig for skolemåltidet pluss eventuelt en ekstra hjelper har tida fra til for å avvikle måltidet i sin helhet, med forberedelser og opprydning etterpå. Forberedelsene består i å varme opp ferdig skåret brød i ovnen (fra frosset), sette fram pålegg i kjøledisken og smør på benken, skjære frukt (skolefruktordningen inngår i måltidet), sette fram kopper/fat etc. og sette fram frisk vann i karafler på bordene. Ansvarlig for måltidet må også skaffe seg oversikt over beholdningen av brød, pålegg og det de ellers trenger, og gjøre bestillinger til Coop (nærbutikken) slik at det er nok mat til hver dag. Varene blir levert ved skolen, og da må ansvarlig ta hånd om dem og få dem i kjøleskap etc. Elevene deltar både i forberedelser og opprydding etter måltidet, og i følge ansvarlig for måltidet er dette nødvendig for at hun skal greie å avvikle måltidet innen tidsrammene som er satt (40 % stillingsressurs). Hun er da avhengig av at lærerne i de enkelte klassene følger med på dette, lar oppgaven rullere mellom elevene og sender dem til kantina til riktig tid. I tillegg er en gruppe minoritetsspråklige elever med og hjelper til litt oftere, som en del av språktrening og opplæring. Etter måltidet rydder elevene av bordene og vasker disse, samler inn karafler og mat osv.

26 19 Elevene hjelper til med å sette fram måltidet og med å rydde opp etterpå. Blant annet tørker de av bordene når friminuttet nærmer seg slutten. Mange elever blir imidlertid sittende ved bordet helt til neste time begynner. 4.5 Maten Til nå har skolemåltidet kun vært brødmåltid, men en har planer om å servere tomatsuppe i uka før vinterferien. Det som serveres er grovt brød, plantemargarin, kjøttpålegg (f. eks kalkunskiver, salami ), leverpostei, makrell i tomat, kaviar, tomat, agurk, ost og syltetøy. Pålegget varierer noe i følge måltidsansvarlig. Alle elevene får egg en dag i uka, eggene serveres ferdig skrellet og det er satt fram eggdeler slik at en kan lage skiver til å ha på brødskiva. Det drikkes vann til maten, men de elevene som er med på skolemelkordningen drikker melka si til. Denne blir levert i kantina. Skolefruktordninga inngår i måltidet, og det settes fram oppskåret frukt.

27 20 Elevene forsyner seg ved den fine salatdisken som skolen fikk av Coop, og som holder pålegget friskt og kaldt under måltidet. 4.6 Økonomi Fasiliteter, ombygging og klargjøring av kantinerommet: kroner Matkostnader per elev og måltid: kroner /(100 elever x 2 måltider/uke x 38 uker) = 13 kroner Stillingsressurs kostnader per elev og måltid 3 : kroner/ (100 elever x 2 måltider/uke x 38 uker) = 20 kroner 3 Kommentar fra rektor ved Meråker skole: Når det gjelder det at vi bruker en forholdsvis høy stillingsressurs til dette, må vi ta med at det er elever knyttet til disse to voksne som gjør jobben. Altså styrker vi assistentressursen for våre elever, slik at også de elevene som ikke har noe enkeltvedtak får dra nytte av det.

28 21 5. SLIK GJØR DE DET VED VERDALSØRA UNGDOMSSKOLE Gratis brødmåltid med variert pålegg To dager frokost, to dager lunsj i uka De som ønsker det kan komme og spise Lunsjen er mest populær 5.1 Hvorfor skolemåltid? Verdalsøra ungdomsskole er helt nybygd, og samlokalisert med Verdalsøra barneskole nært Verdal sentrum. Ungdomsskolen har 425 elever fordelt på trinn. Da skolen ble bygd, valgte en å utstyre den med en kantine med tilhørende kjøkken. Samtidig var en opptatt av å gi elevene tilbud om et sunt og variert skolemåltid. Skolen har lagt stor vekt på å få elevene til å ha med sunn matpakke, men lærerne så likevel at en del elever ikke hadde med seg mat hver dag. Gjennom å gi et tilbud om frokost eller lunsj til elevene på skolen ønsker skolen å understøtte folkehelsearbeidet, og blant annet forebygge overvekt og fedme. 5.2 Kantinelokalene Verdalsøra skole har kantine med plass til 200 elever, samt et kantinekjøkken som er registrert hos Mattilsynet. Det var derfor ikke nødvendig for Verdalsøra skole å gjøre investeringer i kjøkken og kantineløsninger for en kom i gang med skolemåltidet. Kantina er på mange måter «hjertet» i den store skolen, og deles av både barne- og ungdomsskolen. Når gjester kommer inn til skolen gjennom hovedinngangen, kommer de ganske rett inn i kantinelokalene.

29 22 Kantina ved Verdalsøra skole er lyse og trivelige, og utstyrt med mange småbord og noen langbord. Det er plass til 200 personer i kantina. Det er ikke håndvasker i forbindelse med kantina, så en må gå på toalettet for å vaske hendene før måltidet. Det er satt opp en spritdispenser ved anretningsbordet som elevene kan benytte til å «desinfisere» hendene før de spiser. Kantinekjøkkenet er moderne og velutrustet, og velegnet til tilberedning og oppbevaring av matvarer til brødmåltider. De få gangene skolen har servert varme måltider til alle elevene, har imidlertid kjøkkenet vært for lite og en må ta i bruk mat og helse-kjøkkenet i tillegg. Kjøkkenet benyttes av flere enn skolematansvarlig ved skolen skolefritidsordningen (SFO), arbeidstreningsbedriften Arken og de som leier kantina på kveldstid og i helgene bruker det også. Dette fungerer greit etter en kort innkjøringsfase. Rutiner for håndvask, tilberedning av skolemåltidet, kontroll av temperaturer i kjølerom, fryser og oppvaskmaskin og sjekk av utgangsdato på varer henger som oppslag på kjøkkenet (se også kapittel 7, der oppslaget er gjengitt i sin helhet).

30 23 Kjøkkenet på Verdalsøra skole er nytt og godt egnet til å tilberede skolemåltider med brød og pålegg. Skolematansvarlig har etablert god internkontroll og gode hygienerutiner, som håndvasking, bruk av forkle og kontroll av temperatur på kjølerom der maten oppbevares. 5.3 Måltidet Ved Verdalsøra ungdomsskole settes det fram brød og pålegg, frukt og drikkevann enten som tilbud om frokost før første time (klokka ), eller som tilbud om lunsj i langfriminuttet (klokka 10.25) fire dager i uka. Den femte dagen er det arbeidstreningsbedriften Arken som selger mat til elevene i kantina. Skolen har prøvd ut frokost fire dager i uka, og en løsning med to dager frokost og to dager lunsj i uka. Cirka en gang i måneden serverer man også et varmt måltid til elevene, for eksempel er det servert grøt, tacosuppe og potetsuppe med fenalår. Tilbudet om skolemåltid er gratis for elevene, og alle som møter opp får mat. Oppmøtet varierer noe, men i snitt regner skolematansvarlig med at mellom 50 og 100 elever spiser frokost de dagene denne tilbys. Den dagen vi besøkte skolen var det 68 brukte tallerkener etter frokosten. Interessen for frokosten har holdt seg rimelig stabil siden skolen startet matserveringen høsten 2012, mens lunsjmåltidene stadig øker i popularitet. Her har antallet som kommer for å spise gått fra cirka 70 elever i november til 170 i februar. Økningen har ført til noe kø, før en har rukket å justere tilbudet etter etterspørselen med lengre anretningsbord. Anretningsbordet dekkes med hvit voksduk før dekketøy, mat og drikke settes ut. Elevene kommer til anretningsbordet og forsyner seg her. Maten tar de med seg til

31 24 småbord eller langbord i kantina, og når de er ferdig med måltidet rydder de etter seg i en miljøstasjon. Der er ikke alltid at kildesorteringen av avfall etter måltidet blir fulgt opp, og det har vært nødvendig å henge opp ekstra plakater om dette. Men stort sett rydder elevene greit etter seg. Elevene forsyner seg med frokost på anretningsbordet. Hvit voksduk på bordet gir et rent og hygienisk inntrykk og et stilfullt preg. Til frokosten kommer elevene i et jevnt tilsig mellom og 08.30, mens det er mer kø ved lunsjen. 5.4 Skolematansvarliges oppgaver På denne skolen er ikke elevene med og hjelper til med skolemåltidene, ut over at de rydder etter seg på miljøstasjonen. Skolematansvarlig Mari Udnes og en medhjelper tar seg av tilberedning og opprydding etter måltidet. Det går med cirka 50 prosent stilling til jobben med skolemåltidet, fordelt mellom de to. Oppgavene er å ta fram og anrette maten, legge pålegg på fat og sette fram, rydde vekk etter måltidet etterpå og å sørge for å handle inn nok matvarer. Handlingen skjer mandager og torsdager, ved at skolematansvarlig drar til den lokale Mega-butikken og kjøper det som trengs der. Dette suppleres ellers i uka dersom det trengs. 5.5 Maten Maten som tilbys er grovt, ferdig skåret brød med smør og pålegg som ost, skinke, kaviar, salami, leverpostei, prim og syltetøy. Det er også grønnsaker som paprika og agurk (også sylta agurk), og majones. Skolematansvarlig forsøker å variere pålegget litt, og tester ut nye ting: Brie ble ikke så populært, mens derimot ble gravlaks spist opp fort. Basisutvalget av pålegg er likevel ganske stabilt. Cirka en gang i måneden er det varmt måltid, og her er det av og til innslag av lokal mat (f. eks potetsuppe).

32 25 Friskt vann i mugger samt frukt settes fram i en salatdisk. Frukten står framme så elevene kan forsyne seg hele skoledagen. Vanligvis er det også tilbud om melk når det er frokost (ikke den dagen vi var der), i form av overskuddsmelk fra skolemelkordninga dagen før som settes fram. Dessuten er det kaffe til de elevene som vil ha det. 5.6 Økonomi Investeringskostnader: Svært moderate, da kantinekjøkken og kantine allerede var tilrettelagt da skolen ble bygd. Matkostnader per elev og måltid: Cirka 6-7 kroner. I tillegg har man fått matvarer i gave til en verdi av cirka kroner. Stillingsressurs per elev og måltid: Verdalsøra ungdomsskole bruker en 40 prosent fagarbeiderstilling pluss en assistentressurs tilsvarende 5 timer i uka (13 prosent av en vanlig 37,5-timers uke) på skolemåltidene. Det vil si en stillingsressurs på til sammen 53 prosent. Beregningen er gjort med basis i vårsemesteret (19 uker/halve skoleåret), der en serverte to dager frokost (gjennomsnittlig 75 elever) og to dager lunsj (gjennomsnittlig 140 elever) i uka. For enkelhets skyld har vi sett bort fra ferier/fridager i semesteret og dessuten ikke skilt mellom lønnsnivået til fagarbeider og assistent. Vi har lagt oss på et relativt lavt anslag for lønn fagarbeider ( kroner), som gir utgifter på kroner i året for 53 prosent stilling. Anslag på personalutgifter per elev i vårsemesteret 2013: kroner / (19 uker x (2 x x 140) elevmåltider) = cirka 10 kroner per elev og måltid

33 26 6. HVA MENER ELEVER, LÆRERE, FORELDRE OG SKOLEEIER OM SKOLEMÅLTIDET? I dette kapitlet gir vi et lite innblikk i hva elever, lærere og foreldre mener om skolemåltidet Elevene i barneskolen (1.-7. klasse) Blant disse elevene har vi samlet data ved å bruke enkle spørreskjema (4.-7. klasse) og ved muntlig spørsmål og håndsopprekking i klassen. Vi har ikke besøkt alle klasser ved alle skolene, så det vi presenterer her er resultat av stikkprøver. Et av argumentene for å innføre skolemåltid er at enkelte elever ikke spiser før de kommer på skolen. Figur 6.1 viser svarene til elevene i barneskoletrinnene ved de fire prosjektskolene da vi spurte om de hadde spist frokost før de kom på skolen i dag. 15 prosent av de som svarte på spørsmålet sier at de ikke hadde spist frokost denne dagen. Har du spist frokost i dag? 11 Ja Nei 61 Figur 6.1: Sammenstilling av svarene på spørsmålet om en har spist frokost i dag eller ikke, for elevene vi har spurt i barneskolen. Det var frivillig å svare, og ikke alle har svart på skjemaet eller rekt opp hånda da vi spurte. Tallene i figuren angir antall elever. Videre spurte vi elevene i mellomtrinnet om hvor enig eller uenig de var i fire ulike påstander om skolemåltidet. I figur 6.2 ser vi at elevene i stor grad er enig i at skolemåltidet er trivelig og at de blir mette av maten som serveres. Det er litt mer variasjon i svarene om hvorvidt man er enig i at maten er god og at man smaker på ny mat i skolemåltidet. 4 Du kan lese mer om undersøkelsene som er gjennomført, samt se flere resultater, i rapporten Skolemåltid ved Snåsa, Verdalsøra, Nærøysund og Meråker skoler. Rapporten er tilgjengelig på Trøndelag Forskning og Utviklings nettsider fra november 2013.

34 Helt uenig 2 3 Middels 4 5 Helt enig 0 Skolemåltidet er trivelig Maten er god Jeg blir mett Jeg smaker på ny mat Figur 6.2: Oversikt over svarene fra 7. klasse ved Nærøysund samt 5. og 6. klasse ved Snåsa skole på fire påstander om skolemåltidet. Tallene på y-aksen angir antall elever. Ved de fire prosjektskolene serveres det flere ulike typer måltider: Brød og pålegg/smøremåltider, måltider med salat og brød og måltider med ulike typer varm mat. Vi spurte elevene hvor godt de liker de ulike typene av måltider, og svarene er presentert i figur 6.3 (de yngste elevene) og 6.4 (mellomtrinnet). De eldste elevene er mer klare på at de liker varm mat bedre enn salat, og salat bedre enn brødmåltid. Det er ikke store grupper av elever som svarer at de liker maten de får dårlig, men brødmåltidene har relativt store grupper som liker dem litt eller under middels Liker dårlig Liker litt Liker godt 5 0 Figur 6.3: Brødmåltid Salat Varm mat Oversikt over svarene fra 3. og 4. klasse ved Nærøysund samt 3. klasse ved Snåsa skole på spørsmål om hvor godt de liker ulike typer mat som serveres i skolemåltidet. Ikke alle har svart på alle spørsmålene.

35 Liker dårlig 2 3 Liker litt 4 5 Liker godt 0 Figur 6.4: Brødmåltid Salat Varm mat Oversikt over svarene fra 7. klasse ved Nærøysund samt 5. og 6. klasse ved Snåsa skole på spørsmål om hvor godt de liker ulike typer mat som serveres i skolemåltidet. Ikke alle har svart på alle spørsmålene. Litt over halvparten av elevene i barneskolen svarer at de synes de får god nok tid til å spise maten sin under skolemåltidet (figur 6.5). Bare en elev sier han/hun aldri får nok tid. Litt under halvparten sier at de ikke alltid får nok tid til å spise. Synes du at du får god nok tid til å spise på skolemåltidet? 1 Ja, alltid Ja, men ikke alltid nei, jeg får aldri nok tid Figur 6.5: Svar på spørsmål om elevene synes det får god nok tid til å spise under skolemåltidet. Elever i barneskolen. I alle klassene vi besøkte, spurte vi elevene åpne spørsmål i plenum i klassen. Overalt der vi kom var elevene svært villige til å fortelle oss hva de synes om skolemåltidet, hva de liker, hvorfor de liker det og hva de synes kunne vært gjort enda bedre. Kommentarene under er et utvalg av utsagnene elevene kom med. Hvorfor liker dere skolemåltidet hva er bra med skolematen? Slipper å lage matpakke før en går på skolen om morgenen