MER TRENING FÆRRE SOLDATER

Transkript

1 HV bladet nr Forsvarssjefen foreslår: MER TRENING FÆRRE SOLDATER forsvaret

2 HV bladet Redaksjonen GIHV - Generalmajor Kristin Lund Forsvarssjefen vil ha mer trening Heimevernsbladet Postboks 800 Postmottak 2617 Lillehammer E-post: siv.brand@hvbladet.no Tlf: Den siste perioden har vært preget av Forsvarssjefens fagmilitære råd hvor forsvarssjefens ledergruppe skisserte hvordan Forsvaret bør utvikles i perioden Forslaget danner grunnlag for en politisk prosess som skal ende opp i en ny langtidsplan for Forsvaret. For Heimevernet innebærer forslaget en betydelig økning i treningsnivået for områdestrukturen. Områdestrukturen skal gis trening minimum hvert andre år og befalet hvert år. Dette er nødvendig! Forutsetningen for et fungerende heimevern med evne til innsats er at organisasjonen er godt trent. Det nye treningsregimet gir oss en regelmessighet og en forutsigbarhet som gir oss en god evne til å løse oppdrag. For å finansiere denne kvalitetshevingen må strukturen reduseres. Dagens ubalanse i forholdet mellom oppdrag og ressurser har medført at soldatene de siste årene ikke har fått nødvendig trening, og at materiellanskaffelser har stoppet opp. Dette skyldes at strukturen koster mer enn hva budsjettet tillater. Statsbudsjettet som ble fremlagt i høst ga tydelige signaler om hvilke økonomiske rammer Forsvaret kan forvente de neste årene. Her fremkommer det at Heimevernet tildeles et årlig budsjett på 1,1 milliarder. Mitt oppdrag blir da å utvikle et heimevern med best mulig operativ evne for disse midlene. Da vil Forsvaret og samfunnet være bedre tjent med godt trente soldater med høy kvalitet og tidsriktig utstyr, enn soldater uten tilstrekkelig trening. Jeg forstår konsekvensene kuttene får for våre dedikerte ansatte i avdelinger som er foreslått nedlagt eller flyttet. Jeg forstår også reaksjonene fra soldater og befal som nå får sine distriktshovedkvarterer lenger unna. Likevel er alternativet til reduksjonene langt mer alvorlige. Det dårligste alternativet er en struktur og et budsjett på dagens nivå. Da vil vi ikke lenger ha mulighet til fornying, og vi ender opp med et utrent og irrelevant heimevern. Jeg hører ofte fra dere i områdestrukturen at dere ønsker mer trening og nytt materiell. Nå har vi mulighet til å innfri disse ønskene, men da trenger jeg at dere slutter opp om den foreslåtte endringen og bidrar til at Heimevernet fornyes og forbedres. Forsvarssjefens forslag gir et HV som får trene på de oppdragene vi skal løse, et moderne HV med kvalitet som kan virke til samfunnets beste. Nå har julefreden senket seg over de fleste av oss. Dette er en tid hvor vi skal ta vare på de rundt oss. Særlig går mine tanker til de mange heimevernssoldatene som tjener landet i viktig arbeid i internasjonale operasjoner langt hjemmefra denne julen. Takk for at dere stiller opp. Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke alle for innsatsen i året som har gått. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. ansvarlig redaktør Flaggkommandør Ketil Olsen REDAKTØR Siv Iren Brænd Redaksjonskomité Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Oberst Stig Myrvang Oberstløytnant Nils Arne Skaret Generalsekretær Jørgen Roaldset Faste bidragsytere KOMMUNIKASJONSSJEF HV-STABEN Nils Arne Skaret PIO hv-staben Lars William Wroldsen Infokonsulent hv-staben vest Tore Ellingsen PIO HV-staben syd Rune Haarstad PIO HV-staben nord Rolf Ytterstad Vernepliktig journalist Generalinspektør for Heimevernet Vernepliktig journalist Ola Lysberg Vernepliktig journalist Tord Tungesvik 2 HV-bladet // Desember 2011

3 s6 Forsvarssjefens fagmilitære råd ble overgitt forsvarsministeren 24. november. Rådet legger frem hvordan Forsvaret mest effektivt skal utnytte de ressursene som bevilges fra Staten, og samtidig utføre sine oppdrag. s18 Saniteten i Heimevernet er i vekst. Innsatsstyrkene har fått egne sanitetstropper, og leger på kontrakt. Resultatet blir er bedre fagmiljø og forsterket sanitetsberedskap. s30 Innhold 2 Leder 4 På kryss og tvers 6 Forsvarssjefens Fagmilitære råd 9 FMR- HV 12 Enquête 16 Heimevernsområder svekkes 18 Mer sanitet i HV 19 Reell ulykke 20 Gry Hege Melaas 22 Realistisk øving 24 hv.forsvaret.no 25 Skuddiskkert heimevern 26 HVs utdanning styrkes 28 Lederskap i fokus 29 Historien dokumenteres år på trykk 30 Yngst på øvelse 31 I fiendens rekker 32 November soldatene 34 HVST i Elverum 35 Fokus på sikkerhet 36 Trener også ved kai 40 Områdesjefen har ordet 41 Soldatrepresentant i Landsrådet 42 Landsrådet 44 HVST Drift 46 HVST Plan 46 Konkurranse 47 Øvelse Kysten 48 Tilbakeblikk 49 Minneord 50 Nytt og nyttig 51 Kryssord I høst har innsatsstyrke Grebe rekrutterte 50 nye soldater. Menig Tomas Skaret Gustu er en av disse, og han var den yngste soldaten under øvelse Hedmarken. Forsiden Øvelse Hedmarken Foto: Ola Lysberg Opplag s36 Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk John Grieg AS - Bergen Det er mye aktivitet i og rundt fartøyene i Reineklassen, Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte. Også ved kai. Ansvarlig Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Stabssjef for Heimevernsstaben. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: siv.brand@hvbladet.no Desember 2011 // HV-bladet 3

4 PÅ KRYSS & TVERS I HV-NORGE Seier i hard konkurranse I tøff konkurranse med 46 lag, ble soldatene fra innsatsstyrke Rype vinnere i «commandoraidet» Raid Cote D Or som NATOS reserveoffisersforening (CIOR) arrangerte i Frankrike. Dette er andre året på rad at laget, som består av personell fra den tidligere 016-avdelingen i HV-12, vinner. Bakgrunnen for deltagelsen er at laget tidligere i høst vant Norwegian Recon Team Competition, det tidligere commandoraidet til NROF. Formålet med «commando raidet» Raid Cote D Or er å bringe Natos reservebefal og soldater nærmere sammen. Tanken er at fredelig kappestrid skal føre til erfaringsutveksling og økt kjennskap til hverandre. Commandoraidet var delt opp i to, en del på dagtid, og en del på nattestid. På dagen gikk det mest i enkeltmannsferdigheter, som sanitet, klatring og løsning av caser, men også et ildoverfall var lagt inn. Natten var preget av helhetlig oppdragsløsning med et feltløp som gikk ut på å ta seg usett gjennom et patruljert område, og gjennom hele løpet observere «fiendtlig aktivitet!». Rune Haarstad Rune Haarstad VINNERLAGET: Fredrik Moen, Håvard Reitan, Odd Magne Liaskar og Anders Stubban. La ned børsa fylte bøssa Soldater og befal fra HV-01 tok en pause fra børsa og fylte bøssa til TV-aksjonen. Det manglet ikke på glade givere i grønt da TV-aksjonen gikk av stabelen søndag 23. oktober. For på Heistadmoen ble årets trening gjort unna av Mysen HV-område, Fredrikstad HV-område og stabselementet til Askim HV-område. Adm.off. Kjetil Søreng syntes det var for galt at de som var inne til trening ikke skulle få sjansen til å bidra til årets sak, Norsk Folkehjelps ryddearbeid av miner og klasebomber. - Det er et kjempeflott tiltak av HV. Jeg synes det er veldig allright at Forsvaret viser at de vil bidra til dette formålet. Og det er fint at soldatene får muligheten til å gi penger, sa Knut Ole Aasland før han gikk rundt med bøssa inne i leiren. Aasland er innsamlingsansvarlig for TV-aksjonen i området rundt Heistadmoen utenfor Kongsberg. Øvingsleder fra HV-01, rittmester Anne-Helene Østby, synes det var et godt initiativ som kom på bordet under treningen. - Dette er en god sak, og det er et tema vi er opptatt av. Minerydding betyr beskyttelse av sivile, og det er jo nettopp det Heimevernet driver med, sa Østby. BØSSA: Øvingsleder Rittmesterm Anne- Helene Østby og Knut Ole Aasland Lt Tor Viskum Lt Tor Viskum Avtale mellom Forsvaret og NROF TRENBAR: Hovedintruktørene sersjant Rune Lind og Fenrik Jens Christian Andersen. Nærkampsseminar på Haakonsvern Torsdag 3. november signerte GIHV og presidenten for NROF avtalen som skal videreføre samarbeidet mellom Forsvaret og Norske Reserveoffisers Forbund. HEDRET: Fra venstre major Magne Larsen (HV-staben HV14) og kaptein/områdesjef Geir Heggmo Hedersbevisning Major Magne Larsen og kaptein/områdesjef Geir Heggmo har over tid, og senest under Landsskytterstevnet 2011, gitt Det frivillige Skyttervesen store tjenester. Under ombudsmøtet for Salten skyttersamlag fikk de tildelt DFS takkediplom for fortjenstfullt virke. Lars Fossum Lars Fossum NYTT BEFAL: Tommy Berg, Oddgeir Bue, Roger Duun, Yngve Flasnes, Kenny Mandal Grenne, Glenn Hervik, Eirik Kjøsnes, Andreas Landrø, Bernd Arne Müller, Alfred Olsen, Tommy Pettersen, Håvard Røstad, Kim Kristoffer Vikman Skjæveland, Vegard Solbue og Odd Arve Trefjord. 15 nye lagførere til HV-12 Hvert år utdanner heimevernets 11 distrikter et stort antall nye lagførere. Dette er kurs som arrangeres lokalt og gir soldatene kunnskap og erfaring om den viktige lagførerrollen. Dette er et omfattende kurs som går over to uker, og har fokus på jobben som lagfører i et geværlag. Kurset startet med å gi de som manglet Forsvarets førerbevis ( blålappen ) et feltvognkurs. Ellers ble det fokusert på grunnleggende stridsteknikk, trening i maktanvendelse, utvikling til strid, skytebanetjeneste og SIBO. Rune Haarstad Seminar i nærkamp og Krav Maga ble arrangert på det nye treningssenteret på Haakonsvern. Dette er tredje gang seminaret arrangeres, men første gang på det nye treningssenteret. Seminaret ble arrangert november av nærkampgruppen Bjørn West Salamander(BWS) i samarbeid med Sjøforsvarets idretts og treningssenter(sits). Det deltok personell fra innsatsstyrke Bjørn West Salamander, Hæren, Sjøforsvaret, SITS, Garden og Marinens Jegervåpen/Kystjegerkommandoen. Øverste leder innen nærkamp i Norge, major Trond Mostue fra Hærens våpenskole, TRADOK manøver, deltok også under seminaret. Fenrik Jens Christian Andersen er høyest instruerende i nærkamp nivå to i Bergen, og han er driver av nærkampgruppen BWS. Han kan fortelle at seminaret ble en stor suksess. Det at seminaret ble arrangert på det nye treningssenteret løftet kvaliteten til nye høyder. - Dette er noe jeg har jobbet for i lengre tid, både for å kunne tilby mine egne soldater og utøvere bedre fasiliteter, men også for å få til et enda bedre samvirke mellom flere av de avdelingene som er plassert her i Bergen, sier Andersen. Om du vil lese mer om seminaret og Nærkampsgruppen kan du se hv.forsvaret.no Ola Lysberg Ola Lysberg - NROF er en god støttespiller, og den nye samarbeidsavtalen vil opprettholde det gode forholdet. Denne avtalen er viktig på grunn av behovet for personell som kan bistå Heimevernet, og det er viktig for oss å opprettholde samarbeidet, forteller generalinspektøren for HV, generalmajor Kristin Lund. Den nye avtalen har noen endringer i forhold til den gamle. Hovedpunktene går på antall våpen, og hvor mye materiell HV skal støtte med. God kontroll på ammunisjon og utstyr er også en viktig del av avtalen. President i NROF, Sigurd Hellstrøm, er godt fornøyd. Det er en veldig god mulighet for befal som ønsker å øve mer enn hva som er normalt. NROF kan tilby relevant innhold og mer tid til trening, i tillegg til HV- øvelsene. Jeg vil si at dette er en veldig god ordning, avslutter Hellstrøm. 4 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 5

5 FMR LUFTFORSVARET Nye kampfly vil være en drivkraft i videreutviklingen av fremtidens luftmakt, herunder effektivisere Luftforsvarets basestruktur. Det anbefales en enbasestruktur for F-35 plassert på Ørlandet. Ørlandet er valgt med bakgrunn i gode øvingsforhold og et potensialet for å samle tilstøtende fagmiljøer innenfor samme baseområde. Kontroll- og varslingsstasjonene på Mågerø og Sørreisa foreslås nedlagt til fordel for en nyetablering i tilknytning til Reitan. Maritim overvåkning foreslås videreført fra Andøya som i dag. Det samme gjør helikoptervirksomheten på Bardufoss og Luftforsvarets skoler på Kjevik og i Trondheim. Virksomheten på Rygge reduseres til å omhandle helikopter, mens Gardermoen utnyttes i større grad enn i dag ved at flyavdelingen for elektronisk krigføring legges dit. Denne er i dag på Rygge. Kystvakt- og redningshelikopter videreføres som i dag, men med tilførsel av nytt materiell. FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE UTVALG: F.v.: viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, generalmajor Kristin Lund, generalmajor Finn Kristian Hannestad, kontreadmiral Louise K. Dedichen, generalmajor John Maxwell Steineger, viseadmiral Jan Eirik Finseth, generalmajor Roar Sundseth, generalmajor Per Sverre Opedal, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, forsvarssjef general Harald Sunde, assisterende direktør Tom Rykken og generalmajor Trond R. Karlsen Forsvarssjefens fagmilitære råd HÆREN Hva er FMR. For hver nye langtidsperiode (hvert fjerde år) legger forsvarssjefen(fsj) frem et fagmilitært råd til forsvarsministeren. En arbeidsgruppe, bestående av representanter fra alle grenene i Forsvaret, vurderer Forsvaret i en helhet. De legger deretter frem et fagmilitært råd med anbefalinger om utviklingstiltak. Rådet legger frem hvordan Forsvaret mest effektivt skal utnytte de ressursene som bevilges fra Staten, og samtidig utføre sine oppdrag. Regjeringen bruker rådet som grunnlag for hva de velger å legge frem til Stortinget, som tar den endelige avgjørelsen om Forsvarets fremtid. Stortinget vil vektlegge forhold ut over de rent fagmilitære, og følgelig kunne ta beslutning som går på tvers av det FSJ har anbefalt. Hvorfor har vi FMR. Det er et behov for å videreutvikle Forsvaret i en verden i stadig endring. Forsvaret ville stagnert om det ikke ble gjort forandringer i strukturen. Med en kontinuerlig modernisering vil alltid Forsvaret være kompetent til å utføre sine oppgaver. Forsvarssjefens fagmilitære råd er enkelt forklart: Hvilke endringer som forsvarssjefen anbefaler for å få et best mulig Forsvar med de ressursene han har fått bevilget. Tidsplan FMR. I september 2010 besluttet Regjeringen å starte arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Med bakgrunn i dette fikk forsvarssjefen i oppgave å fremme ett fagmilitært råd. Fra februar til november 2011 ble det utarbeidet et grunnlag for det fagmilitære rådet og 24. november ble det lagt frem til forsvarsministeren. Fra desember 2011 og frem til februar/ mars 2012 blir langtidsplanen skrevet av regjeringen. De legger frem sin anbefaling til Stortinget våren 2012, hvor den endelige avgjørelsen blir tatt. Hærens kvalitet og tilgjengelighet skal forbedres gjennom et større innslag av grenaderer, avdelingsbefal og vernepliktige med forlenget tjenestetid. Grensevakten, Garden og Krigsskolen videreføres tilnærmet som i dag. Forsvarets kompetanser for logistikk videreføres på Sessvollmoen. Østerdalen og Troms blir Hærens fremtidige satsingsområder, med en bataljonsstridsgruppe i hvert område. Troms vil også være utgangspunktet for en brigadeledelse og støtteavdelinger. Økonomi er en viktig faktor i FMR Rådet skal sikre plass til militære kapasiteter som det er behov for i fremtiden, innenfor budsjettrammen. Lederne for virksomhetsområdene i Forsvaret er gitt økonomiske rammer som de må planlegge fremtidige drift og utvikling innenfor. Innenfor for eksempel materiellanskaffelser skal man ha dekning for behov for eiendom, bygg og anlegg, personell og kompetanse innenfor virksomhetsområdets forventede årlige økonomiske ramme. I praksis betyr det at Forsvaret som organisasjon må ha like stort fokus på ansvarlig drift, effektivisering og utfasing, som anskaffelser. FMR legger opp til en modernisering av Forsvaret som igjen skal skape grunnlag for å redusere antall militære baser. Dermed reduseres utgiftene til ledelse og drift av baser som har mindre operativ verdi. SJØFORSVARET Organisasjonen skal fokusere mot innfasing av nye fartøyer, helikopter og å oppgraderte undervannsbåter for etablering av maksimal operativ evne. Sjøforsvaret vil videreføre sin virksomhet med fokus på Haakonsvern, Sortland, Ramsund og Trondenes. Rekruttutdanningen videreføres ved Madlamoen i Stavanger. Sjøforsvaret er ikke et fokusområdet i denne utredningen. 6 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 7

6 FMR FMR-Heimevernet Høyteknologisk materiell i fokus Med nytt materiell som pansrede kjøretøy, fregatter, maritime helikoptre og F-35 blir det norske Forsvaret blant de aller mest moderne og best utstyrte i Europa. Det skal sikre norske interesser, også som del av en forsvarsallianse. Vitale støttefunksjoner Etterretning, logistikk, kommunikasjon og støttefunksjoner skal utvikles i forhold til innsatsforsvarets fremtidige behov. Forsvarets sanitet skal støtte operasjoner hjemme og ute og levere selvstendige sanitetstjenester i operasjoner. Ut over dette skal felles sivilt-militære løsninger og sambruk av kompetanse og infrastruktur etterstrebes der dette er hensiktsmessig. Forsvarets logistikkorganisasjon skal forbedre evne til å anskaffe, forvalte og vedlikeholde materiell. Det skal også gjennomføres betydelige tiltak for å fornye og forbedre forsyningstjenesten. I dette ligger også ambisjonen om en forbedret materiell- og forsyningsberedskap. Forsvarets informasjonsinfrastruktur skal understøtte nettverksbaserte operasjonsformer og bidra til vesentlige forbedringer innenfor operabilitet, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet og deployerbarhet. Norges sivile og militære utenlandsetterretning støtter både sivile og militære etater med informasjon og analyser. Norske nærområder, teknologisk utvikling, globalisering, klimaendringer, ressursknapphet, regimeendringer og radikale ikke-statlige aktører nevnes som eksempler på fremtidsutfordringer for organisasjonen. For å møte bredden av fremtidens utfordringer skal etterretningstjenesten tilstrebe å tilegne seg riktig teknologi og en tilpasset organisasjon. Personell i toppklasse FMR fremmer behovet for et bredt spekter av personell fra vernepliktige, vervede, ledere, forskere, og sivilt ansatte. Forsvaret vil derfor få et utvidet behov for å kombinere militære og sivile utdanningsløp i fremtiden. Det må tilstrebes variasjon i kompetanse, alder, sosial og geografisk bakgrunn samt etnisk og religiøs tilknytning. Veteraner skal ivaretas bedre både i forhold til deres erfaringer og kompetanse fra operasjoner, men også etter endt tjeneste. Avdelingsbefalsordningen skal revurderes for å imøtekomme Forsvarets behov. Herunder å løse utfordringer knyttet til tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Det skal bli mulig med livslang tjeneste for avdelingsbefal gjennom yrkestilsetting. Ledelse Den fremtidige strukturbredden i Forsvaret avgjøres i stor grad av organisasjonens egen evne til å finne økonomisk inndekning gjennom mer effektiv drift og organisering. God ledelse er avgjørende for denne måloppnåelsen. I dette skal kommunikasjon av mål, retning og forventninger til resultat nyttes for å motivere og skape engasjement. Ledelsesfilosofien skal være intensjonsbasert og bygge på et solid etisk fundament. Det sentrale i militær ledelse skal fremdeles være evnen til utøvelse av kommando og kontroll over militære styrker. Innføringen av NBF øker kravene til god kommando og kontroll. Forsvaret skal derfor videreutvikle denne evnen gjennom utdanning og trening av enkeltpersoner og staber og modernisering av infrastruktur. Forsvarets operative virksomhet ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. FOH skal ha en nøkkelrolle innen utøvelsen av kommando og kontroll. I dette ligger ansvaret for døgnkontinuerlig oppbygging og vedlikehold av situasjonsbilde, planlegging og ledelse av operasjoner samt evaluering av oppnådde effekter og resultater. Det skal etableres en permanent kadre for et nasjonalt logistisk ledelseselement som skal utøve taktisk kommando og logistikkressurser under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. Hovedkvarteret skal videreutvikles for å understøtte NATOs fremtidige kommandostruktur. Forsvarets høgskole skal være kompetanseorganisasjon og ledende innen kunnskapsbasert planlegging og ledelse av militære operasjoner. Forsvarets strategiske ledelse bestående av Forsvarsdepartement og Forsvarstaben anses hensiktsmessig organisert. Enheter underlagt sjefen for Forsvarsstaben videreføres på dagens nivå. Hva vil FMR si for HV? Forsvarssjefen anbefaler et strukturkutt i Heimevernet, i den hensikt å tilby organisasjonen mer relevant trening. I dag er Heimevernet på 11 distrikter og personell, hvorav 5000 er i innsatsstyrken. Rammer og innretning Heimevernet skal fortsatt utgjøre den landsdekkende territorielle delen av Forsvaret med hovedoppgaver knyttet til vakthold og sikring av sivile og militære objekter. Heimevernet skal fremdeles bestå av landsjø- og luftheimevern, og inneha et bredt Det årlige budsjettnivået for HV er vurdert til å være på 1.1 milliard i fremtiden. Dette danner grunnlaget for en bærekraftig struktur på inntil sju distrikter og personell. Av disse anbefales inntil 3000 i innsatsstyrkene og inntil i områdestrukturen. spekter av kapasiteter tilpasset oppdrag og støttebehov. Organisasjonen skal være en sentral bidragsyter i det sivil-militære samarbeidet, både ved sin desentraliserte struktur og i sin nærhet til og kontakt med sivile myndigheter. Ressursene som blir tildelt Heimevernet skal gå til å videreutvikle en struktur som er vel organisert og trent i henhold til sine primæroppdrag. Ordningen med frivillige HV-soldater til støtte for forsvarsgrenenes deltagelse i operasjoner i utlandet videreføres. Det samme gjelder Heimevernets ungdomsorganisasjon. 8 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 9

7 FMR Trening og innsats Distriktsstab, skole og kompetansesenter Strukturreduksjonen skal bidra til at det stilles mer ressurser til disposisjon til trening og øving. Områdestrukturen skal tilbys et økt antall dager trening og som et minimum trene hvert annet år. Organisasjonen skal være tilgjengelig på kort varsel med soldater som har god lokalkunnskap. Områdestrukturen skal ta del i alt fra å støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser til å løse rene militære stridsoppdrag. Distriktsstabene skal planlegge og lede Heimevernets virksomhet i fred, krise og krig. I dette inngår både styrkeproduksjon og operativ virksomhet. Operativ virksomhet ivaretas på vegne av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. I dette inngår blandt annet ansvaret for siviltmilitært samarbeid på regionalt nivå. Distriktsstabene organiseres som operative staber med oppgavetilpasset bemanning og inngår i utøvelsen av sitt operative ansvar som en del av den nasjonale kommandostrukturen. Distriktsstabene ved HV-02, 03, 07, 08, 12, 16 og 17 anbefales videreført. Distriktsstabene ved HV-01, 05, 11 og 14 foreslås nedlagt. Nedleggelse av fire distrikter og en styrking av de resterende sju er beregnet til å gi en årlig driftsinnsparing på cirka ti millioner kroner og en positiv nåverdi på cirka 150 millioner i et 20-årsperspektiv. I dette er ikke EBA-tiltak (eiendom, bygg og anlegg) regnet inn. HVSKS foreslås flyttet til Terningmoen for intern synergi med Heimevernsstaben og Hærens våpenskole. Flyttingen er beregnet til å gi en årlig innsparing på to millioner kroner og har en negativ nåverdi på cirka 70 millioner kroner i et 20-årsåperspektiv. Tiltaket krever en EBA-investering på cirka 120 millioner kroner. Befalsutdanningen anbefales videreført på Porsangermoen. Sjøheimevernskommandoen i Bergen i nnrettes mot funksjonen som kompetansesenter og oppsettende enhet. Operativ ledelse av Sjøheimevernets innsatsstyrker og områder foreslås overtatt av distriktene. Reine-klassen vidreføres for å bidra til styrkeproduksjon, materiellforsyning ogforvaltning. Områdestrukturen Heimevernets skole- og kompetanse senter på Dombås anbefales flyttet til Terningmoen på Elverum. Utdannings- og kompetanse senteret for Sjøheimevernet videreføres på Haakonsvern. Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres. Fartøyene av Reine-klassen videreføres i Sjøheimevernet for å støtte utdanning og logistikk til Sjøheimevernet. Områdestrukturen utgjør fundamentet i Heimevernets operative kapasitet. Områdestrukturen skal videreutvikles gjennom å tildeles beredskapsoppdrag knyttet til et eller flere objekter i sitt distrikt. Disse oppdragene skal være dimensjonerende for hvordan området organiseres, utrustes og trenes. Tydeliggjøringen av de operative oppdragene skal også styrke den lokale tilknytningen, og dermed også det sivilt-militære samarbeidet på lokalt og regionalt plan. Områdestrukturen skal videreutvikles med utgangspunkt i befolknings-/rekrutteringsgrunnlag og prioriterte operative oppdrag. Styrkene organiseres i taktiske enheter og ledelseselementer gis forbedret mobilitet. I Region 3 (Nord-Vestlandet og Midt-Norge) videreføres distriktsstaben ved HV-12 på Værnes. Staben overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvaret fra distrikts stab HV-11 på Setnesmoen ved Åndalsnes, som anbefales nedlagt. I Region 4 (Nord-Norge) videreføres distriktsstabene for HV-16 i Bjerkvik og for HV-17 på Porsangmoen i Porsanger. HV-16 overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvar fra distrikts staben HV-14 på Drevjamoen ved Mosjøen, som anbefales nedlagt. Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres. Innsatsstyrkene I Region 2 (Sør- og Vestlandet) videre føres distriktsstabene som i dag, med HV-08 i Vatneleiren i Sandnes og HV-09 på Bergenhus festning i Bergen. I Region 1 (Østlandet) videreføres distriktsstaber ved HV-02 i Oslo og HV-03 på Heistad-moen ved Kongsberg. Stabene overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvar fra distriktsstaben ved HV-01 på Rygge og fra distriktsstaben ved HV-05 på Terningmoen på Elverum, som begge anbefales lagt ned. avvikles videreføres Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste Innsatsstyrkene skal representere en høyere grad av tilgjengelighet, fleksibilitet og mobilitet enn områdestrukturen. Innsatstyrkene skal kunne møte behov områdestrukturen ikke kan dekke. Den skal kunne løse et bredere spekter av oppgaver, samt forsterke Kilde: Forsvarssjefens fagmilitære råd områdestrukturen ved behov. Innsatsstyrkene skal fremdeles rekrutteres blant frivillige i Heimevernet. Det anbefales åtte innsatsstyrker i Landheimevernet og fire i Sjøheimevernet. Ved HV-03, HV-09, HV-12 og HV-16 foreslås det samlokaliserte innsatsstyrker fra Land- og Sjøheimevernet. Reduksjonene skal bidra til en videreutvikling og forbedring av utrustning, trening og øving. 10 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 11

8 FMR 1. Slik som forslaget ligger nå så er HV-01 og Polar Bear VI nedlagt, så vi går en usikker fremtid i møte. Dette påvirker selvfølgelig arbeidsplassen. For oss fast ansatte så er det en stor grad av usikkerhet for fremtiden. 2/3. Det er mulig at HV sparer penger eller frigjør ressurser ved nedleggelsene, men jeg tror ikke HV blir bedre. Kontrollspennet for de distriktene og I-kommandoene som blir igjen er enormt, spesielt på Østlandet. Å trene lokalt vil i seg selv bli en utfordring da HV har avviklet de fleste HV-hus, og avtaler med lokale skytebaner. Jeg frykter at med færre distrikter vil evnen til å følge opp og kvalitetssikre treningene bli mindre, og vi vil være tilbake i det gamle HV-mønstret. Jeg er spent på om mannskaper fra Polar Bear VI og Grebe melder overføring til HV-02 og HV-03. Vi på Østlandet er relativt bortskjemt når det gjelder avstand til oppsetningssted, og det er tross alt frivillig å være med i I-stryken. En annen ting, politikerne har laget mye støy rundt nedleggelsen av 016-troppene, men det de nå bør bekymre seg om er at det blir lagt ned to innsatsstyrker på sentrale Østlandet. Der har man avdelinger som kan utgjøre en forskjell, og som var klare og trent til å bidra i sikring den 22/7. 4. Jeg har ikke satt meg godt nok inn helheten i FMR til å uttale meg om styrken, men det kan se ut til at generalene står samlet om sitt forslag. 5. Som tidligere når Forsvaret har kommet med slike langtidsforslag så holder planen til politikerne begynner å plukke de fra hverandre, og alle lokale omkamper starter. Rittmester Anne-Helene Østby, NK i innsatsstyrke Polar Bear, HV-01 Folk i HV om FMR Spørsmål: 1. Hvordan vil forsvarssjefens fagmilitære råd påvirker deg og din HV-hverdag? 2. Hva synes du om begrunnelsen for at Heimevernet skal reduseres? 3. Tror du at vi får et bedre heimevern av forslaget? 4. Hva er styrken med forsvarssjefens fagmilitære råd? 5. Hva er svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd? 1. Mest sannsynlig så vil min hverdag endres totalt hvis dette tas til følge. Resultat: Nedleggelse og ingen HV-hverdag. Noe som vil være meget negativt for områdets engasjerte befal og mannskaper, samt gi redusert reaksjonsevne i forhold til mitt ansvarsområde. 2. Denne begrunnelsen ble benyttet under forrige kutt, med samme formål. Men resultatet ble heller ikke da som forventet. Hva får dem til å tro at det samme ikke vil skje denne gangen også. 3. Hvis forutsetningen vedrørende økonomi holder som lovet, så vil et heimevern som trener oftere og mer nødvendigvis bli bedre. Viser ellers til svaret i spørsmål Forsvarssjefen har klart med dette utvalget å komme raskere frem til et beslutningsgrunnlag. Hvorvidt hurtighet kommer foran kvalitet er et spørsmål. 5. Som områdesjef er jeg ikke tatt med i vurderingene, og i min verden vil ikke forslagene for HV region 1 Østlandet, med reduksjon på 2 av 4 HV distriktsstaber, kunne la seg gjennomføre med den tiltenkte løsning. Spesielt med tanke på koordinering, rekruttering, utholdenhet, styrkeproduksjon og reaksjonsevne. Denne metoden gir dårligere forankring med de berørte parter. Kaptein Gunnar Solberg, områdesjef/ Østfold URS, HV Som yrkesoffiser er jeg vant til å være i omstilling. Dette påvirker ikke yrkesoffiserene i så stor grad, men prosessen viser seg nok en gang å være veldig feil. Jeg møter områdesjefer og HV-soldater i HV-05 som tror de skal legges ned, for det har de lest i avisen. Jeg skulle ønske Forsvaret for en gangs skyld kunne føre en ryddig, åpen og inkluderende dialog. Når det er sagt så vil man merke at stabskraften går markant ned om forslaget til Forsvarssjefen går gjennom. Det forundrer meg i dag at Heimevernet klarer å ha såpass mange gode, oppegående avdelinger med den stabskraften som er i dag. En ytterligere svekkelse undrer meg stort. 2. Det virker søkt og lite moderne i den tiden vi lever i. Jeg vil si at det er et større behov for Heimevernet i dag enn det var under den kalde krigen. Jeg er svært skeptisk til at vi i et land som Norge setter oss selv i en situasjon uten å ha soldater til å reagere på bakken. Da tenker jeg på samfunnet i dag som har grobunn for terrorsime, økonomiske uroligheter og stor arbeidsledighet. 3. Det å legge ned distriktsstaber gjør at kontrollspennet for de som er igjen vil øke betraktelig. Kontrollspennet er et problem i dag også. Hvordan skal Norge kunne sette inn sine små styrker på rett sted til rett tid om detaljkontrollen på lokalt nivå blir for liten? For Heimevernet er også kvantitet et stikkord. 4. Forsvaret må alltid mene noe om hva Forsvaret ønsker å prioritere og hvordan tildelte midler skal bli brukt. Strukturen i Forsvaret er for stor, og derfor er det positivt at FMR setter fokus på antall baser. Dette er en arv etter Sverre Diesen sin tid som forsvarssjef. 5. Dette er prøvd før. Forsvarets problem er at man ikke får lagt ned det man vil, strukturen er rett og slett for stor i forhold til forsvarsbudsjettet. Det er penger å spare spesielt i Luftforsvaret, det er ikke i Heimevernet de store pengene ligger. For meg virker det som Forsvaret nå prøver seg på ostehøvelprinsippet, dette har tradisjonelt vært stortingets jobb. Kaptein Roar Solberg, NK Innsatsstyrke Grebe, HV Slik anbefalingen ligger i dag vil HV-02 få et større ansvarsområde og flere ansatte. Dette innebærer for meg som sjef et større kontrollspenn og et bredere ledelsesansvar. 2. Jeg erkjenner at økonomien er slik den er og det er derfor riktig at man reduserer HV sin struktur. 3. Ut fra slik vi har hatt det siste årene mener jeg at vi får et bedre HV ved å redusere strukturen og frigjøre midler til trening. Et HV med det treningsnivå vi har hatt i skaper ikke et troverdig HV. Vi vet også at for både 2011 og 2012 er det foretatt reduksjoner på andre områder (oppkledning, Reineklassen, kurs etc) for å gi trening til områdestrukturen. 4. Styrken i det fagmilitære rådet er at FSJ klart tilkjenner hva vi får til og hva vi ikke får til, og hvilke konsekvenser dette innebærer. 5. Svakheten i det fagmilitære råd er at det synes å mangle en tilstrekkelig operativ vurdering. Jeg frykter at det lokale politiske nivå alltid vil bruke lokale hensyn med tanke på lokalisering av Forsvaret. Jeg mener at rådet ikke i tilstrekkelig grad vil være i stand til å møte argumentene med klare operative vurderinger og konsekvenser. Oberst Stein Erik Lauglo, distriktssjef, HV For Heimevernet og meg betyr dette en ny omstilling. Det er viktig at dette planlegges godt og at det gjøres gode forberedelser som inkluderer ansatte og tillitsvalgte. 2. Det kan synes som om det primært er økonomi som er lagt til grunn for størrelsen på Heimevernet. Jeg savner en operativ forankring og vurdering av hvor stort Heimevernet skal være basert på operative behov og oppgaver. 3. Ja, forutsatt at det nye Heimevernet fullfinansieres og at Heimevernet får fylt oppsettingen med personell og materiell. Ikke minst må trening av hele strukturen gjennomføres. Jeg tror samtidig at reduksjonen som er foreslått på innsatsstyrkene medfører at Heimevernet mister handlefrihet og evne til hurtig innsats. 4. FMR legger vekt på helhet for Forsvaret og er meget tydelig på hvilke tiltak og endringer som skal gjøres for å få et best mulig Forsvar. 5. Det synes som om det ikke er godt nok forankret i Forsvaret, som muligens betyr en rekke omkamper og ikke minst at Forsvarets ansatte ikke er lojale mot FMR. Jeg håper vi nå kan slutte rekkene og at FMR ikke blir for mye endret i den kommende politiske prosess. Det vil etter min mening ikke gavne Forsvaret. Major Gaute Gunnarskog, sjef istyrke Bjørn West Salamander, HV HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 13

9 FMR Spørsmål: 1. Hvordan vil forsvarssjefens fagmilitære råd påvirker deg og din HV-hverdag? 2. Hva synes du om begrunnelsen for at Heimevernet skal reduseres? 3. Tror du at vi får et bedre heimevern av forslaget? 4. Hva er styrken med forsvarssjefens fagmilitære råd? 5. Hva er svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd? 1. Det skaper frustrasjon og uro på arbeidsplassen, og i heimen for øvrig, når distriktets fremtid ikke avgjøres i Stortinget før til våren. Jeg vil, om valgte løsning besluttes, søke stillinger i andre grener i Forsvaret på grunn av den økte reisebelastningen. 2. Den er underbygget på et alt for tynt grunnlag, da forslaget skal gi en betydelig økning i treningsnivået for hele strukturen. Dette ble også fremmet på siste omstilling. Hvordan kan den foreslåtte løsningen øke reaksjonsevnen og utholdenheten, når den reduseres fra til samtidig som man øker avstanden til den operative ledelsen og treningssentrene? 1. Håper på flere øvelser på oss i områdestrukturen. Vi ser ikke så mye av det som skjer i Forsvaret og kun de bruddstykkene som kommer gjennom media. Vi er soldater og vi gjør det vi blir bedt om! 3. Nei. Hovedtyngden av styrkestrukturen og ledelseselementene blir sentralisert rundt de største byene. Vi går fra et desentralisert HV til et sentralisert HV, lokalkjennskapen som er HVs sterke side bortfaller i distriktene. 4. Intensjonen er god, men om måloppnåelsen er mulig med tanke på økt evne til å yte assistanse ved kriser, konflikter og katastrofer er vel heller usikker. Styrken er at treningsnivået får en betydelig økning for hele den gjenværende strukturen. Ønsket om å investere og oppgradere materiellet er positivt. 3. Det blir en vurdering av kvalitet og kvanitet. Håper at mer trening gir økt kvalitet og kontinuitet på områdene. Politikerne må jo ha dette som en ønsket utvikling. Flate budsjetter gir nedbygging av HV. 5. Sivilt-militært samarbeid er en faktor som ikke må undervurderes. Dette er av vesentlig betydning for opprettholdelse av troverdighet og forsvarsvilje. Å sentralisere og distansere dette arbeidet vil helt klart virke mot sin hensikt. Det er ikke en tilfredsstillende løsning at mannskaper og befal i Heimevernet skal administreres fra en ledelse som sitter åtte til ti timer unna. Major Ørjan Skoglund, G-6, HV-11 ningene for at vi klarer oss med HVsoldater? Virker som om det kun dreier seg om budsjetter. 1. Hvordan den endelige områdestrukturen kommer til å bli blir spennende å se, og jeg ser at anbefalingen underbygger etableringen av et kadrekonsept (befalstrening) også på områdenivå i fremtidens Heimevern. Å ivareta avdelingens befal, mannskaper og kollektive erfaring og kunnskap på en god måte kommer til å bli en enda større utfordring. Jeg tror også at det blir vanskeligere å rekruttere til sentrale befalsstillinger. 2. Begrunnelsen er relevant og gjennomtenkt, og reflekterer en ordning som vi allerede har sett starten på i vårt distrikt. Jeg mener forslaget er betydelig bedre enn at 1. Ettersom jeg er sjef for et 1 til 1 område er jeg helt sikker på at dette vil påvirke min avdeling i positiv retning. Årsaken til dette er at vi som avdeling får en garanti for årlig trening. Dette er særdeles viktig. 2. Jeg har alltid vært en tilhenger av kvalitet fremfor kvantitet. Hvis dagens økonomiske rammer ikke gir rom for å trene mer en soldater hvert år, så er jeg for en reduksjon. Skal vi fremstå som en troverdig militær avdeling er det et minimum at vi for trene hvert år. distriktenes pengepott smøres tynt ut over hele organisasjonen uten å klare å øke den operative evnen. 3. At den enkelte avdeling dimensjoneres, utrustes og trenes i henhold til en gitt ambisjon tror jeg kommer til å resultere i et bedre Heimevern på sikt. 4. Styrken ligger vel i dokumentet selv; anbefalingen fra FSJ er et sterkt signal til forsvarsgrenene - og samfunnet forøvrig - om hvilken retning den militære ledelsen i landet ønsker at Forsvaret skal ha i årene som kommer. 3. Ja, trening hvert år og tilførsel av nyere materiell skaper motivasjon, gode verdier og holdninger. Skal vi være i stand til å løse de oppdrag vi er tildelt, samt fremstå som en troverdig ressurs både militært og sivilt må vi trene hvert år. 4. Bedre kvalitet i alle ledd, dette baserer jeg på årlig trening for befal og mannskaper. 5. Med et antall på HV-soldater snakker vi ikke lengre om lokal forankring. De geografiske ansvarsområdene blir større, noe som vil medføre visse utfordringer. Stikkord 5. Svakheten med FSJs anbefaling, slik jeg tolker den, er at den gir for mange anbefalinger som fremstår som åpenbart økonomisk motivert. Det kommer en tid da vi blir nødt til å innse at et relevant nasjonalt forsvar ikke kan opprettholdes på sparebluss, og jeg hadde håpet at den tiden var kommet allerede nå. Tom Benjaminsen, områdesjef HV her er K2 (kommando og kontroll), samband, utrykningstid, støtte til det sivile samfunn eks. paragraf 13 oppdrag. På generelt grunnlag kan disse utfordringene bare kompenseres med årlig trening og tildeling av mer materiell. Tor Magne Langø, sjef Snøhvit HV-område 17202, HV Hvilken begrunnelse? Jeg tror ikke jeg har sett en begrunnelse. Jeg er generelt opptatt av at det tar lengre tid å bygg opp enn å rive ned. Hva skjer om noen år dersom behovet for et Heimevern blir større? Hva om vi får en virkelig stor krise å håndtere? 1. Hvis Drevjamoen legges ned som distriktsstab, vil vi få lang vei til distriktsledelsen og øvingsanlegg. Det blir nok vanskelig for ny distriktsstab å opprettholde den samme oppfølgingen av områdene og områdestabene med tanke på trening og utdanning av mannskaper. 2. Begrunnelsen med økte ressurser til trening og øving i Heimevernet vil kun gjelde for de syv utvalgte distrikter og innsatsstyrker. 4. Fokus på best mulig bruk av tildele midler, virker som om det har vært en bred prosess som ser på akkurat dette. 5. Savner faglige vurderinger opp mot økonomi. Hvor er de militærfaglige betrakt- Økt evne til innsats lokalt vil da kun gjelde for de områdene der Heimevernet er lokalisert. 3. Med forslaget mister vi den nærheten vi har i dag til distriktsstaben som er avgjørende for at områdene i Heimevernet skal fungere og være operative. Det vil i Heimevernet bli vanskelig å opprettholde områdene med mannskaper. Løytnant Øystein Iversen, Gaula HV-område, HV En økonomisk gevinst for forsvarsbudsjettet. 5. Svakheten med forsvarssjefens fagmilitære råd er den militære tilstedeværelsen lokalt og i nordområdene. Fenrik Grete Alstad, NK i Saltfjellet HV-område, HV Konsekvensen av FMR, skulle den bli vedtatt, vil ha en meget negativ innvirkning på Sjøheimevernet (SHV). Dette går spesielt på den foreslåtte endringen i strukturen for styrkeproduksjon og de operative kommandoforhold. Behovet for sjømilitær forståelse i ledelsen samt krav om koordinering med fagmyndigheter underlagt Generalinspektøren for Sjøforsvaret, er så omfattende at det vanskelig kan la seg overføre til flere distrikter. Således må det arbeides med en løsning hvor de fagmilitære aspektene for sjørelatert tjeneste ivaretas både innen styrkeproduksjon, men også hvordan de maritime kapasiteter best kan benyttes og stilles til rådighet for de operative myndighetene. 2. Det er en gang slik at statsbudsjett bestemmer omfang. At FSJ er tvunget til å foreslå kutt i organisasjonen for å kunne gi et kvalitativt forsvar innenfor rammen, er beklagelig men nødvendig. 3. Nei. Selv om fokus på færre vil gi økt kompetanse på de gjenværende, vil dessverre dette medføre at HV mister utholdenhet og opparbeidet kompetanse. Selv dagens styrke er ikke tilfredsstillende for å løse dagens oppgaver. For SHV sin del, har FMR så store konsekvenser både innen fagmiljøet og organisasjonen som helhet, at det nåværende forlaget frarådes på det sterkeste. 4. En evaluering av Forsvaret er nødvendig. Det er et selvsagt forhold i enhver organisasjon som bør utbedres og effektiviseres, dog mener jeg at konklusjonen i FMR er noe drastisk. 5. Svakheten er dessverre at konklusjonen for SHV sin del, ikke virker til å være særlig «fagmilitært». Den unisone reaksjonen i SHV OPL/K understreker dette. Kpt/lt Jens Ch Mikkelsen, sjef Indre Oslofjord SHV-Område 14 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 15

10 SANITET: Sanitetsbefalene sørger for at soldatene sitter igjen med best mulig utbytte av opplæringen. AG3: Skyting er en viktig del av soldatlivet, derfor ble en hel dag dedikert til skytebanetjeneste. Soldatene fikk prøve seg på AG3, MG3 og skarpskyttermerket. Heimevernsområder svekkes I uke 41 var soldater fra Heimevernsdistrikt 16, Harstadområde, innkalt til øvelse. Det var tre år siden sist, og oppmøte viser til et faktum som bekymrer mange i HV: Antall HV-soldater er i ferd med å minimaliseres. Det er tirsdag morgen, en fuktig oktoberdag like utenfor Harstad. Befalet ved området forbereder seg på å ta imot innkalte soldater i Trondenes leir. 109 soldater har mottatt innkallingen, 76 har møtt opp; ingen nye ansikter er heller å se. Det er kaptein Terje Thomsen som er sjef for området han tjener i Heimevernet på vanlig vis; én ukentlig innkalling i året og en del administrasjon og kursing året rundt. Sivilt er han ansatt som førstelektor ved Høgskolen i Harstad. - Et ønskelig antall soldater i området er 170, sier Thomsen. Altså ligger området nesten hundre soldater etter det ønskelige målet. Det er også flere som permitteres på oppmøtet de aller fleste etter legebesøk, så antall deltakende ligger på rundt Den største årsaken til det svekkede oppmøte er at vi ikke får tilført nye soldater. Det er færre som gjennomfører førstegangstjenesten, og da er det også færre som blir overført til HV. Dette er et stort problem for avdelingens videre utvikling, forklarer Thomsen. Kommer ikke videre - En annen vanskelighet er at det blir bevilget svært lite midler til øvelse, fortsetter kapteinen. Dette fører til at det går lang tid mellom hver innkalling, og nå er det hele tre år siden sist vi øvde mannskapene. Følgene blir at ferdighetene hos soldatene sitter dårligere, og undervisningen må dermed fokusere på repetisjon og terping av gamle kunnskaper, heller enn videreutvikling av soldatene. Sånn blir de heller ikke bedre, forklarer områdesjefen. Tre år siden sist Personelloffiseren i området, fenrik Martin Andreassen, følger også med på utviklingen med kritiske øyne. Som følge av for lite etterfylling av nye soldater, kan han raskt peke ut flere svekkende faktorer. - At det er dårlig oppslutning av soldater fører først og fremst til at området blir mindre, forteller Andreasen. Det blir færre som deltar, og dette påvirker Heimevernets evne til å løse oppdrag. Det er hele tre år siden noen nye ble rekruttert til oss, og at det ikke kommer nye soldater betyr også at gjennomsnittsalderen på deltagerne øker. Alle har blitt tre år eldre siden sist innkalling. Mange går etter hvert av for aldersgrensen, og om en tilføring av nye soldater ikke finner sted, er det ikke folk igjen til å delta på øvelser, sier han. Vanskelig å være borte - En annen grunn til at det ikke er flere deltagende, er at det er mange som ikke har mulighet til å tjenestegjøre i HV, forteller Andreasen. Flere sliter med helsa, og dette er også en grunn til at det ble et lavere oppmøte. For enkelte er det vanskelig å være borte fra jobb. Mange i Harstad jobber i småbedrifter som er avhengig av å ha folk tilstede for at bedriften skal gå rundt. Å bli innkalt for å delta på øvelse kan fort bli økonomisk ugunstig for bedriften, sier personelloffiseren (totalt fikk fire stykker innvilget permisjon grunnet forhold knyttet til arbeid. Journ. anm.). Ola Lysberg ØVELSE: Menig Ole Johan Steinås, fenrik Bjørg Johnsen og sersjant Per-Harald Simonsen. Tre på øvelse Menig Ole Johan Steinås deltok på øvelsen. - Jeg syns det er kjipt når innkallingen kommer, og jeg må dra på øvelse. Når jeg møter de andre soldatene skjer det likevel en positiv forandring som gjør det hele helt greit. Vi finner motivasjon i hverandre og gjør det beste ut av øvelsen. For ellers er det ingen vits å være her, konkluderer han med. Fenrik Bjørg Johnsen er et av befalene som ser viktigheten i god motivasjon. - Vi er klar over problemet med manglende motivasjon hos mange. Det tar vi tak i når de kommer, og jeg ser det hjelper, de blir fort innstilt i rett øvelsemodus. Hadde vi hatt øvelser årlig, hadde vi ikke hatt problemet med at livet i Forsvaret blir fjernt for soldatene. Det igjen hadde ført til økt motivasjon og kompetanse, mener Johansen. I HV er det mange soldater som får stillinger som kler den sivile utdanning de har. Dette gjelder blant annet sersjant Per-Harald Simonsen. Til daglig jobber han som sykepleier, og på øvelser underviser han i sanitet. - Jeg syns det er bra at Heimevernet utnytter min sivile kompetanse som sykepleier. Sanitet har jeg holdt på med lenge og soldatene nyter godt av det. Min stilling gjør det lett for meg å fortelle om reelle situasjoner. Da blir det enklere å forstå viktigheten i det jeg lærer bort. Det er ikke bare til fordel for Heimevernet, men samfunnet da soldatene blir mer samfunnsnyttig, sier Simonsen.. Ola Lysberg 16 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 17

11 Reell ulykke Under en øvelse var heimevernssoldater de første på stedet etter en bilulykke. Erfaringene resulterte i eget kurs i skadestedsledelse. MOBIL HJELPEPLASS: Førstelinjes sanitet i aksjon med figuranter under øvelse Gjallarhorn, men saniteten i HV har også en viktig funksjon i den skarpe beredskapen under øvelser (foto: Anton Ligaarden, FMS). Mer sanitet i HV Saniteten i Heimevernet er i vekst. Alle innsatsstyrkene har fått egne sanitetstropper, og leger på kontrakt. Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitetsberedskap under øvelser og operasjoner. Noen av innsatsstyrkene hadde allerede en sanitetstropp, men det har nå vært en solid økning i form av syv nye tropper. Totalt kan Heimevernet nå stille med 25 sanitetstropper. I tillegg er nye kurs og nytt materiell på vei inn. Tilhørighet og godt miljø For oss som brenner for faget har dette vært en god periode, sier stabsoffiser sanitet i HV, kaptein Geir Ove Malvik. Sanitetspersonellet har ofte følt en manglende tilhørighet, der de har vært plassert i både stabstropper og i trentropper. Med egne sanitetstropper, nytilførte leger, nye kurs og nytt materiell, samt kapasiteter som mobil hjelpeplass, tror kaptein Malvik at sanitetstjenesten i HV blir en ressurs som vil bli lagt merke til, og trekke til seg enda flere ressurspersoner. Heimevernet har stor pågang av dyktige folk innen sanitetsfeltet, og flere av sanitetstroppene har folk på venteliste, forteller Malvik, og legger til, - innsatsstyrkene trener realistisk og har svært gode miljøer innen faget, dette trekker til seg de rette folkene. Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund har uttalt at hun ønsker en stor, god og robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet. Det er også et NATO-krav at det skal være en sanitetsressurs av denne størrelsen i øvende avdelinger, som innsatsstyrkene i HV. Nytt materiell, nye kurs Heimevernets skole og kompetansesenter har startet flere nye kurs, som hjelpeplasskurs og troppsjef sanitet. I tillegg sendes folk til kurs i krigskirurgi og til Sverige for kurs innen drift av sanitet-ops (PEC), som kan sammenlignes med en militær AMK (alarmsentral) som skal håndtere alle sanitetscaser, og ha oversikt over egne ressurser i operasjonsområdet Mobile hjelpeplasser er på plass i alle innsatsstyrkene. Akkurat nå er pleiemottaksmoduler på vei inn. Noe som gir oss muligheten til å beholde soldater til mer langvarig behandling, og isolering av de med smittefare. Men det er fortsatt rom for forbedringer, mener kaptein Malvik. Det som enda ikke er kommet på plass, og som er viktig for oss er ambulanser til alle innsatsstyrkene. Godt miljø og realistisk trening Sanitetstroppen i innsatsstyrke Rype er fullt oppsatt med flere på kandidater på venteliste. Mye på grunn av kameratrekruttering av dyktige fagfolk fra avdelingene på St. Olavs Hospital, forteller troppssjefen, kaptein Geir Gulbrandsen. Vi har få som slutter fordi sanitetstjenesten blir verdsatt og brukt og fordi vi har ett godt miljø i troppen. Innsatskommandoene i HV er bevisste på å bruke sanitetstroppene til å støtte innsatstroppene i deres oppdragsløsning. Det vektlegges derfor mye grønn tjeneste i troppene. Både ambulansene og hjelpeplassen er ute og støtter troppene, og må kunne enkeltmannsdisipliner og felttjeneste på lik linje med innsats- og jegertroppene, forteller Gulbrandsen. Vi har valgt å vektlegge førstehjelp i strid, og har tilpasset de amerikanske TCCCprinsippene til bruk i Heimevernet. Med stridsvest, våpen og lys- og lyddisiplin øker utfordringene. Opplevelsen blir noe annet for deltagerne når de må ut i mørket og trene på patrulje hvor de får skadde, forklarer troppsjefen. Troppen har også evakueringsdukker som kan sminkes og ligge ute i skogen uansett vær. Dette gir oss flere realistiske oppdrag å trene på. Utfordringen framover i Heimevernet er å bruke sanitetsressursene korrekt både med tanke på oppdrag og utdanning. Rune Haarstad Rune Haarstad SKADESTEDSLEDER: Soldatene delte seg i en gruppe markører og en gruppe behandlere. Behandlerne bestemte seg i mellom om hvem som skulle være skadestedsleder. Ulykken fant sted 30 meter unna der soldatene fra innsatsstyrke Rype trente, og førte til at sanitetstroppen i ettertid bestemte seg for å gjennomføre kurs i skadestedsledelse. Korporal Trond Sverre Grudt tok ledelsen ved ulykken, og forteller at ulykken viste viktigheten av skadestedsledelse, noe kurset poengterer. Livreddende førstehjelp Soldatene fra innsatsstyrke Rype startet med livreddende førstehjelp og hadde kontroll på skadestedet til politiet kom. De fem mennene som satt i ulykkesbilen ble sendt til sykehus med bruddskader. Det var veldig tilfeldig og heldig for de involverte at vi var der med godt utdannede folk. Vi hadde kontroll på situasjonen, og at en av oss tok ansvaret som skadestedsleder tror jeg spilte en stor rolle for det gode resultatet, sier Grudt. Relevant for befal Grudt var også med som deltaker på skadestedsledelses-kurset, sammen med troppssjefer, befal og vanlige soldater fra innsatsstyrken. Kursleder løytnant Geir Gulbrandsen forteller at kurset er veldig relevant for befal, og at det er viktigst for dem å trene på skadestedsledelse. Det er alltid en sjanse for å møte på slike ulykker når man trener ute der folk ferdes, slik som Heimevernet gjør, og da er det ofte befalet soldatene vil snu seg til på et skadested, sier Gulbrandsen. Ola Lysberg 18 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 19

12 Ut av komfortsonen Som voksenpersoner oppholder vi oss hovedsaklig i trygge og kjente miljøer. Jeg tror de fleste kan ha nytte av å sette seg i en situasjon hvor man må ut av komfortsonen i blant, sier lege og soldat Gry Hege Melaas i Heimevernets innsatsstyrke Rype. For ett år siden var dette kun en tanke. Nå har hun vært ute av komfortsonen flere ganger på veien til å bli soldat og militærlege i Heimevernet. Kommandorop og forkortelser Hennes første møte med Heimevernet var under vinterøvelsen i Haltdalen i fjor. Det var en stor overgang fra varme og komfortable omgivelser hvor jeg vanligvis utfører min jobb, sier Gry Hege Melaas. I tillegg til de åpenbare temperaturforskjellene var det som å komme inn i et ukjent univers der det aller meste var fremmed for meg, forteller hun. Bare det å kle seg i uniform på korrekt måte. Få oversikt over alt utstyret og ikke minst våpen var unektelig en utfordring for en som ikke har vært i befatning med dette tidligere, smiler hun. Så kan du plusse på det uforståelige militære språket i form av kommando-rop, hyppig bruk av forkortelser og akronymer jeg aldri hadde hørt før. Så læringskurven har vært bratt! Et knapt år senere har hun kommet et langt stykke på veien til å bli soldat. Det hele startet med et ønske om å utfordre seg selv på nye områder. Gjennom en kollega, som også jobber som lege i Forsvaret, ble jeg introdusert for tanken om å tjenestegjøre i Forsvaret. Dette skapte en nysgjerrighet og interesse som ledet meg inn i Heimevernets innsatsstyrker Soldatfaget Alle som tilhører Heimevernets innsatsstyrker må ha grunnleggende soldatferdigheter på plass. Siden Gry Hege ikke har førstegangstjeneste var det først noe uklart om hun kunne tjenestegjøre i I-styrken, og hvordan dette skulle legges opp. Det ble etter hvert laget en egen utdanningsplan, med blant annet leksjoner i grunnleggende soldatferdigheter i henhold til kravene for Grunnleggende Soldat Utdanning (GSU), selvstudium, samt et grunnkurs i ledelse. I tillegg har hun gjennomført de vanlige opptakstester for innsatsstyrkene. Det var så absolutt et overveldende første møte. Da det er sagt så vil jeg fremheve måten jeg ble tatt imot av sanitetstroppen, de har vært enestående, smiler hun og legger til, - De har vist stor forståelse for min manglende militære erfaring og stor vilje til å forklare, veilede og undervise meg underveis. Hun er takknemmelig for å ha en solid, kunnskapsrik og behjelpelig gruppe med personer rundt seg på veien til å beherske soldatrollen. Det å utfordre seg på denne måten handler om å bli kjent med egne grenser og å få et forhold til egen mestringsevne og styrke. Mitt møte med grønn tjeneste har hatt en slik funksjon. Det har gitt meg en rik erfaring når det gjelder både kunnskap, ferdigheter, og teamarbeid. Det å sprenge egne grenser har bidratt til en personlig utvikling som jeg kan integrere i hverdagen, både på jobb og i privat sammenheng, poengterer hun. Lært mye Det er utvilsomt en synergieffekt mellom rollene som sivil lege, og militærlege mener den nye legen i innsatsstyrke Rype. Øvelsene i sanitetstroppen har lært meg mye som jeg kan anvende sivilt. Særlig med tanke på den praktiske tilnærmingen til prehospital behandling. Med min legebakgrunn har jeg en medisinskfaglig kompetanse som styrker min evne til å møte medisinske utfordringer under militærtjeneste. I tillegg til legejobben er Gry Hege treningsinstruktør. Der får hun også bruk for erfaringene fra sitt møte med I-styrken, gjennom psykologien i det å motivere andre til å prestere. - Det handler om testing av egne grenser under trening. Særlig ved høyintensitetsøkter som intervalltrening. Det er min oppgave å motivere kundene til å bli bevisst på at det finnes et stort residuallager av krefter, når man egentlig tror det er tomt og grensen er nådd. Når man lykkes med å formidle budskapet, og får kundene til å erfare dette er det en givende og tilfredsstillende opplevelse å være motivator. Man må ut av komfortsonen for å gjøre seg denne erfaringen, og det unner jeg de fleste å få prøve. Velkommen Hege forteller om mange humoristiske episoder i forbindelse med sin inntreden i «grønt». Det er nok ingen overdrivelse å påstå at jeg har bidratt til opptil flere episoder av en viss underholdningsverdi, smiler hun. Nå skal det også sies at flere av gutta i troppen har hatt stor glede av å bedrive vranglære. For å teste hvor langt de kunne gå i å villede meg under begrunnelsen «dette er Forsvarets reglement». Jeg har ledd og lært mye av disse situasjonene, og tar det hele som et uttrykk for omfavnelse, som et «velkommen». Selv er hun trygg på at ydmykhet for egen uvitenhet, og det å vise respekt for et ukjent system ikke er det samme som naivitet, selv om det lett kan forveksles. Og jeg har mine metoder for revansj! Rune Haarstad Rune Haarstad SOLDAT OG LEGE: Alle HVs innsatsstyrker har nå leger på kontrakt. Gry Hege Melaas gikk en noe uvanlig vei for å tjenestegjøre i Forsvaret. 20 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 21

13 FULL ACTION: Soldatene må passe på fiender, seg selv, markørene og sine egne ører. Her smeller det. Mer realisme Innsatsstyrke Rype har valgt å fokusere på førstehjelp i strid. Kuler, krutt og jukseblod skal gi mer realistisk trening enn klasseromsundervisning. Heimevernet har prioritert sanitet «nivå to» utdanning på alle innsatstyrkene. Dette kurset skiller seg fra vanlige nivå to kurs. Fokus på strid Innsatsstyrke Rype fokuserer på førstehjelp i strid, og har tilpasset de amerikanske TCCC (tactical combat casualty care)-prinsippene til bruk i HV. Korporal Trond Sverre Grudt kan fortelle at dette kurset er bygd på stridsreelle caser hvor deltakerne alltid har på grunnutrustning, våpen og sårsminke. Kurset foregår mest ute og inneholder lite klasseromsundervisning. - Vi har en mal vi må forholde oss til på sanitet nivå to, men vi har bygd ut selve kurset. Vi legger mye vekt på «care under fire», altså behandling mens soldatene blir skutt på. Soldaten skal føle på kroppen hvor vanskelig og stressende det faktisk er i en krigssituasjon, sier Grudt. Anbefales Grudt anbefaler denne kursvarianten for resten av Forsvaret. Han forteller at soldatene ikke forventet et slikt kurs, og at kurslederne har fått gode tilbakemeldinger i etterkant. - Vi fokuserer sterkt på den taktiske biten av sanitet og ferdighetsnivået på enkeltmannsdisipliner. Vi bruker taktiske caser, gjerne med store traumer fordi det er i skikkelig trening lærdommen ligger. Det skaper også god motivasjon, avslutter Grudt. Sersjant Atle Egge var en av deltakerne på kurset. Han har vært gjennom flere sanitetskurs tidligere. - Dette er det beste kurset så langt. Vi har mer praksis enn andre kurs og mindre undervisning i klasserom. Det er noe vi definitivt får mye mer ut av. Drill er gull, konkluderer Egge. Ola Lysberg Ola Lysberg Takket for innsatsen Major Hans Arentz Waaler, stabslege i Heimevernet, har tjent Forsvaret siden I år har han «falt for aldersgrensen», som ble markert med en uformell tale fra stabssjefen i HVST. Det var ikke mangel på gode ord fra stabssjef og flaggkommandør Ketil Olsen, da han takket major Hans Arentz Waaler for en lang innsats i Forsvaret. Avskjeden ble markert under stabsmøtet mandag , og stabslegen fikk GIHVs crest som takk. Olsen poengterte at Waaler har utvist bred kompetanse og dyktighet i sitt fagfelt, og at han aldri var redd for å «bringe saker fram på bordet.» Slik har han vært med å forme Heimevernet til hva det er i dag, og særlig saniteten har fått en markant kvalitetsheving. Waaler selv virket svært takknemlig for den varme rosen fra stabssjefen. Riktignok uttrykte han at det ikke var synd på han, da han også hadde en jobb som psykiater ved siden av Forsvaret, og nå fikk mer tid til sitt sivile liv. Han har rukket å være innom både Luftforsvaret i Bardufoss og på Værnes, i Afghanistan og Sudan, og avsluttet nå vemodig sin karriere i Heimevernet. AVTAKKET Stabssjef Ketil Olsen takker Hans Arentz Waaler for lang og tro tjeneste i Heimevernet. Tord Tungesvik 22 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 23

14 BEDRE BESKYTTELSE: Det er mulig å feste skuddsikre keramikkplater på vestene, som også kan beskytte hals og skuldre. Ekstranett til Heimevernet 1. januar 2012 er Heimevernets nettsider klare til disposisjon. Sidene vil på sikt tjene et dobbelt formål, både som informasjonskilde og kommunikasjonsplattform. Lars Kroken har det siste halvåret vært fungerende webmaster i Heimevernsstaben, og har jobbet aktivt med å få nettstedet hv.forsvaret. no (hv ekstranett) på beina. Riktignok har dette vært et pågående prosjekt de siste to årene, men i januar vil den endelige relanseringen finne sted. Enkel informasjon - Hensiktet er å knytte HV-soldaten tettere opp mot organisasjonen de arbeider for, sier Kroken. Han understreker også at siden vil ligne på Forsvarets eget hovedområde, men vil være rettet mot Heimevernet. På HV-sidene vil en enkelt kunne finne frem til fakta om HVs organisasjon; alt fra informasjon om det enkelte HV-området, til Heimevernets støttefond, så vel som HV som helhet. Her vil også informasjon om øvelser bli tilgjengelig for soldatene; alt for å bevisstgjøre og knytte tettere bånd mellom soldatene og Heimevernet. - Vi ønsker at nettområdet skal fungere som indremedisin for HV, og dette er en enkel måte for soldatene å holde seg oppdaterte på hva som foregår i organisasjonen, sier Kroken. Det finnes så mange enkle løsninger over nettet at det skulle bare mangle at Heimevernet ikke følger med. Sidene vil jevnlig oppdateres med nyhetssaker av intern interesse for HVsoldatene, og vil informere om hva som foregår i Heimevernet. Todelt Visjonen bak webområdet er allikevel todelt. Internettsiden er innledningsvis en informasjonsplattform, men på sikt har den også en helt konkret kommunikativ hensikt. Internettsiden åpner etter hvert for mulighet til kontakt mellom administrasjonen og den enkelte HV-soldaten, og slik vil organisasjonen bli tettere knyttet sammen. Det blir lettere for administrasjonen å ha oversikt over soldatene, og det blir lettere for soldatene å ha kontakt med sin områdesjef. Bedre informasjon Det er oberstløytnant Nils Arne Skaret som har det overordnede ansvaret for at arbeidet med hjemmesiden går sin rette gang. Han forteller at siden blir svært nyttig for fremtidig kommunikasjon med soldatene, og innrømmer at tidligere metoder å informere soldatene på ofte har vært dårlige og mangelfulle. - Enkelte av soldatene har kun mottatt informasjon I form av innkalling til årlig trening. En lav øvingsfrekvens har dermed bidratt til et informasjonsvakuum. Det arbeides nå med å få informasjon om de enkelte øvelsene tilgjengelig for hver enkelt soldat over nett. Slik blir det lettere å korrespondere i en travel hverdag. Skaret konkretiserer riktignok at slik informasjon på sikt vil foregå på lukkede internettområder, og kun en innloggingsmekanisme vil gi tilgang. Slik får soldatene kun tak i informasjon som angår deres egen tjeneste. Mer oppdatert I tillegg til at soldatene kan sjekke hva som angår dem og deres tjeneste på en mer ryddig måte, vil også områdesjefen eller troppssjefen kunne kontakte sine soldater via e-post eller SMS. - Forhåpentligvis kan vi også gjennomføre en elektronisk innkalling til øvelse via innloggingsfunksjonen. Dette vil spare HV for mye administrasjon. - Vi ønsker å skape en bedre kontakt med soldatene, forteller Skaret videre. HV-soldaten har en travel hverdag og vi må legge forholdene til rette med tidlig og korrekt informasjon om de aktiviteter som planlegges. Videre håper han også at systemet skal støtte soldatens kontakt med eget befal i området. Større enn forventet Prosessen med å få siden i gang har vart i bortimot to år, og et midlertidig utkast har ligget på nettet siden i våres. Riktignok har denne siden stadig vært under utvikling, og den endelige lanseringen finner sted ved åpningen av det nye året. Webmaster Kroken understreker at det er beklagelig at siden har ligget tilgjengelig uten særlig mye reell informasjon i såpass lang tid, og innrømmer at dette skyldes at prosjektet har vist seg å være mer omfattende enn først antatt. - Prosessen har tatt lengre tid en forventet, men vi holder fast ved at siden kommer til å stå klar ved åpningen av det nye året, avslutter Kroken. Sjekk ut: Tord Tungesvik RISIKOVURDERING: Vestene er tyngre enn de vanlige stridsvestene, og vil bare bli brukt under spesielt farlige situasjoner. Skuddsikkert heimevern Høsten 2012 får HV 4500 skuddsikre vester til soldater på oppdrag. Heimevernet møtte mye kritikk da det ble klart at flere soldater stilte uten skuddsikre vester da de sikret sentrale bygg i Oslo etter 22. juli. Riktignok var et nytt innkjøp av vester allerede planlagt, men ikke på plass. Høsten 2012 vil vestene endelig være klare til bruk. Aldri uten vest I anskaffelsen av vestene har Sjur Glenjen vært prosjektleder. - Heimevernet har aldri vært uten vester, men den mest moderne løsningen har ikke vært tilgjengelig før nå. Valget sto mellom å oppgradere de gamle vestene, eller å kjøpe nye. De gamle vestene har en begrenset levetid, og ved å kjøpe nye vester, har vi utstyr som holder i 10 til 15 år til, forteller Glenjen. Mollesystem De nye vestene er basert på et mollesystem, likt som de nåværende stridsvestene. Det betyr at det er mulig å feste lommer utenpå vesten, som gjør det mulig å bringe med seg alt fra magasiner til sanitetskit. Skuddsikre keramikkplater vil være mulig å feste på innsiden, formet slik at de best mulig beskytter vitale organener hvis en soldat blir skutt. I tillegg beskyttes hals og skuldre. - Vesten må brukes ut i fra en risikovurdering, forteller Glenjen. Soldatene som får mulighet til å bruke de skuddsikre vestene vil også kunne bruke de ordinære stridsvestene. Den skuddsikre vesten blir dermed et tilbud en kan bruke når det er absolutt nødvendig. Spesialstørrelser De nye vestene kommer i to forskjellige modeller, normal - og spesialstørrelse, som er ment å passe forskjellige figurer. Den normale vesten, M/07 versjon 3, vil komme i fire størrelser, som igjen forekommer i kort og lang. Spesialstørrelsen, M/07-F1 lages i ti SPESIALTILPASSET: Major Per Erik Bjerkås og menig Jonas Sundquist med de nye skuddsikre vestene til Heimevernet. størrelser, og dekker alle utenfor måltabellen. Dette skaper muligheter for bedre komfort og mobilitet, da flere soldater vil få vester som er godt egnet for deres egen kroppsfassong. - Slik er vesten bedre tilpasset de som ikke har en helt gjennomsnittlig figur, opplyser Glenjen. - Her er Norge litt i front, ingen andre land har spesialtilpassede vester, legger han til. Vesten kommer i den nye feltfargen, BK-93, som ligner beige, og er standardfarge for alle nye vester i produksjon. Fordi fargen er like kamuflerende i skogsomgivelser som i ørkenen. Vestene vil være klare mot høsten 2012, og kommer i et opplag på rundt De er beregnet for soldater i skarpe oppdrag, og er ikke utstyr som vil bli anvendt på vanlige øvelser uten videre. Tord Tungesvik 24 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 25

15 «Samskandia» knytter bånd I 2008 ble det opparbeidet en formell samarbeidsavtale mellom Norge, Sverige og Danmark. Avtalen, som først tillot utvekslingselever mellom landene, skal nå utvides. UTDANNER TROPPSJEFER: Heimevernets skole og kompetansesenter har den siste tiden fokusert sterkt på utdanning av troppsførere. Heimevernets utdanning styrkes - Utdanning er selve ryggraden i Heimvernet, påstår skolesjef Magne Steiner Malmo ved Heimevernets skole og kompetansesenter. Nå ønsker han å fortsette å levere kvalitet har vært et godt år for Heimevernets våpenskole, kan skolesjef og oberstløytnant Malmo bekrefte tilfreds. -Vi har utdannet 1200 befal, og hatt et svært godt oppmøte på hele 93 prosent. Malmo understreker at æren for dette hviler på et tett samarbeid mellom utdanningsplanleggerne ved skolen og de forskjellige distriktene. Slik har HV-befal med riktig kompetanse fått plass ved våre mange kurs. Heimevernets skole og kompetansesenter (HVSKS) er lokalisert på Dombås, og driver både utdannings og uviklingsarbeid som Heimevernets operative våpenskole. Skolesjefen selv er godt fornøyd med året som har gått, og ser fremover til videre progresjon i Målet for neste år er å utdanne 1300 soldater, understreker oberstløytnanten. For året har han en klar visjon; å fortsette å levere kvalitet til Heimevernet med fokus på styrket troppeførerutdanning, som er selve kjernen i organisasjonen. Noe av utdanningen vil bli styrket, og det vil bli lagt vekt på nivellert standpunkt og noe økt vekt 26 HV-bladet // Desember 2011 på praksis. I tillegg er det stor forventning til en del av de 40 prosjektene som HVSKS har en sentral rolle i. Aktiv høst har vært et nokså aktiv år, forteller utdanningsplanlegger Guttorm Bentdal. Han, i likhet med skolesjef Malmo, er også godt fornøyd. Men trykket har allikevel hvilt på det siste halvåret, fortsetter han. Omtrent 60 prosent av kursene ble gjennomført etter sommeren HVSKS fikk her inn mer penger langt ut i året. Det gjorde at skolen fikk midler til å øke levealderen på noen kurs, og iverksette nye. Fornøyd: Skolesjef oberstløytnant Magne Steiner Malmo er tilfreds med skolens prestasjoner det siste året. Nå ser han frem til nye utfordringer. Trenger sjefer Både skolesjef Malmo og utdanningsplanlegger Bentdal kan opplyse om at det har vært og vil fortsette å være en prioritert troppsførerutdanning ved skolen. - Det siste året har vi prioritert troppsførerkurs, bekrefter Bentdal. Grunnen til dette er at satsen i områdestrukturen øker, og da blir det større etterspørsel etter befal som kan lede dem. Han understreker videre at å utdanne troppsførere øker kvaliteten på treningene, og at i enkelte distrikt er det mangel på ledere. Dette er riktignok ikke kritisk, legger han til. Skolesjefen selv påpeker at dette også vil vedvare i året som kommer: -Til nyåret vil det bli en enda høyere produksjon, og selv om skolen vil ivareta mange av de kjente kursene, vil mange av disse også forsterkes og forlenges, konkretiserer Malmo. Fornuftig pengebruk Utdanningsplanleggeren innrømmer at grunnen til det produktive året har vært en fornuftig omsetting av midlene HVSKS har fått. Det er ingen tvil om at HV stiller sterkere etter dette året, og befalsutdanning er nødvendig for at organisasjonen skal fungere, understreker han. NYE IMPULSER: Det skandinaviske samarbeidet vil gi soldatene bedre innsikt og nye impulser. - Først var utvekslingen et tilbud om ekstrautdanning, opplyser Bentdal. HVSKS har i lengre tid vært en del av prosjektet, og har hatt flere utveklingselever både fra Sverige og Danmark. Dette for å skape motivasjon og styrke Heimevernet i alle de tre landene. I utgangspunktet tok man først et kurs i Norge, før man utdypet seg i omtrent det samme kurset i Sverige eller Danmark, klargjør han. Først i 2010 ble kursene likestilt. Det ble da mulig å få enkelte kurs godkjent i andre land, som en del av grunnutdanningen. Fra å med 2012 skal avtalen utvides ytterligere. Da skal enkelte kurs, bestående av flere nivåer, fordeles utover de forskjellige landene. Slik vil alle kursdeltakere få ta del i utvekslingen. Bentdal er svært positiv over utviklingen. - Avtalen vil bli mer forpliktende, kan skolesjef Magne Steiner Malmo understreket. I tillegg til å drive en felles troppssjefsutdanning vil de nemlig også drive med utveksling av instruktører. Håpet er å gi befalet bredere innsyn i hvordan Heimevernet fungerer også utenfor riksgrensen, og å skape ny impulser. - Et HV-befal som har medvirket i dette, vil få en styrket kompetanse, understreker Bentdal ytterligere. Å få se andre heimevern bringer med seg bedre innsyn, og man kan forholde seg til andre tankesett. Han mener også at disse kursene øker motivasjonen. Alle soldatene jeg har snakket med har vært udelt positive, avslutter han fornøyd. Desember 2011 // HV-bladet 27

16 Heimevernets befalsskole Lederskap i fokus Historien dokumenteres I begynnelsen av 2012 står boken «Historien om Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02» klar i bokhyllene. En befalsutdanning legger stor vekt på lederskap. For elevene ved Heimevernets befalsskole var det i uke 42 klart for «Lederskapsseminar». En øvelse som var ganske så annerledes enn knappetelt, sovepose og feltrasjoner. I tillegg til de militærfaglige kunnskapene som stridsteknikk, skyting og disiplin skal elevene ved Heimevernets befalsskole (HVBS) i tillegg lære å utføre godt lederskap. De aller fleste som noen gang har jobbet, både sivilt eller militært, kjenner verdien av godt lederskap. Dette kommer ikke av seg selv. Gjennom hele skoleperioden blir elevene utdannet innen ledelse. Hver elev får med jevne mellomrom prøvd seg i lederrollen, enten som lagfører eller gjennom andre aktiviteter som krever ledelse. Boken, som er på cirka 300 sider, gjengir en rikt illustrert historie om HV Hensikten med boken er å dokumentere historien til Oslodistriktet, forteller forfatter og oberst Arne Olav Hagtvedt. HV-02 er Norges største Heimevernsdistrikt, og drøyt soldater har vært gjennom rullene. Alle disse har pårørende og familier, så mange mennesker er påvirket av denne historien. En litt mindre og enklere bok ble gitt ut under HVs 40-årsjubileum, men opplaget var begrenset og til internt bruk i HV. Nå er historien samlet i en enhet, og til alles eie. Hagtvedt forteller at han håper mange vil kjenne seg igjen, men også at de finner boken lærerik og nyttig. Mye av arbeidet baserer seg på tidligere og nåværende soldaters gjengivelse av livet i HV, men verket forteller også om distriktets organisasjon og utvikling gjennom alle disse årene alt fra nikkers og egne støvler til dagens utstyr. - Soldatene i Heimevernet er vernepliktige, så for mange er deltakelsen alt annet enn frivillig. Et av målene er å gjengi HV på godt og vondt, slik at leserne kan kjenne seg igjen i historien, understreker Hagtvedt. Vi prøver å få med mye, alt fra HV-ungdommen og musikkorpset til samarbeid med andre militære og sivile enheter. Boken skildrer en historisk utvikling i Heimevernet, og prøver å gi svar på ikke bare hva, men også hvorfor. Slik håper vi å beskrive årsaken til at Heimevernet har blitt den organisasjonen den er i dag, avslutter Hagtvedt. Har DU stoff du mener burde være med i boka? Ta kontakt med Arne O. Hagtvedt på e-post snarest (ahagtvedt@yahoo.no). HISTORIKER: Oberst Arne O. Hagtvedt er forfatter av boken Historien om Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 Lederskapsseminar Å utdanne seg som leder er en lang prosess som krever at den enkelte selv forstår hvordan man fremstår som leder, og hvordan eget lederskap og fremtoning påvirker undergitte og kollegaer. En viktig del av denne prosessen er å få tilbakemelding på eget lederskap, både hva man gjør bra og hva som kan gjøres bedre. Dette er hva lederskapsseminaret setter i fokus. Øvelsen gir den enkelte elev mulighet til å få tilbakemelding fra resten av laget. Tilbakemeldingene fokuserer på lederrolle, lederegenskaper, selvforståelse, mestring og holdninger. Dette er de fem fokusområdene som ligger til grunn for vurdering av den enkeltes lederskap. Tilbakemeldingene kan nok noen ganger oppleves som en utfordring, ettersom andre kan oppleve deg litt annerledes enn det du hadde forventet. Øvelsen er ikke bare en utfordring i å motta, men også det å kunne gi gode, konstruktive tilbakemeldinger. Elevene skal ikke bare gjøre dette verbalt, men hver og en skal også få en skriftlig uttalelse. Dette er god lærdom da man senere i befalsyrket svært ofte må gi medarbeidere og kollegaer tilbakemeldinger i hverdagen. Takt og tone I tillegg til å ha fokus på lederskap har HVBS lagt inn undervisning i «takt og tone». Seminaret avsluttes med en avdelingsmiddag som elevene skal forberede og gjennomføre. Alt fra invitasjoner og kjøreplaner, til toastmasterjobb og underholdningen, er det elevene selv som står for. Elevene gjennomførte dette på en meget bra måte, og det satt heller ingen ETIKETTE: Klart for høytidelig middag. demper på stemningen, verken hos elevene eller befalet, da elevene parodierte befalet. Det er helt klart at det finnes en revystjerne eller to i dette kullet. Etter lederskapsseminaret går tiden fort mot jul og uteksaminasjon. Det går altså raskt mot slutten av tiden som befalselev før en etterlengtet juleferie kan benyttes for å lade opp batteriene til nye utfordringer som venter i praksisperioden etter nyttår. Lt. René Normann Skistad Befalselev Bjørn Opstad 15 år på trykk Heimevernet har følt på store forandringer de siste femten årene. Nå skal historien dokumenteres. Det er kaptein Trond Setså som har ansvaret for det nye bokprosjektet, som skal illustrere HVs historie mellom 1997 og Jeg finner prosjektet både interessant og spennende, men det følger også med en del utfordringer, opplyser Setså. Han er interessert i historien, og har bred kunnskap om Forsvarets utvikling. Det er HV etter kvalitetsreformen i 1997 som er interessant for dette prosjektet. Her har organisasjonen fått oppleve store omprioriteringer, påpeker kapteinen. Boken vil romme en detaljert innføring i de mangfoldige reformene som har funnet sted, men vil også inneholde både bilder og artige historier som HV-soldater selv har opplevd. Ønsker du å bidra med relevante historier, artige opplevelser eller private bilder til prosjektet? Heimevernet oppfordrer alle, Historien om HVUV Heimevernets kraftsenter på Værnes var arbeidsplassen for mange i perioden Nå foreligger denne historien som et hefte. Dette heftet gir et historisk tilbakeblikk på HVUV. Innledningsvis beskrives prosessen rundt opprettelsen av avdelingen. Hoveddelen av heftet har fokus på befals- og mannskapsutdanning, spesielt knyttet opp mot kvalitetsreformen". Det er også skrevet både deltakende og pensjonerte soldater, til å sende inn bidrag til prosjektleder Trond Setså. Kontakt: tsetsa@mil.no om de spesielle begivenhetene ved HVUV gjennom disse årene. Heftet vil bli trykket opp og distribuert til alle HV sine avdelinger. 28 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 29

17 URBANT: Grebe trener i Hamar sentrum Yngst på øvelse Hedmarken - Jeg begynte i Grebe samme dag som øvelse Hedmarken startet. Det var en heftig start som ny sambandsmann i innsatsstaben. Utfordringene sto i kø og læringskurven var bratt. På kun fire dager lærte jeg utrolig mye, forteller Tomas Skaret Gustu (20). SAMBAND :Mening Thomas Gustu konsulterer med troppssjef løytnant Ståle Størdal. I høst har innsatsstyrke Grebe rekrutterte 50 nye soldater. Mening Tomas Skaret Gustu er en av disse, og han var den yngste soldaten under øvelse Hedmarken. Hvorfor meldte du deg inn i innsatsstyrke Grebe? På grunn av interessen jeg har for Forsvaret. Under førstegangstjenesten var jeg administrasjonsassistent i Kampeskadronen (KESK), og allerede da sendte jeg søknad til Grebe. Hvordan var det å være ny i innsatsstyrken og være med på din første HV-øvelse? Selv om jeg kom rett fra førstegangstjenesten følte jeg meg litt som en nybegynner, og jeg lærte utrolig mye på de fire dagene øvelsen 30 HV-bladet // Desember 2011 varte. I Grebe møtte jeg et profesjonelt miljø hvor soldater og befal innehar høy militær kompetanse. Jeg merket også at mannskapet brakte med seg god erfaring fra det sivile liv. I tillegg har jeg fått innblikk i et nytt miljø med mange hyggelige mennesker, og litt andre systemer og rutiner i forhold til hvordan det var i KESK. Hvordan vil du beskrive øvelse Hedmarken? Oppdragene dreide seg om de oppgavene Heimevernet har. Det var objektsikring, overvåkning og kontroll og pågripelse. I tillegg til Grebe, så deltok også Opplandske utryknings-område, og vi samarbeidet med politiet. Løten HV-området stilte med særdeles gode markører. Situasjoner oppstod hele tiden og vi måtte løse de underveis i oppdraget. Øvelsen var intensiv og bra. Hva syntes du om at store deler av øvelsen foregikk midt i Hamar sentrum? For min del var det et helt nytt scenario. Forskjellen mellom trening i en SIBO (strid i bebygd område) landsby og øvelse i en trafikkert og befolket by er stor. Dette bød på utfordringer. Vi som er soldater må være ekstra på vakt siden man i liten grad ser forskjell på hvem som er terrorist og sivilist i gata. Personell som forskanser seg i et bolighus var relativt nytt for meg, og det var veldig spennende å se hvordan situasjoner som dette ble løst. Kan du fortelle om noen av casene du var med på? Den første situasjonen jeg var med på var ved Statens Hus. Mens vaktskiftet langsomt pågikk mellom troppene, oppdaget flere av vaktene våre mistenkelige biler og personer. Vi fant ut at de hadde tilholdssted bare et steinkast unna oss. Vi fattet fort mistanke ettersom det ble sett både våpen, paramilitære personer og ellers stor aktivitet ved dette huset. Vi startet isolering av huset med observasjonsstøtte fra skarpskyttertroppen. Like før noen av innsatslagene gikk til aksjon mot huset oppsto det en demonstrasjon. Dette var tilhengere av de som skulle pågripes. Disse ble raskt fjernet og straks gikk to av lagene til aksjon mot huset. Flere ble pågrepet og brakt i sikkerhet. På Løten foretok tre av troppene en koordinert aksjon på tre forskjellige steder. Vi opplevde en relativt aggressiv situasjon hvor det ble løsnet skudd. Jeg ble imponert over måten troppen løste dette. Ettersom jeg er sambandsmann i staben var det min oppgave og løpe hakk i hæl på troppssjefen. Med sambandet på ryggen var jeg et bindeledd mellom troppen og Grebe-kommandoen som hadde tilholdssted på Åker gård i Hamar. En annen spennende case var situasjonen i SIBO landsbyen på Terningmoen hvor fienden var godt befestet. Utrykningsområdet slo en sikring rundt hele området, skarpskyttere dekket fra utkantene og inn i landsbyen, mens innsatsstyrken skulle gå til aksjon hus for hus. Her var det massiv ild fra begge kanter mens innsatslagene gjorde taktiske forflytninger gjennom hele landsbyen. Selv satt jeg som et tent lys i bakgrunnen hvor jeg fikk et lite innblikk i hvordan troppssjefene vurderte situasjonen fortløpende, og hvordan de la nye slagplaner underveis for lagene sine. Dette var svært interessant. Hva var positivt med øvelsen? Det var positivt å se hvordan Grebe fungerer, hvor seriøst og motiverte soldatene og befalet tar tjenesten i Grebe, og ikke minst møte de nye kollegaene jeg skal jobbe med i innsatsstyrken. Det var nok spesielt lærerikt å være med i et urbant oppdrag med mange soldater og mye spennende aktivitet. Tord Tungesvik Tord Tungesvik FAKTA Når: Uke 43 Hvor: Hamar, Løten og Terningmoen Hvem: cirka 500 soldater fra både innsatsstyrke Grebe og Opplandske utrykningsområde. Løten HV-område stilte som markører Under øvelsen trente HV-05 på Heimevernets hovedoppgave, å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. Sikring av Statens Hus i Hamar sentrum og Vernepliktsverket på Storhamar sto derfor sentralt under øvelsen. DEMONSTRASJON: At Løten HV-område spilte mot innsatsstyrke Grebe og Opplandske utrykningsområde bidro til økt realitet, og gjorde øvelsen mindre kunstig fordi soldatene ikke kjente hverandre fra før. I «fiendens» rekker - Markører er viktig for reell trening. Det er ingen vits å ha soldater på vakt som ikke gjør annet enn å stirre i et tre, uttaler sjef for Løten HV-område Bjørn Kåre Forbord. Kaptein Forbord er engasjert, og når han ser en mulighet griper han den. Slik ble det til at han frivillig meldte på Løten HV-område til markørtjeneste under øvelse Hedmarken. - Jeg er veldig positiv til markørtjeneste. Når vi får markører mot oss på øvelse blir det lettere for mine soldater å se helheten fordi de har vært markører selv. Markørtjeneste er en veldig god måte for soldatene å lære på. I tillegg får vi flere befal som hjelper til på soldattreningen, da de ikke trengs ute på markørtjenesten, sier kaptein Forbord. Soldatene ble delt i to grupper, der den ene fungerte som markører, mens resten trente på soldatdisipliner. Etter to dager byttet gruppene. Demonstrasjoner, forskansing i hus, slåsskamper og hissig diskusjoner var noen av utfordringene soldatene måtte bryne seg på. - Markørrollen var en spennende erfaring. Det ga oss ny innsikt i hvordan en HV-soldat bør opptre mot rasende sivilister, ettersom vi selv opplevde hva som trigget og hva som virket dempende, forteller soldatene Øyvind Johnsen, Stian Sebuøygard, Morten Midtlien, Jon Magne Sjøend og Christian Sandberg. Gjennom markørrollen fikk de også se hvordan alle ledd i troppene de spilte mot fungerte. Slik satt markørene igjen med fornyet og konkret militær lærdom. Desember 2011 // HV-bladet 31

18 AVMELDING: Områdesjef kaptein Øystein Skottyr holder øvelsens første oppstilling. TRAVEL: Adm.off. Stian Størsth er en kar med mange gjøremål. SKYTEBANEN: Kruttrøyken ligger tett over skytterbanen i det fine novemberværet. November-SOLdater Mandag 14. november troppet 113 soldater opp til øvelse på Heistadmoen, ulykkestallet tretten hadde ingen påvirkning på værgudene denne gangen. Heistadmoen strålte i vakker vintersol. KALDT: Med elleve minus på stokken kom forsvarets nye baclava til stor nytte. LÆRERIKT: Soldatene får prøve seg på filmskytterbanen. Etter endt scenario gikk man igjennom den realistiske øvelsen. Tilbakemeldingene her var at dette var svært lærerikt. Heistadmoen er en av de utvalgte leirene som det satses på. Her trener både befalselever, gardister og HV-soldater. Et tegn på at leieren blir mer brukt, er den gode maten kantinepersonellet disket opp med under de fire dagene HV-soldatene trente her. HV Nedre Telemark HV-distrikt er en av avdelingene som har hatt flest øvelser. Distriktet har også vært med på reelle oppdrag som flommen i Kongsberg i 2007 og grunnstøtingen til skipet «Full City» utenfor Langesund. Selv om mange av soldatene var på ferie i utlandet, ringte mange og meldte seg til tjeneste, uttaler kaptein Øystein Skottmyr, som har vært områdesjef i 20 år og ikke har noen planer om gi seg enda. Øvelsen Årets trening er en ordinær repetisjonsøvelse der ferdighetene til enkeltmann og lagene står i fokus, forteller Skottmyr i et hektisk, men muntert møte med områdestaben. Soldatene skal øves i samband, sanitet, orientering, skyte- og vaktpost-ferdigheter. Øvelsen avsluttet med patruljeløp torsdag, der ukens leksjoner skulle prøves. Bilder forteller mer enn 1000 ord, her presenterer vi noen av mannskapene, stemningene og hendelsene under øvelsen. Per Stian Johnsen Per Stian Johnsen PATRULJELØP: November-solen strålte hele øvelsen, her ser vi lag 3 fra tropp 1 under det avsluttende patruljeløpet. ALT ER LOV: I krig og fred er alt lov, her googles det intenst på en av postene under patruljeløpet. STAB: Personelloffiser Knut Henning Buen, en mann å stole på. STAB2: Kontoret til personelloffiser Knut Henning Buen ble «nntatt» av områdets økonomi avdeling. Fra venstre ser vi påtroppende økonomi assistent Kjetil Sjetne, økonomi assistent Rune Tollnes, Knut Henning Buen og assisterende assistent Ronny Jørstad. 32 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 33

19 Fokus på sikkerhet I høst har 26 representanter fra Heimevernet blitt kurset i sikker ammunisjonsforvaltning på Forsvarets Ammunisjon og EOD skole (FAES) ved Sessvollmoen. MARSJ: Flyttingen fra Oslo til Terningmoen fant sted 12. desember, hvor staben ble ønsket velkommen av både GIHV og Generalmajoren i Hæren (GIH). HVST i Elverum Høsten 2010 ble det bestemt av Heimevernsstaben (HVST) skulle flyttes ut av Oslo. I midten av desember var de på plass i Elverum. 12. desember marsjerte HVST inn i Terningmoen leir, like utenfor Elverum sentrum. Flyttingen er en del av ideen om et desentralisert forsvar, hvor også Hæren, Sjø- og Luftforsvaret har flyttet ut av hovedstaden. God kompetanse Stabssjef i HVST, flaggkommandør Ketil Olsen, er blant de som har deltatt i flytteprosessen. Jeg har sett frem mot flyttingen, og tror tiden i Elverum blir spennende, sier Olsen. Flere i staben pendlet fra mjøsområdet da vi holdt til i Oslo, og disse har endelig kommet hjem. Nå er flaggkommandøren selv ukependler, og han er ikke alene; 23 av 30 ansatte har sagt seg villige til å pendle til Elverum, noe flaggkommandøren er godt fornøyd med. Slik beholder vi mye god kompetanse, og vi har også fått tilført mye nytt, lokalt og kompetent personell. Staben består i dag av 45 ansatte, forteller han. 34 HV-bladet // Desember Vi ønsker å skape et kraftsenter for Heimevernet i Elverum, og av den grunn har generalinspektøren i HV (GIHV), generalmajor Kristin Lund, foreslått å flytte HV-skolen på Dombås til samme område, fortsetter stabssjefen. Han understreker at når skolen er nærmere Østerdsalen garnison, vil det skapes gode synergier mellom HV-stab, skole og utviklingsavdelinger. Her må riktignok en del på plass, innrømmer Olsen. Moderne lokale Det er oberstløytnant Terje Kristoffersen som har hatt det formelle flytteansvaret i HVstaben. Det har først og fremst innebåret problemer i tilknytning til fasiliteter som kontor og bosted til pendlerne, forteller han. Dette medførte at vi måtte se på hvor mange som skulle jobbe fast i staben, og hvor mange av disse som kunne pendle. Videre har en vurdering av byggene i leiren blitt gjennomført. Konklusjonen ble at staben heller skulle få nye lokaler heller enn å bruke allerede eksisterende, sier oberstløytnanten. Her kan Kristoffersen fornøyd konstatere at HV-staben vil få benytte topp moderne kontorlokaler i tiden fremover. Marsjerte inn i leiren På innflytningsdagen marsjerte HV-staben sammen med GIHV inn i Terningmoen leir i samlet tropp. Der ble de blant annet møtt av ordføreren i Elverum og generalinspektøren i Hæren (GIH), som sto for den offisielle overrekkelsen av stabens nye lokaler. GIHV selv uttrykte at hun satte pris på å få staben ut i distriktet, og at hun så frem til å bidra i Østerdal garnison. HVSTs adresse i Elverum: Besøksadresse: HVST Terningmoen 2411 Elverum Postadresse: HVST Postboks 800 Postmotak 2617 Lillehammer Heimevernet - Hensikten med kurset er å opplyse om rutiner, regelverk og de rammene som allerede er satt. I tillegg til å heve kompetanse og holdninger knyttet til forvaltning av ammunisjon, påpeker Heimevernets sikkerhetsinspektør, oberstløytnant Trond Albert Fure. Han legger til: - Ulykken utenfor i Harstad i juni, hvor skarp og øvingsammunisjon ble sammenblandet, har blitt konstatert som et engangstilfelle, og er ingen gjennomgående trend. Allikevel ønsker vi å understreke at vi tar slike sikkerhetsbrudd alvorlig, og det har dannet grunnlaget for kurset. Deltakermassen var spredt fra nytilsatte, til Vi i Vi i Equipnor vil gjerne få takke for et godt samarbeid i året som har vært og ønsker dere alle en riktig god jul og godt nyttår! Equipnor vil gjerne få takke PRAKSIS: Under den praktiske delen av kurset inspiserte elevene et ammunisjonslager de som har jobbet med ammunisjonshåndtering i over 20 år. For mange var det derfor mye repetisjon, for andre var det mye nytt. Instruktørenes kompetanse på ammunisjonsforvaltning var på et meget høyt nivå. Etter endt kurs var likevel tilbakemeldingene fra deltakerne at kurset burde ha vært mer vinklet mot Heimevernet. Det var ønskelig med mer praksis og mindre teori, i tillegg til flere oppgaver og diskusjon rundt nødvendig rutiner i HV. Rittmester Geir Haakon Svendsen var en av HV-01 sine representanter på kurset. - Jeg tror aldri det har vært kurs i ammunisjonsforvaltning tidligere, så det er på mange måter hensiktsmessig og det har vært greit å få en skikkelig innføring i rutinene. Likevel er det en del av oss som kan det meste fra før, og som til enhver tid har utvist god sikkerhet, konstaterer Svendsen. Heimevernet Ola Lysberg Norges Lotteforening Er du en vanlig selvbevisst kvinne over 16 år? Hva får du? Hva gir det deg? Nysgjerrig? Spør oss Mail:nlf@lottene.no Jenter som tør - viḻ kan Desember 2011 // HV-bladet 35

20 Første gang på Gram Sjøheimevernskommandoen deltok for første gang på øvelse Gram. For første gang har Sjøheimevernskommandoen deltatt på Forsvarets operative hovedkvarters årlige kommandostabøvelse, øvelse Gram. - Sjøheimevernskommandoen er med på denne øvelsen fordi vi har behov for å trene våre oppgaver som en taktisk kommando, og for å vise vår relevans overfor hovedkvarteret, sier kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen, sjef for Sjøheimevernskommandoen. TIL KAI: Olav Tryggvason en like effektiv plattform på kjøl og til kai. Effektivt kailigge Sjøheimevernfartøyet Olav Tryggvason ligger til kai i Harstad midt under en øvelse. Der skal den faktisk ligge en god del. Orlogskaptein Lars Ellingsen, sjef for SHVgruppe Nord-Norge. Har HV kjøpt katta i sekken når de nye, dyre og store fartøyene ligger mye ved kai? Nei, på ingen måte. Det er faktisk veldig mye aktivitet i og rundt fartøyene. Også ved kai. Begge våre fartøy i Reineklassen, Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte, er flytende klasserom. Besetningen er ved behov instruktører for de som er inne og øver. Slik som denne uken (uke 45, red. anm) når Nord-Troms SHV-område er inne til trening i Harstad. Mye av det vi driver med er teoriopplæring og prosedyretrening. Det gjøres like godt ved kai som ute på sjøen. Hvilke fag snakker vi om da? Besetningen om bord kan det meste som et SHV-område skal trenes i. Er det et fagområde områdebefalet ikke dekker, så vet besetningen som regel det som trengs å vite, og stiller som instruktører. Teori som for mange fast ansatte offiserer er selvfølgeligheter, vil ikke være det for personell i et SHV-område som ikke har trent på flere år. Vi bruker for eksempel mye tid på fag som samband, sanitet, sjømannskap, bildeoppbygging, og kanskje ikke minst maritim maktanvendelse, både i teori og praksis. Kan du utdype dette? La oss si at vi trener på å bygge opp et sjøbilde. Altså skaper oss en oversikt over hva som befinner seg på havet i et gitt område. Da må vi ha ut en del sensorer. For eksempel patruljer til lands og båter til vanns, som observerer og melder hva de ser inn til en kommandoplass. I dette tilfellet kommandoplassen ombord i Olav Tryggvason. De som sitter i fartøyet og tar i mot meldingene kan like gjerne gjøre dette ved kai, hvor som helst langs kysten. Klasserommet og kommandoplassen tar vi nemlig med oss uansett hvor vi er. Vi slipper da leieutgifter til noe bygningsmasse som vi hadde før, sier Ellingsen. SHV har fremdeles tilgang til et stort antall rekvirerte sivile fartøyer i en beredskapssituasjon, selv om dette antallet er kraftig redusert de siste ti årene. Hvem er det som skal bemanne disse skøytene, fraktbåtene og lignende fartøyer? Det er primært besetninger tilhørende SHVområdene som skal om bord i de rekvirerte båtene og bemanne disse. Hvert område har fire fartøysbesetninger av varierende størrelse, avhengig av hvilken fartøystype de skal bemanne. Disse besetningene trenes på for eksempel Olav Tryggvason for å kunne betjene et av de sivile fartøyene. De øver da på å løse militære oppdrag, som for eksempel vaktoppdrag for objekter med sjøside, styrkebeskyttelse av allierte fartøy, overvåking av et havområde innaskjærs og i gitte tilfeller kontroll av utenlandsk sivil skipstrafikk. I tillegg kommer mer detaljert trening i å betjene våpen, samband og det å rapportere korrekt. De fleste av de sivile fartøyene rekvireres med navigatør og teknisk personell om bord. Dermed er det ikke så stort behov for at besetningene tilhørende SHV-områdene trener navigasjon på Reine-klassen, og fartøyene kan da i deler av en treningsperiode benyttes like godt ved å ligge til kai. Er det andre deler av områdestrukturen som trener på Reine-klassen? Ja. Operasjonsstaben i områdene skal trenes BRO: Lars Ellingsen til venstre er svært fornøyd med det nye fartøyet. i både å planlegge og å lede militære operasjoner. Dette kan vi gjøre på en god måte ved å benytte det store operasjonsrommet på Reineklassen, og også her kan den faste besetningen bidra som instruktører. I tillegg får også områdenes visitasjonslag mye av sin trening og undervisning ut fra Reineklassen. Visitasjonslagene er de som skal kunne gå om bord i utenlandske sivile fartøyer for å kontrollere disse på vegne av norske myndigheter, på samme måte som Kystvakten gjør til daglig i fredstid. Men Reineklassen skal jo ikke bare ligge ved kai. Hva gjør fartøyet når det er ute på havet? En hel del. Mye av seilingen foregår når skipene seiler fra øvelse til øvelse. Olav Tryggvason har base i Ramsund i Nordland, og skal primært operere mellom Kirkenes og Trondheim. Det sier seg selv at det tar litt tid å bevege seg over slike distanser. Fartøyene fungerer også selv som sensorer i bildeoppbygging ved øving og trening. Altså ved å observere og rapportere trafikk inn til en kommandoplass. Reineklassen vil også bli benyttet til å overvåke, beskytte, vokte og kontrollere, på lik linje med de rekvirerte fartøyene og flerbruksfartøyene. Alt fartøyspersonell som skal trenes, både i I- og F-styrke, kan i tillegg få noe av sin våpenopplæring- og trening om bord på Reineklassen mens disse seiler. Hva med innsatsstyrkene til SHV under øvelser. Bruker de Reine-klassen? Ja visst, men for dem er fartøyene i større grad et kommandoplassfartøy hvor sjefen og hans stab leder operasjoner fra, enn et klasserom. Det er et meget godt verktøy for kommunikasjon, kontroll og ledelse, men også, blant annet, et målfartøy/objekt for trening for bordingstroppene tilhørende innsatsstyrkene. Rolf K. Ytterstad Rolf K. Ytterstad Trener taktisk Det er rollen som taktisk kommando som er i fokus på øvelsen. Staben er organisert i en såkalt N-struktur, fra N1 til N9, der oppgaver som operasjoner, personell, samband og planlegging er tildelt hver sin rolle i strukturen. Hovedutfordringen er å disponere Sjøheimevernets styrker i forhold til de ordrene staben mottar fra hovedkvarteret etter hvert som øvelsesscenarioet utvikler seg. - Sjøheimevernets styrker opererer langs hele kysten, men vi klarer ikke å dekke alle mulige behov og oppgaver på en gang, sier Jacobsen. I krise og krig I de to ukene øvelsen har pågått har Forsvarets operative hovedkvarter ledet styrkene i krig mot Rohanske styrker. Det fiktive landet, sammen med terrororganisasjonen Balrogen, har laget problemer for Forsvaret i stor skala. Tidlig i uken ble Finnmark innvadert. Jacobsen mener at Sjøheimevernet har en klar definert rolle om det skulle bryte ut en slik krig. - I krise og krig er objektsikring for å støtte landheimevernet viktig, men også å støtte marinens operasjoner og FOHs behov for å kontrollere kystsonen, sier Jacobsen. øvelse Gram er en simulert kommandostabøvelse der man øver på såkalt kommando og kontroll. Ingen reelle fartøy, fly eller soldater er i sving. Alle styrkebevegelser og våpenengasjementer simuleres av et dataprogram. Vegard Oen Hatten 36 HV-bladet // Desember 2011 Desember 2011 // HV-bladet 37