HEIMEVERNET. Øvelse Tyr Side 6. Sjøheimevernet Side 16. Øvelse Mjøsa 2 Side 20 NR

Transkript

1 NR HEIMEVERNET Øvelse Tyr Side 6 Sjøheimevernet Side 16 Øvelse Mjøsa 2 Side 20

2 GIHV - GeNeRalmajoR KRIstIN lund HV bladet Heimevernsbladet postboks 800 postmottak 2617 lillehammer e-post: siv.brand@hvbladet.no tlf: REDAKSJONEN Heimevernet møter først ansvarlig RedaKtØR Brigader Barthold Hals Det har vært stort fokus på reaksjonstider og evne til nasjonal innsats i Forsvaret det siste året. Dette er dels som følge av erfaringer fra 22. juli, men også fordi Forsvaret trapper ned virksomheten i Afghanistan. Samtidig har vi nå et terskelforsvar der en angriper skal vite at de negative konsekvensene ved et angrep mot Norge blir så store at motstanderen velger å avstå fra militær maktbruk. I og med at Norge er et langstrakt land med enorme arealer, og Forsvarets stående styrker er relativt få i antall, er det bare Heimevernet som kan gi en grunnleggende terskel over hele fastlands-norge. Heimevernsstyrkene skal operere i heimtrakten og utnytte sin lokale kunnskap og sosiale kapital. Det er summen av lokal kunnskap, sosial kapital og en relativt liten andel militær kompetanse som gjør Heimevernet til en relevant militær aktør. Når områdestrukturen har trent på sitt lokale objekt, og når områdene har lagret materiell lokalt, oppnår Heimevernet den beste reaksjonsevnen fra Forsvaret på de aller fleste plasser i Norge. Derfor er det stor sannsynlighet for at det fra Forsvarets side er HV-soldaten som først møter utfordringen når det oppstår en krise eller uønsket hendelse i landet. Jeg er glad for at vi fikk lov til å øve på noen av de viktigste objektene i Oslo under politiets øvelse Tyr i høst. Øvelsen fokuserte på ulike terrorsituasjoner, og samvirke mellom politi og Forsvaret var et viktig element. Øvelsen viser at politiet ønsker å utvikle egen organisasjon ved å samle erfaringer fra øvelser. Objekteiere tar også sikkerheten på alvor og gir områdestrukturen mulighet til å bidra positivt i forbindelse med en tenkt terrortrussel. Våre soldater fikk overta objektene fra politiet og framsto på en meget troverdig måte. Vår virksomhet inneholder elementer av lagspill på mange nivå, og det er avgjørende viktig at lagspillerne får trene sammen jevnlig. Når vi går inn i 2013, går vi inn i en ny langtidsperiode der vi med stor glede ser at treningen av områdestrukturen øker gradvis. Da får lagspillerne anledning til å trene som en del av teamet. Dette gjør at det sosiale nettverket bedres, militære ferdigheter utvikles og nye soldater integreres i tropper og lag. I det hele tatt så er treningen avgjørende for at Heimevernet som organisasjon skal virke over hele landet. Jeg vil takke for ditt bidrag til at Heimevernet kan virke slik samfunnet forventer av en militær organisasjon, og ønsker deg og dine en god jul og et riktig godt nyttår! RedaKtØR Siv Iren Brænd RedaKsjoNsKomIté Brigader Barthold Hals Kommandør Lars Arne Aulie Oberst Karl-Henrik Fossmann Oberstløytnant Nils Arne Skaret Generalsekretær Jørgen Roaldset Faste bidragsytere KommuNIKasjoNssjeF HV-stabeN Nils Arne Skaret pio HV-stabeN Ola K. Christensen webmaster HV-stabeN Geir Bøe INFoKoNsuleNt HV-stabeN Vest Tore Ellingsen pio HV-stabeN syd Rune Haarstad VeRNeplIKtIG journalist Kristoffer Arnesen VeRNeplIKtIG journalist Magnus B. Danielsen VeRNeplIKtIG journalist Steffen S. Hanssen VeRNeplIKtIG journalist Usman Hussain 2 Generalinspektør for Heimevernet VeRNeplIKtIG journalist Åsmund K. Kristiansen

3 Soldater på øvelse Tyr Foto: Geir Bøe Olav Tryggvason Foto: Lars Magne Hovtun Eli Bjørklund på en tidligere øvelse Foto: Tore Ellingsen Gerd Kristiansen Foto: Kristoffer Arnesen s 6 Øvelse Tyr er politiets årlige beredskapsøvelse. Heimevernet deltok med cirka 800 soldater. s 16 Reine-klassen skal fases ut. Sjøheimevernskommandoen gjøres om til utdanningssenter. Forandringene er mange i SHV det neste året. s 22 Eli Bjørklund har vært med generalinspektøren for HV, Kristin Lund, på inspeksjon av øvelse Mjøsa. s 32 Gerd Kristiansen er nestleder i LO og leder i Landsrådet for Heimevernet. Dette er to viktige roller som utrolig nok lar seg kombinere. Innhold 2. Leder 3. Innhold 4. God på bunn 6. Øvelse Tyr - Oppstyr I Oslo 8. Øvelse Tyr - Datageni voktet Stortinget 10. Øvelse Tyr - Informasjon = motivasjon 11. Øvelse Tyr - Soldater og sivile 12. Sjefens øyne og ører 14. HV fornyer seg 16. Sjøheimevernet omorganiseres 18. HV-stabens driftsavdeling 20. Øvelse Mjøsa Menig og generalmajor 24. Heimevernet i bilder En tryggere soldat 27. Instruktørkurs 28. HVBS - Der grensen går 30. Styrketrening 31. Landsrådet - Bekymret 32. Min lidenskap 34. Tre rettar I felt 35. HVSKS - Kurs og utdanning 36. Ta vare på friheten 40. På kryss og tvers 42. Områdesjefen har ordet 43. Troppssjefen og lagføreren 44. Generalsekretæren for landsrådet 45. Hva innebærer det å trene? 46. Soldatrepresentanten I Landsrådet 47. Ambisjonsnivå 48. Kronikk- Atle Ottesen 49. Tester ut ny landkommando 50. Minneord 51. Det største miraklet Forside HV-soldatene Thomas Mandal (t.v) og Anders Elton i samtale med en politibetjent fra Oslo politidistrikt under øvelse Tyr. Foto: Torgeir Haugaard, FMS Bakside Oslo Lufthavn Gardermoen ble også sikret av HV-soldater under øvelse Tyr. Foto: Torgeir Haugaard, FMS Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk John Grieg AS - Bergen Bladet ble sendt til trykk 5. desember ansvarlig ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: stabssjef for Heimevernsstaben. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. tips til HV-bladet sendes til: siv.brand@hvbladet.no 3

4 Dykkerne er fornøyd under øvelsen. «Reddet» av brannvesenet Dykkerne i innsatsstyrke Anklet har trent sammen med redningsdykkerne i brannvesenet. God på bunn Svømmeføtter, kniv? Check Hansker, dybdemåler? Check! Tekst: Stein Are Stølen, Sjøheimevernet I løpet av øvelsen var politiet og Sivilforsvaret på besøk. De var nysgjerrig på kapasiteten til dykkerne, og ville gjerne se og bli kjent. Sikkerhetsklarert personell med høy kompetanse på søk under vann er sjelden vare og en ressurs som politiet til tider har behov for for eksempel ved søk etter antatt omkommet. I slike tilfeller kan det være aktuelt for politiet å be om bistand fra HV. Bly? 10 kg Luft? 280 bar Fatt reserve Utsjekken av dykker går rutinemessig. Vante grep sjekker utstyr fra topp til tå og kontrollerer alt sikkerhetsutstyr. «Er du happy?» Dykkeleder stiller meg et siste spørsmål før jeg skal ut av gummibåten og ned i det mørke havet er du tilfreds med oppdraget du skal utføre? Har du en god følelse? Jeg setter pusteventilen i munnen, ser dykkeleder i øynene og nikker. Avsøke og klarere Vi sitter i en Zodiac gummibåt utenfor Tromsø og skal gjennomføre avsøkning av et vrak. Oppdraget er å verifisere at det ikke ligger igjen Tekst: Stein Are Stølen, Sjøheimevernet ammunisjon fra krigen. Oppdraget er direkte knyttet opp mot kapasitetsbeskrivelsen til dykkertroppen. Avsøke og klarere havneområder samt gjennomføre EOR (explosive ordnance reconnaissance) ved eventuelle funn av ammunisjon eller improviserte sprengladninger. 28 meter Dykkeleder gir meg OK-signalet og øyeblikket etter ruller jeg over siden på gummibåten og ut i havet. Det kalde vannet omslutter meg umiddelbart og jeg kjenner kulden ta tak i meg selv gjennom både dykkerdrakt og vams (tykk varmedrakt). Vraket ligger på 28 meters dyp sikten der nede er så som så. Det kommer til å bli mørkt Vi er to dykkere som skal ned som første par og avsøke området utenfor vraket på styrbord side fra hekken til baugen. Etter at vi har svømt bort til stigelinen like ved vraket og fått tegn fra dykkeleder om å starte dykking, tømmer jeg vest og drakt for luft. Mørket under meg drar meg nedover Jeg finner stigelinen, sjekker at makker er like ved, synker videre nedover, trykket øker og jeg må trykkutligne litt. 10 meter slår på lykten. 15 meter lyset over meg blir svakere. På 28 meter leter dykkerne i Anklet etter ammunisjonsrester fra krigens dager. 20 meter jeg begynner å lete etter vraket med blikket og lykten. 25 meter Jeg fyller luft i drakten, trimmer meg nøytral slik at jeg henger vektløs cirka to meter over bunnen. Dybdemåleren viser 26 meter. Makkeren min henger i vannmassene rett ved siden av meg. Jeg sjekker kompasset orienterer meg. Lyser rundt meg Og i en nord-nordvestlig retning ser jeg et omriss av noe enda mørkere enn mørket omkring Vi har funnet vraket. Vi svømmer nærmere og ser at vi har hatt flaks. Vi har svømt rett inn på hekken som nå tårner dystert over oss, det er bare å begynne søket. Det er ingen tid å miste. Med en dybde på 28 meter er det begrenset med tid før vi må begynne vår ferd mot overflaten igjen, så her må man være strukturert og ha klart for seg hva man skal gjøre når man først er her nede. Det skal gjøres trygt, sikkert og effektivt. Null funn Alt går som planlagt og vi får god oversikt over forholdene ved vraket. Oppdraget er utført og ingen funn gjør oss rimelig sikre på at det ikke ligger ammunisjonsrester fra krigens dager på og rundt vraket på 28 meter. Rosinen i pølsen på denne treningen var en øvelse sammen med redningsdykkerne i brannvesenet. Planlagt i all hemmelighet av troppssjefen i dykkertroppen. En av HVs dykkere «satt fast» inne i et vrak, og reservedykkeren fikk problemer med å befri ham. Hva gjør man hvis noe slikt skjer? I gitte situasjoner kan redningsdykkerne til brannvesenet være en potensiell livredder. Gjennomføringen ble tillagt noen tekniske og praktiske utfordringer for at redningsdykkerne måtte tenke igjennom hvordan de skulle løse «problemet» noe de i ettertid fortalte at de satte stor pris på. Det er god trening å møte et øvelsesopplegg de ikke kjenner fra før. Soldatene fikk tid til en omvisning og en prat på brannstasjonen, og alle er enige om at en slik øvelse burde gjennomføres med jevne mellomrom. Alt i alt var det en meget innholdsrik trening for dykkerne i innsatsstyrke Anklet! 4 5

5 ØVELSE TYR OPPSTYR I OSLO Nesten halvannet år etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble sentrale bygninger i Oslo igjen sikret av Heimevernet. Denne gangen under øvelse Tyr. Tekst: Kristoffer Arnesen og Siv Iren Brænd Foto: Torgeir Haugaard, FMS FELLES OPPDRAGSLØSNING: I de første timene var både politi og HV på stedet. Etter hvert tok HV over vaktholdet ved Justisdepartementet og politiet kunne konsentrere seg om andre oppgaver. (Foto: Geir Boe) I samarbeid med politiet sikret soldater fra Heimevernets områdestruktur stortinget, justisdepartementet og oslo lufthavn, Gardermoen. Terrortrusler tidlig tirsdag 23. oktober mottok politiet terrortrusler mot ulike objekter i oslo sentrum. Væpna politistyrker ble raskt sendt ut til objektene, samtidig som Forsvaret ble anmodet om å støtte. Klokken rykket Hans majestet Kongens Garde og Heimevernet ut for å overta objektene. det er flere år siden vi trente på enkelte av de viktige objektene i vårt distrikt. områdesjefene som leder de lokalt rekrutterte HVsoldatene ble endelig gitt muligheten til å trene på å beskytte disse viktige objektene. dette styrker beredskapen og muligheten til å reagere raskt, fastslår NK og stabssjef i oslo og akershus heimevernsdistrikt 02, oberstløytnant per olav Vaagland. Forberedt samarbeid har vært viktig under øvelsen, og områdesjef for sentrum HV-område Frank Roland tingeidet var midtveis i øvelsen fornøyd med samspillet mellom HV og politiet. samarbeidet med politiet går bedre og bedre. Vi har ikke hatt noen store problemer, men det har vært noen nødvendige avklaringer. Noe som er helt naturlig, sier han. stabssjef Vaagland supplerer i etterkant av øvelsen: samarbeidet med politiet gikk meget godt. den gode tonen er et utslag av at man i oslo og akershus satser på jevnlig samarbeid gjennom hele året, både fra HVs og politiets side. soldatene i sentrum HV-område har i forkant visst lite om hva som skulle foregå under øvelsen, noe som er bevisst. dette er en øvelse for å se hvor godt forberedt vi er. Vi føler oss klare dersom det skulle skje en lignende reell situasjon. Vi forholder oss til planverket, men det er enkelte ting som må jobbes med også der, sier områdesjef tingeidet. Synlig Ved stortinget og justisdepartementet holdt både politiet og HV-soldater vakt den første dagen. Heimevernet tok over vaktholdet på dag to, og Heimevernets soldater var godt synlig i bybildet til de avsluttet oppdraget torsdag morgen. Hovedinntrykket er at de fleste av soldatene var fornøyd med øvelsen. jeg var selv ute på objektene i oslo og fikk et meget positivt inntrykk av innsatsviljen og profesjonaliteten hos våre soldater, roser oberstløytnant Vaagland. Lærdom I etterkant av øvelsen har det kommet noen negative tilbakemeldinger på transport- og forsyningstjenesten. dette kan være en konsekvens av at det var manuelt arbeid på dette feltet. Normalt gjøres dette av distriktsstaben, men under denne øvelsen ble forsyningstjenesten utført av stabsområdet. det er de som har utøvende ansvar for transport- og forsyningstjeneste når de settes opp. og de må jo, som andre avdelinger, gis sjansen til å prøve og feile, sier Vaagland. distriktet har gjort god lærdom av øvelsen, spesielt med tanke på stabsområdet. HV-02 må satse mer på å øve stabsområdet. Her finner vi viktig understøttelse av operasjoner. Forbedringspotensialet ligger i samband og forsyningstjeneste. ansvaret for forbedring ligger ikke på den enkelte K2Is-soldat eller forsyningssoldat det ligger på distriktsstaben, påpeker Vaagland. En vei å gå Han mener at det er et stort forbedringspotensial i å fremme hurtige bistandsanmodninger mellom politiet og Forsvaret. politiets kommentarer etter endt øvelse tydet også på dette. men jeg tror nok at vi har en vei å gå internt i Forsvaret også, sier han. Vaagland understreker at HV-02 er glade for å få delta på øvelse tyr. jeg tror at vi bør tilstrebe å få med HV på alle typer sivile krise- og katastrofeøvelser hvor Forsvaret kan ha en støttende rolle, avslutter han. FAKTA: ØVelse Tyr Øvelse Tyr er politiets årlige beredskapsøvelse. Årets Tyr var en anti- og kontraterror-øvelse. Scenariet bygget på et forhøyet trusselnivå, behov for objektsikring, hendelser relatert til luftfart, terror og gisseltaking. Sikringen av objektene ble ledet av politiet i samspill mellom objekteier og andre bistandsressurser. Forsvaret deltok med Hans Majestet Kongens Garde og Heimevernet. I tillegg var helikopter, luftovervåkingssenter, kampfly, krisestaber i departementet, forsvarsstab og Forsvarets operative hovedkvarter involvert. Heimevernet deltok med cirka 800 soldater inkludert fast ansatte. Stabsområdet, militærpolitiområdet, Sogn HV-område, Sentrum HV-område, Ullensaker HV-område, Garderfjell HVområde og Gardermoen HV-område deltok. I tillegg var et element fra Nesodden og Frogn HV-område med. 6 7

6 ØVELSE TYR Datageni voktet Stortinget Anders Elton og hans medsoldater i samtale med politiet. Under øvelse Tyr sikret Anders Elton Stortinget, noe som var en stor kontrast til hans daglige liv som spillprogrammerer. Tekst: Kristoffer Arnesen Jeg føler meg nesten litt som en b-kjendis, spøker Elton da han ser seg selv på forsiden av HV-bladet. Jeg var faktisk på TV 2 Nyhetene også. Det var et innslag fra øvelse Tyr, og da var jeg på skjermen i nesten ti sekunder. Min mor, som er en jævel på nyheter, ringte meg og sa ifra med en gang, gliser han. Anders jobber for Funcom. Der programmerer han dataspill, med andre ord er han en viktig brikke når spillene lages. Han har vært med på å snekre sammen kjente spill som Age of Conan og The Secret World. Det er store norske satsninger som har kostet mye penger og vi jobbet i fire år på hvert av spillene. Funcom har enormt gode finanser, så det er veldig gøy å være med på. Nå jobber jeg med et Lego-spill der små legofigurer løper rundt på skjermen, forteller han. Stortinget Øvelse Tyr var Eltons tredje utkalling i HV, og han syntes det var en begivenhetsrik øvelse. Det kommer jo som en overraskelse hver gang jeg blir kalt inn, men denne øvelsen var spennende og lærerik. Det var stas å få være autoritær utenfor Stortinget med uniform og våpen. Det var mange sivile som lurte på om det hadde skjedd noe alvorlig, men da bare forklarte vi at det var øvelse. Samarbeidet mellom politiet og Heimevernet var en viktig del av Tyr, og Elton synes at det gikk veldig bra. Vi kom for å ta over for politiet, og de var svært pratsomme og hyggelige. Det ble litt smaltalk, men de var også der med en gang om det var noe. Så vi en bil eller lignende som ikke sto der den skulle stå, var det bare å varsle politiet over sambandet så var de der på to minutter, forklarer han. For Anders som til daglig sitter ved en pult og programmerer dataspill, var det litt av en kontrast å nå skulle passe på en så viktig bygning som Stortinget. Ja, det var litt annerledes for meg. Men det er noe av det jeg synes er gøy med slike øvelser, det er et avbrekk fra den vanlige hverdagen. Jeg hadde to skift foran Stortinget, et på dagen og et på natten som ikke var over før klokka åtte på morgenen, sier han. Ubesvart anrop 22. juli Meningen med øvelser som Tyr er at Heimevernet skal være klare for oppgaven dersom en reell trussel skulle oppstå. Anders føler at han skal kunne bidra dersom noe skulle skje. Altså, jeg er jo ikke klar for å stoppe en terrorist på noen måte, forklarer han. Men hvis en terroraksjon skulle oppstå, skal jeg kunne hjelpe til med objektsikring. Det å stå utenfor viktige bygninger og vise for sivilbefolkningen at vi er der, det er jeg klar for. Men jeg er litt mer usikker på hvordan jeg ville håndtert det hvis en demonstrasjon hadde eskalert. Da terroren rammet Norge 22. juli i fjor, ble flere HV-soldater oppringt. 22. juli var jeg et sted i Sverige uten telefondekning, men da jeg kom hjem så jeg at jeg hadde et ubesvart anrop. Det var fra et ukjent nummer, men jeg regner med at det var Heimevernet som ville ha meg ut i gatene. Det var litt synd at jeg ikke var tilgjengelig på det tidspunktet, for det er jo slike ting vi i HV er der for, sier han seriøst. Elsker dans I tillegg til å være HV-soldat og spillprogrammerer har Elton en lidenskap for dans. Jeg er veldig glad i å danse all slags dans, men swing er favoritten. Vi er en gjeng som av og til drar ut på gode steder i Oslo hvor vi kan danse, forklarer han entusiastisk. Som kommende b-kjendis er det kanskje ikke lenge før han blir ringt opp av TV 2-showet «Skal Vi Danse?». Haha, ja det er ikke første gang jeg hører den, sier han lattermildt. Det går mot slutten av intervjuet, men før vi runder av har Elton en melding han vil få komme med til Heimevernet. Den upraktiske AG3-en må byttes med MP5! Vi hadde den før og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke har den lenger. Den er mye bedre å ha med seg. Politiet har den og da burde vi ha den også! Nysgjerrige sivile lurer på hva som foregår. Anders Elton (t.v) og Thomas Mandal sikrer Stortinget. Samarbeid med politiet var en viktig del av øvelsen for Heimevernets del. Øvelse Tyr er politiets årlige beredskapsøvelse. 8 9

7 ØVELSE TYR Tre soldater om øvelse Tyr Christopher Smerkerud Pål Midthavn Ørjan Munkvold Oslo lufthavn, Gardermoen ble sikret av HV-soldater under øvelse Tyr. Informasjon = motivasjon -Øvelse Tyr demonstrerte med all tydelighet at HV har en rolle å spille som en vesentlig beredskapsorganisasjon. Tekst: Ola K. Christensen For fire år siden ble petter Henriksen overført til Heimevernet. Øvelse tyr ble hans første møte med organisasjonen; et møte han betegner som positivt hva angår selve tjenesten som kommandoplassbefal i HV-02. Eieforhold Fenriken fra Hamar, men bosatt i oslo, er siviløkonom av bakgrunn og jobber i Gyro, en bedrift som opererer innen feltet opplevelseskommunikasjon. og nettopp informasjon i forkant av øvelse tyr er noe den sambandsutdannede 33-åringen savner, da han i sommer ble kalt inn til øvelsen. -jeg tror nok at langt flere soldater og befal ville fått et mer aktivt eieforhold til en slik øvelse, hvis HV gikk ut med informasjon i forkant. dette handler jo både om å bedre motivasjonen og ikke minst ansvarliggjøre dem som skal inn til tjeneste. Innfridd -Å sende ut en folder som «tegner og forteller» om både selve øvelsen samt HVs oppdrag under denne, burde være en enkel eksersis, mener petter Henriksen, som understreker at hans første møtet med HV totalt sett var meget positivt. -jeg hadde forventninger. disse ble innfridd. jeg er derfor positivt overrasket, forteller petter, som også 10 har tjenestegjort i Norbn III i den Nato-ledede Kosovo Force (KFoR) på balkan, også der som kommandoplassbefal. Relevant og HVs fortrinn er han ikke i tvil om; det at sivilister trekker i uniform og bringer med seg sin sivile erfaring i en militær setting. -lokalkunnskap om oslo og omegn er viktig for en organisasjon som skal virke nettopp der. dette i kombinasjon med jobberfaring og annen type sivil kompetanse er særdeles nyttig, som i sum gjør HV relevant. Her er det altså et tverrsnitt av oslos innbyggere som møter til tjeneste med et vidt spekter når det gjelder yrkesbakgrunn, samfunnslag, alder og kompetanse. Samfunnssikkerhet Øvelse tyr som konsept er han ikke i tvil om nytteverdien av, blant annet sett på bakgrunn av de tragiske 22. juli-hendelsene i fjor. som en beredskapsorganisasjon med rask responstid representerer HV en viktig krise- og katastrofeka- pital for samfunnet ved å kunne være raskt på plass. det handler om beskyttelse. sånn sett er tyr-scenariet høyst reelt med tanke på samfunns- sikkerheten, poengterer han. Kveldssamlinger Hva så med kompetan- sebygging av HV-befa- let mellom hver øvelse? Ikke alle har nemlig anled- ning til å delta på ukelange kurs i regi av eksempelvis HVskolen på dombås. sats der- for også på enkle befals- samlinger en kveld «nå og da», er fenrikens råd. -For mitt vedkom- mende er det ikke ak- tuelt å være borte fra jobben en uke eller to. men å kunne sam- les et par timer en kveld av og til på lutvann, kunne være et enkelt grep for å «holde gløden oppe». Petter Henriksens første øvelse innfridde hans forventninger. Hva synes du om å sikre viktige objekter i Oslo? det synes jeg er helt greit, og så er det viktig. Er dere godt nok trent for slike type oppdrag? ja, det føler jeg. Vi har øvd oss på lignende situasjoner, så det synes jeg vi mestrer. Har dere fått tilbakemelding fra befolkningen? Ikke annet enn at publikum er nysgjerrig og har noen praktiske spørsmål. Hvordan fungerer samarbeidet med politiet så langt? Helt ok. Har egentlig ikke noen formening om det. Martin Kjellsen og Mau Don Thi Hva synes dere om at bevæpnete soldater står ute blant sivile? mau don thi: jeg synes det er litt ubehagelig, jeg liker ikke å se våpen. martin Kjellsen: det vekker noen minner fra 22. juli, men de øver på at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og det er bra. Hva synes dere om Heimevernet? mau don thi: Har ikke tenkt så mye på det, egentlig. martin Kjellsen: Heimevernet er dritbra! de er i stand til å gjøre en meget bra jobb! Hvordan går øvelsen? det har gått ganske bra. jeg kunne vel ønsket meg litt bedre forlegning, men ellers har det gått greit. Hvordan har samarbeidet med politiet gått? det har gått veldig fint. Er dere godt nok forberedt på en slik øvelse? ja, de av oss som har vært på foregående øvelser er det, men det er noen som har kommet rett inn hit, og da har de jo noen hull de må fylle. Har dere fått noen reaksjoner fra befolkningen på at dere bærer våpen? Noen, men det har ikke vært noe stort problem. Tre sivile om øvelse Tyr Oddvar Dahl Hva synes du om at Heimevernet og politiet har en øvelse midt i Oslo med våpen? jeg stusset jo litt da, men etter 22. juli er det jo helt naturlig. mange syntes det var rart at man kunne gå rett inn på stortinget før. det var ikke noen sikkerhet i det hele tatt, jeg kunne gå rett inn med sekken jeg har med meg uten å bli stoppet. så jeg tror de fleste synes det er helt greit at soldater øver på å sikre stortinget. Hva slags inntrykk har du av Heimevernet? jeg har et veldig positivt inntrykk av Heimevernet, jeg har flere venner som har tjenestegjort der. de hører jo med i slike øvelsessammenhenger. Hva synes du om å sikre et objekt som Stortinget? på generelt grunnlag synes jeg det er en bra oppgave for Heimevernet, selvfølgelig. dette er vi også vant til fra tidligere øvelser. Så dere er godt nok trent for slike type oppdrag? ja, dette er jo en del av treningen, og det er jo en viktig oppgave for Heimevernet. Hvis det skulle oppstå en skarp situasjon, føler du deg godt nok trent til det? ja, jeg tror all den treningen vi har hatt de siste årene gjør at man er skikket til det. Hvordan fungerer samarbeidet med politiet? so far so good. Rebekka Pettersen Hva synes du om at bevæpnete soldater står ute blant sivile? jeg jobber i regjeringskvartalet, så jeg visste om det på forhånd, og da synes jeg det er helt ok og har ikke reagert på det. Hva synes du om Heimevernet, og tror du de er i stand til å gjøre en god jobb? jeg har ikke noen formening om det. 11

8 Sjefens øyne og ører Overvåking og kontroll (O/K) er et av HVs kjerneoppdrag i tillegg til objektsikring. Tekst: Rune Haarstad Grafikk: Tore Ellingsen Kjernen i overvåking og kontroll er å ha best mulig kontroll over hva som foregår i et operasjonsområde. Dette utføres ofte av egne O/K-områder som direkte støtte til et objektsikringsområde som passer på et viktig objekt. I tillegg har distriktssjefen egne utrykningsområder (URS) som fungerer som sjefens «knyttneve» og kan reagere på det O/K-troppene finner. Beslutningsgrunnlag Overvåking og kontroll innebærer en kontinuerlig innhenting, rapportering og vurdering av all mistenkelig og fremmed aktivitet. Effektiv overvåking og kontroll gir derfor sje- fer på alle nivå beslutningsgrunnlag til å iverksette mottiltak innen eget ansvarsområde, forklarer kaptein Tore Allan Grønning som er en av forfatterne bak «Håndbok for Overvåkingog Kontrolltroppen». Systematisk observasjon Ved å analysere begrepet overvåking og kontroll kommer en fram til flere utledede oppdrag. Oppdragsformuleringen overvåk innebærer en systematisk og døgnkontinuerlig observasjon. Hensikten er å oppnå opplysninger om motstanderens styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, langs en fremryknings- VEIKONTROLLPOST Nivå 1: Diskret kontroll av alle passerende kjøretøy. Posten registrerer passerende kjøretøy og alle registreringsnummer noteres. Utenlandske kjøretøy henvises til søkegruppen for kontroll. Nivå 2: Stansing av alle kjøretøy med kontroll. Registrering av personellets identitet og registreringsnummer. Mistenkelig kjøretøy henvises til søkegruppen for skarp kontroll. linje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer et nærmere angitt punkt i et bestemt tidsrom, forklarer kaptein Grønning. Målet er å bruke denne kunnskapen til å hindre fiendtlige aksjoner eller å bekjempe fiendtlige styrker og grupperinger. En kombinasjon av OP er og patruljer kan i mange tilfeller være den beste tilnærmingen til løsning av et overvåkingsoppdrag. Til mobilovervåking nyttes primært kjøretøyoppsatte patruljer som kontrollerer veisystemer og viktige lende. Best løsning Stikkord som beskriver ordet kontroll er: tilsyn, oppsyn, undersøkelse, gransking og herredømme. Dette tilsier i større grad synlige tiltak, sammenlignet med oppdragsformuleringen overvåking. Ved mistanke om fremmed aktivitet kan en fysisk kontroll gjennomføres for å bekrefte/avkrefte mistanke. Synlige kontrol- Tradisjonelt har slike oppdrag blitt løst gjennom etablering av statiske observasjonsposter (OP er). OP ene opererer i utgangspunktet skjult. Overvåking kan også gjennomføres med patruljer, men da er ambisjonen noe lavere med tanke på kontinuerlig observasjon. Synlige tiltak Nivå 3: Skarp kontroll. Alle kjøretøy stanses. Registrering av personellets identitet og registreringsnummer. ler bidrar derfor i stor grad til å vanskeliggjøre ulovlig aktivitet i et område. Synlige kontroller kan gjennomføres som selvstendige oppdrag, eller i samarbeid med skjult oppdragsløsning. - Kjernen i overvåking og kontroll er å ha best mulig kontroll over hva som foregår i et operasjonsområde, herunder også aktivitet i naboteiger, oppsummerer Grønning. For Heimevernet, med sine styrker over hele landet, vil dette være en sentral leveranse til resten av Forsvaret og Forsvarets operative hovedkvarter. Nivå 4: VKP sperres for all ikke autorisert adgang. Livvakt eller eskorter som er meldt skal ikke avkreves legitimasjon. Militært personell med gyldig feltrop kan ved tvil om identitet avkreves militær ID. OVerVåKing Og KOnTrOll Avpatruljering av viktige vei- eller jernbanestrekninger Avpatruljering av viktige områder til fots, med kjøretøy, fartøy eller småfly Etablering av observasjonsposter Etablering av veikontrollposter Etablering av andre kontrollposter inn mot objekter eller viktige områder Oppklaring hvis uvedkommende/ mistenkelig virksomhet rapporteres Grensekontroll Et komplett opplegg for O/K kan bestå av dette: Informasjonspatruljer I den hensikt å innhente og/eller formidle informasjon. Veikontrollpost (VKP) Etablere og drifte veikontrollpost (VKP) nivå 1-4. Overvåke akse eller område Ambisjonsnivået er synlig eller skjult OP innenfor eget operasjonsområde. Kontrollpatruljer I den hensikt å kontrollere og/eller vise tilstedeværelse. Kontaktpatruljer I den hensikt å opprettholde visuell kontakt med definert personell/avdeling

9 Innsatsstyrkene justeres fra 5000 til 3000 soldater. Sjøheimevernet omorganiseres og styrkeproduksjonen overføres til distriktene. Områdestrukturen justeres fra til soldater. HV fornyer seg Målet er et heimevern med økt operativ effekt for å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. Middelet er den kommende fornyingsprosessen, som først og fremst berører innsatsstyrkene og organiseringen av Sjøheimevernet. Tekst: Ola K. Christensen OPPKLEDNING: I den kommende fireårsperioden skal minst 55 prosent av områdestrukturen øves årlig. Prosessen med kompetanseheving av befalet, materiellfornying i avdelingene og oppkledning av nye HV-soldater, som her i Vatneleiren, der Anette Borgen var inne på oppkledningsøvelse, skal fortsette. Foto: Tore Ellingsen I juni vedtok stortinget en ny langtidsplan for Forsvaret, som blant annet innebærer en fortsatt modernisering av Heimevernet. oppgavene til lands og til vanns videreføres, det vil si å ivareta det territorielle ansvar lokalt, objektsikring, overvåking og kontroll samt støtte annen militær virksomhet. Videre sivilt-militært samarbeid og bistand til sivile myndigheter ved kriser gjennom HVs landsdekkende struktur. og det er nettopp denne strukturen som representerer Forsvaret i møter med kommuner og fylker på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter (FoH) i bodø. Områdestrukturen økes I den kommende fireårsperioden skal minst 55 prosent av områdestrukturen øves årlig, og prosessen med kompetanseheving av befalet, materiellfornying i avdelingene og oppkledning av nye HV-soldater fortsetter. strukturen skal oppdragsorganiseres, slik at styrkene er tilpasset konkrete oppdrag. men det er særlig innen sjøheimevernet (shv) at fornyingsprosessen vil merkes. totalt skal Heimevernet bestå av inntil befal og soldater i områdestrukturen og inntil i innsatsstyrkene. med andre ord øker områdestrukturen fra til , mens innsatsstyrkene reduseres fra ca til Reduksjonen planlegges ved naturlig avgang. - Rasjonalet for dette er blant annet å sette tæring etter næring. Vi må balansere midlene og oppgaver. ambisjonen vår gjennom fornyingsprosessen er å få flere midler til å trene områdestrukturen, som altså skal økes fra førti til førtito tusen, poengterer Karl- Henrik Fossmann, som er sjef for planavdelingen i HV-staben. Økonomi og demografi obersten legger ikke skjul på at dagens styrketak på i i-styrkene ikke er oppfylt, men snarere ligger på ca dette skyldes både økonomi og demografi. enkelte utkantstrøk er tynt befolket og rekrutteringsgrunnlaget deretter, og det er en av grunnene til manglende oppfylling. -Vår ambisjon er at fremtidens i-styrker skal være helt oppfylt med frivillige, motiverte og dyktige kvinner og menn, understreker avdelingssjefen. Han mener det fremtidige tallet er et mer realistisk mål enn dagens. samtidig vil nedeskaleringen tilføre områdestrukturen viktig kompetanse. Situasjonsoversikt mye av oppmerksomheten i HV skal dreies mot objektsikring, ettersom de operative føringene prioriterer objektsikring som den viktigste oppgaven til HV. -dette er jo noe HV virkelig kan, ikke minst takket være den unike lokalkunnskapen hver enkelt heimeverns-kvinne og -mann besitter. dette er en type situasjonsoversikt og dermed en situasjonsbevissthet som er viktig også for militære enheter i Hæren, i sjøforsvaret og i luftforsvaret når disse settes inn i områder der HV allerede er etablert, mener oberst Fossmann. Totalforsvaret Han er imponert over all kompetansen «der ute» kombinert med en særdeles løsningsorientert innstilling hos mannskaper og befal. -Husk også hvor viktig den sosiale kapitalen er, altså erfaring og bakgrunn, hos hver enkelt for å kunne løse et oppdrag som er lokalt fundert. dette gir helt klart en merverdi også med tanke på krisehåndtering. - sånn sett er HV også limet mellom Forsvarets militære organisasjon og beredskapsetatene og spiller dermed en verdifull rolle i det totale forsvaret av landet. HV representerer kort og godt et militært fotavtrykk som er viktig for samfunnet lokalt, også når en krise rammer, som under terrorhandlingene 22. juli i fjor. «Satt på vent» Hva så med fremtiden til luft-hv? slettes ikke glemt, bedyrer Karl-Henrik Fossmann. - denne delen av HV har vært «satt på vent» med tanke på den fremtidige basestrukturen i luftforsvaret, som nå er vedtatt av stortinget. Her vil særlig kampflybasen på Ørland være et viktig tyngdepunkt også for Heimevernet! 14 15

10 Lik Heimevernet på facebook Bli oppdatert Bli opplyst Bli engasjert Bli underholdt Sjøheimevernet omorganiseres liker Nedleggelse av SHV-kommandoen og overføring av operativt ansvar til distriktene, opprettelse av et utdannings- og kompetansesenter og overføring av Reineklassen er stikkordene i fornyingsprosessen av den maritime strukturen. Startbooster volt - Enkel, lett og robust! Plugges enkelt om fra 12 til 24volt Tekst: Ola K. Christensen For å si det sånn et annerledes organisert sjøheimevern er i støpeskjeen for ikke å si på beddingen slik Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for langtidsperioden pålegger HV å gjennomføre. Flat overføring de to fartøyene i Reine-klassen skal overføres til sjøforsvaret innen 1. januar det innebærer at også 12 styrkeproduksjonsårsverk overføres til sjøforsvaret. ett fartøy overtas av marinens logistikkvåpen (kysteskadren) med base på Haakonsvern, mens det andre skal opereres av kystvakten ut fra sortland. Fast maritim kadre dagens shv-kommando omorganiseres til et utdannings- og kompetansesenter (shvuks) fortsatt på sjøforsvarets hovedbase, det vil si Haakonsvern orlogsstasjon. Når kommandoen og de to shv-gruppene i henholdsvis nord og sør nedlegges, er det planlagt at styrkeproduksjonen samt den operative ledelsen av shv-styrkene ivaretas av de fire HV-distriktene 02 (oslo og akershus), 09 ( bergenhus), 12 (trøndelag) og 16 (Nord-Hålogaland). dette innebærer at de berørte distriktsstabene får integrert en fast kadre med I- styrkepersonell etter samme modell som landheimevernets i-styrker. - Integreringen medfører at distriktene skal kunne planlegge, sette opp og lede objektsikring med sjøside, i tillegg til at sjøheimevernets innsatsstyrker får en bedret evne ved å tilføres stadig tjenestegjørende personell. dette vil styrke shv, fremhever oberst Karl-Henrik Fossmann. HV-distriktene skal fra 2014 kunne lede alle typer HV-styrker. Gevinsten er en enhetlig ledelse som ivaretar en helhet i distriktet. Gode løsninger 13. november informerte representanter for henholdsvis Heimevernsstaben, marinens logistikkvåpen, Kystvakten og sjøforsvarsstaben personellet på Reine-klassen. Fra HVst deltok blant andre kommandør lars arne aulie, som oppfordret de berørte til å være tydelige overfor arbeidsgiver med tanke på egne behov. - samtidig skal vi som arbeidsgiver være tydelig på våre behov. det viktigste er å finne gode løsninger for samtlige innenfor gjeldende rammer og regler, poengterte sjefen for HV-stabens driftsavdeling de fremmøtte. Forsamlingen inkluderte også shv-kommandoens ledelse, representanter for arbeidstakerorganisasjonene samt Remøy management og Remøy shipping, som Forsvaret har inngått leiekontrakt med og som har kontrahert de to fartøyene. GODE LØSNINGER: -Dere må være tydelige på deres behov, så skal vi som arbeidsgiver være tydelige på våre. Målet er å finne gode løsninger innenfor gjeldende rammer og regler, var budskapet fra sjefen for HV-stabens driftsavdeling, kommandør Lars Arne Aulie, til det fremmøtte personellet fra Reine-klassen (Foto: Ola K. Christensen). TIDSPLAN: Major Simen Sverdrup i Sjøforsvarsstabens personellavdeling orienterte forsamlingen om tidsløpet fremover (Foto: Ola K. Christensen). Deadline AS , Standard 24volt NATOkontakt for startkabel Kun 42cm bredde 1000amp i startstrøm Store hjul for enkel frakt ute og inne Veier kun 57kg inkl. batteriene Rudssletta 71, Pb Rud Tlf Fax gylling@gylling.no 16 17

11 DRIFT Sjef driftsavdelingen Kommandør Lars Arne Aulie Driftsavdeligens hovedoppgaver er: Virksomhetsplanlegging, virksomhetsstyring Drift og planlegging av eiendom, bygg og anlegg (EBA) Organisasjonsforvaltning Personellforvaltning Kontinuerlig forbedring og rapportering Intern drift av Heimevernsstaben Styringsdialog. Bak fra venstre: Per-Ivar Norman, Ove Morten Ranum, Ole Eilertsen, Even Sandland, Morten Wroldsen, Ove Staurset, Lyder Karlsen, Vidar Dahl, Karl-Henrik Fossmann, Magne Steinar Malmo, Lars Arne Aulie, Helge Orbekk, Roar Solbakken, Svein Jarle Jacobsen, Anders Bjølseth, Erik Tandberg, Vidar Nerem, John Terje Myhren og Trond Martin Flatemo. Foran fra venstre: Per Olav Vaagland, Rune Solberg, Barthold Hals, Kristin Lund, Ebbe Deraas og Jan Ivar Hoff. Heimevernet i blir et travelt år med mye aktivitet. Styringsdialogen er gjennomført og planen for neste år er lagt. Tekst: Lars Arne Aulie Foto: Fredrik Otterstad Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) gjennomførte den årlige styringsdialogen for 2013 med sine sjefer på terningmoen 15. og 16. november. på dette møtet ble fordelingen av oppdrag og ressurser for 2013 avklart. Heimevernets distriktssjefer og GIHV kom til enighet om hva den enkelte avdeling skal produsere. Hva får vil til i 2013? 2013 blir et hektisk år i Heimevernet med minst like stor aktivitet som i Innsatsstyrkene skal videreføre treningsnivået fra det betyr at menige og korporaler skal trene cirka 15 dager og befal 20 dager. oppkledning vil bli prioritert i Forsvaret har avsatt betydelige midler til personlig bekledning og utrustning. det betyr at GIHV settes i stand til å vedlikeholde dagens oppfyllingsgrad. det er fortsatt et stykke igjen til hele strukturen har bekledning, men vi er i stand til å snu den negative utviklingen vi har sett i de foregående år. Hjørnesteinen i distriktenes oppgaver, ved siden av styrkeproduksjon, er distriktenes operative rolle og det sivil-militære samarbeidet. disse oppgavene prioriteres også i 2013, og øvingsaktiviteten vil rettes inn mot disse oppgavene. I 2013 vil de maritime innsatsstyrkene få tilført en fast kadre etter samme modell som landheimevernets innsatsstyrker. dette vil gi de maritime innsatsstyrkene de samme rammebetingelsene som de øvrige innsatsstyrkene i Heimevernet. dette gir en kontinuitet og et kompetanseløft. GIHV ønsker også å styrke Heimevernets plankapasitet innenfor beredskap og sivilmilitært samarbeid. disse endringene må GIHV gjøre innenfor den årsverksrammen hun er tildelt, hvilket betyr at det blir endringer innenfor distriktenes produksjonsstruktur. om lag 55 prosent av områdene skal trene i 2013, henholdsvis fire dager for menige og korporaler og seks dager for befal. dette betyr at HV opprettholder det samme treningsnivået som i det vil også bli en økning i befalstreningene. minimum 32 områder, som ikke trener mannskapene i 2013, skal ha befalstrening, og slik det ser ut nå vil dette tallet bli høyere. det er også en målsetting at alle distriktsstabene skal trene i Endringer i Heimevernets organisasjon som et resultat av langtidsplanen for Forsvaret blir 2013 et år som preges av forandringer i strukturen. Reine-klassen skal overføres til sjøforsvaret. sjøheimevernskommandoen nedlegges og omorganiseres til et utdannings- og kompetansesenter. Heimevernsdistriktene overtar styrkeproduksjonsansvaret og det operative ansvaret for sjøheimevernsområdene og innsatsstyrkene. justeringen av innsatsstyrkene fra 5000 til 3000 soldater starter også i 2013, og skal være fullført innen utgangen av samtidig skal områdestrukturen økes fra til soldater. denne strukturendringen skal være ferdig ved utgangen av det er et omfattende arbeid som skal gjøres ved heimevernsdistriktene og sjøheimevernskommandoen, samtidig som styrkeproduksjonsmålene skal nås i Bergans of Norway har vært med på å sette standarden for verdens mest avanserte tur- og forsvarsutrustning siden

12 ØVELSE MJØSA Masseskade I SIBO-anlegget (strid i bebygget område) på Terningmoen gikk en bilbombe av og rundt 20 personer ble «skadet». Tekst: Magnus Danielsen Foto: Åsmund K. Dæhlen Klar til oppdrag: Thomas Flesvik sikrer området før gjennomføring av oppdrag. Mjøsa II, vel gjennomført Områdesikring: HV-soldatene plasserte seg i taktiske posisjoner rundt hele huset. Politiet rykket inn. Isoler og pågrip Like ved Løten gjennomførte Heimevernet og politiet en trening i isoler og pågrip. Det å få øve hele systemet, fra enkeltsoldat i områder og innsatsstyrker til distriktssjef, er en høydare og et privilegium i seg selv, forteller stabssjef i HV-05, Ståle Grytli. Tekst og foto: Magnus Danielsen selv om Heimevernets sentrale oppdrag er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner, hadde øvelsen også fokus på offensive oppdrag, sier oberstløytnant per-ivar Norman, sjef for opplandske HV-distrikt 05. Bisto politiet mjøsa II fokuserte på militære operasjoner i situasjoner preget av krise og væpnet konflikt. politiets ansvar gikk ut på å sikre flere objekter i Hamar og omegn. Heimevernet skulle settes inn der politiets styrker ikke HV-soldatene ved Vernepliktsverket, Statens Hus og Aker Gård i Hamar, fikk alle kjørt seg da sinte «havlendere» bestemte seg for å demonstrere. Tekst og foto: Magnus Danielsen Det var en flott og lærerik øvelse i Hamar sentrum. Vi fikk gode tilbakemeldinger både fra objekteiere og sivilbefolkningen, forteller strakk til. mye av øvelsen gikk ut på å bedre samarbeidet mellom Heimevernet og politiet. det er med tilfredshet vi i ettertid tenker på at det er de samme menneskene fra de samme etatene som skal løse en reell krise i innlandet hvis den skulle oppstå, sier Grytli. Utfordrende en øvelse hvor så mange avdelinger og nivåer øver samtidig, er alltid en utfordring som stiller store krav til øvingsledelse og markørapparat, sier han. det vil alltid være Demonstrasjoner Grytli, stabssjef i HV-05. Norge erklærer seg som eier av «Sonen», noe som medførte store demonstrasjoner fra Havlands side. HV-soldatene sto på linje for å passe på at situasjonen ikke utviklet seg til å bli voldelig. Det ble avfyrt skudd fra demonstrantene, mot en av sine egne. Det så med en gang ut som det kom fra norske soldater, men Heimevernet var kjapt ute med å avkrefte ryktene. Etter skuddet gikk av, rykket HV-soldatene fram og tok seg av den sårede. større utfordringer i regionsøvelser sammenlignet med lokal trening. det mest krevende er å engasjere alle like godt, hele tiden. en del momenter var godt lagt opp, men det var også flere som opplevde at spillet ikke traff dem. evalueringen vil alltid belyse hvordan vi samlet kan få best utbytte av de øvingsmidlene vi benytter oss av, forteller Grytli. jeg vil rose alle de som tok tak i sin egen situasjon, som med stor innlevelse i spillet tok muligheten og gjorde den lille forskjellen. alle som aktivt tok til seg læring og bidro til andres læring gjennom konstruktive vinklinger og ikke minst litt humor. med en slik innstilling vil man alltid lære litt mer, uavhengig av hvor godt spillet er, uttrykker stabssjef i HV-05, ståle Grytli. Konfrontasjon: Situasjonen var rolig før «skuddet» gikk av. Tekst og foto: Magnus Danielsen Huset var beleiret av terrorister fra Havland. Oppdraget gikk ut på å sikre og klarere huset for terrorister og eventuelle bomber. Fokuset var lagt på samarbeidet mellom partene. Samarbeidet fungerte bra og Heimevernet gjorde sin del av jobben på en god måte, sier leder for politiets utrykningsenhet, Stig Sveum. Heimevernet hadde ansvaret for å sikre området rundt huset, passe på at ingen kom seg ut eller inn av området. Politiet skulle ta seg inn for å klarere huset for terrorister. Heimevernet var de første til å ta seg fram til huset. For å passe på at ingen kom seg verken ut eller inn av området, plasserte soldatene seg i taktiske posisjoner rundt hele huset. Da Heimevernet var på plass, tok politiet seg raskt inn. Terroristene ble pågrepet og fikk førstehjelp. Til tross for at det var første gang at Heimevernet samarbeidet med politiets utrykningsenhet i Hedmark, var gjennomføringen meget vellykket. Skadevurdering: Skadeomfang og sikkerhet vurderes og blir deretter rangert. HV-05s sanitetstropp ble satt inn for å trene på sanitetsferdigheter i samarbeid med militærpolitiet. troppen har tatt stor lærdom av øvelsen. samarbeidet med mp fungerte godt. Vi taklet situasjonen bra, forklarer troppssjef løytnant Hjørdis bjølseth fornøyd. Fokuset i treningen var å gjennomføre en komplett drill fra militærpolitiet ankom åstedet til behandling av sårede i feltsykehuset på kommandoplass. Tett samarbeid HV-05s sanitetstropp og militærpolitiet har et tett samarbeid. det er viktig ettersom sanitetstroppen ikke kan rykke inn før mp har sikret området. Når mp ankommer åstedet, er det viktig at de beholder roen og vet hva som skal gjøres. sanitetstroppen hadde derfor kurs for mp i forkant av øvelsen. da mp ankom åstedet, utførte de en vurdering av skadeomfang og sikkerhet. de skadde ble rangert etter skadeomfang. Når sanitetstroppen da ankom, fokuserte de på det som var viktigst. etter førstehjelp var gjennomført, ble de skadde fraktet til feltsykehus. der ble de vitale manglene og skadene tatt hånd om. pasientene med brudd eller indre blødninger ble sendt videre til sykehus. Operativ evne terror og operasjoner i tettbebygde strøk har blitt mye mer aktuelt de siste ti årene. derfor har det vært viktig å tilføre nytt utstyr. da kan vi øke troppens operative evne til å løse sine oppdrag, sier stabsoffiser i sanitet, Geir ove malvik fra Heimevernsstaben

13 ØVELSE MJØSA Første møte. Kristin Lund og Eli Bjørklund. I samtale. F.v kaptein Berit Anderstuen og major Knut Hummelvoll. Inspeksjon. F.v Ståle Størdal, Knut Hummelvoll, Johnny Randen, Erik Tandberg og Ola Blystad. På objekt. Områdesjef for Hedemarken HV-område, Thomas Danbolt. Menig og generalmajor Man skulle kanskje tro at man fikk spist et bedre måltid da man er med GIHV, men nei da, selv de med gullstjerner må spise feltrasjon. God stemning. F.v Rune Onsum, Knut Slåttsveen og Jørn Haslestad. Fornøyd. Eli Bjørklund. Orienterer. Troppssjef Thomas Getz. Takk for innsatsen. Heimevernssoldat Eli Bjørklund (27) fra Horten har fått et lite innblikk i hverdagen som generalinspektør for Heimevernet. Tekst og foto: Kristoffer Arnesen bjørklund deltok i en konkurranse i HV-bladet og ble trukket ut som vinner. premien var en dag sammen med generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), generalmajor Kristin lund. blid og forventningsfull kom bjørklund til GIHVs kontor på terningmoen i slutten av oktober. endelig skulle hun få premien sin. eli er selv HV-soldat, og har tidligere vært med i innsatsstyrke polar bear VI. derfor har hun god kjennskap til Heimevernet, og hun var spent på å se hvordan generalmajoren arbeidet. jeg vurderte aldri å si nei da telefonen ringte! jeg tror det blir veldig interessant å følge GIHV en dag, det er jo ikke en helt vanlig førstepremie. det er mange som møter henne, men ikke på samme måte som jeg får nå. jeg synes det er litt ærefullt, sier hun. samtidig som eli var på besøk avla også forsvarsminister anne-grete strøm-erichsen terningmoen en visitt. Naturlig nok måtte eli holde seg litt i bakgrunnen, men da forsvarsministeren hadde dratt, var det elis tur. det var en imøtekommende og blid generalmajor som tok imot eli. spørsmål om elis forsvarshistorie og hva hun driver med til daglig, ble stilt. deretter spiste de to damene middag sammen, før kvelden ble avsluttet med et møte med fylkesordførere i forbindelse med øvelse mjøsa. eli var svært fornøyd med mottakelsen hun fikk. lund var veldig hyggelig og imøtekommende! Hun stilte spørsmål og vi kom lett i prat. jeg må innrømme at jeg var litt nervøs før jeg traff henne, men det gikk fort over. Hun syntes også møtet med ordførerne var spennende, der fortalte GIHV om Heimevernet og fremtidige planer. jeg synes det var veldig gøy å være med. jeg fikk til og med hilst på alle ordførerne, smiler bjørklund. dag to startet rolig med et møte der eli fikk truffet noen av Heimevernsstabens representanter. så dro hun og GIHV til Hamar for inspeksjon av øvelse mjøsa. Første stopp var statens Hus, hvor opplandske HV-distrikt 05 hadde stasjonert flere soldater. eli sto ved siden av lund mens de ble forklart hvordan bygget var sikret. de ble også tatt med opp på taket for å hilse på skarpskytterne som holdt vakt. deretter var det aker Gård som sto for tur, og her ble det også tid til lunsj. man skulle kanskje tro at man fikk spist et bedre måltid da man er med GIHV, men nei da, selv de med gullstjerner må spise feltrasjon. med et herlig måltid i magen inspiserte lund og bjørklund øvelsen med sjef for innsatsstyrke Grebe, Knut Hummelvoll, som guide. det skortet ikke på soldater som ønsket å hilse på generalmajoren og hennes følge. det er jammen mange hun må hilse på, sier eli og puster ut. etter aker Gård dro de tilbake til terningmoen hvor blant andre major ståle Grytli, nestkommanderende i HV-05, holdt et kort foredrag om taktikk, hvor soldatene var plassert og hvordan spillet gikk. dagen sammen med GIHV ble avsluttet med nok et møte før det var på tide å gå hver til sitt. Generalmajoren var godt fornøyd med elis innsats. det har vært veldig hyggelig å ha deg med i dag, smilte Kristin lund før hun overrakk en «limited edition»-kulepenn med inskripsjonen «med hilsen generalinspektøren for Heimevernet». I etterkant supplerte hun: eli var kjempeinteressert, og det var artig å ha henne med. det tror jeg også soldatene vi møtte på øvelse mjøsa syntes. det eli har fått sett i løpet av disse timene er jo bare en liten del av det å være GIHV, og det er kanskje den morsomste delen; å hilse på soldatene. jeg håper eli ble inspirert og ser seg tjent med å gå tilbake til polar bear VI. Vi trenger flere synlige, kvinnelige rollemodeller i innsatsstyrkene, avslutter generalmajor lund med et smil. eli var også tydelig fornøyd og dagen med GIHV ble minst like interessant som hun forventet. dette har vært veldig spennende. jeg har fått en mye bredere forståelse for hva generalinspektøren for Heimevernet gjør. det er på ingen måte noen vanlig ni-til-fem-jobb, selv om sikkert ikke alle dagene er som denne. det er ingen enkel jobb å være general. det er mange å prate med og mange ønsker oppmerksomhet, men alle kan jo ikke tilfredsstilles. alt i alt har dette vært en meget lærerik og interessant dag, forklarer hun. eli legger også til at det står stor respekt av det Kristin lund har oppnådd. Hun var en meget hyggelig dame, og jeg respekterer henne veldig for at hun har nådd så langt som hun har gjort. Hun er tross alt første kvinne som har blitt offiser på generalnivå i Hæren. jeg har blitt en god erfaring rikere, avslutter eli bjørklund med et smil

14 Heimevernet 2012 i bilder Januar: I midten av januar møtte 108 søkere på opptaket til Heimevernets befalsskole (FOS). Marielle Nyhus (i midten) fikk en av de 45 skoleplassene. Foto: Tord Tungesvik Februar: I februar dro 59 heimevernsungdom og 26 innsatsstyrkesoldater på utveksling til den amerikanske National Guards for å oppleve det amerikanske forsvarslivet i to uker. Foto: Jonas Sundquist Juni: Den fjerde og siste troppeprøven for innsatsstyrke Bjørn West Salamander ble gjennomført under øvelse Bjørgvin i Bergensområdet. Dani Espevik er en del av kystmeldepost (KYP)-laget og er på vei ut til øya Store Brattholmen for å sette opp en KYP. Foto: Tord Tungesvik Juli: I midten av juli kom soldater fra NCC hjem fra Afghanistan, mange fra Heimevernet. HV-02s musikkorps bidro med flotte marsjer og nasjonalsangen under medaljeseremonien på Akershus Festning. Foto: Nils Arne Skaret Mars: På øvelse Cold Response 2012 som foregikk i Nord-Norge deltok Heimevernet med rundt 1400 soldater. HVs rolle var å være motstander til en multinasjonal styrke som skulle skape fred i området. Fenrik Frank Labahå (t.v) og Jørn Lossen fra Sjøheimevernets innsatsstyrke speider etter svenske stridsbåter. Foto: Tord Tungesvik April: Møre og Fjordane HV-distrikt 11 gjennomførte øvelse Mørejarl i slutten av april soldater fra Forsvaret deltok og sivilt-militært samarbeid for sikkerhet var vektlagt. Foto: Tore Ellingsen August: Militært Norgesmesterskap og landsskytterstevnet ble arrangert på Voss i august. Cirka 600 soldater fra Bergenhus HV-distrikt 09 støttet arrangementene. Foto: Tore Ellingsen September: Øvelse Jerv var ledet av Finnmark HV-distrikt 17 og var årets trening for fire HV-områder og befal fra to områder. Casene var mange og varierte. Foto: Velferden GP Mai: I mai arrangerte Agder og Rogaland HV-distrikt 08 grunnkurs lederskap for soldater i områdestrukturen og innsatsstyrken. En viktig del av kurset var trening på objektsikring. Jan Christian Strandene (t.v) fra HV-08 og Truls Kultorp fra HV-09 holdt vakt under Oktober: Øvelse Mjøsa ble ledet av Opplandske HV-distrikt 05 og involverte både November: Øvelse Tyr er politiets årlige beredskapsøvelse. Heimevernet deltok med cirka 800 områdesoldater fra Oslo og Akershus HV-distrikt 02. Foto: Geir Bøe oppdraget. Foto: Tord Tungesvik områdestruktur og innsatsstyrke. Foto: Kristoffer Arnesen 24 25

15 Instruktørkurs 16 soldater deltok på instruktørkurs i nærkamp i midten av november. Tekst: Siv Iren Brænd Foto: Geir Boe de fleste er fra bjørn west, men også soldater fra sjøforsvaret deltok. Kurset ble arrangert i idrettshallen på Haakonsvern. lig jobber han som militærpoliti på Haakonsvern, og har vært med i nærkampgruppen i halvannet år. En TRYGGERE soldat Nærkamp i vann er en av øvelsene på instruktørkurset i nærkamp. Til høyre Tor Magnus Fjetland. Når de er ferdig utdannet kan instruktørene selvstendig drive utdanning og trening i egen avdeling. etter dette kurset har vi til sammen 15 nivå 1-instruktører i bjørn west, i tillegg er jeg nivå 2-instruktør, forteller jens Christian andersen, som arrangerte kurset i samarbeid med tre andre veiledere og instruktører, deriblant Norges første kvinnelige nærkampinstruktør i Heimevernet, Camilla erichsen. jeg har jobbet målrettet for å gjøre dette kurset mye bedre enn det vi hadde i fjor, målet er alltid å bli bedre. det som er spesielt i år er at vi bruker dette fantastiske anlegget og alt det inneholder. jeg ser for meg at dette er starten på et godt samarbeid med sjøforsvaret og Haakonsvern, sier andersen. Øyvind Greve (26) deltok på kurset. til dag- jeg er hovedsakelig med på kurset for min egen interesse. jeg synes det er kjempegøy og jeg kan bruke det meste i forbindelse med jobb her på Haakonsvern, men også på mp-skolen, sier han. For oss som deltar er det viktig å lære teknikken skikkelig, så vi virkelig vet hvordan teknikkene skal utføres. en liten feil vil bare bli større og større jo lenger ut i systemet den blir lært bort, sier han og legger til: det er ikke noe hvilehjem denne uken her og vi må virkelig gi gass. Han roser instruktørene. jeg begynner å kjenne jens Christian veldig godt siden jeg har hatt mange treninger sammen med ham. det er veldig bra at han har fått inn Rune lind som instruktør også. de er knall flinke begge to, sier Greve. Øyvind Greve er veldig fornøyd med kurset. Selvtillit og trygghet er vesentlig for soldatrollen. Dette mener nærkampinstruktør Jens Christian Andersen at du tilegner deg gjennom å trene nærkamp. Tekst: Siv Iren Brænd Foto: Jens Christian Andersen Nærkamp er like viktig for heimevernssoldater som andre soldater i Forsvaret. Nærkamp er vesentlig for å forsvare deg selv og ditt våpen. det har med selvtillit å gjøre og man blir en tryggere og bedre soldat. Når en soldat står på objektsikring kan hun eller han komme utfor mange ulike situasjoner der teknikker fra nærkamp kan være nyttig, sier andersen som er militærpoliti i innsatsstyrke bjørn west, HV-09. TIM det er blant annet teknikk i forbindelse med trening i maktanvendelse (tim) og arrestasjonsteknikk. tim-kursene er kjempebra, der trener soldatene på hvordan de bør reagere verbalt og på beslutningen om de skal skyte eller ikke. men alt imellom praten til soldaten trykker på avtrekkeren mangler, og der kommer nærkamptrening inn, sier andersen, som også er tim-instruktør og har 18 års erfaring fra HV. Grunnpilarer det er tre grunnpilarer i nærkamp. det er tekniske ferdigheter, kunnskap om hva du gjør og hvorfor du gjør det og holdning. dette er spesielt viktig for instruktørene, understreker andersen. En god posisjon Når du deltar på din første nærkampleksjon lærer du aller først å stå skikkelig så du har en god posisjon og plattform. Vi har også litt teori om avstand, kroppens våpen, angrepsretninger og bevegelser. Neste steg er å lære slag og spark, sier andersen. Sunn holdning For å bli god i nærkamp må du ha interesse for å trene, du må ha evnen til å ta ut det aller siste, yte maks og du må ha en sunn holdning og en god vurderingsevne. dette kan de fleste opparbeide seg. For å bli instruktør kreves det at du har «instruktøren i deg», evnen til å lære vekk og at du liker å stå foran forsamlinger og instruere og undervise, sier andersen. Håper på å inspirere Å drive nærkampgruppa krever mye, og det er lagt ned mange «dugnadstimer». likevel er andersen ikke i tvil. det er verdt det. jeg håper vi kan inspirere de andre innsatsstyrkene til å starte opp flere nærkampgrupper, sier han. Jens Christian Andersen har drevet nærkampgruppen siden Han er nærkampinstruktør nivå 2, TIM-instruktør, har 20 års sivil kampsporterfaring og driver en KravMaga-klubb i Bergen. Figurant Tore Ellingsen truer Jens Christian Andersen med kniv. Andersen prøver å overtale ham til å legge vekk kniven og trekke seg tilbake, men til ingen nytte. Ellingsen kommer nærmere. Andersen fortsetter å prate. Han utnytter at Ellingsen er fokusert på det han sier. Han slår til Ellingsens hånd, kniven faller på gulvet. Samtidig som Andersen trekker seg bakover, sparker han Ellingsen i skrittet. Andersen forklarer at du i en selvforsvarssituasjon ønsker å få tid til å rømme, i en skarp situasjon vil du sette ham ut av spill til du får fjernet kniven

16 Der grensen går Lykke til videre med orienteringen! soldaten smiler. Han har akkurat hjulpet en dame som har løpt feil. Casene er mange og varierte når elevene ved Heimevernets befalsskole trener på maktanvendelse. Tekst og foto: Marthe Brendefuhr, elev ved HVBS Befalselev Tønnesen på vakt. Sersjant Dahl og medelevene følger nøye med. trening i maktanvendelse (tim) er veldig viktig og filmskytebanen gir deg en unik «live interaction». soldatene får til de grader trent på å kommunisere. eskalerer soldaten, eskalerer figurantene også. Figurantene reagerer kontant på det soldaten gjør, og prøver å hjelpe vedkommende til å bli bedre, forklarer major Øystein omholt. Han er en av ildsjelene som har jobbet med å få filmskytebanen opp å gå. prosjektet med filmskytebanen startet i 2002 og ble ferdigstilt i da fikk samtlige HV-distrikt hver sin. de siste fem seks årene har soldatene blitt veldig bra, de vurderer situasjonene og er mentalt på plass. måten de handler på viser at de har et godt verdigrunnlag og menneskesyn. det som alle derimot må trene mer på, er ildhåndgrep og våpendrill det er jevnt over for dårlig, sier omholt. Casene, som varierer fra strippeforespørsler til at en person skyter mot deg, utfordrer både soldatenes situasjonsforståelse og reaksjonsevne. befalselev alf arnesen (19) innrømmer at han har oppdaget nye sider ved seg selv. jeg lærte meg selv bedre å kjenne i forhold til hvordan jeg oppfører meg i utrygge situasjoner. jeg ble mer usikker enn jeg trodde jeg kom til å bli bare av at det kom noen inn i bildet. det var ikke alltid grunn til det, siden de fleste casene var helt vanlige interaksjonssituasjoner, sier han. medsoldat jørg sondre tomstad (22) føyer til at det tok lang tid før han brukte de maktmidlene han hadde til rådighet, og han fikk en bedre forståelse for hvor grensene går. Forsvaret bør satse mer på tim, det er på mange måter en bevisstgjøring på et av de viktigste aspektene til Forsvaret. det å bruke makt er jo ikke noe man skal ta lett på. Casene er situasjoner du kan komme borti på skarpe oppdrag, og der er det ingen vei tilbake, mener tomstad. Casene er ikke basert på virkelige hendelser, men er nøye utarbeidet for å teste soldatenes skjønn. målet er at de skal handle i henhold til Roe (Rules of engagement) og har hjemmelsgrunnlag i det de gjør. Vi har caser for både nasjonale og internasjonale operasjoner, rundt 80 caser totalt, forteller major omholt. de fleste av casene er hverdagscaser som kan løses uten våpenbruk, og stort sett holder det å bruke stemmen. med dagens trusselbilde er det noe av det mest realistiske vi kan trene på, sier omholt. begge befalselevene poengterer at det er viktig at soldater lærer seg hvordan de skal oppføre seg på post. Vi er jo Forsvarets ansikt utad, avslutter de. Befalselev Laukvik forteller om sin opplevelse av situasjonen før veileder og medelever kommer med sine innspill. Bruk av våpen er siste utvei, men noen ganger også eneste utvei. Figurantene levde seg inn i scenariene og var troverdige i rollene sine. Disse herremennene var tydelig irritert, men ufarlig

17 Uttalelse fra Landsrådet for Heimevernet Kristoffer Arnesen tar i! Det å løfte tungt, bære tungt, samt det å gå med tung oppakning, er de vanligste fysisk krevende oppgavene for soldater. Styrketrening Begrepet fysisk form innbefatter både kondisjon og styrke. I Forsvaret har imidlertid fokuset på styrketrening ofte vært mindre enn kondisjonstrening. BEKYMRET Landsrådet for Heimevernet er bekymret for HVs operative evne. langtidsplanen for Forsvaret legger opp til en økt vektlegging og en tydeliggjøring av Heimevernets rolle som militær organisasjon og bistandsyter til sivil krisehåndtering. stortingsvedtaket 14. juni d.å. bestemmer organiseringen og innretningen av Heimevernet i kommende langtidsperiode. Heimevernets budsjett for 2013 er på 1,1 milliarder kroner, og dette gir mulighet til å trene opptil 55 % av områdestrukturen og hele innsatsstyrken.1 Forsvaret er inne i en krevende periode med store kostnader til anskaffelser, drift og vedlikehold som gjør at alle deler av Forsvaret må drives svært kostnadseffektivt og bidra til helheten. Heimevernet har over år bevist at det drives svært kostnadseffektivt, og kan raskt omsette tilførte midler til effektiv trening og økt operativ evne. av områdestrukturen, og det er derfor en stor nedgang i treningsmengden som det legges opp til. Kvalitetsreformen var basert på tre pilarer: materiell, personell og trening. langtidsplanen slår fast «tilpasninger i Heimevernet som styrker den operative evnen gjennom mer tid og ressurser til trening og øving». sammenliknet med 2009 og 2010 settes det riktignok av mer tid og ressurser, men i forhold til tidligere år og perioder blir dette en kraftig reduksjon, også i antall treningsdager under årets trening. det er flere momenter som gir grunnlag for vår bekymring: Heimevernet har en personelloppfyllingsgrad på 91 prosent.2 10 prosent av personellstyrken skiftes hvert år.1 Cirka 70 prosent fremmøte til årets trening i gjennomsnitt.1 De siste årene har det vært særdeles lite trening i områdestrukturen, se tabell under.1 Etterslepet på utdanning av befal (1100 stillinger) og lagførere (3500 stillinger) reduseres ikke, det vil heller øke.1 I tidsperspektivet inneværende langtidsplan er det gledelig at trening av områdestrukturen har utviklet seg fra 0 prosent i 2009 til cirka 55 prosent i I et lengre perspektiv har det normalt vært trent prosent Områdestrukturen forutsettes å være selv- Nammo_adv_NATO_210x145_NY.qxp:Nammo_adv_NATO_122x Page 1 oppsettende, befal og lagførere er derfor en av flere avgjørende faktorer for områdets operative evne.1 Materiell er en annen viktig faktor, og det er ifølge HVst store etterslep og mangler på materiellsiden. det er heller ikke rom for nødvendig vedlikehold av materiellet. Måling av operativ evne landsrådet har fått ulik informasjon om Heimevernets operative status i samtaler med Forsvarsdepartementet og Heimevernsstaben. landsrådet tilrår at det fastsettes felles regler og forståelse for operativt nivå i Heimevernet. dette vil gjøre det mulig å danne seg en felles og riktig oppfatning slik at ambisjonsnivået for trening samsvarer med definisjon og krav til operativ evne. 1 GIHVs orientering til Landsrådet FSJs årsrapport 2011 På grunn fortrolig informasjon er en setning fjernet. Dette har likevel ikke noe å si for innholdet. Red. anm. Tekst: Forsker ved Norges idrettshøgskole/ Forsvarets Institutt Anders Aandstad Foto: Magnus Danielsen mens løping og utmarsj har vært nær sagt daglige aktiviteter for mange soldater, så har den spesifikke styrketreningen ofte begrenset seg til sit-ups og push-ups på oppstillingsplass. mer spesifikk styrketrening har soldatene måtte skjøte selv på kveldstid. det er likevel ingen grunn til å nedprioritere styrketrening, verken av operative eller helsemessige grunner. Tungt en arbeidsgruppe innen Nato har sett på hvilke fysisk krevende arbeidsoppgaver som er mest vanlig for soldater. Konklusjonen var at det å løfte tungt, bære tungt, samt det å gå med tung oppakning, var de vanligste fysisk krevende oppgavene for soldater. I alle disse oppgavene er styrke viktig, og gjerne viktigere enn kondisjon. styrketrening er også viktig for den enkeltes helse. Redusert risiko for å utvikle diabetes type 2, beinskjørhet, ryggsmerter, hjerte- og karsykdommer og overvekt er blant helsegevinstene som kan oppnås med styrketrening. Styrke muskelstyrke betyr evnen til å utvikle mest mulig kraft. I lærebøkene inngår maksimal styrke og eksplosiv styrke i begrepet muskelstyrke. aktivitet med mange repetisjoner, men noe lettere motstand, kalles muskulær utholdenhet (f.eks. push-ups). sistnevnte form for styrke inngår egentlig ikke i styrkebegrepet, men er likevel nyttig både i arbeidet som soldat og i dagliglivet. Muskelmasse Ved trening av styrke bør en derfor være klar over hva slags type styrke en ønsker å utvikle. antall repetisjoner, hastigheten i bevegelsen og ytre vekt bestemmer hva slags type trening som gjennomføres. treningseffekten er også spesifikk, dvs. at du primært får fremgang i den type aktivitet du trener. trening med lav motstand og mange repetisjoner (> 20 repetisjoner) gir for eksempel ikke særlig effekt på maksimal styrke. ofte er målet med styrketrening økt muskelmasse og økt maksimal styrke. I så fall må du trene med færre repetisjoner og tyngre motstand. den ytre vekten bør være så tung at du klarer et sted mellom 4 og 15 repetisjoner. tre slike serier i hver øvelse, med et par minutters pause mellom hver serie, er en vanlig anbefaling ved styrketrening. Viktige prinsipp et par styrketreningsøkter i uka vil kunne ha god effekt for de som ikke trener styrke regelmessig. andre viktige prinsipper ved styrketrening er at du : Starter med litt lettere vekter og flere repetisjoner. Hvis du er ukjent med styrketrening grad vis øker tyngden på vektene (ellers stopper fremgangen opp). Lærer en løfteteknikk som ikke er skadelig. Primært trener de store muskelgruppene. Trener øvelser som er relevante for nettopp deg. Varierer både intensitet, mengde og øvelser, slik at både motivasjonen opprett. Holdes og at risikoen for skader reduseres. Vær kreativ For de fleste bør en imidlertid fylle på med ekstra styrketrening utover det hverdagslivet gir. er man kreativ kan man få til god styrketrening uten å betale for treningskort på treningssentrene. likevel er mulighetene flere hvis man har tilgang til tradisjonelle styrkefasiliteter. SECURING THE FUTURE Ammunition Rocket Motors Shoulder Launched Weapons Demilitarization Hand Grenades Fuzes Warheads Pyrotechnics Gas Generators and Catapults Ballistic Devices Testing and Services 30 31

18 Min lidenskap Gerd Kristiansen er leder i Landsrådet for Heimevernet og nestleder i LO. Erfaringene hun tilegner seg kan hun med fordel bruke i begge stillingene, men hun legger ikke skjul på at døgnet burde ha 24 timer til. Tekst og foto: Magnus B. Danielsen I øverste etasje i Folkets hus i oslo holder lo-ledelsen til. Gerd Kristiansens kontor er stort og med flere sjeldne malerier på veggen, blant annet et av edvard munch som det kun eksisterer 200 eksemplarer av i verden. Nestlederen i lo ser ut som en tilsynelatende vanlig dame med godt humør og det er ingenting ved henne som røper hennes travle hverdag. Krevende Kristiansen er både leder i landsrådet for Heimevernet og nestleder i lo. jeg blir hele tiden satt på prøve prioriteringsmessig. det er ganske tøft. jeg forsøker så langt jeg klarer å prioritere alle møter, men det er selvfølgelig ikke alt jeg får med meg, sier hun. under oppveksten var Kristiansens inntrykk av heimevernsøvelse en uke med «fest og fyll» som gubber dro på. og med en bakgrunn som hjelpepleier var det lite som tilsa at Kristiansen skulle bli leder i landsrådet. det som virkelig fikk opp interessen min for Heimevernet var å se sammenhengen mellom det sivile samfunnet og Forsvaret, sier Kristiansen. Fordel for Heimevernet lo og Heimevernet er to vidt forskjellige organisasjoner. likevel legger ikke Kristiansen skjul på at hun ivaretar HVs interesser gjennom funksjonen hun har i lo. selv om jeg har to viktige stillinger som begge krever mye tid, så gagner det nok Heimevernet at jeg har den stillingen jeg har i lo, forteller Kristiansen. på spørsmål om hva hun tar med seg fra stillingen i lo til landsrådet, svarer hun smilende at lederevnen er det viktigste. jeg kan det med ledelse og møter. jeg vet hvordan jeg skal gå fram for å drive lobbyvirksomhet. Når og hvordan jeg skal påvirke, sier Kristiansen. Bekymret bekymringen for den operative evnen i Heimevernet er stor. det ser ut til at vi ikke klarer å få opp nivået på treningen og vi klarer ikke å kle opp de som blir innrullert i Heimevernets rekker. I tillegg er det enda flere bekymringsmomenter, forteller Kristiansen. bakgrunnen for alle problemene ser ut til å være mangel på penger. For landsrådet ville det ideelle være om soldatene og befalet hadde trent hvert år. det gjøres likevel det beste ut av de ressursene Heimevernet får tildelt. med dagens økonomi får vi til treninger annethvert år, men målsettingen til landsrådet er jo selvfølgelig å ha treninger hvert år, sier Kristiansen. skal vi øke den operative evnen, må det mer penger inn i systemet. HV er i stand til å levere, det har de bevist, sier Kristiansen. Blir hørt selv om landsrådet kun er et rådgivende organ, har det aldri vært noe problem å bli hørt, forteller Kristiansen. landsrådet har ikke myndighet til å bestemme noe, men det har det heller aldri vært behov for. det er åpne dører og et godt samarbeid mellom landsrådet, Forsvaret og Heimevernet. den viktigste rollen til landsrådet er å skaffe gode rammevilkår for HV-soldaten. skal de få trent og øvd, trengs det penger. Vi opplever at myndighetene, både regjering og storting, er opptatt av at Heimevernet skal ha nok ressurser, forteller Kristiansen. Viktig for LO det er ikke uten grunn at lo setter sin nestleder inn i stillingen som leder av landsrådet. lo ser på HV som et viktig bidrag i lokalsamfunnet. mange av medlemmene er jo heimevernssoldater eller befal. det er viktig for meg å si at landsrådet har en betydningsfull funksjon i samfunnet. jeg ser på dette som en prioritert rolle. blir det slik at jeg ikke innehar denne rollen en gang, så skal jeg sørge for at nestemann bryr seg og har påvirkningsmuligheter, sier hun engasjert. Klokken tikker og Gerd Kristiansen må ile videre. Forbi det selvutplukkede munch-maleriet, gjennom kontoret til sekretæren og ut på gangen i øverste etasje i Folkets hus. et nytt møte venter

19 Når du er ute og går tur er det ikke alltid så mye som skal til for å lage et godt måltid ute. Tre Rettar i Felt Løytnant Kjetland Forrett: Løksuppe Til 4 personer 1 liter kyllingkraft 4 løk 2 fedd kvitløk 2 spisesjeier smør salt, pepper og timian Middag: Bakt potet på glør store poteter aluminiumsfolie Forslag til fyll: Kryddersmør bacon Rømme ost Røykelaks Vårløk Kristian Kjetland byrja tidleg med matlaging. Han gjekk på kokkelinja på time vidaregåande skule. Han arbeider for tida i Nordsjøen for sodexo som kokk. Når han kler seg i kamuflasje er han i agder og Rogaland stabsområde som administrasjonsoffiser. del opp løk og kvitløk i tynne skjever. Fres i gryta med smør til løken er mør. Ha over kyllingkraft og ei klype med timian. Kok i 30 til 40 minutt. smak til med salt og pepper. serveres med brød eller rista skjeve med ost. pakk potetene i aluminiumsfolie. legg potetene godt ned i glørne i ca. ein time. sjekk med ein kniv om dei er fer- dige. skjer eit kryss i poteta så ho op- ner seg. Ha på det du vil og kos deg. Løytnant Kristian Kjetland gir deg dei beste tipsa for kulinarisk nytelse i felt Utstyr du treng til denne 3-rettaren: Stor kniv Skjerefjøl Kniv og gaffel Panne HUGS: tenk etter kor du fyrer opp bål og sett deg inn i reglene for opptenning av bål i utmark. alle rettane kan lagast like godt på grillen, primusen eller multifuelen eventuelt i askeskuffa på vedomnen. Gjær ting enkelt når du er på tur! Kurs og utdanning ved HVSKS Heimevernets skole- og kompetansesenter arrangerer i 2013 en rekke attraktive kurs for HV-befal og spesialister. Tekst og foto: Trond Setså I tillegg gir det nordiske samskandia-samarbeidet en gyllen mulighet til å gjennomføre kurs i danmark eller sverige. alle kursene er kompetansegivende for nåværende og fremtidig tjenestestilling, og gir i tillegg verdifull overføringsverdi til sivilt virke. det er viktig at påmelding skjer tjenestevei og via HV-distriktets kurskoordinator. Kursplikten er regulert i HV-loven. det presiseres at hvis eleven først har meldt seg på et kurs, men blir forhindret fra å møte, må det søkes fritak snarest. uten denne prosedyren blir det vanskelig å gjøre nødvendige tiltak i tide. Resultatet kan da bli ubesatte plasser da reserver ikke kan kalles inn i tide i tillegg til tapt ressursbruk for HV. HVsKs vektlegger i 2013 troppeførerutdanning som er «ryggraden» i Heimevernet. God utdanning er en forutsetning for at HV skal fremstå med troverdighet. Troppeførerkurs målgruppa for kursene er personell som innehar eller er tiltenkt stilling som sjef eller nestkommanderende (NK) i den troppetypen kurset gjelder for, fra lags- til områdenivå. Fokuset på disse kursene er lederrollen. elevene får trening i stridsutvikling på sitt nivå, herunder planlegging og ordreformidling. trening i oppdragsløsning og lederutvikling vektlegges på alle kurs. Veilederkurs målgruppa for kurset er alt befal i HV herunder personell i HVst og HV-distrikt eller som skal være veiledere i forbindelse med kurs, trening, øvelse og den daglige tjenesten. Kurset bygger på erfaringslæringsmodellen med refleksjon, og er fokusert på ledelse med sterke synergier til elevens sivile yrke og livssituasjon. en av elevene fra siste «veilederkurs», per arne Godejord (dekan for to ledelsesmaster-program), uttalte følgende: jeg hadde høye forventninger og de er både nådd, og det som har skjedd har gått forbi forventningene. SIMIS målgruppa for kurset er primært de som har liaison/simis-funksjoner i distriktsstaben, sekundært liaisonoffiserer i områdestaben. liaison- og simis-funksjonen har blitt stadig viktigere med årene. særlig nå hvor områdene er såpass store geografisk at de dekker mange kommuner. simis-kurset har dyktige foredragsholdere og gir eleven verdifull kompetanse med stor grad av overføringsverdi til sivilt yrke. Noen kurs ved HVsKs 1. kvartal For flere kurs se hv.forsvaret.no Fra dato til dato Kurstype sted troppssjefskurs II, jeger dombås stabstroppskurs I dombås personellkurs I dombås sanitetskurs 3, førstehjelp sessvollmoen områdesjefskurs I dombås Hjelpeplasskurs Værnes simis- og liaisonoffiserkurs dombås Dessert: Arme Riddarar 4 brødskjever 2 egg 3 deselitar melk ei halv teskje kardemmome og litt kanel. Fire skjeier med sukker. Visp egg og sukker saman og ha i melk og krydder. legg skjevene i røra og la dei trekka. steik i panna med smør til dei blir gyllenbrune. server med rørte bær og syltetøy. Ved å bruka din smarttelefon eller nettbrett kan du få fram filmen som ligg i QR-koden. For å få til dette må du ha programvare som støttar dette. Ved å åpna programmet, følge instruksjonane på skjermen og halde kameraet slik at QR-koden dukkar opp på skjermbildet får du tilgang til informasjonen i koden. Nye Boa innsatsstøvel fra Meindl En ekstremt lett og vanntett feltstøvel som tåler juling! Overmateriale i vannavstøtende lær og polyamid GoreTex vannfast membran som puster Contragrip såle med utmerket grep og demping Ekstremt lav vekt; ca 520gr/par Utstyrt med ringer for lisseføring for sikker bruk til klatring, fastroping og fallskjermhopping equipnorshop.no 34 35

20 Tekst og foto: Tore Ellingsen Ta vare på friheten Gunstein Varhaug har tidligere jobbet i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08. En gang i året er han tilbake på øvelse. Gunstein Varhaug starter ofte dagen med en treningsøkt på bølgene utenfor Jærkysten. Han har sett mye av verden og mener at den friheten og tilgangen vi har til naturen i Norge, ikke er en selvfølge. Tekst og foto: Tore Ellingsen Når heimevernsdistriktene setter operativ stab trenger de forsterkninger, og da er det mobiliseringstillegget som trår til. mobiliseringstillegget er en del av stabsområdet som forsterker funksjoner i distriktsstabene. de drifter operasjonsrommet og styrker seksjonene i staben. løytnant Gunstein Varhaug støtter personellseksjonen. sivilt jobber han som innkjøper i statoil. Varhaug har en mastergrad i internasjonal handel, men Forsvaret har alltid vært viktig for ham. på grunn av utdannelsen min er det naturlig at jeg søker utfordringer innen næringslivet. samtidig mener jeg at forsvaret av Norge er enormt viktig. så jeg føler det er min plikt, om det passer slik, å gjøre en jobb også for Forsvaret. spesielt siden jeg også har utdannelse og erfaring derfra, sier han. det er ingen hemmelighet at mange tidligere forsvarsansatte prøver å unngå tjeneste i HV. Vissheten om at Varhaug gjør en innsats for Norge og Norges verdier gir ham utbytte og lyst til å bidra i Heimevernet. jeg har reist mye og har opplevd veldig mange ulike kulturer og historier fra alle verdensdeler. de utfordringene mange mennesker opplever som dagligdagse, kjenner vi i Norge svært lite til. Vi nordmenn har kanskje blitt så naive at vi tror at fred, mat, penger, og til og med luksus er sånn det må og skal være i Norge. jeg mener at dette ikke prinsipielt er noen selvfølge når en ser verden under ett, og derfor er det ekstremt viktig at Norge forsvares militært. og det er Heimevernet en viktig del av. Heimevernet har mulighet til å forsvare et mye større areal med bruk av bakkestyrker enn noen annen norsk forsvarsgren. dette er viktig både som en preventiv effekt mot fremtidig fiendtlig aktivitet, og at Heimevernet i fredstid også kan hjelpe til ved naturkatastrofer og lignende kriser, sier han. Varhaug har gjennom hele livet vært glad i friluftsliv, og benytter seg av naturen og friheten i Norge så ofte han kan. enten i form av surfing, ski, golf eller aktiviteter ute med barna. det å kunne gjøre disse tingene uten å måtte spørre noen om lov, eller ha mer enn familiære begrensninger å tenke på, er fantastisk. HV er et viktig ledd i det norske forsvarsverk, og er derfor nødvendig for at vi nordmenn skal få denne suvereniteten vi opplever daglig. dette må vi for enhver pris bevare og vi må være nøye med alle de komplekse og strategiske vurderingene i Norge fremover slik at vi er motstandsdyktige om noe skulle skje, avslutter han. Gunstein Varhaug på årlig trening